Arkiv

Hei! Jeg har en 7årig som har hatt cøliaki fra 3års-aldern. Han har på senere tid blitt skeptisk av all mat. Tror all mat kan ha hvetemel. Han hadde en uhell for noen måneder og blev dårlig. Han spiser lite av matpakka si for han tror jeg har glemt han har cøliaki og gir han gluten f. Eks. Han vill ikke heller gå hjem til vennene sine og jeg tror det har med maten å gjøre. Opplever han har fått angst av mat. Han er redd all mat inneholder gluten. Vet ikke hva vi kan gjøre og lurer på om dere har noen erfarenhet med dette eller noen råd. Takk

Mamma til et barn med cøliaki, 01.Jun 2021 13:24

Vanskelig å rådgi deg da dette muligens mest dreier seg om angst. Det er klart man kan argumentere, gi ham mat som er naturlig fri for gluten, men jeg tror ikke det hjelper for dette dreier seg primært om hans redsel for uhell. Muligens er det det man må snakke om, ta han med på matlaging, nistelaging. Vise ham og forklare ham hvilke matvarer han får og hva gluten egentlig er. Muligens vil kunnskap gi ham kontroll over angsten.

Trond S. Halstensen, 02. juni 2021 18.58

Hei! Jeg fikk min diagnose ifjor høst og har levd glutenfritt siden. Det har funket bra, og jeg har fått tilbake mye av min energi. Men de siste ukene føler jeg at jeg har fått tilbakeslag med mye rumling i magen, slapphet og uforklarlige smerter i venstre side av magen. Eneste jeg spiser som jeg ikke har 100% kontroll på er kebabmiddag. Selvsagt uten pitabrød, men kan kebabfarse være synderen, eller pommes fritesen tilberedt på gatekjøkken? Spiser litt indisk take-away også, kan det være det som er synderen? Eller er det mulig å føle på symptomer før tarmen er helt leget uten å ha fått i seg gluten? Et siste spørsmål går på dette med hvor sensitiv man er, og hvordan «type» cøliaki man har. Er det noen tester man kan ta utover den første blodprøven og gastroskopien? Noe som kan fortelle mer om tilstanden man har og som da kan hjelpe i tilfriskningen? (Leser om noe som heter Marsch3, uten å helt klare å skjønne hva det er).

Kenneth, 30. mai 2021 15:53

Litt avhengig av alder, men det tar tid å bli helt frisk fra en aktiv cøliaki, ofte mange år (på GFD). Men når du får nye mageproblemer så behøver ikke det være pga glutenforurensninger, du kan få andre mageproblemer pga andre mekanismer i tillegg. Slik som IBS (iritabel tykktarmskatar) pga konsum av ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP). Indisk take away kan inneholde gluten så det bør du spørre spesifikt om det. Marsh 3 betyr bare at du har en cøliaki-lesjon i tynntarmen, og den vil heles på GFD.

Trond S. Halstensen, 02. juni 2021 18.37

Hei! Fikk svar på spørsmål-kontakt lege.her.9. 5.Tusen takk! Men - fikk time 10.5 og ba om utredning. Fastegen ba meg spise full "normal kost" framover og ta blodprøver-ift evt matalllergier - en hel masse. 2.6,og levere avføringsprøver. Samtidig - så ta dette videre derfra. Gjør dette, men forsøker samtidig å notere ned fra starten, da jeg prøvde ut melk/soya/gluten hver for seg, noterte reaksjoner. Deretter mye sammenblanding av både melk gluten soya, mandler nøtter etc - blir slapp, stor mage, i starten smerter, og v første gangs iskrem diaré. Legen sier full normalkost og har ikke bedt meg skille de ulike stoffene. Eller wshout. Blir veldig utmattet også og likeglad, røde utslett på nese. Uansett skriver opp i xcel tabell. Jeg har spist Losec forebyggende i mange år nå, legen sa jeg skulle ta en om kvelden og den vanlige om morgenen, men en halvtime før matt noe jeg aldri har gjort. Jeg har ikke tatt den om kvelden. Spørsmålet er bla. Vil losec motvirke effekten av gluten og dette andre på kroppen og tarmer i tillegg til stabilisering av magesekk? Bør jeg fortsette eller kutte helt Losec for "optimalt resultat? - for tiden ikke veldig " syk" - men bør jeg skille enda mer på stoffene(gluten/melk)) slik at disse resultatene blir tydeligere mht forenkling av videre utredning? Min lege er jo kun almenlege... Mvh Novaskj

Novaskj, 20. mai 2021 22:23

Det er ikke så enkelt å svare på hvordan man bør gå frem. Nå virker det som om legen din først vil ha deg syk, for å se om du faktisk reagerer, for så å ta bort det du mener du reagerer mest på. Men, dersom du har en FODMAP-indusert IBS så er det totalmengden av såkalt ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater du spiser i løpet av en ca. 10 dagers periode som avgjør om tarmen "starter å leve sitt eget liv" - at du får diareplager + +. Disse FODMAP-karbohydratene kan komme fra mange ulike kilder, så da må man forsøke en elimineringsdiett med nesten total FOODMAP-fri kost en 10 dagers tid for å se hva som blir igjen av plager (disse endringene går langsomt, ca 10-14 dagers perioder). En slik elimineringsdiett kan f.eks. være å bare (BARE) spise kyllingfilet og ris morgen, middag og kveld (puh), til plagene opphører. Er plagene der fortsatt etter ca 10 dager på denne veldige begrensende dietten så er det neppe en FODMAP-indusert IBS som er årsaken til plagene, og man bør lete etter andre årsaker.

Slike kostendringer bør foregå i samarbeid med legen din og helst styrt via en klinisk ernæringsfysiolog, dersom du har tilgang til dette. Utfordringen kan være at dersom du blir frisk av denne elimineringsdietten, så skal du tilbake på en FODMAP-redusert diett og du må være klar over at symptomendringer kommer langsomt (ca 10-14-dagers perioder), så dersom du igjen får plager så må man redusere de(n) mest FOODMAP inneholdende matingrediensen du har introdusert i kosten (finnes masse lister på internett over hvilke matvarer som er FODMAP-rike). Hos noen er det en kombinasjon av spesifikk intoleranse/IBS så de klarer å identifisere hvilken matvare de reagerer spesielt på, ofte er det også klassisk FODMAP-rike matvarer som løk, hvitløk, sopp, epler etc. 

Selvsagt kan man også ha klassisk matvareallergier, men gjentatte store kliniske undersøkelser har vist at selv om ca 20-25% av befolkningen mener de reagerer på en spesiell matvareingrediens, så er det kun ca 2-2,5% som faktisk reagerer dersom de spiser den angjeldende matvaren uten å vite det (såkalt dobbelt-blindet placebo-kontrollert matvareprovokasjonsforsøk). Så "ekte" IgE-mediert matvareallergi er relativt sjeldent hos voksne.

Håper du og legen din finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 21. mai 2021 09.36

Hei, er nydiagnostisert og har påvist jernmangel. Er det andre blodprøver som fastlegen bør sette opp? Hva med kosttilskudd? Anbefales det å benytte det dersom prøvene viser at man mangler konkrete vitaminer/mineraler?

Ane R, 18. mai 2021 20:54

Hvilke andre tester som er relevante for deg som nydiagnostisert cøliaker (antar du ble diagnostisert hos en gastroenterolog, med biopsiverifisering), er avhengig av alderen din og hvor dårlig ernært du evt er. Jernmangel er den vanligeste mangelen man har pga cøliaki, men mange av oss, cøliakere inkludert, har mangel på endel andre vitaminer og sporstoffer som D-vitamin og, viser det seg, jod. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett eller tilsvarende pr dag som sikrer D-vitamin og Jod (+ andre småting som sink, magan, etc), særlig er det viktig å ha god D-vitamin tilgang (tran f.eks er bra) siden D-vitamin brukes i  immunreguleringen og mangel er diskutert å bidra til den høye forekomsten vi i nordeuropa har av autoimmune sykdommer. Cøliakere har, som du kanskje vet, økt tendens til å få andre autoimmune sykdommer.

Jern kan det være vanskelig for kvinner å få nok av, så man bør prøve å bruke naturlig jern-rike matvarer som lever, blodmat og selvsagt kjøtt (jernet i disse tas bedre opp av tarmen). Jernpreparater er ofte det man bruker, men det fører ikke alltid til målet og de kan ha endel bivirkninger (forstoppelse f. eks.).  Legen din bør undersøke din ernæringsstatus og finne ut om du mangler mer enn bare jern, og så får man ta det derfra. Lykke til.

Trond S. Halstensen, 19. mai 2021 18.17

Hei! Sønnen min skal kutte ut glutenfri hvetestivelse og havregryn i 3 mnd for å prøve å få ned nivået på cøliakitesten (avtale med barnelege). I slutten av august skal han ta allergiprøver for å sjekke om han tåler hvete og havre. Bør disse prøvene tas allerde nå? Jeg er redd det ikke blir utslag etter 3 måneder uten hvete og havre i kostholdet.

Viola, 18. mai 2021 10:39

Dersom han skal testes for allergi mot hvete og havre så måles IgE (allergi-antistoffet) mot hvete, og da kan det være en fordel at han ikke har konsumert glutenfrie hvete-bestandeler på en stund, da IgE nivået stiger i blodet etter opphør av konsumering pga redusert forbruk. Men en evt allergi mot andre bestandeler av hvete enn gluten og havre kan neppe forklare hvorfor antistoffnivået hans ikke synker som forventet.

Trond S. Halstensen, 19. mai 2021 18.13

Hei :) Etter å ha stått på en glutenfri diett i flere år, etter råd fra spesialist og ernæringsfysiolog, frister det smått med fransk hvetebakst i blant. Forrige uke spiste jeg en halv sjokoladecroissant. Etter ca. 45-60 minutter får jeg alvorlig pustebesvær som opplevdes svært ubehagelig. På kvelden fikk jeg kraftig forverring av eksemproblematikk jeg har. I går igjen, forsøkte jeg meg på en tygge av en fransk terte, igjen opplever jeg eksem... Er dette symptomer som er forenelig med cøliaki eller IBS? Ser jeg fikk diagnosen "Allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt, hvete" Hva betyr dette? Eksem og pustebesvær vil jeg nådigst unngå, men kaker frister til tross...

Karsten, 5. mai 2021 04:41

Det er ikke klassisk cøliakireaksjon på gluten, men er forenlig med klassisk (IgE mediert) allergisk reaksjon på det du spiste (med mulig svelling i halsen (angioødem) som gjorde det tung å puste). Hvilken diagnose fikk du i sin tid da du startet opp med glutenfri diet, hadde du da tegn (prøvesvar) som var forenlig med cøliaki?

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 18.39

Hei. Jeg fikk i feb 2021 konstatert at sykdommen cøliaki hadde nådd meg etter blodig diare i noen uker. Begynte straks på glutenfritt, men diaren var der ennå. Etter koloskopi var det slik at jeg også hadde fått ulcerøs kolitt.Hvor vanlig er det å få disse sykdommene så tett? Går på medisiner så den ulcerøse kolitten er litt mindre agressiv, fikk den litt akutt. Mye oppblåst i mage, ikke i god form akkurat.Takk for medlemskap her.

Inger, 27. april 2021 09:14

Først må jeg spørre om hvordan cøliakidiagnosen ble stilt, siden du skriver at du fikk diagnosen etter blodig diare. Cøliaki gir ikke blodig diare, men det gjør ulcerøs kolitt. Men ja, det er ca 9 ganger økt sannsynlighet for å få tykktarmbetennelse (ulcerøs kolitt og Mb. Crohn) hos de som har cøliaki. Likeledes er en annen tykktarmstilstand, lymfocytær kolitt som gir vandige diareer, også vanligere hos de med cøliaki. Man vet ikke hvorfor, men anter det skyldes en generelt økt tendensen til å få autoimmune sykdommer hos de med cøliaki.

Trond S. Halstensen, 28. april 2021 18.47

Hei, Vet man hva som er årsaken til at cøliakere kan ha problemer med å bli gravid? Skjer det noe med eggløsningen, selve egget eller er det etter implantasjon utfordringene ligger? Og gjelder dette kun hos ubehandlede?

MJ, 21. april 2021 16:20

Gjelder nok primært ubehandlete cøliakere. Risikoen for at man oppdager en ubehandlet cøliaki hos de med infertilitet er ca 3x høyere (OR=3.09) enn i befolkningen ellers. Det er ingen økt risiko for infertilitet blandt behandlete cøliakere.  

Trond S. Halstensen, 21. april 2021 19.39

Hei! Er det normalt å ha smerter/ svie i blindtarmen med cøliaki?

Silje, 11. april 2021 22:15

Nei.

Trond S. Halstensen, 14. april 2021 18.30

Jeg har cøliaki. Et nært familiemedlem fikk en alvorlig autoimmun sykdom som bivirkning etter en influensavaksine for noen år tilbake. Hva tenker du om dette i forhold til om jeg/vi bør ta coronavaksine?

Lise, 11. april 2021 12:54

Jeg må svare rent prinsippielt. Covid-19 er potensielt veldig alvorlig, og vi har ingen tegn på at en cøliaker har større sannsynlighet for å få en alvorlig bivirkning ved vaksinering. Nå er foreløpig begge vaksinene som bruker forkjølelsesvirus som bærer av corona-spike-proteiner satt på hold pga de alvorlige bivirkningene. Mest sannsynlig så får du derfor tilbud om en av de andre vaksinene som ikke har hatt slike alvorlige bivirkninger  

Trond S. Halstensen, 14. april 2021 18.12

Covid-19-vaksinering? Jeg er 59 år og ønsker i utgangspunktet covid-19-vaksine, men antar at jeg har et ganske hyperaktivt immunsystem siden jeg har cøliaki og hypothyreose. Foreldrene mine har hypothyreose, reumatiod artitt og psoriasis. Min søster har paraneoplastisk syndrom utløst av eggstokkreft/BRCA2 (jeg er heldigvis neg på BRCA2). Har jeg økt risiko for (immun-)reaksjoner etter covid-19-vaksinering, spesielt dersom jeg skulle bli tilbydd AstraZeneca-vaksinen?

Brit F, 6. april 2021 23:40

Du har en økt tendens til å ha autoimmune sykdommer. Slik jeg forstår det er det veldig lite sannsynlig at noen i Norge blir tilbudt Astra-Zenica vaksinen. Selv i de land som fortsatt bruker denne, har man valgt å primært tilby dette til de over 65 år og snart er alle over 65 år vaksinert i Norge, så da blir det ingen å bruke denne vaksinen på. I tillegg vil nok du som kvinne med annen autoimmun sykdom også gjøre bruk av denne vaksinen mindre aktuelt (les: denne får du ikke).

Ellers anbefaler jeg selvsagt å ta den vaksinen man får tilbud om, foreløpig er det bare denne vaksinen som har hatt disse alvorlige bivirkningene.

Trond S. Halstensen, 07. april 2021 18.40

Hei, Jeg fikk aldri noen klar oppfølging av fastlegen min og lurer på om jeg egentlig har cøliaki. For noen år siden nevnte han jeg hadde fått et utslag på blodprøven min som kunne tyde på cøliaki og at jeg burde ta gastroskopi, men dette ble aldri fulgt opp (og han er ikke lengre fastlegen min). S-Anti Deam glia IgG var 8 . Tilfeldighetene gjorde til at jeg noen måneder senere sluttet å spise gluten (pga lavkarbo) og plutselig hadde jeg ikke lengre hverken oppblåst mage og sterke magesmerter daglig. Jeg har lavt stoffskifte og lest at antimmune sykdommer ofte har en sammenheng og har derfor holdt meg unna gluten siden. De få gangene jeg testet å spise hvete i ettertid har endt med voldsomme magekramper. Spørsmålet mitt er da; er det noe poeng å følge opp dette? Eller burde jeg like greit bare fortsette med glutenfritt kosthold?

Silje, 30. mars 2021 23:27

IgG mot Deamidert gliadin på 8 er knapt over normalgrensen og det er en prøve som alene ofte sees forhøyet hos personer som ikke har cøliaki, så om det var den eneste "tegnet" du har til mulig cøliaki så ville jeg latt det ligge. Vet du om du har vevstypen som alle med cøliaki har? (HLA-DQ 2.5 eller DQ8). Mest sannsynlig så har du hatt en IBS og reagert på fruktaner i hveten som er et FODMAP-karbohydrat. Dersom du vil forfølge det så må du spise nok hvete igjen i minst 6 uker og undersøke om det fremkommer tegn på cøliaki i blodprøvene dine. Desto mer gluten, desto raskere får du en aktiv cøliaki (om du har cøliaki). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Snakk  med legen din om det. 

Trond S. Halstensen, 31. mars 2021 19.23

Hva er forskjellen på cøliaki og cøliaki 2? Har lettgradig betennelse i duodenal (har tatt biopsi) og mor mi har Chrons. Kan det være det også? Legen vil undersøke dette med å bruke entocort? Er det normalt? Bruker ein det om ein har cøliaki 2? Har igrunnen alt som skal til for å få cøliaki diagnosen, bortsett frå utslag på blodprøver, er det normalt å få diagnosen uten utslag?

Gro, 31. mars 2021 03:00

Dette forstår jeg ikke. Man deler ikke cøliakien inn i undergrupper, kun refraktær cøliaki og da har man som oftest tydlige forandringer i tynntarmsbiopsiene. Man kan ha cøliaki uten å ha autoantistoffer i blodet (IgA (eller IgG ved IgA-mangel) mot TG2), men det er unntaket. Jeg vet ikke helt hva legen din vil oppnå med lokaltvirkende cortikosteroider, men det er ikke en behandling for ukomplisert cøliaki.

Trond S. Halstensen, 31. mars 2021 19.11

Hei! Jeg har en sønn på 21 år som fikk DH for litt over tre år siden. Han har gått ut og inn av sykehuset og vært hos flere hudleger ved det samme sykehuset uten noe annet svar på alle intense plager enn at han må holde seg unna gluten - og det har han gjort hele tiden! Men det som bekymrer meg mest, er at han hele denne perioden har brukt - og fortsatt bruker "DAPSON". Dette er er et legemiddel det advares mot - og bør absolutt ikke brukes over lengere tid, men han er helt avhengig av det. Men likevel klør han og er full av sår som klør konstant og brenner på innsiden av huden. Det skjer jo ingen forandring! Over 3 år med glutenfri kost burde vel begynne å merkes?? Hele situasjonen er bare uutholdelig-livskvaliteten hans er svært forringet. Er det noen som kan gi meg et svar på om det finnes håp for ham så vil jeg bli takknemlig. Hilsen en bekymret mor.

Mamma'n, 30. mars 2021 23:18

En strikt GFD helbreder en DH i løpet 5-7 år! å det tar tid, men Dapson burde stanse/minimalisere utbruddene om det er DH. Men som du ser av tidsperspektivet, så må man spise glutenfritt i lang tid før det får full effekt. Om han er diagnostisert med tradisjonelle metoder inkludert immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA-immunkomplekser i frisk huds papillespisser (biopsi, oftest en underarm), så er det DH, og man må bare være ekstrem glutenfri og tålmodig.

Trond S. Halstensen, 31. mars 2021 20.05

Jeg har cøliaki og DH, påvist etter hudbiopsi da jeg var barn. Spist glutenfritt i 40 år. Jeg får mye kløe etter å ha spist matvarer med jod. Jeg ser på svar her inne at DH på GFD blir symptomfri. Hvordan kan det stemme? Er det lite sannsynlig at kløen og utslettet jeg får skyldes følsomhet for jod?

DH, 25. mars 2021 14:11

Får du DH-utbrudd av jod-holdig mat? Som saltvannsfisk, melkeprodukter, elller er det en annen type kløe du har? Man pleier å bli symtomfri fra sin DH etter 5-7 år med strikt GFD, men mange med DH er veldig glutenfølsomme så det skal ikke så mye til før de reagerer.

Trond S. Halstensen, 31. mars 2021 18.47

Lurer på om det naturlig nok vil forekomme meir glutenrester i glutenfri hvetestivelse, enn i glutenfri havre? Tenkte siden hvetestivelse tross alt er laget av hvete? Eller er dette ein heilt feil antagelse? Eg prøver desperat å finne ut kor eg får i meg gluten. Slik det er no så har eg kommet fram til at det bare kan være glutenfrie brød med hvetestivelse. Nesten alle glutenfrie brød inneholder hvetestivelse, som hovedingrediens. Eg har sjekket om det er andre allergier involvert for meg, men det er det ikke. Bare cøliaki. Lurer også på hvorfor det bare er de nordiske landene som tilsetter hvetestivelse i glutenfrie produkt? Andre land i sør Europa går ikkje god for at glutenfri hvetestivelse kan spises av cøliakere. Veldig frustrerende å ikkje finne kilden.

Glutenrester, 24. mars 2021 13:23

Det er veldig lite gluten i hvetestivelsen som brukes i de glutenfrie brødene, så vi mistenker heller at mageplagene skyldes FODMAP-karbohydratene som går under fellesbetegnelsen "Fruktaner" som det er endel av i hvetemel og ekstra mye i norsk hvetemel. Det kan gi magesmerter, oppblåsthet og varierende diare slik man kjenner det til fra irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Det er også derfor man fant ut at de som trodde de hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet (intoleranse) ikke reagerer på gluten, men på noe annet i hvetemelet inkludert Fruktanene, slik som IBS pasienter gjør. Cøliakere som ikke tåler glutenfritt brød med hvetestivelse bør derfor slutte å spise slikt brød og heller velge produkter som er naturlig frie for gluten, og teste ut en glutenfri  lav-FODMAP diett.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.33

Jeg har cøliaki. Dessverre så sliter jeg i perioder med magesmerter som varer i flere dager. Dette til tross for strengt glutenfritt kosthold. Har også IBS og lurer på om jeg må gå via fastlegen for å komme i kontakt med kostholdsveileder som kan hjelpe med med å sette opp en glutenfri og lav FODMAP diett? Tror virkelig jeg trenger det da jeg ikke klarer å fikse dette på egenhånd. Kan det hende jeg ikke tåler hvetestivelse og i så fall, er det da en blodprøve som kan gi svar på det?

Vibeke, 23. mars 2021 16:48

Tror det er best å ta det via fastlegen. Du skal til en ernæringsfysiolog med kompetanse på FODMAP redusert kost for å behandle IBS. Hvetstivelse inneholder FODMAPkarbohydrater som Fruktaner, og det er ekstra mye fruktaner i norsk hvetemel, IBS tåler hverken hvetemel/hvetestivelse eller spelt-mel basert brød. Det kan være utfordrende å få til en glutenfri lav-FODMAP-kost i hverdagen. Mange trenger hjelp til lav-FODMAP dietten så en glutenfri lav-FODMAP diett kan være ekstra krevende.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.28

Hei! Har fått kategorisert funn marsh 1 som spesifikk funn etter skopi. Blodprøver viser følgende: Diagnostikk cøliaki UTFØRT P-Transglutaminase (tTG) IgA 2 P-Deamidert gliadinpeptid IgG [1 U/mL DNA-HLA-typing cøliaki liste UTFØRT - HLA DQ2 POS - HLA DQ8 NEG - DQB1*02 UTGÅR F-Kalprotektin 211 mg/kg P-ALAT 19 U/l P-Kreatinin 59 µmol/L Nyre-estimert GFR CKD-EPI Krea 112 mL/min/1,7 P-Albumin 42 g/L S-Natrium 140 mmol/L S-Kalium 4.5 mmol/L SR 2 Hva vil dette bety i praksis? Jeg har også lavt nivå av vitamin D, samt mange av symptomene på cøliaki.

KO, 22. mars 2021 13:39

Dersom du spiste nok glutenholdig mat når disse blodprøvene ble tatt (altså minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker før blodprøvetakingen),så ser jeg ikke at du har cøliaki da IgA mot TG2 er <7 U/ml (står 2 i arket ditt), Marsh-1 forandringer i tynntarmen er alene såpass uspesifikk at det i seg selv sier lite. Tilsvarende er det å ha "cøliaki-genet": HLA-DQ2.5, også så vanlig (25% av oss har det) at det sier heller ikke så mye. Mange tilstander kan gi Marsh-1 forandringer, cøliaki er bare en av mange årsaker. Dersom du allerede hadde testet ut GFD da blodprøven ble tatt, må du på glutenprovokasjon for å reaktivere en evt. cøliaki og ta nye prøver, siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser gluten.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.18

Hei. Vår sønn på åtte har fått cøliaki og har vært glutenfri siden desember. Han har tidligere (siden han var 5-6) hatt flere runder med sterke smerter i magen. De oppstår plutselig og varer noen timer. Typisk sitter smertene midt i magen eller til nede til venstre i magen. Fastlegen mener det dreier seg om luftsmerter og/eller forstoppelse. Tidligere har det bedret seg ved avføring. Det siste halve året har han hatt seks slike anfall, men uten at avføring har hjulpet umiddelbart. De fem siste anfallene har vært etter jul. I denne perioden har han vært glutenfri. Når smertene kommer blir han kvalm og nå sist kastet han opp. Det siste anfallet var så kraftig at vi dro til legevakten. Han lå i fosterstilling og klarte bare såvidt å gå selv, foroverbøyd. Jeg fikk ikke løfte ham på grunn av smertene. Det varte rundt 6 timer. Legen fant ingenting. CRP var normal. Han har ikke hatt glutenuhell som vi vet om. Jeg føler ikke at jeg kan slå meg til ro med at dette «bare» er luft eller forstoppelse. Er slike kraftige smerteanfall vanlig ved cøliaki? Vi tar dette opp også med fastlegen, men vi opplever at han nok ikke har spisskompetanse på cøliaki. Er det noe jeg bør huske på å spørre om fra fastlegen? Tusen takk for denne fine nettsiden. Jeg setter stor pris på den. Vennlig hilsen engstelig mamma.

Engstelig mamma, 19. mars 2021 10:48

Nei, så sterke smerter er ikke vanlig ved cøliaki, og det passer heller ikke med cøliaki-induserte magesmerter  siden det ikke har blitt bedre etter at han startet på GFD  (selvom det kan ta tid å friskne til på GFD). Kolikksmerter (luftsmerter) kan være veldig sterke, men da pleier det å helpe å få ut luften (tilsvarende om det er forstoppelse). Spørsmålet er om disse smertene egenetlig var relatert til cøliakien i det hele tatt. Muligens fant man cøliakien fordi de undersøkte ham pga. magesmertene. Dersom disse smertene fortsetter så må man anta at de var/er urelatert til cøliakien og lete etter andre årsaker enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.05

Hei. Har forstått det slik at når man går til fastlegen for å ta test, at man skal være på glutenholdig diett før man tar prøver. I fjor når min prøve ble tatt ( vanlig allergiprøve, inkl gluten) så hadde jeg vært på gluten og melkefri diett siden 2011. Det var ingen spørsmål fra fastlege om diett og mat i forkant, heller ikke info om at jeg ikke skulle ta anthistaminer før blodprøven. Så, testen som ble tatt i fjor ( vanlig allergi prøveskjema) ble utført mens jeg både gikk på glutenfri diett, og tok antihistaminer. Prøvene slo negativt ut på alt, selv der jeg vet jeg har hatt positive før. Etter å tatt opp tema med legen, avviser han at ting er ukorrekt gjort, og at prøvene er 'skråsikre'. Likevell allergerer jeg, både på mat/ drikke/ dermatologisk. I tvil om hva jeg skal gjøre videre nå, tenkte jeg dere kanskje har gode råd. Legen er flink ellers, utenom dette med allergi, dom ikke er hans helt store interessefelt. Hva kan jeg gjøre videre selv? Har hatt gjennomgående dårlig mage nå siden november, og tenkte kanskje det finnes private, eller at regionale/ lokale sykehus går å kontakte. Men hvordan går jeg fram, for å finne noen som kan allergi?

Alette, 17. mars 2021 11:49

Som du sikkert vet ,så kan man kun diagnostisere cøliaki om den er aktiv og det forutsetter glutenspising, så dersom du har spist glutenfritt siden 2011, så ville du evt. vært en frisk diettbehandlet cøliaker (om du hadde hatt cøliaki). Dersom man tok en blodprøve for å undersøke om du hadde IgE mot matvare og luft allergener så er en slik prøve uavhengig av om du spiser antihistaminer, men om du gjennomførte en prikktest på f,eks underarmen så ville vabbelstørrelsen være påvirkbar av evt. antihistaminer. 

Men det er mange årsaker til mageplager, inkludert FODMAP-indusert IBS (tykktarmkatar) som vel er det neste man ville ha undersøkt om du har. 

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.23