Arkiv

Hei, mitt barn på 12 år har cøliaki og har nå fått tarmbetennelse. Hvilke råvarer bør han spise og hvilke bør han unngå?

AK, 29. april 2025

Vanskelig å svare på når jeg ikke vet hvilken tarmbetennelse han har fått. Får han noe medisinsk behandlig for betennelsen, og har legen sagt noe om mat? Jeg vil anbefale deg å be fastlegen om en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset.

Lise Friis Pedersen, 30. april 2025 18.00

Hei Jeg er 27 år og har spist glutenfritt siden mars 2024. Jeg har siden 2020 hatt problemer med magen. Plagene ble borte under begge svangerskapene i 2021 og 2022. Etter fødselen i 2023 kom plagene tilbake. Jeg opplevde da ekstreme magesmerter hvor jeg måtte ligge i fosterstilling og ble veldig kvalm. Tok ulike prøver,  men ingen ting slo ut. Jeg kuttet selv ut en del melk/gluten fra kosten i denne tiden, av ren desperasjon pga store smerter. Tok tilslutt gastroskopi i nov 2023 og den sa jeg hadde forandringer tilsvarende Marsh 3b. Ble rådet i mars 2024 til å kutte gluten og skulle ta ny gastroskopi etter 9 med for å se om tarmtottene var bedre. Nytt svangerskap gjør at jeg skal ta denne i sept 2025. Blodprøvene mine har ikke slått ut på gluten, men vet ikke om dette kan være at jeg ikke har spist nok gluten i perioden før? Jeg har vevstype HLA-DQ2. Det jeg lurer på er om det kan være andre årsaker som har ført til disse forandringene tilsvarende Marsh 3b? Kan det være lurt av meg å ta den gastroskopien i september 2025 og så etter denne, i samråd med lege, prøve å spise gluten i 6 uker for å se hva blodprøven viser? Hvor mye kan jeg potensielt ødelegge for meg selv om jeg faktisk har cøliaki og spiser gluten i 6 uker etter å ha vært glutenfri i nesten 1,5 år på det tidspunktet? Jeg har vært symtomfri etter jeg kuttet ut gluten fra kostholdet.

S, 26. april 2025 21:23

Dersom neste biopsi viser klar bedring (helt bra blir den nok ikke på ca 2 år) og plagene er borte, så kan overlegen/spesialisten skrive en legeerklæring dersom hen konkluderer med at du har cøliaki. Dersom man vil kvalitetssikre diagnosen med å gjenninnføre gluten i kosten (husk desto mer, desto bedre og minimum er 2-3 brødskiver i 6-8 uker, ofte må man spise mer og lengere før cøliakien blir reaktivert og såpass aktiv at den er diagnostiserbar med blodprøver/ny tynntarmsbiopsi). Men hvor raskt du reaktiverer din evt. cøliaki, og hvor mye og hvor lenge du må spise gluten for at cøliakien er diagnostiserbar er vansklig å anslå da disse reaksjonene er veldig individuelle. Du tåler nok en slik glutenprovoseringsperiode.

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.43

Sønnen vår på 19 tok hjemmetest for cøliaki i fjor. Den viste halv strek, så han dro til legen og tok test der som ikke gjorde utslag. I dag tok han en ny hjemnetest, og den ga også halv utslag. Hva betyr det? Siden den ga utslag i det hele tatt, så må det vel det bety at han har IgA-antistoffer mot vevstransglutaminase i blodet?

Vibeke, 25. april 2025 15:03

Jeg forstår ikke hva dere mener med halv strek. Det skal vise 2 streker ved positivt resultat. Den ene streken er en kontrollstrek som forteller at testen virker, den andre streken fremkommer bare om man har IgA mot transglutaminase-2 (TG2) (positiv cøliakitest). Jeg trodde bruksanvisningen var ganske tydelig på dette. 

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.26

Hei. Jeg fikk endelig diagnose i januar, i år. Tror, i så fall selv, at jeg greier å spise kun glutenfri mat. Til tross for dette har jeg blitt mer og mer uvel, kommer og går. Hva kan jeg gjøre for å unngå denne kvalmen, eller minske den? Kan det være at jeg skulle spist enda mer frukt og grønnsaker, f.eks? Er det kanskje i forbindelse med forbedringsprosessen? Jeg er ei dame, på snart 60 år, trives virkelig med å holde meg i form, kondistrening, samt vekttrening. Takk for svar.

Cicilie, 25. april 2025 10:23

Veldig vanskelig å si hva det er som er årsaken til din kvalme. Det er mange mulige årsaker alt fra at dette var tilstede før de fant ut at du (også) hadde cøliaki, og så har man antatt at kvalmen skyldes cøliakien, mens det egentlig skyldes noe annet? Eller så har du ha begynt å reagere på noe av den glutenfrie kosten som f.eks. havre som noen reagerer på (mengdereduksjon pleier å hjelpe her). Blir det ikke bedre, bør du oppsøke legen for å få utredet hva kvalmen skyldes - uavhengig av din etterhvert kost-behandlete cøliaki. Lykke til.

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.13

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for nesten et år siden (mai ifjor). Dette var den stille varianten, og jeg har nok gått lenge med dette da tarmtottene var helt slitt ned. Jeg var sykmeldt på grunn av utmattelse. Etter tre måneder mente fastlegen min at jeg burde ha kjent bedring, noe jeg ikke gjorde. Jeg ble dermed henvist til arbeidsrettet rehabilitering for kurs og samtaleterapi. Etter ca. et halvt år forsvant utmattelsen, og jeg begynte i 100% jobb igjen, uten at jeg kunne se at det hadde noen sammenheng med kursene jeg ble henvist til. Nå i løpet av de siste to ukene har symptomene mine blusset opp igjen, og jeg kjenner meg nesten like utmattet som jeg gjorde i fjor med hjernetåke, glemsel og manglende tiltakslyst. Det har ikke skjedd noe spesielt ellers i livet, og jeg har hatt overskudd fram til nå. Jeg har hatt to glutenuhell som jeg vet om (pose lakris som det var hvetemel i), og har kanskje vært litt uforsiktig enkelte ganger. Nå lurer jeg på om det er sannsynlig at dette gir meg symptomer nå etter flere måneder uten symptomer? Eller hadde legen rett i at jeg burde ha kjent bedring etter tre måneder i utgangspunktet (noe jeg har vært skeptisk til), og at det er noe psykisk som gjør meg utmattet? Litt rotete her, men det er så vanskelig å vite hva som er hva, og hvilke tiltak jeg bør gjøre for å føle meg bedre. På forhånd, takk for svar!

Stille Cøliaki, 22. april 2025 21:06

Om man i utgangspunktet tenker at du blir sliten/utmattet pga. cøliakiaktiviteten, og at uhellene dine har reaktivert cøliakien, så vil dette bedre seg ettersom du nå er strengere mhp. din glutenfrie kost. Selvom de fleste kjenner betydelig bedring 3-6 mnd etter at de har startet på GFD, er det mange som først friskner til etter 2-3 år på GFD, så det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler. I tillegg er det mange andre fysiske årsaker som kan bidra til utmattelse, inkludert stoffskiftesykdom (som cøliaker har man økt risiko for andre autoimmune sykdommer), jernmangel (både aktiv cøliaki og eventuelle menstruasjonsblødninger kan bidra til dette). Til slutt kan man ha/få alle andre sykdommer selvom man har cøliaki, så dersom det ikke er en cøliakireaktivering som er årsaken, må man undersøkes mtp. annen fysisk sykdom som kan forklare trettheten.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 19.19

Hvor lenge etter man har sluttet å spise gluten er det vanlig å ha magesmerter? Har kuttet ut gluten i nesten en måned, og har fortsatt nesten konstant vondt i magen, på det verste gjør det vondt å gå. Kan det være jeg får i meg gluten uten å være klar over det, er det bare noe jeg må finne meg i en stund, eller kan det være noe annet som er galt?

KS, 22. april 2025 15:26

Spørsmålet er om magesmertene skyldes din diagnostiserte cøliaki eller om det har andre årsaker, selvom man fant cøliakien fordi man undersøkte deg pga. magesmertene.  Akutte smerter klinger raskere av enn mere diffuse cøliakiplager, så her bør du muligens bli undersøkt på nytt mtp andre årsaker til dine magesmerter enn din nå etterhvert behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 19.07

Kan cøliaki være årsak til fettmalabsorbsjon? Vil det i så fall være hensiktsmessig å bruke fordøyelsesenzymer som f.eks. creon? Pga. utfordringer med blodsukkeret har jeg gradvis kuttet ned på karbohydrater og økt fettinntaket. Men så virker det som kroppen ikke klarer å fordøye fett så godt. Får fett/olje i toalettet og litt løs avføring hvis jeg spiser endel fettrike nøtter bla. Eller er det sannsynligvis noe annet som gjør at jeg har utviklet problemer både med inntak av karbohydrater og fett?

Solveig, 19. april 2025 10:12

En person med ubehandlet aktiv cøliaki har fett i avføringen fordi cøliaki-betennelsen i tynntarmen har skadet tarmtottene så de ikke klarer å absorbere fettet. Creon er pankreas enzymer som bryter ned fettet til enkle fettsyrere, men det hjelper ingenting om tarmtottene ikke fungerer. Har du fettavføring og du har cøliaki bør du gå til legen for å finne ut om cøliakien har blitt reaktivert eller utviklet seg til refraktær cøliaki.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.14

Hei og god dag! Jeg har noen spørsmål angående angående mine problemer med huden, som jeg håper dere kan hjelpe meg med. I fjor ble fikk jeg påvist HLA-DQ8 - positiv. Noe som fikk meg til å mistenke eventuelt cøliaki, da jeg er plaget med hudproblemer (uavhengig av sesong) som har blitt verre siden jeg ble 30 år. Kjennetegnet på dette er ofte eksemlignende utslett rundt halsen (som har spredd seg med årene) og blant annet albuen. Samt til tider hodebunnen, og i sjeldne tilfeller bak kneet. Nå er det slik at jeg tok en gastroskopi, blodprøver for å sjekke gluten og en biopsi av huden for å se om jeg hadde Dermatitis herpetiformis. Ettersom det virker som jeg hadde reaksjoner til gluten og melk. Alle prøvene er derimot negative, men jeg får definitivt eksem av laktoseholdig ernæring. Og har spist noe som ikke inneholder laktose, men gluten (derav hvete) som jeg fikk utslett av. Dessverre får jeg ikke noe konkret svar fra diverse helsepersonell om potensielle mulige problemer. Hvis dere har noen tanker eller kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre, så setter jeg pris på dette. Hilsen Ole

Ole, 9. april 2025 21:53

Dette blir litt på siden av de spørsmålene jeg pleier å svare på, og jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet så dette må du betrakte som løse tanker omkring dine hud-problemer. Det å ha det riktige HLA-genet betyr bare at man kan ha/få cøliaki/DH, men det er ikke særlig økt risiko for det da ca. 40% av oss har enten HLA-DQ2.5 eller -DQ8, og det er bare 1,5% som har cøliaki og (antatt) ca. 0,15% som har DH. Hudproblemene du beskriver er ikke karakteristisk for DH, og dersom du spiser vanlig glutenholdig kost (minimum 2 brødskiver om dagen) og har gjort det i minimum 6 uker før prøvene tas, og de var negative, så har du neppe (les ikke) cøliaki. Kløende utslett i albuegropen og i knehasen er klassiske atopiske eksemområder. Dersom du reagerer på laktoseholdig mat, da har du også konsumerert melkeproteiner, og det er det mange som reagerer på, inkludert hudutslett. Skal du teste cøliakimistanken din bør du provosere deg med ren gluten ala "Glutenmel" som man får kjøpt på nettet /helsekostforetninger og som er nesten ren gluten i pulverform som du kan bruke ca. 15 gram om dagen av (dryss det over annen mat) for å finne ut om det er gluten du reagerer på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise nok gluten lenge nok til at din eventuelle cøliaki er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mye i hvete man kan reagere på utenom gluten. 

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 18.00

Hei! Påvist cøliaki sept 2023 med transglutaminase på 128. I mars 2025 var denne på 8,7. Jeg hadde også forhøyet leverprøver (alat, gamma gt, asat og alp) i varierende grad og det ble tolket at dette var pga. cøliakien. 14 dager etter glutenfri kost forsvant mange symptomer, og jeg har hatt minimalt med fysiske/psykiske symptomer siden (viktig å nevne at jeg ble gravid og syklus forsvant ca. på likt). Nå i jan 2025 kom syklus tilbake etter fødsel i juni 2024. ALLE symptomer er tilbake: enda større økning i leverprøver, fettete avføring, dehydrert, hudutslett og ikke minst: angst og depresjonssymptomer. Dette kom ut av det blå. Skal inn til leverbiopsi. Mitt spørsmål er: kan symptomene komme tilbake slik når blodprøvene har sunket såpass fint? Alle andre autoimmune sykdommer er utelukket, henvist DPS osv. Men jeg føler ikke dette er ren psykisk uhelse. Jeg er striks med dietten og spiser 90 % råvarebasert. Noe mer jeg kan be legen gjøre? Eneste avviket fra tidligere er at leverprøver er enda høyere (gamma gt 199, alp 169, alat 95) og B12 ligger på 850. Folat [45. Normal d-vitamin. Jeg er ganske desperat da dette har gitt meg mye dårlig helse siste årene, og ble helt i kjelleren av at symptomene er tilbake.

Mie, 1. april 2025 17:00

Jeg forstår godt at du er forundret. Dette er nok mer komplekst enn det ser ut til. Du har økt risiko for autoimmun leverbetennelse, men det forklarer ikke dine andre plager. Jeg antar du er veldig nøye med dietten så vi kan utelukke en cøliaki-reaktivering, Da blir det en diagnostisk utfordring å finne ut hva du feiler. Svært få, men noen få pasienter har blitt publisert at de kan reagere på havre på noe av den samme immunologiske måten som cøliakere gjør på hvete, spiser du mye havre? Man må ta en ting av gangen, først leverbiopsien så man får en formening om hva det er, så får man ta det andre etterhvert.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.57

Hei. Er det noe sammenheng mellom cøliakere og tretthet/slitenhet? Jeg fikk påvist cøliaki for rundt 15 år siden, og har ikke hatt energi for 100 % stilling siden det. Jeg var også mye trøtt/sliten i årene før jeg fikk påvist cøliaki. Jeg spiser glutenfritt, så er kvitt de andre symptomene, men føler meg mye mer sliten enn andre på min alder. Har dere noe erfaring eller forskning rundt dette? Tenkte å ta det opp med legen.

Karin, 28. mars 2025 14:47

Når du har spist glutenfritt i så lang tid (15 år) så må vi anta at selve cøliakien din ikke er aktiv lenger. Men det er mange årsaker til å være sliten, alt fra lav blodprosent, overgangsalder, lavt stoffskifte, som cøliakere oftere får enn andre (felles genetisk risiko for annen autoimmun sykdom), andre sykdomer som man må utredes for. Det å være ekstra sliten er forbundet med ubehandlet aktiv cøliaki, ikke en som har sist glutenfritt lenge, som da har en inaktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.10

Jeg har cøliaki, spiser strengt glutenfritt og sliter likevel med magen. Finnes det fektal transplantasjon som er glutenfri? Kan man få en donor som også har cøliaki?

Tore, 28. mars 2025 11:37

Om du sliter med IBS og tenker at fecal transplantasjon ville kunne hjulpet deg (?), så ville man nok kunnet komme til en ordning hvor donor spiser glutenfritt. Men først gjelder det å finne hva du egentlig ikke tåler og så redusere på FODMAP-karbohydratene i maten din, så kommer du muligens til målet uten fecal transplantasjon.

Trond S. Halstensen

Hei. Jeg fikk cøliaki diagnosen for 4 mnd siden, og da var symptomene at jeg var mye slapp og trøtt. Har nå begynt å få plager med mye luft i magen også, noe jeg ikke var plaget med før jeg byttet kosthold. Ingen smerter, men litt variabel avføring. Jeg jobber offshore halve året, og da får jeg servert det meste av mat av kokken ombord. Det virker som han tar dette seriøst, men jeg kan jo ikke være helt sikker når jeg ikke lager maten selv.. Det jeg lurer på er om det er normalt og være oppblåst å ha mye luft i magen i starten? Veldig demotiverende når man får flere plager etter overgangen, enn før.

Joakim, 1. april 2025 06:15

Mye mulig dette ikke er glutenforurensning (men man vet jo aldri). Det vi erfarer er at mange med cøliaki har i tillegg IBS-plager med mye gass og mageknip. Da må man redusere på mengden mat som inneholder mye ikke-absortive karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om det på nettet). Reaksjonene er langsomme, så det tar en 10 dagers tid å bli bra og ditto å bli dårlig igjen, men dersom det ikke er noen annen opplagt årsak så test det ut.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.47

Hei, jeg har et par spørsmål om lungebetennelse og cøliaki, som det ville vært fint å få svar på. Slik jeg har forstått det har voksendiagnostiserte cøliakere en større risiko for å å bli syk av bakteriell lungebetennelse forårsaket av pneumokokker? Og grunnen til det skal være at milten hos cøliakere kan ha en redusert funksjon med tanke på immunforsvar mot pneumokokker? På noen helsesider står det at behovet for pneumokokkvaksinasjon skal vurderes individuelt. Hvis det gjelder voksendiagnostiserte cøliakere, fra hvilken alder anbefaler dere å ta denne vaksinen? Og finnes det måter å undersøke miltfunksjonen med henblikk på immunforsvaret? Hvilke typer blodprøver kan legen ta for å undersøke om om milten fungerer som den skal eller har redusert funksjon?

NN, 26. mars 2025 19:57

Den økte risikoen er der, statistisk påvisbar, men ikke så stor på gruppebasis. Man antar det hovedsaklig gjelder de med klassisk cøliaki som har vært dårlig før de ble diagnostisert. Her skal man vurdere pneumokokkvaksine, individuelt. Hva som er årsaken til risikoøkningen (for sepsis delen av pneumokokk infeksjon) vet man ikke og så har man spekulert i om den påvisbare miltatrofien, som man har sett hos syke voksendiagnostiserte cøliakere, har noe med dette å gjøre siden de som ikke har milt, har klart større risiko for å få pneumokokksepsis (lungebetennelsen går ofte over i en sepsis = "blodforgiftning" = bakterien gror i blodet => alvorlig/dødlig).

Uansett anbefales det alle å ta pneumokokkvaksine ved fylte 65 år, og er man i tvil så be om en vaksine fra legen din og så er det gjort, men man må betale den selv.

Det er ingen rutinemessig test for å undersøke miltfunksjonen.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 20.22

Hei! Jeg har hatt DH siden 1996, og gått på glutenfri diett siden da. Når jeg har fått i meg gluten en sjelden gang og et par ganger jeg ikke var klar over det har jeg fått forferdelige utslett. Etter Mini Gastric bypass i 2021 har jeg ikke opplevd utslett. Nå har jeg spist gluten en god del og får ingen reaksjon. I følge legen min sitter sykdommen slik til i tarmen at den ikke opptar glutenet jeg spiser lengre, så jeg har nå begynt med helt vanlig kost. Ingen symptomer i det hele tatt. Kan dette virkelig stemme? At pga slankeoperasjonen så slipper jeg reaksjoner?

Terje, 26. mars 2025 18:39

Vi har ikke gode data på om man hvor mange som faktisk utvikler toleranse etter lang tids GFD, men vi kjenner til mange tilfeller hvor man tror man er blitt "frisk" og så spiser normal kost, en stund før sykdommen bryter ut i full blost. Det tar 5-7 år på GFD å bli kvitt en DH, slik at man ikke får utbrudd av jod og derigjennom saltvannsfisk (og selvsagt ikke av gluten). Spørsmålet er hvor lenge du kan spise glutenholdig mat før sykdommene reaktiveres og du får tilbake både cøliakien i tarmen og DH i huden. Ofte blir det en kraftigere reaksjon ved reaktivering som det selvsagt tar lang tid å bli kvitt. Det er ingen medisinsk logikk i at cøliakien skal sitte på steder som gjør at din gastric bypass fører maten (gluten) utennom og at du derfor ikke får reaktivert cøliakien. Cøliaki er en systemsykdom og blir den først aktiv så aktiveres den der gluten kommer i kontakt med tarmen, og det tar lang tid å bli frisk. Jeg kan ikke anbefale deg å fortsette på glutenholdig kost, til det er faren for at du blir både cøliaki og DH-syk igjen for stor.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 19.19

Jeg fikk diagnosen (for) sent, og har hatt mye mageplager også etter at jeg gikk over til glutenfri kost. I forbindelse med annen sykdom, har jeg de siste to ukene gått på betennelsesdempende medisiner. Og nå er magen bedre enn den har vært på flere år! Spørsmål: 1) Hva kan det skyldes og 2) Bør jeg følge opp dette på noen måte? Vil gjerne fortsette å ha det slik :-)

Kvinne 53, 24. mars 2025 13:14

Det er ikke gitt at de plagene du fortsatt har, skyldes cøliakien, man kan godt ha mer enn en tilstand, f.eks. er det mange med cøliaki som også har irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da er det reduksjon av såkalte ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater som gjelder. Begrepet " betennelsedempende medisiner" er litt for uspesifikt til at jeg kan si noe fornuftig. Det er mange ulike immunmodulerende/dempende medisiner og noen av disse vil virke betennelsesdempende også på en evt. restbetennelse etter en aktiv cøliaki som ikke har roet seg helt ned på GFD, ennå, andre kan dempe smertene ved f. eks. IBS. I tillegg kan det være andre årsaker til mageproblemene som medisinene demper, så det er vanskelig å si hva dette er. Jeg foreslår du tar det opp med legen din som behandler den andre tilstanden din, slik at man kan få utredet hva som er hva. Beklager, men jeg kan ikke være mere spesifikk.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 18.16

Hei, Sønnen min er 3,5 år og har i en tid hatt plager som løs og lys avføring, mye luft, rapet mye, slapp og vondt i magen. Vi går til barnelege grunnet astma og fikk tatt blodprøver som vi nå har fått svar på. De viser følgende: S-anti-vevstransglutaminase igA: 7 (ref. 0-7) S-anti-vevstransglutaminase igG: negativ Barnelege sier vi kan kontrollere igjen om 3 mnd. Sønnen min klager mye på magevondt og virker til tider ganske sliten. Kan man si noe om sannsynligheten for cøliaki ut fra disse prøvesvarene eller kan det være noe annet som gir utslag på igA? Og er det innafor å vente 3 mnd eller bør vi be om utredning? Har skjønt at det kan ta tid å få diagnosen (om det er cøliaki) dersom den ikke er aktiv. Opplever at ikke barnelegen helt tar bekymringen på alvor, så blir litt usikker på veien videre. Men er jo nå glad for at vi fikk trumfet igjennom blodprøver i det minste.

Charlotte, 19. mars 2025 15:18

Den hypotetiske cøliakien er ikke aktiv nok til å være diagnostiserbar. TG2-IgA = 7U/ml er helt på grensen til å være forhøyet og hos barn i hans alder vil man kunne se fluktuasjoner i TG2-IgA titeret (titer er konsentrasjonen av antistoffer i blodet) hvor noen blir negative, mens andre får økende titer og utvikler etterhvert cøliaki. Derfor er det vanskelig å spå hans prognose, man må bare vente å se. Man kan eventuelt øke glutenmengden han spiser for å øke cøliakiaktiviteten for deigjennom gjøre cøliakien så aktiv at den etterhvert blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.54

Jente nå 12 år fikk diagnosen cøliaki for 1,5år siden etter 6 mnd med slapphet, hodepine og mye magevondt. Etter start med glutenfri kost var det fantastisk bedring i helsetilstand og humør. Siste 4 mnd har humøret dalt, energien er fraværende og hun er konstant sliten. Subber rundt som en tåketilstand, orker ikke være med på aktiviteter og har mye fravær fra skolen. Klager over at hun blir kvalm og får vondt i magen hver gang hun spiser og vil helst ikke spise så mye. Sier aldri at hun har lyst på mat. Lange ventetider på time hos barnelege på sykehus og fastlegen har ingen kunnskap om cøliaki. Hvor ofte bør det tas blodprøver for vitaminstatus? Hvilke blodprøver skal egentlig tas når det snakkes om cøliakiprøver? Kan det være vitaminmangel eller bare forstoppelse? Kan vi starte med Movicol uten samråd med fastlege eller barnelege?

Ingrid, 18. mars 2025 20:15

Dette kan være et komplekst landskap å orientere seg i, hvor flere faktorer samspiller. Hun har vært glutenfri i ca ett år før hun begynte å få tilbake mange av de plagene hun hadde før hun ble diagnostisert. Det er vanskelig å være i puberteten, så her må man ha flere tanker i hodet samtidig. Det første, som også er det vanligeste, er at man får i seg gluten, enten bevist (kan være vanskelig å ikke være som alle andre), eller via noe man ikke vet at inneholder gluten. Da vil som oftest, men ikke alltid, cøliakiprøvene begynne å bli positive igjen (TG2-IgA/DGP-IgG). På direkte spørsmål kan man ikke forvente å få (ærlige) svar, for hun vet at det er feil, om det er bevist diettsvikt, så det blir mer en tanke man må ha i bakhodet dersom man ikke finner noen annen årsak til de "nyoppståtte" plagene. I tillegg har cøliakere høyere risiko for annen autoimmun sykdom. Legen hennes har muligens tatt blodprøver for å screene henne de vanligeste andre autoimmun sykdommene slik som stoffskiftesykdom (høy/økende TPO-IgG titer i blodet) og begynnende diabetes type 1. Legen bør screener henne for slike cøliaki-assosierte autoimmune tilstander bare for å kunne utelukke dette som årsak. I tillegg vil en12-år gammel jente kunne bruke magevondt som kommunikasjon for emosjonelle "problemer" siden magevondt fungerer  bedre som f.eks. skolevegringsunnskyldning for en cøliaker enn andre vondter. Men en slik forklaring bør være en  utelukkelsesdiagnose, etter at alle andre fysiske årsaker er avklart. Utgangspunktet er at en glutenfri cøliaker er/blir frisk fra sin cøliakisykdom. Plager som dukker opp mens man er glutenfri har derfor i utgangspunktet andre årsaker enn cøliakien.

Vitaminmangler bør ikke være et problem etter > 1års glutenfrihet, utover de utfordringer alle har i Norge. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett som inneholder D-vitamin, selen og jod +++  (det gjør de fleste multivitaminpreparatene) daglig. Dersom hun har forstoppelse er det ingenting i veien for å benytte Movicol, uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.26

Hei! Jeg har hjemmeeksamen i faget Måltidsledelse, og lurer derfor på om hveteallergi er det samme som glutenallergi. Slik jeg forstår det er ikke cøliaki og glutenallergi det samme. Vi skal beskrive glutenallergi, men når jeg prøver å finne kilder står det hveteallergi eller cøliaki og ikke glutenallergi...

Eliane , 18. mars 2025 15:57

Du har fått en noe upresis oppgave. "Glutenallergi" har ofte blitt benyttet som et folkelig uttrykk for cøliaki, men har ikke så mye med klassisk (IgE-mediert) allergi å gjøre. Barn kan ha IgE-mediert hveteproteinallergi (hveteallergi), og noen ytterst få har en ekte IgE-mediert allergi mot omega-gliadin, de får ofte anstrengelsesutløst allergisk reaksjon etter å ha spist hveteholdig mat. Jeg antar oppgaven gjelder cøliaki, ikke hveteallergi.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.06

Hei! Jeg fikk nylig cøliaki diagnose og har vært på glutenfri diett i ca tre uker nå. Jeg er godt voksen, men nå har jeg begynt å få kviser! Tre kviser i ansiktet i løpet av de siste dagene. Jeg har ikke hatt kviser siden tenårene for ca 30 år siden, ei heller vært plaget av det i overgangsalderen. Kan det ha en sammenheng med mitt nye GF kosthold? Jeg spiser både ferdiglaget GF mat f.eks knekkebrød og frokostblanding, og ellers lager jeg all annen mat fra bunnen av, uten gluten så klart.

Mariann, 18. mars 2025 10:58

Dette er ikke en kjent problemstilling, så spørsmålet er om det er kviser ala puberteten (overproduksjon av talg i talgkjertler og betennelsesreaksjon) eller brennkopper = infeksjon med bakterien gule stafylokokker. Du bør muligen gå til legen din å få det undersøkt, for brennkopper kan behandles med antibiotikakrem/salve.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.56

Jeg har opplevd en gradvis økning i S-Anti-deamidert gliadin IgG (DGP-IgG) etter en trippelbehandling mot Helicobacter pylori (HP), og jeg er usikker på hvordan jeg bør tolke dette. Bakgrunn Jeg fikk trippelkur mot HP etter positiv avføringstest og plager med avføring for 1,5 år siden. Fire måneder etter kuren utviklet jeg uforklarlige smerter i bryst og øvre del av magen. PPI hadde ingen effekt. Gastroskopi uten biopsi ble utført for å utelukke magesår – alt var normalt. Før HP-behandling høst 2023: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 2,7 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Total IgA: normal 1 år etter HP-eradikering høst 2024: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 4,8 Siste måling (forrige uke): S-Anti-deamidert gliadin IgG: 6,1 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Jeg har holdt gluteninntaket stabilt (ca. 2-4 skiver daglig) 4-6 uker før prøvetaking alle gangene. Jeg har skjønt at det finnes studier som antyder en sammenheng mellom HP-infeksjon og nivåene av deamiderte gliadinpeptid-antistoffer (DGP-IgG), men mekanismene er uklare. Fastlegen mener verdiene er innenfor normalområdet og ser ingen grunn til videre utredning, men jeg bekymrer meg for den gradvise økningen – spesielt fordi jeg har en sterk familiehistorie med cøliaki (datter, søsken, nieser og nevøer er diagnostisert). Jeg har også testet glutenfritt kosthold i alt fra 1-4 uker og opplever en viss symptomlindring, men symptomene er ikke helt borte. Jeg greier ikke å slå meg til ro med at prøvene er innenfor normalen når jeg ser at DGP gradvis øker og at jeg fremdeles har uforklarlige symptomer. Jeg kan jo gå over til å spise glutenfritt, men det er vanskelig å holde det 100 % når jeg ikke har en biopsi som bekrefter en eventuell cøliaki. Da tenker man at litt er ok, og det er det jo ikke dersom man har cøliaki. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre videre. Har du noen tanker omkring dette?

Hans, 16. mars 2025 17:29

Prøvesvarene dine er innenfor normalområdet og du spiser nok glutenholdig kost til at man ville forventet at disse blodprøvene hadde synliggjort en symptomgivende cøliaki. Ren økning av serumnivået av DGP-IgG har vist seg lite egnet til å sannsynliggjøre en cøliaki (utennom de som har selektiv IgA mangler og svært høye nivåer av DGP-IgG). De aller fleste nære familiemedlemmer til en med cøliaki har ikke/får ikke selv cøliaki (>80%), så selvom det å ha cøliaki i familien er en risikofaktor for å få/ha cøliaki, vil de fleste ikke få det. Skal du teste deg selv så kan du provosere deg med gluten ved å bruke (nesten) rent gluten som man kan få kjøpt som  "Glutenmel", et pulver man kan tilsette annen mat. Anta du trenger 15 gram gluten pr dag (øvre barneprovoseringsgrensen) og fortsett med den dosen i 6 ukers tid før du ber om fornyet test for cøliaki. Det beste er om du avtaler dette med legen din så dere begge vet hva som foregår og dermed får du tatt nye blodprøver for å undersøke om TG2-IgA /DGP-IgG øker. Så tar man det derfra.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.50