Bør barnet prøve glutenfri diett før nye prøver?

Hei, Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre ut fra prøvesvar på datteren min 9 år. Hun har også emaljeskader på voksentennene sine. Ekstremt mye oppblåsthet. Noen ganger sår/vondt i rumpa. Hun er ganske blek av natur, og ser alltid sliten ut. Hun har riktignok ganske mye energi. Bør det være opp til henne å bestemme om vi skal prøve glutenfri diett i 3 uker og så ta nye prøver? Eller er det langtidseffekter som bør unngås hvis hun egentlig ikke tåler gluten, men likevel spiser det? Her er svaret på prøvene: B-Leukocytter:5,5 B-Erytrocytter:4,20 B-Hemoglobin:11,4 B-EVF:34,0 Ery-MCV:80,8 Ery-MCH:27,2 Ery-MCHC:33,6 Ery-RDV:14,1 B-Trombocytter:330 B-Lymfocytter:38,2 B-Monocytter:4,0 B-Granulocytter:57,8 Us-Lymfocytter:2,1 Us-Monocytter:0,2 Us-Granulocytter:3,2 P-CRP:8,6* P-Ferritin:38 S-Natrium:139 S-Kalium:4.4 P-Kreatinin:35 DNA-Laktoseintoleranserelaterte gener (liste):Negativ P-Immunglobulin A:1.0 Cøliaki:UTFØRT P-Transglutaminase (tTG) IgA:[ 1 DNA-HLA-typing cøliaki (liste):UTFØRT - HLA DQ2:Positiv* - HLA DQ8:Negativ - DQB1*02:UTGÅR Kommentar: laktoseintoleranse Gentest: Pasienten har en genetisk variant som utelukker at primær laktosemalabsorpsjon foreligger. Testen sier ikke noe om hvorvidt pasienten har sekundær laktosemalabsorpsjon som følge av andre tilstander, f.eks. cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom mm. cøliakianalyser: Cøliaki: Ved utredning og glutenholdig diett er cøliaki ikke sannsynlig. Dersom pasienten sto på glutenfri diett før utredning, vurder HLA DQ2/DQ8 typing. Ved oppfølging av cøliaki tyder verdiene på optimal diettbehandling. Sammenlign verdiene med tidligere svar. Pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikles. Funnene sier ikke noe om pasienten har cøliaki nå, resultatet fra måling av anti-tTG (anti-deamidert gliadin IgG ved IgA-mangel) gir svar på dette.

Jeg kan ikke og skal ikke diagnostiere enkeltpasienter over nettet, så jeg skal forsøke å svare deg på de prinsipielle problemstillingene spørsmålet ditt reiser. Man kan kun diagnosisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (et minimum er 2 brødskiver om dagen, helst mye mer, og man må ha gjodt det lenge nok (>6 uker)) slik at en eventuell cøliaki er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom hun spiser såpass mye gluten nå, så har hun ingen tegn til aktiv cølaki nå. Problemet med en glutenfri periode er at dersom hun blir bedre, så er det vanskelig å få henne til å spise gluten igjen i forbindelse med glutenprovoseringen som trengs å gjennomføres for å få cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar. Derfor kan det være like greit å begynne med gluenprovosering først som sist, men gjør det i samarbeid med legen hennes.