Arkiv

Hei! Min sønn på 9 år har fryktelig mye vondt i magen. Han har bekreftet vevstype, men iflg blodprøver er det ikke trolig at det er aktiv cøliaki. Hvor mye vekt kan vi legge på resultatet av blodprøvene? Finnes det tilstander som kan ha lignende symptomer? Jeg har cøliaki selv, i tillegg til blant annet diabetes 1 og astma. På forhånd takk!

Mamma, 17. mars 2021 07:24

Man kan bare stille diagnosen (cøliaki) på en aktiv, ubehandlet cøliaki som forutsetter at man da spiser nok gluten (og har spist det lenge nok) til at man er cøliakisyk. Mange som lever i en cøliakifamilier spiser i praksis lite glutenholdig mat, så det kan være de ikke spiser nok til å få frem autoantistoffene i blodet. Det finnes cøliaki som er negativ på blodprøver, men da vil man helst se andre tegn på en cøliaki-syk tarm (som f.eks jernmangel) før man går til det skrittet å legge en 9-åring i narkose for å ta tynntarmsbiopsi. Magevondt har mange årsaker, cøliaki er ikke den vanligeste årsaken til mage-vondt hos barn. Jeg kan ikke diagnostisere over nettet, så du må nesten overlate dette til legen hans som sikkert vurderer mange andre årsaker en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.14

Hei! Jeg har cøliaki som sannsynligvis er refraktær. Fikk diagnosen for snart 3 år siden og har aldri blitt bra. Tarmtottene var flate ved gastroskopi i april 2020 og jeg har kronisk diaré (når jeg bruker Immodium 2 mg/dag er det kun én tømming per dag) og utmattelse. Nå har jeg i 5 mnd holdt meg unna havre og laktose, og skal om to uker til ny gastroskopi. Tanken med å kutte havre var at kanskje tarmtottene skulle komme tilbake. Men hvis tarmtottene nå er like mye borte, hva anbefaler du da mtp havre? Jeg syns det er en ytterligere kompliserende faktor å ikke spise havre. Jeg har ikke merket noen endring ved å kutte laktose og havre. Til info har jeg nå gått i 6 uker på strikt lavFODMAP og dette har heller ikke gjort noen endring. Skal til klinisk ernæringsfysiolog i morgen og regner med at jeg da skal kutte lavFODMAP da dette indikerer at jeg ikke har en fodmap-indusert irritabel tarm. Jeg har depresjon - tror du det er mulig at alt dette har sammenheng med psyken min?

Ida ,16. mars 2021 16:46

Man har antagelig undersøkt deg mtp refraktær cøliaki type I/II (?), så du vet om du har en virkelig refraktær cøliaki eller om det bare fremstår som en refraktær fordi den ikke responderer på GFD. Er det det siste man tenker seg, så bør man nok fjerne havren, iallefall for en stund for å sikre seg at du ikke er av de ytterst få som reagerer på havre.  Dette kan være en vanskelig diagnostisk oppgave og selv medisiner kan gi en cøliaki-liknende forandring i tynntarmen (som man da må tenke på som alternativ årsak). Nei, selve depresjonen er nok ikke årsaken til din cøliaki/tarmplager, men cøliaki gjør det ikke lettere å leve med en depresjon.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.04

Sønnen min på 16 år har nylig fått cøliakidiagnose, spist glutenfritt siden midten av desember. De siste månedene har han vært mye syk, av typen sår hals, tung pust og slapp, og har i lange perioder ikke greid å gå på skolen. Dette startet i begynnelsen av desember, og har vedvart etter kostomlegging. Lege har lyttet på lungene, tatt lungerøntgen og div prøver (2 negative coronatester i perioden). Ble bedre og så syk igjen etter 2 uker på skolen, samme symptomer. Kan dette skyldes cøliakien, at kroppen og immunforsvaret er «sliten» og ikke tåler så mye ? Når bør vi forvente bedring? Usikker på om vi skal se an eller be om flere undersøkelser. På forhånd takk for svar!

Viola, 14. mars 2021 22:00

I utgangspunktet ville jeg undersøkt tenkt på andre forklaringsmekanismer enn et "utslitt immunsystem pga cøliaki", dels vet vi at det er økt forekomst av personer som har IgA-mangel hos de som har cøliaki og IgA antistoff-mangel kan gi økning av infeksjoner i luftveiene. Dels er det andre virussykdommer bortsett fra COVID-19 som kan gi langvarig sykdomsfølelse som  "kyssesyke" og CMV-infeksjoner, men dette må du overlate til legen hans å finne ut av. Det tar endel mnd (om ikke år) på GFD før man blir helt frisk fra sin cøliaki så vær tålmodige og glutenfrie. (Det kan også være psykisk utfordrende å få en slik kronisk sykdom, som 16-åring så det kan også spille inn)

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.33

Hei Trond. Kan det stemme at man kan få en rekke milier i ansiktet når man har cøliaki? Jeg har over årene merket at jeg kan få noen milier i pannen, på øyelokk, rundt nese og under øynene som kommer og går, men i de siste månedene har jeg merket at det har kommet fler og fler spesielt på pannen og mellom bryn som ikke går bort. Jeg har lest at milier kan blant annet være tegn på dårlig fordøyelse og allergi, og lurer derfor på om jeg får i meg gluten uten og være klar over det, eller bør være enda strengere på kjøkkenet? Hvis du tror gluten kan være synderen, har du noen tips til hvordan jeg bør gå frem? Hilsen Iselin

Iselin, 10. mars 2021 21:02

Milier er veldig vanlig, ufarlige, og primært av kosmetisk betydning. De har ingenting med din cøliaki å gjøre, og de kan fjernes mekanisk (forsiktig), da de består av ansamlig av døde hudceller, under overflatehuden. De kan forsvinne spontant. Siden det er så vanlig og kosmetisk skjemmende, er det mange påstander der ute og mange "alternative" behandlingstilbud. Ingenting utennom mekanisk fjerning (alt fra pirke bort med nål, svi bort med laser, hudsliping etc) har vist seg effektivt. 

Det er ikke tegn på at du får i deg gluten.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.07

Var på gastro i sept pga langvarige plager fra øvre del i magen, sår hals, magesmerter ol. Hørte ikke noe mere og glemte alt og tenkte alt var ok. Var til fastlege i dag og spurte om det var noe funn på gastroskopien. Da sier fastlegen at det kan se ut som jeg har begynnende cøliaki utifra prøvene gjort på gastro. Og at det står i epikrisen at det er begynnende tegn på cøliaki, Og at de anbefalte meg å ta blodprøver om en liten stund for å se om det er utslag der. Siden undersøkelsen var i september så mente fastlegen jeg kunne ta blodprøver nå. Så de skal jeg ta denne uken. Men, det jeg lurer på, hva menes med begynnende cøliaki? Har jeg cøliaki? Vil jeg få cøliaki? Eller er det noe som kan gå over av seg selv? Uavhengig av hva blodprøvene evt sier? Mange spørsmål og lite svar å finne på nett. Har forøvrig vært plaget med mangler på på både jern fra tidlig tenår, b12, folat og d-vitamin de siste 12-13 årene. Jernmangel ble bedre etter jerninjeksjoner i 2007, men b12 må jeg ta jevnlig via sprøyter da det ikke holder seg oppe uten sprøyter og tabeletter. Har også ME diagnose og fastlegen har tidligere sagt at jeg sannsynligvis har IBS pga plager fra magen med forstoppelse/diaré/luft som sitter fast/rielignende smerter som kommer og går i perioder. Så, har jeg da cøliaki eller er det andre ting det betyr når det står begynnende cøliaki? Mvh Hanne 40 år.

Hanne, 9. mars 2021 00:04

Det er vanskelig å vite hva de har lagt i begrepet "begynnende cøliaki". Det kan høres ut som en lett forandring i tarmslimhinnen slik man ser i starten av en cøliaki (Marsh grad 1). Hvor forandret tynntarmsslimhinnen er avhengier av hvor mye gluten man spiser. Du bør derfor spise så mye brød og glutenholdige produketer som du kan i håp om at blodprøvene dine blir tydligere på omdu har cøliaki eller ikke, da vil man forhåpentligvis få et svar. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som er avhengig av at du spiser gluten for å bli synlig. Desto mer gluten du spiser, desto mer synlig blir det og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på glutenholdig kost (desto mer desto bedre). Gjør dette i samråd med legen din - for blir du dårlig av det, så er det greit at du får tatt en blodprøve for å undersøke om du har IgA mot vevtransglutaminasen (TG2) som de med cøliaki har, og evt at man får deg inn til fornyet tynntarmsbiopsi mens du ennå er cøliakisyk. Men det er mange andre årsaker til å ha for mange lymfocytter (hvite blodceller) i tynntarmens overflatecellelag (slik man ser ved Marsh-1), slik at legen din må se på de andre prøvene (vevstype, total serum IgA og nivået av serum IgA anti-TG2),  for å kunne vurdere sannsynligheten for om du har cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 10. mars 2021 18.14

Hei. Jeg har hatt cøliaki i mange år, og lever på streng diett. Har ofte/langvarige luftveisinfeksjoner av ulik grad. Er testet med tanke på allergi, ble utelukket. Leste på Facebookgruppe at en cøliaker der var plaget av det samme, og lurte på om det kunne ha sammenheng med cøliakien. Et av svarene hen fikk var at det burde undersøkes om det kunne være Selektiv IgA-mangel. Synes dette var interessant, og har lest litt om det. Har jeg skjønt det riktig er det også en autoimmun sykdom, og lite å gjøre med. Kan du si litt om det er kjent om det er "vanlig" ved cøliaki, og om det er noe jeg kan vurdere å få undersøkt med tanke på stadige plager med luftveiene. Vet ikke om det er flere ting som må testes for å få svar via blodprøver, men IgA hos meg var [1 da den ble målt i høst. På forhånd takk for svar. Mvh Heidi

Heidi , 3. mars 2021 18:47

Tanken på at du kunne hatt en IgA mangel, er god. Dels har de med IgA mangel mye høyere forekomst av cøliaki, og dels har man ofte øvre luftveis infeksjoner når man har IgA mangel. Du skriver at IgA ble målt til: "[1 " og da er det litt vanskelig å tolke tegnet før 1 = [, om det er en klammeparentes eller et annet tegn. Litt avhengig av alder, men Fürst lab. angir at serum IgA nivå skal være mellom 0,7 - 3,7 g/L for kvinner < 50 års. Dersom jeg tolker målingene dine så har du ikke en IgA mangel. Muligens har du ikke noen spesiell grunn til ofte å være snufsete, men har du tilbakevendende bakteriell luftveisinfeksjoner så bør man (legen din) muligens undersøke deg for andre risikotilstander. Men, mange er ofte forkjølet, særlig i før-Covid-19 tiden og når man har barn i barnehage/småskolen, da får man alt. Det er ingen kjent statistisk sammenheng med cøliaki og hyppige luftveisinfeksjoner, dersom man ser bort fra de voksen-diagnostiserte cøliakerene som har en økt risiko for lungebetennelse.  Men bortsett fra sammenhengen mellom cøliaki og IgA-mangel og at IgA-mangel ofte gir hyppige luftveisinfeksjoner, er det neppe din behandlete cøliaki som er grunnen til at du har hyppige luftveisinfeksjoner siden du er en frisk cøliaker på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 10. mars 2021 18.04

Hei! Min sønn på 10 år har den siste tiden vært mye sliten, trøtt og klager ofte på vondt i magen. Blodprøver hos lege oppsummeres følgende: Hematologianalyser: Maskinell leukocyttelling - ingen patologiske celler påvist. Laktoseintoleranse: Gentest - pasienten har en genetisk variant som utelukker at primær laktosemalabsorpsjon foreligger. Det kan derimot ikke utelukkes at pasienten har sekundær laktosemalabsorpsjon som følge av andre tilstander som f.eks. cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom mm. Cøliakianalyser: Pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Normal verdi av anti-tTG og anti-deamidert gliadin gjør det lite sannsynlig at pasienten har aktiv cøliaki. Videre viser blodprøver d-vitaminnivå på 42 og "MCV" på 96. Kan du forklare hva disse prøvene egentlig betyr i praksis? Relevant info: Barnets far har svært mange allergier, men han har ikke cøliaki. Cøliaki påvist hos min brors barn, ellers ingen kjent cøliaki i familien. Håper på svar. Mvh. bekymret mamma

Karoline, 1. mars 2021 01:42

Ingenting her tyder på aktiv cøliaki. Det som står om cøliaki er såkalt sikkerhetstekst som bare er tatt med til informasjon, da sekundær laktoseintoleranse kan forekomme ved cøliaki. Dette med gentesten betyr lite da ca 30% av oss har det samme, men uten de (vevstype) genene så får man ytterst skjeldent cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.39

Hei, jeg nå gått på GFD siden jeg ble diagnostisert med cøliaki for over ett år siden, og opplever bedring av en del mageplager (særlig bedring av "konstant" luft i magen) samt at jeg ikke blir like trøtt på dagtid og etter måltid. Forøvrig mistenker jeg at jeg har irritabel tarm i tillegg til cøliaki: Ikke veldig hyppig, men typisk i korte perioder, f.eks. en til to dager kan magen være veldig urolig med en del luft og trang til hyppige dobesøk - typisk med løs avføring+luft. Jeg trener stort sett daglig (utholdenhet), men på dager hvor jeg har symptomer som nevnt over, får jeg under økta (ofte tidlig eller midt i) svært ofte akkutt behov for å gå på do. Typisk kan jeg merke at magen er litt urolig i starten av løpeturen (kan være en stund siden sist dobesøk, eller at jeg kjenner det ikke er så lenge til neste), før jeg plutselig får magesjau-liknende smerter og kjenner at "systemet" jobber veldig raskt - da har jeg alt fra ca 10 min til bare et par min før det "braker løs" - da er det som akutt magesjau (også "øm" i systemet en stund etterpå). Det sier seg selv at det er problematisk når dette skjer, og at det i alle fall er svært plagsomt. Det skjer kanskje oftest, eller kommer mest akutt, under hard trening, men like gjerne på rolige økter med lav intensitet. Har lurt litt på om det er magen min som ikke tåler løping så bra, men det virker ikke som det først og fremst er trening/ intensitet på treningen som er problemet, men magen. Jeg kan gå lengre perioder (ukesvis, tidligere månedsvis) uten at det utarter seg som mer enn litt urolig mage, og så lenge magen er helt fin samme dag, så går det som regel alltid bra å trene. Enda en grunn til at jeg mistenker IBS er at hyppigheten har økt spesielt de siste par årene, mest etter cøliaki-diagnosen og påbegynt GFD. Den største økningen i forekomster, skjedde også da jeg gikk fra å være student som laget all mat selv, til å spise kantinemat (variert, men mer og mindre gjentakende matvarer) i lunsjen på jobb. Under den siste tiden med hjemmekontor, og følgelig kontroll på hva som står på menyen, har imidlertid hyppigheten gått ned. De siste gangene det har skjedd, kan jeg også si med sikkerhet at jeg har spist flere høy-FODMAP-matvarer dagen i forveien eller samme dag. Jeg har derfor eksperimentert litt (ikke systematisk, men i alle fall) med et par høy-FODMAP matvarer som jeg har mistenkt (før jeg visste om FODMAP), og har da blitt dårlig i magen, først og fremst dagen etterpå. Jeg spiser til vanlig noen høy-FODMAP matvarer daglig (og har gjort det i mange år), men typisk ikke i store mengder, og det er kanskje årsaken til at jeg først blir spesielt dårlig når jeg har spist mye og kanskje også flere av disse... Jeg har da noe spørsmål: 1) Passer symptomene med IBS- tilstand? Bør jeg undersøke/ få hjelp fra ernæringsfysiolog til å teste systematisk? 2) Kan bedring av cøliaki-symptomene ha gjort IBS-symptomene mer fremtredende, og mer merkbare når de først inntrer...? 3) Er det vanlig å ha IBS i tillegg når man allerede har cøliaki? 4) Kan man reagere i ulik grad på ulike høy-FODMAP matvarer? Er det individuelt hvilke FODMAP-varer man reagerer på om man har IBS, eller er det noen "værstinger"? (For meg virker f.eks. hvitløk, søtpotet og noen grønnsaker/ bær som sikre triggere). Takk for svar!

Ola , 27. februar 2021 11:26

Det er ganske vanlig at personer som egentlig primært er plaget med IBS blir undersøkt med gastroskopi og tarmbiopsi og så oppdages cøliakien. På glutenfri kost bedres da ofte andre symptomer enn mage-tarm plagene, slik du også bekrefter, men den FODMAP induserte IBS består og er egentlig mye mere mage-plagsom enn cøliakien. Plagene dine er forenlige med IBS, men ta en tur innom legen din så du får klarlagt at det ikke er noe annet (avhengig av din alder er det endel ting som også kan gi slike plager). Skal du holde en lav-FODMAP diet så må du huske på at dette er langsomme endringer 10-14 dagers reaksjoner. Vi antar at ca 1.5% har cøliaki og 10-15% (noen hevder 20%) har IBS så da har vel 10-15% av cøliakerene også IBS (uavhengig av cøliakien). De matvarene du nevner er klassikere og det er individuelle foeskjeller på hva man reagerer på. Så spis lav-FODMAP mat i min. 10 dager til alt har roet seg, reintroduser så en og en lav-fodmap og hold dietten i minimum 10 dager før du konkluderer at den er grei. Det er summen av FODMAP i løpet av uken som avgjør om tarmen skal starte å "leve sitt eget liv", ikke hva du spiste i går, men hva du spiste i løpet av siste uken, det er det som gjør det så frustrerende å finne ut hva som er hovedmatvarene du reagerer mest på. Fint om du få tilgang til en klinisk ernæringsfysiolog som da kan hjelpe deg med å sette sammen et riktig, FODMAP fattig og glutenfritt kosthold.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Hei . Jeg fikk påvist cøliaka for 1 år siden og har levd glutenfritt side. Men har hatt mye ubehag siden. Har tatt blodprøver ca hver 6 uke og sett at verdier har økt og kommen på +siden. Men i går tok jeg nye prøver igjen, og i dag fikk jeg vite at de viste lavt stoffskifte. Det har vist normalt ellers. Kan dette ha en sammenheng?

Ann-Tone, 25. februar 2021 22:43

At man nå oppdager at du i tillegg til å ha fått cøliaki har en, mest sannsynlig, pågående autoimmun reaksjon mot skjoldbrusk-kjertelen slik at du får lavt stoffskifte, har ingen direkte sammenheng med cøliakien. Mange med cøliaki har også stoffskifteproblemer, men fra hva vi vet i dag, så skyldes det at har man cøliaki så har man økt tendens til å få annen autoimmun sykdom da disse sykdommene deler endel felles risikogener. Det er ikke cøliakien eller det at du nå spiser glutenfritt som har gitt deg lavt stoffskifte, begge sykdommene deler felles risiko-gener. 

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.06

Jeg sendte inn ett spørsmål i forkant og kan ikke se at det ligger inne noe svar. Jeg lurte på om vi med Cøliaki bør si jatakk til C19 vaksinen? Har hørt at man ikke bør det siden det er en autoimmun sykdom. Pga senvirkninger. Hva mener dere om dette?

Karin, 24. februar 2021 18:55

Alle, cøliakere inkludert, bør vaksineres mot COVID-19. Ingen tegn på økt bivirkning/fare ved vaksinering hos cøliakere (eller hos andre med autoimmun sykdom), og covid-19 er potensielt veldig farlig.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.33

Hei, jeg er en pensjonist som har non-cøliaki, har levd glutenfritt i flere år, og har det da bra i magen (har også Crohns sykdom). Har hveteallergi ++ på prikktest. Behandling i.f.t. NAV og gr.stønad i 2021? Teller ikke hveteallergi? Det virker som at mange mister gr.stønaden fra juni?

Hansemann, 24. februar 2021 13:29

Få legen din til å søke om grunnstønaden pga hveteallergi dersom du kan dokumentere dette med prikk test og evt en tidligere gjennomført åpen provokasjon med symptomer. 

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.31

Utslett inni albuhulene. Fikk det med en gamg jeg fikk påvist cøliaki for 1 år siden. Kutta jo gluten m en gang og begynte på glutenfrie produkter. Mye ubehag av d. Fikk tips om å kutte hvetestivelse og glutenfri havre. Så prøvde i perioder m "rein" mat og testing av glutenfrie produkter ...men mye mageubehag, nummenhet, kvalme og nå har dette utslettet dukka opp igjen og mye sterkere enn før. Små røde flekker, så litt blemmer og kløe. Har tatt bilde av utslettet.

Ann-Tone, 23. februar 2021 15:06

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, så du må nok ta dette opp med legen din og evt få en henvisning til en hudlege som bør kunne hjelpe deg. Men slike utslett er ikke vanlige ved oppstart av glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.26

Hei! Jeg har positiv HLA prøve og tidvis høy igE prøve. Men fastlegen mener at det er ikke cøliaki. Da burde du kun ha rennende mage.... Jeg har slitt med magen i 15år. Det er enten full flush i lange perioder eller full stopp. Det er vondt, surkler, oppblåst og bobler fra magesekk til det har gått systemet. Jeg spiser men jeg tynnes ut i kroppen og jeg er sliten og uten overskudd. Har testet meg frem med ymse matvarer og vet hva som trigger og hva som er safe. Det tryggeste og med minst risiko for komplikasjoner er å spise clean cusine. Altså frukt, grønnsaker, rene produkter. Pasta, hvetebakst, melk etc er ikke ok, da tar systemet av. Holder jeg meg unna triggere, så klarer jeg å holde kroppen sånn passe. Og jeg føler meg bedre og mer pigg i kroppen. Men det blir ikke bra. Jeg spiser ikke helt gluten og hvete fritt. Drikker jeg melk, så får jeg noe som ser ut som kviser, men det er ikke kviser. Blodprøve er negativ for melkeallergi/laktose intoleranse. Men noe skjer i systemet. Jeg har hatt puffy tær og fingre i mange år som kommer og går. De blir som overkokte wienerpølser. Dette har resultert i revma utredning, men uten funn. Men ingen kan si hva som utløser dette. Jeg begynner å lure på om dette kan skyldes Atypiske cøliaki og hvete allergi? Kan atypisk glutenintoleranse gi hovne tær/fingre, kviser, forhøyet igE i perioder eller andre diffuse utslett/plager?

Alex, 16. februar 2021 22:11

Cøliaki typisk eller atypisk er ikke kjent for ågi de plagene du har, bortsett fra diare-plager. Det du egentlig beskriver høres mer ut som IBS, som igjen er en langsom reaksjon på FODMAP-holdig mat. Men cøliaki kan ikke utelukkes uten at man har forsøkt å spise seg cøliakisyk på glutenholdig kost (nok og lenge nok), for så å bli undersøkt med tanke på cøliaki. IBS (tykktarmkatar) er mer vanlig enn cøliaki og gir typisk de tarplagene du beskriver. Man må huske på at man godt kan ha flere tilstander samtidig . Det å være HLA-DQ-2.5 + , sier ikke så mye om cøliakirisiko da 25-30% av oss har samme HLA-variant. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.51

Hei Trond. Vet du om det fins noe dokumentasjon på at personer med cøliaki eller andre autoimmune sykdommer bør avstå fra å ta dermale fillere (injeksjoner) som inneholder hyalyronsyre? Kan det trigge en autoimmun reaksjon som kan forverre den allerede-eksisterende sykdommen (cøliaki) eller øke sannsynligheten for å få en ny type autoimmun sykdom?

Stine, 15. februar 2021 09:21

Dette er muligens noe mer komplisert da de ulike fillerne kan ha ulike sammensetning, men bortsett fra et enkeltstående tilfelle hos et barn som fikk dette injisert i urinblæreveggen for å behandle reflux (at urin går fra urinblæren og opp mot nyren, noe som ofte gir gjentatt alvorlige infeksjoner i nyrebekkenet) som fikk utløst en autoimmun tilstand etter slik injeksjon (kompleks formula som også inneholdt andre komponenter) er det IKKE publisert noe som tyder på at bruken av slike fillere øker risikoen, eller alvorlighetsgraden av autoimmun sykdom generelt og i ditt tilfelle, cøliaki spesielt. Autoimmuniteten ved cøliaki forutsetter glutenspising, uten gluten ingen cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.12

Hei! Jeg har en tenåringsgutt som sliter med dårlig form, lavt energinivå, mye hodepine og variabel avføring. Han vokser normalt, men er litt over vektkurven pga redusert aktivitetsnivå over to år. (Mye vondt I halsen og virusinfeksjoner. Har fjernet mandler og falskmandler). Har hatt utslag på leverprøver, reumaprøver + begynte med folattabletter for ca 1 mnd. siden. Følte bedring mtp energi etter en uke, men så avtok denne. Jeg er usikker på om jeg skal forfølge "cøliakisporet". Han har en lillebror med cøliaki. Det jeg klarer å finne av blodprøvesvar sålangt er: IgG - ikke påvist. IgA - ikke påvist. Jern - 18. Folsyre - 14, 17, 9,2 (målt ved tre anledninger). Vitamin D - 63. Kalsium - 2,40. Albumin - 46. Kreatinin - 61, 57, 79. S-ENA7 - 30 (antistoffer mot ENA er påvist). P-ANA - 56. B-Eosinfile: 0,7. S-ALAT - 38, 66, 17. S-ASAT - 61, 36. S-IgE: 195. S-CTD Screen Plus - 83. S-Karbamid: 7,1. Jeg har ikke klart å finne informasjon vedr. HLA-DQ2 eller HLA-DQ8. Håper på noen gode råd for hvordan jeg skal følge opp gutten min videre. Mvh MRH

MRH, 12. februar 2021 09:40

Antistoff mot cellkjernen er nokså vanlig, men mer vanlig og med høyere titer hos de med autoimmune (bindevevs) sykdommer. Jeg antar at uttrykker" IgG ikke påvist, IgA ikke påvist) så er det IgG mot TG2?, mot deamidert gliadin?, og ved IgA at man her mener IgA mot TG2 ikke er påvist (?). Det siste er ofte kalt cøliakitesten da den påviser det cøliakirelaterte autoantistoffet (IgA) mot transglutaminase-2 (TG2 / tTG). HLA DQ2.5 og/eller -DQ8 er så vanlig blant oss, at det hovedsaklig egner seg best til å utelukke cøliaki dersom du ikke har det. Skal du forfølge cøliakisporet må han nesten spise på seg en aktiv, tydelig cøliakisykdom ved å spise så mye glutenhodlig mat han bare klarer, i minimum 6 uker og så teste deg på nytt. Alternativet er at dette ikke har noe med cøliaki å gjøre men at han har en annen autoimmun tilstand på vei, som muligens bli tydeligere etterhvert som prosessen (muligens) utvikler seg.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.46

Hei. Har hatt cøliaki siden jeg var 2 år. Har nettopp søkt om personforsikring, hvor jeg fikk til svar at jeg ikke vil få utbetaling dersom sykdom skyldes min cøliaki eller følgetilstander. Jeg lurer da på hva eventuelle følgetilstander kan være ved en velregulert cøliaki? Det stod også noe om at personer med cøliaki har en høyere sjanse for å bli arbeidsufør, stemmer dette? og finnes det forskning?

Silje, 11. februar 2021 10:49

Vanskelig å vite hva slags tall/data de baserer slike uttalelser på, for som du påpeker, skal dette ha relevans for deg så må dette også gjelde velregulerte cøliakere som har hatt diagnosen siden barneårene. Det er gjort endel forskning på dødlighet, men jeg kan ikke finne noe særlig om arbeidsuførhet. Det er den aktive ubehandlede cøliakien som gir økt forekomst av ulike tilstander som kreft i tynntarmen. En velregulert cøliaker som fått diagnosen i barneårene (<12 år en undersøkelser) har knapt noen økt dødlighet. Spør dem om dokumentasjon på påstanden og om dette også gjelder de som har hatt diagnosen fra før de var 10-12 år.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.14

Jeg har en sønn på 18 år som fikk vite at han har Cølliaki i går. Fikk beskjed om at det var arvelig. Søsteren har samme symtomer hun har fått påvist hveteallergi.Hun er dårlig i magen hver dag. Nå har ikke hun spist hvete på ca 2 år men hun spiser annen mat med litt gluten. Hva må hun gjøre hvis hun skal teste seg for cølliaki? Anbefaler dere hun å spise hvete før en test? Hvor lenge bør hun evt gjøre det ? Takk.

Linda, 10. februar 2021 20:33

Selvom cøliaki går i familier, er arvligheten ikke så sterk, de aller fleste førstegradsslektninger (foreldre barn-søsken) av cøliakere får ikke selv cøliaki (>85%). Men når sønnen din nå har fått påvist cøliaki med biopsi fra tynntarmen (!?), og din datter har fått påvist "hveteallergi" (påvist IgE mot hveteproteiner?) så forstår jeg godt at du lurer på om din datter også har cøliaki. Grunnregelen når noen har begynt å spise glutenfritt er at de må spise glutenholdig mat (min 2 brødskiver pr dag/2 glutenholdige måltider pr dag) i minimum 6 uker før man kan forvente å se de forandringene i tynntarmen som krakteriserer cøliaki. Muligens vil en reaktivering av cøliakien hennes kunne påvises på blodprøver (IgA mot transglutaminase-2 (også kalt tTG)  før den tid siden hun har spist litt gluten hele tiden. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 18.06

Hei. Jeg fikk diagnose cøliaki for 3 år siden (kun gastro påvist, blodprøve slo ikke ut), jeg ble testet flere ganger i oppvekst men blodprøver slo ikke ut. Noen år før jeg fikk diagnosen ba min tannlege om min tannjournal fra barndommen da hun skulle sjekke om det sto merknader ang mine 6 års jeksler da disse hadde dårlig emalje. Det sto ingenting i journalen. Kan emaljefeil på tennene skyldes cøliaki? Noen mulighet for å få dekket tannpleie fra staten og hvordan går man eventuelt frem? I tillegg til cøliaki har jeg psoriasis og vestibulær migrene. Jeg opplever en del smerte fra ledd i hender, knær og hofte. Dette er ikke revmatisk og legen kan ikke forklare dette (vært hos revmatolog ingen tegn til endring ledd). Kan cøliakien forårsake leddsmerter når jeg har levd glutenfritt i 3 år? Finnes det spesialister som ser på sammenhengene av slike sykdommer som du kan anbefale? På forhånd takk for svar.

Lene, 5. februar 2021 16:57

Ubehandlet cøliaki i barneperioden hvor man danner sine permanente tenner (ca fra 0,5 mnd alder til 6-7 år alder), kan gi emaljeskader på de permanente tennene. Skal man få dekket reparasjonsomkostninger etter 18 år så pleier man å måtte ha dokumentert emaljeskaden hos tannlegen før 18 års alder (helst da hos barnetannlegen). Dersom emaljeskaden er veldig typisk den man ser hos cøliakipasienter så kan man sikkert søke om å få reparasjonsskaden dekket ,men det blir da et dokumentasjonsproblem for å sannsynliggjøre at dette er sekundære emaljeforandringer til en ubehandlet cøliaki i barneårene.

Plager man har pga. ubehandlet cøliaki vil gå tilbake på glutenfri kost, selvom det kan ta litt tid for de som får diagnosen i voksen alder. Etter 3 år burde du merket en bedring av de plagene som evnt. er pga cøliakien. Men det å ha cøliaki er forbundet med en økt forekomstav annen autoimmun sykdom. Jeg kjenner dessverre ikke til leger som er spesielt interessert i sammenhengen mellom disse sykdommene. Men om noen av de fenomenene du opplever skyldes din cøliaki så vil de roe seg /bli borte på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 10. februar 2021 18.21

Hei, jeg har veldig kraftig gressallergi (over 100), samt bjørk og burot. jeg har så lenge jeg husker vært plaga med magen, det blir bare verre og verre. Jeg har veldig mange kryssallergier, der symtompene mine er elveblest, blemmer, kløe og hevelse. Jeg lurer på om jeg kan ha kryssreaksjoner på hvete, havre, rug og bygg også (magerelatert), for nå som jeg har kuttet ut disse matvarene er jeg for første gang på over 20 år normal i magen. Kan en kryssallergi skape store problemer med mage/tarm? (Oppblåst, forstoppa og smerter) Har jeg krav på grunnstønad?

Aria, 5. februar 2021 12:12

Jeg skal ta det siste først: Du skal ha en medisinsk alment akseptert og dokumentert tilstand (sykdom) som behandles med diet som gir deg et fordyrende kosthold, for å kunne få grunnstønad. Som du aner er dette et vanskelig tema, men har du en dokumentert allergi mot visse matvarer og spesialdietten du da må ha, koster (vesentlig) mer enn det man har estimert at vanlige personer bruker på mat, så kan du søke. Slik du beskriver det, så har du muligens en kryssreaksjon mot korn og/eller du har en irritabel tykktarmssyndrom (også kalt IBS) som gjør at du kan få gassdannelse og smerter med diare og/eller obstipasjon på bakgrunn av at du spiser mat med mye såkalte FODMAP-karbohydrater. Dette er karbohydrater vi ikke klarer å fordøye, så bakterier i tarmen danner gass og påvirker tarmfunksjon. Særlig hvete har mye fructaner som er et slikt karbohydrat. Pasienter med IBS har ikke krav på grunnstønad da en FODMAP-redusert kost ikke oppfattes som såpass fordyrende at det utløser en grunnstønad og IBS oppfattes ikke å være en alvorlig nok sykdom (ikke til nå iallfall).

Trond S. Halstensen, 10. februar 2021 18.06

Jeg er blitt henvist til gastroskopi for utredning for cøliaki. Har i tillegg dårlig toleranse for melkeproteiner. Er det vanlig at man tar prøver også med tanke på melkeintoleranser også under gastroskopien? Eller bør jeg be om dette spesifikt?

Tone, 3. februar 2021 15:46

Det man kan gjøre er å se om du uttrykker det melksukker nedbrytende enzymet laktase i tarmen. Det er vanlig at ubehandlete cøliakere nedregulerer uttrykket av dette enzymet og at de derved får melkesukkerintoleranse (Laktose-intoleranse). Siden nesten alle med ubehandlet cøliaki har en sekundær laktasemangel så pleier man i dag å teste dem genetisk for å se om de har en primær laktasemangel, for har de ikke det, så kommer laktasen tilbake ettersom man behandler cøliakien med GFD. Melkeproteinintoleranse er en mer komplisert tilstand som er vanskelig å diagnostisere, utennom klassisk  kumelkallergi hvor man kan finne IgE mot ulike melkeproteiner i blodprøven, men det er du muligens alt testet for.

Trond S. Halstensen, 03. februar 2021 19.04