Arkiv

Hei! Jeg (kvinne 39) har i et helt liv slitt voldsomt med magen. Hyppig diaré, magesmerter, luft og reaksjoner etter måltid. Har aldri fått noe diagnose. Min datter på 9 år har helt siden hun var baby slitt voldsomt med forstoppelse, og har gått fast på 1-2 poser Movicol (for voksne) daglig fra 2 års alder. Likevel ender det ofte med at hun må få mikroklyx (noe hun naturligvis synes er verre med alderen) for å klare å få tømt seg. Forstoppelsen er ofte så kraftig at hun blør når hun har avføring. Dette påvirker selvsagt også humøret hennes, og hun blir slapp og irritabel. Jeg lurer på om det finnes en blodprøve som kan bekrefte/avkrefte cøliaki 100 %? Hun tok blodprøve noen år tilbake, men det viste ingenting spesielt. Hun har en eldre søster med alvorlig peanøttallergi (+soya, erter, bønner m.m). Er det større sannsynlighet for at min datter på 9 kan ha cøliaki mtp dette? (Altså at søsteren har andre allergier?) Vil det være et poeng å forsøke 100 % glutenfritt kosthold, selv om ikke blodprøver har vist noe utslag tidligere? Min datter sliter veldig med dette, og det går ofte ut over skolen (ofte kommer hun seg rett og slett ikke på skolen, for hun blir værende hjemme å streve på do). Hun er også mye kvalm (spesielt etter måltid, og kan si hun føler hun må kaste opp), men også generelt mye kvalm, noe som igjen fører til dårlig matlyst. Vi prøver iherdig å få henne til å drikke så mye vann som mulig, men vi klarer altså ikke å unngå at hun blir obstipert. Er ellers frisk og fornøyd (bortsett fra dette, som naturligvis påvirker flere områder). Min kusine har en datter med cøliaki, ellers mye "magetrøbbel" i familien. Tar i mot alle tips/råd tanker ang. dette. Mvh en fortvilet mamma

Jenny, 26. mai 2020 09:53

Ikke lett det der. Barn med forstoppelse er et vanlig problem, men kan være veldig vanskelig å løse. Dersom man spiser normale mengder med glutenholdig mat så vil den vanlige cøliakiblodprøven være positiv i de aller fleste tilfeller. En negativ blodprøve vil også i mange, men ikke alle tilfeller, kunne utelukke en cøliaki, forutsatt at man faktisk spiser nok gluten til å kunne forvente objektive tegn på cøliaki (man angir her litt forskjellig, men de fleste vil ha en aktiv cøliaki som kan påvises med blodprøver dersom de spiser minst 2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 6 uker (ofte lengre om man har spist gliutenfritt en stund). Det å ha en søster med allergi øker ikke risikoen for cøliaki. Hva man skal gjøre må du nesten ta opp med legen/barnelegen hennes, men det finnes ulike praktiske råd for hvordan man skal forholde seg til barn med forstoppelse inkludetr vaner, ikke stresse om morgenen (gå på do etter frokost og ha god tid), ikke få så hard avføring at man sprekker opp etc. I tillegg finnes det ulike varianter av avføringsmidler. Du har sikkert prøvd det meste, så jeg skal begrense meg til ditt spørsmål. Det finnes ingen 100 % sikker blodprøve bare 98 % sikker, men problemet er de negative blodprøvene pasienter får etter å ha redusert glutenmengden i kosten såpass mye at de i praksis har del-behandlet seg selv. Man kan egentlig bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise gluten.  

Trond S. Halstensen, 27. mai 2020 18.17

Dersom man har hveteallergi (ikke cøliaki), kan man da spise glutenfritt brød eller bruke glutenfrie bakeblandinger? Finnes det i hele tatt brød eller knekkebrød uten verken hvete eller gluten? Jeg har en datter på 9 år som har slitt voldsomt med magen et helt liv (kronisk forstoppet, slapp og mye kvalme). Tenker å prøve ut endringer i kostholdet for å se. Men lurte på om det er ulike tilnærminger i kostholdet når det gjelder cøliaki og hveteallergi? Kan man nødvendigvis spise alt som står "glutenfritt" på ved hveteallergi? Min datter har foreløpig ingen diagnose, men ønsker å forsøke endringer i kostholdet for å se om det kan hjelpe henne, og kanskje få en indikasjon på hva dette dreier seg om.

Jenny, 26. mai 2020 10:45

De som har hveteallergi tåler som oftest ikke hvetestivelse, så det ville jeg ha unngått. En del glutenfrie produkter inneholder hvetestivelse, men på langt nær alle. Inneholder produktet hvetestivelse står det oppført i ingredienslsiten.

Lise Friis Pedersen, 27. mai 2020 18.30

Dette er nok ikke så mye et spørsmål, men mer noe jeg gjerne vil dele. Da min sønn var 4 år hadde han sitt første epilepsianfall. Etter EEG ble det konkludert med at dette var benign barneepilepsi. Han utviklet seg normalt og var ikke preget av epilepsien sin på noen måte, bortsett fra disse små, sjeldne anfallene. Han hadde ca 2 fokale anfall i året. Det ble ikke tatt MR og ikke startet medisinering, noe jeg den gang var glad for. Deretter hadde han en lang anfallsfri periode før han plutselig sommeren 2019 fikk flere anfall, og på andre tider av døgnet. Sønnen min utviklet seg fortsatt fint og var lite plaget av sin epilepsi. De siste anfallene hans var i august 2019. Vi startet utredning og fant at han fortsatt hadde mye epileptisk aktivitet, samt cøliaki (han hadde skyhøye blodprøver). Han startet med glutenfri kost september/oktober 2019. Det ble tatt MR før jul som viste en fortykkelse av cerebrale cortex i området insula, og barnelege på Ullevål ønsket å starte medisinering. Det hører med til historien at onkelen til sønnen min døde av alvorlig epilepsi i ung alder, slik at ekstra forsiktighet var absolutt på sin plass. Vi fikk avtale om utredning ved SSE før man skulle starte eventuell medisinering, med mindre han fikk anfall før det. Det gjorde han ikke. I mai 2020 ble han utredet ved SSE. Det ble tatt langtids-EEG som ikke viste noen tegn til epileptisk aktivitet og SSE anbefaler ikke oppstart med antiepileptika på nåværende tidspunkt. Jeg er overbevist om at hans ubehandlede cøliaki sannsynligvis har utløst flere epileptiske anfall, og at glutenfri kost har gjort ham frisk fra epilepsien. På grunn av MR-funnet vil han alltid ha en høyere risiko for å utvikle epilepsi senere i livet, ettersom hjernen utvikler seg. Men akkurat nå er han frisk! Og det føles som et aldri så lite mirakel.

Dorthe, 12. mai 2020 18:13

Ja, det forstår jeg, og takk for at du ville dele dette med oss. Det klassiske er at den cøliaki-assosierte epilepsien har forkalkninger i bakre del av hjernen, men slik type epilepsi som du beskriver (uten forkalkninger) er også beskrevet. De fleste har dessverre ikke cøliaki som årsak til sin epilepsi, men for de som har det så blir den glutenfrie kosten en helbredende kost for både tarm og hjerne.

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 19.20

Hei. På grunn av koronasituasjonen måtte vi avlyse gastroskopitimen i mars for vår 3,5 år gammel datter. På grunn av at plagene hennes var så store ble vi enige om å bare kutte ut gluten, og heller innføre det senere. Vi har nå fått ny time i starten av juni. Legen mener det holder å spise gluten i 3 uker. Vi har ikke fått noe beskjed om hvor mye, vi måtte bare prøve oss frem. Jeg har lest flere steder at det anbefales å spise gluten lenger enn 3 uker. Er det greit å bare spise gluten i 3 uker før en gastrosopi eller risikerer vi at det ikke gir utslag? Hun har spist glutenfritt i 2 måneder nå. Hvor mye gluten bør hun spise? Jeg bekymrer meg litt for at det ikke vil gi utslag fordi hun har spist gluten for kort tid. Bør vi be om utsettelse? Dersom hun blir sterkt plaget av gluten i disse ukene, slik at hun ikke kan gå i barnehagen, kan vi har rett på omsorgspenger for å være hjemme med henne fra barnehagen?

Line, 12. mai 2020 10:57

Som dere sikkert vet så er dette veldig uforutsigbart, og noen barn tilheler raskt. Dersom 3 uker viser seg å ha vært nok så er det fint, men om det da blir et inkonklusivt svar så får man problemer. Jeg ville begynt på gluten ASAP, desto mer, desto bedre. Blir det mye mage-tarmplager så får dere vurdere mengden. Nå har vel alle fått ekstra omsorgstid fra NAV (20 dager er det vel), så om du har noe av det til gode så kan det benyttes. Dersom hun skal betraktes som kronisk syk (med økt omsorgskvote, NAV) så må det vel sendes søknad om dette med legeerklæring. Du får ta dette opp med legen hennes siden det nå blir glutenprovosering etter legens ordre. Men NAV er muligens veldig vanskelig å få i tale om dagen så ...

Trond S. Halstensen, 13. mai 2020 18.56

Kan barnet mitt med cøliaki drikke Coop havredrikk produsert av Oatly? Eller Oatly havredrikk? Har forstått at den er i kategorien lav-gluten.. Kan man da bruke det til daglig i et glutenfritt kosthold? Mvh Marianne

Marianne, 11. mai 2020 21:15

Coop (og Oatly) havredrikk inneholder mellom 20 og 100 ppm gluten, dvs. den er i kategorien lavgluten. Produkter med lavgluten bør man ikke overdrive inntaket av, men mindre mengder tolereres av de aller fleste med cøliaki - kanskje så mye som 1 glass daglig. Det finnes flere typer glutenfri havremelk på markedet, blant annet GoGreen sin. Det er også mulig, og faktisk veldig enkelt, å lage sin egen havremelk. Mye billigere blir det også! Det finnes et utall oppskrifter tilgjengelig på nettet, for eksempel Berit Nordstrand sin variant.

Lise Friis Pedersen, 13. mai 2020 18.00

Jeg leste med interesse noe du skrev om medisin og om tarmene tar dette dårligere opp ved cøliaki. Jeg har en sønn som fikk diagnosen ADHD da han var 11 år, og han begynte på Ritalin. Han måtte opp i høy dose før effekt, og som 13-14-åring lå han på 60 mg depot. Legen forklarte det med at han er stor, over 1.90. Så fikk han diagnosen cøliaki da han var 15 år, det ble oppdaget tilfeldig, han hadde kun jernmangel og periodevis litt magetrøbbel som symptomer. Blodprøven viste IgA på 250 +, så han slapp gastroskopi. Nå, 2,5 år senere, er han nesten, men ikke helt frisk (IgA på 15). Men han har det siste 1,5-året slitt veldig med Ritalinen, blitt dårlig og stresset. Vi gikk ned litt i dose og han synes det var bedre, så vi gikk ned enda mer. Nå bruker han bare 10 mg, og synes det er passe. Kan det være at han egentlig alltid har fått altfor høy dose, men at tarmene tidligere ikke klarte å ta den opp skikkelig? Vi vet jo ikke når han utviklet cøliaki, men han hadde jernmangel som 11-åring også.

Anonym, 3. mai 2020 09:19

Et komplisert felt. Prinsippielt ja, ved ubehandlet cøliaki vil både tynntarmsforandringene (atrofien) og den raske tarmpassasjen kunne redusere medikamentopptaket. Men Ritalin har en rask absorbsjon og relativ rask nedbrytning, så det er usikkert hvor mye cøliakien har påvirket dosebehovet.

Det er stor variasjon av hvor mye Ritalin man trenger for å oppnå optimal effekt, og bivirkningsprofilen er ubehagelig, ikke bare de medisinsk (farmakologiske) påvisbare, men like mye de emosjonelle (som er kjente som humørsvingninger) og også de vanskelig kommuniserbare mentale/emosjomnelle bivirkningene som mange på Ritalin kan beskrive, som det merkelige begrepet: " å føle på seg selv",  av noen beskrevet som å ha kronisk lavgradig angst/uro. Dette gjør at mange voksne med ADHD foretrekker å kun bruke tabletter når det er nødvendig mhp jobb etc, de vil helst ikke ta dem. I Norge brukes nesten bare Ritalin, men flere undersøkelser har vist at både barn og voksne som får teste ut ulike alternative sentralstimulerende medikamenter (blindet) så velger mange (40% av barna) heller dekstro-amfetamin (ren "høyredreid amfetamin som f. eks Attentin, evt. en langsom frisettende variant som Elvanse (salgsnavn)) siden det ikke har de samme bivirkningene som Ritalin ("det bare virker"). Mulig dette skyldes Ritalin sin farmakologiske funksjon ved også å påvirke/øke nordadrenalin stimulering. Noen få ADHD-ere har en genetisk feil i en noradrenerg transportør og da er det rasjonelt å bruke Ritalin, men mange har det ikke og den økte noradrenerge stimuleringen kan muliges forklare uroen ("lav gradig fylleangst") som endel voksne de opplever ved Ritalin (men ikke ved dex-amfetamin). Pasientene kan, i samråd med sin fastlege, selv bestemme hvilket sentralstimulerende middel de skal bruke. Med de bivirkningene dere beskriver synes jeg dere bør ta det opp med hans fastlege ,evt. ta det opp med de som i sin tid diagnostiserte for å teste ut om ikke attentin/Elvanse eller tilsvarende preparater er bedre for ham.

Trond S. Halstensen, 06. mai 2020 18.24

Hei, min datter på 5 år har cøliaki og går i barnehage. Nå i disse koronatider lurer jeg på om hun er å betrakte som risikogruppe mtp koronasmitte? Ser dere har svart på spørsmål rundt dette som er publisert den 6. Mars. Den gang var det ganske nytt enda, og man hadde ikke like mye kunnskap og informasjon fra andre land som man har per i dag, over en mnd etter siste publisering. Gjelder det samme som ble skrevet den gangen, at en person som lever glutenfritt (godt regulert), ikke har større risiko ved koronasmitte? Skal jeg sende mitt barn i barnehagen og gå ut fra at hun ikke er i risikogruppen? Eller holde henne hjemme?

Line , 14. april 2020 21:30

Ja vi har ingen data som tyder på at cøliaki-barn er i noen risikogruppe. Barn blir i utgangspunktet ikke veldig syke av Covid-19, så du behøver ikke behandle datteren din spesielt mhp Covid-19. Man diskuterer om barn primært får en mage-tarm virusinfeksjon og ikke en luftveisinfeksjon, noe som kan forklare at de ofte er symptomfrie.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.56

Hei, og takk for mange gode råd. Min sønn på 6 år har fått svar på cøliakitest, han har IGG:18 og IGA:12. Prøven ble tatt da vi ville teste begge barna etter at jeg, mor, fikk diagnosen før jul. Symptomer som kanskje kan knyttes til dette er magevondt en gang iblant, spiser lite og har lett astma, bruker forstøver ved forkjølelse. Når han var 1-3 år hadde han treg avføring og slet med mer tung pust under forkjølelser. Fikk da påvist melkeallergi og deretter hveteintoleranse som han ifølge barnelege vokste av seg, ble ikke tatt cøliakiprøve før nå. Vil han måtte ta biopsi for å få påvist cøliakien? Ønsker ikke å utsette ham for dette, så håper at det kan være mulig å stille diagnose uten biopsi. Hva er praksis?

Are, 14. april 2020 14:53

Jeg kan ikke si så mye da nivåene av de prøvene du refererte til varierer etter hvor i landet du er/hvilken lab som brukes. Med IgA antar jeg du mener IgA mot vevstransglutaminasen (tTG) eller også kalt transglutaminase-2 (TG2), som oftest skal være lavere enn 7. Med IgG antar jeg det menes IgG mot deamidert-gliadinpeptider, og den skal som oftest være lavere enn 7, så sønnen din har forhøyete cøliakiprøver. Det må neten bli fastlegen og sykehuset som avgjør hva man videre bør gjøre, men setter du ham på glutenfattig/fri kost så forsvinner de objeltive tegnene på cøliaki; han vil lett tilfriske såpass at man ikke klarer å stille diagnosen på ham. (Senere i livet vil han kunne tvlile på om diagnosen var riktig). Gi ham så mye brødmat/pizza/spagetti han klarer å spise og la de ta en tynntarmsbiopsi dersom de har kapasitet til det. Dette foregår i narkose og er noe han ikke merker. Bedre å være sikker enn alltid å tvile på om man må spise glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.50

Hei Trond. Har tidligere skrevet til deg om min 5-åring som ble diagnostisert med cøliaki august 2019. Hadde i februar i år normale blodprøver, men fortsatt mye plager i form av kvalme, luftsmerter og smerter ved matinntak. Sovner ofte på sofaen og er generelt veldig sliten. Sier han får vondt i magen bare han ser middagen, tydelig at han har en forventning om å få vondt. Har lest litt om cøliaki og FODMAP-diett. Hvilken erfaring har du med dette? Venter forøvrig på time hos ernæringsfysiolog på grunn av manglende bedring.

Sara, 10. april 2020 22:42

Synes han er litt ung til å skulle tenke IBS og FODMAP som årsak til mat-induserte mageplager, selvom det ikke er utenkelig Det er nå ca 6 mnd siden han startet med glutenfri kost, så han er ennå i tilhelingsfasen. Blodprøvene blir raskere normalisert enn tarmen. Jeg antar man har holdt seg unna melkesukker, så plagene kommer fra noe annet. Barn har ofte varianter av matallergi, cøliakibarn inkludert. Det er ikke alltid man kan påvise slik matallergi på blodprøver så da må man skrive dagbok over hva som spises og hvilke plager man har. Muligens vil man da se en sammenheng. Det er fult mulig at de plagene han har nå har annen årsak enn cøliakien, og må/bør utredes for seg selv, noe den kliniske ernæringsfysiologen sikkert kan være behjelpelig med.

Trond S. Halstensen, 15. april 2020 18.37

Jeg er 63 år og fikk konstatert cøliaki midt i 50-årene, jeg har ei søster og 2 søskenbarn som også har cøliaki. Men det jeg skal spørre om handler ikke om meg. Jeg har et barnebarn på 6 år som over flere år har plagdes med løs, grålig avføring, og han småraper nesten hele tiden. Magen er som en stor ballong (og hard), han er ellers helt fin i kroppen, langt fra overvektig, sterk, frisk, blid og aktiv. I forbindelse med den løse avføringen, har han over flere år vært mye plaget med sår rundt endetarmen, enda han smøres med mykgjørende salver. Foreldrene mistenkte for ca. 2 mnd- siden laktoseintoleranse, de har prøvd det ut en stund, og han er i perioder blitt noe bedre i forhold til sårheten. Han raper kanskje også noe mindre. Han klager ikke så mye over vondt i magen, men kan ofte på morgenen si at "nå har jeg ikke vondt i magen". Han raper også mer om kveldene enn tidlig på dagen. Min datter har vært hos lege for ca 1 år siden og fortalt om plagene med løs mage og sårhet, men følte at hun kom på legekontoret og kastet bort tida deres - det var normalt at noen barn hadde løs avføring! Det skal sies at legen likevel sendte inn en blodprøve (vet ikke hvilken), og den var det negativt svar på. Jeg har lest en del om symptomer hos barn, og synes det virker som gutten kan ha noen klare symptomer på cøliaki, til tross for det negative resultatet. Noe må det jo uansett være, det oppleves ikke som normalt at han skal ha det sånn. Hva tenker du om dette? Er dette normalt? Hva kan gjøres? Hilsen bekymret mormor.

Tove, 28. mars 2020 21:12

Vanskelig å vite hva grunnen til plagene er uten en diagnostisk tilnærming, og det skal jeg ikke gjøre over nettet. Mange barn har løs mage, hard mage, rar avføring etc., og selvsagt kunne dette ha vært en cøliaki med sekundær laktasemangel, men da burde blodprøvene (IgA mot tTG / IgG mot deamidert gliadin) ha vært forhøyet under forutsetning av at han spiser nok gluten. Mange som lever i cøliakifamilier spiser i praksis veldig glutenfattig mat. Man antar at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i lang nok tid (>6 uker) synliggjør de fleste cøliakier, men noen må spise glutenholdig mat i lengre tid før sykdommen aktiveres/reaktiveres nok til at den lar seg diagnostisere. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at man spiser (nok) gluten. 

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 18.38