Arkiv

Hei. Har en gutt på 6 år som har hatt magesmerter og forstoppelse siden han var baby. Gått på movicol i ca 4 år. Fikk påvist cøliaki på sykehuset i sommer og gått glutenfritt i ca 6 mnd. Har fortsatt like sterke magesmerter, spesielt etter kveldsmat og morgen. Gitt opp fotball og skolegangen er vanskelig. Forige tur til legevakta midt på natta pga sterke smerter og frykt for blindtarmen endte med at smertene ga seg etter et par timer venting på legevakten, men han gråter ofte og legger seg i fosterstilling til sent på kveld/midnatt før han endelig sovner. Lekker ofte avføring på kvelden og får fire poser movicol junior om dagen samt laxoberal. Ingenting hjelper og får ikke noe mer utredning av fastlege. Cøliaki ble påvist etter andre gangs blodprøve med påfølgende henvisning til biopsi + ultralyd via Privatlege (second opinion). Noen forslag til vei videre ? Ny second/third opinion via privatlege/volvat/gastroenterolog eller bare avvente eventuell forbedring av glutenfri diett ?

Bekymret, 6. januar 2026 10:20

Forstoppelse hos barn er vanlig, men kan være problematisk å behandle. Fint at dere bløtgjør avføringen med Movikol, men det er ofte ikke nok. Det man i tillegg også pleier å gjøre er å ta bort kumelk-kumelkeproteiner (ost) siden ostestoffet brytes ned til lokalt virkende "morfiner" som hindrer tarmens naturlige bevegelse (motilitet). Og så er det dette med vaner, morgenrutiner og eventuelle kompliserende sprekkdannelser i avføringskanalen som gjør så vondt at han ikke vil på do, da er det veldig vanskelig å få ut forstoppet avføring. Her finnes det ulike teknikker, kremer, oljer for forhindre smerter ved avføring. Har han mye avføring i systemet så må man ev. ty til klyster, noen ganger rutinemessig bruk av ordentlig klysterer. Barnelegene har mye erfaring om dette, men det kan være vanskelig å komme til barnelege der dere bor. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.22

Hei. Jeg har lest litt om en større studie i Storbritannia gjort på nevrologiske funn i cøliaki. Der ble den blant annet funnet en klar sammenheng mellom såkalte anti tg6 antistoffer og nevrologiske lidelser som ataksi og perifer nevropati, og også ande psykiatriske sykdommer. Jeg har selv hatt balanseproblemer og milde kognitive utfordringer etter cøliaki diagnosen min og lurer på om det er mulig å teste seg for disse tg6 antistoffene snart i Norge? 

Truls, 4. januar 2026 23:23

Det eneste stedet som har satt opp IgA/IgG mot TG6 er, så vidt jeg vet, "Lab1", men vær klar over at det er stor vitenskapelig diskusjon om økning av IgA/IgG mot TG6 har en diagnostisk verdi, særlig for deg som har en GFD-behandlet cøliaki. De som har undersøkt finner at IgA mot TG6 synker raskt på GFD, og at de cøliakiassosierte plagene enten går tilbake eller at forverrelsen stopper opp. Som glutenfri cøliaker er det ikke å forvente at du har et forhøyet nivå av TG6-IgA selv om du i sin tid kunne ha hatt nevrologiske symptomer som del av cøliakien din. Ta det opp med legen din/nevrologen som kan ta dette videre.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.00

Hei, er det normalt å ha diaré på morningen og ha sikkelig mageknip?

Emma, 2. januar 2026 10:21

Normalt er det ikke, så da burde du få hjelp av legen din til å finne ut hvorfor du har det slik.

Du skriver ingenting om du har cøliaki eller ikke, så jeg antar at du ikke har cøliaki og at dette er en plage du lurer på hva kan komme av. Ta det opp med legen din, så finner dere nok en løsning.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.10

Min datter fikk cøliakidioagnosen for ca. halvannet år siden. Har siden da gått på streng glutenfri diett, kun et kjent glutenuhell helt i starten. Hun er fremdeles plaget av leddsmerter både i små og store ledd, og har i tillegg andre diffuse plager og influensalignende plager i form av sårhet i hud. Plagene er på begge sider av kroppen. Hva tenker man om dette? Det plager henne mye, men varierer fra dag til dag hvor mye vondt hun har.

Mor som lurer, 2. januar 2026 08:23

En aktiv cøliaki, mens man spiser gluten, kan ha leddsmerter som delplage, men slike plager utenfor mage-tarmkanalen som er cøliakirelatert blir som oftest borte på GFD og etter 1,5 år på GFD burde det ha blitt vesentlig bedre eller forsvunnet om det var relatert til den aktive cøliakien. Derfor blir det et diagnostisk spørsmål om disse leddplagene er del av noe annet. Har man cøliaki så har man høyere risiko for annen autoimmun sykdom så hun/dere burde oppsøke legen hennes og be om en selvstendig utredning av disse plagene, med tanke på å utelukke annen autoimmun tilleggssykdom. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.00

Hei. Har fått påvist cøliaki med grad 3c, har gått på glutenfritt nå i 3 mnd, men er like forstoppet, når bør jeg merke endring? Er 44 år og må ta Movicol for å komme på do.

Kåre, 10. desember 2025 17:59

3 mnd på glutenfri diett (GFD) er kort tid, så i utgangspunktet må du vente ett års tid før du kan forvente å bli (klinisk) frisk fra cøliaki (for noen tar det lengere tid (1-3 år). Men er vi sikre på at forstoppelsen skyldes cøliaken? Du kan godt ha en forstoppelsevariant av IBS i tillegg til din cøliaki og da må du spise FODMAP redusert, glutenfri mat. 

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.13

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08

Kan ubehandlet cølliaki ha sammenheng med fibromyalgi? Har mange tegn på fibromyalgi og fikk påvist cøliaki i voksen alder.

Alma, 5. desember 2025 12:12

Ikke som vi er klar over. Men man kan helt klart ha ha flere tilstander samtidig. Fordi mange går med uoppdaget cøliaki, så blir de som har mange plager som kunne ha vært cøliaki relaterte, undersøkt med tanke på cøliaki og noe av disse vil også ha cøliaki. Hos noen var plagene relatert til deres aktive cøliaki og da forsvinner de når man går på glutenfri diett (GFD). Hos andre er det helt andre plager som forsvinner på GFD, så man har hatt to tilstander uten å ha vært klar over det.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 18.09

Hei. Har lest mange svar på ulike spørsmål her inne og blir litt usikker. Kan jeg for eksempel spise Fria sitt havrebrød som inneholder glutenfri hvetestivelse daglig? Eller inneholder det bittelitt gluten slik at jeg bør begrense inntaket? Det samme spørsmålet gjelder også glutenfritt øl. Kan jeg drikke 4-6 flasker på en fest? Eller blir det for mye siden også det bare er målt til under 20ppm og derfor ikke garantert glutenfritt. Veldig forvirrende dette. Jeg trodde at jeg kunne spise ubegrenset av all mat og drikke som er merket glutenfri, helt uavhengig av ingrediensene.

Undrende ang hvetestivelse, 7. desember 2025 21:38

I utgangspunktet kan du spise ubegrenset all mat som er merket glutenfritt. Det at man merker det < 20 ppm gluten betyr ikke at det inneholder gluten, men at nivået maksimalt kan være 20 ppm gluten. Som oftest er det lavere eller 0, men analysemetoden er ikke stabil for nivåer under 20ppm gluten i kompleks mat. Man har ikke klart å vise noen skadelige effekter av slik mat. Det diskuteres om cøliakere ikke bør spise mer enn 20-35 mg gluten pr dag, altså et maksimalt døgn-inntak av gluten (tilsvarende en viss mengde mat med 20 mg gluten/kg mat), men datagrunnlaget for slike anbefalinger er mer basert på synsing enn på kontrollerte vitenskaplige undersøkelser, så datagrunnlaget er dårlig. Man har noen få, begrensede forsøk på hvordan cøliakere tåler mat som inneholder 100ppm gluten, som er den andre såkalte lav-gluten grensen. Der ga 6 ukers spising av mat som inneholdt 100 ppm gluten, reaksjon i tarmen hos 3 av 10 unge gutter ved at antallet hvite blodceller i tarmslimhinnen økte, så på et generelt grunnlag kunne man ikke anbefale 100ppm gluten grensen til cøliakere. 

Noen cøliakere hevder å reagerer på mat som inneholder <20ppm gluten, men så vidt jeg vet, er det ingen som har gjennomført en dobbelt blindet test av om dette er reelle biologiske reaksjoner eller nosebo (det motsatte av placebo), at man får en reaksjon pga. tanken på at det kan inneholdet gluten. Det er først når man ikke vet hva man spiser og gjentar slike forsøk mange ganger at man finner ut hva som er reelle biologiske reaksjoner og hva som er noe annet. Dette er noe vi kjenner godt til fra de fleste egenrapporterte reaksjoner, inkludert matvareallergier og ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Det var slike dobbelt blindet forsøk med rent gluten som påviste at de som hadde ikke-cøliakiske glutensensitivitet, ikke reagerte på gluten, men på noe annet i hvete som IBS-induserende FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner. Mange med cøliaki har IBS i tillegg og kan reagere på de ikke-absorberbare karbohydratene som det ofte er mye av. IBS gir karakteristisk mye urolig mage, gassproduksjon og diaré, med eller uten magesmerter. Dette kan lett mistolkes som cøliakireaksjoner, særlig hos de som fikk cøliakidiagnosen fordi de ble nøye undersøkt for sin IBS. Da må man spise FODMAP-redusert mat i tillegg til sin glutenfrie diett (GFD). 

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 18.30

Hvor skadelig er det å leve med udiagnostiser cøliaki? Jeg fikk diagnosen for ca. 3 år siden, men har sikkert levd med dette uoppdaget i mange år. Jeg lurer veldig på hvor lenge jeg har hatt det, for jeg hadde ingen sterke symptomer bortsett fra slapp og trøtt, og null jernlagre - det var sånn det ble oppdaget hos meg. Når man først har fått diagnosen er man jo supernøye med å leve glutenfritt, men hva skjer egentlig med en kropp som ikke har fått riktig behandling, kanskje over mange år? I ettertid har jeg fått mange rare symptomer, krystallsyke, og sliter ennå med mye trøtthet, men det er kanskje pga. overgangsalder. Hva mer kan man gjøre for å støtte helsen dersom man har levd lenge med uoppdaget cøliaki, annet enn å spise glutenfritt? Søvn, trening etc - ja - det er selvsagt, men er det noe annet?

Nina, 28. november 2025 10:50

Det er som du antyder mange årsaker til ting som rammer oss i livet, og ikke alt er relatert til samme sykdom, hos deg: cøliaki. Som cøliaker har du høyere risiko for andre autoimmune sykdommer, hvor lavt stoffskifte nok er det vanligste og som kan gi deg noen av de plagene du beskriver, som også kan være overgangsalderen. Derfor bør dette utredes uten at man tenker på din behandlete cøliaki som du nå er i ferd med å bli helt frisk fra (ja, det tar litt tid for en voksendiagnostisert cøliaker å bli helt frisk, så 3 år på GFD før man føler seg helt frisk er ikke uvanlig). Men dine andre plager må man prøve å finne årsaken til. 

Legen din har sikkert tenkt de samme tankene og tatt de nødvendige prøvene f.eks. mhp. stoffskifte.

Overgangsalderen kan man nå avhjelpe med moderne hormon-restitusjonsbehandling som vurderes som sikker, mens krystallsyken er "vanlig" og er nok en separat situasjon uavhengig av cøliakien

Faren med å ha hatt ubehandlet cøliaki i lang tid er at immunsystemet i tarmen har vært veldig aktivt i lang tid og da øker sannsynligheten for å utvikle en sjelden variant av lymfekreft i tarmen, som er sjelden hos voksendiagnostiserte cøliakere også, men forekommer nesten aldri uten at man har hatt langvarig aktiv, ubehandlet cøliaki-sykdom. Symptomer på dette er ofte at cøliakiplagene kommer tilbake ev. med tegn på dårlig tarmfunksjon.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 18.51

Hei, i vår familie har 3 familiemedlemmer cøliaki. Min mor har ikke diagnosen, men har i flere år opplevd problemer med balanse, koordinasjon og grovmotorikk, som ustø gange. Etter at jeg som styremedlem i et av lokallaga fikk innsikt i glutenataksi skjønner jeg at dette ligner enormt på mammas utfordringer! Hun har nå levd glutenfritt i en mnd og kan merke noe bedring. Spørsmålet er hvordan kan hun gå frem for å oppnå utredning, da dette fortsatt er en noe ukjent diagnose?

Elin, 26. november 2025 16:51

Dette er en utredning som må gjøres på nevrologisk avdeling av legespesialister (nevrologer). Det er mange andre årsaker til slike nevrologiske plager som du nevner, og det behøver ikke være ataksi, men det er viktig å avklare det da man kan gjøre noe med gluten ataksia ved at sykdommen/progresjonen stopper opp på GFD.  Nervevev som er skadet, er skadet og kan ikke reparares, men den videre sykdomsprogresjonen stopper opp på GFD så man blir ikke sykere (og noen får litt tilbakegang av symptomene). Men først må hun utredes for hva dette er, og så kan man diskutere ev. behandling.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 19.24

Hei, jeg har et spørsmål ang oppfølging: Jeg er en kvinne på 55 år og fikk diagnosen cøliaki i år 2000. Den gang fikk jeg en time hos ernæringsfysiolog og en ny gastroskopi etter en tid. Noe videre oppfølging av cøliakien hos fastlege har jeg ikke hatt etterpå. De siste par årene har jeg måttet ta tak i bekkenbunnsproblematikk og har fått hjelp hos fysioterapeut med dette som spesialområde. Jeg gjør derfor jevnlige knipeøvelser som jeg er innstilt på å fortsette med livet ut. Nå har jeg med ujevne mellomrom lekkasjer fra endetarmen, (noe som selvsagt er veldig ubehagelig) og som fysioterapeuten synes bør undersøkes. Ved jevnlige knipeøvelser skal muskulatur rundt endetarmen også bli sterkere. Så lurer jeg på om disse lekkasjene kan ha noe med cøliakien å gjøre. Jeg har tidligere fått sjekket at det ikke er blod i avføring og i sommer deltok jeg i landets tarmscreening uten at noe ble bemerket der. Det ene spørsmålet mitt er altså om jeg også bør tenke cøliaki mht tarm/lekkasjer, og det andre spørsmålet er om jeg bør etterlyse generell oppfølging av cøliaki hos fastlege og da evt hva?

Kvinne 55 år, 25. november 2025 09:38

Du har spist glutenfritt i ca 25 år, så vi betrakter deg som frisk fra din cøliakisykdom siden du lever glutenfritt. Dine tarmplager må derfor betraktes som uavhengig av din cøliaki-diagnose. Det er mulig dette er muskulært og at knipeøvelesene er den riktige behandlingen for dette problemet også. Men du burde nok få en vurdering av inkontinesen av en legespesialist (gastroenterolog) som har mer erfaring med hvilke behandlingsalternativer som finnes.

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.49

Hei. Jeg er en 24 år mann som ble diagnotisert med cøliaki for 2 år siden via en biopsi, marsh grad 3B. Før diagnosen hadde jeg vært dårlig i ca 2 år med blant annet mageproblemer og nedsatt allmentilstand. Tok en gastroskopi 1 år før diagnosepunkt som ikke viste skade på tarmtottene. Både før og etter diagnosen ble det tatt en del blodprøver, deriblant alle vitaminene, altså blant annet B12, folat, D, magnesium og jern var helt fine, ingen mangler. b12 og ferrtin var til og med litt forhøyet. Selv om jeg ikke hadde noen vitaminmangler, har jeg følt meg ekstremt trøtt og omtåket i hodet. Jeg har også hatt noen autonome problemer med blant annet ortostatisk hypotensjon og søvnplager. Disse plagene har vedvart selv etter jeg startet en fullstendig glutenfri diett, og egentlig nesten forverret seg litt. Jeg har blant annet ikke klart å komme meg tilbake på studiet mitt, som jeg sluttet på for 2 år siden, pga utmattelsen. Er dette normalt for cøliaki selv etter 2 år på GF diett eller burde jeg utredes mer? Jeg har allerede med legen min tatt blodprøver for sykdommer som stoffskifte, nyre, lever og ulike hormoner, alle prøvene var fine.

Tor, 22. november 2025 14:17

Vi har lite systematisk forskning på de mentale tilleggsplagene, inkludert "hjernetåke" og kronisk utmattelse/slitenhet som aktiv cøliaki (altså på glutenholdig kost) kan gi. Det er stor individuell forskjell på hvor lenge dette vedvarer etter oppstart av GFD, men for voksen-diagnostiserte cøliakere kan det ofte ta lang tid før de føler seg friske, og ennå lengere tid før tarmslimhinnen er tilleget. Det tok finske cøliakere ca 10 år på GFD før 90 % hadde tilhelet tarmslimhinne, så det er ikke umulig at du fortsatt kan slite med etterdønningene etter din aktive cøliaki, selv etter 2 år på GFD (selv om dette ikke er det vanlige). Endel føler seg først friske etter 3-4 år på GFD. Men, det er flere årsaker til langvarig sterk utmattelse. Mye mulig legen din burde utrede andre årsaker til sterk utmattelse, uavhengig av din etterhvert behandlete cøliaki.  

Trond S. Halstensen, 26. november 2025 18.13

Hei! Gutten vår på 6 år fikk for to år siden diagnosen non-cøliaki gluten intoleranse. (Han hadde lave verdier da, anti-ttg 21 og Anti dgp 12. har også vevstype HLA DQ8. Biopsi visste kun «litt» betennelse) Han var mye syk og forstoppet, men har ellers ikke hatt disse «klassiske» cøliaki symptomene. Han ble satt på glutenfritt og blodprøvene normaliserte seg etter 3 mnd. Nå går han gjennom en glutenprovokasjon. Etter 4 uker var blodprøvene slik: tTG (IgA): 1,7 DGP (IgG): 1,0 Etter 4 mnd : tTG (IgA): 4 DGP (IgG): 11. Vi har fått beskjed om å fortsette med provokasjonen, men det har vært en utfordring å få i ham nok glutenholdig mat. Han spiser veldig lite brød, pasta og lignende, så vi er bekymret for om glutenmengden han får i seg er tilstrekkelig for at prøvene skal bli pålitelige. Jeg har derfor et par spørsmål: 1. Er det trygt og hensiktsmessig å bruke glutenmel for å øke gluteninntaket under provokasjonen? 2.Hvordan bør glutenmel brukes? Må det varmebehandles, og hvor mye kan tilsettes i maten daglig? 3. Hvor stor er sannsynligheten for at han har cøliaki? Kan andre ting gi positive cøliaki-blodprøve?

Camilla , 13. november 2025 12:11

Tallene du referer til mhp tTG-IgA (alias TG2-IgA) kan ha ulike normalverdier, men om dette refereres til samme analysemetode som Fürst laboriatorier bruker, hvor øvre normalområde er 7 U/ml, så hadde han forhøyet verdi ved første gangs undersøkelse (21 U/ml), altså 3 x over øvre normalgrense. Biopsien viste kun "litt betennelse", men om dette ble vurdert som Marsh-1 (og det fregår av patologisvaret (økt antall lymfocytter i overflatecellelaget (epitelet), men bevarte totter) så ville dette, sammen med normaliseringen på GFD være godt nok for en cøliakidiagnose, om enn en usikker cøliakidiagnose. Men så kommer problemet, etter å ha blitt frisk på GFD er det vanskelig å få ham til å spise glutenholdig mat (brødskiver/pizza/pasta etc), siden han blir dårlig. Problemet er at man bare kan diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, helst mer) lenge nok (minimum 6-8 uker), desto mere gluten desto raskere reaktiveres sykdommen. Glutenmel kan du strø på annen mat, trenger ikke varmebehandling. bruk 5-15 gram om dagen, men gjør det i samarbeid med legen hans så han raskt kommer til undersøkelse om han skulle bli veldig mye sykere. 

Trond S. Halstensen, 19. november 2025 18.23

Barnebarn på 10 år har HLA DQA1 gen. Ingen utslag på Ttg. D vitamin nivå er 45 og ferritin 22. Uforklarlige magesmerter og ofte sliten/vissen. Kan han ha cøliaki selvom ttg viser 01? Spiser veldig variert og sunt og er mye ute/aktiv. Jeg, bestemor fikk påvist cøliaki som voksen. Og fikk beskjed om å følge godt med på barnebarn.

Eva, 5. november 2025 20:38

Dersom han ikke har de typiske autoantistoffene i blodet (TG2-IgA) er det lite sannsynelig at plagene hans skyldes en udiagnostisert cøliaki.  Han har påvist HLA-DQA1 genet og det alene gir liten risikoøkning for cøliaki. Jeg litt usikker på om du mener noe annet enn HLA-DQA1 da det er kombinasjonen av HLA-DQA og B genene (eller egentlig det proteinet disse koder for, selve HLA-molekylet) som gir muligheten for å kunne utvikle cøliaki. Neste >98% av alle cøliakere har enten kombinasjonen av HLA-DQA*0501 + HLA DQB*0201, ofte skrevet som HLA-DQ-2.5 eller HLA-DQ8. Men selv om man har disse HLA-risiko genene, vil de aller fleste (>85%) av de som har disse HLA genene (som er veldig vanlig å ha) ikke få eller utvikle cøliaki. Så selv om det er vanlig at mange i samme storfamiie har cøliaki, er de aller fleste nære slektningene av en person med cøliaki, friske.  Men skal man kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv som igjen forutsetter at det spises nok gluten i det daglige (minimum 2-3 brødskiver pr dag). I mange cøliakifamilier spises det lite glutenholdig mat så da kan mengden gluten man spiser bli for lav til å holde cøliakien aktiv, men skal plagene skyldes cøliaki må den nesten være såpass aktiv at det også er diagnostiserbar. Så jeg ville nok undersøkt andre årsaker til plagene. 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.04

Hei! Har gentypen til cøliaki, og i deres test på nett har jeg alle symptomer på cøliaki. Har begynt på glutenfri diett og hele kroppen er endret fra å være syk til å være frisk. Da jeg spiste gluten 1 mnd og svelgte slangen, fant de ut at jeg hadde IBS, ikke cøliaki. Hva kan jeg gjøre for å få støtte til glutenfri mat? Finnes det flere alternativer enn å svelge slangen igjen?

Siv Turid, 10. november 2025 05:35

Som du sikkert har lest deg frem til så kan man bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv nok. De fleste får en reaktivert cøliaki om de spiser minimum 2-4 brødskiver pr dag eller tilsvarende mengde glutenholdig mat (pasta/pizza/boller etc) i minimum 6-8 uker, desto mer glutenholdig mat desto "bedre" med hensyn til cøliakiens diagnostiserbarhet. For en voksen person må man ha en kombinasjon av IgA autoantistoffer mot Transglutaminase-2  (TG2) kalt TG2-IgA (blodprøve) og cøliaki-forandringer på tynntarmsbiopsien. Derfor må du "svelge slangen" igjen for å få stilt diagnosen og da bør cøliakien være så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mange andre reaksjonsformer på brødmat hvorav brødets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner bidrar til IBS-reaksjon hos mange, men IBS gir deg ikke rett til støtte fra NAV, da IBS er plagsomt, men ikke en potensielt dødelig sykdom (som cøliaki er). 

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.41

Har cøliaki og spist glutenfritt i over 30 år. Ved to tilfeller siste halvår er jeg blitt nesten akutt dårlig etter inntak av prosecco (kun 2 glass) og ost/kjeks/druer (gl.fri). Kvalme, oppkast og veldig trøtt. Blir redd for å delta i selskap framover, når det er så uforutsigbart om jeg blir syk. Har nylig hørt om Histamin-intoleranse. Er dette mer utbredt blant cøliakere? Kan det være flere ting jeg reagerer på, og hvordan finne ut av dette? Jeg er også plaget med slim/tørr hals og tretthet, men usikker om sammenheng. Venter spent på svar om dette er en kjent problemstilling blant andre cøliakere.

Toso, 7. november 2025 13:54

Nei, ikke en kjent sammenheng hos glutenfrie cøliakere, og det høres ut som akutt allergisk reaksjon på noe i maten (neppe prosecco'en). Histamin "overfølsomhet" er en mulighet, uavhengig av din behandlete cøliaki. Noe mat er kjent for å gi histamin-reaksjon hos mange da de er spesielt rike på histaminer (f.eks. litt gammel tunfisk, noen vellagrede oster etc.). Alternativt har har du utviklet allergi mot noe av det du har spiste (sett opp liste og se om du reagerer på nytt)..

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.38

Har en sønn på 20 år som har levd glutenfritt siden han var 4 år, alltid veldig nøye med maten. Har i de siste årene slitt med uforklarlige smerter i håndledd, legger og ankler. Kan dette skyldes cøliakien? Sønnen min driver aktivt med sport og dette hemmer ham i idretten.

Bekymret mamma, 5. november 2025 22:24

Dersom han fortsatt lever glutenfritt, er han i utgangspunktet frisk fra cøliakisykdommen så da vil disse nye tilkommende leddsmertene ha annen forklaring og bør utredes som noe eget. Dersom det har vært vanskelig for ham å holde en streng glutenfri diet, kan dette være assosiert med ny reaktivering av cøliakien, men en glutenfri cøliaker er i utgangspunktet frisk fra sin cøliakisykdom. Som cøliaker har man større sannsynlighet for å få annen autoimmun sykdom, som vil være en del av tankene ved utredning av slike leddsmerter.  

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.22

Hei. Jeg har hatt cøliaki i litt over ett år, og lurer på om nattesvette kan være en reaksjon på glutenuhell? Jeg har ikke hatt så mange uhell som jeg vet om, så er fortsatt litt usikker på hvilken reaksjon kroppen min har. Men jeg vet at jeg fikk i meg en liten dose gluten fra en godteri i sommer, og da slet jeg med nattesvette i noen dager etterpå, er ikke plaget av det ellers og er ikke i overgangsalderen ennå (31 år). Det er så ille at jeg må opp å tørke meg og bytte på senga for det er kliss vått. Grunnen til at jeg lurer på dette er for at jeg har hatt flere tilfeller av nattesvette i etterkant av denne hendelsen, og har tenkt at da har jeg mest sannsynlig fått i meg litt gluten. Nå etter at vanlig soyasaus har blitt "frikjent" så har jeg spist vanlig soyasaus, og hver gang fått nattesvette i en dag eller to. Har det en sammenheng, og kan det være at jeg ikke tåler vanlig soyasaus likevel, selv om den skal være glutenfri? Dette gjelder Kikkoman soyasaus med grønn kork.

Kristin, 6. november 2025 07:32

Så kraftig nattesvette er ikke en vanlig reaksjon på glutenuhell hos de med cøliaki, så da må jeg be deg om å ta dette opp med legen din, ikke som en reaksjon på gluten, men som en reaksjon du får av og til. Så kraftig nattesvette hos noen som ikke er i pre-/menopausal alder kan tyde på underliggende sykdom som må utredes for seg selv. Men selv om de med cøliaki kan komme tidlig i overgangsalderen, så vil en utredning hos legen din inkludere slike og andre undersøkelser som kan avklare hvorfor du av og til får så kraftig nattesvette.

Trond S. Halstensen, 12. november 2025 18.28

Jeg bor i leilighet hvor jeg deler kjøkken med to andre. Heldig for meg, spiser de to andre kun knekkebrød og lager det på en egen benk. Uansett, i det siste har jeg fått gluten reaksjoner opp mot 1-2 i uka. Dette er fryktelig krevende og jeg føler det skjer ut av luften, fordi det er stort sett jeg som lager middagen og jeg vasker alt av redskaper før bruk. Noe som nesten er litt hysterisk i seg selv, men det har blitt en vane. Uansett, over til spørsmålet. På grunn av disse kontamineringene så er jeg blitt redd for at jeg ikke lever strengt nok. Som sagt de skjer ganske regelmessig og varierer ofte i hvor stor reaksjonen er. Har ganske gjenkjennbare symptomer med magekramper og svie. Våkner som regel av dem og ofte er det vanskelig å sovne igjen. Dette går naturligvis utover jobb og velvære. Jeg har også en annen auto-immun sykdom som heter ankyloserende spondylitt (AS), også kalt Bechtrevs sykdom. Det rare er at når jeg er midt i en glutenreaksjon er det som jeg får litt «pause» fra  AS'en til det mest akutte har gitt seg. Må nevnes at jeg og mine leger har ennå ikke funnet noen behandling som funker med min mage for AS. De medisinene jeg har prøvd har gitt for mye bivirkninger der. Håper så inderlig på sikt at det er noe hjelp å få, men føler jeg først og fremst nå må få gluten situasjonen mer under kontroll. Jeg skulle så gjerne fått snakket med en lege som er ekspert innenfor cøliaki angående hjemmet vårt.

Gustav, 5. november 2025 07:32

Det store spørsmålet er om dine mage-tarmplager er cøliakirelatert eller noe annet. Din AS kompliserer hvordan man skal tolke mage-tarmplagene dine. Det er fult mulig at du spiser glutenfritt nok, men noe annet har tilkommet. Dels er det ca. 10% av AS-pasientene som har tykktarmbetennelse (IBD som Mb. Crohn eller ulcerøs colitt), dels er det mye mage-tarmplager hos AS pasientene, så dette behøver ikke være cøliaki-assosiert. Her trengs det en god legeutredning som inkluderer muligheten for IBD og den plagsomme, men ufarlige irritable tykktarmssyndrom, IBS, i tillegg til din påviste cøliaki. Dersom man ikke finner tegn til noe annet "feil" så må noen vurdere dietten din, om den er så glutenfri som du tror. Jeg har vanskelig for å tro at du blir gluten-kontaminert med hvete fra knekkebrødene så nøye som du er.

Trond S. Halstensen, 05. november 2025 18.28

Jeg har tatt biopsi mtp DH, og har tre spm: 1. Dersom denne prøven påviser DH, må jeg likevel til gastroskopi for verifisering av diagnose? Jeg ønsker nemlig å starte på glutenfri kost asap UTEN å måtte vente på gastroskopi (lang ventetid). 2. Hvor lang tid tar det vanligvis før svar på biopsi foreligger? 3. Biopsien ble ikke lagt på saltvann (kunne det vært formalin?) - har det betydning?

Anna, 4. november 2025 11:58

Dersom den histologiske diagnosen er klar, er det strengt tatt unødvendig å påvise eventuell tarm-cøliaki fordi behandlingen for begge tilstandene er glutenfri kost og NAV sine regler mhp grunnstønad er like:  Men en ren formalin-fiksert biopsi fra selve hudutslettet kan bare si noe om utslettet er forenlig med DH (f. eks. mikroabsesser i hudens papillespisser), men ofte er det så klort opp at det er lite DH-spesifikke karakteristika igjen. En diagnostisk hudbiopsi kan tas på et frisk hudområde (f.eks. armens innside) som da må sendes på saltvann til et spesiallaboriatorium som utfører immunhistokjemisk analyser av DH-mistenkte hudbiopsier, slik du har lest deg opp på. Mulig du må tilbake til legen for å ta en ny DH-diagnostisk hudbiopsi som da skal på saltvann og sendes til et patologisk laboriatorium som kan gjøre immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA-nedslag i hudens papillespisser, som er diagnostisk for DH.

Trond S. Halstensen, 05. november 2025 18.05