Jeg synes det er vanskelig å spise ute og å unngå kryssforurensing.

Jeg har et spørsmål som gjelder å spise ute og kryssforurensning. Jeg opplever at det er svært vanskelig å unngå dette. Ofte er en rett merket glutenfri, men så viser det seg at maten tilberedes så nært glutenholdig mat at dersom man skal overholde kravene om å unngå kryssforurensning, kan man knapt spise andre steder enn hjemme. To eksempler jeg opplevde samme helg: 1. En tacorett er merket glutenfri, da lefsene er av ren mais. Disse stekes imidlertid på samme plate som hveteholdige lefser. 2. Glutenfri baguette på lunsjsted, hvor betjeningen smører på samme smørbare pålegg som til glutenholdige baguetter. Jeg ble i begge tilfeller spurt om det "går greit". Det ville jeg jo gjerne svare nei på, men jeg ser at alternativet da blir å ikke spise der. Jeg synes disse situasjonene er svært vanskelige! Jeg ønsker å leve et sosialt liv og kunne spise ute, men opplever stort stress rundt dette. Jeg forstår disse spisestedene som ikke har kapasitet/plass til å tilrettelegge for at måltider tilberedes helt separat. Hvordan forholde seg til slike situasjoner uten å måtte si "nei takk" i så mange tilfeller? Hvor går grensene?

Dette er et vanskelig spørsmål. Når man går på restaurant, er det nesten umulig å vite om maten er kryssforeurenset eller ikke. Men spisesteder som selger mat merket «glutenfri» skal ha gode rutiner for håndtering av ingredienser slik at sluttproduktet er trygt for de med cøliaki.

Det er som oftest liten risiko å spise ute i Norge. I de aller fleste tilfeller går det bra, men dessverre ikke hver gang. Det anbefales at man følger godt med på hvordan maten blir tilberedet, og stiller oppfølgingsspørsmål til serveringspersonalet/kokken.

De to hendelsene du skriver om, er eksempler på dårlige rutiner for håndtering av glutenfri mat. Glutenfrie lefser bør ikke stekes på samme plate som glutenholdige, og serveringsstedet bør være sikre på at det smøret eller smørbare pålegget som benyttes ikke er forurenset av gluten - og man må bruke ren kniv og skjærefjøl.

Når du blir spurt om dette er greit, er det viktig at du sier nei – og samtidig (på en hyggelig måte) forklare hvorfor det ikke er greit. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig og føles stressende, men det er viktig å følge opp og å si ifra.