Arkiv

Hei, skjønner at det er vanlig å være sliten om man har cøliaki, men er det også normalt at man helt plutselig mister nesten all energi? Jeg kan feks være ute å gå tur og kjenne meg i fin form for helt plutselig miste all energi. Kan forklare det som om når man drar ut proppen av badekaret.... Det virker som om noen bare drar ut energiproppen og jeg lurer litt på hvordan jeg skal finne energi til å gå hjem... Er dette typisk for cøliaki eller er dette noe annet?

Line, 10. september 2025 18:11

Når pasienter forteller at de er slitne, at de ikke orker så mye, så spør vi sjeldent om detaljene i hvordan slitsomheten arter seg. Mange vil nok kjenne seg igjen i "anfall av kraftløshet", andre er mere slitne hele tiden. Men først må du finne ut om du har cøliaki eller ikke, og så ser man hvordan du da evt reagerer på GFD. Blir ikke disse anfallene bedre på GFD, så må de utredes for seg, som noe annet.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 20.16

Hei, jeg har nyoppdaget cøliaki, men har de siste årene slitt med ekstreme søvnproblemer. Kan dette ha en sammenheng? Og vil dette bedres på glutenfritt kosthold? Og når bør jeg merke endringer?

Kristian, 10. september 2025 16:03

Veldig vanskelig å si. Søvnvansker er ikke en typisk cøliaki-assosiert plage. Mange cøliakere forteller om ulike psykiske plager de hadde før cøliakien ble oppdaget, ble borte på GFD. Så mye mulig søvnvanskene bedres på GFD, vi får håpe. 

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 20.07

Hei! Vår sønn (8) har ikke antistoffer mot hepatitt b, selv om han har fått vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Forstår at genene forbundet med cøliaki har med utvikling av antistoffer å gjøre. Bør vi gjøre et nytt forsøk med vaksine, eller vil ikke denne ha noen effekt? Og vil det ha noe å si om vi venter til han har stått på glutenfri kost en stund?

Anonym, 10. september 2025 09:42

Dette er avhengig av hvor dårlig han var av sin cøliaki. Derssom han var klart påvirket, vil det være fornuftig å avvente revaksinering til cøliakien er blitt inaktiv på GFD, at nivået av alle vitaminer og sporstoffer er normalisert, før man forsøker å revaksinere.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 20.04

Jeg ble diagnostisert med Marsh 3c for et år siden. Kroppen var gjennombetent på diagnosetidspunktet. Jeg slet med fascikulasjoner over hele kroppen, fra under bena til toppen av hodet. Jeg ble veldig sliten av all aktivitet, og hadde store smerter i brystet og skjoldbruskkjertelen. Da jeg sluttet med gluten, ble jeg umiddelbart bedre, og opplevde progresjon gjennom hele den første måneden, til det punktet at jeg sluttet å ha konstante smerter. De neste elleve månedene har utviklingen stått stille, og jeg opplever at kroppen fortsatt er dysfunksjonell og "visner" etter fysisk aktivitet. Jeg har i arkivet lest de andre spørsmålene angående personer som har vært ubehandlet lenge (Marsh 3c), og er klar over at dette kan ta tid (mange år). Jeg opplever imidlertid ingen progresjon lenger, i tillegg til at jeg merker tegn på at høyre fot begynner å henge igjen når jeg går. Jeg lurer på om du vil anbefale at jeg utredes for komplementære autoimmune sykdommer, som gluten ataksi eller sykdommer relatert til skjoldbruskkjertelen? Kan EMG og nevrologisk utredning være aktuelt? Takk for svar.

Maren, 8. september 2025 14:25

Andre plager som du har nå bør utredes selvstendig. Foten din skal ikke henge når du går, så da må man finne ut hvorfor den gjør det. Det er naturlig å undersøke om du har annen autoimmun sykdom, som stoffskifteplager eller annet. Ta dette opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.16

Hei! Min datter på 8 år fikk diagnosen cøliaki for 4 år siden. Hun har hatt fine blodprøver på kontroll hvert år. Jeg har merket at i de siste månedene har hun vært mye sliten, orker ikke delta like mye i idretten som før. Hun har også vansker med å konsentrere seg på skolen. Kan dette ha noe med cøliaki å gjøre?

Susanne, 7. september 2025 17:24

Bare i den grad cøliakien er blitt reaktivert pga. gluten-inntak. Det kan være vanskelig å være ung og holde seg helt glutenfri når de andre spiser (ingen vil skille seg ut). Men dersom vi går utfra at hun er helt glutenfri, så er dette ikke direkte koblet til en aktiv cøliaki, og trenger derfor egen legeutredning. 

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 19.03

Hei! Jeg har nylig blitt diagnostisert med cøliaki, jeg er 43 år gammel. Har de siste årene vært veldig glemsk(distre). Samt tåkesyn. Dette har jeg lest kan skyldes cøliaki? Stemmer dette? Har også hatt store smerter i ryggen mellom skulderbladene, samt på innsiden av lårene, men finner ingen sted at dette kan skyldes cøliaki? Vet dere om det kan skyldes det, og om det vil bedre seg på glutenfritt kosthold?

Gunnar, 2. september 2025 17:54

Vanskelig å vite, men plagene dine er ikke klassiske cøliakiplager, så det er mulig de bare fant din udiagnostiserte cøliaki mens de undersøkte deg for andre ting. Jeg håper de ikke har slått seg til ro med at det er cøliakien som årsaken til dine smerter, for de er ikke typisk for cøliaki. Glemsomhet (foggy) hjerneaktivitet kan skyldes ubehandlet cøliaki, men ikke tåkesyn. 

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.43

Hei. Jeg har nettopp vært hos fastlege og fått påvist Vitiligo og mangel på vitamin B12 (147p.mol) og D-vitamin (til tross for nettopp overstått 4 ukers ferie med bare sol). Andre vitaminer/næringstoffer er målt til å være i nedre del av normalområdet. Min datter har cøliaki og jeg spiser derfor svært lite gluten sammenlignet med et norsk normalkosthold. Typisk begrenser det seg til et par brødskiver eller grove knekkebrød til lunsj, og et par taco-lefser eller pizzastykker på fredagen. Transglutaminase er målt til 4,6 og Anti-deam til 6,5. De er, som jeg forstår det, i den litt høyere enden av normalområdet, selv om jeg spiser lite gluten. Tenker du at jeg bør be om utredning for cøliaki, eller kan jeg slå meg til ro med at det bare er Vitiligo og vitaminmangel? Legen har så langt bare foreslått vitamintilskudd.

B, 8. august 2025 14:50

Legen din har jo ikke noen andre alternativer, da du spiser så lite gluten at cøliakien neppe er særlig aktiv. Din vitiligo sier egentlig at du har tendensen til autoimmunitet og derved også til å kunne ha cøliaki. Jeg er enig, de normale blodprøvene kan tyde på en cøliaki som ikke er så aktiv pga lavt gluteninnhold i kosten. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og for å få cøliakien kreves det nok gluten, lenge nok til at man kan regne med at den er diagnostiserbar. Det er en dose-respons kurve, desto mer glutenholdig mat du spiser desto mer aktiv blir din eventuelle cøliaki og derved lettere å diagnostisere. Man antar det holder med 3 glutenholdige brødskiver pr dag i minimum 6 uker for å reaktivere en cøliaki, men desto mer, desto bedre mhp cøliakiaktiviteten og diagnostiserbarheten. Alternativt til brødspising så kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger/ "google it") som er en tørr melaktiv pulver som består nesten av bare ren gluten. Mange synes dette er bedre som glutenprovokasjon enn brødskiver.

Trond S. Halstensen, 13. august 2025 18.04

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å få magesmerter og kvalme daglig. Hun våkner alltid opp med vondt og kvalm, og får anfall hver dag iløpet av dagen. Det kan noen ganger være ganske sterke smerter. Vi klarer ikke se sammenheng mellom når hun får det og for eksempel matinntak eller dotrang. Hun får også vondt under lystig aktivitet. Hun er aktiv i hverdagen og driver med mye organisert idrett, og har godt humør. Vi har vært til sjekk både til fastlege, for nyrer og på gastro på barneklinikken i Bergen. De finner ingenting galt, blodprøver og cøliakiprøvene er fine. Siste beskjeden vi fikk fra gastro var at hun måtte prøve å ikke fokusere så mye på det, da hjerne og tarm kommuniserer. Dette er noen måneder siden, og vår datter sliter fortsatt og har gått fra supersosial til at hun vegrer seg til å gjøre ting for hun er redd for å få anfall. Avføring er normal, beskriver smerter i nedre del av mage, men også over navlen og på sidene. Vi vet det ikke går an å konkludere noe her inne, men har du noen forslag til hva vi bør gjøre videre eller hva som kan være grunnen. Vi tenkte å prøve laktosefritt en periode, og så kanskje havrefritt? Ellers i villrede og desperat etter å finne en løsning..

Kim, 2. august 2025 10:40

Å finne årsaken til magesmerter hos (store) barn er ofte utfordrende. Dels kan det være "funksjonelt" (mange problemer setter seg i magen), dels forstoppelse og gassproduksjon, som en variant av irritable tykktarmssyndrom (IBS), dels kan det være allergi/intoleranse mot matvarer som er dukket opp i den glutenfrie kosten. Havre er en slikt allergen matvare (sammen med soya) som endel reagerer på med gassproduksjon og derved smerter og oppblåsthet. Ofte må man føre dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjonene man har, før man klarer å se sammenhengen. Vi antar at det ikke har med cøliakien å gjøre siden blodprøvene er fine, men sikker kan man aldri være (at hun spiser glutenholdig kost med de andre, uten å ville si det til dere).

Som du antyder er det umulig for meg å stille noen diagnose over nettet, så det må bli noen generelle råd om hvordan man kartlegger problemstillingen. Men det behøver ikke komme fra mage-tarm, man har både urinveier og indre kjønnsorganer i nedre bekken, begge organsystemer kan gi mageplager ved infeksjonssykdommer.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.29

VG skriver: Kobles til ny risikofaktor! Hva betyr det?

Tom, 17. juli 2025 10:04

For den enkelte pasient eller pårørende betyr dette ingenting, men det er av interesse at ved å undersøke alle som faktisk har cøliaki i en befolkning på over 55 000 individer (etter en befolkningsscreening, "HUNT" (HelseUndersøkelsen i Nordt-Tøndelag), og ikke bare de man vet har cøliaki), så finner man andre genetisk risiko-områder som gir økt risiko for cøliaki og ofte også for andre autoimmun sykdommer, men hver av disse nye områdene har liten betydning i seg selv. Den viktigeste genetiske risikoen er vevstypen (HLA) DQ2.5 og DQ8 (de såkalte cøliaki-genet), men det har >40 % av oss, mens kun 1,5 % har cøliaki, så der mye mer enn bare en genetisk risiko som fører til cøliaki og det er flere genetiske risiki som spiller inn.

Publikasjonen finnes her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40473712/

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.03

Min datter fikk diagnosen for 5 mnd siden etter P-transglutaminase tTg IgA på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250.Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viste 149,7, så er god nedgang. Mageplagene nå er stort sett daglige, men ikke like kraftige som i starten. Mageplagene ble verre etter oppstart på glutenfri kost. Legen som diagnostiserte nevnte IBS som er mulig tilleggsdiagnose. Går på laktosefri kost, kuttet ut hvitløk, mat som gir luft i magen, men har ikke gått inn for kun low food map, men begrenser/kutter noe på enkelte matvarer. Hun hadde før diagnosen schlatters i begge knær, men dette forsvant flere mnd før diagnosen.Problemet nå er at hun har muskelverk, klager spes.over begge beina. Knærne, leggene og anklene og dette hemmer henne i daglig aktivitet. Har generelt vondt ellers i kroppen også også ved hvile. Muskelsmertene har blitt verre de siste mnd. Før diagnosen hadde hun gjentatte perioder vi trodde hun hadde en infeksjon, men alle prøver var fine og resten av familien ble ikke syke. Nå er denne muskelverken verre enn før glutenfri kost fordi at den er der hver dag. Hun sier hun kjenner det i hele kroppen. Klager også over hodepine. Går på høye tilskudd av B12 og folat (2 mg x2/dgl av begge), dette har hun gjort i flere mnd, så tror verdiene nå skal være ok. Får tatt nye prøver i august. Vi er rådville her og føler at vi ikke får hjelp. Alt skyldes på IBS, men plagene er verre nå enn før diagnosen da de kom sporadisk, nå er det hver dag. Beina blir verre i aktivitet, resten av kroppen er generelt vond også i hvile.

Fortvilet mor, 8. juli 2025 09:53

Det er ikke så lett å svare på hvorfor hun får større plager nå enn det hun hadde før hun ble diagnostisert, det har gått kort tid. Det er ikke typiske plager hun har med smerter i kroppen så muligens bør man tenke litt utenfor boksen og se etter andre autoimmune tilstander som muligens kan forklare hennes plager. Jeg vet ikke hennes alder, så dette blir spekulativt. Det er nok mest sannsynelig en overgangsfase hvor hun vil få det bedre etterhvert som hun holder en strikt glutenfri diet. Man kan prøve å føre en dagbok over hva hun spiser og hvilke reaksjoner hun har. Etter noen måneder så fremkommer det kanskje et mønster som hinter til årsakssammenhengen. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.21

Hei. Jeg ser det står så forskjellig rundt dette med soyasaus. Utifra det jeg leser i spørsmålsarkivet her, så virker det som at det ikke er så ille å få i seg litt vanlig soyasaus, da det kanskje ikke inneholder gluten. Har nå en gang denne uken, og en gang forrige uke prestert å få i meg litt vanlig soyasaus. En gang på vennebesøk, og en gang i et selskap der vanlig soyasaus ble plassert på fatet mitt. Føler meg veldig sliten, svak og vimsete om dagen. Dagen etter jeg fikk i meg hos en venn, så var avføringen lys/avfarget, og jeg var ekstremt utmattet. Utmattelse dagen etter andre gangen også. Hadde sovet litt dårlig de nettene også, så vet det kan påvirke. I dag er jeg utrolig sliten, tross god søvn. 2 dager siden sist «uhell». Kan jeg ha fått det i meg? Eller burde jeg sjekke opp i om det kan være noe annet? Tenkte å prøve på å få en legetime ang. måling av antistoff. Lurer på hvilke andre blodprøver jeg også kan be om, som kan være knyttet til cøliaki, men også generelt slitenhet? (Det siste er kanskje ikke deres jobb å svare på, men spør likevel.)

Maja, 5. juli 2025 11:50

Hei, jeg er litt usikker på om du har fått diagnosen cøliaki (du sier det ikke), men la oss anta at du er en glutenfri cøliaker som føler seg veldig sliten etter å ha spist soyasaus og lurer på om det er restinnholdet av gluten i soyasausen som påvirker deg. Tradisjonelt, fermentert soyasaus innholder ikke målbare mengder med gluten-proteiner, så det er neppe derfor du reagerer. Spørsmåler er da om det er noe annet du har reagert på eller om tilfeldighetene spiller deg et puss (du tolker reaksjonen som soyasaus-indusert). Det eneste blodprøvene vi kan ta for å kontrollere en glutenfri diet, er TG2-IgA, den klassiske cøliakiprøven, men den prøven blir forhøyet som et noe sent tegn på sviktende diet. Mange sliter med slitsomhet og som cøliaker har du økt risiko for å få stoffskifteproblemer som man lett kan kontrollere hos fastlegen (lavt stoffskifte). Alternativt er at du har en tilstand som er helt uavhengig av din behandlete cøliaki eller annen autoimmunitet og som krever egen legeutredning.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 17.57

Hei, min 9-åring har hatt cøliaki i snart 3 år, og plages fortsatt med fatigue. Vi har hatt siste oppfølging på sykehuset og alt ser ut til å være i orden mtp. blodprøve osv. Hvordan kan vi voksne hjelpe med å forebygge mot fatigue?

Ida, 30. juni 2025 16:29

Det har jeg ingen gode universalråd på. Det er så individuelt hva som er årsaken og derigjennom behandlingen for fatigue. Den cøliakiske fatigue burde han ha vokst fra seg etter 3 år på GFD, så kanskje er det noe helt annet som er årsaken?                                                           

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.46

Hei, Jeg fikk cøliakidiagnosen for tre måneder siden, med Anti-TTG på 120 og Marsh grad 3C. Min nye fastlege har gått gjennom tidligere blodprøver og reagerte kraftig på at jeg ikke har blitt undersøkt for cøliaki tidligere – til tross for gjentatte episoder med anemi, andre mangler og mange år med utmattelse, selv om jeg har brukt jern, vitaminer og kosttilskudd jevnlig i flere år. Jeg har noen spørsmål: 1. Hvor lang tid tar det vanligvis før man merker bedring etter oppstart med glutenfri kost – spesielt i tilfeller der man trolig har gått udiagnostisert i 20+ år? 2. Jeg reagerer på mat som inneholder melkeprotein (til tross for at jeg ikke har laktoseintoleranse), samt glutenfrie havregryn, fullkorn og frø. Er dette vanlig, og er det noe man etter hvert kan tåle igjen? 3. Er det andre tilstander jeg bør være oppmerksom på i etterkant av en cøliakidiagnose? Vennlig hilsen Linn

Linn, 19. juni 2025 21:21

En voksendiagnostisert cøliaker bruker ofte lang tid på å bli frisk på GFD, minimum 1 år ofte 3 år før man er tilbake til "normalen". Med en så flat tarm så tåler du nok ikke melkeprodukter siden du har sekundær laktasemangel. Du må derfor vente litt med melk til tarmen har fått kommet seg (3-6 mnd). De fleste takler moderate mengder med havre, men noen utvikler allergi (ca 5-10 % "liker ikke havre") og må la det være, det gjelder både cøliakere og ikke-cøliakere. Du mener muligens havre fullkorn håper jeg, for annet korn kan du ikke spise, og jeg vet ikke helt hva du mener med frø. Du tåler ikke hvete, bygg og rug, men bortsett fra det så tåler du alt annet, men kan selvsagt utvikle "allergier" mot uvante matvarer som ofte inngår i den GFD, og da må man bare la være å spise dette. Når du har fått påvist cøliaki så vet vi at du har høyere risiko for å få andre autoimmune tilstander og skjoldbruskkjertebetennelse er det vanligst, så legen din screener deg sikker for stoffskifteproblemer. Det kan i tillegg være tegn til affeksjon av andre organssystemer som lever og bukspyttkjertel, men dette går over på GFD og representerer ikke noe problem. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.46

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13

Hei. Jeg har en Trippel autoimmun kombo! Diabetes, cøliaki og dermatitis herpetiformis. Jeg er litt redd for hva som kommer til å skje nå som jeg ikke kan få i meg jod. All meieriprodukter, egg og alt fra havet inkludert. Havsalt er kuttet fra kostholdet pga jod. Men kroppen må jo ha jod for og regulere stoffskiftet. Mat er mega vanskelig da alt inneholder havsalt, melk eller egg. All erstatnings-melk har havsalt. Alt glutenfritt bruker havsalt eller egg. Jeg har funnet en håndfull produkter jeg tror jeg kan spise, men er i tvil fordi det kun står salt og ikke spesifisert hvilke type. Blodsukkeret svinger naturligvis som en berg-og-dalbane og jeg føler jeg står i kviksand og er allergisk mot pinnen som skal hjelpe meg opp 🙏🏻 Har dere noe råd tips? Jeg trenger å finne ut av dette så 2 åringen og babyen får en frisk pappa

Robin R, 19. juni 2025 19:10

Havsalt er salt uten jod (alt salt kommer fra havet en eller annen gang og det inneholder veldig lite jod (2ppm = 2 part pr million), det er derfor man jodinerer saltet (tilsetter jod). Du behøver ikke gå på spesiell jod-redusert diett, bare holde deg unna matvarer med mye jod, slik som tang og tare, saltvannsfisk/skalldyr, ikke spise 12 egg om dagen, men 1-2 går greit etc. Den glutenfrie dietten vil helbrede både cøliaki-sykdommen og DH, men det tar tid, forbausende lang tid (ofte 3-5-7 år før man blir DH-anfallsfri og igjen kan spise sjømat med jod, uten DH-utbrudd). Det primære er å få kontroll på blodsukkeret med de teknologiske hjelpemidlene man har idag. Så må du være streng med den glutenfrie dietten uavhengig av om du merker plager eller ikke. Cøliaki-aktiviteten i tarmen bruker også lang tid på å "falle til ro" på GFD (typisk 1-3 år). Dapson mot DH-anfall fungerer stort sett veldig bra, mot DH-utbruddene, men bør primært brukes mot utbruddene til du har spist GFD lenge nok til at cøliakien aktiviteten og DH-utbruddene er borte.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.34

Hei igjen! Prøver å spørre igjen, litt mer utfyllende enn sist. Jeg har tatt utvidede blodprøver ifht cøliaki. Fikk beskjed om at jeg hadde forhøyet verdier på Gliadin IgG (30), transglutaminase negativ, og normale verdier for IgA. Har luftplager som jeg ville utrede. Bør jeg ta gastroskopi, eller er det lite sannsynlig at det er cøliaki da? Vil helst unngå gastroskopi hvis det ikke er nødvendig.. Jeg har spist glutenholdig kost, og ikke redusert noe på det ifht prøvetaking. Hva indikerer forhøyede verdier av Gliadin IgG utenom cøliaki?

Kvinne 40, 18. juni 2025 20:09

Økning av IgG mot nativt gliadin er så uspesifikt at det ikke kan benyttes for å diagnostisere cøliaki, da veldig mange har økte verdier uten å ha cøliaki. Ved normale IgA-verdier og ingen økning av IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), mens man spiser nok gluten (5-15 gr/dg tilsvarende 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige pasta) måltider pr dag, og har gjort det lenge nok (>6-8 uker), eksluderer nesten cøliaki (noen veldig få har lokalproduksjon av TG2-IgA i tarmen uten at det kommer over i blodsirkulasjonen, men vi antar det skyldes at de ikke spiser nok gluten til få cøliakien aktiv nok til å gjøre den diagnostiserbar).

Vi har en alternativ IgA/IgG anti gliadin-prøve som er rettet mot en enzymatisk endret gliadin-bit (som er det man faktisk reagerer på) det som da heter IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), og den brukes ofte i tillegg til TG2-IgA, men alene er denne også veldig uspesifikk.

Slike plagene du har er vanlig hos personer med IBS, men det har du sikkert funnet ut av selv allerede. Det er derfor viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til endret tarmfunksjon (avhengig av alder)..

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 20.15

Hei, Min datter tok cøliakiprøve på mandag, fikk svar allerede på tirsdag. Eg har cøliaki sjøl, og ser ho har dei samme symptomene som meg. Ho har óg lavt b12 og har hatt lavt på folat. Tok en tablettkur som var ferdig i mars, tok nye blodprøver på b12 nylig som viste en verdi på 228. Legen meiner det berre er noken som har lavt b12 opptak uten grunn. Eg sjøl meiner at ein 12 åring med normalt kosthold og høgt aktivitetsnivå ikkje har b12 mangel "bare for det" Blodprøven viser negativ. Men slik eg forstår det så er alt over 10 positiv eller stor sannsynlighet for positiv Cøliaki? Eller?😅 Svar på blodprøve: NPU14566: P-Transglutaminase (tTG) IgA, Transglutaminase (tTG) IgA Negativ (11,0)

Siri, 18. juni 2025 12:57

Tolkning av blodprøver krever tilgang til originaldata. B12 var, men er ikke lav nå og "alt over 10" gjelder IgA mot vevstransglutaminase. (TG2-IgA). Dersom hun spiser godt med glutenholdig mat og ikke har IgA mangel er det ingenting i disse blodprøvene som er diagnostisk for cøliaki. Om nivået av TG2-IgA er unormalt er avhengig av hvilket laboriatorium som har testet, som oftest er det >7 U/ml som gjelder (Fürst laboriatorier), men mange andre laboriatorier har andre tallverdier. Nederst skriver du det samme 2 ganger og setter 0, 11 i parentes uten at jeg er sikker på hva som gjelder hva. Det er andre ting enn cøliaki som kan gi lave B12 som legen hennes bør utrede.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 19.27

Hei! Jeg fikk cøliaki diagnosen tilbake i 2019, og har egentlig aldri gått på et glutenfritt kosthold jevnt og trutt. Jeg har lenge slitt med mageproblemer, oppblåsthet, diaré osv (i alle fall den tiden jeg ble utredet tilbake i 2019) og har egentlig like vondt i dag. Men, jeg fikk beskjed at nivåene mine på transglutaminase var forhøyede med 7.3 og at jeg hadde en marsh grad 1A fra bioposien etter gastroskopi. Etter den tiden gikk jeg selvsagt på glutenfri diett med laktosefri diett samtidig da jeg reagerte sterkt den perioden. Raste ned i vekt og ble for slank, deretter en stund ble jeg bedre og gikk ikke på noe diett, jeg spiste rett og slett det jeg ville. Med årene har det vært vekslende med smerter og har egentlig ikke gått tilbake til glutenfri kosthold, før nå i år. Vinteren i fjor var tøff, jeg hadde mageproblemer, hvorav forstoppelse, oppblåsthet, kvalme og mye luft. Jeg bestemte meg for å prøve glutenfri kosthold igjen, og har egentlig vært verre? For to dager siden bestemte jeg meg for å spise noe gluten for å se, og har ikke merket noe. Føler meg fin, men jeg vet man kan få problemer i tarmen uansett. I tillegg til alt dette har jeg vært hos legen og oppfølging, men får ulike svar hver eneste gang: legen mener antistoffer viser avhengig av mengden gluten som er i kroppen, og derfor vil han ikke teste og tenker jeg har en gluten intoleranse. Annen gang fikk jeg beskjed jeg må følge streng kosthold. I en annen anledning var det snakk om at jeg ikke har cøliaki. Jeg er fortvilet og tenker å gå til privat lege for å undersøke og mulighet for ny gastroskopi, tror jeg har IBS og muligens laktose, i tillegg eller utenom, og ønsker svært gjerne nå etter flere år med plager å finne ut hva det er, og muligens ikke. Kan det være en feil, eller er det kun jeg som må følge diett og likevel ha plager?

MT, 13. juni 2025 20:45

Det ser ut som du nok har cøliaki, med forhøyet IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og en moderat cøliakiendring i tarmen (Marsh-1). Jeg antar du har mottatt grunnstønad for fordyrende kosthold fra NAV. Av det du skriver kan det være vanskelig å få tak på når du var glutenfri og når du spiste glutenholdig, men cøliaki-sykdommen utvikler seg langsomt og tilfriskner tilsvarende langsomt så du må ha tålmodighet. Spis glutenfritt, vær streng med deg selv. Ha tålmodighet, ikke forvent de store endringene det første året. Har du mage-plager i tillegg er det mulig du har tykktarmskatar (IBS) i tillegg, og da må du redusere på maten med mye ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (mye informasjon på nettet). Cøliakere på GFD trenger ofte kun å redusere mat med mye FODMAP karbohydrater for å bli kvitt plagene. Mange cølaikere har IBS i tillegg, og de må spise en FODMAP-fattig, glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.05

Hei, jeg er en middelaldrende dame med autoimmunt lavt stoffskifte, vitiligo og HLA DQ8. Jeg har testet negativt på antistoffer, så i utgangspunktet usannsynlig at jeg har cøliaki. Jeg har imidlertid stadig vekk jernmangel, og har hatt problemer med det over mange år, er det noen vits i å lure på om jeg burde vært undersøkt nærmere for cøliaki?

Autoimmun-damen, 10.Jun 2025 13:27

Som kvinne kan du miste mye blod hver mnd dersom du (fortsatt) menstruerer. For noen kvinner som mister mye blod kan det være vanskelig å erstatte dette gjennom jerntilskudd eller kosten, om man ikke går spesielt inn for dette med å spise klassisk bestemormat som lever og blodprodukter som blodklubb, blodpannekaker etc. Skal du test deg for cøliaki må du få eventuelle cøliaki så aktiv at den blir diagnostiserbar og det kreves minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før du kan forvente at cøliakien er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.52

Jeg fikk cøliakidiagnose for et halvt år siden. Jeg ble bedre, men etter noen måneder på glutenfri kost, fikk jeg noen av symptomene tilbake igjen. Trykk i hodet/ hodepine og trøtt konstant, selv etter åtte timers søvn. Dette har nå vart i en måned. Legen sa blodprøvene så fine ut og mistenker at plagene skyldes tidlige tegn på overgangsalder. Det kan godt være, men jeg stusser over to av prøvene. Ferritin lå på 19 og hb på 11,7. Dette var innenfor normalområdet til Furst, men ifølge kilder på nett (bl.a. snl, nhi og metodebruk.no) vil hb-verdier for en voksen kvinne under 12 g/100ml tilsi anemi. Og Ferritin nivåer under 20 er grenseverdi for tomme jernlagre. Er jeg for lav på jern med disse verdiene, eller er det normale verdier? Kan jernmangel være årsaken til at jeg er konstant trøtt og har hodepine/trykk i hodet? Hb og Ferritin er nå lavere enn da jeg fikk diagnosen og jeg gikk på en annen type jernpiller enn jeg gjør nå (de jeg tok før er ikke å få kjøpt lenger). Gastroskopien viste marsh 3b. Jeg spiser glutenfritt og jeg slår ikke lenger ut på antistoffer i blodprøvene.

Kvinne, 40+, 8. juni 2025 18:10

Jeg skal forsøke å svare deg, men siden jeg ikke kan diagnostisere deg over nettet, så svarer jeg deg mer generelt. Selvom blodprøvene er normale og du har spist glutenfritt i >6 mnd så er nok tarmen din forsatt skadet av betennelesen som bruker tid på å roe seg for en som er diagnostisert i voksen alder. Du har rett i at du er i nedre grenseland og nok har en mild biokjemisk jernmangel, men det betyr ikke at dette er årsaken til dine plager. En begynnende overgangsalder kan man også få bekreftet via blodprøver og det finnes god hjelp i form av blant annet østrogenkremer som smøres på kroppen (gir ikke de gamle bivirkningene man hadde på østrogen tbl.). Snakk med din lege/gynokolog om dette. Beste måten å få i seg jern på (høyest biologisk tilgjenglighet) er via animalsk jernholdig kost og best er lever og blodprodukter (blodpannekaker/vafler/blodklubb). Hvor mye jern du trenger er avhengig av hvor mye blod du taper via menstruasjonen (og det kan variere veldig). I tillegg kan du med fordel spise en multivitamin tbl. pr dag så du er på den sikre siden med tanke på jod/selen/D-vitamin. I tillegg er du som cøliaker ekstra utsatt for annen autoimmunitet og da er det som oftest autoimmun skjoldbruskkjertekbetennelse som fører til lavt stoffskifte, men dette pleier de fleste fastleger å ta rutineprøver på, men for å være på den sikre siden kan du jo spørre din lege om dette. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 18.49