Hvorfor henger ikke svarene på blodprøven og biopsien sammen?

Hvor vanlig/uvanlig er det å ha negative/grenseland verdier på cøliaki blodprøvene, men fullt utslag (Marsh 3) på gastroskopi? Når et familiemedlem har dette, bør andre i nær familie ta gastroskopi ved blodprøver i grenseland? Er det mer sannsynlig at andre familiemedlemmer også har fullt utslag på biopsi ved negative blodprøver, eller blodprøver i grenseland?

Diagnostiseringen av cøliaki forutsetter at cøliakien er aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6 uker) til at man kan forvente at cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Utslaget på blodprøven og biopsien henger ikke alltid sammen. Har man grensegang på cøliakiblodprøven så bør man øke glutenspisingen (desto mer desto bedre) og ta ny blodprøve etter ca 6 uker, er det uendret og man ikke har noen plager så kan man anta man ikke har cøliaki, men tilkommer plager og/eller de cøliaki-assosierte blodprøvene (IgA-TG2 og IgG-DGP) øker når man spiser (mye) mer glutenhodlig mat, da går man videre i diagnostiseringen med tynntarmsbiopsi.