Arkiv

Resultat: Oppfølging (147) viser 141 - 147

Tyder stigning i tTG-verdien at datteren vår får i seg gluten?

Hei, Vår datter på nå 7 fikk diagnosen cøliaki i november 2018. Hun begynte da på diett. Etter dette har vi blitt fulgt opp jevnlig. Verdien på tTG har gått jevnt og trutt ned fra 135. Ved siste blodprøver OK P-Transglutaminase (tTG) IgA:19*. Verdien...

Hei, Vår datter på nå 7 fikk diagnosen cøliaki i november 2018. Hun begynte da på diett. Etter dette har vi blitt fulgt opp jevnlig. Verdien på tTG har gått jevnt og trutt ned fra 135. Ved siste blodprøver OK P-Transglutaminase (tTG) IgA:19*. Verdien har nå stagnert og økt bittelitt siden april. Vi har litt vanskelig for å finne ut hvor hun får gluten fra. Vi synes selv vi er veldig nøye. Er dette en verdi som viser mindre forurensing (smuler osv) eller får hun mye i seg?

Kjersti, 18. august 2020 23:40

Veldig vanskelig å si fordi det er så individuelt hvor fort blodprøvene normaliseres. Det kan, men behøver ikke være ett tegn på at hun får i seg noe glutenholdig. Da må man nesten se etter andre tegn på cøliakiaktivering. Det kan være vanskelig å motstå glutenholdige fristelser fra andre når man er 7 år. Kroppens immunsystem har hukommelse, og hos noen tar det lengre tid enn for andre før IgA-antiTG2 normaliseres, men etter 2 år på GFD burde den være nærmest normalisert hos en 7-åring.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.13

Hvor lang tid tar det før tarmtottene leger seg?

Hei, fikk vite for to måneder siden at jeg hadde cøliaki. Hvor lang tid tar det før tarmtottene leger seg? ...

Hei, fikk vite for to måneder siden at jeg hadde cøliaki. Hvor lang tid tar det før tarmtottene leger seg?

Per F., 19. juni 2020 14:33

Det er avhengig av hvor gammel du er og hvor syk du var. Desto eldre man er og desto sykere tarmen var, desto lengre tid tar det for tarmtottene å bli normale. Mens barn kan bli normalisert på 1-3 år, tar det for voksen-diagnostiserte voksne med høye antistoffnivåer og helt avflatet tarm, lang tid å bli slimhinnefriske. Det tok. f.eks. finske voksendiatgnostiserte pasienter 10-12 år på glutenfri kost før 90 % av pasientene hadde normalisert tynntarm- Desto oftere man har "uhell" desto langsommer går tilhelingen, og mange voksendiagnostiserte pasienter blir ikke klinisk bra før etter 3-5 år på glutenfri kost, så det kan ta lang tid å bli helt frisk. Men dette varierer mye fra pasient til pasient så det er alltid vanskelig å angi hvor lang tide det vil ta å bli helt frisk. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.23

Kan han spise mat merket med stivelse?

Hei. Gutten vår fikk diagnosen cøkiaki for tre år siden. Ved forrige måling var transglutaminverdien på 24. Gangen før på 20. Når han fikk diagnose så var verdien høyere en skalaen viser, så det har vært nedgang selv om vi f&...

Hei. Gutten vår fikk diagnosen cøkiaki for tre år siden. Ved forrige måling var transglutaminverdien på 24. Gangen før på 20. Når han fikk diagnose så var verdien høyere en skalaen viser, så det har vært nedgang selv om vi føler det går sakte og nå litt opp igjen. Et tilbakevendende spørsmål hjemme hos oss og som jeg ser ellers i forum er dette med stivelse. Kan han spise mat merket med stivelse eller hva er greit? Jeg blir så usikker. Hva med spor av gluten eller spor av hvete - bør vi unngå dette når verdiene er slik de er? Legen sier at kanskje disse verdiene aldri vil normalisere seg - det gjør ikke de for alle. Kan legge til at gutten har god appetitt, god vekst i høyde og vekt, men klager en del på magevondt, som ikke er så lett å adressere.

Elin, 10. juni 2020 16:04

Ikke lett å vite, og dette er aldersrelatert, men det er mange frstelser der ute (og det får dere ikke ut av ham) så man må nesten bare akseptere det. Presser man for hardt mhp kosten i pre-pubertet så risikerer man en reaksjon hvor de gir f... senere og det er ikke bra. Så det er ikke så lett. Vi har vel antatt at hvetstivelse ikke inneholder nok gluten til å være årsaken til plager når man spiser hvetestivelse, men at det heller er hvetstivelsen med dets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner som kan gi plager hos enkelete, men vi vet ikke siden ingen har testet dette ut ordentlig. Andre kilder til glutenholdig mat?

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.10

Er det vanlig å bli verre før man føler seg bedre?

Nevnte i spm tidligere at jeg har en betent bukspyttkjertel, etter lang tid med udiagnostisert cøliaki. Smertene har blitt mer permanente, og jeg tar relativt store doser creon. Jeg har et (urealistisk?) lite håp om at den skal kunne komme seg etter en tid på glutenfri kost, men e...

Nevnte i spm tidligere at jeg har en betent bukspyttkjertel, etter lang tid med udiagnostisert cøliaki. Smertene har blitt mer permanente, og jeg tar relativt store doser creon. Jeg har et (urealistisk?) lite håp om at den skal kunne komme seg etter en tid på glutenfri kost, men etter to mnd ser ting bare ut til å bli generelt verre. Er det normalt med en fortsatt forverring (smerter og ME-lignende symptomer) en stund etter man eliminerer gluten fra kosten, før ting blir bedre? Og er det noe som er verdt å vite, for å øke sjansen for å redde siste rest av pancreas, mht dosering av creon, kosthold, trening/aktivitet og kosttilskudd etc?

Torbjørn, 09. juni 2020 16:06

Det er lite du får gjort utennom å spise glutenfritt, og ikke belast pankreas på annen måte (ikke noe alkohol). Mulig du må få undersøkt de kroniske smertene dine da det er ting man kan gjøre med slike smerter ved kronisk pankreatitt.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.03

Bør jeg utredes på nytt?

Hei. Jeg har to søstre med cøliaki, og mor med positiv blodprøve nå (80 år) som snart skal til gastroskopi, veit ikke om hun har tatt prøve før, nå ble den tatt i fbm med undersøkelse for osteoporose. Jeg har hatt div ubehag fra ford&o...

Hei. Jeg har to søstre med cøliaki, og mor med positiv blodprøve nå (80 år) som snart skal til gastroskopi, veit ikke om hun har tatt prøve før, nå ble den tatt i fbm med undersøkelse for osteoporose. Jeg har hatt div ubehag fra fordøyelse opp gjennom årene, og blodprøver (cøliaki) har blitt tatt 2-3 ganger og ligget i grenseland, men rett under. Jeg har vevstype HLA DQ2. Ble med i forskningsprogrammet for ny cøliakitest på Rikshospitalet i 2015. Da de etter hvert åpnet for å se på individ, så de at jeg hadde positive blodprøver (ikke veldig økt), jeg veit ikke konkret resultat. Ble derfor innkalt til gastroskopi, som gav Marsh 1 men ingen endring i tarmtotter (ekstra mange biopsier ble tatt). Det var forventning fra legene der at jeg kom til å utvikle aktiv sykdom, det skjedde ikke. Jeg skulle fortsette å spise normalkost og ta nye blodprøver hos fastlege etter 1 og 3 år. Siste prøve der i 2017 viste: Anti tTg IgA 11 og Anti Deam glia IgG 5, ble ikke henvist videre da fordi den ikke var endret fra tidligere, og jeg ikke hadde mer symptomer fra fordøyelsen. Siste ca. 2 mnd har jeg likevel valgt å spise glutenfri diett, mest fordi min samboer ønsket å prøve glutenfritt som et forsøk i forhold til at han sannsynligvis har IBS, også han er betraktelig bedre. Jeg har ikke lengre luft i magen, og en kvalmefølelse jeg ofte hadde (men ikke visste..) er borte. En følelse av at hjernetåke har lettet, men særlig merkbart er bedring i psyken. Jeg har gjennomgående vært mye deprimert i hele voksen alder, det merker jeg plutselig ikke noe til nå. Har helst bevisst spist glutenmåltid noe få ganger disse mnd og får med en gang luft i magen, lett kvalme, men ingen smerter. Fikk diagnose ADHD for få år siden, har ellers ingen sykdommer, går ikke på noen faste medisiner. Tar tran daglig (mange år), og ofte magnesiumtilskudd. Blodverdier forøvrig er gode. Jernmangel i alle år med menstruasjon. Bør jeg over på glutenmat igjen og be fastlegen om nye prøver og evt ny gastroskopi? Hilsen kvinne 60 år

Venke, 4. juni 2020 10:47

Du representerer en type CD-pasient som faller mellom mange stoler. Det er først når du har spist GFD en stund at du er blitt klar over hvilke glutenassosierte plager du egentlig hadde. Systemet er, dessverre, designet til kun å stille diagnosen på tarm-aktive cøliakere, de som spiser så mye gluten og har så mye reaksjon at tarmen viser de cøliaki-typiske forandringene. Men, om man samler sammen det du har så er det typisk for cøliaki, muligens er det litt avhengig av hvor mye gluten du faktisk konsumerer. Hadde du spist mye mer så hadde du blitt sykere, og da hadde det vært enklere å stille diagnosen på de kriteriene man benytter i dag. Skal du utredes på nytt, må du nesten spise deg cøliakisyk (desto mer glutenholdig mat, desto bedre). Alternativet er å få RH til å konkludere siden du har så mye som tyder på aktiv cøliaki, inkludert deres test. Hadde jeg hatt tynntarmsbiopsien din er jeg overbevist om at jeg også hadde funnet de karakteristiske cøliaki-forandringene i betennelsescellene man ser også ved GFD-behandlet cøliaki, men slike spesialtester benyttes ikke i de diagnostiske kriteriene da dette er forskningsteknikker. Alternativet er å godta at du har en "gluten-hvetereaksjon" (les cøliaki) og fortsette på glutenfri kost uten en diagnose. Personlig vil jeg helst at man får en konklusiv diagnose, men da må du spise deg cøliakisyk igjen på glutenholdig kost og det kan være en tøff oppgave.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 18.05

Tar det lang tid å bli frisk?

Fikk påvist diagnosen cøliaki i en alder av 51 år. 2,5 år etter sliter jeg ennå med hukommelsen og energimangel. Kan dette være langvarig? Jeg har gått i mange år, trolig fra barndommen, med uoppdaget cøliaki,  er beinskjør, ha...

Fikk påvist diagnosen cøliaki i en alder av 51 år. 2,5 år etter sliter jeg ennå med hukommelsen og energimangel. Kan dette være langvarig? Jeg har gått i mange år, trolig fra barndommen, med uoppdaget cøliaki,  er beinskjør, har B12 og folatmangel som følge av det. Men du bør stadig bli friskere, og tegnene som anti-TG2 (tTG) skal falle trutt og jevnt, da vet du det går i riktig retning. Kontroll hos lege?

Wenche, 2. juni 2020 08:34

Ja det kan ta så lang tid (og lengre) å bli helt frisk fra en så langvarig cøliaki. Det tok 10 år før 90% av finske cøliakipasienter var helt friske, også i tarmslimhinnen.

Så ja, det kan ta tid for voksen-diagnostiserte cøliakere å bli helt friske.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.04

Bør vi gjøre noe siden han etter 2,5 år fortsatt har utslag på prøvene?

Hei! Jeg har en sønn på 17,5 år som fikk cøliakidiagnosen i november 2017, altså for omtrent 2,5 år siden. Han hadde da høye tall på blodprøvene (IgA), vi fikk vite 250 +, de målte visst ikke høyere. Etter dette tok vi en ny blod...

Hei! Jeg har en sønn på 17,5 år som fikk cøliakidiagnosen i november 2017, altså for omtrent 2,5 år siden. Han hadde da høye tall på blodprøvene (IgA), vi fikk vite 250 +, de målte visst ikke høyere. Etter dette tok vi en ny blodprøve litt over ett år etterpå, og da var verdien sunket til en IgA på 78. Nå tok vi en ny prøve og fikk resultatet i dag. Han slår fortsatt ut positivt, men er nå nede på 14,9. Han spiser bare glutenfri mat, har en egen sone på kjøkkenet, og er generelt flink med hygiene osv. Han spiser både glutenfrie havregryn og glutenfri hvetestivelse. Burde vi gjøre noe siden han etter 2,5 år fortsatt har utslag på prøvene, eller skal vi avvente litt til og ta en ny prøve om 0,5-1 år og se om han er under 7 på IgA da? Fastlegen sier at jeg kan mer enn ham om dette, så da må jeg spørre en som er ekspert, altså deg.

Marianne, 16. april 2020 11:01

Det går etter planen, han synker fint i autoantistoffer, så dere kan ta det med ro. Immunsystemet har hukommelse og desto eldre man er, og desto sykere man var, desto lengre tid tar det å bli helt frisk på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 22. april 2020 17.58