Havre

Havre har mange gode helsemessige egenskaper. Idrettsfolk har visst dette lenge. Langsom fordøyelse av store havregryn gir stabilt blodsukker over lengre tid og energi gjennom harde treningsøkter, mens lettkokte havregryn gir raskt påfyll av energi etter endt økt.

Havre har vist seg å ha en gunstig effekt ved behandling av diabetes, og det er også dokumentert at havre virker kolesterolreduserende. Havrens innhold av de løselige kostfibrene betaglukaner får mye av æren for dette, men mye tyder på at kombinasjonen med andre stoffer som finnes naturlig sammen med havrefibrene, gir den gunstige effekten.

Havre har en nøtteaktig smak som gir god smak på brødet. Av havre lages havregryn, havremel og havrekli. I havre er det ikke gluten, og du må derfor blande havre med andre kornarter for å oppnå et godt bakeresultat. Men bakst tilsatt havre får lengre holdbarhet på grunn av havrens innhold av naturlig antioksidant.

Bytt gjerne ut noe av melet med havregryn når du lager vafler eller boller. Å blande havregryn i kjøttdeigen når en lager kjøttkaker er en velbrukt måte å drøye kjøttet på, samtidig som det gir mer smak og tyggemotstand.

Start dagen med havregrøt, et par skiver havrebrød, eller en skål med havregryn, melk og frisk frukt. Da tilfører du kroppen nyttige næringsstoffer og kostfiber og du står godt rustet til å gå løs på dagens gjøremål. Og til de som ikke er så sultne om morgenen kan kanskje en havresmoothie til frokost gjøre susen?
 

Start dagen med havregrøt, et par skiver havrebrød, eller en skål med havregryn, melk og frisk frukt.

For ca. 2 500 år siden kom havren som hestefor fra Levanten og Vest-India til Nord-Europa. Havren var nøysom og trivdes i et kjølig klima, så det var det gode forutsetninger for å dyrke havre i Norden. Lenge ble kornet sett på som i verste fall ugress eller i beste fall dyrefôr, og vikingene kalte havre hestakorn. Fra middelalderen og til etter 2. verdenskrig var havre det dominerende kornslaget i Norge, og ble et viktig innslag i kostholdet vårt. I dag går imidlertid over 90 prosent av norsk havre til dyrefôr, først og fremst som ingrediens i kraftfôr. Under 2 prosent av norsk havre går til matproduksjon. Stort sett er vi selvforsynte med norsk mathavre av god kvalitet.

Havre er lett å skille fra andre kornarter med en greinet og åpen blomsterstand, kalt risle. Som hos bygg, vil havre ha agner som sitter fast til kornet. Agnene hos havre sitter løsere, og trenger ikke slipes av slik som for bygg. Havre som brukes til mat gjennomgår en mekanisk avskalling.

Hel havre (med agner) inneholder normalt 45–60 prosent stivelse og 9–12 prosent protein. Havre inneholder mer fett enn de andre kornartene, med vel 5 prosent som et grovt gjennomsnitt. Innholdet av kostfiber i hel havre er høyt fordi agnene utgjør en stor andel, og disse består vesentlig av fiber. I avskalla havre (havrekjerner) er imidlertid innholdet av kostfiber omtrent som i hvete og i avskallet bygg. Havre er, som bygg, en god kilde til de viktige betaglukanene.