Arkiv

Hei. Min datter fikk diagnosen cøliaki i januar. Med antivevsglutasjon igA på >128. Etter dette har hun spist glutenfritt, men spist mat som kan inneholde spor av gluten og hvetestivelse. Barnelegen sier vi bør kutte ut kan inneholde spor av gluten og hvetestivelse siden det på 4 mnd prøvene «bare» har gått ned til 47. Er dette riktig? Jeg har inntrykk av at barnelegen kan veldig lite om cøliaki. Jeg forventet jo at prøvene skulle bruke lengre tid på å gå ned, og syntes fra >128 til 47 på 4 mnd var bra.

Marita, 23. mai 2023 13:36

Jeg er nok litt enig med deg, det tar tid å få ned et IgA-TG2 antistoffnivå fra >128 U/ml (immunsystemet har hukommelse), og ned til 47 U/ml på 4 mnd er helt innafor, dette går den rette veien. Det er helt andre utfordringer å ha cøliaki enn å måtte holde seg unna all mat som for sikkerhets skyld er merket "kan inneholde spor av". Dersom dette ikke er kommet ned på 1-2 år og hun er plaget, så kan dere vurdere å kutte ut noe slik mat, særlig mat som man vet faktisk kan inneholde spor av gluten (Freia skjokolade er merket slik, og de har testet og har da typisk funnet 40-80 ppm gluten. Selv om dette er over den glutenfrie grensen (20ppm)), så er det under den lav-gluten grensen (100ppm) som Codex alimentarius (internasjonal organisasjon for matmerking) har satt for mat som markedsføres til cøliakere (men da merket som lav-gluten og ikke glutenfritt). Men dersom all mat inneholder 100ppm gluten så har italienske forskere vist at de fleste cøliakere fikk tegn på at tarmen reagerte (økning av hvite blodceller i tynntarmens overflate-cellelag), så man bør primært holde seg til den glutenfrie maten, og det inkluderer nå mat med (glutenfri) hvetestivelse.  

Trond S. Halstensen, 24. mai 2023 19.11

Hei, jeg er en dame på 55 år som nettopp er blitt diagnostisert med cøliaki (foreløpig via plodprøve). Eller rettere sagt re-diagnostisert, for jeg hadde cøliaki som barn. Jeg ble syk som spedbarn da fast føde (grøt) ble introdusert ved 3 måneders alder, og tilbrakte den gang noen måneder på Rikshospitalet. Ved rundt 12 års alder begynte jeg i samråd med Rikshospitalet å gradvis introdusere glutenholdig kost, og har levd på det siden. Den gangen, på slutten av 70-tallet, trodde legene man kunne vokse av seg cøliaki. Og siden jeg ikke fikk mageproblemer på glutenholdig kost, tenkte jeg og mine foreldre det samme. Men jeg har jo hatt en god del andre, mer eller mindre diffuse helseproblemer oppigjennom årene. Det var først nå nylig, etter at min datter på 23 fikk tatt en blodprøve pga problemer med magen over en lang periode, at jeg ba fastlegen om en test. Som var positiv, noe som ikke burde være noen overraskelse. Jeg fikk samtidig påvist veldig lavt nivå av vitamin D (12 nmol/L) og noe lavt Folat. S-Anti-tTG IgA verdi på 9 og S-Anti-Deam glia IgG på 22. Jeg har fått Benferol 25000 IU mot D-vitaminmangel. Det at jeg sannsynligvis har gått med ubehandlet cøliaki siden jeg gikk over til glutenholdig kost for mer enn 40 år siden gjør meg litt urolig. Opplever at fastlegen ikke har så mye kunnskap på dette området, og jeg har mange spørsmål knyttet til hvilke langsiktige konsekvenser dette har fått for min helse. Så mitt spørsmål til dere er om det er andre tester/undersøkelser jeg burde få gjort i kjølvannet av re-diagnostiseringen? Vennlig hilsen Hege

Hege M., 02. mai 2023 11:14

Primært bentetthetsmåling for å ha et utgangspunkt for mulig osteoporose. Muligens bør du nøye vurdere hormonbehandling (østrogen) etter overgangsalderen for å motvirke osteoporoseutviklingen. Du har muligens ikke spist så mye glutenholdige produkter siden du kun hadde lett forhøyet TG2-IgA nivå når du ble rediagnostisert, så det er mulig du kun har hatt lav cøliakiaktivitet (doseavhengig). Det tar tid å bli frisk på glutenfri diet, desto sykere  og  eldre du er på diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å bli klinisk frisk fra cøliakien (anta ca. 1-3 år), enda lengere å bli frisk i slimhinnene.

Du har muligens cøliakidiagnosen i NAV systemet, men du bør vel få tatt en tynntarmsbiopsi og frem mot at denne tas så skal du spise masse glutenholdig mat, for å sikre at det bloir en konklusiv biopsi.

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 19.00

Spørsmål om blodprøver pga. endret kosthold: For en tid tilbake deltok jeg på digitalt kurs for personer med nylig stilt diagnose cøliaki Jeg oppfattet det slik at det ble anbefalt å ta følgende blodprøver 3 måneder etter endret kosthold: B12, jern, samt vitamin D, zink, jod, folat/folatsyre Legen opplyser at de fire siste prøvene er svært dyre. Er det medisinfaglig grunnlag for at disse prøvene er anbefalt?

Lillemor, 22. mars 2023 13:56

Alt dreier seg om kost-nytte. Jern, B12, Vitamin D og folinsyre er analyser som er vanlige, mens  zink  og jod kan man sikkert vurdere hvor nødvendig er. Det anbefales uansett å spise kosttilskudd som inneholder disse mineralene (inkludert vitamin D), og da vil man restituere seg ettersom tarmen tilheles på glutenfri kost. Nødvendigheten av analysene er tross alt avhengig av om det ble påvist en mangeltilstand ved diagnosetidspunktet. Ikke alle cøliakere har påvisbare mangler.

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 19.49

Hei. Jeg har hatt cøliaki siden 2011 og spiser glutenfri kost. Jeg har målt D- nivået mitt til 58 nmol/L i sept. Har tilgang på Vicotrat 100000 E, satte en injeksjon av det og fortsatte med tilskudd. Nå i mars målte jeg den til 53 (altså lavere). Det skjønner jeg ikke noe av. Det må vel bety at jeg ikke tar opp D-vitaminen i tablett-form. Dette er vel en kjent problemstilling hos personer med cøliaki? Har du noen tips? Jeg ønsker nivået over 75 nmol/L. Kan man med cøliaki få D-vitaminen på blå resept?

Camilla, 16. mars 2023 20:15

Dersom du har spist GFD siden 2011 (12 år), så er nok tarmen din såpass normalisert at det du leser om cøliaki (=aktiv cøliaki) ikke gjelder for deg som har en diett-behandlet, inaktiv cøliaki. Man må skille mellom millimolare konsentrasjoner (mmol), mikrogram konsentrasjoner og E som er en gammel betegnelse på aktivitet (internasjonale enheter (IE) eller bare E. Jeg klipper fra legemiddelhåndboken: 

"Lettgradig vitamin D-mangel behandles med 800–1200 E per dag (1 E = 0,025 μg, så ca 25 mikrogram Vitamin D3 pr dag). Dersom du selvadministrerer 1ml  av 100 000 IE Vit D3/ml så fikk du i deg veldig mye vit D3 på engang og det er heller ikke så lurt.(tilsvarer altså 1000 ganger anbefalte daglige dose). Du behøver egentlig kun å ta tilskudd via kosten/multivitamin tabletter. Dersom det viser seg at du har en spesiell medisinsk årsak til å skulle trenge mer vitamin D enn det du kan få fra kosten/kosttilskudd, så kan du få dette på "blå resept".

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 18.32

Er det en sammenheng med anti-tTG og grad av skade i tarmen? Er det noe tall på hvor fort antistoffene går ned til normalt nivå på glutenfri kost, eller er dette varierende?

Lina, 16. mars 2023 13:37

Sannsynligheten for at biopsien påviser totteatrofi (skade) i tynntaren øker med økende serumkonsentrasjon av TG2-IgA (alias tTG-IgA). Forandringen i tynntarmen starter flekkvis, for så å bli påvisbar overalt ettersom aktiviteten øker (sannsynligvis glutendoseavhengig). På glutenfri kost vil serum (blod) nivået av TG2-IgA synke, avhengig av hvor syk man var, og hvor gammel man var ved diagnosetidspunktet. Desto sykere og eldre man er, desto lengre tid tar det å bli frisk. I tillegg kommer det at antall "uhell" eller hvor strengt man følger den glutenfrie dietten også betyr endel. Serumnivået av TG2-IgA normaliseres før slimhinnen normaliseres. Det er så stor individuell variasjon at man ikke kan si eksakt hva man kan forvente. Mens det ofte tar kort tid for barn og unge og få normal TG2-IgA og få normalisert tynntarmsslimhinne på GFD (1-2 år), kan det ta lang tid før voksen-oppdaget cøliaki får normal slimhinne (90% av Finske cøliakere hadde normal slimhinne først etter 10-12 år). Men de fleste voksne normaliseres klinisk etter ca 3 år. Immunsystemet har hukommelse, og enhvert gluten-inntak (uhell) reaktiverer immunreaksjonen, så det er vanskelig å vite om en forsinket tilheling eller forhøyet serum TG2-IgA (på GFD) skyleds immunologisk hukommelse eller gluten-indusert reaktivering pga. gluten uhell.

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 18.06

Datter ble diagnostisert med cøliaki i desember, marsh grad 3C, og vi er forespeilet kontroll om 6-8 måneder etter den tid. Barnet har fortsatt mye vondt. Kan fastlege be om at kontrollen framskyndes?

Anita, 14. mars 2023 09:39

Selvsagt kan fastlegen påskynde kontrollen på bakgrunn av din datters plager. Nå har hun spist glutenfritt i ca. 3 mnd, så selve cøliakien burde begynne å roe seg. Det er lite å gjøre med cøliakirelaterte plager hos en som har en tilhelende cøliaki (på glutenfri kost) annet enn å være nøye med kosten (og sikre seg mot ernæringsmessige mangeltilstander). Spørsmålet er, som du antyder, om hun har en annen årsak til plagene.

Trond S. Halstensen, 15. mars 2023 19.09

Jente på 5 år med cøliaki har levd på glutenfri diett i 11 uker. Hun har mye vondt i magen og leddsmerter. I dag oppdaget vi veldig blek og litt løs avføring, noe vi ikke har sett før. Er dette noe vi bare må regne med i en tid framover eller bør vi be om en legetime for å utelukke annen sykdom?

Ella, 10. mars 2023 18:17

En enkelhendelse behøver ikke ha noe betydning, men om dette gjentar seg så burde man nok ta kontakt med legen. Jeg antar hun går i barnehage, så instruksjon/informasjon til betjeningen om at din datter har cøliaki er muligens nødvendig for å unngå uheldige matsituasjoner. Likledes så deles det mye mat blandt barna i barnehagen, så vi kan ikke utelukke at hun har tatt i mot glutenholdig mat fra noen andre barn og da kommer det naturligvis en reaksjon. Det tar vel litt tid for din datter også å venne seg til å ha cøliaki, så man kan nok forvente endel "uhell" til hun selv vet at hun ikke kan ta i mot mat fra andre, uansett hvor godt det ser ut (Det er ikke så lett for henne heller).

Trond S. Halstensen, 15. mars 2023 18.22

Hei. Min 7-åring var nylig til kontroll hos fastlegen, etter å ha hatt cøliakidiagnosen i 12 mnd. Blodprøvene viste at s-Anti-tTG IgA fremdeles er forhøyet; 45 U/mL (den var >120 for 7 mnd. siden). Jeg spurte fastlegen hva hun tenkte om dette, om det er vanlig at det tar såpass lang tid å komme ned til normalverdier? (Jeg vet at vi har kontroll på maten hjemme, unngår forurensning etc. Men vi har opplevd små og store uhell hos andre, sist i desember). Fastlegen sa da at det er viktig å vite at cøliaki ikke er en farlig sykdom, og at jeg ikke skulle bry meg så mye med de verdiene. Hun mente at det viktigste nå var å "ikke utvikle et ocd-forhold til mat", for hun hadde den erfaringen med andre cøliakere hun følger opp. Hun leste på NEL, og sa videre at den verdien jeg henviste til ikke var farlig høy før den var 10x normalverdien, og mitt barns verdier "lå jo langt unna". Hennes anbefaling var å gi Floradix, for ferritinverdien til 7-åringen er litt lav, og komme til kontroll igjen på høsten. Hun understreket da at nye blodprøver skulle tas for å sjekke ferritin. Jeg synes dette er urovekkende. Jeg forstår at hun ikke kan vite at det er gluten i Floradix, det visste ikke jeg heller, men synes det øvrige vitner om ganske alvorlig kunnskapsmangel. Jeg har tre spørsmål til dere; - Vil man ikke forvente at Anti-tTG IgA skal komme under 7? - Er det greit at verdien ligger litt i overkant, og hvor er i så fall grensen for hva som er bekymringsfullt høyt? - Vil dere anbefale meg å bytte fastlege, eller er det så krevende for fastlegene for tiden at dette er det man må forvente jevn over? På forhånd takk for svar!

Ikke beroliget mor, 25. februar 2023 13:49

Det er ikke så uvanlig at det tar tid å roe ned immunsystemet når det har vært så aktivert. Immunsystemet har hukommelse, så å gå fra 120 U/ml til 45 på 7 mnd er akseptabelt, særlig når dere kjenner til noen uhell. Et hvert uhell reaktiverer immunsystemet litt, og forsinker normaliseringen. Men 7-åringen har fortsatt aktiv cøliaki med endringer av tynntarmen siden hun har et lavt jernnivå. Men dette er ikke noe å uroe seg for, her må man tenke langsiktig. Jernopptaket tar seg opp ettersom tarmen normaliseres, men hun må lære seg hva som er OK og ikke OK mhp på mat man tar i mot fra andre (det er utrolig mange fristelser der ute og det er vanskelig å være den eneste som sier nei) og noen uhell må man realistisk regne med, men de må begrenses til et minimum uten at den glutenfrie kosten blir endel av den fremtidige opposisjonen i puberteten. Hun har bare vært cøliaker i 7 mnd, så litt "innkjøringsproblemer" er vanlig, men tilslutt skal hun selv ta over ansvaret. Floradix inneholder ikke gluten, det inneholder "hvetekimekstrakt", men det er glutenfritt (se NCF sin liste https://bestum.osloskolen.no/siteassets/aktivitetsskolen/skjemaer/glutenfrie-og-glutenholdige-ingrediensene.pdf). 

Trond S. Halstensen, 01. mars 2023 18.15

Hei. Jeg har akkurat fått påvist cøliaki i en alder av 35 år. Har total totteatrofi og beskjed om at jeg har hatt cøliaki i mange år. Men har ikke selv hatt noe symptomer. Mtp mangelsykdommer, bør jeg sjekke faren for beinskjørhet eller andre ting? Siden jeg kan ha hatt denne tilstanden i mange år uten å være klar over det.

Emilie, 11. januar 2023 12:40

Å bli undersøkt for mangeltilstander og få en bentetthetsmåling inngår i utredningen av voksendiagnostisert cøliaki de fleste steder. Du burde be om det så du vet om det er lagre som skal etterfylles, og det er greit å vite om du har en redusert bentetthet som du bør tas hensyn til for å unnngå osteoporotiske brudd i eldre alder. Når det er sagt så hadde nesten ingen av de voksendiagnostiserte cøliakerene i Tromsø-VI undersøkelsen redusert bentetthet, så du behøver ikke ha fått redusert bentetthet.

Trond S. Halstensen, 11. januar 2023 19.47

Endring: Forventet å merke mer opplagthet etter omlegging til glutenfritt. Det er nå 3,5 måneder siden jeg la om, og i den tiden har jeg strevet mye (om ikke mer) med lav energi og lav konsentrasjon. Virker merkelig. Burde man ikke bli bedre, og ikke verre? (Ingen slurv med glutenfri diett!) Vekt: Hvordan har jeg klart å legge på meg en god del de siste årene, når kroppen da pga. cøliaki har tatt opp mindre energi og jeg har vært utmattet og energiløs? Virker også merkelig. Burde man ikke gått ned i vekt? Eller hatt mer energi i så fall?

T, 12.Dec 2022 18:45

Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, særlig om den er funnet i voksen alder. Du kan i utgangspunktet forvente at det kan ta opptil en 3 års-tid på GFD før du blir frisk fra din cøliaki. Du ble muligens undersøkt fordi du var så slapp og trøtt og så fant de en cøliaki, men det betyr ikke at cøliakien var alene om å gi deg tretthet og slapphet. Cøliakere har en overhyppighet av andre autoimmune sykdommer slik som stoffskiftesykdommer. Jeg antar at man har undersøkt deg for lavt stoffskifte og ikke funnet noe. At noen legger på seg og samtidig har cøliaki kan virke som en motsetning, men det er avhengig av hva slags mat man spiser. Dersom man roer ned en cøliaki-induserte mageuro med f. eks. en 1/2 kg. smågodt så vil man nok legge på seg siden tarmen ikke er så ødelagt. 

Blir du ikke bedre av din slapphet (og du vet du ikke har noen mangeltilstander (jern?) så må du tilbake til legen å be hen fortsette å utrede deg for om mulig finne den andre medvirkende årsak(er) til din slapphet.

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.49

Hei. Dattera mi, 12 år, fikk cøliakidiganose i 2017. Årlig oppfølging hos barnelege på sjukhuset. Fikk i år følgende beskjed: På bakrunn av at hun hadde beskjeden forhøyet antivevstransglutaminase (17 og 31) i starten og tynntarmforandring MARS type 1 vil han ønske å revurdere hennes cøliaki. Hun får nå "tilbud" om å starte med med ikke-glutenfri mat, og i løpet av 6 uker ta en ny blodprøve. Hvis denne er forhøyet kan man gå tilbake til glutenfritt. Evnt ta ny biopsi av tynntarm. Hva mener du om dette? Jeg har aldri hørt at en sånn diagnose har blitt revurdert?

Lisbet, 11. desember 2022 12:22

Mulig legen har måttet forholder seg til NAV sine retningslinjer. Har dere fått grunnstønad? Det er biopsien som "kun" viste Marsh-1  som  er "problemet", da NAV forlanger minimum Marsh-2. Endringene i tynntarmen er flekkvis og dynamisk så egentlig burde ikke Marsh-1 forandringer utelukke en cøliakidiagnose, selvom en isolert Marsh-1 forandring kan forekomme ved andre tilstander er det noe annet når det er koblet til forhøyet TG2-IgA som til og med er tatt på 2 uavhengige tidspunkter. I tillegg har det vært klinisk respons på GFD som tilsammen burde være nok for cøliakidiagnosen. Det er mulig hun i sin tid fikk diagnosen og grunnstønaden under forutsetning at man skulle revurdere diagnosen i 12-år alder. Det er uvanlig at cøliakidiagnosen blir endret, men det hender man vil sikre seg at den er riktig, og da reintroduserer man gluten (ofte lengre enn 6 uker) til pasienten blir cøliakisyk igjen. Jeg er enig med dere i at dette virker unødvendig, men jeg tror det skyldes NAV sine stivbente regler.

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.45

Hei. Min datter på 5 år har nylig fått diagnosen cøliaki. Hun hadde ikke skyhøye blodverdier, men biopsi viste likevel grad marsh 3b. Har jeg forstått det riktig at tarmen da er alvorlig skadet? Betyr det at hun må ha hatt cøliaki lenge, kanskje flere år? Kan det også settes i sammenheng med sterk og langvarig kolikk som liten (0-8 mnd), etterfulgt av mye uro på kveldstid? Bør barnet ha ny biopsi etter en tid ettersom hun hadde marsh 3b? Vil hun nå helt sikkert få nye tenner med emaljeskader?

Elisabeth, 09. desember 2022 18:45

Nei, hun vil ikke "helt sikker få emaljeskader". Kun et mindretall av barn med aktiv cøliaki under tanndannelsen får emaljeskader på tennene. Kolikk er veldig vanlig, mye vanligere enn cøliaki, så mest sannsynelig hadde hun kolikk av andre årsaker enn at hun var i ferd med å utvikle cøliaki. Graden av tarmforandring hos de minste sier lite, utover at hun har cøliaki. Vanligvis følger de henne med blodprøver og klinisk respons på glutenfri kost. Det pleier ikke være nødvendig med en ny biopsi om alt går greit. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.47

Hei eg føle eg ikkje reagerer sånn veldig på gluten, eg blir veldig trøtt etter det har gått nåken daga. Men eg er ikkje flink å følge dietten. Er det farlig?

Ingri, 22. november 2022 21:58

Farlig er et relativt begrep, over tid øker risikoen for alvorlige "senkomplikasjoner". Det spiller ingen rolle om man reagerer akutt på glutenholdig mat eller ikke, du har en aktiv betennelse i tynntarmen som gir deg en dårligere livskvalitet enn det du ville hatt på glutenfri mat (GFD). Men det tar en god stund på GFD (år) for en voksen cøliaker å bli frisk fra sin cøliaki. Men de fleste som hevder de ikke kjenner noe av sin, tilfeldig oppdagede cøliaki, kan fortelle i ettertid at livet ble mye bedre, at de nå først vet hva det vil si å være frisk. Du kan lese på et annet svar jeg ga i dag om samme problemstilling, at spiser du gluten så har du økt risiko for endel senkomplikasjoner (som kreft), inkludert økt dødlighet. I tillegg til at du faktisk lever suboptimalt, du vet det bare ikke for du har muligens aldri spist glutenfritt lenge nok til å ha opplevd hvordan det er å være helt frisk.

Ta problemstillingen opp med legen din og få det bekreftet om du har en aktiv cøliaki eller ikke (TG2-IgA) og om det har ført til mangel på sporstoffer som jern, zink, og vitaminer som D-vitamin, folinsyre etc.

Har du tegn på aktiv cøliaki, råder jeg deg til å spise strengt glutenfritt i minimum ett år før du gjør deg opp noen mening om fordelen ved å være cøliaki-frisk.

Trond S. Halstensen, 23. november 2022 19.20

Hei! Hvor farlig er det egentlig å spise gluten når man har cøliaki? Jeg fikk påvist cøliaki for ca 8 år siden, men merker ingenting hvis jeg spiser gluten. Ulike leger jeg har snakket med sier at det «farligste» er at jeg får vondt i magen, men ikke så mye mer enn det. Hvor strengt må jeg følge glutenfri kost når jeg ikke får noen reaksjoner?

Henriette, 22. november 2022 16:52

Dersom diagnosen var satt på tradisjonell måte, med tynntarmsbiopsi og påvisning av autoantistoffer (Cøliakiprøven som påviser økte mengde av IgA-antistoff mot transglutaminase-2 (TG2) alias vevstransglutaminasen (tTG)), så diagnosen er sikker, så har du nok en pågående cøliakireaksjon i tarmen hvor sykdomsaktiviteten er avhengig av hvor mye glutenholdig mat du spiser. Du og de fleste legene du snakker med tenker sikkert at cøliaki primært gir magevondt/diare og dårlig tarmfunksjon med mangelsykdommer og vekttap. Men slik er det ikke (lenger), da vi ikke spiser så mye hvetebasert mat lenger at tarmen blir så skadet. Men du har en kronisk betennelse i tarmslimhinnen som gir helt andre, mer diffuse plager. Det de fleste opplever etter å ha spist glutenfritt lenge nok til å bli frisk fra sin cøliakisykdom, er at endel diffuse plager som tretthet, "hjernetåke", emosjonell ustabilitet "sykdomsfølelse i kroppen" blir borte/bedre, og endel kan i ettertid oppleve at det de trodde var normal tarmfunksjon, ikke var det da de blir helt normal på GFD. Dersom du aldri har spist glutenfritt lenge nok til at du har blitt frisk fra din aktive cøliaki så vet du ikke hvordan det er å være frisk. De langsiktig konsekvensene av å spise gluten når du har cøliaki er økt risiko for benskjørhet (osteoporose), jernmangelanemi (som gir tretthet), og økt dødlighet. I tillegg kommer den økte risikoen for kreft i tarmens lymfesystem/immunsystem. 

Du kan med fordel ta en tur til legen din og legge frem problemet og hen kan ta noen blodprøver for å bekrefte/avkrefte om du har en aktiv cøliaki og evnt. også om du har tegn til dårligere tarmfunksjon med mangel på endel sporstoffer. Så får du ta opp problemstillingen med legen din. Dersom du er i reproduktiv alder og ønsker barn, så vær klar over at ubehandlet aktiv cøliaki kan gjøre det vanskeligere å bli gravid (og man må passe ekstra på å ta folinsyre-tilskudd mens man forsøker). 

Det betyr ingenting om du har akuttreaksjon på hveteinntak eller ikke, noen har, andre har det ikke, men tarmen er, så vidt vi vet, like preget av cøliaki-betennelsen og risikoen for senskader er lik for de med akuttreaksjon og de uten. Desuten så får man det bedre på glutenfri kost, men det tar ofte noen år på GFD før man er helt cøliaki-frisk. 

Trond S. Halstensen, 23. november 2022 18.49

Hei, fikk påvist søliaki (undersøkelse med slange og blodprøve for ca. 5 år siden), mener selv jeg lever 100 % glutenfritt, men siste blodprøve viste transglutaminase på 57. Det går i økologisk glutenfri havre (sekker a 12 kg), rismelk, maisflak, peanøtter, kylling, samt kosttilskudd Omega 3 og div. i tablettform, poteter, ris, grønnsaker, ubetydelige mengder øl, typ en liten corona øl pr mnd., trener jevnlig og er godt over middels aktiv. Kan jeg ha fått feil havre til tross for riktig merking?

Arild, 10. november 2022 10:19

Det er viktig å vite hvilken blodprøve som har økt. Dersom du ikke har IgA-mangel så måler man vanligvis IgA mot Transglutaminase-2 (TGE-IgA) og IgG mot deamidert gliadin. TG2-IgA er cøliakiprøven og svært cøliakispesifikk, men IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) er ikke på langt nær så spesifikk, og immunsystemet ditt har hukommelse så den verdien kan godt være økt uten at det betyr at du får i deg gluten. Dersom du har en IgA-mangle og man har målt TG2-IgG antistoffene så blir det en annen diskusjon. Vanligvis vil en forhøyet TG2-IgA nivå tyde på glutenkonsum, bevist eller ubevist, men det er mindre data på hvordan TG2-IgG endrer seg på glutenfri kost da immunsystemet har bedre hukommelse innen IgG-systemet enn innen IgA systemet, så igG antistoffene tenderer til å være forhøyet i lengre tid enn IgA. Havren er klart den matvaren som peker seg ut som en potensiel glutenkilde, men spesialdyrket havre skal i utgangspunktetet være fri for forurensing av andre kornsorter og derved glutenfri, men det forutsetter at man tester de ulike partiene så 100 % sikkert kan man nok ikke være. Hva du da skal gjøre er avhengig av hva det er man har målt.  

Trond S. Halstensen, 16. november 2022 18.24

Hei. Fikk cøliakidiagnose etter en litt kronglete utredning med to gastroskopier på grad 1 med ett års mellomrom, flere blodprøver med anti IGA tTG nivå på 30-35, riktig gen og symptomer. Etter litt over et halvt år på glutenfritt viste blodprøvene en nedgang til 9. Det er jo fortsatt litt over den øvre normalgrensa på 7. Spørsmålet er om det er en bra nedgang eller skulle det vært enda lavere? Betyr det at man får i seg bittelitt gluten fortsatt, eller er det bare verdiene som synker sakte? Evt. hvor lang tid tar det å komme til samme verdi som en som ikke har cøliaki eller det som er akseptabelt for en helt «frisk» cøliaker?

Oda, 09. november 2022 23:29

Du har en fin nedgang i TG2-IgA nivået, dette går den riktige veien. Hvor lang tid det tar for å bli helt frisk er veldig individuelt og avhengig av hvor syk og gammel du var på diagnosetidspunktet. Desto eldre og sykere, desto lengre tid tar det. F.eks. tok det over 10 år før 90 % av finske voksendiagnostiserte cøliakipasienter hadde normale slimhinner uten tottatrofi. Så la det gå noen år før du blir begymret for TG2-IgA-nivået.

Trond S. Halstensen, 16. november 2022 18.11

Hei, jeg er 23 år gammel og fikk diagnosen cøliaki i desember 21. Har vært glutenfri siden 1/1-22. Hadde på diagnosetidspunktet en Tg-IgA på 60. Ved kontroll etter 3 mnd var verdien sunket til 43, videre til 36 etter 6 mnd. Tok nye prøver nå etter 9 mnd og Tg-IgA verdien har da gått opp til 42. Er dette et tegn på at jeg får i meg gluten uten at jeg er klar over det selv? Mener selv jeg er flink til å overholde den glutenfrie dietten, og symptomene mine er borte. Spiser fremdeles gf havre, hvetestivelse og spor av. Bor alene så faren for kryss-kontaminering hjemme er liten. I sommer var jeg på reise og spiste noe som skulle være glutenfritt, men fikk store magesmerter, frysninger og diaré i etterkant, mistenker et glutenuhell. Kan det evt være grunnen til Tg-IgA-stigningen? Eller er det en annen logisk forklaring? Bør jeg være bekymret over stigning/manglende reduksjon av blodprøveverdiene?

X, 02. november 2022 16:10

Vanskelig å si eksakt, men ja "uhell" blir som en vaksine-booster, og reaktiverer den cøliakiske betennelsen. Hold deg til sikker kost, og se om ikke TG2-IgA verdiene synker videre nedover. Vær klar over at voksendiagnostiserte cøliakere må regne med opptil 3 år på GFD før de føler seg friske igjen, og slimhinnen bruker oftest ennå lengre tid på å bli frisk.

Trond S. Halstensen, 02. november 2022 18.24

Hei! Min datter på 7,5 har hatt diagnosen i snart 2 år, måling av verdier har fått fra >250, til 70 til nå 38! Noen få diettglipp på SFO ellers veldig flink å spise glutenfritt og veldig flink å passe på hos venner! Jeg lurer på om verdiene skal ligge på 0 (eller annet tall) for ar vi skal kunne si at hun er frisk nå? Vi vet ikke hva nivået må ligge på for å vite om det går opp eller ned, eller om vi må stramme inn enda mer, foreksempel kutte hvetestivelse, etc.

Sarah, 28. oktober 2022 23:27

Dette ser jo ut til å gå den rette veien, og jeg ser ingen grunn til videre kostrestriksjon nå. Hvetestivelsen er glutenfri, så der er det ikke noe gluten å reagere på (men det er andre ting man kan reagere på i hvetestivelse). Ofte ser man at TG2-IgA målingene står lett forhøyet en stund, på tross av GFD, og enten er dette fordi det er en lavgradig gluteneksponering (mange uhell, ukjent glutenkilde), eller så har kroppens immunologisk hukommelse opprettholdt antistoffproduksjonen en stund etter eksponeringen er avsluttet. Men jeg ville bare ha smurt meg med tålmodighet, dette går den rette veien.  

Trond S. Halstensen, 02. november 2022 18.18

Hei, jeg er en kvinne på 49 som fikk konstatert cøliaki i 2018, og tror jeg har hatt sykdommen siden tenårene. Jeg tok nylig en blodprøve for å følge opp utviklingen, og fikk følgende prøvesvar: anti-tTG IgA[0,1 og anti-deamin gliadin IgG på 100. Spørsmålet mitt angår hvordan prøvesvarene skal tolkes. Jeg har googlet meg frem til at ani-deamin gliadin skal være under 7, og synes 100 høres høyt ut. Er det riktig? Testen er tatt på Diakonhjemmet i Oslo. Jeg går på streng glutenfri diett, og har gjort det i over fire år. mvh Lene

Lene, 27. oktober 2022 13:47

Det viktigeste er at tTG IgA er normal, det tyder på at du holder dietten. IgG mot deamidert glutenpeptider (DGP-IgG) er en mer usikker test og kroppen har bedre immunologisk hukommelse for IgG-antistoff produksjon enn for IgA. Så lenge du ikke har noen plager eller reaksjoner så ville jeg ikke brydd meg om den immunologiske hukommelsen, dette er IgG antistoffer som er rettet mot noe du ikke lenger spiser (gluten), og betyr ingenting i din nåværende situasjon.

Trond S. Halstensen, 02. november 2022 18.11

Sønnen min har blitt henvist til spesialist for "utredning av uavklart tilstand", han er mulltialergisk, vurdert for cøliaki pga. symptomer fra mage/smerter (mageknip), dårlig almenntilstand, trøtthet, diaré/forstoppelse og vektreduksjon. Vi startet med glutenfritt kosthold for ca. 2 uker siden, og fikk beskjed fra barnehagen at det virker som at han føler seg bedre. Klager ikke på magen heller. Svar fra lab: 26.08.2022 DQ2 (2+/5+) Pasienten har vevstypen HLA-DQ2.5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05 befolkningen forøvrig. Cøliaki kan ikke utelukkes. SÅ P-deamidert gliadinpeptid IgG [20 [5 (har ikke cøliaki) P-transglutaminase (tTG) IgA [4 [1 (har ikke cøliaki) I tilegg hyperalergisk mot egg, nøtter. Slår ut på, hvete, kornpanel, bygg, ris, rug, mandler, laktoseintoleranse, soyabønne, hund, katt, hest, kokosnøtt, kanin. Fastlege har sendt henvisning til utredning (time i løpet av uke 49). Fikk beskjed at han ikke har cøliaki, men sannsynligvis glutenintoleranse og at vi kan (men trenger ikke) fortsette med glutenfritt til møtet med spesialist. Så har jeg fått ganske mange tilbakemeldinger om at man ikke skal slutte med gluten før diagnosen er satt. Samtidig så vil jeg ikke gi han mat som gjør ham syk. Hva bør jeg gjøre? Har ikke fått noe informasjon fra fastlegen om det blir tatt noe flere prøver, biopsi eller om den timen med spesialist kommer til å forholde seg til veiledning. Setter pris på rask tilbakemelding.

Filip, 30. september 2022 20:03

Det å ha "cøliaki" genene betyr lite i seg selv da 25-30 % oss har disse. Slik jeg leser kopi av prøvesvararket så har han ikke noe klar økning av autoantistoffnivået IgA-anti-TG2 (også kalt tTG) (på glutenholdig kost?). Men du skriver at han også har klar forhøyet nivå av IgE mot egg, nøtter, hvete, kornpanel, bygg, ris, rug, mandle, laktoseintoleranse (var det en genetisk test?).... Mensy har visstnok potensielt en IgE mediert allergi mot hvete, bygg, og rug, og de kan jo foklare mye av plagene. Han må vel utredes hos en barnelege, og det er riktig sm du sier at dersom du setter ham på glutenredusert diett/glutenfri mat, så vil symptomene på cøliakien svinne henn og gjøre det vanskligere å diagnostisere ham. Han kan også ha flere tilstander samtidig, som cøliaki og hveteallergi (IgE-mediert klassisk hveteallergi). 

Trond S. Halstensen, 05. oktober 2022 18.37