Arkiv

Hei, jeg er 26 år, og for rett under en uke siden fikk jeg vite at jeg har cøliaki. Jeg skal på et startkurs for cøliakere, men det er ikke før i desember. Dermed har jeg noen spørsmål. 1. Jeg kuttet straks ut all gluten, men føler jeg har mer magesmerter nå enn før jeg fikk vite at jeg har cøliaki. Jeg tenker at dette kan være pga jeg har blitt mer oppmerksom på magesmertene, men lurer fortsatt på om det kan være noe annet som kan være årsaken? 2. Jeg fikk sterke magesmerter som kom og gikk i periodevis etter en kort antibiotikakur i vår, og det var pga de magesmertene at jeg gikk til legen og fikk vite at jeg har cøliaki. Dermed har tanken slått meg om antibiotikabehandling kan ha vært delvis årsaken til at jeg har fått cøliaki? Resultatene fra blodprøvene og gastroskopi undersøkelse er: s-anti-tTG-IgA på 22 (normal [ 7) s-anti-deamidert-Gliadin-IgG på 9 (normal [ 7) Biopsier fra duodenum bekrefter subtotal totteatrofi og kronisk betennelse forenlig med cøliaki i Marsh grad 3C. Beklager at dette ble langt.

Thea, 1. november 2020 17:26

Muligens er hendelsesforløpet  litt anderledes. Selvom det diskuteres om mange antibiotikakurer i barneårene kan bidrar til en cølikaiutvikling, er det ikke kjent at en kort antibiotikakurer direkte utløser en cøliaki. Derimot er det mulig du utviklet en antibiotika indusert irritabel tykktarmskatar (IBS), som ga deg luftsmerter (kolikk) som fikk deg til legen. Siden du hadde mageplager ble det tatt blodprøver mhp cøliaki, og cøliakien din ble diagnostisert. Men muligens er/var ikke cøliakien din årsaken til magesmertene. Du fikk din cøliaki tilfeldigvis oppdaget da man søkte etter årsaken til dine mageplager. Dette ville også forklart hvorfor magesmertene ikke er blitt borte på glutenfri diet, det er en annen årsak til plagene dine. Om det er en IBS så burde en FODMAP-redusert-fri diet hjelpe deg (må spises i en 10 dagerstid før du kan vurdere om det hjelper). Hjelper ikke en slik glutenfri + FODMAP fri diet bør du ta dette opp med legen din. Det er mange årsaker til magesmerter.

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 18.26

Hei. Bra foredrag i Tromsø 14.okt. Mye nyttig info og mye som falt på plass. Fikk påvist cøliaki mars 2020 og har ikke spist gluten bevist siden. Ble fort kvitt "kaos/tåke" i hodet og tåle mere lyd og støy. Kunne ha radio på og ungene kunne støye mere. Men plages enda med ubahag innimellom, føler meg uvell, er kvalm, får frysninger, opplever nummenhet og lignende. Mye falt på plass etter foredraget ditt og ting ta ta tid. Blidprøvene mine er beg å stige samte men sikkert, men lav D- vitaminmangel. Lise ba meg om å kanskje teste hveteallergi. Innimellom, når ubehaget dukker opp, stiger pulsen plutselig... så mitt spørsmå er: Er det andre ting jeg kan be fastlegen min sjekke ut, eller må jeg bare ta tida til hjelp siden jeg har gått med lavt energinivå og onter i 15-16 år..? Men alt i alt er livet blitt mye bedre og mange onter er forsvunnet. 

Ann-Tone, 23. oktober 2020 12:25

Takk for tilbakemeldingen. Det var fint å få snakket med dere i Tromsø. Du har "nettopp" fått diagnosen og har ikke spist GFD så lenge, så du har nok fortsatt aktivitet i din tarmcøliaki. Det tar lang tid på GFD å normalisere tarmen, noen vil si at voksendiagnostiserte cøliakere må forvente å bruke 2-4 år før de føler seg normalisert. Men ser vi på internasjonale undersøkelser så tar det optill 12 år før 90% av voksendiagnostiserte cøliakere har fått en helt normal tynntarm (Finske studier), så dette kan ta tid. Desto eldre man er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere tarmen er, desto lengere tid tar det å bli helt frisk. Så smør deg med tålmodighet og ta vitamintilskudd (inkludert D-vitamin og Zink). Du vil nok merke at ting blir bedre, men det kan ta litt tid før du er "normalisert".

Trond S. Halstensen, 28. oktober 2020 18.30

Hei!

Jeg har i 7 år slitt med smerter nederst i tarmen og antok først at dette var fra livmor, men det ble avkreftet. Konkluderte selv med at jeg sikkert har IBS. De siste 3 årene har jeg slitt grusomt mye med luft smerter og er ganske oppblåst i øvredel av magen. Jeg har veldig lett forhøyet antistoff på cøliakiblodprøven... Legen min mener da at jeg har cøliaki og burde starte med glutenfri kost. Jeg klarer ikke å finne noe som helst sammenheng til at jeg blir dårlig når jeg spiser gluten, og vil jo helst forsette å spise som normalt... Spørsmålet mitt her er jo egentlig om det mest sannsynlig er cøliaki jeg har? Eller om blodprøvene kan være lett forhøyet av andre årsaker? Påforhånd, takk for svar :)

Caroline, 16. oktober 2020 12:02

At cøliakiprøvene er lett forhøyet (IgA mot tTG/TG2?) kan nok tyde på en cøliaki, men det er ikke nok til å diagnostisere deg, da må man også ha cøliaki-forandringer på tynntarmsprøvene (biopsi), og det igjen forutsetter at man spiser endel gluten (2 ganger om dagen eller 2 brødskiver pr dag). Alternativt så er dine plager hovedsaklig pga for mye FODMAP-karbohydrater i kosten og en irritabel tykktarmssyndrom (IBS), og det behandles med FODMAP redusert kost (står mye om dette på nettet), det pleier å bedre plagen til 70% av de med IBS. En glutenfri kost uten bedre diagnostiske tegn på cøliaki pleier å rote det til, så da vil jeg heller anbefale å fremprovosere mer cøliaki med å spise mer glutenholdig mat.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 18.25

Jente 13 år, med mye ubehag i mage og har et snevert kosthold.Har cøliaki, laktose og har irritabel tarm.Hun går så fort tom for energi og spiser mye...Hun bør ikke gå opp mer i vekt nå.Hun trener hver dag og er veldig aktiv med håndball og fotball..Tips til mat?

Kts, 15. oktober 2020 23:14

Hun bør kanskje prøve seg på lavFODMAP-dietten. Mange med cøliaki og laktoseintoleranse har irritabel tarm (IBS), og kan ha stor nytte av denne dietten som er anerkjent av helsepersonell og mye brukt ved IBS-relaterte plager.

FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler) er ulike tungt fordøyelige karbohydrater som kan være vanskelig å bryte ned og ta opp i tynntarmen. Derfor går den videre ned i tykktarmen der den er mat for tarmfloraen som blant annet produserer gasser og gir økte symptomer hos personer med irritabel tarm.  

Det er veldig omfattende å gjennomgå alt om FODMAP i dette forumet, derfor vil jeg anbefale at dere kontakter ernæringsfysiolog med kunnskap om dietten og/eller setter dere inn i stoffet på egen hånd. Helse Bergen har mye god og nyttig informasjon på nettsidene sine: https://helse-bergen.hn.nhn.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/lavfodmap-mat-ved-ibs

Flott at hun er aktiv, men det er ikke lett å tipse om mat til en ungdom som både har et snevert kosthold og mageproblemer. Nå vet jeg jo ikke hva hun spiser eller ikke spiser, men anbefaler at hun unngår mest mulig ferdigmat (ultraprosessert mat) da mange med IBS reagerer på dette. Det er heller ikke «bra mat» med hensyn til å «reparere tarmen». Frukt, grønnsaker og bær (som er IBS-vennlige), rent kjøtt og fisk, ris og glutenfri pasta er grei mat. Lag kjøleskapsgrøt (hvis hun tåler havre, de fleste tåler litt hvis den ikke er rå) og stek brødskivevafler eller bak selv til matpakka. Du finner oppskrift på nettsidene våre eller du kan få de tilsendt ved å sende en e-post. Reduser mengden brus/lettbrus, snacks og godterier. Det kan være problematisk for en med IBS, og det er i hvert fall ikke sunt. Lykke til 😊

Lise Friis Pedersen, 21. oktober 2020 18.00

Hei! Jeg har cøliaki og har det siste året opplevd å få angioødem i ansiktet flere ganger. Kan det ha noen sammenheng med cøliakien?

Lene, 14. oktober 2020 10:37

Nei, neppe sammenheng med din behandlete cøliaki, direkte. Mange årsaker til angioødem primært allergi, men også mangel på C1q-inhibitor (kontrollerer complementkaskaden). Håper de finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 15. oktober 2020 19.23

Har pleid å ta influensavaksinen. Er vi med cøliaki i gruppen som har rett til å få vaksinen i år? Ser at den britiske cøliakiforeningen skriver på sine nettsider om influensavaksine til de med cøliaki (generelt, ikke koronaspesifikt): «Because of the risk of hyposplenism, flu vaccination is also recommended by the Department of Health.» Kilde: https://www.coeliac.org.uk/information-and-support/coeliac-disease/once-diagnosed/check-ups-and-vaccinations/

Britt, 12 oktober 2020 21:52

Voksendiagnostiserte cøliakere kan ha atrofi av milten (liten milt = dårligere immunforsvar), men dette er ikke kjent å gi en dårligere immunreaksjon på influensa eller Covid-19, selvom det gir dårligere beskyttelse mot pneumokokkbakteriens blodforgiftende egenskaper (sepsis). Men ta influensavaksinen når den blir tilgjengelig for alle, uansett.

Trond S. Halstensen, 14. oktober 2020 19.04

Hei, Jeg tilhører en familie med mange cøliakere. Vi har også refluks. Min bror døde av spiserørskreft forholdsvis ung. Selv er jeg blitt operert (brokket) for å forebygge spiserørskreft, da medikamentell behandling hadde liten effekt på den tiden.( Var da 40 år) Mine barn har også refluksutfordringer og bruker forebyggende medisin mot sår i spiserøret. ( Det ble konstantert sårdannelser i spiserøret da de fikk diagnosen cøliaki som ungdommer. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg tidligere i år mener å huske at jeg hørte på en videokonferanse med deg, i regi av ncf, hvor det ble nevnt at 4 % av cøliakerne kan få / får spiserørskreft, men at man ikke kjenner årsaken til det. Det var totalt ukjent for meg! Jeg ble litt urolig av det, og har forsøkt og ikke tenke mer på det, dvs om jeg og min familie (slekt) kan være i en slik risikogruppe. Selv er jeg godt voksen, nær 70 år og har blitt fulgt svært godt opp av fastlege og spesialister. Men det er dessverre slik at det gjelder kun meg. De andre familemedlemmene blir ikke fulgt opp slik jeg gjør, med faste intervaller for gastroskopi mm. Avslutningsvis vil jeg si at vi alle er, eller har vært i fulltidsjobber og lever gode liv, selv om tretthet/ utmattelse i perioder har vært og er en stor utfordring. Det jeg ønsker er at mine barn/ slektninger skal bli tatt på alvor, bli fulgt opp på en like god måte som meg. Dvs at man blir tatt på alvor når man sier at man er litt engstelig for spiserøret, om det har kommet nye sår osv. De blir møtt med at deres blodprøver er fine og at man da ikke finner grunn til å følge opp med gastroskopiundersøkelser med gjevne mellomrom. Jeg har tatt gastroskopi hvert 6. år fra jeg var 37 år og fikk diagnosen cøliaki og hadde sårdannelser på spiserøret. Svært takknemlig for gode råd om hvordan man skal få fastleger til å forstå våre familiære utfordringer i forhold til dette med sårdannelser på spiserøret.

Anne, 9.oktober 2020 06:46

Takk for innlegget. Så vidt jeg vet er det ingen som vet årsaken til at man finner en økt forekomst av spiserørskreft hos cøliakere på GFD. Dersom man har tidlig sårdannelse og man ved gastroskopi ikke finner endringer av cellene i spiserøret (Barret) så er det ikke så stor risiko for spiserørskreft. Men ved en såkalt Barret øsofagus har man i seg selv økt riskiko for å utvikle spiserørskreft og skal inn i et eget overvåkningsprogram. Er man redd for dette så må det kommuniseres til legen, ikke at cøliakien gir økt risiko for sår som igjen kan gi økt risiko for kreft, for det har vi ikke gode nok data på. Det er vel ikke 4% av cøliakerene som kan få spiserørskreft, det er 4 ganger høyere risiko for å få det, men siden dette er en sjelden kreftform (i forhold til mange andre former) så blir det ikke så mange, men det er en økt risiko som man ikke vet hva skyldes.

Trond S. Halstensen, 14. oktober 2020 18.03

Hei! Jeg er en kvinne på 48 år, og fikk diagnose cølliaki for 5 år siden, etter laproskopi ( Marsh-grad 3b) Jeg har litt astma (bruker inhalator) og får av til astma-bronkitt vinterstid. Bør jeg ta pneumkokk-vaksine og evt. influensa-vaksine i år med tanke Covid-19 situasjonen? Er den å få tak i for oss med «bare» cøliaki nå, i tilfelle?

Gro, 7. oktober 2020 18:52

Det er de voksne som ved cøliaki-diagnosetidspunktet var ernæringsmessig påvirket som primært bør vaksineres mot alvorlig pneumokksykdom, og det kan muligens fastlegen din si noe om. Når det gjelder inluensavaksinen er det alvorligheten av din astma som er avgjørende. Dersom du bruker inhalator ville jeg nok si at du kommer inn under risikogruppen med kronisk lungesykdom, og bør få årets influensavaksine. Mulig du må ta dette via legen din da jeg antar du må kunne dokumentere at du har astma. Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen

Jeg har cøliaki og beinskjørhet. Gikk over på vegetar/økologisk inkl. fisk i løpet av 1 måned i sommer. Har nå store problemer med store magesmerter. Antar at dette er feil kosthold og for hurtig overgang. Hvor kan jeg søke råd? Min samboer er vegetarianer og må ha melkefri kosthold.

Signe Marie, 6.oktober 2020 13:09

Det kan være mange årsaker til så kraftige magesmerter så jeg må be deg om å oppsøke legen din og legge frem saken. Mulig man først må klargjøre om du har en refraktær cøliaki, eller om alt er OK med tarmen din, før man leter etter andre årsaker til slike magesmerter.

Trond S. Halstensen, 07. oktober 2020 19.15

Hei :) På forhånd takk for svar/innspill! Overgang til gf i våres, samboer pga IBS og jeg pga cøliaki. Samboer går på statiner, og har en liten økning i kolesterolprøvene nå i forhold til i fjor, men ligger likevel langt nede. Konkret er det ønsket LDL-resultat på statiner helt ned til 1,4, men han nå er oppe på 2,2 (i fjor 1,9). Regner med at endret sammensetning i kosten er årsak. Han er slank, 63 år og alle andre prøver er fine. Han har også vært litt mindre aktiv etter koronarestriksjonene, bl.a ukentlig spinning er borte … Han har hatt såpass bedring i IBS etter overgang til gf at han ønsker å fortsette med det. Lager sunn mat fra bunnen, og har ikke fokusert veldig på fettfattig kost, men med mat fra bunnen og lite ekstrakos så må jeg ned i detaljer for å få endring, og der veit jeg stort sett hva jeg kan gjøre. Spiser stort sett en porsjon havregrøt hver morgen på 40/60 vann/melk, tilsetter ca. 1 ts linfrø og 2 ts solsikkefrø/porsjon. Lunsj (niste) er 4 skiver med hjemmebakt brød (vi er veldig fornøyd med smak/konsistens), pålegg han har på skivene er lite smør, kokt skinke el salami, gulost, tomat, agurk, brunost. Middag varierende, men sjeldent høyt fettinnhold. De største endringene etter kostomlegging er brødet. Lurer på hvor mye det betyr, mengde brød i antall skiver er færre enn tidligere, skivene metter bra og holder lenge. Jeg veit ikke hvordan jeg får satt opp næringsinnhold i egenprodusert mat, uten veldig mye matteberegning. Hva tenker du om brødet vårt, er det der svaret på endret LDL ligger? Glutenfritt havrebrød gir 3,43 kg med ferdigbrød, 1 skive veier 45 g • 8 dl vann • 10 dl kulturmelk el naturell yoghurt • 1 dl olje (jeg bruker rapsolje) • 2 ss honning el mørk sirup • 2 ss fiberhusk røres i • 3 dl havregryn, glutenfrie • 3 dl solsikkefrø • 3 dl gresskarkjerner • 1 dl linfrø • 4 ss Finax fiber el Joco sukkerroefiber (begge er sukkerroefiber) • 2 pk tørrgjær • 1 ss salt • 3 egg tilsettes • 3 poser Toro glutenfritt havrebrød (viktig med denne typen).

Venke, 24. september 2020 09:10

Når jeg ser på ingrediensene i brødet er det jo både næringsrikt og fiberrikt pga alle frø og kjerner du har i, men inneholder mye fett sammenliknet med vanlig brød. 1 dl olje, 7 dl frø og kjerner og 1 liter kulturmelk/yoghurt vil til sammen utgjøre en del fett. Ser også at du bruker Toro sin havrebrød-miks, den inneholder for det meste maisstivelse, i tillegg til risbakemel og druesukker. Dette utgjør en stor andel med næringsfattig stivelse. I denne miksen er det også fettrike frø i tillegg til det du har tilsatt ved siden av.

Det kan være blant annet brødet som har gitt en endring i LDL. Jeg vil anbefale deg å redusere litt på fettholdige frø/olje - selv om du bruker sunt fett - og bytte ut det stivelsesrike melet med en type som inneholder fullkornsmel. Kulturmelk kan du godt fortsette med, da det ikke vil utgjøre så stor andel av fettmengden. Det gir også et saftig og næringsrikt brød. Bruk Google for å finne produktene og les ingredienslistene. Vær obs på at Toro oppgir næringsinnholdet etter tilberedning på sine mikser (det vil altså si at du må doble mengden hvis det er 50/50 melmiks og vann), mens de andre oppgir næringsinnholdet i råvaren/melmiksen. Mange melmikser inneholder mye stivelse – men ikke alle. Du kan også tilsette rene naturlig glutenfrie meltyper som bokhvete, hirse, quinoa og teff for å øke proteinmengden og vitamin- og mineralinnholdet.

En reduksjon i fysisk aktivitet kan selvsagt også ha innvirkning på LDL. Både fysisk aktivitet og sunt kosthold vil gi en økning av det gode kolesterolet (HDL) og reduserer det farlige kolesterolet (LDL). Dette gjelder også hos pasienter som bruker statiner.

Ikke overdriv ekstrakosen 😊

Lise Friis Pedersen, 30. september 2020 18.00

Jeg begynte å spise glutenfritt for 7 måneder siden da jeg fikk diagnosen cøliaki. Opplever fremdeles veldig fatigue, hodepine, hyppig sure oppstøt/vondt i øvre del av magen/oppkast, magesmerter i venstre del av magen, hyppig avføring. Er sykemeldt 50 % pga. plagene. Er det vanlig å ha det sånn? Bør jeg utredes for dette eller må jeg bare ta tiden til hjelp? Jern-verdiene mine har økt fra 17 til 75 på disse syv månedene, så jeg ser jo at "ting skjer" på papiret, men merker ikke bedring på kroppen.

Annika, 22. september 2020 12:59

Dette er ikke helt vanlig, og avhengig av alder og almentilstand, så bør man undersøke om du har andre årsaker til disse plagene og at cøliakien ble oppdaget i utredningen av dette andre, men cøliakien var ikke årsaken til disse plagene. Det er mange ulike årsaker til disse plagene, så du bør få de undersøkt for seg, uten at man dveler ved at det er cøliakiassosiert.

Trond S. Halstensen, 23. september 2020 18.53

Hei, jeg fikk påvist cøliaki ved biopsi sommeren 2019. Har levd på glutenfri kost siden det, og TgA har gått ned fra 100 til ca. 15 (tror jeg det var). Jeg har i hele perioden, og såvidt jeg kan huske 2 år tilbake i tid, hatt «runder» der jeg er helt utmattet, svimmel og trøtt. Ofte får jeg også pipelyd i ørene. Det eneste som hjelper er å legge segned. Å sitte oppreist på en stol er også slitsomt da. Jeg tenkte i starten at det kunne skyldes gluten og glutenuhell, men nå er jeg usikker. Jeg spiser ikke gluten såvidt jeg vet. «Rundene» varer mellom 1-3 uker, med varierende styrke. Har tatt blodprøver og legen sier de er normale. P-Ferritin var 9. Hb 13,2. P-Jern 14. Jeg synes det høres litt lavt ut. Kan også nevne at jeg har kobberspiral og veldig kraftige menstruasjoner. Mitt spørsmål er om verdiene er normale sett i lys av mine symptomer og at jeg har cøliaki? Hvordan bør jeg forholde meg til at prøvene (evt) er normale, når jeg likevel føler meg syk i perioder? Når jeg føler meg frisk er jeg aktiv og trener flere ganger i uken, og derfor synes jeg at det er rart at jeg andre ganger kan være helt slått ut uten at jeg er syk i ordets rette forstand. Kvinne 32 år, 64 kg / 172 cm.

Elisabeth, 10. september 2020 22:22

Jeg kan ikke og skal ikke forsøke å diagnostisere deg over nettet. Det er neppe en lavgradig jernmangel som gir deg rundene dine, det  kan være mange årsaker til det du beskriver. Cøliakien din vil uansett bedres (tar litt tid ettersom du er voksen) og jernabsorbsjonen din bedres med det. Du bør nesten be om en utredning i en slik periode så man får undersøkt deg mens du er dårlig. Har du lavt blodtrykk? Er det tegn på annen sykdom? etc. har periodene  samenheng med menstruasjonssyklus etc.? Mange spørsmål som åpner for mange mulige årsaker som du nesten må overlate til legen din å finne ut av.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.15

Hei! Jeg har hatt en del smerter i nedre del av magen i flere år nå. Jeg har en far, bror, tante og søskenbarn som har fått påvist cøliaki, og tok derfor en test hos legen da jeg begynte å få mageproblemer. Testen viste ikke cøliaki, og jeg mener å huske at legen også hadde funnet at jeg ikke har en vevstype som er typisk for de med cøliaki. I år kontaktet jeg igjen lege for de samme plagene, og ble henvist til gynekolog. De fant i utgangspunktet ingenting, men vil utelukke endometriose så jeg ble henvist til laparoskopi. Så begynner jeg å lure på om det kan være cøliaki da, siden jeg har en del luft og smerter i magen og siden dette går i familien. Er det helt umulig at jeg kan utvikle cøliaki med en annen vevstype? Eller er det noe jeg bør sjekke opp?

Karoline, 9. september 2020 15:51

Mer enn 95 % av alle cøliakere har vevstypen HLA-DQ 2.5 og/eller HLA-DQ 8. Men siden 35 % av befolkningen også har det, har det lav, såkalt predektiv kraft. Derimot det å ikke ha det og ingen andre diagnostiske tegn på cøliaki, reduserer sannsynligheten for at du har cøliaki, drastisk.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 19.03

Hei. Har siden i mai vært plaget med halsbrann. Dette kom helt brått og jeg har ikke hatt slike plager tidligere. I sommer fikk jeg det så å si etter hvert måltid, uansett hva jeg spiste. Har tatt gastroskopi, alt var normalt og jeg hadde ikke reflux sykdom. Legen tok cøliaki prøve (venter pä svar). Jeg fikk ikke med meg alt han sa, men jeg mener bestemt at han sa at cøliaki kunne gi symptomer som halsbrann, men jeg finner lite om dette når jeg leser om cøliaki. Kan min halsbrann skyldes cøliaki? Moren min har cøliaki. Jeg er frisk og rask på alle måter, og har ikke andre problemer med magen, bortsett fra halsbrann og at jeg tåler melk dårlig. Er også plaget med sur smak i munnnen etter hvert måltid. Somac hjelper mot halsbrannen, men går ikke på dette fast siden jeg i følge legen ikke hadde reflux sykdom. Tusen takk for evt svar. Mvh Rannveig

Rannveig, 9. september 2020 12:00

Ordet "kan" er stort, alt KAN være alt, men det er ikke særlig sannsynlig. Halsbrann er ikke det typiske cøliakisymptomet man har, da forutsetningen for å få halsbrann er magesekkens saltsyreproduksjon i kombinasjon med dårlig lukkemuskel i magesekken så innholdet kommer opp i spiserøret. Cøliaki rammer hovedsaklig tynntarmen.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.59

Hei. Jeg er godt voksen og har levd godt med cøliaki ca 30 år. Men de tre siste årene har jeg opplevd utmattelse, og at jeg tåler veldig lite fysisk. Jeg har alltid trent og vært i god form, og denne kraftløsheten startet for ca tre år siden, og er ikke blitt noe bedre. Har tatt alle mulige prøver hos lege uten at det påvises noen form for mangel. Kan dette være cøliaki-relatert? Noe som ikke vises i blodprøver?

Geir K., 6. september 2020 21:04

Jeg forstår tanken, men ville nok heller utredet deg uten å tenke for mye på cøliakien. Har du spist GFD i 30 år, så er du frisk fra din cøliaki, så nye plager som dukker opp bør utredes uavhengig av din behandlete cøliaki. Ved aktiv cøliaki, som man har dersom man spiser gluten, da er utmattelse, kraftløshet etc. et vanlig fenomen, men ikke når du har en behandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.20

Hei, sønnen vår hadde mye slim fra endetarmen da han var 4 år, men ellers ingen typiske symptomer på cøliaki. Siden jeg har cøliaki selv, ba jeg om at han ble testet, og han fikk påvist cøliaki. Slimet bedret seg med glutenfritt, men kom tilbake da han fikk mye glutenfri havregrøt i barnehagen. Sluttet med glutenfri havre, og ble bra. Han har ikke spist glutenfri havre etter dette. Han er nøye med dietten, og har fine cøliaki prøver (1 gang i året). Han er nå 17 år, og klager over at det lekker slim fra endetarmen. Har dette sammenheng med cøliaki?

Mia, 4. september 2020 19:36

Slim i avføringen kan være et av flere tarmplager en ubehandlet cøliaker har, men etter 13 år på GFD må vi anta at dette har en annen forklaring. Spørsmålet er da om avføringsmønsteret er stabilt eller om det er en IBS-variant i tillegg. Iritabel tykktarmssyndrom (IBS) har slim i avføringen som et av flere karakteristiske avføringsfunn. Noe irriterer tykktarmen så derfor den ekstra slimingen, men dette er ikke et kjent  problem ved diettbehandlet cøliaki 

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.11

Hei. Jeg (65) ble diagnostisert med cøliaki (grad 3c) i januar i år. Jeg hadde ingen symptomer fra mage/tarm, var bare trøtt, sliten, mistet vekt, tiltaksløs, deprimert. Og noen uker senere fikk jeg også påvist lavt stoffskifte og startet medisinering for dette i april. Blodprøver på vitaminer/mineraler viste verdier i nedre del av referanseområdet. Blodprøvene i juni viste at jeg hadde respondert bra på medisineringen. I august ga blodprøvene en overraskelse. TSH-verdien hadde økt til tross for økt dosering for å få den ned (har vært påpasselig med å ta medisin på anbefalt måte). Jernverdiene var nå for lave og jeg har begynt med tilskudd. Og jeg stilte meg selv spørsmålene: Er min skadede tarm i stand til å ta opp tilstrekkelig av medisiner på nåværende tidspunkt? Den er jo ikke leget på 7 mndr vil jeg tro? Må jeg bare regne med svingninger i blodverdiene til tarmen min er bedre? Eller er det mest sannsynlig at bevisste (og evt ubevisste?) feilskjær i GFD-dietten min ble utslagsgivende for at blodprøvene i august ikke var tilfredsstillende? Jeg har fortsatt ingen ubehag fra mage/tarm. Hilsen Herdis.

Herdis, 01. september 2020 10:15

Dette er en avansert medisinsk vurdering. Litt avhengig av årsaken til det lave stoffskiftet, men jeg antar du har  en autoimmun lymfocytær betennelse i skjoldbruskkjertelen, en "Hashimoto". Da varierer ødeleggelsen av kjertelen og man kan få svingene stoffskifte, så hvordan man skal tolke TSH-verdien din er avhengig av tyroksin-dosen din. I tillegg har du helt rett, om tarmen er veldig ødelagt så kan det tenkes at absorbsjonen av medikamentene blir dårlig og man får tilbakefall med høy TSH og følelse av lavt stoffskifte. I tillegg kan du utvikle sålkalt refraktær cøliaki, som må undersøkes særskilt om du får tilbake plager du hadde på gluten, mens du spiser glutenritt.

Ellers har du en helt korrekt vurdering av din bardom. Jeg tror ikke du har hatt noen ikke erkjente feilskjær som årsak til dine plager.

Trond S. Halstensen, 02. september 2020 18.41

Tusen takk for foregående svar. :) Så det at jeg glemte å skrive alderen min, er altså nå 36 år. Har fått Somac gjentatte ganger siden jeg sliter med halsbrann og oppblåsthet. Som barn så sleit jeg mye med diaré og magesmerter, men ble aldri noe utredning på hvorfor smertene oppsto og hvorfor jeg hadde jernmangel. Fikk bare beskjed om å ta tilskudd...  Var ingen grunn til at jeg skulle ha jernmangel da vi hadde et kosthold som var veldig fullt av jern. Nå sier fastlegen at så lenge jeg får en liten effekt av Somac så kan jeg bare ta det når problemene oppstår... Han som utførte gastroskopien mente at det sansynligvis var funksjonell dyspepsi og IBS. Noe som ikke er umulig, jeg bare merker litt bedring i magen hvis jeg unngår de verste hvetevarene. Nå er det slik at hvis jeg spiser en bolle så sitter jeg på do innen 45 minutter, og det er skikkelig ille. Sliter også mye med magen og det blir ikke en bedring, har prøvd FODMAP, men har ikke hatt noe merkbar bedring. Har og Fibromyalgi, PCOS og svettekjertelbetennelse, vet ikke om det har noe å si.

Silje, 26. august 2020 20:00

Ofte må man nesten bare godta at man ikke får et "fasitsvar", men man vet hva man skal gjøre for å ha det godt. Det er ingen ernæringsmessige problem med å spise glutenfritt, men det kan være problematisk å leve glutenfritt uten en diagnose. Mange spiser ikke brød, og alternative karbohydratkilder som ris brukes tross alt av et flertall av jordens befolkning så her er det bare å ta sine egne plager ¨på alvor å kutte ut hvetmelsbasert mat. Dine andre tilstander er i utgangspunktet ikke direkte knyttet til dine mageplager, men man ser de ofte sammen som IBS og fibromyalgi uten at man vet hvorfor. De med PCOS skal vel i utgangspunktet forsøke å redusere fettprosenten da fettvevet omdanner hormonene og bidrar til tilstanden, så et karbohydratfattig, proteinrikt (men helst ikke fettrikt) kosthold skal dermed være gunstig for deg.

Trond S. Halstensen, 02. september 2020 18.20

Hei Jeg har blitt testet for cøliaki og fikk da utslag på blodprøven HLA-DQ2 som var positiv. Ble deretter sendt til gastroskopi for biopsi og sjekk. Han som utførte gaastroskopien valgte å la være å ta vevsprøve til tross for at fastlege hadde gitt klar beskjed om at det måtte han. Han mente at siden tarmene mine så bra ut så var det ikke sjanse for at jeg hadde cøliaki, derfor var det unødvendig å ta biopsi... Stemmer dette? Har slitt med jern, b12 og vitamin D mangel siden jeg 9-10 år. Går nå å for B12 en gang i måneden og tar tabletter for jern og vitamin d mangel. Har blitt gitt somac gjentatte ganger som hjelper en stund før det går over i kvalme som er skikkelig intens. Er veldig oppblåst og raper veldig mye etter inntak av mat. Dette er utrolig ubehagelig... Er det slik at man må ha vekttap for jeg er ganske så overvektig og har vært det siden jeg var barn? Merker nå at vekta beveger litt på seg siden jeg blir så dårlig når jeg spiser. Beklager rotete spørsmål men håper på svar allikevel. :)

Silje, 26. august 2020 19:09

Dersom du har spist normal mengde med glutenholdig mat (min. 2 brødskiver om dagen) og man kun fant ut at du hadde vevstypen HLA-DQ2, som 25 % av oss har, og ingen andre cøliaki-assosierte blodprøver (som antistoff mot transglutaminase-2 enzymet, antistoff mot deamidert gliadin, jernmangel etc) så hadde du ingen sikre diagnostiske indikasjoner på å ha cøliaki. Selv om de som gastroskoperer synes de kan se en (klassisk) cøliaki, så kan de ta feil der forandringene er noe mer subtile, så det var muligens uklokt ikke å ta biopsi. Vurderingen til spesialisten var muligens også preget av hvilke andre biokjemiske cøliakimarkører du hadde og legens egen forestilling om hvordan en cøliaker skal se ut, at alle med cøliaki må være avmagret, for det er de ikke. Mange nyoppdagete cøliakere er tildels veldig overvektige, så kroppsfasong er ingen god utvelgelseskriterie. Jernmangel i barneårene, før man menstruerer, har "alltid" en annen årsak som bør utredes, og cøliaki er en av flere årsaker. Men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må det spises glutenhodlige produkter til man får frem de objektive tegnene til cøliaki. De aller fleste får økning av autoantistoffer i blodet, men ikke alle har dette, og da kan det være utfordrende å stille diagnosen. Oppblåsthet og luftavgang både her og der er oftest assosiert med IBS og da er det FODMAP-fattig kost som gjelder.

Hvorfor Somac gjentatte ganger? Har du sure oppstøt og halsbrann/magekatarr? 

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 19.23

Min sønn på snart 12 år (født 2008) fikk diagnostisert cøliaki i 2014. Han hadde da siden han var liten hadde hyppigere avføring og løsere avføring enn jeg tenkte var vanlig. Selv etter at han nå har hatt glutenfritt kosthold over flere år, har han problemer med avføring. Han får en plutselig trang til avføring og da har han veldig kort tid på å komme seg på et egnet sted. Han trener mye og det kommer ofte i forbindelse med dette. Men det skjer også når vi er på hjemme eller på tur og ved flere anledninger går det galt - han rekker ikke komme seg på et toalett eller inn i skogen før det kommer (ca. 1 gang/måned?). Jeg har diskutert med en bekjent som er lege at det kan være relatert til forstoppelse, men har ikke fått gehør av hans fastlege. Jeg synes det er ille for gutten på 12 år og hele tiden gå med en «frykt» for å bæsje på seg. Jeg tenker at dette kan være relatert til cøliakidiagnosen, men er usikker på hva jeg burde gjøre videre. Er det noen slags henvisning eller undersøkelse jeg burde be om av fastlege?

Helene, 26. august 2020 12:30

Det er vanskelig å se at dette er relatert til cøliakidiagnosen med unntak av at han jukser litt og spiser glutenhodlige produkter i det skjulte (noe jeg ikke tror siden det å bæsje på seg ikke er så populært). Det er også mulig han har en IBS-lignende tilstand i tillegg, med sterk avføringstrang og tømming etter enkelte måltider, oftest frokoster. Cøliaki er assosiert med økt hyppighet av andre autoimmune mage-tarm sykdommer med diaré som symptom. Men selve den diagnostiske utredningen må hans lege gjøre, men har han spist glutenfritt i 6 år så vil jeg anta at han er cøliaki-frisk.

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 18.46