Arkiv

Hei. Har en gutt på 11 år som har mye vondt, sterke smerter i magen. Er nesten konstant kvalm, og lite energi. Dette har gått veldig på fra mai mnd. Blodprøve eller biopsi fra gastroskopi viser ikke cøliaki. Men vi har prøvd i 5 uker med glutenfri kost. Energien kommer tilbake, og smertene er nesten borte. Etter samtale med barnelege skulle vi nå prøve vanlig kost igjen og skrive dagbok. Etter 4 og en halv dag er energien dalt betraktelig igjen, kvalmen er tilbake for fult og magesmerter er igjen like sterke. Hva ville dere har rådet oss til å gjøre?

Heidi, 28. november 2022 11:23

Man må nesten utelukke cøliaki, og dersom plagene og andre tegn er veldig tydelig på cøliaki så må man nesten ty til tynntarmsbiopsi (mens man spiser så mye gluten man klarer). Men det er andre ting i hveten man kan reagere på, via typisk eller atypiske allergireaksjoner. Ikke alle slike allergier er dokumenterbare (at man finner IgE rettet mot hvetekomponenter), men det typiske er da at reaksjonen kommer raskt. Kommer man ikke i mål med de teknikker man har, så blir det en vurderingssak om man skal holde seg hvetefri (glutenfri) på bakgrunn av den kliniske responsen, og så komme tilbake til eventuell glutenprovokasjon og fornyet diagnostisk utredning senere i livet. 

Trond S. Halstensen, 30. november 2022 19.01

Jeg husker jeg var på et foredrag om cøliaki for flere år siden. Der var det snakk om cøliakere var mer utsatt for tarmkreft enn andre. Da husker jeg det ble nevnt at det kunne gjelde for en sjelden kreftform i tynntarmen. Er dette riktig, og i tilfelle hvilke symptomer vil dette gi og hvordan kan det oppdages?

Bjøørg, 22. november 2022 18:20

To typer sjeldne tarmkreftformer har økt forekomst hos personer med aktiv, ubehandlet cøliaki. Cøliaki-barn som spiser glutenfritt har ikke en økt risiko etterhvert som de eldes. Voksendiagnostiserte cøliakere som er gamle når de får diagnosen og som er preget av sykdommen (avmagring etc), har økt risiko (gått lenge med aktiv cøliaki. En cøliaker på GFD har ikke en slik økt risiko.

Det er økt risiko for tynntarmslymfom, dvs lymfekreft i tarmslimhinnen. Dette er en sjelden tilstand, men man ser den primært hos cøliakere som har gått lenge med udiagnostisert sykdom og derved hatt en aktiv sykdom i lang tid. I tillegg har ubehandlete cøliakere økt risiko for en svært sjelden form av tarmkreft som rammer tynntarmsepitelet. Tynntarmskreft er ekstremt sjeldent, men rammer nesten bare cøliakere, og må ikke forveksles med tykktarmskreft som er vanlig hos alle. 

Symptomene på refraktær cøliaki - lymfekreft i tynntarmsslimhinnen er avmagring, som om man fikk alvorlig cøliaki igjen selv om man spiser glutenfritt. Tynntarmskreft vil ofte oppdages sent som obstruksjon av tarmkanalen, men dette er en veldig sjelden sykdom. Det er mye vanligere for glutenfrie cøliakere å få en av de andre vanlige kreftformene som ca. 25% av oss får.

Trond S. Halstensen, 23. november 2022 19.15

Covid-19 pandemien og risiko for alvorlig sykdom ved smitte: Vet forskerne nå mer om risikoen for alvorlig sykdom for cøliakere ved smitte av coronaviruset og dets mange mutasjoner? Er en overreaksjon av immunforsvar for cøliakere en stor risiko ved virussmitten av Covid-19 varianter? Gjelder det også fordi slimhinnen i hjernen kan overreagere og føre til dødelige hevelser? Var det årsaken til at pasienter døde etter Astra Zenica-vaksine da hjernen hovnet opp etter en ekstrem immun-respons, slik overlegen på Rikshospitalet sa på presse-konferansen etter dødsfallene?

Forsiktig cøliaker, 19. november 2022 12:55

Det er ingen holdepunkter (man har sett på det) for at cøliakere har en spesiell dårligere immunrespons mot Covid-19, eller får mer alvorlig sykdom enn befolkningen ellers. Astra Zenica-vaksinen ga dødelige bivirkninger fordi denne vaksinen satt i gang en voldsom produksjon av et autoantistoff rettet mot blodplatene, det førte til at blodplatene ble borte fra sirkulasjonen og blodet kunne ikke levre seg og pasientene døde av blødninger i hjernen. Hvem som fikk dette og hvorfor vet man ikke, men ca 12% av oss har disse autoantistoffene i små mengder og da gjør de ikke noe skade. Cøliakere hadde ingen økt risiko for å få bivirkninger av vaksinen.

Trond S. Halstensen, 23. november 2022 18.29

Hei! Min datter har cøliaki og er på diett. Hun ble oppdaget rundt 7 års alderen. Nå er hun 17 år og går på vgs. Det har dukket opp en annen utfordring for oss nå i form av fraværsregelen. Hun er ofte trett og sliter med hodepine. Vi har prøvd å snakke med fastlege for å få en legeerklæring, men skolen hun går på har blitt enige om at de ikke skal få legeerklæring før varselet kommer. Nå har hun fått det og vi skal fortsette "krigen" med fastlegen. Det jeg lurer på er om det at hun er så trett og sliter med hodepine kan være pga cøliakien? Hun er inne på kontroll, og den holdes i sjakk med dietten. Har hatt en ungdom før, og han sov ikke like mye som min datter gjør. Det er gjerne en time etter skolen på sofaen. Hodepinen kommer og går, det er ført hodepinedagbok, og det er ikke migrene. Det har blitt en god del fravær, og nå står vi der at det er fare for karakterer. Hun er en pliktoppfyllende jente og står på. Ingen planer om å slutte på skolen. Hun bare sliter veldig. Det ble et langt spørsmål, men jeg lurer altså på om cøliaki kan gjøre at hun er ekstra sliten selv om hun er på diett. Hun har tidligere tatt blodprøver for å sjekke at alt er der av vitaminer osv., og det er det.

Linn, fortvilt mamma, 10. november 2022 12:04

En glutenfri cøliaker er, etter en stund på GFD, å betrakte som frisk fra sin cøliakisykdom. Andre plager som derved dukker opp bør derfor utredes uavhengig av cøliakien som jo ikke er aktiv på GFD. Dette forutsetter selvsagt at hun ikke får i seg glutenholdig mat. Men hun har høyere riskiko for annen autoimmun sykdom, og stoffskifteplager er vel den hyppigeste autoimmune tilleggssykdommen cøliakere kan få. Det å be om en medisinsk utredning pga hennes økte tretthetsbehov og hodepine med tanke på annen autoimmun sykdom burde være relevant. Jeg kan forstå fastlegen som ikke vil at den inaktive cøliakien skal brukes til å rettferdiggjøre fraværet, men da må man nesten finne ut hva det er som er "galt". Det er visstnok mange som sliter med fysisk skole etter corona nedstengingen.

Trond S. Halstensen, 16. november 2022 18.47

Jeg forstår at sekundær hyperparatyreoidisme bl.a. kan kobles til cøliaki. Det er to år siden jeg fikk cøliakidiagnose (i alder av 60 år), og har fra da vært 100% glutenfri. Ved kontroll for ett år siden, inkl. gastroskopi, var alt supert. Var så fornøyd det første året med alle plager som forsvant, men har langsomt siste året utviklet diverse nye symptomer: 
• Fra i fjor høst tørrhet øyer/munn/hals/nese (tiltak er satt inn), periodevis smerter i bihule, div smerter i kropp, endring i stemme, pitring i fingre – full utredning av Sjøgrens jan/feb i år var negativ (ØNH, øyelege, revmatolog). Øynene hadde nok vært tørre mye lengre, uten jeg oppfattet det sånn.
• Siste halvåret nå økende pitring fingre/hender, av og til opp til albuer, mister av og til ting jeg holder i (helt nytt siden i sommer), av og til pitring i ansikt, av og til dirring i kroppen, kalde hender, lav kroppstempertaur, glemsomhet (noen dager er mye verre), slitenhet, av og til forvirring (siden i sommer).
• Jeg føler at disse plagene er store, med dager som er verre. Påvirker helt klart fungering og kapasitet. Tenkte at dette må vel enten være B12-mangel, stoffskifteproblemer el. begynnende demens. Nylig vært hos lege privat, og hadde dermed god tid. Mye ble da sjekket med blodprøver (Fürst) som er fine, med unntak av litt forhøyet PTH 11,9 (ref 1,2-8,4). PTH var innenfor normalref. for 2,5 år siden mens jeg fortsatt spiste gluten. for øvrig relevant B12, 323 (170-650) Folat, 21,3 (>5,7) D3, 90 (50-150) Kalsium korr., 2,21 (2,17-2,53) Kalsium fritt, 1,21 (1,15-1,33) TSH, 1,9 (0,2-4) Fritt T4, 15,7 (11-23) Fritt T3, 5,3 (3,5-6,5) Anti TPO, 47 ([100) Tok også matoverfølsomhet serumprøve som ble sendt Lab1 Størst utslag på IgG Matpanel 44: for melk med 28,34 µ/ml, og egg med 74,21 µ/ml Det er ikke mistanke om jod-mangel – det er sjekket med 2% jod-dråpe på underarm. Med tanke på IgG-utslag på melk og egg, vurderer jeg å kutte de to helt et par mnd, for se an evt sympt.nedgang og deretter ta nye blodprøver. Jeg er obs på behov for å erstatte diverse næringsstoffer om jeg tar ut de to. Jeg har etter cøliakidiagnosen for to år siden brukt relativt mye mer melk/melkeprodukter enn i mange år før det. Er det fornuftig utprøving å fjerne melk/egg nå? Eller hvordan finne ut om, og evtentuelt sette inn tiltak om mulig sekundær hyperparatyreoidisme, når blodprøver tatt nå er fine? Og er det i så fall rimelig at det kommer ett år etter cøliakidiagnose og ikke før? Ønsker å legge til at jeg ikke føler meg engstelig eller nervøs generelt, eller i forhold til disse plagene, jeg vil bare finne løsninger.

Kvinne 62, 7. november 2022 09:41

Jeg må begrense meg til å svare på de spørsmålene som dreier seg om Lab1 sitt IgG antistoff svar (melk og egg), og noen kommentarer om primær/sekundær hyperparatyreoidisme (økt PTH produksjon).

Det mangler vitenskaplig dokumentasjon på at forhøyet IgG nivåer mot matvarer er korrelert til plager. Vi har alle ulike nivåer av slike antistoffer, og som oftest er dette av IgG4-subtypen (IgG kommer i 4 varianter) som ikke induserer betennelse. IgG4 mot matvareantigener fremstår som et toleranseutviklingstrinn fra barneårenes IgE-reaksjoner. Det gir altså ikke i seg selv noe grunnlag for å fjerne disse matvarene fra kosten. Plagene diner er da også såpass markante og er ikke klassiske matvare-intoleranse-plager, så jeg ville primært søkt etter andre forklaringsmodeller/få en legeutredning uavhengig av din cøliaki som du nå tilfriskner fra. Du har tross alt økt risiko for annen autoimmun sykdom, og noe av plagene fremstår som forenlig med starten av en polynevropati, men dette bør du få utredet via fastlege /nevrolog. En mild økning av PTH uten samtidig økning av hverken total eller fritt kalsium ansees ikke for å være hverken symptomgivende eller behandlingskrevende, men man bør følges med blodprøver og evnt bentetthetsmålinger for å forsikre seg om at det ikke forverres. Du drikker nå mye melk og har gode vitamin D-nivåer så en sekundær økt PTH pga din tidligere ubehandlete cøliaki er det vanskelig å se for seg, men en langvarig sekundær hyperparatyriodisme (økt PTH) kan over tid gi opphav til en primær økt-PTH produksjon, som ikke ansees for å være behandlingskrevende så lenge du har normale kalsium-verdier i blodet. 

Trond S. Halstensen, 09. november 2022 19.27

Hei! Har en datter på ti år som har slitt med daglig løs mage og magevondt siden sensommer/tidlig høst. Hun har testet negativt på laktoseintoleranse, men positivt på HLA DQ8. Ingen stigning i antistoffnivå som ved aktiv cøliaki. Bør hun likevel undersøkes med gastroskopi? Fastlege er usikker. Har du noen annen formening om hva symptomene hennes kan være? Noe annet vi bør teste for/undersøke? Hun har en bror med cøliaki. Takk for svar!

Sofie, 4. november 2022 08:43

Problemstillingen er at dersom plagene skyldes cøliaki, så burde hun ha fått antistofføkning, selv om det ikke er et absolutt forhold mellom plager, sykdomsaktivitet og antistoffnivået i blodet. Dersom man gjennomfører en gastro-jejuno-skopi og tar tynntarmsbiopsier (i narkose), så må cøliakiaktiviteten være såpass stor at det har gitt tydelige endringer i tarmslimhinnen (Marsh-grad 3), ellers blir biopsien inkonklusiv. Sykdomsaktiviteten er avhengig av mengden gluten som konsumeres, og ofte reduseres gluteninntaket når man mistenker cøliaki og/eller bor i en fammilie med en annen cøliaker. Skal man gå til det skrittet å få tatt en tynntarmsbiopsi, så må glutenmengden i maten maksimaliseres, desto mer man spiser, desto bedre. Det er andre komponenter i hveten man kan reagere på, så for å unngå at hun egentlig reagerer på noen av de andre proteinene eller reagerer på de ikke-absorberbare karbohydratene (Fruktaner) i hveten, så kan man kjøpe såkalt "glutenmel" som er nesten ren gluten, og så drysser man dette på annen mat, minimum 2 gram/dag, gjerne 5-15 gram. Desto mer man spiser, desto større sannsynlighet er det for at cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg entydig diagnostisere eller avkreftes. Dersom dere bestemmer dere for å gjennomføre en glutenprovokasjon, så gjør dette i samspill med hennes fastlege slik at man også kan ta blodprøver for å undersøke om TG2-IgA titeret øker i tiden frem mot evnt. tynntarmsbiopsi. Det er såpass stort press på sykehusene, så det kan godt tenkes at dere ikkke får tilgang til tynntarmsbiopsi før etter å ha gjennomført en lengere (minimum 6 uker) glutenprovoseringsperiode med symptomforverrelse og/eller økning av TG2-autoantistoffene. 

Trond S. Halstensen, 09. november 2022 18.05

Hei. Jeg går på Rituximab grunnet annen autoimmun sykdom. Er det noen kunnskap om hvordan dette påvirker cøliaki?

Rituximab, 18. oktober 2022 17:23

Om noe så er det noen publiserte enkelttilfeller hvor cøliakere med annen autoimmun sykdom har blitt bedre av sine cøliakiplager på Rituximap, men endringene i tarmen bestod. Det hindrer dem ikke i å måtte fortsette på GFD.

Trond S. Halstensen, 19. oktober 2022 18.42

Har ei jente som har HLA-dq8, men med negativ blodprøve. Testet grunna mange brudd (håndleddene, flere ankelbrudd, tå ++), syreskader på tennene, væskefylt utslett på knær, rumpe/lår og kinnene, mageknip og folatmangel. Eg mistenker at ho får i seg for lite gluten til at det slår ut, siden matmengden ho får i seg i løpet av dagen er liten. Kva tenker du vi bør gjere vidare?

Elli, 10. oktober 2022 12:22

Det er litt avhengig av alder på jenta. Det kan godt være hun får i seg for lite mat, og derigjennom for lite glutenholdig mat til at hun får positive blodprøver. Dette blir en legevurdering om det foreligger så mange andre tegn på dårlig tarmfunksjon og cøliakisykdom at man ønsker en tynntarmsbiopsi uten positive blodpøver. Men det sitter litt langt inne, da en slik biopsi må tas i narkose, og det å kun ha en HLA-DQ8 positivitet gir lite hjelp i å diagnostisere cøliaki. Jernmangel? Hvordan er kostholdet? Klør blemmene på knærne, etc?, Hvordan ser syreskadene ut? (er det cøliaki-assosierte emaljedefekter?).  Anbefaler deg å ta det opp med fastlegen hennes og be om henvisning til en barnelege. 

Trond S. Halstensen, 12. oktober 2022 18.31

Jeg har endret til et ketosefritt kosthold pga. vektutfordringer. Kroppen reagerer svært positivt på det og jeg trives godt. Etter en måned oppstod det endringer på tunga mi som jeg trodde var allergi for jordbær. Det er det ikke, de hvite "klumpene" blir ikke borte og delvis er det "blemmer" i tillegg. de er ikke vonde som munnsår. Tunga føles tørr og tørst selv om jeg har normal spyttpoduksjon. Henvisning til lege foreslår bl.a. cøliaki. Jeg har " riktig" vevstype og 2 barn med cøliaki. Bør det tas ny biopsi av meg? Hva bør jeg be legen min sjekke? Hvis jeg spiser gluten nå får jeg gått lettere på do, men ikke spesielt løst.

Astrid, 4. oktober 2022 14:45

Dersom du har 2 barn med cøliaki burde man ha screenet deg for cøliaki før, da forekomsten av cøliaki hos nære slektninger er forhøyet. Men du har muligens vært gjennom en slik screening da du skriver om du skal ta NY tynntarmsbiopsi. Ulike sår (after) i munnhulen er påpekt å kunne være assosiert med cøliaki, men sammenhengen er ikke spesielt sterk. Skal man kunne diagnostiser deg så må du spise mye glutenholdige produkter, noe du muligens ikke har gjort eller gjør nå siden du spiser en lav-karbo diett/keto-diet. Men dette må legen din finne ut av via blodprøver og diettinstruksjoner.

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2022 19.23

Hei, datter 11 år har akkurat fått påvist allergi mot hvete, soya og peanøtter. Hun hadde også jernmangel. Har slitt med magen i mange år men har blitt verre og verre. Vondt i magen, mye kvalme, til tider oppkast og ofte brekninger, avføring veksler mellom løs og hard (svært illeluktende til tider), sliten hver dag. Har fått beskjed om å endre kosthold med en gang. Hun har imidlertid cøliakiprøver med IgG på 7 og negativ IgA. Ved spørsmål til lege om hun ikke burde ta gastroskopi og vente med glutenfri kost så var svaret at det nok ikke er cøliaki da hun ikke hadde utslag på cøliakiprøvene. Lege konfererte med gastrolege. Det er ikke tatt total IgA eller gentest. Klarer imidlertid ikke slå meg helt til ro med dette svaret og undres om hun ikke burde tatt gastroskopi likevel?

Cathrine, 2. oktober 2022 11:52

Har hun allergi mot hvete, og spesielist påpeker at hun må på glutenfri kost (egentlig hvetefri kost om hun ikke reagerer på bygg og rug), så har hun krav på grunnstønad for glutenfri kost og en eventuell lavgradig cøliaki ville bli behandlet samtidig. Dersom dere skal forlange gastroskopi med tynntarmsbiopsi i narkose (som man må med så små barn), så må dere jo la henne spise masse gluten/hvetebasert mat fram mot biopsitidspunktet (og det kan raskt ta noen måneder før dere får time), siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok før biopsitidspunktet til at endringene i tarmen er tydlige nok til at det blir et konklusiv resultat (enten ordentlig tarmforandringer eller ingenting). Her må dere nesten høre på spesilisten da hennes allergi kan være såpass alvorlig at man ikke kan råde hene til å gjennomføre glutenprovokasjon med hveteprodukter. Litt avhengig av hvilke proteiner hun reagerer på i hvete, så kunne man tenke seg en mer rendyrket glutenprovokasjon da det finnes "glutenmel" som hovedsaklig består av hvetegluten som hun muligens kunne tolerert bedre som glutenprovokasjon enn hvetebaserte produkter. Men dette må dere ta opp med legen hennes da de har de nødvendige data. 

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2022 19.04

Sønnen min har blitt henvist til spesialist for "utredning av uavklart tilstand", han er mulltialergisk, vurdert for cøliaki pga. symptomer fra mage/smerter (mageknip), dårlig almenntilstand, trøtthet, diaré/forstoppelse og vektreduksjon. Vi startet med glutenfritt kosthold for ca. 2 uker siden, og fikk beskjed fra barnehagen at det virker som at han føler seg bedre. Klager ikke på magen heller. Svar fra lab: 26.08.2022 DQ2 (2+/5+) Pasienten har vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05 befolkningen forøvrig. Cøliaki kan ikke utelukkes. SÅ P-deamidert gliadinpeptid IgG [20 [5 (har ikke cøliaki) P-transglutaminase (tTG) IgA [4 [1 (har ikke cøliaki) I tilegg hyperalergisk mot egg, nøtter. Slår ut på, hvete, kornpanel, bygg, ris, rug, mandler, laktoseintoleranse, soyabønne, hund, katt, hest, kokosnøtt, kanin. Fastlege har sendt henvisning til utredning (time i løpet av uke 49). Fikk beskjed at han ikke har cøliaki, men sannsynligvis glutenintoleranse og at vi kan (men trenger ikke) fortsette med glutenfritt til møtet med spesialist. Så har jeg fått ganske mange tilbakemeldinger om at man ikke skal slutte med gluten før diagnosen er satt. Samtidig så vil jeg ikke gi han mat som gjør ham syk. Hva bør jeg gjøre? Har ikke fått noe informasjon fra fastlegen om det blir tatt noe flere prøver, biopsi eller om den timen med spesialist kommer til å forholde seg til veiledning. Setter pris på rask tilbakemelding.

Filip, 30. september 2022 20:03

Det å ha "cøliaki" genene betyr lite i seg selv da 25-30 % oss har disse. Slik jeg leser kopi av prøvesvararket så har han ikke noe klar økning av autoantistoffnivået IgA-anti-TG2 (også kalt tTG) (på glutenholdig kost?). Men du skriver at han også har klar forhøyet nivå av IgE mot egg, nøtter, hvete, kornpanel, bygg, ris, rug, mandle, laktoseintoleranse (var det en genetisk test?).... Mensy har visstnok potensielt en IgE mediert allergi mot hvete, bygg, og rug, og de kan jo foklare mye av plagene. Han må vel utredes hos en barnelege, og det er riktig sm du sier at dersom du setter ham på glutenredusert diett/glutenfri mat, så vil symptomene på cøliakien svinne henn og gjøre det vanskligere å diagnostisere ham. Han kan også ha flere tilstander samtidig, som cøliaki og hveteallergi (IgE-mediert klassisk hveteallergi). 

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2022 18.37

Kan jeg ta Ibux eller Aspirin 500 mg ved nydiagnostisert cøliaki, ev i forløpet? Er CGRP hemmere (mot kronisk migrene) frarådet ved cøliaki? Er det assosiasjon mellom migrene (fikk diagnosen for 2,5 år siden) eller kronisk hodepine (hatt i 1,5 år) og cøliaki? Bør man prøve å ta det litt med ro og ikke trene når en har aktiv inflammasjon/fått diagnosen denne uken? Føler meg litt slapp. Det er ingen andre i familien med kjent cøliaki, datteren min på 7 har innimellom litt vondt i magen og raper litt, bør hun testes? Takk for svar

Karo, 29. september 2022 19:11

1. Ja du kan godt bruke NSAID (ubux / acetylsalicylsyre (asperin))

2. CGRP-hemmere (kalsitoningenrelaterte peptid hemmere) vil kunne også hemme CGRP i tarmen og gi redusert tarmbevegelse (obstipasjon), men dette er nok ikke hovedproblemet for en nydiagnostisert cøliaker.

3. Ja, både hodepine og migrene (ofte uten aura) er vanligere hos cøliakere enn i befolkningen (nesten dobbelt så vanlig med migrene). Gjennomgang av forskningslitteraturen indikerer at hele 75% av cøliakere med hodepine, blir bra eller vesentlig bedre av sin migrene/hodepine på glutenfri kost.

4. Du merker selv på kroppen om du føler for å trene. Er du slapp så ikke press deg for hardt. Man bør alltid lytte til kroppen sin, men din cøliaki er ikke til større hinder for din trening nå enn det den var rett før du fikk diagnosen, da du ikke visste at du hadde cøliaki. Så det er ingenting i veien for lett trening, men du bør muligens ikke løpe maraton..., ennå.

5.  Ja, alle nære familiemedlemmer (mor/far/bror/søster/barn) av nyoppdagete cøliakere bør screenes for cøliaki med blodprøve.

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2022 18.05

Hei! Min datter fikk cøliaki diagnose da hun var 3 år (nå 6 år). Hennes eneste symptomer var kronisk forstoppelse, samt at hun ikke hadde like mye energi som jevnaldrene. Jeg har selv vært gjennom koloskopi og gastroskopi grunnet en myriade av symptomer, pluss at jeg har mangel på Zink, vitamin k, vitamin b2 (riboflavin), folat og jern. Har også mangel på østrogen og progesteron. Jeg har også siden 2017 hatt forhøyede leverprøver som går opp og ned (tatt ultralyd av leveren og alt så fint ut). Plutselig utviklet jeg atrofisk glossitt og angular chelitis (sprekker i munnvikene) pluss forhøyet MCH på 108. Gastrolegen sa at de fant noen forandringer på biopsi men at de mente det ikke var nok for å stille en cøliaki-diagnose. Han ønsket alikevel at jeg skulle forsøke glutenfritt i minst 4 måneder pga. av alle manglene og symptomene jeg har. Må presisere at det er ingen grunn til at jeg mangle så mye greier da jeg er kronisk sulten. Jeg spiser konstant, da jeg føler jeg ikke får energi av maten jeg spiser. Jeg lager det meste selv, så underernæring er ikke engang et tema. Jeg har nå spist glutenfritt i 8 uker. Jeg brukte en buljong som inneholdt byggmalt til middag og alle mine symptomer skøyt i været og vedvarte i 4-5 dager etterpå. Så det er tydelig at kroppen min ikke liker gluten. Men spørsmålet er: Kan glutensensitivitet også gi malabsorbasjon? Eller er det kun cøliaki som kan gi dette? Skjønner ikke hvordan jeg kan mangle alt som jeg gjør da det eneste funnet er "noe forandringer" men ikke nok. Takk for svar. Hilsen dame på 32 år

Mali, 23. september 2022 20:26

Jeg tar det siste spørsmålet først: Det som er blitt hetende ikke-cøliakisk gluten-sensitivitet, har vi og andre dokumentert at ikke skyldes gluten i korn. Noen har indikasjoner på at det skyldes hvetens innhold av FODMAP-karbohydrater (fruktaner)  og at dette da er en variant av irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Alternativt er det en hveteprotein sensitivitet som man fortsatt prøver å finne ut av, men dette gir ikke de samme endringene i tarmen som ved cøliaki. Når man får ernærings-mangeltilstander pga. endringer i tarmens utseende/funksjon, så vil det som oftest være synlig på biopsi, slik som man ser ved cøliaki. Når man ikke har sett store nok forandringer i tynntarmen din til å forklare dine plager/mangeltilstander, og du heller ikke hadde IgA mot Transglutaminase-2 (cøliakitesten) før du gikk over til glutenfri kost (?), så tyder dette på at årsaken er en annen enn cøliaki. Det er andre tilstander som kan gi malabsorbsjon, inkludert bakteriell overvekst i tynntarmen, men dette blir da en doktorutredning som du vel er igang med. Bygg-malt inneholder såpass lite gluten at jeg vanskelig kan forstå din reaksjon som varte i 4-5 dager, muligens var det noe annet som ga deg reaksjonen. Har du blitt bedre på GFD?

Trond S. Halstensen, 28. september 2022 18.40

Ble diagnotisert med DH i 1963 men kom først i gang med glutenfri diett i 1981. Senere oppdaget at jeg også har Lymfosytær kolitt med mye plager. Spiser veldig mye, men legger ikke på meg. Legene sier at denne kolitten ser man ofte hos de med cøliaki. Jeg stagger plagene med Loperamid som har 80% effekt. Kan disse plagene skyldes at jeg ikke kom i gang med dietten før 19 år senere?Jeg hadde en fett i fæses på over 19% og veide bare 58 kg. Jeg gikk på Diasone Natrium som senere ble byttet ut med Dapson som hadde effekt på utslettet, men ikke på cøliakien. Visste ikke legene den gangen DH hadde med cøliaki å gjøre, altså på 1960 tallet?

gunnar, 20. september 2022 15:36

Som din lege korrekt sier, så ser vi overhyppighet av lymfocytær kolitt hos de med cøliaki, men vi har ingen formening om at den utvikles fordi man går med sin cøliaki ubehandlet, det fremstår som to selvstendige, men beslektede autoimmune tilstander. Det kan virke som om man ble klar over sammenhengen mellom DH og CeD først utpå 1968-70-tallet.

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 18.39

Hei, er det sammenheng mellom cøliaki, psoriasis og MS? Annet enn at de er autoimmune.

BT, 19. september 2022 20:53

Nei, ikke som vi vet om. 

Trond S. Halstensen, 21. september 2022 18.22

Hei, Jeg har diabetes og har slitt lenge med mageplager, skal derfor utredes med gastroskopi for bla. cøliaki. Blodsukkeret mitt responderer SVÆRT dårlig på korn. Har god hba1c (6.7%), men var nylig nær en syreforgiftning grunnet en halv grov scones. Brød og pasta, også grove versjoner, ødelegger blodsukkeret mitt fullstendig. 1-2 knekkebrød går fint, og jeg unngår ikke gluten aktivt, men altså er kornprodukter noe jeg stort sett holder meg langt unna. Jeg får altså i meg noe gluten i hverdagen, men vil være sikker på å få i meg nok til at en eventuell cøliaki synes på gastroskopi. Forstod at 5-15 g gluten per dag i minimum 6 uker er nødvendig. Spørsmålet er om det finnes noen andre måter å få i seg gluten på? Vet at gluten i seg selv inneholder mye karbohydrater, men hadde jeg sluppet alle de "ekstra" katbohydratene som feks brød og pasta inneholder, hadde det vært til stor hjelp. Er det noen form for konsentrert gluten man kan spise? På forhånd takk for svar!

Sandra , 05. september 2022 20:46

Som det fremgår av et annet svar du har fått, så har du funnet frem til gluten-mel som er et hveteproteiner uten nevneverdige karbohydrater, og det kan du bruke til å glutenprovosere deg for å finne ut om du har cøliaki eller ikke.

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 18.00

Påvirker overgangsalderen cøliaki på grunn av endring i hormoner? Kan en forvente bedring eller forverring i og etter overgangsalderen?

Overgangsalder og cøliaki , 07. september 2022 09:36

En cøliaker som spiser glutenfritt (lenge nok) er i utgangspunktet frisk fra sin aktive cøliaki -sykdom (så lenge man spiser glutenfritt). Prinsippielt forverres/fremkommer autoimmunesykdommer etter overgangsalderen siden man får et fall i immunhemmende kjønnshormoner. Men problemstillingen burde ikke være tilstede for de som vet de har cøliaki siden de spiser glutenfritt og er friske fra sin cøliakisykdom. 

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 19.21

Er det sammenheng mellom cøliaki og Sjøgrens syndrom?

Cøliaki og sjøgrens, 07. september 2022 09:33

Ikke direkte, de med cøliaki har en genetisk økt risiko fopr annen autoimmun sykdom, slik som primær Sjøgren's syndrom (autoimmun ødeleggelse av spyttkjertler som gir tørr munn og ødeleggelse av tårekjertler som gir tørre øyne). Forekomsten av Sjøgren er høyere hos person som har vevstypen HLA-DR3-DQ2 som er den samme vevstypen som også gir økt risiko for cøliaki. Så bare i kraft av å dele felles HLA-risiko så har man økt risiko for å ha/få Sjøgren om man har cøliaki eller visa versa. Men det er ikke noen stor overhyppighet av Sjøgren blandt cølaikerene.

Trond S. Halstensen, 07. september 2022 19.11

Hei. Jeg fikk diagnose cøliaki for 25 år siden, og har vært nøye på dietten hele tiden, og spist så sunt jeg klarer, og har ikke noen plager med magen/ tarmen lenger. Egentlig har jeg ikke sett på cøliaki som en sykdom ettersom jeg holder dietten. Det har vært fatal tarmkreft i nær familie, så jeg har gjennomgått koloskopi som har vist en sunn tykktarm. Nå er jeg 60 år og har noen overgangsalderplager, blant annet leddsmerter. Blodverdiene er, ifølge legen min, fine, men nå har jeg fått litt lavt stoffskifte. Kan lavt stoffskifte og leddsmerter ha årsak i cøliakien?

Karina in t Veld, 30. august 2022 10:01

Nei, men cøliaki og stoffskifteproblemer henger sammen da de deler genetisk risiko. Stoffskifteproblemer som lavt stoffskifte er vanligere hos personer med cøliaki enn hos andre, og vi tror at det skyldes at de deler den genetiske risikoen for autoimmun sykdom, så derfor får de begge tilstandene.

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 19.04

Hei, vår sønn på 5 år fikk cøliaki-diagnosen for 1,5 år siden. Han ble undersøkt fordi han over flere måneder hadde magesmerter. Da han begynte på glutenfri kost ble han bedre i løpet av få uker. Så kom smertene tilbake. Vi ble da rådet til å unngå laktose. Vi kuttet laktosen i kosten og han ble bedre etter få uker. Deretter kom smertene tilbake etter noen få uker. Han begynte da på behandling (movicol) mot forstoppelse. Han har gått på movicol (nede i to doser nå) i litt over ett år og klager fortsatt omtrent daglig på magesmerter. Vi er bekymret for at det ikke er forstoppelse som plager ham. Er det vanlig å ha forstoppelse så lenge etter han startet med glutenfri kost? Han har også av og på smerter i anklene. Det har han hatt siden han var 2 år gammel. Intense smerter kommer om kvelden, 1-2 ganger i måneden og vi har antatt det er voksesmerter. Det kommer også på dagtid. Noen ganger halter han (sjeldent) uten at han er klar over det selv. Har blitt undersøkt av fysio som ikke fant noe uvanlig. Er det sansynlig at smertene i anklene kan henge sammen med cøliakien? Når kan man i såfall forvente at det avtar?

Mamma til gutt med cøliaki, 29. august 2022 22:11

En isolert enkeltsidig (?) ankelsmerte som kommer og går (uten andre tegn til betennelse i ankelleddet) har ingen klar sammenheng med en behandlet cøliaki (han spiser glutenfritt). De periodevise magesmertene kan skyldes hans forstoppelse, men er han forstoppet nå? Han ble undersøkt pga magesmerter, men var cøliakien egentlig årsaken til magesmertene? Han ble bedre, men så kom det tilbake, så kuttet man laktose, og det hjalp litt, men så kom smertene tilbake, og så antok man det var pga forstoppelsen (som det godt kunne ha vært), men smertene kommer og går uavhengig av hva man gjør. Jeg tror man må tenke at årsaken er uavhengig av hans nå, behandlete cøliaki. Man må derfor forsøke å finne ut hvorfor han har disse magesmertene, og så rette behandlingen mot årsaken. Er det forstoppelse, så må han tarmtømmes jevnlig (som dere har gjort), er det noe annet må legen hans utrede ham for det, uavhengig av cøliakien (under forutsetning av at gutten ikke spiser glutenholdig mat i perioder (barnehagen f. eks.) og reagerer på det). 

Trond S. Halstensen, 31. august 2022 18.53