Bør jeg utredes videre for cøliaki?

Hei! Jeg har strevd litt med magen siden 2020, og intenst siden november -21. Mine symptomer: hyppig diaré, magesmerter i øvre del av magen, utspilt mage, en del flatulens (stinker skikkelig, noe det ikke gjorde før), slitenhet, høyere puls når jeg står og går, jernmangel, folat-mangel, vitamin D-mangel, liten matlyst, leddvondt (vanligvis albue). I januar hadde jeg diaré hver dag i en måned. Etter det har jeg hatt diaré nesten hver dag, avløst av nogenlunde normal avføring. Dette påvirker meg virkelig, særlig magesmertene. De varierer mellom ubehag til direkte vondt (mellom navle og brystbenet). Jeg og en venninne av meg har samme symptomer, bortsett fra at hun hadde B12-mangel i stedet for folat. Mine blodprøver viste TTG på 0,8, men ingen IgA-mangel, og Gliadin på 11. Min venninne TTG på 3 og Gliadin på 8. Etter hva jeg har hørt og lest, sier noen at negativ TTG og positiv Gliadin, utelukker en cøliaki-diagnose. Og andre sier at slike funn er en usikker, men mulig, cøliaki-diagnose, hvor det trengs videre utredning, som HLA-typing. Jeg har gjennomgått gastroskopi og koloskopi, men resultatene foreligger ikke ennå. Ingen tegn på magesår, svulster el.l., ingen refluks. Jeg har spist frokostblanding/brødskiver (med gluten) hver dag. Men jeg har spist lite de senere månedene grunnet magesmerter og lite matlyst. Så jeg har gått ned 4-5 kg siden før jul. Bør jeg (og min venninne) HLA-types og utredes videre? Eller betyr dette at cøliaki er utelukket og IBS er diagnosen?

tTG nivået (IgA mot transglutaminase-2) er avhengig av glutenmengden du spiser, men det burde plagene også være. Så med glutenspising (min 2-3 brødskiver pr dag) og plager burde nok tTG nivået vært forhøyet ved en aktiv cøliaki. Vi har eksempler på såkallt sero-negativ cøliaki, dvs at man ikke finner forhøyet nivå av tTG i blodet, men de har cøliaki på tarmbiopsier, men det er sjeldent. HLA-typing egner seg best for å ekskludere en cøliakidiagnose da 30% av oss har en av de HLA-variantene som er forbundet med cøliaki, så det er veldig vanlig (uten at man har cøliaki). Plagene du beskriver er også typisk for diarè-dominert IBS, og da vet du muligens hvordan du skal,dels teste det ut, dels behandle dette med FODMAP redusert kost. Spiser du ekstremt FODMAP-fri mat i 14 dager (min 10 dg) og plagene så og si blir borte (men kommer tilbake i løpet av en uke med den gamle kosten) ja da er det overveiende sannsynelig at du har IBS og må redusere på mengden ikke absorberbare FODMAP-karbohydrater i kosten (løk/hvitløk, epler, etc, mange tabeller der ute) . En slik ekstrem FODMAP-fri diet er å spise kylling (file/lår) og kokt ris til hvert måltid i 10-14 dager (vi snakker bare kylliung og ris, med litt smakskrydder/soyasaus).  Blir plagene borte så vet du hva du har, og må finne frem til de matvarene du ikke tåler ved å ta bort de mest klassiske FODPAP-rike matvarene og se om det går bra (må holde endringen en 14-dg tid før konklusjon). Dersom du har tilgang på en klinisk ernæringsfysiolog så vil det gjøre kostomleggingen mye enklere.