Trenger jeg ikke være så redd for krysskontaminering lenger?

Jeg praktiserer ganske streng glutenhygiene i hjemmet (f.eks. når det kommer til dobbeldypping av kniv i smør etc.), med bakgrunn i at selv en smule kan være nok til å sette i gang immunreaksjonen i tynntarmen. Nylig fikk jeg høre fra en venn med cøliaki at dette ikke var så farlig, og at små mengder går fint. Han viste til noen forskere som han hadde snakket med ifm. at han var med på en studie (nå i 2026). Stemmer det ar jeg ikke trenger være så redd for kryssmitte?

Trond svarer

Kryssmitte, som ved usynlige overføringer av gluten via glutenholdige matvarer i samme hushold, via brødrister, via frityrsteking etc har man undersøkt å funnet at det er ingen reell fare (det overføres ikke målbare mengder gluten). Problemet med å være mindre (hysterisk) nøye er at det kan skli ut, og det er ikke meningen. Vi har ikke mye data på langtidskonsekvensene av å konsumere spormengder av gluten. Noen nylige rapporter tyder på at selv små mengder gluten hver dag over lengre tid holder immunberedskapen i tarmen ved like, som sees som økning av betennelsesceller etter et par mnd. med lav-gluten konsum (ca. 100 mg gluten pr dag). Man har historiske data fra den tiden hvor den glutenfrie hvetestivelsen kunne inneholde 200 mg gluten pr kg tørrstoff, noe som dessverre ble feiltolket til at f.eks. hele melblandinger kunne inneholde inntil 200 ppm (200 mg gluten pr kg). Svenske epidemiologiske data om hvordan det gikk med de barna som var diagnostisert før 12-årsalder (og som derved var blitt voksne på gammeldags glutenfri diett) så fant vi ingen økning av alvorlige sykdommer (her særlig fokusert på kreft). Så selv dette relativt høye "glutenfrie" grensen (i praksis mellom 100 og 200 ppm) medførte ikke noe synlig økt forekomst av kreft i forhold til de som var diagnostisert i voksen alder,  I tillegg varier nok den individuelle immunreaksjonen mot gluten og gjennom livets ulike faser, som at man har redusert immunitet i puberteten pga. kjønnshormonene (som ga opphav til misforståelsen at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg). Det forsøket din venn hadde vært med på, vil muligens avklare hvor mye skade små mengder gluten gjør i tarmen. Vi vet fra enkeltpasienters forsøk at store mengder gluten kan gi kraftig immunreaksjon og avflassing av tarmens overflateepitel (men det gror raskt tilbake da det fornyes vanligvis hvert tredje døgn), så enkelthendelser tåles tilsynelatende, bare uhellene ikke gjentas, Livet som cøliaker skal leves så normalt som mulig, og da må man lære å skille mellom reelle glutenfeller (spise ute på resturant) og mer imaginære farer som ikke å representere noe gluten-kontaminerings fare (samme brødrister, samme frityrstekeolje, samme smørpakke, bare man holder seg unna synlige smuler)