Arkiv

Hei, Sønnen vår ble diagnostisert med cøliaki for 6 mnd. siden, ble nå nylig 5 år. Ved diagnosetidspunkt fikk vi beskjed om at han hadde litt jernmangel, men at dette mest sannsynlig ville gå seg til på GFD, trengte ikke starte tilskudd. Ved første kontroll nå etter 5(!) mnd, har han jernmangelanemi. Hb 10.8 - transferrinmetning 0.04 - ferritin 36 - jern 3.1 - TIBC 73 - transferrin 2.9. Legen virket ikke bekymret, men han har nå startet jerntilskudd 1mg/kg/døgn (med Maltofer), og kontroll hos fastlege om 3 mnd. Mitt spørsmål er egentlig om det er normalt at jernmangelen «blir verre» etter 5 mnd med diagnosen? Har barnet kompensert i starten, for deretter å utvikle jernmangelanemi? Har forstått at barn er sårbare for jernmangel (uansett cøliaki eller ei), og særlig når de er i vekst. Legen sa det mest sannsynlig ville rette seg fint på tilskudd, men at hvis jernet faller etter å ha sluttet på tilskudd (frem i tid), måtte man evt utrede for andre årsaker til jernmangel (som f eks autoimmun gastritt). Hva tenker dere? Kan vi slå oss til ro med at det er en «vanlig» jernmangelanemi i starten av et glutenfritt kosthold? Tusen takk på forhånd!

LW, 18. september 2026 09:22

Hvor mye barnet klarer å fylle opp de cøliaki-assosierte tomme jernlagrene på GFD er selvsagt avhengig av hvor raskt tarm-tilhelingen går, og hvor mye jern det er i kosten. Biologisk jern som i blodmat, lever og kjøtt er lettere for kroppen å ta opp enn annet jern. Mye mulig barnet ditt var såpass cøliaki-sykt at det har tatt tid for tarmen å leges, og det er forskjell på hvor mye mat barn spiser. Jeg er enig med legens manglende bekymring, dette går seg til, men jeg ville i tillegg til jerntilskudd forsøkt å øke mengden gode animalske jernkilder i kosten. Det er ikke så populært å forelå (svine) lever (eller blodmat) men det er veldig gode jernkilder (typisk tysk-østeriske bestemorsdiett var lever i fløtesaus minst en gang i mnd + blodpannekaker), nest best er kjøtt i ulike varianter, men dette vet du sikkert. Tarmen kommer raskere tilbake hos barn, så dette går seg til. 

Trond S. Halstensen, 23. september 2026 18.21

Hei. Jeg jobber selv med undersøkelse av slimhinnen i starten på førdøyelseskanalen. Der ser vi at betennelsesgraden i vevet påvirkes av nivåene på spesielt D-vitamin, B-vitamin og jernverdier. Vi ser også at betennelsestilstander ellers i kroppen forsterker hverandre. Jeg leser at det er mange frustrerte mennesker med cøliaki som føler seg sensitive, med kraftige reaksjoner og redusert livskvalitet. Jeg ser også at studier viser noe forhøyet risiko for hjertesykdommer og kreft (publisert i Glutenfri 01-2023). Og hvilken rolle kan Amylase tryptin inhibitor i cøliaki-reaksjoner? Er det noe på gang som kan gi gode retningslinjer for oppfølging av cøliaki-pasienter, og tar høyde for at immunresponsen kanskje involverer mer enn bare tarmslimhinnen?

Frustert helsevesenansatt, 1. september 2026 12:46

Siden cøliakisykdommen primært gir symptomer og forandringer fra tynntarmen er de systemiske fenomenene (såkalte ekstraintestinale symptomer) ved cøliaki ofte underkommunisert, men de er der. Helsevesenet er overbelastet, og siden det ikke skal finnes noen pasienter med cøliakidiagnosen som har cøliakisykdommen (utennom i overgangsfasen) da alle cøliakere blir cøliaki-friske på glutenfri diett, vil også de ekstraintestinale (systemiske) betennelsesfenomenene forvinne på glutenfri diett, selvom det tar litt tid for de som har fått diagnosen i voksen alder. Fra screeningstudiene i Tromsø (litt over 12 000 voksne ble undersøkt) vet vi at 3/4 av alle voksne med cøliaki var udiagnostiserte og derved så var de cøliakisyke uten å vite om det. I HUNT-studien fra Nord-Trøndelag, hvor de har screenet over 56 000 trøndere, fant de at 2/3 av alle med cøliaki var udiagnostiserte og derved cøliakisyke. Etter alt fra 1-3 år på glutenfri diet (og her er problemet å være streng nok med selg selv) så oppdaget de hvilke plager de trodde bare var livet som egentlig var cøliakisykdommen. 

De med cøliakidiagnosen vil prinsippielt bli friske fra sin cøliakisykdom på glutenfri diett, men de har en økt risiko for å få annen autoimmunsyskdom (pga. genetikken), og muligens har de andre inflammatoriske tilstander rundt om i kroppen som vi i dag ikke vet nok om. Siden pasientene blir cøliaki-friske av glutenfri mat, så er den diagnostiske utfordringen for legen å komme på tanken, og ta de riktige prøvene. Men ved nyoppdaget cøliaki, mister dessverre helsevesenet ofte interessen og pasienten skrives ut til videre oppfølgning av fastlegen og NCF. Siden de blir friske er det ikke avsatt ressurser til videre oppfølgning, dessverre.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.30

Pga. et barn med cøliaki og en del magebesvær selv, har jeg blitt jevnlig testet for cøliaki, men jeg har ikke sykdommen. Nå har jeg via en indremedisiner fått analysert avføringsprøver, og der får jeg et resultat på Anti-gliadin IgA på 268 (referanseområdet er [ 173), og jeg ligger på toppen av det røde området. Legen sier at resultatet mitt er veldig høyt, og fordi jeg ikke har lekk tarm, så KAN dette antyde at jeg har en lokal reaksjon på gluten i tarmene og altså muligvis non-cøliakisk glutensensitivitet. Jeg er klar over at dette ikke er en test som gir samme sikre svar som blodprøver og gastroskopi ved cøliaki, bare for å understreke det. Funnene ellers viser at jeg har stor soppovervekst (antagelig SIFO) og en del bakteriell overvekst også (antyder SIFO i mild grad), og har startet på behandling av dette via en miks av medisiner, urter og diett. Det jeg lurer på, for jeg kom ikke på det før etter legetimen, er to ting: 1. Hvis det viser seg å være en glutenintoleranse lokalt i tarmsystemet, er det sannsynlig at denne er varig? Eller kan man bli «frisk» for dette ved å holde seg unna gluten i f.eks. 6-12 måneder? Jeg har fått beskjed om å unngå gluten i minst 3 måneder nå, gjerne 6 måneder. 2. Jeg har utviklet sekundær laktoseintoleranse (har ikke genet for primær laktoseintoleranse) og har måttet være forsiktig med laktose i et par år nå. Jeg vet at dette kan forekomme ved cøliaki fordi at delen som spalter laktose sitter ytterst på tarmtottene (som jo avflates ved cøliaki), men kan noe ved non-cøliakisk glutensensitivitet gjøre dette også? Eventuelt andre ting? Det er foretatt omfattende blodprøver av meg, og ikke noe der tilsier en grunn for laktoseintoleranse.

Mia, 27. august 2026 10:17

Alle som spiser gluten får den normale slimhinnereaksjonen IgA mot gluten. IgA-antistoffet er et toleranse-antistoff (som da ikke gir betennelse) som slimhinnen vår er dekket av fordi kroppens immunsystem må akseptere alt det rare vi har i tarmen. Så lenge det holder seg i tarmens hulrom lager ikke kroppen betennelse mot det, man tolererer det og lager IgA antistoffer. Ikke-cøliakisk glutentoleranse finnes ikke som begrep lenger da vi og andre fant at pasientgruppen ikke reagerer på gluten, men på noe annet i hvetemelet (oftest de ikke absorberbare karbohydratene kalt Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en irritable tykktarmssyndrom (IBS) pasient. Det er veldig vanlig å ha IBS og det gir mye mage-tarmplager. Ofte tror man da også at man har laktoseintoleranse, siden man kan reagere på melkeprodukter (men ofte ikke alle gangene man spiser f.eks. softis). Slik jeg oppfatter din informasjon har du oppsøkt et alternativt diagnostisk legemiljø a la LAB-1, som har en sammenblanding av  legevitenskap og alternative forklaringen på vanlige tilstander og, dessverre, fremstår det ofte som økonomisk motivert for den behandlingen de tilbyr (den koster). Mest sannsynlig så har du en IBS, og derved må du lese deg opp på såkalte FODMAP-karbohydrater og hvilke matvarer som er no-no, og hvilke du må være forsiktig med å spise mye av. IBS-plagene ser ut til å bruke ca 10-14 dager på å bygge seg opp (på høy FODMAP diet) og ditto så forsvinner plagene langsomt på en lav-FODMAP diet. Mage-tarmsystemet ditt reagerer ikke nødvendigvis på det du spiste sist, men reaksjonen er avhengig av mengden FODMAP-rik mat du har spist den siste uken. Derfor kan det være vanskelig å forstå hvordan det henger sammen, da det er totalmengden FODMAP-rik mat (mengden FODMAP-karbohydrater) som du har spist som betyr noe. Disse karbohydratene som du ikke kan absorbere "forer" gassdannende bakterier i tykktarmen, som derved blir mange og som da kan lage mye gass av lite FODMAP. Du kan teste deg med en tradisjonel IBS ekslusjonsdiet. Spise kyllingfilet og ris, morgen, middag og kveld i en uke -ti dager), og BARE kylling og ris (ikke noe tull). Blir du bra i magen av dette (ofte i løpet av de føsrste 3-4 dagene) så vet du at du har en IBS, som i utgangspunktet ikke er farlig, men som er svært ubehaglig. En positiv provokasjonstest er å spise én (eller vær barsk og spis to!) pakker "Fishermans friends", som inneholder FODMAP karbohydratet Sorbitol og da vil du få en kraftig 1-2 døgns IBS reaksjon med gassdannelse og småskvetting av avføring dersom du har en IBS (ikke alle har denne reaksjonen).

Hvordan vet du at du har sekundær laktose intoleranse? Har du fått påvist lave laktaseverdier i tarmbiopsier og/eller har du gjennomført laktose-belastningsprøve som viser at du ikke bryter ned laktose?

I tillegg så vet du sikker at om du skal kunne bli diagnostisert med cøliaki så må du ha en såpass kraftig cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar, noe som forutsetter ganske mye glutenspising i lang nok tid. Har du satt deg selv på en lav-gluten diet så kan du godt ha cøliaki som ikke er aktiv nok til å bli påvist med blodprøver (eller på biopsi), men aktiv nok (i perioder) til å gi plager. Skal du avklare dette må du spise nok gluten lenge nok (2 brødskiver om dagen i minimum 8 uker, eller kjøp "Glutenmel" på en helsekostforetning/via internett og bruk ca 10 gram av dette pr dag (er et pulver du kan strø på annen mat). Så ber du om ny blodprøve for å se om TG2-IgA verdien endrer seg. Er denne negativ etter 10-15 gram gluten pr dag i 8 uker, ja, da har du mest sannsynlig ikke cøliaki.

Det er rikrig at bakteriell overvekst i tarmen (såkalt SIBO) kan gi plager som likner på IBS, men da ofte med dårlig opptak av noen næringstoffer, men hvordan fikk du diagnosen? Tok de bakterieprøve fra tynntarmen, eller gjennomførte du en såkalt pusteprøve? Det er mye diskusjon om nøyaktigheten av de testene som brukes, så det kan være vanskelig å orientere seg i denne jungelen. 

Det vanligeste er varianter av IBS som lar seg kontrollere med lav-FODMAP diett. I tillegg har vi ofte noe få matvarer som man reagerer spesielt kraftig på og som man kan forsøke å identifisere, men lett er det ikke.

Trond S. Halstensen, 02. september 2026 18.25

Min datter på 18 har akkurat testet seg og venter svar på cøliakitest. Hun går på immundempende pga kronisk uveitt. Kan svaret på testen stoles på når hun går på immundempende? Hun har gen for cøliaki.

Inga , 23. august 2026 22:50

I prinsippet vil immundempende behandling, som corticosteroider (f.eks. Prednison) også påvirke immunreaksjonen ved cøliaki, og derigjennom muligheten for å diagnostisere cøliaki. Som du sikkert vet, så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer både nok glutenspising over lang nok tid til at den autoimmune cøliakireaksjonen er sterk nok til å kunne påvises, og det forutsetter en immunreaksjon som selvsagt kan hemmes med immundempende midler. Balansen mellom mengden gluten som konsumeres og immunreaksjonens styrke avgjør om cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Mange uveitter bruker kun moderate mengder immundempende behandling som ofte gis lokalt som øyedråper, mens andre trenger systemisk (tabletter) i så store doser at man er systemisk immunhemmet, og da vil ikke en negativ cøliakiprøve (TG2-IgA) kunne si så mye. Så mengden og type immundempende behandling er avgjørende for hvordan man skal tolke resultatet.

Trond S. Halstensen, 26. august 2026 18.03

Jente 14 år, fikk påvist cøliaki i 2020. Har gått veldig fint. Hun er forsiktig med kosthold og blodprøver er fine. Siden februar har hun vært plaget med kvalme. Hun er i tillegg svært engstelig for å kaste opp, og det har hun ikke gjort på flere år. F-kalprotektin prøven var på 149mg/kg. Vi får ikke svar av fastlegen og lurer på hva vi bør gjøre. Hun trekker seg mer fra sosiale settinger og spiser kun hjemme eller matboks. Kan det være en betennelse i tarmen og finnes det noe å gjøre med det? Alle blodprøver er fine.

Lena, 16. august 2026 21:35

Dere forstår sikkert at jeg ikke kan diagnostisere henne over internett, så jeg må svare generelt på problemstillingen. Et moderat forhøyet fekalt kalprotektin nivå er et litt uspesifikt tegn på immunologisk reaksjon i tarmen, men blødninger (magesår), aktiv ubehandlet cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom med lav aktivitet, er tilstander som kan gi slik lett forhøyet nivå. Når hun nå har spist glutenfritt i 5-6 år må vi forvente at cøliakien nå er inaktiv, og at hun er frisk fra cøliakisykdommen selv om hun potensielt ville blitt cøliakisyk dersom hun begynte å spise glutenholdig mat igjen. Men hun kan utmerket få andre tilstander/plager/sykdommer som muligens ville kunne forklare hennes kvalme og lett forhøyete kalprotektin-nivå i avføringen. Har man først fått påvist cøliaki så har man økt risiko for å ha/få andre autoimmune sykdommer. Uansett bør legen hennes kunne gjennomføre en selvstendig medisinsk utredning som er uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 19.12

Hei! Jeg har fått diagnosen cøliaki for 5 år siden da jeg tok gastroskopi i Stavanger. Jeg sluttet å spise gluten etter det. Det hele startet egentlig med at jeg fikk smerte under ribbebeinene på høyre side, smerten kom og gikk. Jeg har det enda, 5 år etter. Har sjekket lever alt annet med ultralyd og blodprøver, alt normalt. Normale verdier for vitaminer og mineraler. Ingen problemer med galleblære. Av og til får jeg i meg gluten og da må jeg gå på do ganske raskt. Ellers holder jeg med til et glutenfritt kosthold. Nylig var jeg i Litauen og tok gastroskopi der. De tok en biopsi og sier jeg har kronisk betennelse i tovlfingertarmen, jeg har også en liten erosjon i tolvfingertarmen og det er litt rødt der. Men legen der sa at jeg ikke har cøliaki. De fant ingen spor etter cøliaki. Jeg tok gastroskopien på en fredag og to dager før fikk jeg i meg noen smuler med gluten og måtte på do. Legen sa at de vanligvis så spor i magen på de som hadde cøliaki og jeg hadde ikke det. Han mente at det kunne være denne her betennelsen og erosjonen i tolvfingertarmen som gjorde at jeg reagerer slikt jeg reagerer når jeg får i meg gluten og at jeg kanskje har en gluten intoleranse, men ikke cøliaki. Nå skal jeg ta omeprazol i 2 måneder og legge om kosten for å bli kvitt erosjonen. Kan dette være tilfellet? Hva burde jeg gjøre videre?

Bob Kåre, 13. august 2026 20:57

Jeg må, dessverre, forholde meg til det prinsippielle i din sykehistorie. Jeg kan ikke diagnostisere over internett og har for lite dokumenterte data til at jeg kan kommentere din spesielle situasjon. Men, har du spist glutenfritt i 5 år så er du en behandlet cøliaker uten, eller med minimal cøliakiaktivitet. Da vil ikke en biopsi vise cøliaki fordi den har du behandlet med glutenfri kost. Hva slags erosjoner de har sett i 12-finger tarmen vet jeg ikke, men det kan tyde på at de tolker det som 12-fingertarmsår, siden du får syrenøytraliserende behandling. Sår i tolvfingertarmen er oftest koblet med å ha bakterien: Helicobacter pylori i tarmen. Syrenøytraliserende behandling er vanlig ved mage-, og 12-fingertarmsår. Du kan godt ha flere tilstander samtidig, både behandlet, inaktiv cøliaki og magesår. Jeg anbefaler at du tar dette opp med din fastlege som kan råde deg mer presist.

Trond S. Halstensen, 19. august 2026 18.02

Jeg spurte om Fasano-dietten forrige uke. Du svarte det jeg ser er det generelle svaret veldig mange som snakker om krysskontaminering og følsomhet her inne får. Et generelt svar om at det er IBS. Jeg er sikker på at det er glutenkontaminering jeg får i meg når jeg spiser hos andre. Jeg spiser den samme IBS friendly maten som hjemme. Hjemme har jeg kontroll. Stort sett. Selvom jeg må unngå en haug av ting "vanlige" cøliakere ikke må. Min følsomhet er tydeligvis større enn gjennomsnittet. Forskning fra andre land kan vise at det finnes store forskjeller i følsomheten til oss cøliakere. Hva vi reager på av krysskontaminering, produkter fra butikken og restaurantbesøk. Finnes det noe sted fastlegen min kan sende meg for å få videre råd og hjelp? Dette går utrolig utover mitt sosiale liv, og det hadde vært fint å fått snakket med noen på området. Jeg og fastlegen min er sikre på at det er gluten jeg reagerer på. Jeg spiser de samme tingene som jeg spiser hjemme, men ender opp med å få kraftige reaksjoner. Eneste forklaringen er at maten min ble kontaminert. Det kan virke som jeg er en av de cøliakerne som må ha med egen mat når jeg skal spise utenfor mitt eget hjem. Eventuelt prøve å ha med en travelkit av enkelt kjøkkenutstyr. https://celiacclinicalstudy.com/no/ - Du kan jo lese om studien der så kan du se at det er noen som reagerer på svært små mengder også. Jeg vil jo bare få snakket med noen. Det er fryktelig krevende situasjon å stå i alene.

Tone, 9. august 2026 13:04

Forstår frustrasjonen din. Det er mer i hvete enn FODMAP-karbohydratet Fruktaner og gluten, inkludert det en tysk forskergruppe har brukt mye tid på som er et annet protein (Amylase-Trypsin inhibitor (ATI)), som de hevder er den utløsende og betennelseinduserende agens ved cøliaki. Skal man få svaret om de svært følsomme glutenreagerende cøliakerene er så følsomme som de de opplever, så må det gjennomføres dobbelt blindet (ingen vet hva man får) provosering med ren gluten (ofte er "Glutenmel" godt nok), og man krysser ofte over så de som den ene uken fikk gluten får placebo neste uke. Når vi (og andre) gjorde dette med pasienter som hadde diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ble det klart at de ikke reagerte på ren gluten. Andre enkelttilfeller som har ment de reagerte på små mengder gluten har ikke reagert når de er blitt provosert med små mengder ren gluten, noe som tyder på at mange reaksjoner kan ha andre forklaringer enn spormengder av gluten. Å spise hos kompetente venner er noe sikrere enn å spise ute på resturant når det kommer til faren for gluteninntak (ikke bare kontaminering men kunnskapsmangel på kjøkkenet som gjør at det er gluten i retten). Jeg tror det er noen undersøkelser på gang, og det vil være svært interessant å se hvor mange som faktisk reagerer på små mengder ren gluten. Fra noen eldre store allergiundersøkelser fra UK og Nederland så vi svært få av de som mente de reagerte på et spesifikt allergen var det under 10 % som faktisk reagerte på "sitt" allergen når de fikk det blindet, så Nocebo (det motsatte av placebo) vet vi er en sterk kraft som kan spille inn. Derfor må man undersøke slike selvrapporterte reaksjoner ordentlig, og det må gjøres dobbelt blindet. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.50

Jeg tok nylig en CT-undersøkelse u/kontrast av abdomen grunnet en økning i magesmerter og oppblåsthet. Denne viste ingen endringer i tarmen, men fant derimot betydelig atrofisk milt. Jeg skal nå blant annet utredes for cøliaki som er den vanligste årsaken til dette, men har ikke fått time før om flere måneder, så i mellomtiden er jeg veldig nysgjerrig på hvor lenge man må ha gått med ubehandlet cøliaki (eller IBD) for at dette skal ha utviklet seg? Jeg har vært plaget med det som alle har kalt IBS siden tenårene, i tillegg til migrene og leddsmerter, og ble utredet for både cøliaki og IBD via tynntarmsundersøkelse + koloskopi for over 20 år siden uten "entydige" funn. Kan jeg ha hatt cøliaki hele denne perioden likevel?

M, 06. august 2026 10:46

Ordet "kan" er veldig stort og selvsagt kan du ha hatt cøliaki i alle disse årene selvom man ikke kom fram til diagnosen for 20 år siden. For at cøliaki skal diagnostiseres må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag / 2 glutenholdige måltider om dager) (og har gjordt det lenge nok >ca 6-8 uker) for at cøliakiaktiviteten skal være høy nok til at man diagnostisere cøliaki. Spiser man i praksis glutenfritt eller glutenfattig (à la lav-karbo diett), så lever man i praksis glutenfritt. Da må en eventuell cøliaki måtte vekkes til live med mer gluten, man må gjennom en glutenprovosering og retestes med blodprøve etc. Mange med cøliaki har også IBS, så disse plagene utelukker ikke hverandre. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2026 19.29

Jeg har slitt med ufrivillig barnløshet (gjentatte spontanaborter) i en lenger periode, og har nylig fått påvist cøliaki. Hva slags spesialist er det som kan være aktuell å kontakte i denne situasjonen? Jeg har tidligere vært i kontakt med gynekolog og endokrinolog, men de har ikke hatt tidligere erfaringer med denne problemstillingen.

Anonym, 5. august 2026 15:26

Det er godt kjent at aktiv cøliaki er forbundet med ufrivillig barnløshet. Men man må forstå hvor vanlig spontanabortere er, så det behøver ikke ha noe med din aktive cøliaki å gjøre selv om det er fristende å koble dette sammen. Dersom du er ernæringsmessig normal (ev. har fått fylt på lagrene som cøliakien har "tømt") og spiser GFD så vil man anta at dette øker muligheten for vellykket graviditet. Det er lite annet man kan gjøre enn å holde seg strikt glutenfri kost, passe på å etterleve de generelle rådene som ekstra Folinsyretilskudd før man planlegger graviditet, og være i god ernæringsmessig balanse med fulle jernlagre og vær gjerne litt på den vektmessig pluss-siden så du har noe å gå på skulle du bli veldig kvalm under graviditeten. Lykke til :-)

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.50

Hei, Datteren min på 7 år har spist glutenfritt i 2 måneder etter å ha fått diagnosen cøliaki etter gastroskopi. Marsh 3b-3c. Hun har i slitt med hodepine og fatigue og i økende grad kvalme. (Hodepine og utmattelse har vært et kontinuerlig problem fra før diagnosen og er vedvarende). Utover gluten har vi også kuttet laktose etter magebesvær bortsett fra smør, Kefir og hard ost. Vi er helt sikre på at hun ikke har hatt noen glutenuhell som kan forklare episoder av tydelig forverring. Har forstått at det er en lang vei fra glutenfri til frisk tarm og dermed frisk/ friskere kropp, men når er det grunn til å gjøre videre undersøkelser? Burde vi kutte mer fra dietten? Er det relevant å oppsøke allergispesialist for å se om det andre ting kroppen kan ha godt av å kutte til tarmene er friskere?

Sverre, 3. august 2026 15:36

Det tar, som dere vet, tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki. Noen blir vesentlig bedre iløpet av de tre første månedene, andre trenger lengere tid (ett år og noen få barn trenger to år). Her må man smøre seg med litt tålmodighet, selv om det er fortvilende å se at hun fortsatt er dårlig. Jeg antar man har undersøkt hennes jern og vitaminstatus og ev. gitt tilskudd av det hun mangler. Det andre spørsmålet er om det er noe annen mat hun også reagerer på, slik som en matvareallergi i tillegg. Det kan man selvsagt ikke utelukke, men plagene dere beskriver er jo en fortsettelse av henns aktive cøliakiplager så det virker som om dette er noe som vil klinge av ettersom tarmens betennelse roer seg ned på GFD. Dersom det ikke er sympromer fra mage-tarmkanalen som oppkast, mye gassing, diare/forstoppelse så vil man i utgangspunktet ikke endret den glutenfrie kosten ennå, det kan lett bli for snever kost. Vent noen måneder til før dere går videre med problemet og se om ikke den GFD friskner henne til (om enn gradvis).

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 19.24

Jeg ser at dere/NCF skriver "De fleste med cøliaki tåler (glutenfri) hvetestivelse, men noen reagerer", og dette gjentas i alle fora der folk med cøliaki diskuterer og gir hverandre tips og råd. Imidlertid erfarer jeg at det er svært mange som reagerer. Har dere tall og belegg for påstanden, og er det forskjell på dette?

Marit, 3. august 2026 12:26

Ut fra medlemstilbakemeldinger antok vi at ca 10-20% av cøliakere foretrakk mat uten hvetestivelse. Hvetestivelsen som brukes av cøliakere i dag er glutenfri (<20ppm; det var den ikke før), men hvetestivelse inneholder ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater), kalt fruktaner som hos mange gir plager som ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette i Norge, men i henhold til en internasjonale samlingspublikasjon i 2013 ( https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1542356512014917) hadde gjennomsnitlig 38 % av de med cøliaki også symptomer forenlig med IBS (fra 27-50 %) og vil ikke bli helt bra på et glutenfritt kosthold alene, uten samtidig å redusere på FODMAP-rik mat. Selv en liten reduksjon i inntaket av slike ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater har gitt symptomlindring hos de fleste. Vi antar at reaksjonen på hvetestivelse er IBS-reaksjon på fruktaner. Dette er ikke en cøliaki-reaksjon, og mer relatert til laktoseintoleranse som noen cøliakerer har i starten av sin GFD behandling. Dette dreier seg også om mengden hvetestivelse man spiser, desto mer man konsumerer, desto flere reagerer. Fruktaninnholdet i hvetestivelsen kommer da også i tillegg til annen FODMAP-rik mat man spiser.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.51

Jeg startet min glutenfri diett for 4 år siden i midten av 30-åra. De første 2 årene merket jeg stor bedring i symptomer. Jeg lever på et ganske strengt kosthold. Unngår glutenfri hvetestivelse blant annet. Glutenfri maltekstrakt også. Har opplevd at disse kan gi meg symptomer. Det har jeg oppdaget fordi jeg da har spist noe merket med glutenfritt og så fått en reaksjon, og etter det sett de nevnte ingrediensen i innholdsfortegenlsen. Det virker som jeg rett og slett er mer følsom enn hva gjennomsnittet er. Har et håp om at det vil bli bedre på sikt, men jeg ser etter råd også da jeg sliter voldsomt med krysskontaminering når jeg spiser utenfor mitt eget hjem. Det har gjort hverdagen og mitt sosiale liv utrolig vanskelig å navigere og finne ut av. Jeg er snart helt utmattet av hele greia. Har lest mye om en diett som heter Fasano-dietten. Har vurdert å prøvde den ut for å se om det kan hjelpe. Har dere hørt om den? Er den bra? Hvis fastlegen min skulle sendt meg videre for mer hjelp - hvor kunne jeg eventuelt bedt han henvise meg? For oss cøliakere som lever utrolig strengt, men fortsatt har symptomer. Jeg kjenner en del andre med cøliaki som ikke trenger å leve i nærheten av så strengt som meg, og de har få eller ingen symptomer i tillegg.

Tone, 2. august 2026 11:28

Fasano-dietten er en veldig streng gluten-kontaminerings ekslusjonsdiett, hvor man kun spiser "rene" produkter. Men vi har faktisk ikke gode forskningsresultater på at det er kontamineringsmengder med gluten som gjør at cøliakere ikke blir bra på glutenfri kost alene. Det vi har av data er at svært mange cøliakere også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) og må begrense mengden med mat som inneholder ikke-absorberbare karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på internett). Her er det totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser igjennom en ~10-dagers periode som er avgjørende for hvor mye plager man får. Hvete inneholder ofte mye fruktaner og hvetestivelse vil da også inneholde mye av denne FODMAP-karbohydraten, som forklarer hvorfor man tidligere hadde en diagnose kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men som viste seg å skyldes fruktaninnholdet i hveten og ikke gluten. I tillegg kan man ha andre matintoleranser inkludert allergier for ulike matvarer/krydder som f. eks. selleri som også spiller inn. Det behøver altså ikke være spormengdene av gluten som gir plagene, men andre komponenter i maten. Grensen for hvor mye FODMAP-karbohydrater man tåler varierer mye, og er igjen avhengig av mengden man har spist de siste 10-14 dagene, så det kan være vanskelig å få oversikt over hva som er problem-maten. Matdagbok og plagedagbok kan være nyttige redskaper. En IBS-elliminasjonsdiett består av kun ris og kyllingfilet (morgen, middag, kvelds) i ca 7-10 dagers tid. Blir man symptomfri på dette så vet man hva som er problemet og må regulere kosten sin deretter. IBS er ikke farlig, men kan være plagsomt.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.39

Hei, jeg har et barn på 5 år med cøliaki. Hun fikk diagnosen før fylte 3 år og følger glutenfri diett. Vi er nøye på det hjemme og jeg har inntrykk at de er nøye på det i barnehagen også. Som barnehagebarn er det selvsagt at hun kan smittes av andre virus som bidrar til oppkast og mageknip. Men noen ganger blir jeg veldig usikker. I vår og sommer har hun hatt noen runder hvor hun spyr på kvelden én gang, er fin dagen etter og holder på maten hele neste dag, før natten igjen hvor hun kaster opp én gang igjen. Dette kan da holde på over flere dager, kanskje 4-5. Ingen i familien blir smittet og det er heller ikke meldt om andre sykdomstilfeller i barnehagen. Jeg tenker ofte på omgangssyke som en sykdom som varer et par døgn og hvor det ofte er flere runder med oppkast. Derfor har jeg stusset på hennes "versjon", og lurt på om det kan skyldes glutenuhell? Uten at jeg har fått beskjed fra barnehage eller klarer å tenke selv hvor hun skulle fått i seg gluten ved en feil... Lurer også på om immunforsvaret til barn med cøliaki, men på glutenfri diett, likevel er mer svekket? Synes hun oftere er syk, særlig med oppkast, enn andre barn. Hvordan kan vi i så fall støtte immunforsvaret hennes? Takk for svar.

Mor, 20. juli 2026 06:58

Vanskelig å si noe sikkert, men dersom dette er den vanlige glutenreaksjonen hennes (oppkast), så ville jeg tenkt tanken at hun får i seg glutenholdig mat. Barnehagen er også et sted for barns interaksjon med barn utenfor voksnes kontroll og vi har endel eksempler på matbytte, kjeksgaver etc som en 5-åring neppe vil inrømme. Derfor er det vanskelig å finne ut av. Andre eksempler jeg kjenner til er tyvspising av kjeks/kaker hjemme som årsak til manglende cøliakitilheling på GFD,  Behandlete barns immunforsvar ansees å være tilsvarende som andres, bortsett fra en økt risiko for annen autoimmun sykdom. Barnehagene er et smittested og dere får ofte alle virus som går, men enkeltoppkast er ikke typisk for omgangssyke, så dette blir en detektivundersøkelse. Prøv å lag en mat-dagbok hvor dere skriver opp hva hun spiser og når hun kaster opp og se om det er noe mønster. Hun kan ha utviklet allergi mot enkelte matvarer uavhengig av hennes cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 19.42

Hei, sender oppfølgingsspørsmål. Du anbefalte å sjekke for IBS etter jeg skrev om store utfordringer med sosiale ting og spurte om spormengder. Det går egentlig alltid bra når jeg spiser min egen mat. Kan spise mengder melkeprodukter som yoghurt og cottage cheese, flere epler, mye løk og en halv vannmelon uten problemer. Kan muligens av og til få magevondt av veldig fet saus, men går stort sett bra det også. Er nesten alltid når andre lager mat, at det blir et problem. Er det likevel grunn for å utrede for IBS? Eller må jeg ta oftere blodprøver hos fastlegen? Er det vanlig å bli ekstremt sensitiv for spor etter over 10-15 år på glutenfri diett?

Sigrid, 17. juli 2026 18:02

Det er Ikke vanlig å utvikle ekstrem cøliaki-reaksjon mot gluten-spormengder, men mange reagerer på mat og tolker det som glutenreaksjoner på spormengder. Vi har testet dette med rent gluten i annen mat, og da ble det klart at de som f.eks. hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ikke reagerte på gluten i hvetemelet, men noe annet. Man kan ha andre matreaksjoner enn IBS, men IBS er det vanligeste. En utredning for annen matreaksjon inkludert for IBS vil uansett kunne hjelpe. Alternativt så må man skrive mat-dagbok og notere ned hva man spiser og hvilke reaksjoner man har for på den måten få en bedre oversikt over hva /hvilke matvarer man faktisk reagerer på.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.46

Om man ved ulcerøs kolitt skulle ønske å utrede for en evt underliggende, uoppdaget cøliaki, vil da behandlingen med immunsupprimerende kunne maskere et positivt resultat? Stemmer det for øvrig at ved ubehandlet cøliaki vil man være mange ganger så utsatt for å utvikle ulcerøs kolitt? Det er for øvrig cøliaki i nær familie.

Petter’n, 15. juli 2026 14:08

Ja, de med cøliaki (diagnosen) har 2,7 ganger ofterer ulcerøs kolitt enn kontrollene, så det er en overhyppighet når man ser på de som har cøliaki diagnosen. Men optill 3/4 av de med cøliaki (funnet med populasjonsscreening av >12 000 voksne i Tromsø) visste ikke at de hadde cøliaki, så vi vet ikke om økningen gjelder alle med cøliaki, inkludert de som er funnet ved befolkningsscreening. Men generelt vet vi at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom.

Trond S. Halstensen, 22. juli 2026 18.32

Jeg har siden ungdomsalderen vært plaget av vitaminmangel (d, b12, folat, jern) og en del mageplager tross variert og sunt kosthold. Forverret seg siste året med vektnedgang, mye diaré/forstoppelse om hverandre. Føler meg jevnt over veldig trøtt og uopplagt, og plages av og på av leddsmerter. Cøliakiprøve og andre blodprøver er negative. Har annen autoimmun sykdom som ikke har vært aktiv på noen år. Kan det likevel være cøliaki tross negativ blodprøve?

Else, 3. juli 2026 09:12

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at du spiser nok gluten (og har gjort det enge nok) til at cøliakien er så aktiv at den efr diagnostiserbar. Ofte reduserer man på glutenmengden (i kosten) når man får mistanke om cøliaki, og da behandler man (delvis) seg selv og kan lett komme under den diagnostiske terskelverdien (i cøliakiaktivitet).  Når det er sagt så er det mange ulike årsaker til mageproblemer (IBS er det vanligeste) som også kan gjøre det ubehangelig å spise så man går ufrivillig ned i vekt. Skal du reteste deg så må du sikre at du spiser nok glutenholdig mat til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 8 uker burde avklare om du har cøliaki som årsaken til dine plager. Man kan kjøpe "glutenmel" som er en pulver bestående av gluten og bruker du ca. 10 gram om dagen så har du en høy nok dose til at cøliakien burde være entydig diagnostiserbar. Har du ikke forhøyet nivå av de karakteristiske cøliakiassosierte autoantistoffene (TG2-IgA) i blodet så er det fortsatt mulig  å ha cøliaki, men sannsynligheten er mye mindre. En såkalt seronegativ cøliaki krever en mer grundig diagnostisk prosedyre.

Trond S. Halstensen, 08. juli 2026 18.01

Blir man automatisk sjekket også for en evt ukjent underliggende cøliaki under utredning av ulcerøs kolitt?

Petter’n, 30. juni 2026 17:14

Nei, ikke rutinemessig da disse oppfattes som to ulike sykdommer i ulike organsystemer, og uten å være direkte koblet til hverandre.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2026 18.07

Hei kjære NCF! Jeg er en svært sensitiv cøliaker. Er av den typen som reagerer på små mengder. Har hatt diagnosen i 4 år nå. Jeg bor for meg selv og har i det siste blitt syk i mitt eget hjem. Selv om gluten ikke slippes inn her og jeg vasker alt nøye med tanke på søl i butikker/produksjon. Siste tiden har jeg jevnt og trutt blitt syk. Trodde først der var en pakke quinoa jeg hadde kjøpt på en grønnsakshandel. Deretter noen billige ferdigfylte pepper og salt børser fra Normal. Etter å ha elimenert disse også, har jeg fortsatt få symptomer. Eneste som gir mening nå er at dette er CeraVe mouistrizer lotion. Og vent med å trekke en konklusjon her altså. Vet det høres rart ut, men jeg er en person som suger på totten i vosken alder om natten. Tror risikoen for meg er større da. Kan ikke skjønne hva annet det er da jeg kun spiser her hjemme og har basically spist kylling, potet med noen få grønnsaker - hvor jeg har skylt alle nevnte ingredienser og helt rene redskaper/kjøkken. Skal prøve meg uten den kremen en stund nå, men ville bare si ifra! Kan ikke skjønne hva annet det er. Timingsmessig gir det mening også fra når jeg la meg til å sove. Våkner ofte 3-4 t etterpå med symptomene og får ikke sovnet igjen. Vanligvis er det vanlig lengde på når symptomene mine begynner ved gluten eksponering. Håper at jeg kutter ut kremen nå vil gi meg lettere dager!

Tommy, 24. juni 2026 05:27

Selvom man har cøliaki kan man reagere på mat via andre mekanismer. Det vanligeste er en kombinasjon av IBS og cøliaki, hvor IBS'n ikke blir bra på glutenfri diett, og man må spise lav-FODMAP mat i tillegg (slå det opp på nettet). Det er mye i kremen du kan reagere på, så jeg anbefaler at du dropper den kremen på hendene iallfall på tommelen. Litt avhengig av din alder, men det er mange andre sykdommer som kan ramme mage-tarmsystemet som krever egen utredning.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.37

Hei. Har et barn som vi vet har påvist cøliaki gen. Hun ble testet da eldre søster for noen år tilbake fikk påvist cøliaki. Siste månedene har hun nå slitt med samme symptomer som søsteren gjorde den gang. Slapp, sliten, vondt i magen hver eneste dag, vekslende og svært illeluktende avføring, mye luft i magen osv. Blodprøvene viser i tillegg veldig lavt jern og folsyre blant annet. Vi fikk lege til å teste for cøliaki. Denne prøven kom tilbake negativ og legen mener da alt er i orden. Nå er det gått snart 2 mnd siden prøven ble tatt, og enda sliter hun med dette daglig. Men er ingen hjelp å få. Mener jeg har lest at ikke alle slår ut på blodprøven for cøliaki, men evt ved gastroskopi. Kan dette være tilfelle her? Trenger evt råd til om dette kan være tilfelle? Hva er sjansen for å ha cøliaki uten at blodprøven viser det? Barnet er forresten 5 år.

Lv, 17. juni 2026 13:59

Det å ha HLA-genet for cøliaki (DQ-2.5 eller DQ8) gir en liten økt risiko for å få cøliaki siden ca 40 % av oss har et av disse genene. Selv i cøliakifamiler så får < 15 % av førstegradsslektinger til en cøliaker, selv cøliaki, så så arvelig er ikke sykdommen. Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det inntak av endel gluten over lang tid for at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Hos voksne har man antatt at de fleste får en aktiv cøliaki etter de spiser minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag i 6-8 uker, desto mer, desto bedre. En såkalt seronegativ cøliaki hvor TG2-IgA autoantistoffene ikke kommer over i blodet men brukes opp lokalt i tarmen forkommer oftest hos små barn (<2 år), men kan selvsagt forkomme hos alle som spiser for lite gluten til at antistoffoverskuddet kommer over i blodet. Det kan virke som om barnet ditt har andre tegn til cøliaki som malabsorbsjon av jern og folinsyre og derved åpner det for muligheten av en seronegativ cøliaki. Dette er vel en typisk henvisning til barnelege/barneavdeling for vurdering om man ska foreta en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn legges i narkose når man tar tynntarmsbiopsi), men siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, må barnet spise nok gluten, ev. bruke såkalt "Glutenmel" som er nesten rent glutenproteiner som kan tilsettes annen mat for å få en renere provokasjonsmetode enn brødskiver (mye annet i brød man kan reagere på). Den europeiske barnelegeforeningen anbefalte 5-15 gram gluten pr dag (så ca 10 gram gluten pr dag) i minimim 6-8 uker. Men gjør dette i samråd med barnelegene/fastlegen slik at man raskt kan komme til om barnet blir dårlig. I tillegg ville man nok ventet til barnet var 6-7 år før man glutenprovoserte dersom man mistenker seronegativ cøliaki for å unngå mulig skadelig påvirkning av emaljeprosessen på de permanente tennene, som dannes frem til ca 7 års alder. 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 19.15

Jeg har et spørsmål angående korrelasjon mellom cøliaki og migrene, og cøliaki og diabetes.

Jenny, 14. juni 2026 14:52

Personer med insulintrengende diabetes, også kalt diabetes type 1, deler den genetiske risikoen for å kunne utvikle cøliaki. Det følger da at det er flere cøliakere som også har diabetes type 1 (og visa versa) slik at alle som blir diagnostisert med diabetes type 1 blir screenet for cøliaki. Migrene er en sammensatt gruppe hodepiner, og det er en viss overhyppighet av rapportert migrene hos de med cøliaki, men man vet ikke hvorfor det er slik. Noen migrener er koblet til en aktiv cøliaki og blir borte/vesentlig bedre på glutenfri kost og regnes da som en ekstr-intestinal manifestasjon av cøliaki (cøliaki gir plager fra andre organssytemer enn tarmen). Siden flertallet av cøliakere er udiagnostiserte er det vanskelig å kun bruke registerdata for å se om det er en økt forekomst av cøliaki hos de med migrene. Men man har funnet en svak økning av diagnostisert cøliaki hos de med migrene (forkomsten av cøliaki var 2 % hos de som også hadde migrene mot en befolkningsforekomst på 1,5 %).

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.09