Arkiv

Hei, er det mange som reagerer på små mengder gluten og blir tarmen ødelagt hver gang? Finnes det noen konkrete svar? Jeg synes dette med cøliaki går sterkt utover livskvaliteten. Har hatt det i 15 år. Jeg er vanskelig på jobb, jeg er vanskelig på restaurant, jeg er vanskelig hos venner og over alt der det skjer sosiale ting. Reise og ferie er ikke så gøy som det burde. ALT sosialt handler om mat. Jeg forsikrer meg og undersøker, og så blir jeg dårlig uansett. Det er sikkert ikke mengder gluten jeg får i meg, for da hadde jeg blitt akutt dårlig og mye verre, men det er tydeligvis noe fordi jeg omtrent alltid blir litt dårlig. Litt kvalme og magevondt og varer ca. ett døgn. Det er også veldig kjipt å måtte ha dårlig mage på besøk hos andre eller på restaurant. Å låne andres toalett og det lukter forgiftning er ikke en god følelse. Hva skal man gjøre for å ha et sosialt liv?

Sigrid, 4. juni 2026 22:14

Når man må begrense livsutfoldelsen såpass mye, så forstår kanskje "de andre" at det ikke er bare bare å ha cøliaki og at man lider selv om man lever strengt glutenfritt. Det som da blir viktig er å finne ut om dine plager faktisk skyldes glutenkontaminering i maten du spiser eller noe annet. Er det virkelig spormengder gluten du har reagert på eller har du i tillegg IBS (på norsk: irritabel tykktarmssyndrom). Dette er en veldig vanlig tilstand hos mange med cøliaki (antatt at 30-40% av de med cøliaki også har IBS). Da får man mage-plager, ofte mye gass produksjon, og diaré/forstoppelse. Dette er en ufarlig, men plagsom reaksjon på komplekse karbohydrater i maten, karbohydrater vi ikke kan absorbere, men som bakteriene i tykktarmen kan fermentere (lage gass ut av). Noen matvarer er rike på såkalte FODMAP-karbohydrater slik som sopp, løk, hvitløk, artisjokk og norskprodusert hvete. Det finnes lister over lav-FODMAP mat som egner seg for de som har IBS. Men du burde du få en undersøkelse hos legen for å utelukke andre årsaker til plagene. Det kan skyldes spormengder fra gluten, men det kan også skyldes andre tilstander som gir tilsvarende symptomer.

Trond S. Halstensen

Jeg og min mor har cøliaki. Jeg ville teste sønnen min på 5 år for første gang. Han er kresen på mat, blør litt neseblod av og til, er lav for alderen selv om faren er 1.90 meter. I det siste klager han litt på vondt i magen og er på do i 10-15 min om gangen. Blodprøvene viste: P-Transglutaminase-antistof (IgG) arb 17-03-26 [ 4 Transglutaminase-Ab(IgA);P 17-03-26 [ 2 Immunglobulin A 17-03-26 [ 0.05 Den eneste resultatet som var utenom normalen var immunglobulin, som er veldig lav. Legen sa at derfor kan vi ikke si noe om han har cøliaki eller ikke, men vil heller ikke gjøre noe mer fordi han ikke har mer symptomer. Hun har ikke særlig kunnskap om cøliaki. Bør man finne ut hvorfor hans immunglobulin er så lav? Er det indikasjon på cøliaki? Kan vi ta noen tester nå for å utelukke at han har cøliaki? Jeg føler ikke at jeg har med disse testene fått utelukket at han har cøliaki, men vet ikke hva jeg skal foreslå til legen. Jeg har spurt om gentest, men hun sier hun vet ikke hvor vi kan ta det. Vi bor i Danmark.

Ida Marie, 2. juni 2026 16:48

Gentesten sier lite om risiko for å ha cøliaki da >35% av oss har disse genene, (men nesten 100% av cøliakerene). Gentesten brukes nesten utelukkende for å eksludere muligheten for cøliaki (negativ prediktiv verdi).  Han (og muligens dere andre) ser ut til å ha mangel på IgA antistoff, som er ganske vanlig her i norden (1/600 i Norge), og som gir økt risiko for cøliaki. Den vanligeste cøliakitesten er IgA mot vevsTransglutminase (tTG-IgA), men den er naturligvis ikke positiv dersom man har IgA-mangel. Derimot pleier IgG mot Transglutaminase, som dere også har tatt, å være positiv ved cøliaki hos de med IgA mangel. Han hadde ikke økt IgG mot tTG, så han har neppe cøliaki som årsak til sine mage-tarmplager. Men de med IgA mangler har økt problemer med magen/avføring/tarminfeksjoner, så mye mulig det er noe annet som gir ham disse mage-tarm plagene.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 19.13

Vår eldste sønn er 6 år om en måned. Vi bor i et glutenfritt hjem (bortsett fra vanlig brød til far og yngre søsken). Det første året spiste sønnen vår glutenfritt, fordi mor bakte brød og vi bruker ikke glutenprodukter hjemme. Når han begynte i barnehagen som ettåring, fikk han spise gluten-mat der.. men etter fire til seks måneder hadde han sluttet å spise mat i barnehagen. Og når mor tok det opp med legen, at han ikke spiste i barnehagen, sa de at de ikke var bekymret siden mor fortsatt ammet han. Ved denne tiden våknet han hver natt med magesmerter og gråt og vred seg av smerter. Vi tok han med til legen for å ta blodprøve, men legen sa han antagelig var for liten for å få utslag på gluten-prøvene. Vi valgte å kutte ut gluten i kosten hans i barnehagen, da var han halvannet år og det tok nesten fem måneder før han turte å spise brød igjen. Vi måtte sende med youghurt med glutenfri havre og glutenfrie tortilla-lefser for at han skulle spise i barnehagen. Hans mor reagerer på gluten (men har ikke klart å få diagnose, men har fått positiv test på genetisk), hans tante (mors søster) har cøliaki, hans mormor har cøliaki, og hans onkel (fars bror) har cøliaki. I september 2025 bestemte gutten vår seg for å prøve og spise gluten, så da tenkte vi at vi kan passe på å ta nye prøver.. men etter å ha spist gluten mat i åtte måneder, så er testene fortsatt negative. Han kommer hjem hver dag med fulle matbokser der han bare har spist opp grønnsakene og frukten og kanskje spist en halv eller en brødskive. Og da har jeg sendt med mat til frokost, lunsj og klokken 14-mat. Da vi ikke spiser frokost hjemme. Han klager mye på magevondt og kvalme, hans promper stinker, og han kaster opp innimellom, med kun et oppkast av gangen. I går var han på legetime på barneavdelingen på sykehuset for å få utredet dette. Men da sier legen at han ikke ser poenget med å ta en gastroskopi, for den prøven kan være misvisende. Men at han sa også at han ikke blir overrasket om sønnen vår har cøliaki. Men hvordan kan han da få diagnose, hvis vi ikke kan ta en gastroskopi? Min magefølelse sier at vi burde utrede nøyere når vi endelig har stått ut med at han mår så dårlig, før vi lar han bli bra igjen på glutenfri kost, for så å provosere ved et senere tilfelle. Barnelegen anbefaler at han lever på glutenfri kost, men vi ønsker å få diagnosen. Hans lillebror (3 år) sliter også med magesmerter, og som vi også ønsker utredning av, som også får negative prøver. Hva burde vi gjøre?? 6-åringen er mye sliten og blir lett sint og lei seg, med mye humørsvingninger. I dag fikk han med seg glutenfritt brød i matboksen, og boksen var ikke like full når han kom hjem.

Milla, 29. mai 2026 21:24

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter en viss mengde daglig glutenspising (minimum 2 brødskiver i minimum 6-8 uker, helst mer og helst lengere om blodprøvene (tTG-IgA) forblir negative. Man kan erstatte brødspising med ca 10-15 gram "Glutenmel", som man får kjøpt i helsekostforetninger eller via nettet. Dette er nesten ren gluten som kan tilsettes annen mat. Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hans (helst barnelegen på barneavdelingen). Det er mer i brød man kan reagere på, inkludert klassisk IgE-mediert allergi mot hveteproteiner, så hans reaksjon behøver ikke være cøliaki-relatert selv om dere har mange med cøliaki i familien. Ved positive blodprøver vil det være naturlig å gjennomføre vanlig cøliaki-utredning.

For 4-åringen er det litt mer problematisk siden de permanente tennene fortsatt dannes (og aktiv cøliaki kan gi emaljedefekter på de permanente tennene). Her anbefaler man å vente med glutenprovosering til 6-7 års alder. Dersom legen mener at 4-åringens symptomer er forenlig med cøliaki så kan de anbefale glutenfri kost (med NAV-støtte) til 6-7 års alder og så gjennomføre tilsvarende glutenprovosering som skissert for 6-åringen. Men dette er ikke så lett å stå i som foreldre, særlig om barna blir veldig dårlig av glutenprovoseringen så dette bør gjøres i samråd med legen. 

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.53

Hei. Hvordan har det seg at noen med cøliaki tåler hvetestivelse, mens andre ikke gjør det. Finner jeg det på når jeg får symptomer? Og hvordan har det seg at jeg virker å tåle glutenfri byggmalt, men ikke hvetemalt eller rugmalt?

Lina, 29. mai 2026 12:20

Vi tror det skyldes reaksjoner på hvetestivelsen som kan inneholde mye av FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner. Da blir dette en tilleggsreaksjon som Irritabel Tykktarmsyndrom (IBS) som mange med cøliaki også har. Da reagerer man på ikke-absorberbare karbohydrater kalt FODMAP-karbohydrater og må redusere inntaket av mat som har mye av dette (løk, sopp, hvetestivelse...).

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.25

Hei, Jeg har en datter som siden fødsel har hatt problemer med mage/tarm. Hun er i dag 6 år. Symptomer har vært forstoppelse, avføring som er så fettete at den er vanskelig å spyle ned. Hun har også hele livet hatt en irritasjon og aggresjon som vi ikke forstår hvor kommer fra. Tretthet, lav energi. Henne voksentenner kommer med emaljeskader. Hun har aldri spist mye gluten fordi hun vil ikke ha det, men noe og drikker melk. Etter utallige timer på helsestasjonen, hos fastlege og barneleger uten svar, har jeg oppsøkt en privatklinikk og tatt utvidede blodprøver. I følge disse prøvene er det ikke tvil om at hun reagerer både på gluten og melk. I tillegg slo hun ut på gluten nevropati. Fastlegen min virker skeptisk til disse prøvene. Jeg kommer uansett til å endre hennes kosthold. Men jeg er opptatt av at hun får en ordentlig utredning, basert på det jeg skriver her mener du/dere at hun bør utredes videre for cøliaki? Eller kan jeg slå meg til ro så lenge disse blodprøvene for cøliaki er negative? Som sagt vil jeg innføre et gluten og melkefritt kosthold for henne uansett. Men er også opptatt av at vi gjør denne utredningen ordentlig mtp henne.

Ida, 23. mai 2026 12:53

Dette er vanskelig å vurdere via nettet. Dersom hennes cøliaki skal kunne forklare plagene-symptomene-sykdomstegnene, så bør/burde cøliakiien vært såpass aktiv at den var diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen). Dersom hun har spist glutenfattig/glutenfri diet i lang tid før man startet cøliakiutredningen så kan den bli negativ selvom hun egentlig har cøliaki. Det private markede har andre standarder enn det offentlige og ikke alt  de påstår lar seg dokumentere. Lab-1, som er en av de få som tester for autoantistoff mot det hjerne-cøliaki assosierte enzymet Transglutaminase-6 (TG6), vil nok hevde at dette er assosiert med cøliaki-assosierte, mentale problemer og epilepsi, men om IgA/IgG anti-TG6 faktisk er en markør på dette, ja, om det strides de lærde. Skal hun bli diagnostisert på klassisk vis, må hun spise nok gluten til at cøliakiens aktivitet er såpass høy at den er diagnostiserbar. Det finnes en variant av cøliaki som ikke har de klassiske antistoffene i blodet (IgA mot tTG (alias TG2), såkalt seronegativ cøliaki, men da vil man anbefale tynntarmsbiopsi mens man spiser glutenholdig mat, for å undersøke om tarmen har klassiske cøliakiforandringer. Det finnes mange ulike emaljeforstyrrelser, så de behøver ikke være tegn til aktiv cøliaki under tanndannelsen, men det kan være slike tegn man vil se etter for å vurdere om hun har/har hatt en seronegativ cøliaki. Starter du et glutenfritt kosthold er det ofte vanskelig å reintrodusere gluten i kosten for å diagnostisere tilstanden. Selv om hun har cøliaki så kan det altså være vanskelig å få henne til å spise nok gluten på et senere tidspunkt til at man får reaktivert cøliakien nok til at man kan sette en klassisk NAV-godkjent diagnose.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.15

Hei. Hvor lang tid kan det ta før man reagerer ved å ha fått i seg noe gluten? Har en jente på 16 år som har spist glutenfritt i mange år, og er litt engstelig for å få i seg gluten. Flere ganger, når vi har spist ute eller i besøk, har hun fått vondt i magen o.l etter 1-2 dager, gjerne med løs mage og så feber. Kan dette ha sammenheng med cøliakien og uhell eller er det rett og slett tilfeldig? Ingen andre i familien har blitt syke disse gangene. Takk for svar.

T.A, 6. mai 2026 22:31

Svært vanskelig å vite på en individuell opplevelse. Feberreaksjonen (om det er målt, ikke bare "sykdomsfølelse som ved feber") er ikke typisk for glutenuhell, men tidsaspektet utelukker ikke glutenuhell. Det er stor individuell variasjon på glutenreaksjoner, alt fra ingen reaksjon til oppkast ++ etter 2 timer og, slik hun opplevde, tarmreaksjon og sykdomsfølelse som varer alt fra en dag til en 4-5 dager for så å klinge av. Samtidig er det mange med cøliaki som også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) som typisk gir akutte diareperioder, mye gassproduksjon, og mageknip. Dette er en reaksjon på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) som det kan det være endel av i maten når man spiser ute (typisk reagerer man på løk/hvitløk, sopp etc.). Les litt om IBS og FODMAP på nettet og se om det passer med hennes reaksjoner ellers også. Men målt feber er heller ikke endel av den typiske IBS-reaksjonen. Hva som derfor er den faktiske årsaken til reaksjonene hos henne blir derfor kun spekulsjoner.

Trond S. Halstensen

Hei! Jeg lurer på: hvor lenge må man vanligvis spise glutenfri kost etter cøliakidoagnose før tarmen begynner å ta opp jern som normalt? Jeg har vært på GFD i halvannet år. Biopsi etter et år var ok, ingen tegn til betennelse. Jeg har før hatt hb verdier på 12,5 (for lenge lenge siden før jeg fikk diagnosen cøliaki), nå ligger jeg på 11.7. Legen mener 11,7 er ok og at andre verdier er fine. Jeg er for tiden plaget av pulserende hodepine, lav på energi og høy puls, som jeg synes ligner veldig på symptomer jeg har hatt når hb verdi har vært nede på 11.3. Men kan jeg egentlig gå ut fra at jernopptak i tarmen burde være optimal når biopsien ett år etter diagnose var fin? Eller kan det faktisk ta lenger tid før tarmen og næringsopptaket fungerer som normalt? (Jeg er klar over at de symptomene jeg kjenner på kan skyldes så mangt av andre ting.)

Kvinne i 40+, 29. april 2026 09:29

Jeg tror ikke vi har noen systematiske undersøkelser om dette, så vi vet ikke hvor lang tid det tar etter at man har startet med glutenfri kost, før jernopptaket blir normalt. Som en menstrurende kvinne kommer jerntapet inn som en kompliserende faktor og mengden menstruasjonsblod varierer og tenderer å øke med alderen, slik at det kan tenkes at du nå blør mer enn det kostens jerninnhold klarer å erstatte. Lever og kjøtt er de beste jernkildene vi har, pga. mengden jern som blir absorbert fra disse kildene. Jernet i jerntabletter er det ikke så enkelt å absorbere. I tillegg kommer du nå inn i pre-menopausal alder hvor hormonendringer kan gi utslag i tretthet og forglemmelse, så det kan være utfordrende å skille på hva som er hva. Som cøliaker er du også mer utsatt for andre autoimmune sykdommer og lavt stoffskifte pga. autoimmun thyroiditt er den vanligeste tisltanden. Men dette vil nok legen din kunne sortere ut for å finne ut hva som er hovedårsaken til dine plager.

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.54

Vi har tvillinger som begge har kalprotektin. Den ene har 257 og den andre har 275. Er dette cøliaki?

Kalprotektin, 22. april 2026 20:24

I utgangspunktet ikke. Selv om ubehandlet cøliaki kan ha økt kalprotektin i avføringen (fekalt kalprotektin), så er dette som oftest mindre enn 200. Ved cøliaki har man andre og bedre diagnostiske metoder (man måler IgA antistoff nivået mot transglutaminase 2 (TG2-IgA)).

Det er mange årsaker til sporadiske økte nivåer av kalprotektin i avføringen, og noen få alvorlige årsaker til vedvarende kraftig økt nivå (>400 -> ). Men dette vil nok legen deres sortere ut.

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.01

Hei, jeg er 66 år og fikk cøliaki-diagnosen for 30 år siden. Mest sannsynlig hadde jeg symptomer fra tenårene. Etterhvert kan jeg vel si å ha blitt vel regulert på glutenfri kost (er veldig nøye og spiser sundt), men har likevel innimellom perioder med veldig trøblete mage. Nå har jeg begynt å få pute-fornemmelse under føttene, og er redd for at det er en begynnende nevropati. Kan det tenkes og hvor vanlig er det som senskade/senfølge? Jeg har også blitt behandlet med kjemisk operasjon for Graves syndrom, og er nå hypothyroid (ca 10 år siden).

Helene Harefrøken, 17. april 2026 07:29

Som du kanskje vet, så har man som cøliaker økt risiko for å få annen autoimmun sykdom, ikke fordi man ev. går lenge med udiagnostisert, aktiv cøliaki, men fordi man har felles genetisk risiko. Du har cøliaki, Graves autoimmune thyroiditt, og nå har du muligens fått polynevropati. Dette er nok ikke en senskade av udiagnostisert cøliaki, men en konsekvens av økt genetisk risiko for autoimmune sykdommer (selvom polynevropatien ikke er betraktet som en autoimmun sykdom, bare mistenkt for å kunne være en autoimmun sykdom).

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.31

Hei Jeg ser det er forskning på immunterapi og cøliaki. Jeg har i forbindelse med annen sykdom fått immunterapi i ca 1 år sammen med cellegift. Etter dette reagerer jeg ikke på gluten. Har hatt uhell og funnet det ut og dermed spist med vilje, men reagerer ikke med noe som helst som tidligere. Er det slik at dette kan ha hjulpet? Legen vil ikke sjekke, så er jo mulig det er skade i tarmen. Er det nok forsking på dette området? Kan man ha blitt det, eller mulig at man ikke lengre har symptomer, men tarmen blir skadet uansett? Er det noen plass man kan få sjekket dette selv siden legen ikke vil? Hvor mye koster en blodprøve for anti iga feks? Eller er ikke en blodprøve en god nok indikasjon i dette tilfellet?

ToneHa, 11. april 2026 15:21

Det er mye forskning på immuniteten ved cøliaki. Siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, er cøliaki-reaksjonen helt avhengig av et aktivt, normalt (for en cøliaker) reagerende immunsystem. Immunhemmende behandling vil dempe -> fjerne immunreaksjonen på gluten ved cøliaki, men det fjerner ikke cøliakisykdommen (det at man reagerer på gluten med å produsere IgA autoantistoffer mot bindevevsenzymet vårt: Transglutaminase-2 (TG2, også kalt vevstransglutaminase, tTG). Har man levd lenge glutenfritt (ca 15-20 år) så endres reaksjonen på gluten (blir mindre akutte reaksjoner), men mest sannsynelig er dette kun en midlertidig redusert reaksjon, fordi den kommer langsomt tilbake på kontinuerlig glutespising. Dine akutte reaksjoner sier dessverre ikke så mye om hva som skjer i tarmen. Du er nok ikke helbredet fra din cøliaki, men reaksjonen har endret seg fordi du har gått lenge på GFD og/eller fordi du har fått immunterapi. Men immunterapi hos noen som også får cellegift høres ut som immunterapi mot kreft, og slik immunterapi gir ikke redusert immunreaksjon mot gluten. Om noe, så risikerer du bare å få andre autoimmune sykdommer da immunterapien har som formål å ta bort hemmingen av immunreaksjonen mot kreften, men som bivirkning får man også hemmet kontroll av andre autoimmune sykdommer. Spørsmålet er om du får annen demping av immunologiske mekanismer i tillegg til immunterapien, i så fall er din endrete/manglende akutte reaksjon på gluten enkel å forklare.

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.01

Hva risikerer jeg ved å spise gluten når jeg har cøliaki, men ingen reaksjoner i mage/tarm eller av type utmattelse? Jeg har spist strengt glutenfritt i flere år uten å merke forskjell fra før diagnosen.

pia, 5. april 2026 19:09

Poenget med den glutenfrie dietten er å gjøre deg frisk, og det har du blitt. Cøliaki er en langsom, selvforsterkende autoimmun reaksjon på gluten: Det tar tid for cøliakien å bli aktive og tid på å bli roet ned på GFD. Nå har du ikke lenger en aktiv cøliaki fordi du har spist glutenfritt så lenge. MEN reaktiverer du cøliakien ved å spise glutenholdig mat, vil du bli syk igjen, og ikke nødvendigvis kun mage-tarm syk da cøliaki er en systemsykdom som rammer alle organer, men tarmen mest. Den reaktivers sakte slik at du ikke nødvendigvis vil merke at du sakte, men sikkert, sykner hen. Det er ikke å anbefale! Du klarer ikke nødvendigvis å forstå at det er cøliakiens reaktivering som gjør deg trett, sliten, følelsesmessig ustabil ++, og lager litt krøll med tarmfunksjonen (om du er heldig for da forstår du og legen din lettere hva som skjer). Hold deg til den glutenfrie dietten, nå er du frisk og vet ikke lenger hvordan det var å være cøliakisyk. Mange har ikke akutte reaksjoner på gluten (dette er ikke en klassisk akutt allergi), men de blir  syke uavhengig av om de reagerer akutt på gluten eller ikke. Spiser du gluten når du har cøliaki, vil du også øke risikoen for kreft i tarmen, andre autoimmune sykdommer og du kan få problemer med fertiliteten. Så selv om det kan være fristende å spise gluten, så fortsett med din glutenfrie tilværelse, det er det beste for deg.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.08

Hei, Jeg har hatt påvist cøliaki i 6 år, og har de siste 3 år til tider hatt vondt i ledd i hendene. F. eks fingre, tommelledd og håndledd. Jeg har vært igjennom sjekk med MR og ultralyd for å se etter leddgikt, men ikke funnet noe. Leste så om at dette var relativt vanlig ved cøliaki https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/smertefulle-ledd-hos-1-av-10-med-coliaki Da blir spørsmålet mitt, bør jeg gjøre noe spesielt med tanke på disse smertene? Leve som vanlig og ignorere dem? Trene samme type trening som leddgikt?

Jens, 5. april 2026 20:57

Dette er ikke en ødeleggende leddgikt som ved klassisk leddgikt (Revmatisk leddbetennelse), men mer en leddsmerter uten kjent årsak (arthralgi). Som du så av artikkelen, så er man fortsatt usikker på om dette kun gjelder cøliakere som fortsatt konsumerer noe glutenholdig mat, eller om dette er en egen tilstand som rammer ca 10% av cøliakerene. Det generelle rådet er å trene så normalt du klarer, men respektere leddsmertene om de reduserer kraften (leddsmerter som leddgikt hemmer muskelstyrken som en ryggmargsrefleks), . Vi har ikke så mye kunskap om dette, men det vi har tyder på at dette ikke er en bruskødeleggende leddbetennelse som ved revmatisk leddgikt (RA). Dette forutsetter selvsagt at du ikke har en annen form av autoimmun leddsykdom under utvikling som i såfall bør diagnostiseres. Ved en cøliaki-assosiert leddsmerter gjelder det å holde seg strengt glutenfri og trene som normalt.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.23

Jeg har hatt cøliaki og vært på glutenfritt kosthold i noen år. Er veldig nøye, men magen er veldig sår og tar mye energi. Jeg spiser sunt, trener og går tur. Skulle gjerne fått opp energien. Har dere noen gode råd? Har og vært i kreftbehandling siden 2016. Hilsen Toril

Toril, 6. april 2026 11:02

Spørsmålet er hva som er hva. Dersom du lever strengt glutenfritt, så er cøliakien din inaktiv, dvs du er frisk fra din aktive cøliakisykdom, så lenge du holder deg glutenfri. Men du kan ha en irritable tykktarmssyndrom (IBS) i tillegg, og det gir både mage-tarm plager og slitenhet. Da gjelder det å redusere på FODMAP- rik mat (løk, epler, hvitløk, sopp ...etc; står mye om FODMAP-redusert diet på nettet). Men dersom du er under kontinuerlig (periodevis) kreftbehandling så er vel sltsomhet også en kjent problemstilling for de som overlever kreftbehandling. Manglende energi kan skyldes fysisk og dels psykisk årsak (+ overgangsalder som ofte gir energifattigdom, om det er relevant). Anbefaler deg å ta opp problemstillingen med legen din som har den nødvendige informasjonen om din sykdom og se om dere sammen kan nøste opp hva som er hva, og hva man kan gjøre noe med.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.36

Hei, Jeg har fått påvist cøliaki av spesialist med en marsh grad 1 og kun en positiv blodprøve (IGg). Nav mener det ikke er sannsynlig at jeg har cøliaki, så jeg får ikke støtte. Har tidligere hatt long covid med en ekstrem utmattelse, men er nå frisk fra det. Forsøkte ett par bit av en bolle for en uke siden for å teste om jeg evt. kunne utført glutenprovokasjon for nye prøver. De første to dagene merket jeg ingenting, men på dag tre ble jeg utmattet og fikk veldig sterke mageproblemer. Jeg har ikke hatt utmattelse på lenge. Nå etter en uke er fortsatt systemet litt i ubalanse. Spørsmålet mitt er: Er det mulig at reaksjonen kommer så forsinket? Kan reaksjonen sitte i så lenge? Et tredje spørsmål: Leste at de i Australia forsøker å forske på nye metoder for å påvise gluten, slik at man slipper provokasjon. Vet dere noe mer om dette? Hvor langt har de kommet her?

Janina, 30. mars 2026 08:15

Marsh-1 ansees som for uspesifikk til å være diagnostisk selv ved lett forhøyede cøliakiprøver (TG2-IgA). Glutenprovosering gjøres best med "rent" gluten som man kan kjøpe som glutenmel i helsekostforetninger og/eller på nettet. Vei ut ca 10-15 gram av dette pulveret hver dag og strø det på annen mat og se om du ikke tåler det bedre/bra. Bruk dette i ca 6-8 uker før du tar nye blodprøve. Dersom du har cøliaki ville man forventet at cøliakiblodprøvene dine ble høyere (tTG-IGA alias TG2-IgA). Ta det derfra. Du må forvente at de vil ta ny tynntarsbiopsi dersom du har fått fremprovosert en mer aktiv cøliaki som er lettere å diagnostisere.
Ikke fra Australia, men i siste utgave av medlemsbladet glutenFRI kan du lese en artikkel fra forsker Jostein Ibsen med temaet: Kan diagnosen stilles kun med blodprøver? 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.29

Hei! Jeg lurer på prosedyren for hvordan man stiller diagnosen cøliaki. Spesialist har sagt at jeg ikke har cøliaki fordi til tross for lettere forhøyete verdier på de vanlige cøliaki-blodprøvene, “mangler” jeg både vevstype hla dq 2 og hla dq 8. Er det da sikkert at det ikke er cøliaki, og gråsone-prøvesvarene skyldes noe annet? Og hvorfor kan dette skje at noen får gråsone-svar på cøliakiprøver? Er det noe å gjøre med det, særlig hvis man ikke har de nødvendige cøliaki-betingende genene?

Alexandra, 28. mars 2026 07:10

Du er i gråsonen med noen, men ikke alle diagnostiske kriterier for å ha cøliaki, så her er detaljene viktige. Hvilke cøliakiprøver snakker vi om, hvilken HLA-variant har du (noen andre enn de klassiske (DQ-2 /DQ8 er også sett ved cøliaki). Manglende HLA DQ2-familien (flere undergrupper) og manglende HLA-DQ8 kan som oftest ekskludere cøliaki. Dersom du fortsatt mener du har cøliaki, så må du nesten provosere deg med såpass mye gluten at all tvil vil være borte om du har cøliaki. Kjøp "Glutenmel", bruk 10-15 gram pr dag i minimum 8 uker (om du blir syk av det så kontakter du lege før) og så ta ny blodprøve for å undersøke om den klassiske cøliakiprøven øker kraftig (tTG-IgA (også kalt TG2-IgA), dersom den gjør det kan du argumentere at du bør søkes inn til tynntarmsbiopsi mens du ennå spiser såpass mye gluten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki så du må gjøre den så aktiv som du orker.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.19

Hei NCF-eksperter! Takk for mye god informasjon om cøliaki og oppskrifter! Mitt spørsmål er om det finnes noen andre tilstander/mage-tarm-sykdommer/hudsykdommer/noen andre sykdommer og allergier der det er anbefalt å kutte ut gluten? Eller er det bare cøliaki/hveteallergi og eventuelt ncgs som er de eneste tilstandene der gluten faktisk forårsaker sykdom eller gir symptomer?

Sunniva, 27. mars 2026 11:55

De andre, uvanlige gluten-induserte (autoimmune) tilstandene blir ofte betraktet som "ekstraintestinale (utenfor mage-tarmkanalen) cøliaki-assosierte tilstader, men mange av de som har disse gluten-induserte tilstandene har ikke klassisk cøliaki, på samme måte som 1/3 av de med Dermatitis Herpetiformis (DH) ikke har tarmforandringer som ved cøliaki. Vi har en noen nerve/hjerensykdommer som er utløst av gluten hos genetisk disponerte individer (gluten-indusert cerebellar ataxi (= ødeleggelse av lillehjernen), epilepsi hos barn med påvist forkalkninger i bakre hjerneavsnitt (occipital-lappen), emaljedefekter hos uoppdagete cøliakibarn som derved har aktiv cøliaki mens den permanente tennene blir dannet og en rekke enkelttilstander som er rapportert som enkelt-tilfeller og som det ikke er forsket mye på fordi det er såpass få pasienter som rammes at det er vanskelig å samle mange nok pasienter til å få utført samlende forskning. Men tilstandene viser oss at gluten kan utløse og drive annen autoimmunitet enn cøliaki. Pasientene med disse andre tilstandene blir bra (eller tilstanden forverrer seg ikke) på glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.07

Hei, jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig med leddplager ved cøliaki - selv om man lever glutenfritt. I halvannet år nå har jeg hatt tiltakende smerter og stivhet i fingerledd og føtter, og for omtrent ett år siden tok fastlegen blodprøver - blant annet for å sjekke Anti-CCP. Den var forhøyet, og jeg ble henvist til Diakonhjemmet som ikke fant noen leddforandringer ved ultralyd og røntgen. I april i fjor var verdien 39, i august 46 og i november 124. Var på nytt hos Diakonhjemmet i desember, men ingen leddforandringer kunne påvises da heller. I den siste tiden opplever jeg at smerter og stivhet har forandret seg til det verre, men jeg vet ikke om det er noe poeng i å ta nye blodprøver eller henvises tilbake til sykehuset. Det er ingen hevelser eller rødhet/varmhet i leddene, så jeg antar at det ikke er noe poeng. Spørsmålet mitt er hva av dette som eventuelt kan skrives på cøliaki-kontoen og hva som eventuelt tyder på en forløper til revmatoid artritt? Jeg opplever det som litt frustrerende siden det påvirker meg en del i hverdagen og ikke minst på jobb. Vennlig hilsen Hege

Hege, 24. mars 2026 15:27

Som du ser av mitt tidligere svar til deg, så virker det som om du er i en tidlig fase av RA hvor leddødeleggelsen ikke har startet.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.47

Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.

Signe, 25. mars 2026 11:51

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.43

Hei. Har noen spørsmål rundt cøliaki, leddsmerter, muskel og kroppen hovner opp av gluten, men hvorfor blir det blåmerker på armer og bein i store flekker av glutenfritt kost?

Evensen , 24. mars 2026 19:27

Du burde ikke få blåmerker av glutenfritt kosthold alene, så dette må du ta opp med legen din som kan se litt nærmere på hvorfor du har fått dette.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.35

Cøliaki og leddplager Jeg har forhøyet AntiCCP (124), vært hos revmatolog som ikke finner noen leddforandringer på røntgen eller ultralyd. Hva skyldes leddplager som følge av cøliaki og hva er eventuelt forstadium til revmatoid artritt? Vet det er vanskelig å svare på, men jeg merker tiltagende stivhet og smerter i hender og føtter og blir litt frustrert over at det påvirker hverdagen og ikke minst jobb :-) Mvh Hege

Hege, 24. mars 2026 15:44

Mange (30-ish %) med (aktiv) cøliaki har anti-CCP (oftest CCP-IgA) så det er vanlig. Økning av IgA/IgG anti CCP kommer oftest før andre tegn til revmatoid artritt (RA) dukker opp, men kun ca 70% av de med positive serologi (anti CCP og/eller anti-Revmatoid faktor (RF)) utvikler RA. Så i tidlig fase er det vanskelig å spå om den enkelte pasient vil utvikle RA eller ikke. Leddplager ved cøliaki gjelder hovedsaklig de som har aktiv sykdom som altså spiser gluten. Slike leddplagene (artralgier) har ikke vært koblet til CCP-antistoffer og forsvinner på GFD.  Siden du har økt antistofftiter mot CCP og økende leddplager, men ingen tegn til leddødeleggelse så antar jeg man tolker deg som tidlig fase av potensiell RA som kan, men ikke behøver å utvikle seg til tradisjonell RA. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.47