Arkiv

Kan cøliaki være årsak til fettmalabsorbsjon? Vil det i så fall være hensiktsmessig å bruke fordøyelsesenzymer som f.eks. creon? Pga. utfordringer med blodsukkeret har jeg gradvis kuttet ned på karbohydrater og økt fettinntaket. Men så virker det som kroppen ikke klarer å fordøye fett så godt. Får fett/olje i toalettet og litt løs avføring hvis jeg spiser endel fettrike nøtter bla. Eller er det sannsynligvis noe annet som gjør at jeg har utviklet problemer både med inntak av karbohydrater og fett?

Solveig, 19. april 2025 10:12

En person med ubehandlet aktiv cøliaki har fett i avføringen fordi cøliaki-betennelsen i tynntarmen har skadet tarmtottene så de ikke klarer å absorbere fettet. Creon er pankreas enzymer som bryter ned fettet til enkle fettsyrere, men det hjelper ingenting om tarmtottene ikke fungerer. Har du fettavføring og du har cøliaki bør du gå til legen for å finne ut om cøliakien har blitt reaktivert eller utviklet seg til refraktær cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.14

Hei og god dag! Jeg har noen spørsmål angående angående mine problemer med huden, som jeg håper dere kan hjelpe meg med. I fjor ble fikk jeg påvist HLA-DQ8 - positiv. Noe som fikk meg til å mistenke eventuelt cøliaki, da jeg er plaget med hudproblemer (uavhengig av sesong) som har blitt verre siden jeg ble 30 år. Kjennetegnet på dette er ofte eksemlignende utslett rundt halsen (som har spredd seg med årene) og blant annet albuen. Samt til tider hodebunnen, og i sjeldne tilfeller bak kneet. Nå er det slik at jeg tok en gastroskopi, blodprøver for å sjekke gluten og en biopsi av huden for å se om jeg hadde Dermatitis herpetiformis. Ettersom det virker som jeg hadde reaksjoner til gluten og melk. Alle prøvene er derimot negative, men jeg får definitivt eksem av laktoseholdig ernæring. Og har spist noe som ikke inneholder laktose, men gluten (derav hvete) som jeg fikk utslett av. Dessverre får jeg ikke noe konkret svar fra diverse helsepersonell om potensielle mulige problemer. Hvis dere har noen tanker eller kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre, så setter jeg pris på dette. Hilsen Ole

Ole, 9. april 2025 21:53

Dette blir litt på siden av de spørsmålene jeg pleier å svare på, og jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet så dette må du betrakte som løse tanker omkring dine hud-problemer. Det å ha det riktige HLA-genet betyr bare at man kan ha/få cøliaki/DH, men det er ikke særlig økt risiko for det da ca. 40% av oss har enten HLA-DQ2.5 eller -DQ8, og det er bare 1,5% som har cøliaki og (antatt) ca. 0,15% som har DH. Hudproblemene du beskriver er ikke karakteristisk for DH, og dersom du spiser vanlig glutenholdig kost (minimum 2 brødskiver om dagen) og har gjort det i minimum 6 uker før prøvene tas, og de var negative, så har du neppe (les ikke) cøliaki. Kløende utslett i albuegropen og i knehasen er klassiske atopiske eksemområder. Dersom du reagerer på laktoseholdig mat, da har du også konsumerert melkeproteiner, og det er det mange som reagerer på, inkludert hudutslett. Skal du teste cøliakimistanken din bør du provosere deg med ren gluten ala "Glutenmel" som man får kjøpt på nettet /helsekostforetninger og som er nesten ren gluten i pulverform som du kan bruke ca. 15 gram om dagen av (dryss det over annen mat) for å finne ut om det er gluten du reagerer på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise nok gluten lenge nok til at din eventuelle cøliaki er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mye i hvete man kan reagere på utenom gluten. 

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 18.00

Hei! Påvist cøliaki sept 2023 med transglutaminase på 128. I mars 2025 var denne på 8,7. Jeg hadde også forhøyet leverprøver (alat, gamma gt, asat og alp) i varierende grad og det ble tolket at dette var pga. cøliakien. 14 dager etter glutenfri kost forsvant mange symptomer, og jeg har hatt minimalt med fysiske/psykiske symptomer siden (viktig å nevne at jeg ble gravid og syklus forsvant ca. på likt). Nå i jan 2025 kom syklus tilbake etter fødsel i juni 2024. ALLE symptomer er tilbake: enda større økning i leverprøver, fettete avføring, dehydrert, hudutslett og ikke minst: angst og depresjonssymptomer. Dette kom ut av det blå. Skal inn til leverbiopsi. Mitt spørsmål er: kan symptomene komme tilbake slik når blodprøvene har sunket såpass fint? Alle andre autoimmune sykdommer er utelukket, henvist DPS osv. Men jeg føler ikke dette er ren psykisk uhelse. Jeg er striks med dietten og spiser 90 % råvarebasert. Noe mer jeg kan be legen gjøre? Eneste avviket fra tidligere er at leverprøver er enda høyere (gamma gt 199, alp 169, alat 95) og B12 ligger på 850. Folat [45. Normal d-vitamin. Jeg er ganske desperat da dette har gitt meg mye dårlig helse siste årene, og ble helt i kjelleren av at symptomene er tilbake.

Mie, 1. april 2025 17:00

Jeg forstår godt at du er forundret. Dette er nok mer komplekst enn det ser ut til. Du har økt risiko for autoimmun leverbetennelse, men det forklarer ikke dine andre plager. Jeg antar du er veldig nøye med dietten så vi kan utelukke en cøliaki-reaktivering, Da blir det en diagnostisk utfordring å finne ut hva du feiler. Svært få, men noen få pasienter har blitt publisert at de kan reagere på havre på noe av den samme immunologiske måten som cøliakere gjør på hvete, spiser du mye havre? Man må ta en ting av gangen, først leverbiopsien så man får en formening om hva det er, så får man ta det andre etterhvert.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.57

Hei. Er det noe sammenheng mellom cøliakere og tretthet/slitenhet? Jeg fikk påvist cøliaki for rundt 15 år siden, og har ikke hatt energi for 100 % stilling siden det. Jeg var også mye trøtt/sliten i årene før jeg fikk påvist cøliaki. Jeg spiser glutenfritt, så er kvitt de andre symptomene, men føler meg mye mer sliten enn andre på min alder. Har dere noe erfaring eller forskning rundt dette? Tenkte å ta det opp med legen.

Karin, 28. mars 2025 14:47

Når du har spist glutenfritt i så lang tid (15 år) så må vi anta at selve cøliakien din ikke er aktiv lenger. Men det er mange årsaker til å være sliten, alt fra lav blodprosent, overgangsalder, lavt stoffskifte, som cøliakere oftere får enn andre (felles genetisk risiko for annen autoimmun sykdom), andre sykdomer som man må utredes for. Det å være ekstra sliten er forbundet med ubehandlet aktiv cøliaki, ikke en som har sist glutenfritt lenge, som da har en inaktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.10

Jeg har cøliaki, spiser strengt glutenfritt og sliter likevel med magen. Finnes det fektal transplantasjon som er glutenfri? Kan man få en donor som også har cøliaki?

Tore, 28. mars 2025 11:37

Om du sliter med IBS og tenker at fecal transplantasjon ville kunne hjulpet deg (?), så ville man nok kunnet komme til en ordning hvor donor spiser glutenfritt. Men først gjelder det å finne hva du egentlig ikke tåler og så redusere på FODMAP-karbohydratene i maten din, så kommer du muligens til målet uten fecal transplantasjon.

Trond S. Halstensen

Hei. Jeg fikk cøliaki diagnosen for 4 mnd siden, og da var symptomene at jeg var mye slapp og trøtt. Har nå begynt å få plager med mye luft i magen også, noe jeg ikke var plaget med før jeg byttet kosthold. Ingen smerter, men litt variabel avføring. Jeg jobber offshore halve året, og da får jeg servert det meste av mat av kokken ombord. Det virker som han tar dette seriøst, men jeg kan jo ikke være helt sikker når jeg ikke lager maten selv.. Det jeg lurer på er om det er normalt og være oppblåst å ha mye luft i magen i starten? Veldig demotiverende når man får flere plager etter overgangen, enn før.

Joakim, 1. april 2025 06:15

Mye mulig dette ikke er glutenforurensning (men man vet jo aldri). Det vi erfarer er at mange med cøliaki har i tillegg IBS-plager med mye gass og mageknip. Da må man redusere på mengden mat som inneholder mye ikke-absortive karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om det på nettet). Reaksjonene er langsomme, så det tar en 10 dagers tid å bli bra og ditto å bli dårlig igjen, men dersom det ikke er noen annen opplagt årsak så test det ut.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.47

Hei, jeg har et par spørsmål om lungebetennelse og cøliaki, som det ville vært fint å få svar på. Slik jeg har forstått det har voksendiagnostiserte cøliakere en større risiko for å å bli syk av bakteriell lungebetennelse forårsaket av pneumokokker? Og grunnen til det skal være at milten hos cøliakere kan ha en redusert funksjon med tanke på immunforsvar mot pneumokokker? På noen helsesider står det at behovet for pneumokokkvaksinasjon skal vurderes individuelt. Hvis det gjelder voksendiagnostiserte cøliakere, fra hvilken alder anbefaler dere å ta denne vaksinen? Og finnes det måter å undersøke miltfunksjonen med henblikk på immunforsvaret? Hvilke typer blodprøver kan legen ta for å undersøke om om milten fungerer som den skal eller har redusert funksjon?

NN, 26. mars 2025 19:57

Den økte risikoen er der, statistisk påvisbar, men ikke så stor på gruppebasis. Man antar det hovedsaklig gjelder de med klassisk cøliaki som har vært dårlig før de ble diagnostisert. Her skal man vurdere pneumokokkvaksine, individuelt. Hva som er årsaken til risikoøkningen (for sepsis delen av pneumokokk infeksjon) vet man ikke og så har man spekulert i om den påvisbare miltatrofien, som man har sett hos syke voksendiagnostiserte cøliakere, har noe med dette å gjøre siden de som ikke har milt, har klart større risiko for å få pneumokokksepsis (lungebetennelsen går ofte over i en sepsis = "blodforgiftning" = bakterien gror i blodet => alvorlig/dødlig).

Uansett anbefales det alle å ta pneumokokkvaksine ved fylte 65 år, og er man i tvil så be om en vaksine fra legen din og så er det gjort, men man må betale den selv.

Det er ingen rutinemessig test for å undersøke miltfunksjonen.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 20.22

Hei! Jeg har hatt DH siden 1996, og gått på glutenfri diett siden da. Når jeg har fått i meg gluten en sjelden gang og et par ganger jeg ikke var klar over det har jeg fått forferdelige utslett. Etter Mini Gastric bypass i 2021 har jeg ikke opplevd utslett. Nå har jeg spist gluten en god del og får ingen reaksjon. I følge legen min sitter sykdommen slik til i tarmen at den ikke opptar glutenet jeg spiser lengre, så jeg har nå begynt med helt vanlig kost. Ingen symptomer i det hele tatt. Kan dette virkelig stemme? At pga slankeoperasjonen så slipper jeg reaksjoner?

Terje, 26. mars 2025 18:39

Vi har ikke gode data på om man hvor mange som faktisk utvikler toleranse etter lang tids GFD, men vi kjenner til mange tilfeller hvor man tror man er blitt "frisk" og så spiser normal kost, en stund før sykdommen bryter ut i full blost. Det tar 5-7 år på GFD å bli kvitt en DH, slik at man ikke får utbrudd av jod og derigjennom saltvannsfisk (og selvsagt ikke av gluten). Spørsmålet er hvor lenge du kan spise glutenholdig mat før sykdommene reaktiveres og du får tilbake både cøliakien i tarmen og DH i huden. Ofte blir det en kraftigere reaksjon ved reaktivering som det selvsagt tar lang tid å bli kvitt. Det er ingen medisinsk logikk i at cøliakien skal sitte på steder som gjør at din gastric bypass fører maten (gluten) utennom og at du derfor ikke får reaktivert cøliakien. Cøliaki er en systemsykdom og blir den først aktiv så aktiveres den der gluten kommer i kontakt med tarmen, og det tar lang tid å bli frisk. Jeg kan ikke anbefale deg å fortsette på glutenholdig kost, til det er faren for at du blir både cøliaki og DH-syk igjen for stor.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 19.19

Jeg fikk diagnosen (for) sent, og har hatt mye mageplager også etter at jeg gikk over til glutenfri kost. I forbindelse med annen sykdom, har jeg de siste to ukene gått på betennelsesdempende medisiner. Og nå er magen bedre enn den har vært på flere år! Spørsmål: 1) Hva kan det skyldes og 2) Bør jeg følge opp dette på noen måte? Vil gjerne fortsette å ha det slik :-)

Kvinne 53, 24. mars 2025 13:14

Det er ikke gitt at de plagene du fortsatt har, skyldes cøliakien, man kan godt ha mer enn en tilstand, f.eks. er det mange med cøliaki som også har irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da er det reduksjon av såkalte ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater som gjelder. Begrepet " betennelsedempende medisiner" er litt for uspesifikt til at jeg kan si noe fornuftig. Det er mange ulike immunmodulerende/dempende medisiner og noen av disse vil virke betennelsesdempende også på en evt. restbetennelse etter en aktiv cøliaki som ikke har roet seg helt ned på GFD, ennå, andre kan dempe smertene ved f. eks. IBS. I tillegg kan det være andre årsaker til mageproblemene som medisinene demper, så det er vanskelig å si hva dette er. Jeg foreslår du tar det opp med legen din som behandler den andre tilstanden din, slik at man kan få utredet hva som er hva. Beklager, men jeg kan ikke være mere spesifikk.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 18.16

Hei, Sønnen min er 3,5 år og har i en tid hatt plager som løs og lys avføring, mye luft, rapet mye, slapp og vondt i magen. Vi går til barnelege grunnet astma og fikk tatt blodprøver som vi nå har fått svar på. De viser følgende: S-anti-vevstransglutaminase igA: 7 (ref. 0-7) S-anti-vevstransglutaminase igG: negativ Barnelege sier vi kan kontrollere igjen om 3 mnd. Sønnen min klager mye på magevondt og virker til tider ganske sliten. Kan man si noe om sannsynligheten for cøliaki ut fra disse prøvesvarene eller kan det være noe annet som gir utslag på igA? Og er det innafor å vente 3 mnd eller bør vi be om utredning? Har skjønt at det kan ta tid å få diagnosen (om det er cøliaki) dersom den ikke er aktiv. Opplever at ikke barnelegen helt tar bekymringen på alvor, så blir litt usikker på veien videre. Men er jo nå glad for at vi fikk trumfet igjennom blodprøver i det minste.

Charlotte, 19. mars 2025 15:18

Den hypotetiske cøliakien er ikke aktiv nok til å være diagnostiserbar. TG2-IgA = 7U/ml er helt på grensen til å være forhøyet og hos barn i hans alder vil man kunne se fluktuasjoner i TG2-IgA titeret (titer er konsentrasjonen av antistoffer i blodet) hvor noen blir negative, mens andre får økende titer og utvikler etterhvert cøliaki. Derfor er det vanskelig å spå hans prognose, man må bare vente å se. Man kan eventuelt øke glutenmengden han spiser for å øke cøliakiaktiviteten for deigjennom gjøre cøliakien så aktiv at den etterhvert blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.54

Jente nå 12 år fikk diagnosen cøliaki for 1,5år siden etter 6 mnd med slapphet, hodepine og mye magevondt. Etter start med glutenfri kost var det fantastisk bedring i helsetilstand og humør. Siste 4 mnd har humøret dalt, energien er fraværende og hun er konstant sliten. Subber rundt som en tåketilstand, orker ikke være med på aktiviteter og har mye fravær fra skolen. Klager over at hun blir kvalm og får vondt i magen hver gang hun spiser og vil helst ikke spise så mye. Sier aldri at hun har lyst på mat. Lange ventetider på time hos barnelege på sykehus og fastlegen har ingen kunnskap om cøliaki. Hvor ofte bør det tas blodprøver for vitaminstatus? Hvilke blodprøver skal egentlig tas når det snakkes om cøliakiprøver? Kan det være vitaminmangel eller bare forstoppelse? Kan vi starte med Movicol uten samråd med fastlege eller barnelege?

Ingrid, 18. mars 2025 20:15

Dette kan være et komplekst landskap å orientere seg i, hvor flere faktorer samspiller. Hun har vært glutenfri i ca ett år før hun begynte å få tilbake mange av de plagene hun hadde før hun ble diagnostisert. Det er vanskelig å være i puberteten, så her må man ha flere tanker i hodet samtidig. Det første, som også er det vanligeste, er at man får i seg gluten, enten bevist (kan være vanskelig å ikke være som alle andre), eller via noe man ikke vet at inneholder gluten. Da vil som oftest, men ikke alltid, cøliakiprøvene begynne å bli positive igjen (TG2-IgA/DGP-IgG). På direkte spørsmål kan man ikke forvente å få (ærlige) svar, for hun vet at det er feil, om det er bevist diettsvikt, så det blir mer en tanke man må ha i bakhodet dersom man ikke finner noen annen årsak til de "nyoppståtte" plagene. I tillegg har cøliakere høyere risiko for annen autoimmun sykdom. Legen hennes har muligens tatt blodprøver for å screene henne de vanligeste andre autoimmun sykdommene slik som stoffskiftesykdom (høy/økende TPO-IgG titer i blodet) og begynnende diabetes type 1. Legen bør screener henne for slike cøliaki-assosierte autoimmune tilstander bare for å kunne utelukke dette som årsak. I tillegg vil en12-år gammel jente kunne bruke magevondt som kommunikasjon for emosjonelle "problemer" siden magevondt fungerer  bedre som f.eks. skolevegringsunnskyldning for en cøliaker enn andre vondter. Men en slik forklaring bør være en  utelukkelsesdiagnose, etter at alle andre fysiske årsaker er avklart. Utgangspunktet er at en glutenfri cøliaker er/blir frisk fra sin cøliakisykdom. Plager som dukker opp mens man er glutenfri har derfor i utgangspunktet andre årsaker enn cøliakien.

Vitaminmangler bør ikke være et problem etter > 1års glutenfrihet, utover de utfordringer alle har i Norge. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett som inneholder D-vitamin, selen og jod +++  (det gjør de fleste multivitaminpreparatene) daglig. Dersom hun har forstoppelse er det ingenting i veien for å benytte Movicol, uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.26

Hei! Jeg har hjemmeeksamen i faget Måltidsledelse, og lurer derfor på om hveteallergi er det samme som glutenallergi. Slik jeg forstår det er ikke cøliaki og glutenallergi det samme. Vi skal beskrive glutenallergi, men når jeg prøver å finne kilder står det hveteallergi eller cøliaki og ikke glutenallergi...

Eliane , 18. mars 2025 15:57

Du har fått en noe upresis oppgave. "Glutenallergi" har ofte blitt benyttet som et folkelig uttrykk for cøliaki, men har ikke så mye med klassisk (IgE-mediert) allergi å gjøre. Barn kan ha IgE-mediert hveteproteinallergi (hveteallergi), og noen ytterst få har en ekte IgE-mediert allergi mot omega-gliadin, de får ofte anstrengelsesutløst allergisk reaksjon etter å ha spist hveteholdig mat. Jeg antar oppgaven gjelder cøliaki, ikke hveteallergi.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.06

Hei! Jeg fikk nylig cøliaki diagnose og har vært på glutenfri diett i ca tre uker nå. Jeg er godt voksen, men nå har jeg begynt å få kviser! Tre kviser i ansiktet i løpet av de siste dagene. Jeg har ikke hatt kviser siden tenårene for ca 30 år siden, ei heller vært plaget av det i overgangsalderen. Kan det ha en sammenheng med mitt nye GF kosthold? Jeg spiser både ferdiglaget GF mat f.eks knekkebrød og frokostblanding, og ellers lager jeg all annen mat fra bunnen av, uten gluten så klart.

Mariann, 18. mars 2025 10:58

Dette er ikke en kjent problemstilling, så spørsmålet er om det er kviser ala puberteten (overproduksjon av talg i talgkjertler og betennelsesreaksjon) eller brennkopper = infeksjon med bakterien gule stafylokokker. Du bør muligen gå til legen din å få det undersøkt, for brennkopper kan behandles med antibiotikakrem/salve.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.56

Jeg har opplevd en gradvis økning i S-Anti-deamidert gliadin IgG (DGP-IgG) etter en trippelbehandling mot Helicobacter pylori (HP), og jeg er usikker på hvordan jeg bør tolke dette. Bakgrunn Jeg fikk trippelkur mot HP etter positiv avføringstest og plager med avføring for 1,5 år siden. Fire måneder etter kuren utviklet jeg uforklarlige smerter i bryst og øvre del av magen. PPI hadde ingen effekt. Gastroskopi uten biopsi ble utført for å utelukke magesår – alt var normalt. Før HP-behandling høst 2023: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 2,7 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Total IgA: normal 1 år etter HP-eradikering høst 2024: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 4,8 Siste måling (forrige uke): S-Anti-deamidert gliadin IgG: 6,1 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Jeg har holdt gluteninntaket stabilt (ca. 2-4 skiver daglig) 4-6 uker før prøvetaking alle gangene. Jeg har skjønt at det finnes studier som antyder en sammenheng mellom HP-infeksjon og nivåene av deamiderte gliadinpeptid-antistoffer (DGP-IgG), men mekanismene er uklare. Fastlegen mener verdiene er innenfor normalområdet og ser ingen grunn til videre utredning, men jeg bekymrer meg for den gradvise økningen – spesielt fordi jeg har en sterk familiehistorie med cøliaki (datter, søsken, nieser og nevøer er diagnostisert). Jeg har også testet glutenfritt kosthold i alt fra 1-4 uker og opplever en viss symptomlindring, men symptomene er ikke helt borte. Jeg greier ikke å slå meg til ro med at prøvene er innenfor normalen når jeg ser at DGP gradvis øker og at jeg fremdeles har uforklarlige symptomer. Jeg kan jo gå over til å spise glutenfritt, men det er vanskelig å holde det 100 % når jeg ikke har en biopsi som bekrefter en eventuell cøliaki. Da tenker man at litt er ok, og det er det jo ikke dersom man har cøliaki. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre videre. Har du noen tanker omkring dette?

Hans, 16. mars 2025 17:29

Prøvesvarene dine er innenfor normalområdet og du spiser nok glutenholdig kost til at man ville forventet at disse blodprøvene hadde synliggjort en symptomgivende cøliaki. Ren økning av serumnivået av DGP-IgG har vist seg lite egnet til å sannsynliggjøre en cøliaki (utennom de som har selektiv IgA mangler og svært høye nivåer av DGP-IgG). De aller fleste nære familiemedlemmer til en med cøliaki har ikke/får ikke selv cøliaki (>80%), så selvom det å ha cøliaki i familien er en risikofaktor for å få/ha cøliaki, vil de fleste ikke få det. Skal du teste deg selv så kan du provosere deg med gluten ved å bruke (nesten) rent gluten som man kan få kjøpt som  "Glutenmel", et pulver man kan tilsette annen mat. Anta du trenger 15 gram gluten pr dag (øvre barneprovoseringsgrensen) og fortsett med den dosen i 6 ukers tid før du ber om fornyet test for cøliaki. Det beste er om du avtaler dette med legen din så dere begge vet hva som foregår og dermed får du tatt nye blodprøver for å undersøke om TG2-IgA /DGP-IgG øker. Så tar man det derfra.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.50

Jeg opplever å få nye utbrudd av eksem, som seboré og perioral dermatitt, etter å uheldigvis ha fått i meg gluten. Er det en sammenheng mellom cøliaki og hudproblemer?

Hud og cøliaki , 14. mars 2025 17:26

Nei, disse hudproblemene er vanlige og ikke direkte koblet til cøliaki og gluten"uhell". Begge disse hudtilstandene kan enkelt behandles med selektive kremer.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.42

Min sønn har i årevis slitt med mageproblemer. I de verste periodene tar ikke kroppen hans imot jern i tarmen. Jeg mistenker cøliaki. Fastlegen har tatt blodprøve og mener at det ikke er det. Ser man alltid det på en blodprøve?

Elle, 14. mars 2025 15:05

Nei, ikke alltid, man har det som kalles seronegativ cøliaki, men det fordrer en mer utførlig diagnostikk for å være sikker på at det er cøliaki. Som oftest, litt avhengig av alder og mengden gluten man har i kosten, vil en symptomgivende cøliaki gjenspeiles i forhøyet nivå av TG2-IgA i blodet (cøliakiprøven). Det er mange årsaker til slike mangeltilstander og selvom cøliaki er en av dem, ville man forventet at blodprøvene er positive dersom cøliakien er såpass aktiv at den er ansvarlig for jernmangelen. 

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.37

Hei. Sønnen min på 7 har magesmerter hver dag når han spiser mat. Jeg har cøliaki (påvist for noen uker siden). Hans blodprøve er negativ for cøliaki. 1) Barnelege ved sykehuset sier testen er høy sensitiv i dag. Om den er negativ, har han ikke cøliaki. Er det sant? 2) Vi lurer på om vi burde teste ut en glutenfri diett på ham. Dersom han blir bedre kan det vel enten være tilfellet eller gluten. Lurer på om vi dersom det er bare tilfellet tvinger på ham en strikt diett som ikke er nødvendig. Hva er deres mening her? Takk for hjelpen!

Anna-Lena, 14. mars 2025 09:47

En cøliaki må være aktiv for å kunne diagnostiseres, og det forutsetter at det spises nok gluten lenge nok til å holde sykdomsaktiviteten høy nok til at cøliakien er diagnostiserbar. Mengden gluten som trengs er individuell, men man har antatt at mellom 5-15 gram gluten pr dag skulle være nok hos barn. Dette tilsvarer ca 2-7 brødskiver pr dag (eller tilsvarende glutenholdige produkter). Hvete innholder andre ting enn gluten man kan reagere på, så dersom man bare vil provosere med gluten kan man kjøpe såkalt "Glutenmel" som er et pulver med nesten rent gluten som kan tilsettes annen mat. De aller fleste cøliakere som har en såpass aktiv sykdom at man kan forvente at tynntarmen har typiske cøliakiforandringer vil også ha økning av TG2-IgA titeret i blodprøven. Selvom vi kjenner til noen (få) som har såkalt seronegativ cøliaki, vil man hos de fleste ikke få frem klassiske cøliakiforandringer i tynntarmen dersom TG2-IgA er normal (og man ikke har selektiv IgA mangel). Tester man ut glutenfri kost og barnet blir kvitt plagene så vet man ikke om det egentlig var en cøliaki eller om det var en annen reaksjon på andre bestandeler i hveten, ala en IBS (irritable tykktarms) reaksjon pga FODMAP-karbohydratene i hveten kalt "Fruktaner". I tillegg kan det være vanskelig å reintrodusere hveten i kosten for å fremprovosere mer tydelige tarmforandringer da reaksjonene tenderer til å bli kraftigere etter et gluten (hvete) fritt opphold. Det anbefales derfor ikke å gjennomføre en prøveperiode med GFD, men heller øke mengden gluten for å få frem tydelige reaksjoner og da heller benytte "Glutenmel" for å glutenprovosere uten for mye annet fra hveten enn gluten. 

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.26

Hei! De siste årene har jeg spist 3-4 skiver til frokost og 1/4 av middagene består av en form for gluten (pasta osv). Det siste året har jeg slitt mye med kvalme på morgenen, hvor jeg må kaste 1/2 av maten ettersom jeg er redd for å kaste opp, dette inkluderer mye magesyre som kommer opp i munnen. Nå senere har det begynt med magesmerter etter måltider med gluten. Har tatt gastroskopi for 1 år siden, hvor de kom fram til at magesekken sitter for høyt, som har vært teorien har vært at magesyre problemet er grunnet i at magesekken sitter for høyt, som igjen fører til at muskelen ikke klarer å lukke seg ordentlig. Er dette cøliaki?

Oddvar, 12. mars 2025 00:00

Nei, det er gastroøsofageal reflux som gir plager pga magesyre som etser spiserøret, ikke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 19.31

Hei. Har hatt hudkløe-problematikk i mange år. Blodprøver viser vevstype som kan ligne på cøliaki...erfaringer rundt dette?

Birgit, 10. mars 2025 16:04

Vevstypene som er assosiert med cøliaki er veldig vanlig (40% av oss har den), så den forteller i utgangspunktet lite, bare at du har muligheten til å kunne ha/få dermatitis herpetiformis (DH) som er det sterkt kløende hudutslettet som er forbundet med cøliaki. Du må få det undersøkt hos lege/spesialist.

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 19.01

Jeg har så vidt jeg kan skjønne ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Jeg blir dårlig av alt fra lomper(bakt ut i hvete), brødvarer, vanlig øl, sauser med mel, pasta osv. Allikevel kan jeg spise feks Veggen speltrundstykker fra Hatting (som også har vanlig hvetemel i seg jf. ingredienselisten) eller speltbrød fra Baker Hansen. Etter å ha testet ut dette i lang tid tenkte jeg at jeg kunne bake meg et brød av speltmel. Testet dette 4-5 ganger, og ble dårlig hver gang som med andre kornprodukter. Har dere noen som helst ide om hvorfor jeg kan tåle de nevnte produktene og ikke andre? Det hadde vært en drøm å kunne identifisere problemet nærmere og spise flere bakevarer

Alexander F, 7. mars 2025 21:34

Det er uvist hva man reagerer på i hveten når man har såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men de forsøkene vi og andre har gjordt tyder på at det ikke er gluten man reagerer på, men muligens er det de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene i hveten kalt fruktaner som gir deg en IBS-liknende reaksjon. Da er i inne i IBS-problematikken som er noe mer komplisert og det er mengden FODMAP-karbohydrater man har spist den siste uken som betyr noe for om man reagerer eller ikke. Spelt inneholder mindre fruktaner enn vanlig hvete og mengden fruktaner i hveten er avhengig av hvordan kornet har vokst: Er det kaldt så er det mer fruktaner i kornet enn om det er varmt. Så mengden fruktaner kan variere fra produkt-batch til produkt-batch. 

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 18.51