Sorghum (durra)

Sorghum, sammen med hvete, havre, mais, ris og bygg, gir en av de beste kornavlinger i verden. Den ble opprinnelig dyrket i Egypt for over 5000 år siden, og den er fortsatt en basismatvare i Afrika. I dag er USA den største produsenten av Sorghum, men den blir først og fremst benyttet til dyrefôr. Både frø, stilker og blader benyttes. Imidlertid er det en økt etterspørsel etter den «søte» sorghum på det glutenfrie markedet i form av mel og melblandinger. Best bakeresultat får man hvis man blander sorghummel med andre glutenfrie melsorter. Sorghum dyrkes også i Sør-Asia. I India blir den kalt for jowar.
 

Best bakeresultat får man hvis man blander sorghummel med andre glutenfrie melsorter.

Den tradisjonelle, opprinnelige sorghumplanten kan bli over 2 meter høy, men mange varianter beregnet på dyrking er dvergraser som er designet for å forenkle innhøstingen. I Afrika dyrkes fortsatt den tradisjonelle varianten. Sorghum er en ettårig plante og tåler tørke ekstremt godt og er et utmerket valg for områder der det kommer lite nedbør.

Sorghum er glutenfri og blir i utviklingsland ofte tilberedt som en slags grøt som spises alene eller sammen med andre matvarer. Kornet har en nøytral smak som noen ganger kan være litt søtlig. Dette gjør den godt tilpasset et utvalg av retter. Sorghum kan spises med skallet og på den måten bevares de fleste næringsstoffene. Den inneholder mye fiber, jern og protein, men er utilstrekkelig som proteinkilde, da den mangler flere av de essensielle aminosyrene (protein). Dette er et problem i utviklingsland der kostholdet kan være utilstrekkelig.

Sorghum ble trolig brakt til USA av afrikanske slaver som dyrket den i sørstatene. Noen klassiske «southern» oppskrifter inkluderer sorghum, noe som tyder på at den ble brukt i amerikansk matlaging på 1800-tallet. Kornet blir også benyttet til tradisjonell ølbrygging I Afrika, og øl brygget på sorghum kan man også finne utenom Afrika.