Arkiv

Hei Takk for svar på spørsmål 13. og 21. d.m. Diagnosen min ble bekreftet med tynntarmsbiopsi. Attesten som ble sendt som vedlegg til Nav for søknad om grunnstønad var: Serologi:P -Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B.
Jeg har fått grunnstønad fra Nav og forholder meg til at jeg har cøliaki. Det kom som sagt overaskende på meg i en alder av 68 (alltid spist vanlig kost). Tok blodprøve siden andre i familien hadde fått påvist cøliaki i 2025. Sammen med attesten fikk jeg også et brev om videre oppfølging, og der stod det blant annet at jeg burde kontrollere blodprøver hos faslegen. Dersom nivået på blodprøven Iga anti-vevstransglutaminase faller til nedre normalområde, er det visst godt samsvar med en normalisert tynntarmslimhinne. En slik test brukes for å følge utviklingen og som bekreftelse på at man lykkes med å overholde glutenfritt kosthold. For meg ga dette ingen mening da antistoffprøvene i utgangspunktet var negativ. Jeg prøvde å få svar fra klinikken men ble henvist til fastlege. Vedkommende tok det opp med klinikken og fokuset ble da på gliadin nivået. Så utfra det du skriver er det så vil ikke en blodprøve kunne gi svar på om jeg har lykkes med GFD.

Bente, 26. januar 2026 13:14

Nei, det gir ingen mening å teste for IgA antistoffer mot vevstransglutaminase (tTG) alias Transglutaminase-2 (TG2), når du i utgangspunktet var negativ, men jeg hadde nok testet likevel bare for å sikre meg at den ikke kom opp etter at du begynte på GFD (falsk negativ prøve fordi antistoffene ble brukt opp/fanget i tarmen). IgA antistoffene mot nativt gliadin ("glutenantistoffene) er dårlig egnet til å se på cøliaki-sykdomsaktiviteten selvom nivået faller på GFD. Som voksen ansvarlig person er jeg overbevist om at du klarer å følge en GFD, uten problemer. For voksendiagnostiserte cøliakere tar det uansett ofte lang tid å bli bra på GFD (vi snakker noen år). Ta utgangspunkt i at du klarer en GFD, og at du langsomt tilfriskner, men ofte er det andre plager enn mage-tarm problemer man merker bedring på, slik som energinivået, hodepiner, og interessant nok, mener mange at de blir mer følelsesmessig stabile på GFD, uten at vi har gode vitenskaplige data på dette. Kontrollene hos deg må nesten fokusere på hvordan du har det (klinisk tilstand) og ernæringsmessig status (vitamin/jern/etc), i tillegg til IgA-antistoffer mot TG2 (for sikkerhetsskyld), deamidert gliaidin og Igluten-IgA, i mangel av noe bedre. 

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.22

Hei. Jeg har nylig fått cøliaki-diagnosen. Har fått tips om at jeg kan ta B3-vitamin for å få energien tilbake og få det bedre. Vært på glutenfritt i 3 måneder, og er 65 år.

Ingrid, 21. januar 2026 14:22

Vi har lite Vitamin B-mangel i Norge (inkl B3-mangel). Energien din vil, i en viss grad, komme tilbake på GFD, men det tar nok lang tid (noen år), avhengig av hvor syk du har vært. Dersom du ikke har hatt andre vitaminmangler/jernmangel etc så har du vært i god ernæringsmessisg stand, men cøliakien din bruker dessverre lang tid på å "svinne hen" på glutenfri kost (GFD) før du blir frisk fra din cøliakisykdom.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.39

Mange år siden diagnose ble satt. Ikke hatt noen oppfølging siden 1 år etter. Har man krav på noe testing av noe slag etter så mange år? Hvilke prøver bør tas? Hvem gjør det? Har det noe for seg og teste seg etter så lang tid og hva er evt konsekvenser for å ikke ha oppfølging?

Tone, 20. januar 2026 22:30

En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliaki, og trenger strengt tatt ikke noe spesiell medisinsk oppfølgning etter så mange år på GFD. Det er mye annet som kan trenge tilsyn ved økende alder og det er lurt ikke å fokusere på cøliakien ved nytilkomne plager/symptomer, siden din cøliaki er innaktiv på GFD.  Det man skal være klar over at man har økt risiko for annen autoimmun sykdom som f.eks. stoffskiftesykdommer, så en medisinsk oppfølgning ville heller fokusere på å screene for slike snikende sykdommer.  

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.29

Hei, har en ungdom som fikk cøliakidiagnose for drøye 4 år siden (blodprøver), på vei ut av hjemmeskoleperioden. Årsaken til legebesøket var kraftig og uttalt slitenhet, svimmelhet. Store mangler på jern etc påvist, sannsynlig at vedkommende hadde gått med uoppdaget diagnose relativt lenge. Ungdommen har spist 100 % glutenfritt siden da. Påvist korona 3 mnd etter cøliakidiagnose. Problem: Utmattelse som holder stand, forverres med stress/mye aktivitet. Også synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, magesmerter/mageproblemer i forbindelse med måltider. Skoleflink, tross massivt fravær, har det bra både på skolen og hjemme, ingen psykiske utfordringer. Ingen funn v MR (3 år siden), nevrolog, røntgen av lunger, UL av mageområdet, øye- og øyelege. Fastlegen lite interessert. Ingen har gjort noen helhetlig vurdering av situasjonen eller eventuelle «diagnoser», eller har gitt oss tips om hvordan det kan jobbes for bedring av utmattelsen. Hele ungdomstiden har gått, merker at ungdommen, som har holdt motet oppe lenge, nå begynner å miste motet. Har dere tips til undersøkelser som bør gjøres, eller fagmiljøer/fagpersoner vi kan oppsøke som kan hjelpe oss videre?

Bekymret og rådvill , 18. januar 2026 17:29

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men du får unnskylde meg for dette er altfor komplisert til at jeg kan uttale meg spesifikt om ungdommens situasjon. Det høres mest ut som long-COVID og derigjennom er det nok uavhengig av hans GFD-behandlete, og dermed inaktive cøliaki. Mange sliter med long-COVID på grensen til ME-syndrom og ingen ser ut til å ha noen god forklaring på fenomenet/sykdommen, ennå.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.35

Hei. Fikk diagnosen for ca 10 år siden. Ble da tatt gastro 1 år etter og siden ikke tatt noen prøver. Spurte i dag legen om hun kunne ta blodprøve for sjekke, men dette kunne hun ikke gjøre hvis jeg ikke ville ta dette en annen plass og betale for alt selv. Kan man ikke ta blodprøve hos fastlege? Og er det ikke greit å sjekke om glutenfritt kosthold faktisk fungerer og at verdier er bra? Er det noe man kan henvise til med oppfølging? Ser det står litt på siden her med anbefaling annethvert år. Men er det noe mer konkret man kan få med enn det?

Thansen, 20. januar 2026 22:13

Anbefalingene om oppfølgning av cøliakere avhengier av hvor god legedekning er der man bor. I prinsippet er en glutenfri cøliaker frisk fra sin cøliaki, og andre plager som måtte dukke opp bør undersøkes uten å tenke for mye på cøliakien. Man vet stort sett hva man spiser, så man vet om man er strikt glutenfri eller ikke. Men det virker unødvendig av legen ikke å teste deg, dersom du var bekymret/hadde plager/følte et behov for forsikringer. Selvsagt kan legen forordne blodprøver, men muligens ville hen markere seg siden det var ditt forslag? 

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 19.16

Hvilke intervaller er anbefalt for oppfølging mtp cøliaki? Fikk påvist cøliaki i 2019. Måtte selv be om bentetthetsmåling for noen år siden. Andre prøver har ikke blitt tatt med tanke på kontroll av cøliaki. Hva kan/bør jeg etterspørre hos fastlegen? Magen er ofte oppblåst, jeg er mye sliten og ofte uvel og har leddsmerter. B12-verdiene er fine så jeg har sluttet med tilskudd for noen år siden. Andre blodprøver ligger helt nederst i sjiktet vedr. referanseverdiene. Takk for svar.

Minna 60, 2. desember 2025 15:08

Som du ser av et tilsvarende svar idag, så er det avhengig av kapasitet hos legen/i helsevesenet og hvor syk cøliaki-pasienten var ved diagnosetidspunktet om det er behov for langvarig oppfølgning hos en cøliaker som spiser glutenfritt. Rutinemessig bentetthetsmålinger hos nydiagnostiserte voksne cøliakere har man man stort sett sluttet med da de fleste ikke hadde nedsatt bentetthet. Det er stort sett kun de som har hatt klassisk cøliaki-indusert ernæringssvikt, som trenger slike målinger, så legene vurderer hvert enkelt tilfelle.

Man pleier å anbefale generell oppfølging de første 2-4 årene, alt avhengier av hvordan det går. Men en glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliakisykdom, selv om det kan ta litt tid (1-3 år) før en voksen-diagnostisert cøliaker føler seg frisk, og ennå lengre tid før tynntarmsslimhinnen er frisk. (Immunsystemet har hukommelse så betennelsen klinger langsomt av). Noen vitaminer og sporstoffer er det mange som mangler eller er i nedre grensenivå (typisk D-vitamin), så det behandles lettest med jevnlig inntak av multivitamintabletter/tran etc. og behøver ikke ha noe med din behandlete cøliaki å gjøre.

Mange cøliakere har i tillegg irritabel tykktarmskatar (IBS) som klassisk gir oppblåst mage (og mye luft) og vekslende avføringer (diare/forstoppelse). Da må man redusere på mat som har mye ikke-absorerbare karbohydrater, de såkalte FODMAP-karbohydratene. På internett er det mange lister over mat som inneholder mye FODMAP-karbohydrater og hvilke matvarer som har lite. Det er totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser i løpet av uken som betyr noe for plagene. Man må prøve seg frem, men det tar ca. 10-14 dager på samme FODMAP-reduserte diett før IBS-plagene forsvinner, så her må man være tålmodig og først bare ta bort alle FODMAP-rike matvarer man pleier å spise (typisk løk, hvitløk, sopp...), og se om plagen blir borte etter 10-14 dg. Blir de det, så vet man hva det er, og så må man finne frem til hva man må begrense og hva som går greit. IBS er plagsomt, men ufarlig.

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 19.37

Hei Trond :) Jeg har spurt om dette før, men klarte ikke å finne svaret i arkivet. Hvilke blodprøver anbefaler du at tas regelmessig hos lege når man har cøliaki? Symptomene er kronisk diarè og noe lavere energinivå enn tidligere. Hadde mye jernmangel da diagnosen ble stilt for 8 år siden. Hvor ofte syns du det er fornuftig å ta blodprøver? Hvis man blir helt symptomfri, er det da noe poeng i å fortsette å ta blodprøver? Men jeg lurer på hva man har å vinne på dette, behandliga er jo den samme uansett...? Enn biopsi - er det lurt å få tatt det frem til tarmslimhinna er bra? Hvis ja: til hvilket nivå av totteatrofi er det lurt å følge dette opp? Og med hvilket innkallingsintervall? Hvis man oppnår "godt nok" fravær av totteatrofi, har det da noen hensikt å fortsette å ta biopsi? God advent!

Ida, 2.desember 2025 10:35

Hos en voksen cøliaker på GFD som holder seg til dietten og hvor alt er normalisert, er det ingen medisinsk grunn til å bli fulgt opp utover de første 2-4 årene pga. cøliakibehandlingen. En glutenfri cøliaker er å anse som frisk fra sin cøliakisykdom, men siden man har noe høyere risiko for annen autoimmun sykdom, så bør man ikke vente for lenge med å gå til legen om det dukker opp nye plager (oftest lavt stoffskifte). Det kan ta tid å bli helt frisk fra sin cøliaki, inkludert helt slimhinnefrisk, men det har ingen praktisk betydning utover å kontrollere at man faktisk spiser glutenfritt, og det klarer de fleste i Norge om de vil, med de merkingsreglene vi har.

Noen trenger fast oppfølgning pga. usikkerhet, men medisinsk har det begrenset verdi om man holder dietten. Fra legens ståsted er det mange ulike pasienter og ikke alle tar dietten like nøye og disse trenger nok en påminnelse om at de er under medisinsk "overvåking" så de passer seg for ikke å ta risikoen med ukjent mat (typisk når man spiser ute). 

Cøliaki hos barn og unge er det litt annerledes med, de trenger ofte en viss oppfølgning, typisk hvert annet år for å se at alt går som det skal. Ofte følges disse av barnelegene til de overføres voksenlegene ved 18 års alder.

Hvor ofte man skal kontrolleres er også avhengig av legens kapasitet. Er det lange ventelister så må man prioritere de som er mest syke, og en velkontrollert voksen cøliaker er da ikke høyeste prioritet. Det følger av dette at det neppe er kapasitet i helsesystemet til å ta en fornyet biopsi hos en velregulert glutenfri cøliaker bare for å undersøke slimhinnetilhelingen, for det har ingen konsekvenser. Når det er sagt så blir det helt anderledes om det tilkommer nye symptomer eller cøliakiplagene kommer tilbake selvom man spiser glutenfritt, da er man raskere med å anbefale ny tynntarmsbiopsi for å utelukke refraktær cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 03. desember 2025 19.07

Hei. Jeg er en 23 år gammel mann som ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden i 2023. Jeg hadde da blant annet hatt mageproblemer i 2 år før det, og hadde villous atrophy marsh grad 3B. Både før diagnose, men også i etterkant, har jeg hatt symptomer som tretthet, hjernetåke og slags autonome problemer. Dette har gjort at jeg måtte slutte å studere i 2023, og har ikke kommet meg tilbake. Ting har nemlig ikke blitt bedre etter jeg startet på glutenfri diett. Jeg hadde aldri noen lave vitamin verdier på blodprøver både før og etter diagnose, og tarmtottene var vokst tilbake da jeg hadde en ny biopsi i 2024. Jeg spiser sunt og tar ekstra vitamin, blant annet næringsgjær og tran. Er det normalt at man ikke er blitt frisk ila 2 år etter diagnose? Angående de autonome problemene så har jeg kalde hender, dårlig blære funksjon, prpblemer med blodtrykksregulering, tett nese, forstoppelse og oppstykket søvn. Det jeg er mest bekymret for, og grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg får en markant økning i blodtrykk etter jeg reiser meg. Når jeg reiser meg fra sittende/liggende får jeg ofte en kraftig hjertebank, svimmelhet, hjertebank i halsen og stjerner i øynene hvis det er ekstra ille. Jeg har målt blodtrykket et par ganger, og har fått at det systoliske blodtrykket mitt øker fra 120 til 160-180 rett etter jeg står. Dette varer kun i ca 20 sek etter jeg har reist meg opp, og stabiliseres raskt. Diastoliske øker ikke og forblir på 65. Hva kan dette være? Er det bare en del av et overaktivt parasympatisk nerve system som mange cøliakikere har eller er det noe som burde utredes videre? Beklage langt spørsmål, takk for svar!

Alexander R, 27. oktober 2025 12:20

Voksen-diagnostisert cøliaki kan bruke lang tid på å bli friske (2-4 år), men plagene du beskriver burde ha svunnet hen om dette var direkte cøliaki-assosiert. Andre cøliaki-uavhengige tilstander kan gi tilsvarende plager, men det krever en egen utredning og selv da er det ikke sikkert man finner en årsak. Jeg antar du er 100% glutenfri og at cøliakiens aktivitet er svært lav. Da bør man se bort fra cøliaki som årsaksforklarende og heller lete etter andre mer plausible forklaringen, inkludert post-covid/ME-liknende tilstander. Når man beskriver cøliaki-assosierte fenomener er det nesten alltid fenomener som er tilstede ved aktiv cøliaki, før man har fått glutenfri kost og startet tilfriskningen fra cøliakisykdommen. Man får en diagnose (cøliaki) og muligehten til å bli frisk fra en sykdom (cøliaki) på glutenfri kost. Ta det opp med legen din så du kommer igang med utredningen. 

Trond S. Halstensen, 29. oktober 2025 18.25

Jeg er 66 år og fikk påvist cøliaki for 1 1/2 år siden med blodprøver som viste: S-anti-tTG IgA: 15. S-Anti-Deam glia IgG: 23. Har spist glutenfritt siden, og redusert på jodholdig mat de siste tre månedene. Ny blodprøve tatt sept 25: S- Transglutaminasetest: 1 U/ml. Her bruker laboratoriet annet navn på prøven.. Hvorfor? Er den sammenlignbar med førstnevnte prøvesvar. Hovedspørsmålet mitt er egentlig, om min tarm er blitt «frisk» ut fra sistnevnte prøvesvar.

Unni, 23. september 2025 21:07

Det er samme test de referer til, og at du har falt til 1 U/ml tyder på at du har holdt en fin GFD som du kan fortsette med. TG2-IgA som vi bruker som betegnelse (alias tTG-IgA) faller raskere enn tilhelingn av tarmen, så tarmen din kan, men behøver ikke å ha blitt normalisert. Men dette gå fint, så det er bare å fortsette med din glutenfrie kost.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 19.23

Hei Jeg lurer på hva slags blodprøver og om det er noen andre prøver som egentlig bør tas for de med cøliaki og følges opp av fastlegen? Bør det innimellom tas anti-tTG-IgA prøver (selv om man er sikker på å være GFD) Og hva bør intervallet være på disse generelle prøvene dere mener bør tas være?

Anonym gluten, 21. september 2025 10:06

Det er ingen hovedregel, siden det er veldig individuelt hvor syk man var ved diagnosetidspunktet og hvor godt man følger den glutenfrie dietten. Optimalt bør man følges opp av en klinisk ernæringsfysiolog, men vi har for få slike i Norge så kun noen få har slik service. Legespesialisten pleier å følge opp pasientene i ca 2 år og så overlates de til etterkontroll av fastlegen, som nesten alltid følger pasientene med TG2-IgA + ernæringsstatus. Problemet er at serum TG2-IgA ikke er et godt mål på tarmslimhinneskade, man kan godt ha normal serum TG2-IgA, men ha cøliakiforandringer i tarmslimhinnen, og noen faller langsomt i serum TG2-IgA, uten at det nødvendigvis tyder på ødelagt tarmslimhinne. Vi har ikke noen bedre mål enn TG2-IgA, og begynner den å stige, vil de fleste tolke det som om man får i seg gluten, bevisst eller ubevisst. De fleste antar at en kontroll hvert annet år er nok hvis alt ellers går greit.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.31

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki i 2006. Da var jeg 25 år. Har levd i utgangspunktet glutenfritt, bortsett fra litt i starten. Har siden det vært innom legen enten 1 gang i året eller at det går 2 år i mellom, og tar blodprøver for å se på opptaket av vitaminer. Har ikke blitt fulgt opp på noen annen måte av fastlegen enn det. For en liten tid tilbake leste jeg om at når man får diagnosen cøliaki bør det tas beintetthetsmåling 12 måneder etter oppstart av gluten fri diett, og dette bør gjentas vært 3-5 år, siden de med cøliaki har økt risiko for å utvikle beinskjørhet. Stemmer dette? Er dette noe som bør gjøres? Og hva slags blodprøver eller andre prøver bør egentlig tas og følges opp? Og hva bør intervallet være på disse prøvene? På forhånd takk for svar.

Anonym B, 10.Sep 2025 20:03

Behovet for oppfølgning er veldig individuelt og avhengig av hvor syk man var ved diagnosetidspunktet. Var man ernæringsmessig OK, så er en bentetthetsmåling ved diagnosetidspunktet greit, og så tar man det derfra. En GFD-cøliaker er i utgangspunktet frisk fra sin cøliakisykdom (etter noen år på GFD), så da trenger man ikke noe ekstrakontroll utover det som er vanlige for ikke-cøliakere. Men ofte hjelper en årlig/hvert annet års kontroll på motivasjonen til å leve glutenfritt. Derfor anbefales det 😀 Man har større utfordringer mhp bensjørhet ved overgangsalder og ved langvarig innaktivitet, enn det en glutenfri cøliaker oftest har (med unntak av de sykeste som er diagnostisert sent).

Trond S. Halstensen, 17. september 2025 21.31

Hei. Har tatt blodprøver hos legen som viste: Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (11,0)*H ([7) . Fikk cøliakidiagnosen i mars/april i 2021. Betyr dette at sykdommen enda er aktiv og at jeg får i meg gluten? Eller er det så lite utslag at det er ubetydelig? Har spist mer på restaurant både i Norge og i utland i år, så kanskje det har noe med det å gjøre. Prøver å være nøye, men spiser pomfri, selv om de ikke har egen frityr der jeg spiser.

Maiken, 11. august 2025 17:30

Når man får diagosen i voksen alder så kan det ta det forbausende lang tid før immunologien har roet segnpå GFD, inkludert TG2-IgA. Det kan, men behøver ikke bety, at du får i deg nok gluten til å holde cøliaki-inflamasjonen i tarmen ved like. Mange bruker år på å bli biokjemisk normale.  Ta det med ro, men vær nøye med hva du spiser på resturanter.

Trond S. Halstensen, 13. august 2025 18.32

Hei! Vår sønn har hatt diagnosen cøliaki i godt over ett år nå. Siste halve året har verdiene gått stadig saktere nedover. De er nå på vei mot 16, og skal jo helst under 7. Hvor hardt skal vi jobbe for dette når han lenge har vært symptomfri? Han spiser glutenfritt, men muligens er det noe kontaminasjon på kjøkkenet?

Stian, 1. juli 2025 21:52

Nei, dere kan slappe av, dette ser helt fint ut. Cøliaki kommer og går langsomt, immunsystemet har hukommelse, så det tar tid å bli normalisert mhp blodprøver. Mange kommer ikke ned til normalen i det hele tatt, uten at de spiser glutenholdige produkter, igjen fordi immunsystemet har hukommelse og opprettholder produkjonen lengre enn nødvendig (sett fra immunsystemet).

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 19.36

Når vi har fått konstantert cøliaki og fått grunnstønad, hvor ofte anbefales kontroll og gastroskopi

Berit, 30. juni 2025 09:25

Vi sier at det bør være tettere oppfølgning de første 2 årene, deretter om det går greit, så trengs det ikke så tett oppfølgning, men hvor ofte er også avhengig av tilgjengelighet på lege/legespesiaister. Kontroll hvert 2-5 år burde holde, og da burde man kontrollere ernæringsstatus og eventuelt screenes for andre vanlige autoimmune sykdommer.

Trond S. Halstensen, 02. juli 2025 18.31

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnosen for ca. 20 år siden. Har ikke hatt noe oppfølging i etterkant. Har slitt med mangel på jern og D-vitamin med jamne mellomrom. Har selv tatt initativ til å sjekke dette med fastlege med jamne mellomrom. Mitt spørsmål er hvilken oppfølging bør man få etter å ha fått diagnosen? Er det noe spesielt jeg bør kreve at legen sjekker? Virker dessverre ikke som legen min har så mye kunnskap om cøliaki.

Ingis,10. juni 2025 15:44

En glutenfri cøliaker er i utgangspunktet frisk fra sin cøliaki (men har selvsagt alle andre helseutfordringer man kan få + økt risiko for autoimmunitet). Det er mange som sliter med jern og D-vitamin, så vi anbefaler alle, inkludert cøliakere, å ta en multivitamin tbl (tran) per dag for å sikre inntaket av D-vit, selen, jod + +. Menstruerende kvinner har problemer med jerninntaket, og da er den beste kilden jernholdig animalsk mat som kjøtt, og i særdeleshet lever/blod-produkter (blodpannekaker, blokklubb, blodvafler etc). Mange leger vet ikke så mye om cøliaki, men i ditt tilfelle er det greit da du neppe har en aktiv cøliaki, så den er nok ikke ansvarlig for dine ernærings"problemer".  Har du andre plager er det greit at disse ikke tilskrives din (nå inaktive) cøliaki, men at disse utredes på egen hånd. 

Trond S. Halstensen, 11. juni 2025 19.30

Overgangen fra barn med cøliaki til ungdom/voksen som skal ta vare på egen helse går igjen som utfordring på Facebooksiden «Norsk cøliakiforenings forum». Såvidt jeg vet er det velkjent at ungdommer med diagnoser/kroniske lidelser som krever inngripen i livsførsel (f.eks. diabetes) viser neglisjerende adferd og dårlig etterlevelse, hvertfall en periode når de skal ta over en større del av ansvaret for egen oppfølging og kosthold. Er dette noe NCF har et fokus på eller tilbud mtp kurs, informasjonsmateriell eller lignende?

Ingvil, 27. mai 2025 21:22

Ja, vi forsøker det, men det kan aldri gjøres godt nok. For hvordan skal du få de som ikke vil høre til å høre? Barn og unge tror ikke det er så farlig, særlig om de ikke reagerer akutt, da gir de f. Men virkeligheten kommer sigende og da med veldig mye mer plager enn det man hadde da man fikk diagnosen. Kom gjerne med gode forslag for hvordan man skal få de ungdommene som ikke vil høre om sin cøliaki til å forstå at de må ta hensyn til den, uansett reaksjon eller ikke. Send gjerne forslagene dine i en epost til post@ncf.no

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.07

Hei! Kan man bruke disse Quicktest-hjemmetestene til å 1) kontrollere om man er flink nok til å følge dietten, eller 2) sjekke om det var gluten i det man nettopp spiste? https://ncf.no/coliaki/test-deg-enkelt-med-hjemmetest

Sondre, 26.mai 2025 12:44

Det tar tid å utvikle cøliaki og å bli kvitt immunreaksjonen. Testene sier noe om nivået av IgA mot TG2, men det nivået går også veldig langsomt opp og langsomt ned. Om nivået begynner å stige så tyder det på mer aktiv cøliaki og dermed muligheten for at man får seg gluten. Nivåendringene er altfor langsomt regulerende til å si noe om akutte gluteninntak.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 18.04

Hei, Jeg ble diagnostisert i fjor høst og har vært under oppfølging/behandling ved sykehuset, og hos lege. Har lagt om kostholdet, til først glutenfritt og har den siste tiden, stort sett, kuttet ut bakst. Fordi jeg orker ikke ha baking som en del av min hverdag. Men jeg spiser bakst når jeg får det servert, eller når jeg av og til kjøper det til lunsj o.l. Var sykemeldt til og med april, og har i april/mai jobbet som vikar for vikarbyrå. Jeg tenkte at jeg kunne jobbe deltid samtidig som at jeg jobber med min egen startup. Men dessverre har det vist seg at det fungerer dårlig for meg å jobbe der jeg har vært. Problemet er at jeg av og til opplever at jeg har lavt nivå av energi - det hender at jeg mister konsentrasjon/fokus. Faktisk i den grad at jeg føler at jeg holder på å sovne, og at jeg ikke har kontroll på egen kropp. Dette har skjedd flere ganger. Jeg kan ikke se noen annen årsak enn cøliakien, men dette er sånn som jeg opplevde det i fjor, før jeg la om kostholdet. Blodprosenten og jernnivået mitt er normalt, og jeg forstår ikke hvorfor dette skjer. Jeg skal til fastlegen denne uka og oppdatere henne. Hun antar at jeg fungerer normalt og at jeg er tilbake i arbeid. Men dette er vel ikke normalt, når man har kostholdet under kontroll?

Silbra, 19. mai 2025 10:45

Det kan ta ganske lang tid (noen år) før cøliakiaktiviteten avtar såpass mye at man føler seg frisk, selv på strikt glutenfri diett. Tretthet, "hjernetåke"/apati er etterhvert erkjent å være vanlige plager ved aktiv cøliaki og dette kan henge i i en god stund. Når du sier at du har kuttet ut bakst, men spiser det av og til så antar jeg at du snakker om glutenfri bakst (?!), Du sier ikke om alder etc, så selvsagt kan det være andre (tilleggs) årsaker til at du har økt tretthet, som legen din kan utrede. Som cøliaker har man økt risiko for andre autoimmune sykdommer, sånn som stoffskiftesykdommer, så be legen din sjekke dette. Men det er altså ikke så uvanlig at cøliakiaktiviteten henger i noen år når man diagnostiseres i voksen alder, litt avhengig av hvor gammel og hvor syk du var ved diagnosesetidspunktet. 

Trond S. Halstensen, 21. mai 2025 18.00

Hei. Spørsmål vedr. antistoffverdier hos barn i skolealder: Er det ikke et behandlingsmål ved cøliaki at denne skal komme under 7? Er det en tilstrekkelig behandlet cøliaki dersom verdiene blir liggende på for eksempel 20 over flere år? Vår fastlege mener dette er helt uproblematisk, og sier at vi som foreldre ikke trenger å forholde oss til denne verdien i det hele tatt. Er du enig? Barnet er straks 10 og har spist streng GF kost i 3 år. Vi er selvsagt bekymret for mulige senfølger av ikke-tilstrekkelig behandlet cøliaki.

Foreldre, 2. mai 2025 10:06

Her er jeg enig med fastlegen, men dersom du vil forholde deg til verdien - er det også viktig å forstå hva som påvirker den. Så lenge verdien går nedover og barnets kliniske tilstand "oppover", så går dette den riktige veien. Immunsystemet har hukommelse og det kan ta tid, for mange tar det mange år, å bli biokjemisk frisk fra den autoimmune reaksjonen på gluten, som jo er det cøliaki er. Det kan altså ta flere år å få normal verdi og for noen blir den aldri normal (<7). Det er den kliniske tilhelingen som er viktigst, ikke den biokjemiske. Men dersom en tilhelet cøliaki med lav serum TG2-IgA verdi begynner å stige igjen, er det som oftest tegn på diett "svikt" enten bevist (mange fristelser der ute) eller via ukjente glutenkilder. 

Trond S. Halstensen, 07. mai 2025 18.19

Hei, Jeg leser og hører på podcast (Glutenpodden) at i Sverige har barn under 18 oppfølgning av lege og ernæringsfysiolog samtidig. De mener at ernæringsfysiolog er helt sentralt i oppfølgingen, for det er jo mat som er eneste medisin, og for barn ekstra viktig. Er dette noe dere i NCF jobber for at vi skal få til i Norge? Jeg synes behovet for denne kompetansen er skrikende, så håper dette er noe som er på dagsordenen også her til lands! :)

Heidi, 2. mai 2025

Vi kjenner til at det er bedre oppfølging av barn med cøliaki i Sverige enn i Norge - både når det gjelder lege og ernæringsfysiolog. Det er imidlertid ulik praksis i de ulike lãn (fylker), og det er Skåne som scorer høyest. Vi i NCF er enige i at det bør bli bedre oppfølging i Norge, og jobber for at dette skal bli et av våre satsningsområder framover.

Lise Friis Pedersen, 07. mai 2025 18.00