Arkiv

!!HASTESAK!! Hei, Jeg kontakter dere fordi vi trenger råd og veiledning i en vanskelig situasjon knyttet til vårt barn med diagnostisert cøliaki i barnehage. Barnehagen er godt informert om diagnosen, men til tross for dette har vi gjentatte ganger sett at barnet vårt har vært i kontakt med gluten. Vi har dokumentasjon i form av bilder. Barnet har også hatt tydelige reaksjoner i etterkant, som løs mage, unormal tretthet og svært lavt energinivå. Dette gir oss reell bekymring for barnets helse. Vi har tatt dette opp i møte med barnehagen. I stedet for å anerkjenne risikoen, opplevde vi at barnehagen gikk i forsvar og hevdet at de har «stålkontroll». Ansvar ble samtidig lagt over på oss foreldre ved at de antydet at vi ikke er nøye nok hjemme. Dette stemmer ikke. Vi har et 100 % glutenfritt kjøkken hjemme, og gluteneksponering derfra er etter vår vurdering ikke mulig. Styrer krevde også innsyn i blodprøver før de ville vurdere ytterligere tiltak. Vi opplever dette som problematisk, da blodprøver er private medisinske opplysninger. Etter vår forståelse kan ikke barnehagen kreve slik dokumentasjon for å sikre nødvendig tilrettelegging. Situasjonen oppleves nå fastlåst, og vi er usikre på hvordan vi skal gå videre for å sikre barnets helse og rettigheter. Vi trenger veiledning, både faglig og juridisk, og håper dere kan hjelpe oss med: - Hva barnehager faktisk er forpliktet til å gjøre for barn med cøliaki - Hvilke rettigheter vi som foreldre har - Om barnehagen kan kreve medisinsk dokumentasjon som blodprøver - Hvordan vi bør gå frem videre når barnehagen ikke tar bekymringen på alvor - Hva vi først og fremst har krav på juridisk i en slik situasjon Vi ønsker å håndtere dette ryddig, men barnets helse må komme først. På forhånd takk for hjelpen!

Hjelp, 15. februar 2026 21:59

Dette høres ut som en fastlåst konflikt med påstander om glutenkontakt som barnehagen ikke kjenner seg igjen i og/eller ikke vedkjenner seg mens dere er overbevist om at barnehagen ikke tar dette på alvor. Nå vet jeg ikke hva dere mener er "å komme i kontakt med glutenholdige matvarer", og hva som er i de fotobevisene dere har, men man må spise de glutenholdige produktene for at barnet skal reagere.

Barnehagen har ikke medisinsk kompetanse til å kunne vurdere barnets medisinske data, og barnehagen kan ikke kreve noe annet enn en legeattest for eventuelle diagnoser. Akutte glutenuhell vil heller ikke kunne påvises i blodprøvene. I praksis er det også andre arenaer i en barnehage som kan være like utfordrende mhp glutenfri diett, da barn ofte bytter mat uten at de voksne ser det, så muligheten til å få i seg gluten er mange, inkludert barnets eget ønske om å smake/ta imot andres (glutenholdige) gaver (kjeks, brødskiver etc). Dette kan det være utfordrende å finne ut av.  Nå er muligens konflikten litt låst så begge parter trenger å "puste med magen". Det viktigste er jo at barnet ikke får i seg glutenholdig mat i barnehagen, og det barnehagepersonalet kan gjøre er å påse at barnet ditt får glutenfri mat. Hva som skjer i det skjulte, ute blant lekende barn er det vanskelig å få kontroll på. En juridisk eskalering bedrer neppe barnets hverdag. Kravet i loven er dekket inntil det bevises at barnehagepersonellet, mot bedre viten, gir barnet glutenholdig mat. Er det slike bevis dere sitter på som barnehageledelsen ikke vil forholde seg til?

Ta et nytt møte med barnehageledelsen. Muligens har de fått tenkt seg om og viser forståelse for problemet med en mer løsningsorientert tilnærming. Dere bør også være løsningsorienterte, forståelsesfull og faglig argumenterende (nei, hen tåler ikke litt gluten, det skal være helt glutenfritt. Ja, lager dere vafler i barnehagen så må dere også steke glutenfrie vafler i et annet vaffeljern etc). Dett er ikke alltid lett å få til gode løsninger og barnehagepersonalet har ofte flere spesialdietter som de må forholde seg til, men de må forstå at cøliaki er en av de mer alvorlige sykdommene de må respektere mhp. et glutenfritt mattilbud. Jeg vet ikke om dette hjelper dere, men diplomatisk forståelse og løsningsorientering er oftest bedre en juridiske seiere, iallfall i det lange løp.

Når det gjelder rettigheter så må barnehagen forholde seg til Lov om barnehager https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven og Rammeplan for barnehagen https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/ 

Denne artikkelen kan også være nyttig å lese: https://ncf.no/aktuelt/glutenfri-videreutdanning-i-kristiansand

Tips gjerne barnehagen om at vi arrangerer kurs for ansatte i skole, SFO og barnehage som kan være nyttig å delta på. Det legges ut på nettsidene våre fortløpende.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 18.19

Hvilke rettigheter har barn i barnehage og skole når det kommer til måltider? Skal barnehagen og skolen stå for nødvendig utstyr osv? Sånn når de skal ha mat og helse eller ved spesielle anledninger ved for eksempel baking. Skal barnehagen stå for egen kjøkkenmaskin og boller etc, eller må man regne med som forelder å bake hjemme?

Tor, 15. februar 2026

Barn og unge med cøliaki har rettigheter når det handler om måltider i skole og barnehage. Barnehageloven sier (§ 37) at barn med nedsatt funksjonsevne, som ved cøliaki, skal få et eget tilrettelagt barnehagetilbud. Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna (§ 41). Før et barn begynner i barnehage skal det legges frem en erklæring om barnets helse til barnehagen slik at barnehagen kan legge forholdene til rette for barnet (§ 50).  

I rammeplan for barnehagen står det blant annet at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av funksjonsevne og at måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Det står også at personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.

I opplæringsloven (gjelder skole og SFO) står det at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset og at opplæringen i mat og helse må tilrettelegges, slik at barn og unge lærer å lage mat som de tåler å spise (§§ 11-1). Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring (§§ 12-2). At matlagingsaktiviteter/undervisning og måltider er viktige sosiale arenaer og at inkludering og tilrettelegging i situasjoner med mat er viktig for barnas fysiske og psykiske helse.

Til slutt står det også i likestillingsloven (§ 6) at det er forbudt å diskriminere på grunn av funksjonsnedsettelse, og personer med cøliaki har en funksjonsnedsettelse.

Du kan også finne nyttig info i denne artikkelen om glutenfri videreutdanning: https://ncf.no/aktuelt/glutenfri-videreutdanning-i-kristiansand

Så som du ser så har barn og unge med cøliaki rettigheter både i skole og barnehage. Jeg tolker lovverket slik at skolen og barnehagen bør stille med matlagingsutstyr slik at det er mulig å gjennomføre det som står i loven. Det bør nødvendigvis ikke være eget utstyr, men det er en fordel, da det er vanskelig å ha kontroll på om det som benyttes er rent nok og fritt for mel og deigrester.

Jeg tenker det er lurt at du tar en prat med barnehagen/skolen, og at du med loven i hånd blir enige med dem om hvordan dette skal løses. Jeg tenker ikke de forventer at du skal stille med bakst, men at det hadde vært en hyggelig gest. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 18. februar 2026 18.00

Min datter på 8 år fikk nettopp påvist cøliaki. Det har allerede vært en del fravær fra skolen. Vi har lite informasjon om hvordan forløpet er, men trodde nesten at hun ville bli bedre med det samme hun sluttet å spise gluten. Dagene går veldig opp og ned, så har hun plutselig vondt i magen igjen å blir fraværende fra skolen. Jeg ønsker vel bare å høre om dette er normalt? Vi er kun på dag 3 med helt glutenfritt (og laktosefritt nå i begynnelsen). Så jeg forstår at tarmen trenger tid til å bli frisk igjen, men syns det er vanskelig da det virker som skolen har lite forståelse for fraværet grunnet cøliaki. Hva kan vi egentlig forvente oss fremover? Når merker man en mer stabil bedring?

Mia,15.januar. 2026 09:46

Jeg forutsetter at diagnosen er satt på riktig måte av spesialist i barnesykdommer og at dere er i ferd med å søke NAV om grunnstønad for fordyrende kosthold. Den legeattesten som barnelegen/pediateren/sykehuset sender sammen med din søknad om grunnstønad kan du muligens bruke til å dokumentere at barnet ditt har en nydiagnostisert, kronisk sykdom (cøliaki) som i oppstarten av behandlingen kan gi utfordringer med hensyn til oppmøte på slkolen. Fastlegen hennes kan også lage en legeattest som dokumenterer risikoen for økt fravær i den første fasen av cøliaki-behandlingen (typisk rundt ett år) Se: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/rundskriv-om-fravarsgrensen/3.-hva-omfattes-av-fravarsgrensen

Du har rett til omsorgspenger via NAV fordi du må være hjemme med nydiagnostisert, sykt barn. Dette må du søke om selv, og fokuser på at dette primært gjelder det første året med oppstart av GFD. Dersom det fortsatt er et problem etter det første året må du nok søke på nytt med ny legeattest.  se: https://www.nav.no/omsorgspenger

Cøliaki er en kronisk kompleks immunologisk sykdom som utvikler seg langsomt og, dessverre, også forsvinner langsomt på glutenfri kost (GFD) siden immunsystemet vårt har hukommelse. De fleste barn blir vesentlig bedre i løpet av de første 3 mnd, og bra i løpet av det første året. Det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler, så det er vanskelig å forutse hvor raskt det går. Etter 3-6 mnd på GFD bør de fleste barna være i full vigør. Noen barn kan ha problemer på skolen i perioder, og få ulike grader av skolevegring. Cøliaki-barna lærer fort at hodepine ikke fungerer like godt som magevondt, for magevondt fungerer alltid (egenrapport fra cøliaki-barn). 

Skolen bør få beskjed om at utfordringen og fraværet gjelder primært i denne innledende fasen av behandlingen og at det vil bedre seg ettersom tiden går.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.07

Hei. Luciadagen ble markert på min videregående skole i dag. Der gikk luciatoget rundt og delte ut pepperkaker, mens det ble gitt ut gratis lussekatter til elever og ansatte i kantina. Verken av pepperkaker eller lussekatter var det noe glutenfritt alternativ. Som ansatt i flere år var jeg klar over dette og hadde med meg egne, men det er jo også en god del elever med cøliaki på en stor skole. Har de krav på alternativ i en slik sammenheng? Jeg har lyst til å ta det opp med ledelsen, men trenger i så fall litt hjelp med argumentasjonen.

Ida, 15. desember 2025

Ja, elever med cøliaki på videregående skole har krav på glutenfrie pepperkaper og/eller lussekatter, eventuelt gode alternativer, på arrangementer i skolens regi. Personer med cøliaki har nedsatt funksjonsevne, og nå har Stortinget nettopp bestemt at FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkorporeres i norsk lov for å styrke rettsvernet for funksjonshemmede. Denne konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsett funksjonsevne og uten forskjellsbehandling av noe slag. Her finner du lenke til nyheten på Stortingets nettsider: https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-mangfold/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/ 

I tillegg kan du henvise til følgende: Diskriminerings- og likestillingsloven som blant annet sier at personer med funksjonshemming ikke skal oppleve diskriminering på grunn av sin sykdom. Opplæringsloven som sier i §§ 12-2. "Retten til eit trygt og godt skolemiljø" at alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. Og at Inkludering og tilrettelegging i situasjoner med mat er viktig for barnas fysiske og psykiske helse.

Håper du har fått tilstrekkelig info og at du er fornøyd med tilbakemeldingen. Lykke til med å nå fram!

Lise Friis Pedersen, 17. desember 2025 18.00

Hei! Jeg har sendt inn søknad til Nav om ekstra omsorgsdager fordi mitt barn har cøkiaki. Har lagt ved legeerklæring. Har nå fått beskjed om at legeerklæringen må inneholde mer informasjon utover at barnet har cøliaki; altså hvorfor vi skal ha behov for disse dagene. Holder det ikke å si at barnet har cøliaki? Er ikke dette en «standarddiagnose» hos Nav for ekstra omsorgsdager? Damen jeg ringte på Nav visste ingenting om dette …

Janne, 27. oktober 2025 12:35

NCF har på sine sider en forklaring som inkluderer at cøliaki regnes som en kronisk sykdom, men i NAV sin rettledning på nettet står det følgende: 

"Om søknaden

Du kan søke digitalt om ekstra omsorgsdager hvis du har barn med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning som gjør at du har markert høyere risiko for fravær. 

Det er viktig at du sender inn legeerklæring som beskriver barnets sykdom eller funksjonshemning, og hvordan denne gir markert høyere risiko for fravær. Hvis sykdommen er langvarig, må legen også si noe om forventet varighet på sykdommen."

Det betyr at det å ha en velregulert dietbehandlet cøliaki ikke automatisk gir rett til utvidet omsorgsdager, legen må i tillegg beskrive hvilke utfordringer og problemer dette barnet har som rettferdiggjør ekstra omsorgsdager.

Trond S. Halstensen, 29. oktober 2025 18.41

Hei Jeg er avtalespesialist i pediatri og møter der mange barn med cøliaki, i tillegg har også min datter diagnosen Jeg hører de nå at underviser om cøliaki i skolen på Ullevål at man ikke lenger trenger egen brødrister til cøliaki-barn, og at dette er "Old News". Har vondt for å tro at dette stemmer, men må rette meg etter retningslinjene. Hva sier dere? Vennlig hilsen VF barnelege

Barnelege, 28. mai 2025 12:11

Hei barnelege. Ja, man kan lett tenke at smuler fra en glutenholdig brødskive smitter over på en glutenfri brødskive i brødriste. Det finnes vel egne rister-poser man kan putte sin glutenfrie brødskive i for å være på den sikre siden. Men de som har forsøkt å måle dette har ikke funnet tegn til smitte, så det later til å være et lite problem. Men i den praktiske hverdag hvor ting er litt mer slumsete, så er det muligens mye smuler etc..... Brødristere er billige og er man urolig, så er det en rimelig og beroligende metode selv om forskning på rene, nyinnkjøpte brødristere ikke viser smitte.

Trond S. Halstensen, 28. mai 2025 19.26

Når ungdomsskolen serverer havregrøt til frokost til skoleelevene, kan de da utelate de som for eksempel har cølliaki? Det err flere på denne ungdomsskolen som har cølliaki.

Linn Annie, 15. februar 2025

Nei, de kan ikke utelukke de som har cøliaki - og det er også merkelig at de gjør det. I opplæringslovens §§12-2 står det som følger: Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. Matlagingsaktiviteter/undervisning og måltider er viktige sosiale arenaer. Inkludering og tilrettelegging i situasjoner med mat er viktig for barnas fysiske og psykiske helse. Så dette bør du ta opp med skolen.

Lise Friis Pedersen, 19. februar 2025 18.00

Hei. Det er to barn i barnehagen til min sønn som har cøliaki (ink min sønn). I barnehagen har de kasser hvor vannflaskene plasseres. Flaskene står forholdsmessig ganske tett . Barna bruker flaskene igjennom dagen, og til måltider. Flaskene blir ikke rengjort igjennom dagen, og det er kun håndvask før måltid. Kan det her være en risiko for overføring av gluten, evt at et barn drikker av feil flaske? Bør vi be barnehagen finne en annen løsning for flaksene til de med cøliaki. Vi vil ikke stille for store krav om det ikke er grunn til det :)

Barnehagemamma, 10. februar 2025 08:05

Jeg forstår tanken din, men nei, dette utgjør ingen reell trussel. Det er mye mer problematisk om de deler kjeks(pakker) og/eller annen glutenholdig mat med andre barn, da kan det bli symptomgivende mengder med glutenholdig mat, men ikke dette med vannflaskene.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 18.43

Hei. Eg har ein gutt på 14 år med cøliaki. Han har mat og helse på skula,og sist time vart han satt til å bake vanlige kanelsnurrer, der han hadde mjøl over i bakebollen og laga deigen frå grunn. I etterkant har han slitt med vond mage. Er det nok at han puster inn mjøl støvet for å reagere? Og kan han nektet med helsemessige årsaker å gjera dei oppgavene?

Kari, 17. november 2024 10:54

I utgangspunktet kan man fint bake vanlig glutenholdig bakst når man har cøliaki. Men - det fordrer at man ikke puster inn og svelger (evt ikke vasker hendene godt nok med såpe etter bakingen) nok gluten til at det når ned til tynntarmen. Gluten må nemlig etter det vi vet med dagens kunnskap helt ned til tynntarmen for å gjøre skade. Jeg synes det er mer problematisk at sønnen din ikke ble ivaretatt i form av å få bake noe glutenfritt som han tåler å spise. 

Hvorvidt han kan nekte å bake vanlig glutenholdig bakst av helsemessige årsaker er jeg imidlertid usikker på. Vi planlegger for tiden å gjøre en kartlegging av rettigheter og lovverk for de med cøliaki, og spørsmålet ditt vil være et godt eksempel som kan diskuteres i den sammenhengen. 

Lise Friis Pedersen

Hei. Min datter startet ungdomsskole i høst, hun har cøliaki. På skolen har de kantine, men her selges ingenting glutenfritt per i dag. Det eneste hun kan kjøpe er drikke. Ikke en gang yoghurt har de, kun God Morgen MED gluten i. Eneste svaret jeg fikk da jeg spurte skolen hvorfor de ikke kan ha et glutenfritt alternativ, var at det blir for dyrt. På fredager har de såkalte "superfredag", da selges det alltid kaker eller boller. Ingenting til de med cøliaki. Og det er 3 stk kun i 8 klasse med cøliaki som jeg vet om. Sikkert flere i 9 og 10 klasse. Jeg bare lurer på om de har lov til dette? Bør ikke en kantine på en ungdomsskole være for alle elever? Eller er det ikke slike krav?

Aina, 10. september 2024 10:13

I utgangspunktet vil jeg tro at en kantine som selger frittstående varer vil regnes som et hvilket som helst annet utsalgssted. Hvis det stemmer, er de ikke pliktige å tilby noe glutenfritt. Dersom kantinen hadde tilbudt alle elever gratis mat hver dag, er saken enn annen. Da har de med cøliaki krav på tilrettelegging, og et glutenfritt tilbud. Jeg er imidlertid usikker på hva som gjelder i akkurat dette tilfellet, fordi utsalgsstedet nettopp befinner seg på skolen - og er særlig usikker dersom elevene ikke har anledning til å forlate skolens lokaler for å handle glutenfritt et annet sted i nærheten. Jeg skal forhøre meg med kollegaene mine og oppdatere svaret mitt her når jeg vet mer sikkert. 

Therese Lensnes, 11. september 2024 18.00

Jeg er leder for en SFO der vi har et barn med cøliaki. Morens barn insisterer på at alle barna på SFO må vaske hendene etter at de har spist brødmåltid. Slik at det ikke kan komme smitte av gluten over til dette barnet i lek etter måltidet. Er det nødvendig? Vi har barnets mat og pålegg adskilt fra alt annet.

Per Ole, 7.mars 2024 09:42

Medisinsk er det ikke nødvendig, men problemstillingen er også mors angst. Det skal mer til enn tilfeldige håndsmittesmuler for å holde en cøliaki aktiv. Men mor trenger å bli trygget på dette fra barnets lege. Det er mange påstander der ute.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.08

1. Når skolen ordner noe godt til elevene, men ordner noe helt annet til elever med cøliaki (ikke knyttet til mat og helse, men som ekstra kos i klasserommet). Kan man kreve av skolen at de ordner det samme til alle? Hvis alle elever uten cøliaki får boller, kan man kreve glutenfrie boller eller må man nøye seg med noe annet? Dette gjelder småtrinnet.
2. Når man vet at skolen har gitt en elev noe med gluten i, men de sier at de ikke har det og de ikke vil ta kurs. Hva gjør man?

M, 13. februar 2024 21:43

1. Barnet med cøliaki har krav på tilrettelegging (i dette tilfellet glutenfri mat), men det betyr ikke at barnet har krav på å få servert det samme som de andre barna. Det viktige er at barnet får servert mat som er trygg og glutenfri. Med det sagt opplever vi ofte at barnet får et bedre tilbud når de foresatte både er tydelige på tilretteleggingsbehovet (at barnet må ha glutenfritt), men også er på tilbudssiden i kommunikasjonen med skolen. 

2. Også i denne situasjonen anbefaler vi å være vennlige og tydelige i kommunikasjonen med skolen. Dersom det likevel ikke hjelper, bør man gå trinnvis frem og forsøke å løse utfordringen på lavest mulig nivå. Først innad i skolen (lærer/kontaktlærer, ass.rektor/rektor/annen relevant leder), deretter nivåene over (eks. kommunen/fylkeskommunen). Dersom ingen vil ta i dette kan man i ytterste fall klage inn saken til diskrimineringsnemda. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Hvis SFO eller skole har gitt elever på småtrinnet, som har cøliaki, godteri eller mat som inneholder gluten. Hva kan man gjøre? Kan man melde dette inn noe sted? Få noen erstatning noe sted eller lignende? Dette kan jo fort slutte med at eleven blir borte fra skolen og at foresatte må bli hjemme fra jobben opp mot en uke. Det føles jo veldig utrygt for eleven i tillegg.

Maria, 31. januar 2024 23:18

Slike uhell skjer dessverre, og det er svært leit å bli syk både for barnet det gjelder, og foreldrene. Dersom slike uhell skjer ofte, er vår erfaring at det lønner seg å forsøke å løse utfordringene i direkte kommunikasjon med skolen/SFO i første omgang. Barnet har krav på tilrettelegging, og foreldrene har ansvaret for å informere om behovet på en tydelig måte. Bruk gjerne også oss i NCF som ressurs i denne kommunikasjonen. Vi har bl.a. gratis nettkurs for skole/SFO og barnehage, om trygg tilrettelegging av glutenfri mat. Vi kan også bistå med å finne riktig instans for neste steg dersom skolen/SFO ikke får til, og ikke ønsker å lære mer om trygg tilrettelegging. Barnet skal oppleve at det er trygt å spise mat på skole/SFO! 

Lise Friis Pedersen, 07. februar 2024 18.00

Fryse gjærdeig. Hei. Jeg prøver å hjelpe barnehagen å tilrettelegge så mitt barn også kan være med på bake-ativiteter når de har det. Kan man fryse ned en gjærdeig, så de kan ha det klart og ta det opp dagen før de skal bake rundstykker. Barnehagen kan da la en gruppe bake glutenfritt med eget mel på eget bord tenker jeg. Har god erfaring med å gjøre det på vanlig glutenholdig gjærdeig, men den glutenfrie er jo annerledes på alle måter :)

Agnethe, 26. januar 2024 10:54

Vi har ikke testet dette, men teoretisk bør det ikke være noe i veien for at det skal fungere. Den glutenfrie gjærdeigen er jo i hovedsak annerledes fordi den ikke inneholder gluten. Hvorvidt gluten har noen innvirkning på fryst gjærdeig er litt vanskelig å si. I teorien vil gjæren overleve frysing (men gå i dvale), og deigen vil kunne trekke til seg noe mer vann. Det er ikke sikkert at det er negativt for den glutenfrie deigen, snarere tvert imot. En deig som skal brukes til rundstykker eller pizza (hvor det kanskje ikke er så essensielt at deigen hever masse) kan nok fungere greit etter frysing. Det finnes også leverandører av glutenfri mat som selger ustekte fryste boller som fungerer kjempegodt å tine og steke opp selv. spørsmålet er om selve utbakingen blir annerledes når barna skal bake selv. Siden du har god erfaring med fryst glutenholdig gjærdeig må du gjerne prøve med den glutenfrie også, og gjerne gi oss en tilbakemelding på hvordan det fungerte. Vi skal også sørge for å få testet det ut! 

Lise Friis Pedersen, 31. januar 2024 18.00

Hei. Vi har barn med allergi hos oss og mor har bedt oss om å vaske bestikk og tallerker for hånd før bruk (etter at de har vært i steamer). Steamer er ikke er godt nok? Er det rester i en steamer som smitter over på rene fat og bestikk?

Barnehage, 23. januar 2024 09:40

Ved cøliaki vil det være godt nok å bruke steamer/oppvaskmaskin så lenge den vasker med såpe. Gluten er nemlig ikke vannløselig, men fjernes effektivt ved bruk av såpe. Bare pass på at synlige rester av størknet glutenholdig mat også er fjernet under vask (slike rester kan sitte godt igjen på serviset fordi steameren vasker på kortere intervaller enn oppvaskmaskiner i hjemmet). Faren for at akkurat dette ene barnet med cøliaki/allergi får servise med glutenrester på er antakelig forsvinnende lav, slik at det i praksis ikke vil utgjøre en reel risiko. Rester i selve steameren vil antakelig heller ikke utgjøre noe fare siden man tømmer maskinen for oppsamlede matrester jevnlig. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Hei, Vi søker en second opinion angående vår snart 14 år gamle sønn som har hatt langvarige mageproblemer. Vi har nylig mottatt blodprøveresultater som indikerer en mulig cøliaki (positiv P-Transglutaminase (tTG) IgA på 51,1 U/mL mot en referanseverdi på [ 14,9 og en positiv P-Deamidert gliadinpeptid IgG, samt HLA-DQ8 positivitet). Til tross for disse resultatene, anbefalte vår fastlege en periode på seks uker med glutenfri og laktosefri diett, etterfulgt av en reintroduksjon av gluten for å se om dette gir symptomer. Vi er bekymret for at dette strider mot rådene vi har lest om ikke å kutte ut gluten før en diagnose er bekreftet gjennom biopsi. Vi har en mistanke om at det er laktoseintoleransen som gir de mest akutte og alvorlige mageproblemene, spesielt etter inntak av meieriprodukter. Disse episodene inkluderer magevondt (knip) og lange perioder på toalettet og kommer gjerne 4-8 timer etter en større inntak av melk (selv om vi ikke kan utelukke at det er noe annet). Basert på dette har vi valgt å ikke kutte gluten i øyeblikket, men fra i dag valgt å redusere laktose fra kostholdet for å se om dette gir symptomlindring. Våre spørsmål er som følger: 1. Gitt blodprøveresultatene og mistanken om laktoseintoleranse, hva er det beste fremgangsmåten for å utrede hans tilstand? 2. Bør vi unngå en glutenfri diett før en endelig diagnose er stilt gjennom tarmbiopsi, tross fastlegens anbefaling? 3. Hvordan kan vi best håndtere og utrede mistanken om laktoseintoleranse parallelt med utredning av cøliaki? Han var borte fra skolen siste 2 uker før jul pga mageproblem, så vi opplever det som akutt at vi får kontroll på hans problem slik at han kan gå på skolen. 4. Er det mulig at laktoseintoleranse alene kan forklare hans symptomer, eller er cøliaki fortsatt en sterk mulighet? Takk for hjelpen.

Bj, 03. januar 2024 09:21

Det dere beskriver er forenlig med en cøliaki som har gitt sekundær laktose intoleranse (tarmtottene er skadet så enzymet: Laktase som bryter ned laktosen i melken mangler). De akutte plagene kan derfor være hans sekundære laktoseintoleransen, men den unnerliggende tilstanden er nok en cøliaki. Dere kan kutte ut melkeprodukter, men fortsette eller til og med øke gluteninntaket. Så skal han henvises fra fastlegen til nærmeste barneavdeling for å vurdere om man skal ta en biopsi av tarmen. Dersom han spiser masse glutenholdige produkter kan det være at han ikke trenger biopsi siden cøliakireaksjonen er sterkere desto mer gluten man spiser, og blir serum IgA-TG2 verdiene > 10x øvre normalgrense så slipper han å ta biopsi. En NAV-godkjent diagnose kan bare stilles av en legespesialist (barnelege), og man kan kun stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dg) lenge nok (>6 uker).

Trond S. Halstensen, 03. januar 2024 18.27

Vår sønn på 16 har hatt cøliaki i mange år. Da vi fikk diagnosen gikk han på barneskolen, og jeg mener å huske at vi fikk et skriv om at han hadde krav på ekstra fraværsdager. Dette skrivet finner vi ikke igjen nå, og det er aktuelt ifm videregående skole. Har pratet med NAV og de kjenner ikke til dette, de betaler kun ut grunnstønaden for sykdommen hans. Vet dere hvem jeg må kontakte for å få en kopi av dette skrivet?

Geir P., 31. oktober 2023 15:00

Jeg klipper fra reglene som også er publisert på mage-tarm foreningens hjemmeside: 

"Føring av fravær på vitnemål
Når det gjelder fraværsregler, så er dette ganske likt som grunnskolen for de med kronisk sykdom. Ifølge Utdanningsdirektoratets hjemmeside, så kan man også her kreve at inntil 10 skoledager dokumentert fravær ikke skal føres på vitnemålet. For elever flest, så kan fravær strykes fra dag tre, mens kronisk syke eller elever med funksjonshemming kan kreve sletting fra første dag. Maksimalt antall dager du kan trekke fra på vitnemålet er uansett ti. Fravær må dokumenteres av sakkyndig, det vil si lege, fysioterapeut, psykolog eller lignende. Akkurat som på ungdomsskolen, så kan eleven kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet.

Kronisk syke kan dokumentere sykdommen og deretter skrive egenmelding hver gang de er syke. Det er rektor som avgjør om dokumentasjonen er tilstrekkelig eller ikke. I tolkningsskrivet «Fraværsgrense Udir-3-2016», som ble utgitt av Utdanningsdirektoratet etter at den nye fraværsgrensen ble innført 1. august 2016, kan man lese at skolen ikke har krav på informasjon om hvilken sykdom man har: «Det holder at dokumentasjonen bekrefter at fraværet skyldes helsegrunner. Eleven kan også velge å unnta/sladde deler av legeerklæring dersom den inneholder overskuddsinformasjon.» 

Håper dette hjalp.

Trond S. Halstensen, 01. november 2023 19.00

Hei. Datteren min er 3 år, og går i en barnehage der de har matpakker. Om morgenen legges alle matpakkene i samme boks i garderoben. De andres matbokser er jo sannsynligvis tatt på etter tilberedning av glutenholdig mat, og inneholder jo glutenholdig mat. Er det trygt at vår jente med cøliaki har sine matbokser i den samme boksen? De ansatte hjelper jo flere barn med å f.eks. å dele opp brødskiver og lignende. Hvor viktig er det at de vasker hender før de tar i den glutenfrie maten?

Jente 3 år og barnehage, 14. september 2023 10:57

Det der tror jeg går veldig bra. Det er ikke nødvendig at de vasker hendene før de hjelper ditt barn, så lenge man er litt nøye på å fjerner synlig brødsmuler mekanisk (børster/tørker av seg hendene). Det er en balansegang mellom å være så glutenfri som man må, og å ha et så normalt liv som mulig, også i barnehagen. Det kommer viktigere kamper senere.

Trond S. Halstensen, 20. september 2023 18.22

Hei, jeg lurer på om det er noen ordning for krav av gyldige sykedager/fraværsdager for ungdom med kronisk sykdom cøliaki på vgs.

Adelina, 06. september 2023 08:42

Tror ikke det fordi man betrakter en glutenfri cøliaker som frisk fra sin cøliakisykdom og ikke kronisk syk. Dersom man trenger ekstra sykedager så må nok det behandles individuelt på grunnlag av legeattest (f.eks. når man er nydiagnostisert og fortsatt plaget)

Trond S. Halstensen, 06. september 2023 18.49

Hei :) Jeg har en sønn med cøliaki som har begynt på ungdomsskole i år. På skolen har de frokost, kantine og åpen skole (leksehjelp etc.). Alt i skolens regi, men utenom selve skoletiden. Gjelder tilretteleggingsplikten her også, eller er det bare i opplæringssituasjoner? De har absolutt ingen glutenfrie alternativer pr. i dag....

Jeanette , 23. august 2023 08:07

Helsedirektoratet har lagt ut en veileder: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/del-1-mat-og-maltider-i-barneskole-og-skolefritidsordning#kaldt-drikkevann-bor-alltid-vaere-tilgjengelig-som-torstedrikk-og-til-måltidene som påpeker at dette gjelder også skolefritidsordningen. Du må muliges snakke med de om det.

Lise Friis Pedersen, 23. august 2023 18.46