De nye kostholdsrådene

Tekst: Therese Margrethe Lysell Lensnes

I Norge er det Helsedirektoratet som gir råd til befolkningen om hva som er lurt å spise for å forebygge fremtidig sykdom. Man ønsker særlig å forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2. Grunnlaget for rådene utarbeides av ledende forskere på området, som sammen vurderer store mengder med vitenskapelig litteratur. Deretter oppsummeres funnene og konkretiseres i praktiske råd.

De norske kostrådene baseres i stor grad på de nordiske næringsstoffanbefalingene som ble oppdatert og publisert i fjor (Nordic Nutrition Recommendations 2023, NNR). Helsedirektoratet har siden den gang jobbet med et utkast til nye norske kostråd. Høringsutkastet hadde frist for innspill i mai, og de endelige nye norske rådene ble offentliggjort under Arendalsuka i august.

Minst 90 gram per dag

Ordlyden og antallet råd er endret fra forrige versjon som kom i 2011, mens innholdet i rådene er endret i mindre grad. Vi i Norsk cøliakiforening sendte inn innspill til følgende råd:

«La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.»

Fullkorn betyr i denne sammenhengen hele korn, gryn og sammalt mel. Fra sist har man økt anbefalt mengde fullkorn fra 70–90 gram om dagen til minst 90 gram per dag. Økningen betyr at helsegevinsten ved økt inntak av fullkorn er sterkere dokumentert i studier enn tidligere.

I NNR 2023 kommenteres det spesielt at de som må spise glutenfritt utgjør en risikogruppe når det gjelder inntak av fullkorn. De anbefaler at denne gruppen velger glutenfrie fullkorn og pseudokorn, som for eksempel quinoa, bokhvete og amarant.

Glutenfrie korn utelatt

I de norske kostrådene er dette imidlertid utelatt, fordi kostrådene er rettet til den friske befolkningen, og dermed ikke tar høyde for ulike sykdommer og tilstander. Det mener vi i Norsk cøliakiforening (NCF) er feil, siden nettopp mat er den eneste godkjente behandlingen ved cøliaki og dermatitis herpetisformis. Myndighetene bør sette like høye krav til næringsinnholdet i den glutenfrie maten som i vanlig glutenholdig mat.

Myndighetene bør sette like høye krav til næringsinnholdet i den glutenfrie maten som i vanlig glutenholdig mat.

NCF påpekte derfor at rådet om fullkorn burde tydeliggjøres også for dem som må spise glutenfritt. Selv om vårt innspill ikke ble tatt til følge, er det viktig å huske på at rådet om fullkorn like fullt gjelder – selv om presiseringen er utelatt.

Ta gode valg

Videre påpekte NCF at glutenfrie erstatningsprodukter har vist seg å ha en lavere næringsverdi enn sammenliknbare glutenholdige produkter. Vi mener det understreker viktigheten av å ta gode glutenfrie valg, og at glutenfrie fullkorn må kommuniseres tydeligere. Det bør bli enklere for den glutenfrie forbruker å vite hvilke matvarevalg som er gode, og disse valgene bør være lett tilgjengelige og forståelige.

Vi påpekte også spesielt at glutenfrie fullkornsorter og pseudokorn er like sunt som vanlige glutenholdige fullkorn, og at den generelle befolkningen ikke ville bli berørt av en presisjon av glutenfrie fullkornsvalg.

Ren mat

Vi foreslo også et nytt råd: «Velg mest mulig råvarebasert mat». Et slikt råd ville nemlig gjort det tydeligere for forbrukeren at det er gunstig å velge ren og råvarebasert mat, som frukt, bær, grønnsaker, belgfrukter, nøtter, frø, og rent kjøtt, fisk og fjærkre. Rådet passer også godt overens med en anbefaling om økt inntak av glutenfrie fullkorn og pseudokorn, helst på bekostning av stivelsesbaserte erstatningsprodukter.

Nøkkelhullsordningen

I forbindelse med de nye nordiske næringsstoffanbefalingene skal også Nøkkelhullsordningen revideres. Rådet om fullkorn ledsages nemlig av en praktisk anbefaling om å bruke hjelpemidler som Brødskala’n og Nøkkelhullet.

Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning som kan brukes på produkter som oppfyller visse kriterier til innhold av salt, sukker, fiber og fett. Kriteriene varierer mellom de ulike matvaregruppene. Et av forslagene myndighetene ønsket innspill til, er om pseudokorn skal inkluderes i definisjonen av fullkorn. Det har vi i NCF ment i flere år, og vi er derfor helt enig i forslaget. I praksis betyr dette at brød og bakevarer som ønsker å benytte Nøkkelhullet, får uttelling for å bruke pseudokornsorter som ingrediens.

Lave krav til fullkorn

NCFs høringsinnspill påpekte videre at de lave kriteriene for innhold av fullkorn i glutenfri mat er uheldige, og paradoksale. Det er nemlig slik at nøkkelhullskravene til fullkornsinnhold i glutenfri mat er vesentlig lavere enn for tilsvarende glutenholdig (se tabell). Dette på tross av at de med cøliaki er i risiko for lavt inntak av fullkorn. Vi mener at det må bli enklere for forbrukeren å velge glutenfrie produkter med mye fullkorn, og at man skal kunne stole på merkingen. På nåværende tidspunkt mener NCF at merkingen nærmest er villedende på grunn av de lave kravene til fullkorn, slik at produktene fremstår som sunnere enn det de faktisk er.

Oppsummert mener NCF at foreningens innspill ville gitt industrien svært gode grunner til å produsere bedre glutenfrie produkter. NCF jobber videre for å påvirke både produsenter og myndigheter, med mål om at det skal bli enklere å velge sunnere glutenfri mat.

Kilde: Nøkkelhullsforskriften

Les mer om hvordan du kan få i deg nok fullkorn.

De 7 nye kostrådene

Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
Velg mest mat fra planteriket som grønnsaker, frukt og bær, fullkorn, bønner, linser og erter, og nøtter. Bruk planteoljer i matlaging. Spis med glede og sett av tid til måltidet.

Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
Det er anbefalt å spise minst fem og helst åtte porsjoner hver dag. Varier mellom ulike typer frukt, bær og grønnsaker.

La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
Det anbefales å spise minst 90 gram fullkorn hver dag. Varier gjerne mellom ulike kilder til fullkorn.

Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.

Velg fisk og sjømat til middag to til tre ganger i uken og gjerne som pålegg. Bruk bønner, linser og erter til middag eller som tilbehør. Fisk og sjømat, bønner, linser, erter, egg og rent kjøtt er gode kilder til flere viktige næringsstoffer. Begrens rødt kjøtt og spis minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt.

Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.

Det er anbefalt å drikke eller spise tre porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag. Velg varianter med mindre fett. Melk og meieriprodukter er viktige kilder til kalsium og jod.

Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.

Det er anbefalt å begrense inntaket av godteri, sjokolade, snacks, chips, kjeks, is, søte pålegg, desserter og bakevarer som kaker og boller. I et variert og sunt kosthold er det rom for disse matvarene av og til, og i små mengder.

Drikk vann!
Det er anbefalt å drikke vann når du er tørst, til måltider og ved fysisk aktivitet. Drikke med sukker, som brus, energidrikk, saft og iste, bør begrenses. Inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig ut fra et helseperspektiv. Barn under tre år bør ikke ha produkter med søtstoff.

Les mer HER.

(Artikkelen ble først publisert i glutenFRI nr. 3-2024)