Arkiv

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring lå han på 60 mg depot. Legen forklarte det med at han er stor, over 1.90. Så fikk han diagnosen cøliaki da han var 15 år, det ble oppdaget tilfeldig, han hadde kun jernmangel og periodevis litt magetrøbbel som symptomer. Blodprøven viste IgA på 250 +, så han slapp gastroskopi. Nå, 2,5 år senere, er han nesten, men ikke helt frisk (IgA på 15). Men han har det siste 1,5-året slitt veldig med Ritalinen, blitt dårlig og stresset. Vi gikk ned litt i dose og han synes det var bedre, så vi gikk ned enda mer. Nå bruker han bare 10 mg, og synes det er passe. Kan det være at han egentlig alltid har fått altfor høy dose, men at tarmene tidligere ikke klarte å ta den opp skikkelig? Vi vet jo ikke når han utviklet cøliaki, men han hadde jernmangel som 11-åring også.

Anonym, 3. mai 2020 09:19

Et komplisert felt. Prinsippielt ja, ved ubehandlet cøliaki vil både tynntarmsforandringene (atrofien) og den raske tarmpassasjen kunne redusere medikamentopptaket. Men Ritalin har en rask absorbsjon og relativ rask nedbrytning, så det er usikkert hvor mye cøliakien har påvirket dosebehovet.

Det er stor variasjon av hvor mye Ritalin man trenger for å oppnå optimal effekt, og bivirkningsprofilen er ubehagelig, ikke bare de medisinsk (farmakologiske) påvisbare, men like mye de emosjonelle (som er kjente som humørsvingninger) og også de vanskelig kommuniserbare mentale/emosjomnelle bivirkningene som mange på Ritalin kan beskrive, som det merkelige begrepet: " å føle på seg selv",  av noen beskrevet som å ha kronisk lavgradig angst/uro. Dette gjør at mange voksne med ADHD foretrekker å kun bruke tabletter når det er nødvendig mhp jobb etc, de vil helst ikke ta dem. I Norge brukes nesten bare Ritalin, men flere undersøkelser har vist at både barn og voksne som får teste ut ulike alternative sentralstimulerende medikamenter (blindet) så velger mange (40% av barna) heller dekstro-amfetamin (ren "høyredreid amfetamin som f. eks Attentin, evt. en langsom frisettende variant som Elvanse (salgsnavn)) siden det ikke har de samme bivirkningene som Ritalin ("det bare virker"). Mulig dette skyldes Ritalin sin farmakologiske funksjon ved også å påvirke/øke nordadrenalin stimulering. Noen få ADHD-ere har en genetisk feil i en noradrenerg transportør og da er det rasjonelt å bruke Ritalin, men mange har det ikke og den økte noradrenerge stimuleringen kan muliges forklare uroen ("lav gradig fylleangst") som endel voksne de opplever ved Ritalin (men ikke ved dex-amfetamin). Pasientene kan, i samråd med sin fastlege, selv bestemme hvilket sentralstimulerende middel de skal bruke. Med de bivirkningene dere beskriver synes jeg dere bør ta det opp med hans fastlege ,evt. ta det opp med de som i sin tid diagnostiserte for å teste ut om ikke attentin/Elvanse eller tilsvarende preparater er bedre for ham.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 18.24

Jeg er 31 år og fikk nylig diagnosen cøliaki, uten å egentlig ha klassiske symptomer. Jeg tok gastroskopi pga. smerter i magen som minnet om magekatarr, så hele cøliaki-greia kom overraskende på! Jeg har nå spist glutenfritt i 2 uker, og har aldri hatt så mye problemer med magen! Fant fort ut at jeg ikke tålte laktose heller, noe som er vanlig har jeg forstått, uten å forstå hvorfor... Jeg føler meg også mer sliten enn før jeg la om kosten, spiser naturlig glutenfritt. Så hva kan det komme av at jeg nå plutselig føler meg skikkelig dårlig, og har mer problemer med oppblåst/luftig/vond mage enn før da jeg spiste gluten?

Cecilie, 20. april 2020 19:15

Man vet vel ikke om mageplagene dine skyltes din cøliaki, så det er mulig det som fikk deg til lege var/er uavhengig av din nyoppdagete cøliaki. I tillegg er det mye av den glutenfrie maten som kan være uvant for deg og gi gassproblemer (som havre hos noen) og du kan ha økt inntaket av grønnsaker så du får problemer med de ikke-fordøybare karbohydrater (FODMAP) og at endel av plagen skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS). Men dette krever fornyet medisinsk utredning, så du må nesten ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 22. april 2020 18.59

Hei, eg har nettopp fått diagnosen cøliaki, har sikkert levd med dette en del år.. Men lurer på nå i disse tider med koronavirus, er eg mer utsatt og i farsonen med tanke på smitte?

Anonym, 20. april 2020 12:57

Nei, vi har ingen ting som tyder på at du som cøliaker, inkludert som nyoppdaget cøliaker, har høyere risiko for alvorlig Covid-19 sykdom enn andre, ikke-cøliakere.

Trond S. Halstensen, 22. april 2020 18.57

Hei. Jeg har en gutt på 23 år som fikk diagnosen cøliaki for 3-4 år siden. Han er nøye med glutenfri kost men er likevel ikke helt i form. Han er konstant trøtt, blek (synes moren), har lite kraft, og er rett og slett ikke slik en ung mann skal være mht. energi. Han er flyttet hjemmefra og har et helt ok kosthold, tenker jeg. Jeg mener han tar B9 tilskudd og noen mineraler, men han føler seg kronisk sliten og trøtt. Er dette noe som kan komme ved cøliaki? Evnt. har du noen råd til ham? Beste hilsen fra Monica

Monica, 20. april 2020 11:44

Du aner vel at det er vanskelig å spekulere i hvorfor en 23 åring er "kronisk trett og blek". Det  må han nesten ta opp med legen sin, og jeg (eller de nærmeste) kan nesten tillate oss i å  spekulere i om han holder dietten, sover nok, eller hvofor han fremstår å være i dårlig form. En cøliaker på GFD skal i utgangspunktet være så og si normal og ikke ha aktiv cøliakisykdom, men svikter dietten så kan mange av de klassiske ubehandlete cøliakisymptomene som slapphet og blekhet, etc. komme tilbake. Alternativt at det er noe helt annet som er årsaken til plagene. Få ham til lege for en undersøkelse.

Trond S. Halstensen, 22. april 2020 18.51

Hei! Jeg fikk cøliakidiagnosen for ikke lenge siden i voksen alder (30 år), og har bare levd glutenfritt i 6 mnd. Jeg var veldig syk før diagnosen. Hadde alvorlig mangel av bl.a. vitamin D (verdi 25) og folat (verdi 3). Har til tross for tilskudd ennå ikke fått normalisert verdiene. Min lege sier jeg burde ta pneumokokkvaksine pga. risiko, men at jeg pr. dags dato ikke får siden vaksinen er forbeholdt visse grupper. Jeg har et barn som skal tilbake på skolen neste uke. Jeg er veldig bekymret og føler at jeg kan være i risiko for covid-19 infeksjon på bakgrunn av nydiagnostisert sykdom, alvorlige mangler, generelt dårlig helse og at jeg ikke får tatt den vaksinen som er anbefalt. Hva mener du som lege om denne situasjonen? Takk for svar.

Silje, 19. april 2020 00:13

Det foreligger ingen data som tyder på at  cøliakere er spesielt følsomme for alvorlig Covid-19 sykdom, men jeg forstår din bekymring. Pneumokokkvaksinen har, i denne sammenhengen, ikke så stor betydning, det er ikke det som er "farlig" ved Covid 19. Selv om ubehandlet cøliaki kan gi feilernæring og dårligere immunforsvar, så har vi dårlig med eksakt kunskap om hvordan det slår ut ved Covid-19. Dels diskuteres det at de alvorlige lungereaksjonene er immunmediert, at desto sterkere immunsystem, desto hardere kan det angripe lungene, noe som er brukt til å delvis forklare hvorfor menn rammes hardere enn kvinner (som også gjenspeiles i begrepet "man flue", at men blir så mye sykere av influensa"), samtidig som vi også vet at ved alvorlig immunsvikt klarer ikke pasientene å bekjempe viruset, som derved får gro/dele seg uhemmet. Du burde ha fått fylt opp vitaminlagrene etter 6 mnd. behandling (antar du har fått ekstra tilskudd av de det var mangel på). Jeg må svare deg på et generelt grunnlag, og da har vi ikke noe som tyder på at du er spesielt utsatt for alvorlig Covid-19 sykdom, selv om du har noe nedsatt vitamin D og folinsyre (men du bør nok ta ekstra tilskudd uansett).

Trond S. Halstensen, 22. april 2020 18.13

Hei, min datter på 5 år har cøliaki og går i barnehage. Nå i disse koronatider lurer jeg på om hun er å betrakte som risikogruppe mtp koronasmitte? Ser dere har svart på spørsmål rundt dette som er publisert den 6. Mars. Den gang var det ganske nytt enda, og man hadde ikke like mye kunnskap og informasjon fra andre land som man har per i dag, over en mnd etter siste publisering. Gjelder det samme som ble skrevet den gangen, at en person som lever glutenfritt (godt regulert), ikke har større risiko ved koronasmitte? Skal jeg sende mitt barn i barnehagen og gå ut fra at hun ikke er i risikogruppen? Eller holde henne hjemme?

Line , 14. april 2020 21:30

Ja vi har ingen data som tyder på at cøliaki-barn er i noen risikogruppe. Barn blir i utgangspunktet ikke veldig syke av Covid-19, så du behøver ikke behandle datteren din spesielt mhp Covid-19. Man diskuterer om barn primært får en mage-tarm virusinfeksjon og ikke en luftveisinfeksjon, noe som kan forklare at de ofte er symptomfrie.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.56

Hei, jeg har hatt store mageproblemer helt siden jeg var bitteliten (31 år nå), og lurer på om du kan gi meg råd om hva jeg bør gjøre? Har snakket med fastlegen om dette tidligere, men han har så langt ikke sett behov for utredning...og jeg har vel gitt opp. Har alltid løs avføring, ihvertfall 5-10 ganger daglig, og også eksplosivt og med magekramper. Virker som om kroppen reagerer kraftig på det meste jeg spiser, og blir ofte sittende på do etter hvert måltid. Dette er invalidiserende for meg, og jeg har tenkt at utlagt tarm hadde vært deilig... Selvfølgelig ønsker jeg ikke det, men er desperat. Har primær laktoseintoleranse, og tåler heller ikke laktosefrie produkter. Er helt sikker på at det må være noe mer galt. Har tatt matvarepanel/hudtester flere ganger i løpet av oppveksten, men ingen utslag på noe av det de testet for noen gang. Har også tatt gastroskopi i tenåra, men er usikker på om de sjekket for gluten. De fant defekt lukkemuskel mellom magesekk og spiserør, og har siden vært medisinert for å stoppe magesyren fra å komme opp i spiserøret. I tillegg til laktose, har vi mistenkt gluten, egg, men vet som sagt ikke. Har begge gener for cøliaki, men ikke aktiv cøliaki. HLA DQ2 og DQ8 med antistoffer. Håper på noen råd på veien! Mvh Stine

Stine, 13. april 2020 18:33

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, så dette må du primært ta opp med legen din, men plagene dine er sammenfallende med FODMAP-indusert irritabel tykktarmskatar (IBS) og da er det en reduksjon av FODMAP-karbohydrater i kosten som bedrer tilstanden. Ta det opp med fastlegen din, og se om du kan få komme til en klinisk ernæringsfysiolog. De har erfaring med å behandle denne tilstanden.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.44

Hei Trond. Har tidligere skrevet til deg om min 5-åring som ble diagnostisert med cøliaki august 2019. Hadde i februar i år normale blodprøver, men fortsatt mye plager i form av kvalme, luftsmerter og smerter ved matinntak. Sovner ofte på sofaen og er generelt veldig sliten. Sier han får vondt i magen bare han ser middagen, tydelig at han har en forventning om å få vondt. Har lest litt om cøliaki og FODMAP-diett. Hvilken erfaring har du med dette? Venter forøvrig på time hos ernæringsfysiolog på grunn av manglende bedring.

Sara, 10. april 2020 22:42

Synes han er litt ung til å skulle tenke IBS og FODMAP som årsak til mat-induserte mageplager, selvom det ikke er utenkelig Det er nå ca 6 mnd siden han startet med glutenfri kost, så han er ennå i tilhelingsfasen. Blodprøvene blir raskere normalisert enn tarmen. Jeg antar man har holdt seg unna melkesukker, så plagene kommer fra noe annet. Barn har ofte varianter av matallergi, cøliakibarn inkludert. Det er ikke alltid man kan påvise slik matallergi på blodprøver så da må man skrive dagbok over hva som spises og hvilke plager man har. Muligens vil man da se en sammenheng. Det er fult mulig at de plagene han har nå har annen årsak enn cøliakien, og må/bør utredes for seg selv, noe den kliniske ernæringsfysiologen sikkert kan være behjelpelig med.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.37

Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med løs, grålig avføring, og han småraper nesten hele tiden. Magen er som en stor ballong (og hard), han er ellers helt fin i kroppen, langt fra overvektig, sterk, frisk, blid og aktiv. I forbindelse med den løse avføringen, har han over flere år vært mye plaget med sår rundt endetarmen, enda han smøres med mykgjørende salver. Foreldrene mistenkte for ca. 2 mnd- siden laktoseintoleranse, de har prøvd det ut en stund, og han er i perioder blitt noe bedre i forhold til sårheten. Han raper kanskje også noe mindre. Han klager ikke så mye over vondt i magen, men kan ofte på morgenen si at "nå har jeg ikke vondt i magen". Han raper også mer om kveldene enn tidlig på dagen. Min datter har vært hos lege for ca 1 år siden og fortalt om plagene med løs mage og sårhet, men følte at hun kom på legekontoret og kastet bort tida deres - det var normalt at noen barn hadde løs avføring! Det skal sies at legen likevel sendte inn en blodprøve (vet ikke hvilken), og den var det negativt svar på. Jeg har lest en del om symptomer hos barn, og synes det virker som gutten kan ha noen klare symptomer på cøliaki, til tross for det negative resultatet. Noe må det jo uansett være, det oppleves ikke som normalt at han skal ha det sånn. Hva tenker du om dette? Er dette normalt? Hva kan gjøres? Hilsen bekymret mormor.

Tove, 28. mars 2020 21:12

Vanskelig å vite hva grunnen til plagene er uten en diagnostisk tilnærming, og det skal jeg ikke gjøre over nettet. Mange barn har løs mage, hard mage, rar avføring etc., og selvsagt kunne dette ha vært en cøliaki med sekundær laktasemangel, men da burde blodprøvene (IgA mot tTG / IgG mot deamidert gliadin) ha vært forhøyet under forutsetning av at han spiser nok gluten. Mange som lever i cøliakifamilier spiser i praksis veldig glutenfattig mat. Man antar at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i lang nok tid (>6 uker) synliggjør de fleste cøliakier, men noen må spise glutenholdig mat i lengre tid før sykdommen aktiveres/reaktiveres nok til at den lar seg diagnostisere. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at man spiser (nok) gluten. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 18.38