Arkiv

Hei! Jeg fikk cøliakidiagnosen for ikke lenge siden i voksen alder (30 år), og har bare levd glutenfritt i 6 mnd. Jeg var veldig syk før diagnosen. Hadde alvorlig mangel av bl.a. vitamin D (verdi 25) og folat (verdi 3). Har til tross for tilskudd ennå ikke fått normalisert verdiene. Min lege sier jeg burde ta pneumokokkvaksine pga. risiko, men at jeg pr. dags dato ikke får siden vaksinen er forbeholdt visse grupper. Jeg har et barn som skal tilbake på skolen neste uke. Jeg er veldig bekymret og føler at jeg kan være i risiko for covid-19 infeksjon på bakgrunn av nydiagnostisert sykdom, alvorlige mangler, generelt dårlig helse og at jeg ikke får tatt den vaksinen som er anbefalt. Hva mener du som lege om denne situasjonen? Takk for svar.

Silje, 19. april 2020 00:13

Det foreligger ingen data som tyder på at  cøliakere er spesielt følsomme for alvorlig Covid-19 sykdom, men jeg forstår din bekymring. Pneumokokkvaksinen har, i denne sammenhengen, ikke så stor betydning, det er ikke det som er "farlig" ved Covid 19. Selv om ubehandlet cøliaki kan gi feilernæring og dårligere immunforsvar, så har vi dårlig med eksakt kunskap om hvordan det slår ut ved Covid-19. Dels diskuteres det at de alvorlige lungereaksjonene er immunmediert, at desto sterkere immunsystem, desto hardere kan det angripe lungene, noe som er brukt til å delvis forklare hvorfor menn rammes hardere enn kvinner (som også gjenspeiles i begrepet "man flue", at men blir så mye sykere av influensa"), samtidig som vi også vet at ved alvorlig immunsvikt klarer ikke pasientene å bekjempe viruset, som derved får gro/dele seg uhemmet. Du burde ha fått fylt opp vitaminlagrene etter 6 mnd. behandling (antar du har fått ekstra tilskudd av de det var mangel på). Jeg må svare deg på et generelt grunnlag, og da har vi ikke noe som tyder på at du er spesielt utsatt for alvorlig Covid-19 sykdom, selv om du har noe nedsatt vitamin D og folinsyre (men du bør nok ta ekstra tilskudd uansett).

Trond S. Halstensen, 22. april 2020 18.13

Hei, min datter på 5 år har cøliaki og går i barnehage. Nå i disse koronatider lurer jeg på om hun er å betrakte som risikogruppe mtp koronasmitte? Ser dere har svart på spørsmål rundt dette som er publisert den 6. Mars. Den gang var det ganske nytt enda, og man hadde ikke like mye kunnskap og informasjon fra andre land som man har per i dag, over en mnd etter siste publisering. Gjelder det samme som ble skrevet den gangen, at en person som lever glutenfritt (godt regulert), ikke har større risiko ved koronasmitte? Skal jeg sende mitt barn i barnehagen og gå ut fra at hun ikke er i risikogruppen? Eller holde henne hjemme?

Line , 14. april 2020 21:30

Ja vi har ingen data som tyder på at cøliaki-barn er i noen risikogruppe. Barn blir i utgangspunktet ikke veldig syke av Covid-19, så du behøver ikke behandle datteren din spesielt mhp Covid-19. Man diskuterer om barn primært får en mage-tarm virusinfeksjon og ikke en luftveisinfeksjon, noe som kan forklare at de ofte er symptomfrie.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.56

Hei, jeg har hatt store mageproblemer helt siden jeg var bitteliten (31 år nå), og lurer på om du kan gi meg råd om hva jeg bør gjøre? Har snakket med fastlegen om dette tidligere, men han har så langt ikke sett behov for utredning...og jeg har vel gitt opp. Har alltid løs avføring, ihvertfall 5-10 ganger daglig, og også eksplosivt og med magekramper. Virker som om kroppen reagerer kraftig på det meste jeg spiser, og blir ofte sittende på do etter hvert måltid. Dette er invalidiserende for meg, og jeg har tenkt at utlagt tarm hadde vært deilig... Selvfølgelig ønsker jeg ikke det, men er desperat. Har primær laktoseintoleranse, og tåler heller ikke laktosefrie produkter. Er helt sikker på at det må være noe mer galt. Har tatt matvarepanel/hudtester flere ganger i løpet av oppveksten, men ingen utslag på noe av det de testet for noen gang. Har også tatt gastroskopi i tenåra, men er usikker på om de sjekket for gluten. De fant defekt lukkemuskel mellom magesekk og spiserør, og har siden vært medisinert for å stoppe magesyren fra å komme opp i spiserøret. I tillegg til laktose, har vi mistenkt gluten, egg, men vet som sagt ikke. Har begge gener for cøliaki, men ikke aktiv cøliaki. HLA DQ2 og DQ8 med antistoffer. Håper på noen råd på veien! Mvh Stine

Stine, 13. april 2020 18:33

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, så dette må du primært ta opp med legen din, men plagene dine er sammenfallende med FODMAP-indusert irritabel tykktarmskatar (IBS) og da er det en reduksjon av FODMAP-karbohydrater i kosten som bedrer tilstanden. Ta det opp med fastlegen din, og se om du kan få komme til en klinisk ernæringsfysiolog. De har erfaring med å behandle denne tilstanden.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.44

Hei Trond. Har tidligere skrevet til deg om min 5-åring som ble diagnostisert med cøliaki august 2019. Hadde i februar i år normale blodprøver, men fortsatt mye plager i form av kvalme, luftsmerter og smerter ved matinntak. Sovner ofte på sofaen og er generelt veldig sliten. Sier han får vondt i magen bare han ser middagen, tydelig at han har en forventning om å få vondt. Har lest litt om cøliaki og FODMAP-diett. Hvilken erfaring har du med dette? Venter forøvrig på time hos ernæringsfysiolog på grunn av manglende bedring.

Sara, 10. april 2020 22:42

Synes han er litt ung til å skulle tenke IBS og FODMAP som årsak til mat-induserte mageplager, selvom det ikke er utenkelig Det er nå ca 6 mnd siden han startet med glutenfri kost, så han er ennå i tilhelingsfasen. Blodprøvene blir raskere normalisert enn tarmen. Jeg antar man har holdt seg unna melkesukker, så plagene kommer fra noe annet. Barn har ofte varianter av matallergi, cøliakibarn inkludert. Det er ikke alltid man kan påvise slik matallergi på blodprøver så da må man skrive dagbok over hva som spises og hvilke plager man har. Muligens vil man da se en sammenheng. Det er fult mulig at de plagene han har nå har annen årsak enn cøliakien, og må/bør utredes for seg selv, noe den kliniske ernæringsfysiologen sikkert kan være behjelpelig med.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.37

Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med løs, grålig avføring, og han småraper nesten hele tiden. Magen er som en stor ballong (og hard), han er ellers helt fin i kroppen, langt fra overvektig, sterk, frisk, blid og aktiv. I forbindelse med den løse avføringen, har han over flere år vært mye plaget med sår rundt endetarmen, enda han smøres med mykgjørende salver. Foreldrene mistenkte for ca. 2 mnd- siden laktoseintoleranse, de har prøvd det ut en stund, og han er i perioder blitt noe bedre i forhold til sårheten. Han raper kanskje også noe mindre. Han klager ikke så mye over vondt i magen, men kan ofte på morgenen si at "nå har jeg ikke vondt i magen". Han raper også mer om kveldene enn tidlig på dagen. Min datter har vært hos lege for ca 1 år siden og fortalt om plagene med løs mage og sårhet, men følte at hun kom på legekontoret og kastet bort tida deres - det var normalt at noen barn hadde løs avføring! Det skal sies at legen likevel sendte inn en blodprøve (vet ikke hvilken), og den var det negativt svar på. Jeg har lest en del om symptomer hos barn, og synes det virker som gutten kan ha noen klare symptomer på cøliaki, til tross for det negative resultatet. Noe må det jo uansett være, det oppleves ikke som normalt at han skal ha det sånn. Hva tenker du om dette? Er dette normalt? Hva kan gjøres? Hilsen bekymret mormor.

Tove, 28. mars 2020 21:12

Vanskelig å vite hva grunnen til plagene er uten en diagnostisk tilnærming, og det skal jeg ikke gjøre over nettet. Mange barn har løs mage, hard mage, rar avføring etc., og selvsagt kunne dette ha vært en cøliaki med sekundær laktasemangel, men da burde blodprøvene (IgA mot tTG / IgG mot deamidert gliadin) ha vært forhøyet under forutsetning av at han spiser nok gluten. Mange som lever i cøliakifamilier spiser i praksis veldig glutenfattig mat. Man antar at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i lang nok tid (>6 uker) synliggjør de fleste cøliakier, men noen må spise glutenholdig mat i lengre tid før sykdommen aktiveres/reaktiveres nok til at den lar seg diagnostisere. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at man spiser (nok) gluten. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 18.38