Arkiv

Sønnen vår på 8 år har nettopp fått cøliaki-diagnose, og har startet på glutenfritt kosthold. Jeg har lest at man en periode ikke bør ha laktose/melk mens tarmen tilheles. Stemmer dette?

Agnete, 11. februar 2022 18:19

Å redusere på laktoseinntaket (ikke melk, kun laktose) anbefales hvis den nydiagnostiserte pasienten er mye plaget med magen. Grunnen er at enzymet som spalter laktosen, slik at vi klarer å fordøye den, sitter på tarmtottene. Hvis ikke laktose blir spaltet tas det ikke opp i tynntarmen, men passerer videre til tykktarmen og blir der mat for tarmbakteriene som produserer karbondioksyd og gir luftplager, smerter og diare. Hvis ikke deres sønn har noe særlig mageplager, trenger han ikke å kutte ut laktose.

Lise Friis Pedersen, 16. februar 2022 18.00

Hei! Har et barn på 7 år som fikk diagnosen cøliaki for 3 år siden. Hen tar årlig blodprøve hos fastlege og IgA-nivået har gått ned til normalnivå. Siste blodprøve var for ett år siden og vi skal nå til ny kontroll hos fastlege. Avføringen til barnet er oftere løs og gul, enn normal, og hen kan til tider ha vondt i magen uten at vi kan finne årsak (ikke spist gluten på skole/hjemme, glutenfrie soner). I starten av glutenfri kost fikk barnet også laktosefri kost, barnet får nå laktose. Normal vekst og ingen plager ellers. Fastlege kan lite om cøliaki, derfor ønsker jeg å spørre dere før vi møter til legetimen: Kan vi få henvisning til fagperson for å få mer hjelp enn hva fastlege kan tilby (hos fastlege tas kun blodprøve, hvor resultat sammenlignes med normalnivå). I så fall hvem og hvor? Vi sokner til Ahus og var på «cøliakikurs» der for 3 år siden. Eller er dette jeg beskriver normalt når man har cøliaki? Takk for svar.

Anonym, 27. november 2021 23:51

Det fremstår som en grei og riktig behandling, hvor barnets cøliaki er behandlet med glutenfri kost. Avførings "problemer" er vanlig hos barn, og er alle cøliakiparametre som anti-transglutaminase-2 (ATG-IgA) nivået normalisert og man vet/tror man vet at barnet spiser glutenfritt så er dette slik det skal være, inkludert at toleransen for laktose har kommet tilbake (?), selvom det er noe doseavhengig hvor mye man tåler. De fleste barneleger som følger opp cøliakibarn gjør ikke noe mer enn det jeg forstår fastlegen til hen gjør. En glutenfri cøliaker ansees for å være (bli) frisk fra sin cøliakidiagnose. Oppfølgningen er derfor mer en modivasjonsfaktor for å opprettholde den glutenfrie dietten og å være oppmerksom på andre autoimmune sykdommer som cøliaker har oftere enn andre (som stoffskiftesykdommer), men det kommer oftest i senere aldre. NCF har kontaktnett og tilbyr da også kontaktpersoner som kan sette deg i kontakt med andre foreldre som har vært i samme situasjon. Om det er periodene med løs avføring du er begymret for så er dette en lege-utrednings jobb for å undersøke om det reflekterer sykdom, er en normal variasjon og /eller en delvis cøliakiassosiert reaksjon (som da kan være en følgetilstand av at det konsumeres glutenholdige produkter i ny og ne). En henvisning til barnelege er det fastlegen som administrerer, men slik jeg leser ditt barns situasjon, så virker dette helt greit og "normalt" for enhvert barn med eller uten cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 18.46

Hei! Jeg fikk symptomer for cøliaki i august i fjor, men startet ikke å spise glutenfritt før sent februar i år, da jeg fikk påvist cøliaki. Nå har jeg bare blitt verre og verre, og har konstant diaré og innimellom oppkast. Er slike symptomer vanlige med tanke på at det har gått så lang tid?

Kristian, 9. august 2021 23:35

Nei, cøliakiplagene skal/pleier å bedre seg relativt raskt (3-6 mnd) på GFD, så muligens har du en annen årsak til diaréen. Jeg antar at du er klar over at alle med ubehandlet cøliaki er intolerante for melkesukker, og at det må gå en viss tid på GFD før tarmens evne til å spalte melkesukker tar seg opp igjen. Dersom du drikker en del melk så kan det være forklaringen på diaréen. Det finnes også andre cøliaki-assosierte sjeldne tilstander som kan gi mye (vanntynn) diaré (som f. eks. lymfocytær kolitt), men sannsynligheten er avhengig av alderen din.Ta det opp med legen din og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 13.09

Hei! Jeg har i lengre tid hatt diaré. En nabo forklarte at jeg kan ha gluten- og/eller laktoseallergi og derfor prøver jeg nå å leve gluten- og laktosefritt. Jeg ble bedre etter bare et par dager. Legen min har tatt en del prøver, og sier at de ikke viser at det er noe galt med tarmen eller avføringen min. Kan det likevel være gluten og/eller laktose jeg reagerer på?

Line, 2. juli 2021 11:55

Det er det vanskelig for meg å svare på. Dersom legen din har tatt de riktige prøvene mtp cøliaki så er det neppe cøliaki som er årsaken til plagene. Muligens har du en irritabel tykktarmskatar (IBS) og da gjelder det å redusere på inntaket av de ikke-absorberbare karbohydratene (FODMAP) som finnes i en del matvarer. Ta dette opp med legen din så får du nok hjelp til å redusere plagene.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 18.36

Hei! Jeg lurer på om jeg som cøliaker som ikke hadde tarmtotter ved forrige biopsi kan ta laktasetabletter dersom jeg velger å spise noe med laktose? Vil det ha like bra effekt på meg som om en person med normal tynntarmslimhinne tok det? Og er det mulig å måle ved en sånn laktosebelastningstest om jeg tåler laktose, eller er det kun ved detektivarbeid med kostholdet at dette kan finnes ut? Fins det en annen måte å vite om man tåler melkeprotein, eller er det kun utprøving? Jeg vet at jeg ikke har gentypen som trengs for å ha laktoseintoleranse. På forhånd takk og beklager nok en gang for at det ble en hel masse spørsmål denne uka.

Ida, 1. desember 2020 18:34

Du har nok en sekundær laktasemangel og vil ha manglende evne til å bryte ned og å absorbere laktose. Da vil laktasetabletter virke og det å konsumere laktoseredusert melkeprodukter hjelper. De fleste ville ta det for gitt at du har laktasemangel, og ikke gjøre en laktosebelastning for å finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 19.43

Hei! Som nydiagnostisert cøliaker for 16 år siden ble jeg anbefalt å kutte ut melk og melkeprodukter i en periode, for så å gradvis innføre det i kosten igjen. Fulgte dette rådet, og innførte det igjen etter 3-4 mnd. Magen var kranglete i minst 15 år før jeg fikk cøliakidiagnosen, og hadde et håp om bedring da jeg begynte på streng glutenfri kost. Ble bedre, men har også IBS, og den har fått "skylden" for mine mageproblemer de senere år. Har nå funnet ut at mine symptomer stemmer overens med laktoseintoleranse, men er ikke veldig motivert for å gå over til laktoseredusert kost uten nærmere utredning hos lege. Begynner derfor her med å spørre om det er mulig at eventuell laktoseintoleranse i forbindelse med cøliaki kan vedvare selv etter mange år på glutenfri kost? Og om man kan utvikle laktoseintoleranse som voksen uavhengig av om man har cøliaki eller ikke? Mvh Heidi

Heidi, 10. november 2020 16:22

Ja noen cøliakere får ikke tilstrekkelig normalisering av tarmen til at det melkesukkernedbrytende enzymet: laktase, kommer tilbake og da har de en vedvarende laktoseintoleranse (doseavhengig plager). Men IBS har også det i seg at man uforutsigbart reagerer på melkeprodukter, uten at det er laktoseintoleranse som gjør det. Men det er bare å prøve med laktosereduserte produkter.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.40

Jente 13 år, med mye ubehag i mage og har et snevert kosthold.Har cøliaki, laktose og har irritabel tarm.Hun går så fort tom for energi og spiser mye...Hun bør ikke gå opp mer i vekt nå.Hun trener hver dag og er veldig aktiv med håndball og fotball..Tips til mat?

Kts, 15. oktober 2020 23:14

Hun bør kanskje prøve seg på lavFODMAP-dietten. Mange med cøliaki og laktoseintoleranse har irritabel tarm (IBS), og kan ha stor nytte av denne dietten som er anerkjent av helsepersonell og mye brukt ved IBS-relaterte plager.

FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler) er ulike tungt fordøyelige karbohydrater som kan være vanskelig å bryte ned og ta opp i tynntarmen. Derfor går den videre ned i tykktarmen der den er mat for tarmfloraen som blant annet produserer gasser og gir økte symptomer hos personer med irritabel tarm.  

Det er veldig omfattende å gjennomgå alt om FODMAP i dette forumet, derfor vil jeg anbefale at dere kontakter ernæringsfysiolog med kunnskap om dietten og/eller setter dere inn i stoffet på egen hånd. Helse Bergen har mye god og nyttig informasjon på nettsidene sine: https://helse-bergen.hn.nhn.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/lavfodmap-mat-ved-ibs

Flott at hun er aktiv, men det er ikke lett å tipse om mat til en ungdom som både har et snevert kosthold og mageproblemer. Nå vet jeg jo ikke hva hun spiser eller ikke spiser, men anbefaler at hun unngår mest mulig ferdigmat (ultraprosessert mat) da mange med IBS reagerer på dette. Det er heller ikke «bra mat» med hensyn til å «reparere tarmen». Frukt, grønnsaker og bær (som er IBS-vennlige), rent kjøtt og fisk, ris og glutenfri pasta er grei mat. Lag kjøleskapsgrøt (hvis hun tåler havre, de fleste tåler litt hvis den ikke er rå) og stek brødskivevafler eller bak selv til matpakka. Du finner oppskrift på nettsidene våre eller du kan få de tilsendt ved å sende en e-post. Reduser mengden brus/lettbrus, snacks og godterier. Det kan være problematisk for en med IBS, og det er i hvert fall ikke sunt. Lykke til 😊

Lise Friis Pedersen, 21. oktober 2020 18.00

Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har de siste 2 årene slitt mye med løs mage, utmattelse, og det føles som jeg blir voldsomt trøtt etter jeg har spist. Jeg blir også veldig kvalm og ømfintlig for lys, og deprimert. Ved en tilfeldighet spiste jeg noen dager nesten bare rent kjøtt og yoghurt, og kviknet til, og skjønte da det kunne ha sammenheng med maten. Jeg tok det opp med legen, som sa "jeg tror ikke det har sammenheng fordi du har ikke typiske symptomer på det å reagere på mat. Det slår hovedsalig ut i mage-tarm systemet" (jeg fokuserte mest på at jeg ikke kjente meg like tung og utmattet, som var det mest hemmende). Men hun sa jeg kunne prøve selv å eliminere matvarer. Jeg kuttet gluten og laktose (uvitende om at man burde kutte en ting om gangen), og opplevde for første gang på det jeg kunne huske at jeg fikk energi av å spise. Det var som om jeg kjente jeg kviknet til i stedet for å sløves ned under/etter måltider, og jeg klarte til og med å trene. Da jeg innførte det igjen etter noen uker, merket jeg at jeg reagerte på begge deler, og det ble verre og verre uke for uke, til jeg ikke klarte stå oppreist lenge nok til å handle uten sittepauser. Jeg fjernet det fra kosten igjen og har nå levd 6 mnd uten gluten, men fra etter ca 2 mnd har laktose vært problemfritt igjen. Siden jeg ikke har noen diagnose, klarer/vil jeg ikke slå meg til ro med at jeg bare skal leve glutenfritt, og har nå kjørt på med glutenholdig mat siste uken, og ønsker etter hvert å prøve å få en utredning. Om det så er IBS vil jeg vite hva jeg forholder meg til. Men det som er så rart er at det har gått fint å spise gluten i flere dager. Først etter ca. 5-6 dager begynte jeg å reagere i tarmsystemet, og først nå etter ca. en uke begynner jeg å bli veldig kvalm, sliten, vondt i hodet og øynene osv, men er langt fra der jeg var i utgangspunktet. Det er vel rart om jeg virkelig reagerer på maten? Jeg lurer fælt på om hun har rett i at det ikke har sammenheng og at jeg bør gi meg å mase om det, eller insistere på at hun utreder meg. Eller vil hun tro meg ennå mindre når jeg tålte det fint i flere dager? Hilsen forvirret

Sanne, 15. juni 2020 17:00

Jeg synes du skal utredes, men cøliaki-diagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og spise det lenge nok til at tarmen viser frem sine forandringer. Man pleier å si at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenhodlige måltider om dagen holder mhp mengde, men det skal spises i minimum 6 uker før man gjør en tynntarmsbiopsi. En utredning for cøliaki starter helst med noen blodprøver,men igjen da må cøliakien være aktiv, så desto mer gluten du spiser desto lettere er det å reaktivert cøliakien og bli tydelig cøliakisyk. Klassik matallergi viser seg på mage-problemer, cøliaki derimot har endret kliniske fremtoning da vi nå diagnostiserer andre kliniske cøliaki-varianter enn de som fikk diagnosen før (det er ca 2.5 ganger flere udiagnostiserte enn diagnostiserte cøliakere). Plagene dine er forenlig med cøliaki, så en utredning er på sin plass men først må man passe på at du har spist nok gluten lenge nok til at man kan forvente at du har tegn på cøliakisykdom. Tar men HLA-DQ status på deg og du ikke har de klassisk HLA-DQ2.5 og DQ8 vevstypene som er forbundet med cøliaki så er det liten riskiko for at du har cøliaki. Men har du f. eks. HLA-DQ 2.5 så kan du ha cøliaki, men det er ikke så stor risiko for det siden 25-30 % av oss har denne vevstypen. Deretter er det endel blodprøver (IgA autoantistoff mot tTG (alias mot transglutaminase-2) og IgG mot deamidert gliadin)  som kan vise om du har cøliaki. Men overlat dette til legen din, de vet hva de skal gjøre og er det ikke cøliaki så kan du fortsatt spise glutenfritt som delvis behandling for en mulig IBS (mye FODMAP karbohydrater (fruktaner) i norsk hvete). Lykke til

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.29