Arkiv

Hva risikerer jeg ved å spise gluten når jeg har cøliaki, men ingen reaksjoner i mage/tarm eller av type utmattelse? Jeg har spist strengt glutenfritt i flere år uten å merke forskjell fra før diagnosen.

pia, 5. april 2026 19:09

Poenget med den glutenfrie dietten er å gjøre deg frisk, og det har du blitt. Cøliaki er en langsom, selvforsterkende autoimmun reaksjon på gluten: Det tar tid for cøliakien å bli aktive og tid på å bli roet ned på GFD. Nå har du ikke lenger en aktiv cøliaki fordi du har spist glutenfritt så lenge. MEN reaktiverer du cøliakien ved å spise glutenholdig mat, vil du bli syk igjen, og ikke nødvendigvis kun mage-tarm syk da cøliaki er en systemsykdom som rammer alle organer, men tarmen mest. Den reaktivers sakte slik at du ikke nødvendigvis vil merke at du sakte, men sikkert, sykner hen. Det er ikke å anbefale! Du klarer ikke nødvendigvis å forstå at det er cøliakiens reaktivering som gjør deg trett, sliten, følelsesmessig ustabil ++, og lager litt krøll med tarmfunksjonen (om du er heldig for da forstår du og legen din lettere hva som skjer). Hold deg til den glutenfrie dietten, nå er du frisk og vet ikke lenger hvordan det var å være cøliakisyk. Mange har ikke akutte reaksjoner på gluten (dette er ikke en klassisk akutt allergi), men de blir  syke uavhengig av om de reagerer akutt på gluten eller ikke. Spiser du gluten når du har cøliaki, vil du også øke risikoen for kreft i tarmen, andre autoimmune sykdommer og du kan få problemer med fertiliteten. Så selv om det kan være fristende å spise gluten, så fortsett med din glutenfrie tilværelse, det er det beste for deg.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.08

Hei, Jeg har hatt påvist cøliaki i 6 år, og har de siste 3 år til tider hatt vondt i ledd i hendene. F. eks fingre, tommelledd og håndledd. Jeg har vært igjennom sjekk med MR og ultralyd for å se etter leddgikt, men ikke funnet noe. Leste så om at dette var relativt vanlig ved cøliaki https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/smertefulle-ledd-hos-1-av-10-med-coliaki Da blir spørsmålet mitt, bør jeg gjøre noe spesielt med tanke på disse smertene? Leve som vanlig og ignorere dem? Trene samme type trening som leddgikt?

Jens, 5. april 2026 20:57

Dette er ikke en ødeleggende leddgikt som ved klassisk leddgikt (Revmatisk leddbetennelse), men mer en leddsmerter uten kjent årsak (arthralgi). Som du så av artikkelen, så er man fortsatt usikker på om dette kun gjelder cøliakere som fortsatt konsumerer noe glutenholdig mat, eller om dette er en egen tilstand som rammer ca 10% av cøliakerene. Det generelle rådet er å trene så normalt du klarer, men respektere leddsmertene om de reduserer kraften (leddsmerter som leddgikt hemmer muskelstyrken som en ryggmargsrefleks), . Vi har ikke så mye kunskap om dette, men det vi har tyder på at dette ikke er en bruskødeleggende leddbetennelse som ved revmatisk leddgikt (RA). Dette forutsetter selvsagt at du ikke har en annen form av autoimmun leddsykdom under utvikling som i såfall bør diagnostiseres. Ved en cøliaki-assosiert leddsmerter gjelder det å holde seg strengt glutenfri og trene som normalt.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.23

Jeg har hatt cøliaki og vært på glutenfritt kosthold i noen år. Er veldig nøye, men magen er veldig sår og tar mye energi. Jeg spiser sunt, trener og går tur. Skulle gjerne fått opp energien. Har dere noen gode råd? Har og vært i kreftbehandling siden 2016. Hilsen Toril

Toril, 6. april 2026 11:02

Spørsmålet er hva som er hva. Dersom du lever strengt glutenfritt, så er cøliakien din inaktiv, dvs du er frisk fra din aktive cøliakisykdom, så lenge du holder deg glutenfri. Men du kan ha en irritable tykktarmssyndrom (IBS) i tillegg, og det gir både mage-tarm plager og slitenhet. Da gjelder det å redusere på FODMAP- rik mat (løk, epler, hvitløk, sopp ...etc; står mye om FODMAP-redusert diet på nettet). Men dersom du er under kontinuerlig (periodevis) kreftbehandling så er vel sltsomhet også en kjent problemstilling for de som overlever kreftbehandling. Manglende energi kan skyldes fysisk og dels psykisk årsak (+ overgangsalder som ofte gir energifattigdom, om det er relevant). Anbefaler deg å ta opp problemstillingen med legen din som har den nødvendige informasjonen om din sykdom og se om dere sammen kan nøste opp hva som er hva, og hva man kan gjøre noe med.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.36

Hei, Jeg har fått påvist cøliaki av spesialist med en marsh grad 1 og kun en positiv blodprøve (IGg). Nav mener det ikke er sannsynlig at jeg har cøliaki, så jeg får ikke støtte. Har tidligere hatt long covid med en ekstrem utmattelse, men er nå frisk fra det. Forsøkte ett par bit av en bolle for en uke siden for å teste om jeg evt. kunne utført glutenprovokasjon for nye prøver. De første to dagene merket jeg ingenting, men på dag tre ble jeg utmattet og fikk veldig sterke mageproblemer. Jeg har ikke hatt utmattelse på lenge. Nå etter en uke er fortsatt systemet litt i ubalanse. Spørsmålet mitt er: Er det mulig at reaksjonen kommer så forsinket? Kan reaksjonen sitte i så lenge? Et tredje spørsmål: Leste at de i Australia forsøker å forske på nye metoder for å påvise gluten, slik at man slipper provokasjon. Vet dere noe mer om dette? Hvor langt har de kommet her?

Janina, 30. mars 2026 08:15

Marsh-1 ansees som for uspesifikk til å være diagnostisk selv ved lett forhøyede cøliakiprøver (TG2-IgA). Glutenprovosering gjøres best med "rent" gluten som man kan kjøpe som glutenmel i helsekostforetninger og/eller på nettet. Vei ut ca 10-15 gram av dette pulveret hver dag og strø det på annen mat og se om du ikke tåler det bedre/bra. Bruk dette i ca 6-8 uker før du tar nye blodprøve. Dersom du har cøliaki ville man forventet at cøliakiblodprøvene dine ble høyere (tTG-IGA alias TG2-IgA). Ta det derfra. Du må forvente at de vil ta ny tynntarsbiopsi dersom du har fått fremprovosert en mer aktiv cøliaki som er lettere å diagnostisere.
Ikke fra Australia, men i siste utgave av medlemsbladet glutenFRI kan du lese en artikkel fra forsker Jostein Ibsen med temaet: Kan diagnosen stilles kun med blodprøver? 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.29

Hei! Jeg lurer på prosedyren for hvordan man stiller diagnosen cøliaki. Spesialist har sagt at jeg ikke har cøliaki fordi til tross for lettere forhøyete verdier på de vanlige cøliaki-blodprøvene, “mangler” jeg både vevstype hla dq 2 og hla dq 8. Er det da sikkert at det ikke er cøliaki, og gråsone-prøvesvarene skyldes noe annet? Og hvorfor kan dette skje at noen får gråsone-svar på cøliakiprøver? Er det noe å gjøre med det, særlig hvis man ikke har de nødvendige cøliaki-betingende genene?

Alexandra, 28. mars 2026 07:10

Du er i gråsonen med noen, men ikke alle diagnostiske kriterier for å ha cøliaki, så her er detaljene viktige. Hvilke cøliakiprøver snakker vi om, hvilken HLA-variant har du (noen andre enn de klassiske (DQ-2 /DQ8 er også sett ved cøliaki). Manglende HLA DQ2-familien (flere undergrupper) og manglende HLA-DQ8 kan som oftest ekskludere cøliaki. Dersom du fortsatt mener du har cøliaki, så må du nesten provosere deg med såpass mye gluten at all tvil vil være borte om du har cøliaki. Kjøp "Glutenmel", bruk 10-15 gram pr dag i minimum 8 uker (om du blir syk av det så kontakter du lege før) og så ta ny blodprøve for å undersøke om den klassiske cøliakiprøven øker kraftig (tTG-IgA (også kalt TG2-IgA), dersom den gjør det kan du argumentere at du bør søkes inn til tynntarmsbiopsi mens du ennå spiser såpass mye gluten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki så du må gjøre den så aktiv som du orker.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.19

Hei NCF-eksperter! Takk for mye god informasjon om cøliaki og oppskrifter! Mitt spørsmål er om det finnes noen andre tilstander/mage-tarm-sykdommer/hudsykdommer/noen andre sykdommer og allergier der det er anbefalt å kutte ut gluten? Eller er det bare cøliaki/hveteallergi og eventuelt ncgs som er de eneste tilstandene der gluten faktisk forårsaker sykdom eller gir symptomer?

Sunniva, 27. mars 2026 11:55

De andre, uvanlige gluten-induserte (autoimmune) tilstandene blir ofte betraktet som "ekstraintestinale (utenfor mage-tarmkanalen) cøliaki-assosierte tilstader, men mange av de som har disse gluten-induserte tilstandene har ikke klassisk cøliaki, på samme måte som 1/3 av de med Dermatitis Herpetiformis (DH) ikke har tarmforandringer som ved cøliaki. Vi har en noen nerve/hjerensykdommer som er utløst av gluten hos genetisk disponerte individer (gluten-indusert cerebellar ataxi (= ødeleggelse av lillehjernen), epilepsi hos barn med påvist forkalkninger i bakre hjerneavsnitt (occipital-lappen), emaljedefekter hos uoppdagete cøliakibarn som derved har aktiv cøliaki mens den permanente tennene blir dannet og en rekke enkelttilstander som er rapportert som enkelt-tilfeller og som det ikke er forsket mye på fordi det er såpass få pasienter som rammes at det er vanskelig å samle mange nok pasienter til å få utført samlende forskning. Men tilstandene viser oss at gluten kan utløse og drive annen autoimmunitet enn cøliaki. Pasientene med disse andre tilstandene blir bra (eller tilstanden forverrer seg ikke) på glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.07

Hei, jeg har forstått det slik at det er ganske vanlig med leddplager ved cøliaki - selv om man lever glutenfritt. I halvannet år nå har jeg hatt tiltakende smerter og stivhet i fingerledd og føtter, og for omtrent ett år siden tok fastlegen blodprøver - blant annet for å sjekke Anti-CCP. Den var forhøyet, og jeg ble henvist til Diakonhjemmet som ikke fant noen leddforandringer ved ultralyd og røntgen. I april i fjor var verdien 39, i august 46 og i november 124. Var på nytt hos Diakonhjemmet i desember, men ingen leddforandringer kunne påvises da heller. I den siste tiden opplever jeg at smerter og stivhet har forandret seg til det verre, men jeg vet ikke om det er noe poeng i å ta nye blodprøver eller henvises tilbake til sykehuset. Det er ingen hevelser eller rødhet/varmhet i leddene, så jeg antar at det ikke er noe poeng. Spørsmålet mitt er hva av dette som eventuelt kan skrives på cøliaki-kontoen og hva som eventuelt tyder på en forløper til revmatoid artritt? Jeg opplever det som litt frustrerende siden det påvirker meg en del i hverdagen og ikke minst på jobb. Vennlig hilsen Hege

Hege, 24. mars 2026 15:27

Som du ser av mitt tidligere svar til deg, så virker det som om du er i en tidlig fase av RA hvor leddødeleggelsen ikke har startet.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.47

Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.

Signe, 25. mars 2026 11:51

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.43

Hei. Har noen spørsmål rundt cøliaki, leddsmerter, muskel og kroppen hovner opp av gluten, men hvorfor blir det blåmerker på armer og bein i store flekker av glutenfritt kost?

Evensen , 24. mars 2026 19:27

Du burde ikke få blåmerker av glutenfritt kosthold alene, så dette må du ta opp med legen din som kan se litt nærmere på hvorfor du har fått dette.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.35

Cøliaki og leddplager Jeg har forhøyet AntiCCP (124), vært hos revmatolog som ikke finner noen leddforandringer på røntgen eller ultralyd. Hva skyldes leddplager som følge av cøliaki og hva er eventuelt forstadium til revmatoid artritt? Vet det er vanskelig å svare på, men jeg merker tiltagende stivhet og smerter i hender og føtter og blir litt frustrert over at det påvirker hverdagen og ikke minst jobb :-) Mvh Hege

Hege, 24. mars 2026 15:44

Mange (30-ish %) med (aktiv) cøliaki har anti-CCP (oftest CCP-IgA) så det er vanlig. Økning av IgA/IgG anti CCP kommer oftest før andre tegn til revmatoid artritt (RA) dukker opp, men kun ca 70% av de med positive serologi (anti CCP og/eller anti-Revmatoid faktor (RF)) utvikler RA. Så i tidlig fase er det vanskelig å spå om den enkelte pasient vil utvikle RA eller ikke. Leddplager ved cøliaki gjelder hovedsaklig de som har aktiv sykdom som altså spiser gluten. Slike leddplagene (artralgier) har ikke vært koblet til CCP-antistoffer og forsvinner på GFD.  Siden du har økt antistofftiter mot CCP og økende leddplager, men ingen tegn til leddødeleggelse så antar jeg man tolker deg som tidlig fase av potensiell RA som kan, men ikke behøver å utvikle seg til tradisjonell RA. 

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.47

Hei, Jeg har en sønn på 12 år som nettopp har fått diagnosen cøliaki. Jeg har selv cøliaki. Den første blodprøven ble tatt 28/1 samtidig som han hadde influensa og "magetrøbbel". Han slo da ut på referanseområde for cøliaki og ble henvist videre. S-transglutaminasetest>120. HLADQ2:Positiv, HLA DQ8: Negativ Blodprøve 2 ble tatt 3/3på ullevål og viste ttg igA>100. Den ble tatt etter en ferie i Asia, hvor han også hadde slitt mye med magen. Mitt spørsmål er om man kan få en positiv cøliaki prøve ved at man har en "betennelse" i tarmen? Og er det ikke rart at han har en negativ HLA DQ8, jeg leser at det nærmest utelukker cøliaki. Jeg vet hva det innebærer å leve med cøliaki og er litt redd at han har fått diagnosen fordi mor har cøliaki og at blodprøvene ble tatt i en periode med sykdom og ubalanse i magen. Takk for svar!

Tonje, 24. mars 2026 09:50

Han har cøliaki og er HLA-DQ2-positiv (den sterkeste HLA-assosiasjonen er til HLA-DQ2). Man får ikke de cøliaki-spesifikke autoantistoffene: IgA-anti-Transglutaminase-2 (TG2-IgA) av annen betennelse i tarmen.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.36

Hei, Jeg fikk påvist cøliaki i september '24 og har nå levd glutenfritt i 1.5 år. Hvor lenge jeg levde med aktiv cøliaki i forkant av diagnose er noe usikkert, men jeg vet at plagene oppstod ca 2 år før diagnose. Jeg merker stor bedring, men er stadig noe plaget. Nylig har jeg dessverre opplevd en spontanabort i første trimester og har naturlig nok tenkt på sammenhengen mellom udiagnostisert cøliaki og spontanabort + fertilitet. Dette kan selvfølgelig i mitt tilfelle ha noen sammenheng med årsaken til spontanabort, men jeg lurer på om man vet noe om når man tenker denne sammenhengen ikke er signifikant lenger? Når man er "frisk" på glutenfri diett? Er det eventuelle andre hensyn jeg bør ta eller sjekke hos fastlege? Jeg hadde nokså lave jernlagre (54) ved blodprøver i forkant av SA. Jeg tok multivitamintilskudd med jern og folat i forkant av og under gravidieten. Takk for svar!

Guro, 19. mars 2026 18:42

Spontanaborter er veldig vanlig (det snakkes bare ikke så mye om). Men man kan selvsagt ikke utelukke en mulig sammenheng med din, etterhvert behandlete cøliaki som nok har en viss restaktivitet (1,5 år på GFD er fortsatt kort tid for en voksen-diagnostisert cøliaker mhp full tarm-normalisering). Mest sannsynelig var spontanaborten ikke relatert til din behandlete cøliaki. Fint at du passet på folat (og jern) lagrene (og alt det andre som vit D etc), så det er bare å fortsette med tilskudd og prøve igjen (med å få barn). Lykke til.

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 18.11

Hei, fikk påvist cøliaki i fjor etter lang tid med forstoppelse. Har klart meg nogenlunde med Movicol to ganger om dagen, fikk ett tips om å prøve alflorex (melkesyretabeletter). Dagen etter jeg startet ble forstoppelsen ekstrem. Og dette har vart nå i fire uker, jeg må ta dulcolax, for i det hele tatt skal kunne komme på do. Jeg har tatt alflorex nå i fire uker, bør jeg stoppe på disse eller gi de litt mer tid?

Jahn, 18. mars 2026 08:15

Jeg ser ikke helt poenget med melkesyretabletter mot forstoppelsen, særlig ikke når de ikke fungerer. Hold deg til movikol, vær forsiktig med kumelk-proteiner (brytes ned til morfinliknende substanser som hemmer tarmens bevegelse), og øk fiberinntaket via f.eks. fiberkjeks, grønne bananer etc. Ha faste dorytmer og bruk god tid på do ("kos" deg) så kommer muligens tarmen igang (er et følsomt organ). 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 19.08

Har refraktær cøliaki og legespesialisten søkte om Entocort budesonid på blå resept. Fikk avslag av Helfo. Jeg klaget og viste til kliniske studier. Fikk avslag igjen og sak sendt nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Er det vanlig at vi med refraktær cøliaki (1% av de med cøliaki) ikke får kortisonbehandling på blå resept?

Kurt, 12. mars 2026 17:28

Vet det har vært et problem med dette. Entocort budesonid er designet for å åpne kapslene i terminale ileum (slutten av tynntarmen) for å behandle immunologiske sykdommer i terminale ileum og colon, men ved refraktær cøliaki brukes det ofte ved å åpne kapselene før de svelges så den lokalvirkende effekten av corticosteroidene virker i tynntarmen. Det er vanskelig å vite på hvilket grunnlag de avviser, om det skyldes manglende diagnostiske kriterier for den refraktære cøliakien (type I eller type II), eller om det prinsippielt er manglende forklaring på hvorfor Entocort budesonid er nødvendig og hensiktsmessig (åpning av kapslene før svelging). Ved mer alvorlig refraktær cøliaki brukes både corticosteroider i tablettform i tillegg til andre immunmodulerende behandlingsmetoder. Slik behandling må nok initieres av spesialist i mage-tarsykdommer (gastroenterologi) flr HELFO godtar slik alternativ behandlingsform.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.41

Hei. Jeg har mer et økonomi-spørsmål enn medisin-spørsmål, men jeg prøver; Sønnen min på 8 år, har hatt cøliaki i snart 2 år og får grunnstønad sats 2 fra NAV (1146,-). Han ble nylig utredet på BUP, og fått ADHD-diagnose (kombinert type). Jeg søkte om grunnstønad for klesslitasje, og de innvilget sats 1 (752,-). Totalen her er 1898,-. NAV skriver at pga. at han har cøliaki fra før, økes satsen til 3 (1502,-). Dette utgjør 47.520,- forskjell fram til han blir 18 år. Jeg er glad vi bor i et land som faktisk har støtteordninger, og setter pris på at vi faktisk får noe altså, men synes likevel dette oppleves "urettferdig" da det ikke er noens skyld at han har både cølikai og ADHD. Hvilke rettigheter/informasjon kan støtte meg i en klage til NAV?

Mary, 11. mars 2026 10:28

Dette må vi se nærmere på og se om vi kan argumentere frem nye regler.

I NAV sitt rundskriv om grunnstønad står det følgende: 

"[Helt omarbeidet 11/25]

Sammenslåing av godkjente ekstrautgifter

Dersom det foreligger ekstrautgifter til flere formål som kan gi rett til grunnstønad, skal utgiftene legges sammen før satsen fastsettes. De årlige ekstrautgiftene må samlet minst svare til den aktuelle stønadssatsen. (min utheving)

Ved enkelte ekstrautgifter er det gitt nærmere retningslinjer for innvilgelse av sats uten individuell prøving, for eksempel klesslitasje til barn med ADHD med hyperaktivitet. Disse utgiftene legges sammen med andre konkrete godkjente ekstrautgifter når man fastsetter den samlede satsen."

Siden grunnstønaden har 6 satser og den samlede summen dere skulle ha overgår sats 3, men ikke sats 4, gir NAV dere sats 3. Hvorvidt dette er "rettferdig" eller ikke kan ikke NAV forholde seg til da det er en politisk avgjørelse. En eventuell endring av reglene må skje via politisk press /PR som man kan jobbe for, men slik jeg leser reglene nå, så er det riktig at NAV har redusert totalbeløpet deres ned til sats 3.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.59

Spørsmål 1: Er det funnet noen positiv korrelasjon mellom cøliaki og utvikling av demens - jeg tenker særlig på alzheimers sykdom. Jeg har lest (på nettstedet "Food for the Brain") om korrelasjonen mellom høyt innhold i blodet av homocystein og alzheimer. Bør jeg som 84-åring med cøliaki ta mitt inntak av B-vitaminer veldig grundig? Spørsmål 2: Etter hudkreftdiagnose (malignt melanom) og dertil sammenhengende kirurgisk inngrep har jeg fått en diare som midt på dagen arter seg som stadige og ukontrollerte utløp av blankt slim fra annus. Onkologen ser liten mulighet for at dette henger sammen med melanom. Men kan diareen ha sammenheng med cøliaki eller andre autoimmune forhold?

Mann 84 år, 8. mars 2026 11:58

Jeg må svare deg så prinsippielt som mulig da jeg selvsagt ikke kan diagnostisere deg over nettet. De siste undersøkelsene viser ingen økt risiko for Alzheimer eller frontotemporal demens hos pasienter med cøliaki. Dersom det er en økt risiko for redusert mental kapasitet hos eldre cøliakipasienter må det skyldes noe annet enn disse to spesifikke degenrative demenslidelsene (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41189247/). Man må også være klar over at mer enn halvparten (60-75 %) av alle voksne cøliakipasienter vet ikke at de har cøliaki da de ikke er diagnostiserte. En diagnostisert cøliaker har ikke sykdommen cøliaki så lenge man spiser glutenfritt.

Høyt homocystein konsentrasjon i blodet er koblet til økt risiko for flere sykdommer inkludert hjerte-kar sykdommer og Alzheimer. Det er riktig at et høyt homocystein innhold er koblet til lave nivåer av visse B-vitaminer (B12 og B9 (folinsyre), og behandles med disse. Men nivået ditt av homocystein kan måles i blodet og det bør du gjøre før du begynner å behandlet et mulig lavt homocystein nivå med B-vitaminer.

Slimete diare bør du få undersøkt hos lege/mage-tarm spesialist (gastroenterolog) som kan se på innsiden av tykktarmen din om det er noe feil der og ta en vevsprøve for å utelukke tilstander i slimhinnen som det er en viss overhyppighet av hos cøliakere (Lymfocytær kolitt).

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.08

Eg fekk påvist cøliaki i femtiårsalderen. Noko seinare fekk eg påvist mikroskopisk kolitt. Etter 20 år på immunsupresiva lurer eg på om det finst alternativ til medisineringa.

Leiv, 4. mars 2026 10:48

Den mikroskopisk kolitten må behandles primært med lokaltvirkende corticosteroider (immunsuppresjon), eventuelt så må man bruke systemisk (behandle hele kroppen med tbl/injeksjoner) med immunsuppresjonsbehandling. Her har man ikke noe alternativ fordi vi ikke vet årsaken til tilstanden. Cøliakien behandler du vel med glutenfri kost, og slik blir det nok i all fremskuelig fremtid.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 19.00

Hei, har etter all sannsynlighet fått såkalt tynnfibernevropati, (idiopatisk sålangt) har lest litt om studier som kan vise sammenheng med gluten og økte verdier av TG6 lgA/lgG . Har tatt en blodprøve som viste nettopp forhøyede verdier ved Lab1. Er det noen en absolutt bør gå videre med iht til gluten nevropati ( har noe mageplager men ikke de typiske) eller er Tg6 tester såpass omdiskutert at bare bidrar til mer forvirring?

ATH, 25. februar 2026 10:22

Jeg henviser til en ny nederlandsk forskningsartikkel fra 2025 om dette temaet (https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12145279/). De så ingen økt forekomst av TG6-IgA/IgG hos de med din tilstand (idiopathic small fibre neuropathy (SFN)), men disse pasientene hadde noe høyere gjennomsnitskonsentrasjon av IgG og IgA mot Gluten (som likevel var under det som oppfattes som forhøyet). Dette er det vanskelig å tolke og kan ikke taes som bevis på en gluten-indusert nervesykdom. Man vet ikke hva det betyr, om det betyr noe som helst. TG6 antistoffene er det vanskelig å tolke da det ikke har vært en entydig sammenheng mellom cøliaki-assosiert nevrologisk sykdom (ala gluten inducert cerebellar ataxia) og klar forhøyelese av antistoff mot TG6, men det forskes på det så mulig blir det klarere etterhvert. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.40

Hei Noen i familien fikk cøliaki diagnose i 2025. Mannen min tok cøliaki test (quick test) hjemme. Den var negativ. Og prøven skal jo indikere om man har cøliaki, så da regner han med at han ikke har cøliaki. Jeg tok blodprøve hos lege og ble sendt videre til gastrostopi p.g.a.forhøyet gliadin. Transglutaminase negativ . Det ble tatt også biopsi for å sjekke for cøliaki. Serologi: P-Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Fikk derfor påvist cøliaki. Hvor sikker der denne diagnosen? Har ikke kjent på spesielle plager ved vanlig kosthold og gluten. Mangler hverken jern eller vitaminer. Har tatt bentetthets test og er heller ikke benskjør. Hva slags plager kan jeg få ved å spise gluten? Mannen min og jeg er i slutten av 60 årene og har aldri hatt tanke om cøliaki . Selvom jeg har holdt meg til GFD i noen måneder, lurer jeg på om jeg har fått riktig diagnose Skader på tarmtotter kan vel også skyldes andre årsaker. Eks stoffskifte?. Jeg har lavt stoffskifte

Bente, 24. februar 2026 15:32

Dette er et dielemma. Dersom du spiste glutenholdig kost (minimum 2-3 brødskiver pr dag) og hadde gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) før du ble undersøkt, så har du eventuelt en såkalt seronegativ cøliaki. Disse er det vanskeligere å diagnostisere korrekt. Mange velger derfor å gjenta tynntarmsbiopseringen etter en stund (6mnd->1 år) på glutenfri kost for å se om tarmen er blitt bedre. Det er mange andre årsaker til cøliaki-liknende tynntarmsbetennelse, selvom cøliaki er en av de vanligeste årsakene her i landet. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.08

Hei, Jeg har nettopp fått påvist cøliaki og har lest en del for å få innsikt i hva og hvordan man skal forholde seg til dette. Når man så leser om cøliaki kommer man over andre autoimmune og vanlige sykdommer som kan forekomme. Alt fra diabetes, leddgikt, psoriasis, lavt stoffskifte, ol. Før jeg fikk påvist cøliaki hadde jeg en liten periode med lavt stoffskifte. I tillegg har jeg også psoriasis. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Bør jeg i tillegg til glutenfritt tenke på å ikke spise for mye sukker mtp. diabetes og at sukker (har jeg lest) er det som ofte holder psoriasis pågående. Kan jeg nå få lavt stoffskifte også?

Jakob, 19. februar 2026 10:12

Du har økt risiko for andre autoimmune sykdommer fordi cøliaki deler mange av de samme risiko-genene. Dersom du har hatt lavt stoffskifte så kan det tyde på at du har en pågående autoimmun ødeleggelse av skjoldbrusk kjertelen som etterhvert kan gi deg permanent lavt stoffskifte (som behandles med stoffskiftehormonet tyroksin). Psoriasis har en beslektet årsak (autoimmune), men har andre ting i tillegg (ikke helt avklart ennå). Men det har ingen sammenheng med sukkerspising noe vanlig autoimmun type 1 diabetes heller ikke har. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.07