Hvilke blodprøver bør tas regelmessig hos lege når man har cøliaki?

Hei Trond :) Jeg har spurt om dette før, men klarte ikke å finne svaret i arkivet. Hvilke blodprøver anbefaler du at tas regelmessig hos lege når man har cøliaki? Symptomene er kronisk diarè og noe lavere energinivå enn tidligere. Hadde mye jernmangel da diagnosen ble stilt for 8 år siden. Hvor ofte syns du det er fornuftig å ta blodprøver? Hvis man blir helt symptomfri, er det da noe poeng i å fortsette å ta blodprøver? Men jeg lurer på hva man har å vinne på dette, behandliga er jo den samme uansett...? Enn biopsi - er det lurt å få tatt det frem til tarmslimhinna er bra? Hvis ja: til hvilket nivå av totteatrofi er det lurt å følge dette opp? Og med hvilket innkallingsintervall? Hvis man oppnår "godt nok" fravær av totteatrofi, har det da noen hensikt å fortsette å ta biopsi? God advent!

Trond svarer

Hos en voksen cøliaker på GFD som holder seg til dietten og hvor alt er normalisert, er det ingen medisinsk grunn til å bli fulgt opp utover de første 2-4 årene pga. cøliakibehandlingen. En glutenfri cøliaker er å anse som frisk fra sin cøliakisykdom, men siden man har noe høyere risiko for annen autoimmun sykdom, så bør man ikke vente for lenge med å gå til legen om det dukker opp nye plager (oftest lavt stoffskifte). Det kan ta tid å bli helt frisk fra sin cøliaki, inkludert helt slimhinnefrisk, men det har ingen praktisk betydning utover å kontrollere at man faktisk spiser glutenfritt, og det klarer de fleste i Norge om de vil, med de merkingsreglene vi har.

Noen trenger fast oppfølgning pga. usikkerhet, men medisinsk har det begrenset verdi om man holder dietten. Fra legens ståsted er det mange ulike pasienter og ikke alle tar dietten like nøye og disse trenger nok en påminnelse om at de er under medisinsk "overvåking" så de passer seg for ikke å ta risikoen med ukjent mat (typisk når man spiser ute). 

Cøliaki hos barn og unge er det litt annerledes med, de trenger ofte en viss oppfølgning, typisk hvert annet år for å se at alt går som det skal. Ofte følges disse av barnelegene til de overføres voksenlegene ved 18 års alder.

Hvor ofte man skal kontrolleres er også avhengig av legens kapasitet. Er det lange ventelister så må man prioritere de som er mest syke, og en velkontrollert voksen cøliaker er da ikke høyeste prioritet. Det følger av dette at det neppe er kapasitet i helsesystemet til å ta en fornyet biopsi hos en velregulert glutenfri cøliaker bare for å undersøke slimhinnetilhelingen, for det har ingen konsekvenser. Når det er sagt så blir det helt anderledes om det tilkommer nye symptomer eller cøliakiplagene kommer tilbake selvom man spiser glutenfritt, da er man raskere med å anbefale ny tynntarmsbiopsi for å utelukke refraktær cøliaki.