Å kutte kaffe hjalp mine mageplager. Hva er det i kaffen som er så drivende?

Dette er både et spørsmål, men også en erfaring jeg vil dele, som gjerne kan komme andre til gode. Jeg fikk diagnosen cøliaki for ca. 25 år siden, 37 år gammel, var i dårlig forfatning – svært avmagret/underernært, med hypertyreose i tillegg. Startet da med «vanlig» glutenfritt kosthold og gikk etter hvert over på naturlig glutenfritt, og trengte likevel flere år for å få et godt nok resultat. Melkemat har vært begrenset til laktosefri melk i te/kaffe, pluss noe surmelk, yoghurt og ost. Mageaktiviteten og næringsopptaket bedret seg med tiden, men jeg har alltid hatt litt dårlige perioder. Faktisk forverret tilstanden seg, slik at jeg de siste 5 årene også har prøvd FODMAP-dietter uten synlig/tilfredsstillende resultat. Ved FODMAP opplevde jeg å måtte gi opp mange nyttige næringsmidler som erter, eple, grønnsaker m.m. og resultatet var ikke tilfredsstillende. De siste 2-3 årene ble det så ille (diare, mye «urge» og voldsom mavetømming), at jeg igjen måtte oppsøke lege for å høre om der var andre muligheter. Han kunne ikke hjelpe stort, men henviste meg til ernæringsfysiolog som jeg ba om, siden jeg hadde vært hjulpen med det også tidligere. Ernæringsfysiologen jeg kom til var ei klok, ung dame, som analyserte det hun kunne. Hun mente jeg levde sunt og rett – men spurte om jeg drakk kaffe. Jo, jeg måtte medgi at jeg var ganske glad i kaffe, og drakk minst 4-5 kopper daglig. Hun ba meg prøve å kutte ut kaffe helt, noe jeg syntes var nesten traumatisk! Jeg har tross alt drukket kaffe i snart 40 år. Og når jeg opplever å komme til folk og ikke kan ha kake eller annet de setter fram, så kan jeg iallfall ta en kopp kaffe. Nå måtte jeg i tillegg be om te eller noe annet å drikke. Det er grenser for hvor mye en vil være til bry! Men greit; mitt problem var for stort til ikke å prøve. Etter kun kort tid har jeg fått bortimot full kontroll på magen, så å si normal avføring egentlig for første gang etter alle disse årene. Og det har gått mye lettere å kutte ut kaffen enn hva jeg fryktet. OBS: det gjelder enten kaffen er koffeinfri, instant, laget med maskin, traktekaffe eller kokt på grut – så det har klart ikke med koffeinet å gjøre. Spørsmålet til dere blir da om dere har ide om hva årsaken er eller hvilke stoffer i kaffen som er så drivende både på urin og avføring? Dersom andre også har «prøvd alt», som jeg ofte hører, lurer jeg på om de har fått samme råd om å kutte ut kaffe. Leser og hører stadig at folk må gå over på FODMAP i tillegg til glutenfritt, noe som er langt mer inngripende. Har aldri lest i NCF-sammenheng at dette har blitt problematisert. Sett det nevnt i forbindelse med IBS, men sjelden også der. Etter noe tid, kan jeg nå drikke en liten kopp kaffe litt utpå dagen (ikke til frokost) – og den er ekstra god😊 (noen dager må jeg likevel hoppe over). Ellers drikker jeg te til de fleste måltid – en like god opplevelse, og betydelig livskvalitetsheving.

Takk for at du deler dine erfaringer med oss! Godt at du fant ut at det var mye kaffe som var årsaken til akkurat dine mageproblemer. Sikkert mange som synes det er nyttig å vite at kaffe kan være utfordrende. Det er jo ikke usunt å drikke normale mengder kaffe, anbefalingene sier 1-3 kopper om dagen, men det kan være litt tøft hvis man har en ømfintlig mage. Usikker på hvor mange som er klar over dette, så det var bra du delte det med oss.

Både kaffe, te, cola- og energidrikker er vanndrivende fordi de inneholder blant annet koffein som har en vanndrivende effekt (påvirker nyrene til å øke urinproduksjonen).

All slags kaffe er avførende fordi den stimulerer produksjonen av hormonet gastrin, som signaliserer til magen at den skal frigjøre magesyre. Gastrin fremmer fordøyelsen slik at man får trang til å gå på do etter å ha drukket kaffe. Mange med IBS kan derfor med fordel begrense inntaket av både kaffe, te og tobakk fordi disse produktene inneholder stoffer som stimulerer tarmens nervesystem og kan forverre mageplagene.

Når det gjelder FODMAP, så kan det å følge en 100 % FODMAP vennlig diett være ganske så inngripende. Derfor anbefaler jeg heller folk å kutte ut matvarer/matvaregrupper som de tror de reagerer på for å se om det blir en bedring – for så å gjeninnføre det igjen for å se om det blir en endring. Det er ikke sikkert man reagerer på alle høyFODMAP matvarene. NCF har ved flere anledninger hatt artikler i medlemsbladet glutenFRI om IBS og FODMAP.