Er det nødvendig med gastroskopi og glutenprovokasjon?
Hei! Jeg gikk til fastlegen pga. mye mage-tarm problematikk for ca. 6 mnd siden. Tok diverse tester, men ikke blodprøve for å sjekke for cøliaki. Fikk da beskjed om at det trolig ikke var cøliaki, men IBS. Og fikk derfor også beskjed om å teste og kutte ulike matvarer og evt. også FODMAP. Skrev matlogg i 2 mnd. og så ingen andre mønstre enn at gluten forsterket symptomene betraktelig. Kuttet derfor ut all gluten rundt påske. Jeg fikk henvisning til lege på sykehus da jeg var hos fastlegen (for videre utredning og oppfølging, primær mistanke IBS). Fikk der etter 5 mnd. Har nå fått innkalling til gastroskopi. Jeg har tidligere (for 1,5 år siden) tatt blodprøve for cøliaki. Resultat da var negativt (S-Anti-tTG IgA [1 og S-Anti-Deam glia IgG [1. HLA DQ8 påvist). De siste årene har jeg spist gluten, men ikke mye, da jeg ikke er så glad i brød. Mage-tarm problemer begynte ganske umiddelbart etter en periode i vinter med mye surdeigsbrød som del av kosten. Jeg har tre spørsmål: 1. Kan man utvikle cøliaki på en slik måte at disse testene går fra å være negative i et år til positive et år senere? Eller er det usannsynlig at disse testene ville ha slått ut positivt i denne omgang? 2. Legen ved sykehuset har nå henvist til gastroskopi med glutenbelasting i 6 uker. Hva er din vurdering rundt nødvendigheten av dette? (også gitt svaret på spørsmålet over). Er det lurt å ta en blodprøve først? Gastroskopi er en ubehagelig prosedyre og dersom en blodprøve kan avdekke svaret, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke forsøker det først? (bakgrunn for gastroskopi er mistanke om DH. For ca. 5 mnd. siden fikk jeg ganske plutselig utslett i ansiktet, som forsvant i løpet av ca. 3 uker med glutenfri kost.) 3. I og med at jeg fikk beskjed av fastlege om å teste ut og kutte ulike matvarer for å se om noe kunne hjelpe, har jeg ikke spist gluten på flere måneder. Jeg har merket en del bedring, men har fortsatt noe mage-tarm problemer. Jeg gruer meg veldig til å spise så mye gluten som man må før en slik gastroskopi og lurer generelt på nødvendigheten av dette og hvorfor legen evt. ikke tok blodprøver da jeg kom til han med problemene for 6 mnd. siden? På forhånd takk for svar. Hilsen en forvirret pasient kjenner på et stort behov for å forstå bedre hva som ligger bak legenes vurderinger og prøveinnkallinger.
Ida C, 5. juli 2022 15:10
Trond svarer
Man må spise relativt mye glutenholdige produkter, lenge nok for å kunne få et konklusivt svar på tynntarmsbiopsien. Barnelegene (og da antar vi at dette gjelder oss voksne også) angir 5-15 gr gluten pr dag, og det er ca. 2 gr gluten i en norsk "blings". Skal man glutenprovosere seg selv i 6 uker før en gastroskopi, så bør man gjøre det ordentlig, ellers kan undersøkelsen vær inkonklusiv (=forgjeves). Problemet er at i hveten finnes de klassiske FODMAP-karbohydratene: fructaner, som er mistenkt å være årsaken til at ikke-cøliakere kan reagere på hvete (og tror de reagerer på gluten i hveten). Derfor er en IBS-kost ofte hvete (spelt) fri. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten, og lenge nok dersom man har spist glutenfritt. Når du nå først har fått time til tynntarmsbiopsi, så bør du gjøre det verdt det ved å spise så mye hvetebasert mat du kan. Spelt skal vistnok ha mindre fructaner i seg, men er like glutenholdig, så muligens vil du tåle spelt-baserte produkter bedre enn vanlig hvete. Jeg kan ikke svare på hvorfor legen ikke inkluderte undersøkelser for cøliaki-spesifikke autoantistoffer da du var der for 6 mnd siden. Noen har både cøliaki og IBS, og da må de spise et glutenfritt lav-FODMAP kosthold.
Trond S. Halstensen, 03. august 2022 18.40
- Kategorier:
- Glutenintoleranse
- Cøliaki
- Diagnostisering