Arkiv

Hei, jeg har et par spørsmål om lungebetennelse og cøliaki, som det ville vært fint å få svar på. Slik jeg har forstått det har voksendiagnostiserte cøliakere en større risiko for å å bli syk av bakteriell lungebetennelse forårsaket av pneumokokker? Og grunnen til det skal være at milten hos cøliakere kan ha en redusert funksjon med tanke på immunforsvar mot pneumokokker? På noen helsesider står det at behovet for pneumokokkvaksinasjon skal vurderes individuelt. Hvis det gjelder voksendiagnostiserte cøliakere, fra hvilken alder anbefaler dere å ta denne vaksinen? Og finnes det måter å undersøke miltfunksjonen med henblikk på immunforsvaret? Hvilke typer blodprøver kan legen ta for å undersøke om om milten fungerer som den skal eller har redusert funksjon?

NN, 26. mars 2025 19:57

Den økte risikoen er der, statistisk påvisbar, men ikke så stor på gruppebasis. Man antar det hovedsaklig gjelder de med klassisk cøliaki som har vært dårlig før de ble diagnostisert. Her skal man vurdere pneumokokkvaksine, individuelt. Hva som er årsaken til risikoøkningen (for sepsis delen av pneumokokk infeksjon) vet man ikke og så har man spekulert i om den påvisbare miltatrofien, som man har sett hos syke voksendiagnostiserte cøliakere, har noe med dette å gjøre siden de som ikke har milt, har klart større risiko for å få pneumokokksepsis (lungebetennelsen går ofte over i en sepsis = "blodforgiftning" = bakterien gror i blodet => alvorlig/dødlig).

Uansett anbefales det alle å ta pneumokokkvaksine ved fylte 65 år, og er man i tvil så be om en vaksine fra legen din og så er det gjort, men man må betale den selv.

Det er ingen rutinemessig test for å undersøke miltfunksjonen.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 20.22

Hei! Jeg har hatt DH siden 1996, og gått på glutenfri diett siden da. Når jeg har fått i meg gluten en sjelden gang og et par ganger jeg ikke var klar over det har jeg fått forferdelige utslett. Etter Mini Gastric bypass i 2021 har jeg ikke opplevd utslett. Nå har jeg spist gluten en god del og får ingen reaksjon. I følge legen min sitter sykdommen slik til i tarmen at den ikke opptar glutenet jeg spiser lengre, så jeg har nå begynt med helt vanlig kost. Ingen symptomer i det hele tatt. Kan dette virkelig stemme? At pga slankeoperasjonen så slipper jeg reaksjoner?

Terje, 26. mars 2025 18:39

Vi har ikke gode data på om man hvor mange som faktisk utvikler toleranse etter lang tids GFD, men vi kjenner til mange tilfeller hvor man tror man er blitt "frisk" og så spiser normal kost, en stund før sykdommen bryter ut i full blost. Det tar 5-7 år på GFD å bli kvitt en DH, slik at man ikke får utbrudd av jod og derigjennom saltvannsfisk (og selvsagt ikke av gluten). Spørsmålet er hvor lenge du kan spise glutenholdig mat før sykdommene reaktiveres og du får tilbake både cøliakien i tarmen og DH i huden. Ofte blir det en kraftigere reaksjon ved reaktivering som det selvsagt tar lang tid å bli kvitt. Det er ingen medisinsk logikk i at cøliakien skal sitte på steder som gjør at din gastric bypass fører maten (gluten) utennom og at du derfor ikke får reaktivert cøliakien. Cøliaki er en systemsykdom og blir den først aktiv så aktiveres den der gluten kommer i kontakt med tarmen, og det tar lang tid å bli frisk. Jeg kan ikke anbefale deg å fortsette på glutenholdig kost, til det er faren for at du blir både cøliaki og DH-syk igjen for stor.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 19.19

Jeg fikk diagnosen (for) sent, og har hatt mye mageplager også etter at jeg gikk over til glutenfri kost. I forbindelse med annen sykdom, har jeg de siste to ukene gått på betennelsesdempende medisiner. Og nå er magen bedre enn den har vært på flere år! Spørsmål: 1) Hva kan det skyldes og 2) Bør jeg følge opp dette på noen måte? Vil gjerne fortsette å ha det slik :-)

Kvinne 53, 24. mars 2025 13:14

Det er ikke gitt at de plagene du fortsatt har, skyldes cøliakien, man kan godt ha mer enn en tilstand, f.eks. er det mange med cøliaki som også har irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da er det reduksjon av såkalte ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater som gjelder. Begrepet " betennelsedempende medisiner" er litt for uspesifikt til at jeg kan si noe fornuftig. Det er mange ulike immunmodulerende/dempende medisiner og noen av disse vil virke betennelsesdempende også på en evt. restbetennelse etter en aktiv cøliaki som ikke har roet seg helt ned på GFD, ennå, andre kan dempe smertene ved f. eks. IBS. I tillegg kan det være andre årsaker til mageproblemene som medisinene demper, så det er vanskelig å si hva dette er. Jeg foreslår du tar det opp med legen din som behandler den andre tilstanden din, slik at man kan få utredet hva som er hva. Beklager, men jeg kan ikke være mere spesifikk.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 18.16

Hei, Sønnen min er 3,5 år og har i en tid hatt plager som løs og lys avføring, mye luft, rapet mye, slapp og vondt i magen. Vi går til barnelege grunnet astma og fikk tatt blodprøver som vi nå har fått svar på. De viser følgende: S-anti-vevstransglutaminase igA: 7 (ref. 0-7) S-anti-vevstransglutaminase igG: negativ Barnelege sier vi kan kontrollere igjen om 3 mnd. Sønnen min klager mye på magevondt og virker til tider ganske sliten. Kan man si noe om sannsynligheten for cøliaki ut fra disse prøvesvarene eller kan det være noe annet som gir utslag på igA? Og er det innafor å vente 3 mnd eller bør vi be om utredning? Har skjønt at det kan ta tid å få diagnosen (om det er cøliaki) dersom den ikke er aktiv. Opplever at ikke barnelegen helt tar bekymringen på alvor, så blir litt usikker på veien videre. Men er jo nå glad for at vi fikk trumfet igjennom blodprøver i det minste.

Charlotte, 19. mars 2025 15:18

Den hypotetiske cøliakien er ikke aktiv nok til å være diagnostiserbar. TG2-IgA = 7U/ml er helt på grensen til å være forhøyet og hos barn i hans alder vil man kunne se fluktuasjoner i TG2-IgA titeret (titer er konsentrasjonen av antistoffer i blodet) hvor noen blir negative, mens andre får økende titer og utvikler etterhvert cøliaki. Derfor er det vanskelig å spå hans prognose, man må bare vente å se. Man kan eventuelt øke glutenmengden han spiser for å øke cøliakiaktiviteten for deigjennom gjøre cøliakien så aktiv at den etterhvert blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.54

Jente nå 12 år fikk diagnosen cøliaki for 1,5år siden etter 6 mnd med slapphet, hodepine og mye magevondt. Etter start med glutenfri kost var det fantastisk bedring i helsetilstand og humør. Siste 4 mnd har humøret dalt, energien er fraværende og hun er konstant sliten. Subber rundt som en tåketilstand, orker ikke være med på aktiviteter og har mye fravær fra skolen. Klager over at hun blir kvalm og får vondt i magen hver gang hun spiser og vil helst ikke spise så mye. Sier aldri at hun har lyst på mat. Lange ventetider på time hos barnelege på sykehus og fastlegen har ingen kunnskap om cøliaki. Hvor ofte bør det tas blodprøver for vitaminstatus? Hvilke blodprøver skal egentlig tas når det snakkes om cøliakiprøver? Kan det være vitaminmangel eller bare forstoppelse? Kan vi starte med Movicol uten samråd med fastlege eller barnelege?

Ingrid, 18. mars 2025 20:15

Dette kan være et komplekst landskap å orientere seg i, hvor flere faktorer samspiller. Hun har vært glutenfri i ca ett år før hun begynte å få tilbake mange av de plagene hun hadde før hun ble diagnostisert. Det er vanskelig å være i puberteten, så her må man ha flere tanker i hodet samtidig. Det første, som også er det vanligeste, er at man får i seg gluten, enten bevist (kan være vanskelig å ikke være som alle andre), eller via noe man ikke vet at inneholder gluten. Da vil som oftest, men ikke alltid, cøliakiprøvene begynne å bli positive igjen (TG2-IgA/DGP-IgG). På direkte spørsmål kan man ikke forvente å få (ærlige) svar, for hun vet at det er feil, om det er bevist diettsvikt, så det blir mer en tanke man må ha i bakhodet dersom man ikke finner noen annen årsak til de "nyoppståtte" plagene. I tillegg har cøliakere høyere risiko for annen autoimmun sykdom. Legen hennes har muligens tatt blodprøver for å screene henne de vanligeste andre autoimmun sykdommene slik som stoffskiftesykdom (høy/økende TPO-IgG titer i blodet) og begynnende diabetes type 1. Legen bør screener henne for slike cøliaki-assosierte autoimmune tilstander bare for å kunne utelukke dette som årsak. I tillegg vil en12-år gammel jente kunne bruke magevondt som kommunikasjon for emosjonelle "problemer" siden magevondt fungerer  bedre som f.eks. skolevegringsunnskyldning for en cøliaker enn andre vondter. Men en slik forklaring bør være en  utelukkelsesdiagnose, etter at alle andre fysiske årsaker er avklart. Utgangspunktet er at en glutenfri cøliaker er/blir frisk fra sin cøliakisykdom. Plager som dukker opp mens man er glutenfri har derfor i utgangspunktet andre årsaker enn cøliakien.

Vitaminmangler bør ikke være et problem etter > 1års glutenfrihet, utover de utfordringer alle har i Norge. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett som inneholder D-vitamin, selen og jod +++  (det gjør de fleste multivitaminpreparatene) daglig. Dersom hun har forstoppelse er det ingenting i veien for å benytte Movicol, uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.26

Hei! Jeg har hjemmeeksamen i faget Måltidsledelse, og lurer derfor på om hveteallergi er det samme som glutenallergi. Slik jeg forstår det er ikke cøliaki og glutenallergi det samme. Vi skal beskrive glutenallergi, men når jeg prøver å finne kilder står det hveteallergi eller cøliaki og ikke glutenallergi...

Eliane , 18. mars 2025 15:57

Du har fått en noe upresis oppgave. "Glutenallergi" har ofte blitt benyttet som et folkelig uttrykk for cøliaki, men har ikke så mye med klassisk (IgE-mediert) allergi å gjøre. Barn kan ha IgE-mediert hveteproteinallergi (hveteallergi), og noen ytterst få har en ekte IgE-mediert allergi mot omega-gliadin, de får ofte anstrengelsesutløst allergisk reaksjon etter å ha spist hveteholdig mat. Jeg antar oppgaven gjelder cøliaki, ikke hveteallergi.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.06

Hei! Jeg fikk nylig cøliaki diagnose og har vært på glutenfri diett i ca tre uker nå. Jeg er godt voksen, men nå har jeg begynt å få kviser! Tre kviser i ansiktet i løpet av de siste dagene. Jeg har ikke hatt kviser siden tenårene for ca 30 år siden, ei heller vært plaget av det i overgangsalderen. Kan det ha en sammenheng med mitt nye GF kosthold? Jeg spiser både ferdiglaget GF mat f.eks knekkebrød og frokostblanding, og ellers lager jeg all annen mat fra bunnen av, uten gluten så klart.

Mariann, 18. mars 2025 10:58

Dette er ikke en kjent problemstilling, så spørsmålet er om det er kviser ala puberteten (overproduksjon av talg i talgkjertler og betennelsesreaksjon) eller brennkopper = infeksjon med bakterien gule stafylokokker. Du bør muligen gå til legen din å få det undersøkt, for brennkopper kan behandles med antibiotikakrem/salve.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.56

Jeg har opplevd en gradvis økning i S-Anti-deamidert gliadin IgG (DGP-IgG) etter en trippelbehandling mot Helicobacter pylori (HP), og jeg er usikker på hvordan jeg bør tolke dette. Bakgrunn Jeg fikk trippelkur mot HP etter positiv avføringstest og plager med avføring for 1,5 år siden. Fire måneder etter kuren utviklet jeg uforklarlige smerter i bryst og øvre del av magen. PPI hadde ingen effekt. Gastroskopi uten biopsi ble utført for å utelukke magesår – alt var normalt. Før HP-behandling høst 2023: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 2,7 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Total IgA: normal 1 år etter HP-eradikering høst 2024: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 4,8 Siste måling (forrige uke): S-Anti-deamidert gliadin IgG: 6,1 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Jeg har holdt gluteninntaket stabilt (ca. 2-4 skiver daglig) 4-6 uker før prøvetaking alle gangene. Jeg har skjønt at det finnes studier som antyder en sammenheng mellom HP-infeksjon og nivåene av deamiderte gliadinpeptid-antistoffer (DGP-IgG), men mekanismene er uklare. Fastlegen mener verdiene er innenfor normalområdet og ser ingen grunn til videre utredning, men jeg bekymrer meg for den gradvise økningen – spesielt fordi jeg har en sterk familiehistorie med cøliaki (datter, søsken, nieser og nevøer er diagnostisert). Jeg har også testet glutenfritt kosthold i alt fra 1-4 uker og opplever en viss symptomlindring, men symptomene er ikke helt borte. Jeg greier ikke å slå meg til ro med at prøvene er innenfor normalen når jeg ser at DGP gradvis øker og at jeg fremdeles har uforklarlige symptomer. Jeg kan jo gå over til å spise glutenfritt, men det er vanskelig å holde det 100 % når jeg ikke har en biopsi som bekrefter en eventuell cøliaki. Da tenker man at litt er ok, og det er det jo ikke dersom man har cøliaki. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre videre. Har du noen tanker omkring dette?

Hans, 16. mars 2025 17:29

Prøvesvarene dine er innenfor normalområdet og du spiser nok glutenholdig kost til at man ville forventet at disse blodprøvene hadde synliggjort en symptomgivende cøliaki. Ren økning av serumnivået av DGP-IgG har vist seg lite egnet til å sannsynliggjøre en cøliaki (utennom de som har selektiv IgA mangler og svært høye nivåer av DGP-IgG). De aller fleste nære familiemedlemmer til en med cøliaki har ikke/får ikke selv cøliaki (>80%), så selvom det å ha cøliaki i familien er en risikofaktor for å få/ha cøliaki, vil de fleste ikke få det. Skal du teste deg selv så kan du provosere deg med gluten ved å bruke (nesten) rent gluten som man kan få kjøpt som  "Glutenmel", et pulver man kan tilsette annen mat. Anta du trenger 15 gram gluten pr dag (øvre barneprovoseringsgrensen) og fortsett med den dosen i 6 ukers tid før du ber om fornyet test for cøliaki. Det beste er om du avtaler dette med legen din så dere begge vet hva som foregår og dermed får du tatt nye blodprøver for å undersøke om TG2-IgA /DGP-IgG øker. Så tar man det derfra.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.50

Jeg opplever å få nye utbrudd av eksem, som seboré og perioral dermatitt, etter å uheldigvis ha fått i meg gluten. Er det en sammenheng mellom cøliaki og hudproblemer?

Hud og cøliaki , 14. mars 2025 17:26

Nei, disse hudproblemene er vanlige og ikke direkte koblet til cøliaki og gluten"uhell". Begge disse hudtilstandene kan enkelt behandles med selektive kremer.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.42

Min sønn har i årevis slitt med mageproblemer. I de verste periodene tar ikke kroppen hans imot jern i tarmen. Jeg mistenker cøliaki. Fastlegen har tatt blodprøve og mener at det ikke er det. Ser man alltid det på en blodprøve?

Elle, 14. mars 2025 15:05

Nei, ikke alltid, man har det som kalles seronegativ cøliaki, men det fordrer en mer utførlig diagnostikk for å være sikker på at det er cøliaki. Som oftest, litt avhengig av alder og mengden gluten man har i kosten, vil en symptomgivende cøliaki gjenspeiles i forhøyet nivå av TG2-IgA i blodet (cøliakiprøven). Det er mange årsaker til slike mangeltilstander og selvom cøliaki er en av dem, ville man forventet at blodprøvene er positive dersom cøliakien er såpass aktiv at den er ansvarlig for jernmangelen. 

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.37

Hei. Sønnen min på 7 har magesmerter hver dag når han spiser mat. Jeg har cøliaki (påvist for noen uker siden). Hans blodprøve er negativ for cøliaki. 1) Barnelege ved sykehuset sier testen er høy sensitiv i dag. Om den er negativ, har han ikke cøliaki. Er det sant? 2) Vi lurer på om vi burde teste ut en glutenfri diett på ham. Dersom han blir bedre kan det vel enten være tilfellet eller gluten. Lurer på om vi dersom det er bare tilfellet tvinger på ham en strikt diett som ikke er nødvendig. Hva er deres mening her? Takk for hjelpen!

Anna-Lena, 14. mars 2025 09:47

En cøliaki må være aktiv for å kunne diagnostiseres, og det forutsetter at det spises nok gluten lenge nok til å holde sykdomsaktiviteten høy nok til at cøliakien er diagnostiserbar. Mengden gluten som trengs er individuell, men man har antatt at mellom 5-15 gram gluten pr dag skulle være nok hos barn. Dette tilsvarer ca 2-7 brødskiver pr dag (eller tilsvarende glutenholdige produkter). Hvete innholder andre ting enn gluten man kan reagere på, så dersom man bare vil provosere med gluten kan man kjøpe såkalt "Glutenmel" som er et pulver med nesten rent gluten som kan tilsettes annen mat. De aller fleste cøliakere som har en såpass aktiv sykdom at man kan forvente at tynntarmen har typiske cøliakiforandringer vil også ha økning av TG2-IgA titeret i blodprøven. Selvom vi kjenner til noen (få) som har såkalt seronegativ cøliaki, vil man hos de fleste ikke få frem klassiske cøliakiforandringer i tynntarmen dersom TG2-IgA er normal (og man ikke har selektiv IgA mangel). Tester man ut glutenfri kost og barnet blir kvitt plagene så vet man ikke om det egentlig var en cøliaki eller om det var en annen reaksjon på andre bestandeler i hveten, ala en IBS (irritable tykktarms) reaksjon pga FODMAP-karbohydratene i hveten kalt "Fruktaner". I tillegg kan det være vanskelig å reintrodusere hveten i kosten for å fremprovosere mer tydelige tarmforandringer da reaksjonene tenderer til å bli kraftigere etter et gluten (hvete) fritt opphold. Det anbefales derfor ikke å gjennomføre en prøveperiode med GFD, men heller øke mengden gluten for å få frem tydelige reaksjoner og da heller benytte "Glutenmel" for å glutenprovosere uten for mye annet fra hveten enn gluten. 

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.26

Hei! De siste årene har jeg spist 3-4 skiver til frokost og 1/4 av middagene består av en form for gluten (pasta osv). Det siste året har jeg slitt mye med kvalme på morgenen, hvor jeg må kaste 1/2 av maten ettersom jeg er redd for å kaste opp, dette inkluderer mye magesyre som kommer opp i munnen. Nå senere har det begynt med magesmerter etter måltider med gluten. Har tatt gastroskopi for 1 år siden, hvor de kom fram til at magesekken sitter for høyt, som har vært teorien har vært at magesyre problemet er grunnet i at magesekken sitter for høyt, som igjen fører til at muskelen ikke klarer å lukke seg ordentlig. Er dette cøliaki?

Oddvar, 12. mars 2025 00:00

Nei, det er gastroøsofageal reflux som gir plager pga magesyre som etser spiserøret, ikke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 19.31

Hei. Har hatt hudkløe-problematikk i mange år. Blodprøver viser vevstype som kan ligne på cøliaki...erfaringer rundt dette?

Birgit, 10. mars 2025 16:04

Vevstypene som er assosiert med cøliaki er veldig vanlig (40% av oss har den), så den forteller i utgangspunktet lite, bare at du har muligheten til å kunne ha/få dermatitis herpetiformis (DH) som er det sterkt kløende hudutslettet som er forbundet med cøliaki. Du må få det undersøkt hos lege/spesialist.

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 19.01

Jeg har så vidt jeg kan skjønne ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Jeg blir dårlig av alt fra lomper(bakt ut i hvete), brødvarer, vanlig øl, sauser med mel, pasta osv. Allikevel kan jeg spise feks Veggen speltrundstykker fra Hatting (som også har vanlig hvetemel i seg jf. ingredienselisten) eller speltbrød fra Baker Hansen. Etter å ha testet ut dette i lang tid tenkte jeg at jeg kunne bake meg et brød av speltmel. Testet dette 4-5 ganger, og ble dårlig hver gang som med andre kornprodukter. Har dere noen som helst ide om hvorfor jeg kan tåle de nevnte produktene og ikke andre? Det hadde vært en drøm å kunne identifisere problemet nærmere og spise flere bakevarer

Alexander F, 7. mars 2025 21:34

Det er uvist hva man reagerer på i hveten når man har såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men de forsøkene vi og andre har gjordt tyder på at det ikke er gluten man reagerer på, men muligens er det de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene i hveten kalt fruktaner som gir deg en IBS-liknende reaksjon. Da er i inne i IBS-problematikken som er noe mer komplisert og det er mengden FODMAP-karbohydrater man har spist den siste uken som betyr noe for om man reagerer eller ikke. Spelt inneholder mindre fruktaner enn vanlig hvete og mengden fruktaner i hveten er avhengig av hvordan kornet har vokst: Er det kaldt så er det mer fruktaner i kornet enn om det er varmt. Så mengden fruktaner kan variere fra produkt-batch til produkt-batch. 

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 18.51

Hei. Jeg fikk såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse for 12 år siden på bakgrunn av mye testing. Den gangen fikk jeg beskjed om at jeg hadde genet for det og at det kunne slå ut senere hvis jeg spiste gluten. Har i ettertid funnet ut at de mest sannsynlig mente at jeg hadde positiv vevstype hla DQ8. For noen år siden fikk jeg beskjed om at jeg måtte teste meg på nytt igjen for å få støtte fra Nav. Begynte derfor forsiktig å spise gluten igjen for å så ta nye tester. Ble skikkelig dårlig etter noen måneder og raste ned i vekt. Blodprøvene viste negativ tTG IgA og positiv IgG DGP. Legen konkluderte derfor med at jeg ikke hadde cøliaki og ville ikke sende meg videre til gastroskopi. Siden jeg ble så dårlig, fikk jeg bare beskjed om å spise glutenfritt igjen, men legen sa at jeg ikke trengte å være like forsiktig som før. Har derfor spist glutenfritt, men har ikke vært like nøye på smuler og har spist vanlig havregryn. Nå 6 mnd etter siste blodprøver, sliter jeg fortsatt med symptomene jeg fikk da jeg spiste gluten. Lurer derfor på om det er mulig at jeg har cøliaki selv om tTG IgA testen var negativ. Har lest at man kan ha cøliaki selv om tTG IgA testen er negativ dersom man har IgA-mangel. Hvordan vet man om man har IgA mangel? Finnes det egne prøver for det? Og går det an på bakgrunn av at jeg har hla DQ8 og positiv IgG DGP stille diagnosen cøliaki?

anonym, 6. mars 2025 14:43

Normalt pleier labb'en som måler TG2-IgA /GDP-IgG å måle totalmengden av IgA i serum når du er GDP-IgG positiv og TG2-IgA negativ. Mest sannsynelig er du testet for det. Mange blir dårlige av hvetebrød, og det er ikke nødvendigvis gluten som er årsaken. Det betyr at du godt kan reagere på andre ting i hveten, inkludert FODMAP-karbohydratene fruktaner som der er mye av i hvete. Slik reaksjon tilsvarer IBS-reaksjoner (tykktarmskatar) med gassdannelse, magevondt og endret avføringsmønster. Men det er også mulig du faktisk har en cøliakisk reaksjon på gluten, men ikke har spist nok gluten til at de cøliaki-assosierte autoantistoffene mot TG2 kom opp i blodet ( de lages lokalt i tarmen). Men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og i henhold til NAV må man ha en en cøliakiendring på tynntarmsbiopsi og en positiv TG2-IgA, eventuelt også en positiv DGP-IgG dersom man har små-moderate endringer i i tarmen. De såkalte seronegative cøliakerene (de uten økning av TG2-IgA i serum), er få og det  er en egen diagnostisk utfordring da der er mye annet enn cøliaki som kan gi avflatet tynntarm). En mulighet er å provosere seg med "rent gluten" kalt glutenmel som man får kjøpt i helsekostforetninger eller på nettet. Spiser man ca 15 gram av dette pr dag så slipper man å eksponeres for andre bestandeler i hveten man kan reagere på. Man gjennomfører en "ren" glutenprovokasjon i minimum 6 uker eller lengere, for å finne ut om  man har cøliaki eller ikke. Dersom nivået av TG2-IgA øker i serum på slik glutenprovokasjon så kan man gå videre i utredningen (les => tynntarmsbiopsi). 

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 18.07

Vårt barn har cøliaki og en hormonsykdom. Hun har ukentlige plager, noen mer diffuse enn andre, som påvirker allmenntilstand og livskvalitet. Vi opplever ikke at fastlege eller barnelege tar oss på alvor, på tross av skriftlige kartlegginger over smerter og symptomer. Er det noen andre vi kan søke hjelp hos? Finnes det noen privatpraktiserende som har spesialisering på dette? Til opplysning ønsker ikke fastlege å henvise til annet sykehus enn det hun allerede er knyttet opp til.

Kari , 28. februar 2025 07:40

Det å ikke føle at man blir tatt på alvor/hørt på er frustrerende. Det er mulig hennes plager ikke er relatert til hennes behandlete cøliaki (GFD) eller hormonlidelse (stoffskifte?), men man bør kunne forvente at legen hennes forsøker å finne ut hva som feiler henne. Det er ikke lett å være mamma i en slik situasjon. Tilgangen til uhildete/andre "second opinion" leger er veldig varierende her til lands, og diffuse plager hos barn-ungdommer kan være veldig vanskelig å finne ut av. Det viktigeste er å utelukke at det er noe alvorlig, som trenger behandling. Grensegangen mellom reelle mage-tarm plager, diffuse andre plager og psykiske/emosjonelle problemer/vanskeligheter kan også gjøre en diagnostisk tilnærming vanskelig, så det er et problematisk landskap å orientere seg i. Avhengig av alder på barnet så burde man kunne få til en spesialistkonsultasjon hos barnelege på ditt lokale sykehus (men du har muligens allerede vært der) for å utelukke at det er noe alvorlig. Så kan man ta utgangspunkt i at dersom det ikke er noe påvisbart alvorlig galt, så gjenstår enten at dette er endel av en IBS-liknende plager alternativ matvareallergier (hva slags mat tåles ikke), og/eller emosjonell kommunikasjon gjennom magevondt/sykdomsplager/skolevegring (?). Slikt finnes selvom det kan være svær utfordrende å få tak i hva som er årsaken og derigjennom få endret det som generer plagene. Til sist har vi de privatpraktiserende barnelegene (spesialistene) som vel også kan ta konsultasjoner via videosamtaler om de bor for langt unna dere.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.59

Hei. Takk for mulighet til å stille spørsmål her! Det gjelder forskning og artikler om cøliaki, spesielt de som i det siste har blitt gjengitt i medier som VG og DB, under overskriften "Nye funn; Kobles til alvorlig sykdom". Jeg vil tro de fleste cøliakere er klar over at man har en større sannsynlighet for å utvikle andre sykdommer, selv med GFD, og at ubehandlet cøliaki er direkte farlig. Men, man tenker vel likevel som oftest at GFD fjerner mesteparten av risikoen, selv om den likevel er litt forhøyet for enkelte (ikke-livstruende) lidelser. Jeg prøver i alle fall å ha det med meg som grunntanke, "spis glutenfritt, så er du frisk". Men nå lurer jeg på, hvordan bør man som cøliaker forholde seg til ny forskning, som viser større forekomst av kreft også utenfor tarmen, eks. bukspyttkjertel, og at GFD ikke nødvendigvis reduserer denne risikoen? Har ikke orket å lese hele originalartikkelen, er heller ikke sikker på om jeg har forutsetninger for å forstå konklusjonen på riktig måte, derfor henvendelse til dere. Jeg er oppgitt; hva kan man som cøliaker gjøre, når ikke GFD er nok? Er det andre tiltak? Ser artikkelforfatterne foreslår screening, men det må man vel i så fall ha en grunn til å etterspørre (etter at diagnosen er satt)? Siste spørsmål/ hjertesukk: Hvordan bør man formidle slike overskrifter til barn/ ungdom som har cøliaki, og som synes det er ille nok å spise GFD? Vennlig hilsen Marte

Oppgitt avisleser, 27. februar 2025 09:11

Viktige spørsmål som vi ikke har universalsvaret på. Det er riktig at for kreftrisikoen gjelder det at barn som har fått diagnosen <12 år, de har ingen påvisbar økt kreftrisiko (Svensk epidemiologisk undersøkelse). Den økte risikoen for annen autoimmun sykdom har ingen direkte sammenheng med selve cøliakien, men henger sammen med felles genetisk risiko for autoimmun sykdom, og det er det lite å gjøre med. De absolutte tallene er små, så den absolutte risikoen er liten, og mange av de kreftformene som ubehandlet cøliaki er forbundet med er veldig sjeldne, så selv en økt risiko for de glutenspisende cøliakerene (i praksis de som oppdages sent i livet eller de som ikke vil spise glutenfritt) utgjør få pasienter. Det er vanskelig å formidle helse-risiko på en nøktern måte med klikk-ivrige avisers overskrifter. I tillegg er ikke den franske undersøkelsen nødvendigvis direkte sammenlignbar med norske forhold, så vi antar, uten å vite med sikkerhet, at det er vanskeligere for franske cøliakere å holde en glutenfri diett enn det er for norske. Den aktuelle studien var også litt "rufsete" da de kun så på sykehusinnlagte cøliakere mot ikke cøliaki-kontroller, og man må forvente at cøliakere som oppsøker helsevesenet representerer en sykere andel av cøliakerene enn de som aldri er innom sykehuset (seleksjonsbias), så utvalget deres var ikke helt uten seleksjonsbias. Helseangst rammer oftest de som egentlig ikke trenger å være/bli redde, mens de som trenger å "ta seg sammen", ikke lytter til slik helseinformasjon og endrer ikke sine vaner det være seg å røyke, drikke for mye eller annen helserisikoadferd. Det er ikke enkelt å tilpasse en slik informasjon til å være objektiv og utfyllende når det er sensasjonspregete aviser som formidler dette. :-)

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.48

Hei. Har hatt cøliakidiagnosen i litt over 20 år og har i alle disse årene vært veldig nøye med å spise glutenfritt. Har veldig sprø og tynne negler (de deles på langs langt innpå neglene), og mister ganske mye hår. Håravfallet har blitt kommentert av frisøren. Vitaminstatus har blitt sjekket innimellom, har vært ok. Er dette et kjent "problem " for voksendiagnostiserte cøliakere? Googlet litt, men fant bare en sak på nettet skrevet av Knut Lundin tilbake i 2003 hvor dette ble nevnt, men forstod det slik at det kan ha sammenheng med dårlig vitaminstatus.

Beathe, 4. mars 2025 21:37

Sprø negler og hårproblemer er noe som kan sees ved vitaminmangel, men det er ingen grunn til at du skal ha det, da du er frisk fra din cøliakisykdom på glutenfri mat. Dette forutsetter selvfølgelig at du spiser vanlig sundt norskt kosthold og tar din "multivitamin" tablett hver dag, som vi anbefaler alle å gjøre. Dette er ikke en kjent problemstilling hos cøliakere etter 20 år på GFD.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.24

Sønnen vår er nå 3 år, og når han var 2 år sendte jeg inn spørsmål til deg (29.mai i arkivet deres). Kort versjon er at han stoppet å vokse som 6 mnd, henvist til sykehus, vokst litt, men vekstgrafen hans gikk nedover. Blodprøver ved 10mnd (s-kalium som var 5,5, s-gliadin igg dp som var 23 og f-kalprotektin som var 204) og biopsi av tynntarm ved 1 år viste ingenting unormalt. Prøvde GFD (cøliaki i nær familie) og han vokste 4 cm på 2 mnd. Vokste jevnt, tok tilbake gluten i kost og ser nå når han er 3 år at grafen har gått gradvis nedover og at han nå er helt utenfor grafen på lengde vekst for 3 åring (87cm). Han har hatt løs avføring hele veien (ofte lys i farge), er veldig tydelig sliten og slapp (forteller dette selv) og liker helst å bli bært, irritabel og sint (noe som er svært ulikt han). Har også spydd og hatt diaré uten at andre i huset har blitt smittet, kan dette være cøliaki relatert? Siste prøver fra juni i fjor viser negativ cøliaki og fecal kalprotektin på 44. Jern 9,4, ferretin 27 og B12 497 (han tar regelmessig barnevitamin og omega 3). Kan vi stole på de negative cøliaki prøvene når han bare var 2 år? Hvilke tester/prøver burde vi ta? Åpenbart noe som ikke stemmer, og per nå ser det ut for oss at det kan peke mot cøliaki. Ønsker at vi finner utav dette, så all råd og tips tas mot med stor takknemmelighet.

Rådvill mamma, 4. mars 2025 20:45

Han hadde en noe økt IgG-DGP ved 2 årsalder (om det er <7 U/ml som er øvre normalgrense) og en vekstretardasjon som bedret seg på (legeinstruert?) GFD -> 3 årsalder. Nå igjen klinisk symptomatisk og på ny lengdevekstretardasjon. Hva sier hans lege/barnelege? Når det foreligger tydelig vekstretardasjonen så bør han nok følges opp av en pediater. Dersom det er såpass stor respons på GFD mhp veksten og en positiv blodprøve (IgA-mangel?) så åpner NAV for å stille en foreløpig cøliakidiagnose som gir grunnstønad frem til man kan gjennomføre en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder. Jeg har ikke all informasjon og kan ikke, og skal heller ikke, diagnostisere noen over nettet, så dere må nesten ta dette tilbake til legen/barnelegen hans for videre vurdering mhp GFD.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.15

Hei, ønsker gjerne svar fra professor Halsten 😊 i en relativt ny artikkel fra Knut E. Lundin. Hvor han forklarer VG sin artikkel «nye funn av cøliaki, kobles til alvorlig sykdom». Så sitter jeg igjen med noen spørsmål. Lundin refererer til autoimmune sykdommer, at vi med cøliaki har høyere risiko for å utvikle andre autoimmune sykdommer. Hvilke andre autoimmune sykdommer henvises det til i artikkelen? 😊 Er det f.eks noe sammenheng med cøliaki og utvikling av pernisiøs anemi? Evt noe forskning på Bredbasert sagtakkede lesjoner (BSL) og cøliaki, eller noen av de andre autoimmune sykdommene og BSL. Og er det anerkjent i medisinsk praksis hos alminnelig lege at det foreligger høy risiko for andre autoimmune sykdommer ved cøliaki? Eller må man tilhøre spesialisthelsetjenesten for å avdekke andre sykdommer, og/evt oppdage kreft i tidlig fase i alle gastro kanaler. Og er det tilstrekkelig med bare kontroll med koloskopi om 3 år ved fjerning av BSL om man f.eks har flere sykdommer som nevnt over? Er det kostbart å ta prøver for BRAF mutasjoner? Jeg er forresten ung for å utvikle tarmkreft. Men gammel nok for pernisiøs anemi. Og var 30 når jeg fikk påvist march 3a grad av cøliaki. Så det er ikke enkelt å få undersøkelser. Da det meste har blitt hengt på cøliaki knaggen før det har blitt undersøkt. Hva kan man forvente av en alminnelig lege av kunnskap? Og hvilke andre avdelinger kan man tilhøre i spesialisthelsetjenesten foruten om gastromedisinskavdeling?.

Madelen , 4. mars 2025 09:27

Som vel også ble nevnt i Lundin og mine kommentarer så er den absolutte risikoen for kreft i mage-tarmkanalen for en glutefri cøliaker veldig lav, men de kreftformene man har økt risiko for er veldig skjeldne, så den relative risikoen er økt. Tilsvarende er det en økt risiko for å få andre autoimmune sykdommer dersom har fått påvist cøliaki da man deler felles genetisk risiko med mange av de andre autoimmune sykdommene, inkludert autoimmune hepatitt som var det den franske undersøkelsen fokuserte på, men igjen er det en veldig skjelden lidelse så det utgjør ingen stor absolutt risikoøkning for cøliakere. Da er det mer vanlig at man har økt risiko for å få andre, mer vanlige autoimmune sykdommer som skjoldbruskkjertelbetennelse og derigjennom stoffskifteproblemer. Allmennlegene har nok svært varierende og oftest begrenset kunnskap om dette, men de vanlige legekontrollene pleier å inkludere screeningsblodprøver som undersøker disse organsystemene. Det er økt forekomst av autoimmun atrofisk gastritt med B12 mangel hos de med cøliaki, det er egentlig godt kjent. Det er ikke kjent at det skal forekomme økt forekomst av tykktarmskreft og/eller tykktarmspolypper hos de med cøliaki. De bredbaserte (flate) tykktarmspolyppene har høyere kreftutviklingsrisiko enn de stilkete, men kun om de blir stående i tarmen. At slike sagtaggede, bredbaserte hyperplastiske tykktarmspolyppene har kreftutviklingspotensiale er styrket ved at de ofte har mutasjoner i KRAS og BRAF genene, som er kjent å øke kreftrisikoen. Det er ikke mulig å se hvem av polyppene som har slike mutasjoner og når den først er tatt ut, er kreftpotensialet fjernet. Det er altså ikke du som har en genetisk risko for slike polypper ved at du har mutasjoner i disse genene, det er selve polyppen som har slik mutasjon og derved har en potensiell kreftutviklingsmulighet i seg. (5-7% utvikler seg til kreft).  Disse polyppene er nokså vanlige og når de fjernes så fjernes også kreftrisikoen. Noen få har mange slike polypper og da må de gå oftere til kolonoskopisk kontroll for å fjerne dem før de utvikler seg til kreft. 

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 18.46