Arkiv

Hei. Jeg har redusert inntaket av karbohydrater betydelig siden nyttår, dette pga kronisk migrene og dette var "det eneste" jeg ikke hadde prøvd for å bli bedre. Håpet var bedring da jeg fikk cøliakidiagnosen og begynte med diett, ingen bedring. Siden nyttår har jeg holdt meg til lavkarbodiett som er naturlig glutenfri og dermed ypperlig for meg med cøliaki. Resultatet er at migrenen omtrent forsvant, og kiloene bokstavelig talt rant av meg (tisset mye i starten, var normalvektig, vekten har stabilisert seg), vann i kroppen som også hadde vært et tema hos fastlegen. Han mente at jeg måtte redusere saltinntaket, noe jeg aldri har tenkt var spesielt høyt. Som kjent kan det være utfordrende å følge lavkarbodietten, og de gangene jeg har "slurvet" har migrenen kommet raskt tilbake. Jeg har nå fått sjekket kolesterolet igjen og fått svar: "Laboratorieprøvene som ble tatt viser en stigning i totalkolesterol og særlig LDL-kolesterol (Det "dårlige kolesterolet", ny verdi 3,6) sammenliknet med tidligere(Helt normalt, min kommentar). Dette kan ha med dietten å gjøre. Anbefalt ny kontroll om 3-6 mnd." I "lavkarbomiljøet" har man et annet syn på kolesterolverdier og dets betydning, men kjenner at jeg ikke liker at mine verdier har steget. Har også sjekket blodtrykket, helt normalt. Jeg har ikke lyst til å gå tilbake til mitt gamle glutenfrie kosthold, jeg prøvde å spise "sunt" da også, men det er jo ingen hemmelighet at glutenfritt mel og kjøpebrød mm inneholder mye karbohydrater. Så langt føler jeg meg mye bedre med færre dager med migrene, lettere i kroppen, bedre i magen og med mere energi. Jeg fikk ingen anbefalinger fra fastlegen om kosthold videre. Hva tenker du om kosthold videre for min del? Selv er jeg rimelig usikker akkurat nå. Mvh Heidi

Heidi, 10. september 2023 13:12

Dette blir kanskje litt på siden, men lav-karbodietten virker mot visse former av migrene da den blir en ketogen-diet. Jeg antar du har lest om dette. Da pleier man å ty til økt fettmengde i kosten, og dersom man ikke er veldig påpasselig så vil kolesterolet (LDL) øke med kostens fettinnhold, særlig om man spiser mat som innehodler transfett (storfe-melk-smør). For migrenen må du ha en ketonlegmeproduksjon som du kan undersøke ved å se om du tisser ut ketonlegmer (stiks som man kjøper på apoteket). Lav-karbo behøver ikke være (ekstremt) fettrik, det holder med veldig proteinrik kost og da helst fra dyr uten transfett (gris/kylling), eller fisk. Men da risikerer man å sulte ihjel da kroppen kun kan omdanne proteiner til karbohydrater tilsvarende ca. 12-1500kcal, og det er for lite så da tærer man på fettreservene sine. Så dette blir da en balanse mellom å ha en ketogen diett som hjelper deg mot migrenen, og kun bruke sunne fettkilder som jomfru olivenolje, fet fisk, animalsk kjøtt/fett uten transfett, etc. Det er skrevet masse om den ketogene dietten på nettet. Du bør være lavere i LDL enn det du er nå, så noe burde du gjøre (avhengig av alder og blodtrykk) for å unngå at du får økt risiko for hjerte-karsykdommer.

Trond S. Halstensen, 13. september 2023 18.30

Hei, lang og kompleks sykehistorie. Håper det er ok. Jeg er 50 år gammel og har levd glutenfritt i 33 år og tidligere vært frisk på gf diett. Men mye uspesifikke symptomer/sykdom siste 5-10 år og ekstreme smerter siste 6 mnd før jeg fikk b12 tilskudd. Har i mange år hatt litt lave d-vitamin nivåer og litt under optimale nivåer av B12 (men aldri lavere enn 260) Ble ikke utredet riktig mtp b12 mangel (med bla mma, Hcy, antistoff mot if og parietalceller) før legen satte meg på B12 tabletter. Jeg har altså ikke en sikker B12 malabsorbsjon, men med ukentlige B12 injeksjoner i 1/2-1 år har jeg bedring av mange symptomer og nervesmerter er på et levelig nivå. Men etter oppstart av b12 sliter jeg med prikking/brenning/følelse av spindelsvev mm på venstre side, muskelsvinn (også mest venstre side) og fått påvist osteopeni i ryggrad og større tap av beintetthet i venstre enn høyre side. Både nevrologiske symptomer, tap av beinmasse og muskelmasse kan komme av B12 mangel, men hvorfor blir jeg ikke bra? Kan det skyldes cøliakien?leser at man med cøliaki har større risiko for nevrologiske sykdommer. Hvilke i så fall? Og er det noe å gjøre? I sommer har jeg «jobbet hardt» for å få opp D-vitamin nivået. Det var på 70 i mars/april (med 40 mikrog tilskudd). Sluttet med tilskudd i sommer og har istedenfor vært mye ute (uten solkrem i minst 30 min), tatt tran hver dag OG spist fet fisk (makrell, sild, laks, sardiner) minst 5 dager i uka. Men resultatet er altså at D-vit nivået i august var gått ned til 50. Siste 3 ukene har jeg i tillegg til alt det andre tatt d-vit tilskudd igjen. Men nå hadde d-vit gått enda mer ned og er på 40. Hvordan er det mulig? Noen tips til å finne ut hva som evt. er galt eller om jeg bare må leve med alle disse symptomene og fortsette med hyppige b12 injeksjoner og hvordan få opp d-vit? Vil helst «spise meg frisk» som jeg jo gjorde da jeg fikk cøliaki diagnosen. (Er utredet for polynevropati og har negative tester på emg, og nevrografi og mr av hodet og rygg er ok.)

50 år, 09. september 2023 19:34

Jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet, og jeg må nok svare deg på et generelt grunnlag. Etter så lang tid på GFD må vi anta at cøliakisykdommen ikke lenger er aktiv, så dine tegn til dårlig tarmfunksjon kan i utgangspunktet ikke forklares med en aktiv cøliaki. Men, siden du har hatt cøliaki så lenge og sikkert gikk lenge udiagnostisert, må man vurdere om tarmen er frisk eller om du har utviklet cøliaki-komplikasjoner som påvirker tarmfunksjonen, såkalt refraktær cøliaki. Ta dette opp med legen din og forbered deg på å ta nye tynntarmsbiopsier for å se om alt er i orden. På bakgrunn av svaret kan legen enten henvise deg til mage-tarm spesialist eller utrede deg videre.

Trond S. Halstensen, 13. september 2023 18.07

Hei Jeg har akkurat mottatt en tilbakemeling fra legen på antigen vevsprøve som viser at jeg er disponert for cøliaki - HLADQ2, men prøvene som måler aktiv sykdom viser at jeg ikke har aktiv sykdom. Hva betyr dette? Jeg plages av akutt maveknip etterfulgt av rennende avføring, noe som gjør at jeg av og til ikke rekker på do. Jeg har også veldig ofte avføring. Noen dager går jeg på do opp til 7-8 ganger. Etter en sånn runde blir jeg helt utslått og slapp og ligger bare på sofaen fordi jeg ikke orker noe. I tilegg får jeg noen ganger også veldig maveknip, så vondt at jeg må legge meg ned på badegulvet og blir likblek og svetter, men da kan avføringen være fast. Jeg er også plaget med mye luft og oppblåst mave. Noen ganger virker det som jeg kan spise uendelig uten å bli mett. Jeg har siden jeg var liten, ca. 6 år, hatt problemer med maven. Jeg ble tatt med til legen uten at det ble funet noe. Jeg hadde også i barneårne 1 uke med oppkast hver vår uten at noen andre i familien hadde det. Jeg var også plaget med jernmangel i tenårene. I begynnelsen av 20-årene spiste jeg type lavkarbo diett for å gå ned i vekt og fungerte mye bedre, uten at jeg tenke noe over at det kunne ha sammenheng med at jeg ikke spiste hvete, rug osv. Jeg hadde det da mye bedre i mange år frem til begynnelsen av 40-årene. Da ble jeg igjen veldig plaget av maveknip, diare osv. Jeg må innrømme at lavkarbodietten da hadde sklidd ut. Jeg tok da kontakt med lege for sjekke av laktose og cøliaki, og ble sendt på Ullevål for sjekk av tarmtottene via tynntarmsbiopsier, men det var vist greit. Jeg hadde ikke utslag på blodprøver for laktose og cøliaki . Legen diagnostiserte meg da med irritabel tarm. Jeg la da om kostholdet til lavkarbo igjen. Jeg har hatt det fint noen år, men har selfølgelig hatt mavesjauer ukentlig, men mindre enn daglig. Helt til min datter flyttet hjem igjen etter studier for ca 2 år siden, og jeg igjen begynte med normal kost. Nå sliter jeg veldig igjen, og ba derfor legen om en ny blodprøve. Dette er ikke noe liv, og utrolig mange planer går i vasken pga dette. Og så blir jeg så utrolig slapp. Jeg har også opplevd mange nedverdigende episoder da jeg ikke har rukket toalettet. Og jeg skal ikke nevne hvor mange truser jeg har kastet i søpla på fellestoaletter pga. dette. Jeg har også en nevø som har cøliaki, det ble oppdaget da han var 3 år gammel, pluss en onkel som ikke spiser brød eller pasta. Han spiser bare helt rene produkter som ris, grønnsaker, fisk og kjøtt uten at han har fått stilt diagnosen cøliaki. Men han har funnet ut på egenhånd at da fungerer han greit. Han var plaget med maveproblemer og vektnedgang når han spise brødmat og pasta. Hva tror du jeg bør gjøre? Skal jeg bare prøve meg på en glutenfri diett og se om dette hjelper? Og gjør det det blir jeg jo selfølgelig utrolig glad. Men dette koster jo en del ekstra, og i disse tider ønsker jeg ikke mere utgifter. Samt at et glutenfritt kosthold er jo ikke idelt med tanke på vitaminer osv. Eller skal jeg ta løypa en gang til og be om tynntarmsbiopsier? Men hva hvis jeg får samme tilbakemelding om at det virker greit? Er tynntarmsbiopsier den eneste måten å konstatere cøliaki på? Jeg er nå litt rådevill, og har mest lyst til å bare prøve ut glutenfritt kosthold, men det vet jeg jo er krevende og hvis jeg ikke har det, blir det jo det helt feil. Jeg er nå 54 år gammel og orker snart ikke dette mere.
Mvh Matvrak

Matvrak, 29. august 2023 11:48

Det å ha genet betyr i seg selv lite da det er så mange som har det, uten å ha cøliaki. Skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det forutsetter at man spiser mer enn 2 brødskiver pr. dag i mer enn 6 uker, til cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Du har nok (eventuelt også) en irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som typisk gir de plagene du beskriver. Og da må du holde inntaket av ikke-absorberbare karbohydrater nede (såkalt FODMAP-redusert diett), Hvete inneholder mye FODMAP-karbohydratene som fruktaner, så derfor er det mange som reagerer på hvetemel-basert mat med mage-tarmplager. I tillegg er det mye annet som inneholder mye FODMAP-karbohydrater (som sopp, hvitløk, løk etc), og det er totalmengden FODMAP man spiser i løpet av 1-2 uker som påvirker tarmens oppførsel. Skal du få det bedre så må du holde deg til FODMAP-redusert kost ala lav-karbo diett eller lav-FODMAP diett. Men det kreves standhaftighet og det er lett å skli ut, da det tar tid før plagene kommer når man sklir ut og tid før de forsvinner på FODMAP-redusert kost. Noen har både cøliaki og IBS.

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 18.52

Hei! Jeg har genet for cøliaki, men ifølge legen var det ikke aktivt. Men allikevel fikk jeg beskjed om å holde meg mest unna gluten. Jeg har mye magesmerter og stadig et press i endetarmen. Har vært på koloskopi og han fant: polypp viser et tubulært adenom med lavgradig dysplasi. Hva skal jeg egentlig forholde meg til? Glutenfri mat eller ikke

Gry, 28. august 2023 14:43

Det å ha mage-tarmplager er veldig vanlig, uten at det nødvenidvis har noe med cøliaki å gjøre. Det å ha cøliakigenet er også svært vanlig da 30-40% av oss har det (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8), så det sier heller ikke så mye. Dersom du spiser normale mengder med glutenholdig mat vil du i blodet ha økte nivåer av autoantistoff mot enzymet Transglutaminase-2 (IgA mot TG2) som er diagnostisk for cøliaki. I tillegg skal cøliakien dokumenteres med tynntarmbiopsi som da viser typiske forandringer dersom du har en (aktiv) cøliaki. NAV godtar kun en cøliakidiagnose som er satt av en legespesialist på bakgrunn av disse diagnostiske metodene.

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 18.29

Hei! Takker for mye svært nyttig info på nettsiden til NCF. Både artikler, medlemsblad og spørsmålsarkiv er gull verdt som ny cøliaker. Jeg er 56 år og fikk stilt diagnosen i vår. Skjønner etter overgang til GF kost at jeg nok har hatt symptomer noen år. Jeg har to spørsmål. 1. Jeg har positiv serologi med anti-transglutaminase IgA på 39 (ref[15) og deaminert gliadinpeptid IgG på 45 (ref[15). Cøliaki verifisert med histologi Marsh 3a, bekreftet immunhistokjemisk. Vedrørende oppfølging leser jeg at det er dårlig korrelasjon mellom serologi og totteatrofi. Jeg hadde ikke mye symptomer før diagnose, så stoler ikke på at symptomer vil indikere om tarmen blir frisk eller ikke. Jeg ser at det i ulike retningslinjer virker uklart hvorvidt man bør gjenta gastroskopi med biopsi etter et par år, for å se om totteatrofi går tilbake. Hva anbefaler dere? 2. Jeg hadde de siste månedene før diagnose en god del dyspepsibesvær. Gastroskopi viste antrum-gastritt, og histologi kronisk betennelse med lymfoid aggregat. Neg. Helicobakter. Jeg har forstått det slik at dette kan være koblet til cøliaki. Vet man noe om malignitetsrisiko ved denne type gastritt? Er det noen anbefalinger om kontroll for å se om det går tilbake?

Anne, 17. august 2023 13:48

De subjektive, opplevde plagene ved cøliaki blir ofte ikke erkjent før man har spist glutenfri en god stund siden edettar noen år før en voksendiagnostisert cøliaker på glutenfri kost (GFD). Den lymfocytære gastritten som cøliakere ofte har, går til en viss grad tilbake på GFD, men oftest består en restinflammasjon i lang tid. Plagene pleier å roe seg på GFD. Faren for lymfekreft er avhengig av sykdomsaktivitet og hvor lenge man har vært syk (før man begynte på GFD). Risikoen er ikke spesielt stor, men den er der. Dersom plagene dine forsvinner, autoantistoffnivået faller, så pleier de fleste å avstå videre biopsering med mindre du får nye plager. Noen steder tar de pasientene inn til en 2-års kontroll, som er det vi anbefaler. Ved tvil om bedring reskoperes man og det tas nye biopsier, men i hvilken grad dette gjøres er avhengig av kapasiteten til sykehuset. Det er, som du påpeker, lite sammsvar med autoantistoff-nivået og graden av tarmforandring, og de som har undersøkt finner at tarmforandringene går veldig langsomt tilbake (90% av voksendiagnostiserte finner ble helt friske etter 12 år på GFD).Symptomene sier ingenting om tarmskaden.

Trond S. Halstensen, 23. august 2023 18.04

Hei! Jeg fikk for 5 år siden (da 35 år) påvist cøliaki både ved blodprøve og biopsi. Gf kost i 5 år har allikevel ikke gjort at tarmtottene har kommet tilbake. Min italienske svigerfar som er lege, sier at giardiainfeksjon kan gi både positive blodprøve og totteatrofi, og at jeg burde sjekke om det kan være det jeg har. Høres dette ut som noe som kan stemme?

Ida, 18. juli 2023 15:39

Beklager forsinket svar, Men Giardia kan gi flat tarm (akutt), men ikke positive autoantistoffer (IgA-TG2). Det er ikke så uvanlig at det tar lang tid å bli frisk fra sin voksendiagnostiserte cøliaki, men man må også være åpen for at man får i seg gluten via en ukjent kilde, enten fordi man tror noe er glutenfritt som ikke er det, eller fordi noe av det som er merket glutenfritt faktisk inneholder gluten (har eksempler på det). Hvordan er det med autoantistoffnivået? Har det blitt normalisert?

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.45

Kan jeg som har cøliaki og DH gjennomgå en undersøkelse (MR med kontrast) selv om kontrastvæsken inneholder jod? Har levd glutenfritt i mange år.

Kristin, 16. august 2023 10:38

Som jeg vel svarte deg i et spørsmål du stilte før så har man alternativer for de jod-holdige kontrastmidlene, men ikke alle egner seg like godt til alle MRI-undersøkelsene. Dersom du har spist strikt GFD i >5 år er nok DH'en din behandlet og risikoen ved jod-inntak betydelig redusert.

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.10

Hei! Fikk påvist cøliaki desember -21, og la fort om til GFD. De siste månedene har jeg strevd med betennelser i kroppen, hovedsakelig armer og albue, samt hatt smerter i hender og fingre. Hvilken sammenheng har cøliaki med betennelse og leddsmerter, og hvordan går man frem for å få bukt med smertene? Mann, 34

Henrikken, 14. august 2023 18:40

Du har vært glutenfri ca 1,5 år, så du har nok fortsatt restaktivitet, men dine leddsmerter behøver ikke være relatert til din cøliaki. Jeg anbefaler deg å få tilstanden din undersøkt via fastlegen din, som noe som er uavhengig av din (behandlete) cøliaki. Man kan godt ha flere tilstander samtidig.

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 20.20

Hei, jeg har merker at hver eneste gang jeg ufrivillig får i meg gluten, så får jeg kviser og noen mørke hår på haken ca. 3 dager etter uhellet. Er ikke plaget med dette utenom uhell. Er det noen andre som sliter med dette?

Tine, 08. august 2023 10:02

Jeg kjenner ikke til at glutenuhell hos cøliakere kan gi slike plager som høres ut som en økning av androgener. Usiker på hvordan det lar seg forklare, men interessant observasjon. Er det noen andre som har det tilsvarende?

Trond S. Halstensen, 09. august 2023 20.19

Har ei på 7 som har fikk diagnosen for 1,5 år siden. Prøvene er fortsatt rundt 13 og vi får det ikke ned. Syns hun er mye sliten. Hun klager noen ganger over kvalme. Hver annen måned (ca.) får hun vondt i hodet. Tar ca. en halvtime også kaster hun opp og sovner. Det har alltid skjedd på ettermiddagen, så hun sover til dagen etter og er frisk og i fin form dagen etter. Mer energi enn hun vanligvis har. Både jeg og far har migrene (ikke ofte, men innimellom) og lurer på om det kan være noe der. Eller kan det være gluten som gjør dette? Prøvene går saaaakte nedover. Den ene gangen er jeg egentlig 110% sikker på at hun ikke fikk i seg gluten. Det er første gang hun har reagert ved at hun kun har vært hjemme, så nå vet vi ganske så sikkert at hun ikke fikk i seg noe. Vi er ekstremt nøye med kontaminering. Når hun har reagert med vondt i hode og oppkast har vi alltid vært i kontakt med de som har servert mat gjennom dagen (sfo f.eks) og de har ikke servert noe annet enn vanlig glutenfri mat. Har hatt mange møter med de ang. kontaminering og de virker å ta det seriøst. Er ganske rådløs i dette, men hadde håpet etter så lang tid at energien hadde vært bedre og hun ikke merket noe. Blodprøver av ernæringsstatus har hele veien vært bra.

Rådløs, 04. august 2023 11:03

Tror ikke dette har noe med skjult gluteninntak å gjøre. Synes hun bør utredes mtp migrene annfall (som det høres ut som), men også med tanke på annen årsak til slike anfall. Det at blodprøvene synker langsomt kan skyldes immunsystemets hukommelse og da tar det litt lang tid å bli normalisert, særlig om man var veldig syk ved diagnosetidspuntet.

Trond S. Halstensen, 09. august 2023 19.49

Etter at jeg begynte på glutenfri kost for ca. 3 år siden har jeg etter hvert blitt veldig plaget av halsbrann. Det har jeg aldri hatt før. Samtidig føles det som om det kommer "luft" fra magesekken som stopper midt i brystet og trykker. "Luften" kommer liksom ikke videre opp. Det går ut over nattesøvnen. Er dette vanlig for oss som har cøliaki og hva kan jeg gjøre med det? Takknemlig for svar.

Liv, 31. juli 2023 10:19

Nei, slike plager er ikke vanlige hos glutenfrie cøliakere, så jeg anbefaler deg å få dette utredet hos legen din da det kan ha helt andre årsaker enn cøliakien din.

Trond S. Halstensen, 09. august 2023 19.42

Hei, Jeg har hatt cøliaki halve livet og er nå i midten av 30-åra (mann). Etter jeg ble singel for en stund tilbake, har jeg blitt matlei og ofte tydd til ferdigmat som frossenpizza. Alle andre måltider er skiver med gulost. I dag fikk jeg beskjed om at jeg har fett i leveren (ikke alkoholfremkalt). Etter en del googling, har jeg dessverre ikke blitt smartere på hva jeg burde spise mer og mindre av. Har dere noen tips? Mvh Matlei, men nylig motivert mann

Matlei, 07. august 2023 19:11

Navnet fettlever kommer av at det skjer en opphopning av fett i levercellene som en respons på påkjenningene leveren utsettes for. Normalt er det lite fett i en frisk lever. En av årsakene til at man utvikler fettlever er et usunt kosthold. Derfor er det en fordel å begrense inntaket av matvarer laget av hvitt mel og stivelse, som pizza, pasta, kjeks og lyst brød - det gjelder både glutenfritt og glutenholdig. Raffinert mel og stivelse (som er enda mer raffinert enn lyst mel) omdannes raskt til blodsukker, noe som er vanskelig for kroppen å håndtere slik at det ender opp som fett i leveren. Du bør spise mer fullkorn, kli, grønnsaker, frukt og bær, nøtter og frø og belgfrukter som er fiberrike matvarer fra planteriket. Begrens også inntaket av frityrstekt mat som inneholder mye usunt fett og salt. Denne typen mat inneholder også lite fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Lykke til.

Lise Friis Pedersen, 09. august 2023 18.00

Hei, Jeg er dame på snart 54, og har hatt lavt stoffskifte fra starten av 30 årsalderen. Jeg har fungert greit på levaxin, men etter at jeg fikk cøliaki i 2016, så har jeg brukt liothyronin med god virkning. Har målt stoffskifte jevnlig og bare brukt levaxin den siste tiden. TSH lå på 0,17 tatt 3 juli. Har vært mye trett og innimellom svimmel, men ikke blodmangel/ jern, ferritin 129, hemoglobin 14,7, b 12 aktivt 70, MCH 30, B-HbA1c på 38,hvite 7,11,erytrocytter 5, hematrokrit 5. Jeg har også kommet i overgangsalderen, og disse symptomene kan være dette. Jeg hadde også magekatarr da jeg fikk påvist cøliaki, og sliter innimellom med løs mage, og virker som jeg tåler dårlig mat med mye fett. Jeg unngår noen matvarer for å unngå sure oppstått. Må jeg fortsette å ta b kompleks og vanlige vitaminer eller burde jeg ta b 12? Noe annet jeg burde tenke på? Alle prøvene var greie, så orker ikke spørre om flere blodprøver. Mvh Anita

Anita, 14. juli 2023 10:14

Beklager sent svar.

Det er litt vanskelig å svare direkte på spørsmålene siden det er veldig personlig og griper inn i behandlingen av deg. Jeg må derfor svare litt generelt. En glutenfri cøliaker vil bli normalisert mhp cøliakisykdommen i løpet av 5-10 år (for å ta litt godt i). Men man kan utmerket godt ha andre sykdomstilstander selvom man har cøliaki. Plagene dine bør derfor undersøkes uavhengig av din (behandlete) cøliaki for å finne ut årsaken til plagene dine.

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.50

Hei, jeg har p-stav og merker at hver eneste gang jeg ufrivillig får i meg gluten, så får jeg mensen 2 dager etterpå. Er det noen andre som sliter med dette?

Lilu, 03. juli 2023 18:10

Jeg har forsøkt å se om noen har skrevet noe om dette, men nei, jeg finner ingen rapporter eller vitenskaplig forklaring på det. Det virker også medisinsk merkelig. Siden du bruker "p-pille stav" så påvirkes ikke mage-tarm kanalens opptaksfunksjon. Så dine uhell må derfor gi deg menstruasjon på annen måte enn pga manglende absorbsjon av hormene i p-pillene. Mulig noen andre der ute kan kommentere på dette. Er det flere av dere som opplever noe likenende?

Trond S. Halstensen, 05. juli 2023 19.09

Mann 56 reagerer ekstremt på gluten. Det minste spor av gluten gjør ham syk i dagesvis. Han sier at overføring skjer fra hundene, pakninger fra butikk osv. Det blir ikke brukt noe med glutenspor i maltlaging. Foregår svært nøye. Han har ikke fått stilt diagnose, men erfarer selv at etter at gluten ble borte fra kosten er han bedre. Men bare en dag eller to, så blir han utsatt for smitte igjen, helt uforklarlig annet at det kan være overført fra hundene eller vaskemiddel osv til ham. Er det flere personer som har det slik? Han tør ikke gå ut eller være sosial i redsel for tilfeldig spor av gluten. Han får ekstreme beinsmerter, puster tungt og anspent, svimler og er kvalm. Han drar beina etter gulvet når han går. Er dette vanlig? Hvordan kan han få bekreftelse på sin diagnose uten å utsettes for glutenholdig kost? Det nekter han da han blir så syk. Hva kan gjøres for å komme videre?

Pårørende, 27. juni 2023 10:28

Reaksjonen og opplevelsen av at det skal være kontamineringssmitte fra hund/vaskemidler gir ikke medisinsk mening. Mulig dette er noe helt annet. Han bør oppsøke legen sin, men må være forberedt på at man ikke bare diskuterer cøliakidiagnostisering, men også andre medisinske tilstander som er mer forenlig med de plagene han har. 

Trond S. Halstensen, 28. juni 2023 19.00

Hei, min sønn på 10 år har varierende avføring. Ikke direkte diaré, men litt løs og blir en del tørk etter dobesøk. Han har ingen magesmerter, vokser som han skal og er ikke noe utmattet eller har utslett. Han har hatt melkeallergi fra han var født til han var rundt 3 år. Etter nye blodprøver og tester både når han var 3 år og 6 år, så har de ikke vist noen allergi. Tok også prikketest for andre allergier. Tok nå nye blodprøver som testet bla melk og hvete og en utvidet cøllaki blodprøve. De kom tilbake med negativt svar. Bør vi gå videre for å finne ut om han ikke har cøliaki? Han spiser brød flere ganger om dagen og pasta etc. Dette gjorde han også før blodprøvene. På forhånd takk for svar.

Monika, 26. juni 2023 12:07

Jeg må svare deg prinsippielt da jeg ikke kan gi personlige diagnostiske råd over nettet. Når det ikke er noen tegn til at han har cøliaki (blodprøver er normale, ikke jernmangel, ingen vekstretardasjon etc) så er det neppe cøliaki som årsak til den løse magen. Avføringsproblemer er veldig vanlig hos barn. Dersom han spiser godt med brød/pasta/pizza etc, så vil såpass store barn i de aller fleste tilfeller ha økt nivå av TG2-IgA i blodet ("cøliakiprøven"), og når man ikke har det eller andre tegn til cøliaki og man spiser nok gluten, så er det neppe cøliaki.

Trond S. Halstensen, 28. juni 2023 18.35

Har cøliaki og tarmkreft en sammenheng?

Ann-Helen, 21. juni 2023 18:14

Cøliaki gir økt risiko for lymfekreft i tynntarmen (sjeldent for "tarmkreft") og for tynntarmskreft, men ikke økt risiko for den vanligste kreftformen i tarmen, tykktarmskreft.

Trond S. Halstensen, 21. juni 2023 19.30

Spørsmål ang. cøliaki, diabetes type 1 og kolesterol. Kvinne 43 år. Mitt LDL-kolesterol har ligget rundt 2,9 over noe tid. Jeg lever forøvrig normalt og sunt, er ikke overvektig, har ikke hjerteproblemer, har normalt/lavt blodtrykk. Jeg har blitt anbefalt å begynne på statiner. Registrerer at det innen fagmiljøene, i media og ellers er mange kontroverser omkring dette temaet. Blant annet skal partikkelstørrelsen på LDL-kolesterolet ha vist seg å være av stor betydning (små partikler er forbundet med økt risiko for hjerte/kar sykdom, ikke de store). Jeg vil nødig starte på medisiner jeg kanskje ikke har behov for. En lege jeg prøvde å snakke med svarte kun «statiner har svært få bivirkninger». Som pasient ønsker jeg jo å vite mest mulig om egen helse for å kunne ta gode valg. Hva skal jeg gjøre? Er litt fortvilet.

Tine, 07. juni 2023 11:42

Behandlingen skal forhindre/utsette sykdom som kommer når du blir "gammel", så det kan være vanskelig å motiveere seg til å ta profylaktisk medisin mot noe som (kanskje) skjer i fremtiden. Men legen din har all grunn til å anbefale deg statiner. med et LDL-nivå på 2.9 (det farlige kollesterolet) og Diabetes-1 har du økt risiko for å utvikle "åreforkalkning", med påfølgende hjerte/hjerne-infarkt. De vanligeste statin-bivirkningene er overkommelige (muskelsmerter) og det statinene skal forhindre har større potensielle "bivirkninger" enn muskelsmerter. Vi som jobber i helsevesenet og ser alderdommens sanne ansikt, når LDL går opp så tar vi statiner så og si alle sammen. LDL er de minste kollesterolpartiklene i blodet, så antallet er høyt og evnen til å trenge inn i blodkar derfor også stort og da dannes det "fettklumper" (ateromer) i blodårene som kan forhindre blodforskyvningen. Selvom du har normalt-lavt blodtrykk og ikke er overvektig er din type 1 diabetes og din glutenfrie diett (GFD) begge risikofaktorer til å iutvikle hjerte-kar sykdom (GFD fordi erstatningsproduktene ofte har høy glykemisk indeks og ofte tilsatt fett). Man kan spise en sunt eller usunt GFD, det er hva man spiser av andre ting (fett og fettkilde) som påvirker LDL. Så var jeg i dine sko hadde jeg spist statiner, unngått transfett (prosessert mat, melkefett, storfekjøtt/fett) og ellers levd normalt. Så vil fremtidige målinger av LDL (og HDL) si noe om hvor mye risikoen for hjerte-kar sykdom har falt.

Trond S. Halstensen

Hei 😊 Min mann fikk cøliaki i april 2023. Han vil ikke svelge slangen. Han hadde så høye verdier på blodprøvene at de gikk ikke høyere enn det han målte. Han fikk beskjed om at det ikke var noe tvil om at han hadde cøliaki utifra blodprøvene. Han ringte på sykehuset der de svelger slangen, og de sa også at det ikke var noen tvil om at han hadde cøliaki, selv om Nav bare godtar svelging av slange for stønad. Jeg lurer på om han likevel har noen mulighet for stønad? Han tåler heller ikke xylocain, om det er bedøvelsen for svelging av slangen? Han hadde trengt en erneringsfysiolog. Han har vært brukbar bra i maven i en mnd etter at han fikk cøliaki, gikk rett over på glutenfri kost. Han har i mange år slitt med det legen kaller IBS, og har nå plutselig fått diaré igjen. Han kan nesten ikke spise noe som helst. Reagerer på alt omtrent. Han har ikke spist gluten, og er utrolig sunn og påpasselig. Vet ikke om han har reagert på f.eks potet denne gangen. Vi trenger sårt hjelp iallefall. Håper på svar. Mvh kona hans, Heidi Kristin 

Heidi Kristin, 05. juni 2023 19:33

Han bør oppsøke legen sin slik at diaren kan la seg diagnostisere. Det behøver ikke ha noe med hans nydiagnostiserte cøliaki å gjøre, men det kan også være relatert til den eller assosiert med cøliaki, og da må han undersøkes grundig. Han har, som dere sikkert vet, melkesukkerintoleranse og kommer til å ha det en stund før laktase-enzymet kommer tilbake i tarmen (3-6mnd på glutenfri diett), så han må holde seg unna melk. 

Han må undersøkes av legen sin -> sykehuset og så får dere ta det derfra. (slangen og tynntarmsbiopsi kan man også gjøre i kortvarig narkose om nødvendig), Det finnes andre cøliaki-assosierte sykdommer både i tynntarmen og i tykktarmen som kan gi slik diare.

Trond S. Halstensen, 07. juni 2023 19.00

Hei, Jeg lurer på om det er noen kjennskap til kombinasjonen av modic-forandring og cøliaki? Modic-forandringer er kategorisert i tre forskjellige typer, og er fortsatt under forskning. Derfor har det heller ingen diagnostisk kode per i dag. Jeg er 42 år og har alltid vært svært aktiv med trening og et sunt kosthold hvor jeg har laget alt fra bunnen av. Dessverre ble jeg for tre år siden mer og mer sliten og stiv i ryggen - spesielt om morgenen, samt når jeg går/står. Det er i perioder så prangende smerte/stivhet at jeg knapt klarer å stå opp/sette meg ned. Jeg fikk ved MR påvist modic 1 og har gått til fysioterapeut uten noe bedring. Jeg leste en artikkel i tidsskriftet om en dame med lignende sykdomshistorie som meg selv - hun fikk til slutt, etter mye om og men, påvist cøliaki. Dette nevnte jeg til doktor og vi tok derfor blodprøver (vi har også tatt blodprøver for sjøgrens og andre tilstander). Jeg sa ifra til doktor på forhånd at jeg ikke spiser så mye gluten fordi jeg stort sett spiser lavkarbo, og når jeg spiser brød/pasta er det minimale mengder. Riktignok, etter at jeg fikk barn for 4 år siden, har jeg spist litt mer av dette da det har forenklet hverdagen, men ikke påfallende mye. Jeg fikk ikke påvist antistoffer i blodet men jeg har gener som er disponible for cøliaki. Jeg valgte selv å kutte gluten helt og ble etter 2 uker nesten helt kvitt smertene i ryggen. Luftplagene i magen forsvant også: En grusom oppblåsthet som alltid kom i øvre del av mageregionen. Jeg ble også mye kvikkere. Etter tre måneder begynte jeg å slurve og tenkte at jeg antakeligvis lurer meg selv med denne selvdiagnostiseringen. Smertene kom ikke tilbake med en gang, men gradvis kom de tilbake og etterhvert, sånn som nå, er de konstante, noen dager værre enn andre, men konstante. En forskning som nylig ble foretatt i Trondheim tok inn modic-pasienter og satte dem på infliximab (leddgikt-medisin) for å undersøke om modic kommer den autoimmune veien. Resultatet for forskningen er ikke ennå kjent. Men mitt spørsmål til dere er om det er dere bekjent om flere med cøliaki også har modic-forandringer i ryggbrusken? Jeg vurderer å igjen fjerne gluten fra kosthold, men mangler litt motivasjon da jeg gjerne vil vite om jeg har cøliaki først. Burde jeg ta gastroskopi på egen regning? Jeg er fortsatt, i tillegg til ryggplagene, konstant oppblåst i magen og sliter med tåkete hjerne. Burde antakeligvis bare kutte gluten og stole på min egen helsevurdering, men som flere nevner så er det noe stigmatiserende ved selvdiagnostisering. I tillegg oppleves det, som alenemamma, lett å falle tilbake på gluten dersom jeg ikke har en diagnose. I svake stunder er det lett å forenkle hverdagen med å hive innpå noe glutenholdig - særlig dersom det eneste som holder meg tilbake er min egen overbevisning om at jeg ikke tåler det.

Hilde, 01. juni 2023 09:38

Så vidt jeg kunne se fra den publiserte litteraturen er det ingen som har sett på sammenhengen mellom Modic og (ubehandlet) cøliaki, ennå, så vi vet ikke om det er noen sammenheng eller om det bare at enkelt cøliakere også har Modic. Som du vet, så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter en viss mengde gluten pr. dag for å ha høy nok cøliakiaktivitet til at man kan diagnostisere tilstanden. Skal du gjennomføre en ordentlig glutenprovosering bør du gjøre det i samråd med legen din, og gjøre det ordentlig. Det kreves 5-15 gram gluten pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass reaktivert at den lar seg diagnostisere (både mhp at blodprøvene blir positive og at endringene i tarmen er såpass tydlige at man kan konkludere). Prinsippielt gjelder det at desto mer gluten/glutenholdige produkter man spiser desto raskere og desto mer aktiv blir cøliakien (og derved lettere å diagnostisere).  Dersom man ønsker å unngå brødspising så kan man få kjøpt såkalt glutenmel (helsekost/på nettet) som er nesten rent gluten (pulver), som man kan tilsette annen mat. Mål ut 15 gram og så kan du ta tilsvarende mengder pr dag og tilsett det til andre måltider. Det er mye i brød man kan reagere på, ikke bare gluten, så det å bruke glutenmel som "proteintilskudd" i kosten er muligens en bedre måte å glutenprovosere seg uten å reagere på f.eks, FODMAP-karbohydratene i hveten (Fruktaner). Hvordan dine andre plager, inkludert Modic passer inn i dette, og om forbedringen din var tilfeldig eller relatert til at du begynte på GFD, det må man neste avvente å konkludere til du har gjennomført en glutenprovosering mtp cøliakidiagnostisering. Du kan utmerket godt ha flere tilstander samtidig.

Trond S. Halstensen, 07. juni 2023 18.00