Arkiv

Hei. Jeg har mer et økonomi-spørsmål enn medisin-spørsmål, men jeg prøver; Sønnen min på 8 år, har hatt cøliaki i snart 2 år og får grunnstønad sats 2 fra NAV (1146,-). Han ble nylig utredet på BUP, og fått ADHD-diagnose (kombinert type). Jeg søkte om grunnstønad for klesslitasje, og de innvilget sats 1 (752,-). Totalen her er 1898,-. NAV skriver at pga. at han har cøliaki fra før, økes satsen til 3 (1502,-). Dette utgjør 47.520,- forskjell fram til han blir 18 år. Jeg er glad vi bor i et land som faktisk har støtteordninger, og setter pris på at vi faktisk får noe altså, men synes likevel dette oppleves "urettferdig" da det ikke er noens skyld at han har både cølikai og ADHD. Hvilke rettigheter/informasjon kan støtte meg i en klage til NAV?

Mary, 11. mars 2026 10:28

Dette må vi se nærmere på og se om vi kan argumentere frem nye regler.

I NAV sitt rundskriv om grunnstønad står det følgende: 

"[Helt omarbeidet 11/25]

Sammenslåing av godkjente ekstrautgifter

Dersom det foreligger ekstrautgifter til flere formål som kan gi rett til grunnstønad, skal utgiftene legges sammen før satsen fastsettes. De årlige ekstrautgiftene må samlet minst svare til den aktuelle stønadssatsen. (min utheving)

Ved enkelte ekstrautgifter er det gitt nærmere retningslinjer for innvilgelse av sats uten individuell prøving, for eksempel klesslitasje til barn med ADHD med hyperaktivitet. Disse utgiftene legges sammen med andre konkrete godkjente ekstrautgifter når man fastsetter den samlede satsen."

Siden grunnstønaden har 6 satser og den samlede summen dere skulle ha overgår sats 3, men ikke sats 4, gir NAV dere sats 3. Hvorvidt dette er "rettferdig" eller ikke kan ikke NAV forholde seg til da det er en politisk avgjørelse. En eventuell endring av reglene må skje via politisk press /PR som man kan jobbe for, men slik jeg leser reglene nå, så er det riktig at NAV har redusert totalbeløpet deres ned til sats 3.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.59

Spørsmål 1: Er det funnet noen positiv korrelasjon mellom cøliaki og utvikling av demens - jeg tenker særlig på alzheimers sykdom. Jeg har lest (på nettstedet "Food for the Brain") om korrelasjonen mellom høyt innhold i blodet av homocystein og alzheimer. Bør jeg som 84-åring med cøliaki ta mitt inntak av B-vitaminer veldig grundig? Spørsmål 2: Etter hudkreftdiagnose (malignt melanom) og dertil sammenhengende kirurgisk inngrep har jeg fått en diare som midt på dagen arter seg som stadige og ukontrollerte utløp av blankt slim fra annus. Onkologen ser liten mulighet for at dette henger sammen med melanom. Men kan diareen ha sammenheng med cøliaki eller andre autoimmune forhold?

Mann 84 år, 8. mars 2026 11:58

Jeg må svare deg så prinsippielt som mulig da jeg selvsagt ikke kan diagnostisere deg over nettet. De siste undersøkelsene viser ingen økt risiko for Alzheimer eller frontotemporal demens hos pasienter med cøliaki. Dersom det er en økt risiko for redusert mental kapasitet hos eldre cøliakipasienter må det skyldes noe annet enn disse to spesifikke degenrative demenslidelsene (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41189247/). Man må også være klar over at mer enn halvparten (60-75 %) av alle voksne cøliakipasienter vet ikke at de har cøliaki da de ikke er diagnostiserte. En diagnostisert cøliaker har ikke sykdommen cøliaki så lenge man spiser glutenfritt.

Høyt homocystein konsentrasjon i blodet er koblet til økt risiko for flere sykdommer inkludert hjerte-kar sykdommer og Alzheimer. Det er riktig at et høyt homocystein innhold er koblet til lave nivåer av visse B-vitaminer (B12 og B9 (folinsyre), og behandles med disse. Men nivået ditt av homocystein kan måles i blodet og det bør du gjøre før du begynner å behandlet et mulig lavt homocystein nivå med B-vitaminer.

Slimete diare bør du få undersøkt hos lege/mage-tarm spesialist (gastroenterolog) som kan se på innsiden av tykktarmen din om det er noe feil der og ta en vevsprøve for å utelukke tilstander i slimhinnen som det er en viss overhyppighet av hos cøliakere (Lymfocytær kolitt).

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.08

Eg fekk påvist cøliaki i femtiårsalderen. Noko seinare fekk eg påvist mikroskopisk kolitt. Etter 20 år på immunsupresiva lurer eg på om det finst alternativ til medisineringa.

Leiv, 4. mars 2026 10:48

Den mikroskopisk kolitten må behandles primært med lokaltvirkende corticosteroider (immunsuppresjon), eventuelt så må man bruke systemisk (behandle hele kroppen med tbl/injeksjoner) med immunsuppresjonsbehandling. Her har man ikke noe alternativ fordi vi ikke vet årsaken til tilstanden. Cøliakien behandler du vel med glutenfri kost, og slik blir det nok i all fremskuelig fremtid.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 19.00

Hei, har etter all sannsynlighet fått såkalt tynnfibernevropati, (idiopatisk sålangt) har lest litt om studier som kan vise sammenheng med gluten og økte verdier av TG6 lgA/lgG . Har tatt en blodprøve som viste nettopp forhøyede verdier ved Lab1. Er det noen en absolutt bør gå videre med iht til gluten nevropati ( har noe mageplager men ikke de typiske) eller er Tg6 tester såpass omdiskutert at bare bidrar til mer forvirring?

ATH, 25. februar 2026 10:22

Jeg henviser til en ny nederlandsk forskningsartikkel fra 2025 om dette temaet (https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12145279/). De så ingen økt forekomst av TG6-IgA/IgG hos de med din tilstand (idiopathic small fibre neuropathy (SFN)), men disse pasientene hadde noe høyere gjennomsnitskonsentrasjon av IgG og IgA mot Gluten (som likevel var under det som oppfattes som forhøyet). Dette er det vanskelig å tolke og kan ikke taes som bevis på en gluten-indusert nervesykdom. Man vet ikke hva det betyr, om det betyr noe som helst. TG6 antistoffene er det vanskelig å tolke da det ikke har vært en entydig sammenheng mellom cøliaki-assosiert nevrologisk sykdom (ala gluten inducert cerebellar ataxia) og klar forhøyelese av antistoff mot TG6, men det forskes på det så mulig blir det klarere etterhvert. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.40

Hei Noen i familien fikk cøliaki diagnose i 2025. Mannen min tok cøliaki test (quick test) hjemme. Den var negativ. Og prøven skal jo indikere om man har cøliaki, så da regner han med at han ikke har cøliaki. Jeg tok blodprøve hos lege og ble sendt videre til gastrostopi p.g.a.forhøyet gliadin. Transglutaminase negativ . Det ble tatt også biopsi for å sjekke for cøliaki. Serologi: P-Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Fikk derfor påvist cøliaki. Hvor sikker der denne diagnosen? Har ikke kjent på spesielle plager ved vanlig kosthold og gluten. Mangler hverken jern eller vitaminer. Har tatt bentetthets test og er heller ikke benskjør. Hva slags plager kan jeg få ved å spise gluten? Mannen min og jeg er i slutten av 60 årene og har aldri hatt tanke om cøliaki . Selvom jeg har holdt meg til GFD i noen måneder, lurer jeg på om jeg har fått riktig diagnose Skader på tarmtotter kan vel også skyldes andre årsaker. Eks stoffskifte?. Jeg har lavt stoffskifte

Bente, 24. februar 2026 15:32

Dette er et dielemma. Dersom du spiste glutenholdig kost (minimum 2-3 brødskiver pr dag) og hadde gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) før du ble undersøkt, så har du eventuelt en såkalt seronegativ cøliaki. Disse er det vanskeligere å diagnostisere korrekt. Mange velger derfor å gjenta tynntarmsbiopseringen etter en stund (6mnd->1 år) på glutenfri kost for å se om tarmen er blitt bedre. Det er mange andre årsaker til cøliaki-liknende tynntarmsbetennelse, selvom cøliaki er en av de vanligeste årsakene her i landet. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.08

Hei, Jeg har nettopp fått påvist cøliaki og har lest en del for å få innsikt i hva og hvordan man skal forholde seg til dette. Når man så leser om cøliaki kommer man over andre autoimmune og vanlige sykdommer som kan forekomme. Alt fra diabetes, leddgikt, psoriasis, lavt stoffskifte, ol. Før jeg fikk påvist cøliaki hadde jeg en liten periode med lavt stoffskifte. I tillegg har jeg også psoriasis. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Bør jeg i tillegg til glutenfritt tenke på å ikke spise for mye sukker mtp. diabetes og at sukker (har jeg lest) er det som ofte holder psoriasis pågående. Kan jeg nå få lavt stoffskifte også?

Jakob, 19. februar 2026 10:12

Du har økt risiko for andre autoimmune sykdommer fordi cøliaki deler mange av de samme risiko-genene. Dersom du har hatt lavt stoffskifte så kan det tyde på at du har en pågående autoimmun ødeleggelse av skjoldbrusk kjertelen som etterhvert kan gi deg permanent lavt stoffskifte (som behandles med stoffskiftehormonet tyroksin). Psoriasis har en beslektet årsak (autoimmune), men har andre ting i tillegg (ikke helt avklart ennå). Men det har ingen sammenheng med sukkerspising noe vanlig autoimmun type 1 diabetes heller ikke har. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.07

Mistenkt cøliaki hos lite barn. Barn har gått melkefri lenge for å elminiere melkeproteinallergi, men ved start av melkeinntak igjen ble resultatet mye oppkast (pizza, lasagne, pannekaker). Mistenkter derfor cøliaki, men så er spørsmålet: Vil man reagere på laktosefrie melkeprodukter om man har ubehandlet cøliaki? Eller må melkeprodukter inneholde laktose for at man som cøliakipasient skal reagere på det?

Nina, 17. februar 2026 12:13

Nei, en med ubehandlet cøliaki mangler enzymet laktase og det gir diare ved melkesukker (laktose) inntak. De plagene du beskriver høres mer ut som klassisk IgE-mediert kumelkallergi.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 19.51

Hei. Siden ungdommen har jeg hatt restless legs syndrome (RLS). Da jeg stilte om til glutenfri kost pga cøliaki diagnose i mars i fjor, forsvant RLS helt. For noen uker siden kom det tilbake. Siste blodprøve var i november. Da hadde jeg ikke noe mangler. Jeg tar jern, vitamin B12, D og folat som tilskudd. Noen ideer hvorfor RLS er tilbake? Det var delig uten ;)

Anna, 13. februar 2026 14:24

Restless legs syndrome er vanskelig å behandle, men jernmangel kan utløse dette og jerntilskudd brukes i behandlingen (inkludert intravenøst gitt jerntilskudd). I tillegg finnes det medisiner (inneholder ulike varianter av Gabapentinoider) man kan bruke, men dette bør nok initieres av nevrolog og refusjon (blå-resept) er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og hvor gammel man er. I utgangspunktet har dette ikke noe direkte sammenheng med cøliaki, bortsett fra at man ved ubehandlet cøliaki ofte har jernmangel.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 18.41

Hei, vi har en gutt på 13 år med kompleks allergi. Han har fått påvist av barnleger på sykehuset hveteallergi, tomat, eple, nøtter og han er senesetiv på histaminer. Skulle også være uten bygg og rug. Problemet er å få fatt i mat som er fri for det meste🫣 Fria sine brød innholder jo bygg-ekstrakt. Å han har nå i flere uker hatt vondt i magen, kvalme og oppkast - de typiske symtomene han har av hvete. I julen fikk han medisinsk tarmtømming. Når han blir alvorlig forstoppet får han oppkast som avføring. Dette har skjedd flere ganger i løpet av livet. Hveteallergi ble påvist august 2025. Men som sagt, nå er det jo bare byggekstrakt jeg finner som synderen som kan ordne problemet for han. Er det da byggekstraktet han da ikke tåler? Selv om den er glutenfri? Og hvordan er det med hvetestivelse? Har hørt at det skal være ok for de med hveteallergi, samtidig har jeg også hørt at det ikke er det. Bekjeden fra sykehuset er bare: Bruk glutenfri kost.

Mari, 12. februar 2026 10:23

De med hveteallergi reagerer som oftest på andre proteiner i hveten enn de med cøliaki. I tillegg kan sensitiviteten hos de med allergi være mye høyere enn for de med cøliaki, så han kan reagere på svært små mengder allergener. Et glutenfritt kost hold for ham ville nok primært tatt utgangspunktet i "et naturlig fritt for gluten" kosthold, for å unngå alle muligheter for gluten eksponering. Hva som ligger i begrepet byggekstrakt er usikkert (hvilke og hvor mye proteindeler inkluderer det). Selv bygg-stivelse ekstrakt er ikke gjort proteinfri så byggmalt vil i utgangspunktet kunne inneholde bygg-protein (som kryssreagerer med hveteproteiner (gluten)). Ofte er det vanskelig å være sikker på om det man tror er årsaken til plagene, virkelig er kilden. Følsomheten for allergen-utløst allergi er veldig forskjellige, men noen er veldig følsomme. Jeg kan ikke svare på om det var byggekstraktet som var årsken, men det er mulig. Tror dere må begynne å føre dagbok over hva han spiser og hvordan reagerer så får man bedre oversikt over de ulike reaksjonene.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 18.04

Etter oppstart av glutenfri diett har mitt barn vært plaget med treg mage. Hun har fortsatt daglig avføring, men det er plagsomt for henne. I første omgang ønsker vi å prøve med kostholdsråd. Hvilke råd anser dere som de mest effektive?

Harald, 8. februar 2026 17:57

Øke fiberinnholdet i kosten. Alt fra ukokte grønnsaker, via fiberkjeks til havregrøt. Dernest vil man se på melkekonsumet siden kumelk vil kunne påvirke tarmens bevegelse. Tilslutt er det likevel mange som må ty til bløtgjørende avføringsmiddel som Movikol.

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 18.14

Hei. Kan man bli så dehydrert av en ubehandlet cøliaki, at man tisser lite? Jeg har ikke diare, jeg blir forstoppet. Jeg fikk cøliaki i 2019, har spist gluten siden da. Har sikkert hatt cøliaki lenge før 2019 også. Hvis jeg spiser kun 1 gang om dagen, og drikker mye, så etter noen dager så begynner jeg å tisse så lite. Hvor lang tid tar det å bli frisk når jeg har gått så lenge med ubehandlet cøliaki? Hvis man har normale verdier, har tarmtottene vokst ut igjen da? Kan jeg bruke mikroen, brødristeren og steke mat inni komfyren? Kan jeg spise smågodt?

Linda 44 år, 9. februar 2026 22:19

Det var mye på engang. Tisser du lite. så drikker du for lite. Ikke alle merker tørste, så da må man drikke litt på vane og plikt slik at man tisser. Jeg håper du har skrevet feil fordi det står at du siden 2019 har spist gluten (jeg antar det skal være glutenfritt?). Da har du nok behandlet cøliakisykdommen såpass mye at den er inaktiv og tarmtottene dine er nok tilbake og fungerer normalt. Det er ikke alltid normale blodprøver viser at tarmen er normal, de normaliseres med noe ulik tidsaspektet, men er du glutenfri så blir cøliakisykdommen inaktiv etter noen år på GFD => du får en normalt fungerende tarm.

Det andre du spurte om fikk jeg hjelp av vår ernæringsspesielist til å svare på: "Du kan trygt bruke mikroen og steke mat inni komfyren pass på at overflatene er rene. Når det gjelder brødristeren viser forskning at glutenfritt brød ikke blir forurenset i brødristere brukt til glutenholdig brød. Men jeg har full forståelse for at mange er skeptiske til dette. Er du usikker så bruk brødrister som er "glutenfri". Smågodt kan du trygt spise, siden det ikke er gluten på utsiden av godteriet. Men pass på at du er nøye med å sjekke ingredienslisten på boksene/posene til smågodtet for å se om bitene inneholder gluten."

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 18.46

Hei! Jeg har cøliaki og osteoporose, og lurer på om benskjørhetsmedisin i tablettform vil skade tarmene? Har hatt diagnosen i ca. 10 år, har og fjernet noen polypper i tarmen. Har nå fått mulighet til å velge benskjørhetsmedisin i tablettform eller sprøyter. 

62model, 2. februar 2026 11:59

Tablettene vil ikke skade tarmen, som vi kan forvente er normal nå etter 10 år med GFD, men dersom du nå, i en alder av 63 år har fått påvist osteoporose, så er spørsmålet om alvorlighetsgrad og hvilke medisiner som er optimale for deg (mest effektive), ev. i kombinasjon med annen behandling (som f. eks. hormon behandling). Det er muligens mer et spørsmål om tarmen din absorberer medisinen i tablettform, slik at du burde få dette i sprøyteform, men etter 10 år på GFD burde tarmen din fungere normalt og derved være i orden.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.24

Jeg har hatt cøliaki fra i sommer og fått stor mage, blir mer oppblåst utover dagen. Er det noe jeg bør unngå å spise? Jeg har også en magesykdom som heter messenterisk pannekulitt, kan det ha noe med den å gjøre?

Mette, 3. februar 2026 12:04

Ja dersom du lider av Mesenteriell pannikulitt så er dette en kronisk betennelsestilstand i fettvevet i mesenteriet (krøset) i bukhulen, som kan forårsake magesmerter, oppblåsthet og vekttap. Om cøliakien som du nå behandler med glutenfri mat, er medvirkende til disse plagene er vanskelig å fastslå da din mesenteriske pannekulitt er kjent for å gi de samme plagene. Ev. så har du også en kombinasjon med irritabel tykktarmsyndrom (kalt IBS på engelsk), hvor man ofte blir blåst opp og har mye luftavgang av at de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (slå det opp på internett) i enkelte matvarer (bakterier i tarmen lager gass av disse karbohydratene). Løsningen er da å spise mindre FODMAP-rik mat i den glutenfrie kosten. Det finnes mye informasjon om dette på internett med lister over matvarer som er rike/fattige på FODMAP-karbohydrater. 

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 19.04

Blir man mer sliten av å ha cøliaki?

Emma, 2. februar 2026 20:16

Ja, pasienter med en aktiv cøliaki (altså de som spiser glutenholdig mat), rapporterer ofte at de er unormalt slitne eller utmattede. Dette er et av kjernesymptomene som forsvinner på glutenfri diett (GFD), men det tar noen år før det er normalisert/energien er tilbake. Etter noen år på GFD vil de aller fleste være normaliserte, slik at unormal slitenhet ikke bør unnskyldes med en nå behandlet, inaktiv cøliaki, men utredes hos fastlegen, uavhengig av cøliakien.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.55

Hei! Har ei jente på 13 år som har cøliaki. Hun har levd på glutenfritt kosthold i nesten 10 år. De siste månedene har hun blitt mer og mer sliten og utmattet, har liten energi til både skole og sosialt liv. Vi har ikke funnet noen åpenbar årsak til dette, og lurer på om cøliaki kan ha innvirkning på energi når man har levd glutenfritt over tid?

Linda, 28. januar 2026 10:08

Nei, ikke om hun fortsatt lever glutenfritt. Men hun kan bli sliten av alle andre årsaker inkludert lite jern -> lavt Hb (blodmangel) (pga blodtap ved menstruasjon). Siden hun har cøliaki har hun også økt risiko for annen autoimmun sydom som legen hennes kan screene henne for (utelukke at det er noe mer alvorlig enn pubertet/ungdomstiden som er årsaken til trettheten). Den behandlete cøliakien burde ikke spille inn, så lenge den fortsatt er behandlet med GFD.

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.51

Hei, jentungen vår fikk cøliakidiagnose i august. I starten gikk det veldig bra, men nå er hun mer plaget med forstoppelse. Vi forsøker å få inn masse fiber i kosten for å unngå det, men vi mistenker at hun har fått i seg gluten. Er det vanlig at man får en forverring etter flere måneder? Og også et fall i energi og generell form?

Christel, 27. januar 2026 15:55

Vanskelig å vite om hun har fått i seg gluten. Forstoppelse er et vanlig problem, som delvis kan bekjempes med og økt fiber inntak, gode morgen-avføringsrutiner, bløtgjøring av avføringen (Movokol) og muligens ta bort melkeproteiner fra kosten (kaseinet i melka blir brudt ned til morfin-liknende peptider som kan hemme tarmbevegelsene).  Men i sosiale settinger kan det være tøft å være den eneste i flokken som ikke tåler gluten (avhengig av alder, fra barn kjeksdeling i barnehagen til pizza med andre ungdommer). Men var forstoppelse en del av hennes symptom da hun fikk diagnosen?

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.35

Hei! Jeg har selv cøliaki og min datter på 8 år har også cøliaki. Etter hun fikk diagnosen som 1,5 åring, blomstret hun og ble frisk og rask. De siste årene har hun lagt en del på seg. Magen hennes er ofte stor, og til tider stinn, vi har vært inne på tanken om laktoseintoleranse og har i en periode nå prøvd laktosefritt i tillegg til glutenfri diett. Vi kan ikke se at det har gjort noen stor endring. Vi forsøker nå å regulere porsjoner, vi synes egentlig hun spiser normalt. Hun er glad i kaker og søtsaker, men vi er tydelig på at det hører mest til helgen. Vi lurer vel egentlig på om det er noe annet vi bør tenke på i denne sammenhengen? Hun er en aktiv jente, men kan samtidig være litt bedagelig av seg.

Mari, 23. januar 2026 09:34

Laltoseintoleransen man leser om ved cøliaki gjelder kun ved aktiv cøliaki, altså de som er syke på gluteholdig kost. Etter så mange år på GFD er nok tarmens laktase-produksjon normalisert så da tåler hun laktose (som dere også fant ut). Det er ikke så unormalt at barn i prepubertal alder legger på seg, nesten som om kroppen forbereder seg på vekstspurten som kommer, men hos noen kan det bli et vektproblem i seg selv. Du skriver ingenting om dette er et problem for henne med mye luftavgang ("stinn mage") eller om hun har ubehag/smerter i magen (som kunne tyde på en IBS-liknende reaksjon), så jeg går utfra at hun kun legger på seg fordi hun er sedat og glad i mat og kaker (spiser mer kalorier enn hun forbruker). Jeg ser ikke at dette har noen sammenheng med hennes behandlete cøliaki, og vil på generelt grunnlag anbefalt å ta det med ro, "det ordner seg sikkert, bare vent noen år til puberteten setter igang (som kan komme tidlig hos noen jenter). Når det er sagt så gjelder de samme ernæringsanbefalingene for henne som for alle andre og da er det annet enn kaker som skal være hovedkosten :-), men dette vet dere sikkert.

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.07

Hei, lurte på om dere kjenner til noe forskning som sier noe om at cøliakere har lave Omega-3 nivåer, ubalanse i Omega-3/Omega-6 nivåer og får økt betennelses tilstander i kroppen?

Lilly, 19. januar 2026 19:58

Ingen forskning som har påpekt noe anderledeshet mhp Omega-3 omsetningen hos de med cøliaki. Begrepet "betennelse i kroppen" er et veldig vidt begrep og brukes ofte ukritisk. Cøliaki er en veldig spesifikk autoimmun sykdom som behandles med glutenfri kost og da er man, så vidt vi vet, ikke lenger cøliaki-syk så lenge man spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.41

Hei, har en ungdom som fikk cøliakidiagnose for drøye 4 år siden (blodprøver), på vei ut av hjemmeskoleperioden. Årsaken til legebesøket var kraftig og uttalt slitenhet, svimmelhet. Store mangler på jern etc påvist, sannsynlig at vedkommende hadde gått med uoppdaget diagnose relativt lenge. Ungdommen har spist 100 % glutenfritt siden da. Påvist korona 3 mnd etter cøliakidiagnose. Problem: Utmattelse som holder stand, forverres med stress/mye aktivitet. Også synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, magesmerter/mageproblemer i forbindelse med måltider. Skoleflink, tross massivt fravær, har det bra både på skolen og hjemme, ingen psykiske utfordringer. Ingen funn v MR (3 år siden), nevrolog, røntgen av lunger, UL av mageområdet, øye- og øyelege. Fastlegen lite interessert. Ingen har gjort noen helhetlig vurdering av situasjonen eller eventuelle «diagnoser», eller har gitt oss tips om hvordan det kan jobbes for bedring av utmattelsen. Hele ungdomstiden har gått, merker at ungdommen, som har holdt motet oppe lenge, nå begynner å miste motet. Har dere tips til undersøkelser som bør gjøres, eller fagmiljøer/fagpersoner vi kan oppsøke som kan hjelpe oss videre?

Bekymret og rådvill , 18. januar 2026 17:29

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men du får unnskylde meg for dette er altfor komplisert til at jeg kan uttale meg spesifikt om ungdommens situasjon. Det høres mest ut som long-COVID og derigjennom er det nok uavhengig av hans GFD-behandlete, og dermed inaktive cøliaki. Mange sliter med long-COVID på grensen til ME-syndrom og ingen ser ut til å ha noen god forklaring på fenomenet/sykdommen, ennå.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.35

Hei Har cøliaki og benskjørhet. Hvilken medisin er best for kroppen (tarmene) Sprøyte (prolia/foresto) eller tabletter? Vil tarmene ha problemer med opptak av tablettenes virkestoffer?

Anny, 12. januar 2026 22:14

Dette er et spørsmål som din behandlende lege må svare på. Men på et prinsippielt grunnlag kan jeg si at spørsmålet er litt merkelig da Prolia (som inneholder Denosumab) er et biologisk medikament som tas med sprøyte og som hindrer den normale nedbrytning av benvevev, og derved øker benoppbygningen, mens "Foresto" er et vetrinær- medikament  som inneholder imidakloprid og flumetrin som gis til pelsdyr for å forhindre flott angrep.  I tillegg  til å hindre bennedbrytning, kan man stimulere benoppbygning, med hormoner, D-vitamin og kalsium tilførsel, men hva som er den beste behandlingen for deg er avhengig av en rekke ulike faktorer f.eks. din biologiske alder (før eller etter menopausen), ernæringsstatus og hvor lenge du har hatt ubehandlet cøliaki, og hvor lenge du har vært glutenfri.  Alle disse faktorene spiller inn ved vurdering av hvilken behandling som er best for deg, og dette gjøres best av din lege.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.48