Arkiv

Hei til dere, Jeg har fått diagnosen IBS, NCGS og K52.2, allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt (med mulig hveteallergi). Gjennomførte bl.a. dobbelt blind matvareprovokasjon hos lege Martin Sørensen og Jon Ragnar Florholmen, ved UNN. Hadde stått på glutenfri diett på egenhånd i mange år før provokasjonen. Provokasjonen medførte blant annet sterke hudsymptomer/utslett, kløende blemmer + magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré. I den anledning lurer jeg på følgende; - Har forsøkt gluten ved få anledninger i sommer, igjen kommer symptomene som nevnt ovenfor, likeså pustebesvær, som for meg er nytt. Kan det være at jeg har en cøliaki, fremfor de tilstander jeg har blitt vurdert med? - Burde jeg sjekke dette nærmere, eller må jeg anse den dietten jeg har stått på i dag som riktig? (lavFODMAP-diett og glutenfritt) - Glutenholdige varer frister følgelig stort, særlig søte bakster, hva kan jeg gjøre for å kunne innta disse på sikt, eller er dietten å anse som varig? - Er usikker, men kan jeg søke grunnstønad fra Folketrygden for mine ekstrautgifter? (som er vesentlig høye, rundt kr. 3000 ekstra i mnd., mtp, IBS-diett og glutenfri kost) Håper dere kan gi meg noen svar, særlig hva angår nye symptomer i form av pustebesvær ved inntak av gluten nylig...) Med ønske om en fin sommer :)

Kristian, 1. august 2021 07:51

Jeg vil anta at du er undersøkt mtp cøliaki, men at man ikke har kunnet konkludere da du har spist glutenfritt i lang tid før glutenprovokasjnen. Det tar tid å utvikle en cøliaki, så reaksjonen du fikk ved glutenprovokasjonen kom vel relativt raskt (?) og kunne vel vært relatert til din (påviste?) hveteallergi. Blemmene du fikk ble de undersøkt av hudlege/hudbiopsi med tanke på diagnostisering av Dermatitis Herpetiformis (DH)? Dersom legene (spesilister i gastrointestinale sykdommer/allergologisk spesialkompetanse) har diagnostisert en hveteallergi så kan du søke om grunnstønad (men det er mye mindre enn 3000/mnd nå). Pustebesvær bør kunne dokumenteres, og er en kjent reaksjon ved IgE-mediert allergi mot omega-gliadin-5, men da gjerne som anstrengelsesutløst astma etter inntak av hvete. Men dette kan man diagnostisere, så ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 12.34

Hei! Jeg har i lengre tid hatt diaré. En nabo forklarte at jeg kan ha gluten- og/eller laktoseallergi og derfor prøver jeg nå å leve gluten- og laktosefritt. Jeg ble bedre etter bare et par dager. Legen min har tatt en del prøver, og sier at de ikke viser at det er noe galt med tarmen eller avføringen min. Kan det likevel være gluten og/eller laktose jeg reagerer på?

Line, 2. juli 2021 11:55

Det er det vanskelig for meg å svare på. Dersom legen din har tatt de riktige prøvene mtp cøliaki så er det neppe cøliaki som er årsaken til plagene. Muligens har du en irritabel tykktarmskatar (IBS) og da gjelder det å redusere på inntaket av de ikke-absorberbare karbohydratene (FODMAP) som finnes i en del matvarer. Ta dette opp med legen din så får du nok hjelp til å redusere plagene.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 18.36

Hei! Takk for denne muligheten til å stille spørsmål. På restaurant får jeg ofte følgende beskjed: Vi frityrkoker pommes frites i samme frityrkoker som vi frityrsteker annen mat som inneholder gluten. Er det egentlig et problem?

Ingrid, 1.Jun 2021 16:47

Forskning viser at som oftest går det greit - men ikke alltid. I en amerikansk pilotstudie (en liten forstudie) ble pommes frites kokt i frityrolje som var forurenset av gluten. Gluteninnholdet ble testet med to ulike metoder. I den ene testmetoden (Sandwich ELISA) ble det oppdaget gluten i fire av 20 tilfeller (28-80 ppm), i den andre testmetoden (Competetive ELISA) ble det oppdaget gluten i to av 20 tilfeller (29 og 270 ppm). Dette er en liten studie, men likevel relevant. Den viser jo at det kan forekomme glutenforurensing i «uren» frityr, og at det dermed ikke er helt trygt for en med cøliaki. Samtidig er det ikke mye forurensing det er snakk om, i hvert fall ikke i denne studien.

Andre studier viser at de fleste cøliakere har en viss toleransegrense for glutenforurensing, omtrent 30 ppm gluten daglig, men hvis det blir for mye og for ofte vil de reagere.

Jeg tenker at man unntaksvis kan tåle en mindre forurensing som tilsvarer det som studien viste, men at man bør ha som målsetting å unngå det så godt det lar seg gjøre. Man kan ha uflaks!     

Lise Friis Pedersen, 09. juni 2021 18.00

Prøvene mine viser; IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og fokalt grad 3A. Har fått beskjed om å spise gluten i noen uker til for å få en høyere blodprøve før vi sender søknad til NAV. Hvor mye må jeg spiser hver dag for at blodprøven skal stige nok, til at jeg slipper å gjøre dette igjen? Og hvor lenge ?

Silje, 28. desember 2020 18:08

NAV er litt for kritiske, dette burde holde og om overlegen (spesialisten)  konkluderer med at dette er en cøliaki, så skal NAV ta diagnosen til etterretning, så dere burde sende søknad på det dere har da dere har både HLA, + IgA anti-TG2 og fokal Marsh-3a = cøliaki.

Derssom du skal spise deg sykere, så spis så mye du kan/orker/klarer i 6 uker (minimum 2 glutenholdige måltider om dagen /2 brødskiver om dagen)og test på nytt. Blir du for syk så ta kontakt med legen din slik at du kan få ny undersøkelse tidligere uten at du slutter på glutenholdig kost. Trist at man må gjøre seg selv sykere bare fordi NAV ikke tar hensym til trygderettens avgjørelser som sier at det skal være alminnelig sannsynlighetesovervekt for en sykdom for å innvilge grunnstønad, ikke en 100% sikker diagnose.

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.25

Hei. Har en sønn på 5 år. Han sliter med magen. Vært veldig mye det siste halvåret og nesten hver dag siste 2 uker. Gikk til lege i august, tok blodprøver. Meste negativt, men litt utslag på melk, egg og hvete. Ikke positivt på cøliaki eller laktose. Tok så blodprøve mtp vitaminer. Her var jern veldig lavt. Under den laveste normalen. Startet med jerntilegg, ca hver 3.dag i 7 uker. Nye prøver viser fortsatt lavt med jern, under minste normalen. Nå har gutten også startet å klage på magevondt hver dag, og sier ofte han føler han må spy, men kommer ikke noe. Avføring kommer fort, men ikke fullt diare. Leser om cøliaki/gluten og mye stemmer her. Han har endret humør, mye sint og giddeløs, ser blek ut og virker som han har veldig vondt i magen. Han er ikke sengeliggende, men jeg ser han har vondt. Kan dette være forårsaket av gluten??

Hege, 23. desember 2020 23:38

Ja, i tillegg til sine mulige matvareallergier så kan han ha en cøliaki, men diagnostiseringen av cøliakien kan være vanskelig når han ikke har økning av IgA mot vevstransglutaminasen (TG2) i blodet. Her må legen hans vurdere om han er såpass syk at det rettferdiggjør en tynntarmsbiopsi for å undersøke om han har cøliaki. Men diagnostiseringen av cøliaki forutsetter atr han spiser minst like mye brødmat/pizza/kaker som før slik at man ikke setter han på glutenfri kost før man har diagnostisert ham.

Trond S. Halstensen, 23. desember 2020 18.44

Podcasten «åpen journal» med Katharina Flatland og Harald bruker cøliaki som synonym med glutenallergi, og et eksempel på en typisk matallergi. Jeg trodde cøliaki var intoleranse for gluten. Hva er riktig??

Annika, 21. november 2020 23:05

Den folkelige betegnelsen: glutenallergi, er medisinsk-faglig innenfor da allergi er definert som en immunologisk, uønsket reaksjon mot noe utenfor din kropp. Men selvom det er gluten som utløser og driver dette, er den immunologiske reaksjonen som definerer cøliaki rettet mot kroppen selv - slik som ved autoimmune reaksjoner. Cøliaki er derfor ingen klassisk matvareallergi (som medieres av IgE-antistoffer mot matvarene), men en litt sær form for gluten indusert autoimmun reaksjon karakterisert med IgA-antistoff mot vev-transglutaminasen. Intoleranse dekker egentlig alt man ikke tåler, men hvor reaksjoneformen er ukjent eller ikke-immuologisk.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 18.52

Hei. Ettersom det ikke er mer enn noen måneder siden jeg har måttet legge om til glutenfritt, så er jeg veldig usikker på en del. Vet at bygg inneholder gluten, men hva med byggmaltekstrakt? Kan man spise f.eks. sjokolade som inneholder dette?

Mariann, 22. november 2020 11:26

I teorien kan man ikke være sikker på om sluttproduktet, i dette tilfelle sjokoladen, er glutenfri så lenge ikke produsenten oppgir det. I praksis vet vi at det er lite gluten i malt, mest sannsynlig mellom 20 og 500 ppm. Hvis det er lite malt i den aktuelle sjokoladen, som for eksempel Japp, kanskje maks 10 % av totalinnholdet, vil det være mellom 2 og 50 ppm gluten i Japp. Dette gjør at Japp enten er glutenfri (<20 ppm) eller er lav-gluten, som også er trygt for de aller fleste cøliakere (<100 ppm). Men husk at dette bare er et "regnestykke" tatt litt ut av luften for å vise hvor mye det kanskje kan dreie seg om. Vi er som sagt ikke sikre. Men litt vil nok ikke gi noen reaksjon, men jeg ville nok ikke spist mengder. Ta kontakt med produsenten om du er i tvil.

Lise Friis Pedersen, 25. november 2020 18.00

Hei.

Junior på 13 utredes for cøliaki. Gutten har aldri vært glad i brødmat, spiser generelt lite, men følger vekstkurven. Spiser boller, vafler og pizza, men ikke brød i det daglige. Særdeles selektiv i matinntaket. Restituere seg dårlig etter trening og blir ofte fullstendig utslått dagen etter. Er i perioder mye slapp og sliten. Har masse luft i systemet. Hører det romler, også når han sover. Raper med farrissmak og føler innimellom han skal kaste opp. Har kastet opp noen ganger, men ikke ofte. Har perioder på 3-6 uker hvor det er fullstendig rennamage annenhver og hver dag.

Vi klarer ikke se noe mønster i forhold til hva han spiser og drikker. Har ført skjemaer i ukesvis. Lengre perioder hvor avføringen er mer normal, men brune striper i undertøyet daglig uansett. Blodprøvene er bittelitt utenfor normalområdet noen ganger og innenfor andre ganger. Jern er bra nå, men var lavt en periode da han var yngre. Var uten melk i noen år i barnehagealder, men er introdusert igjen.

Ble henvist til BUP da han en periode var mye frustrert på skolen. BUP virker å mene at alle mageproblemene skyldes det psykiske i form av stress og usikkerhet. Vi som foreldre klarer ikke se det. Gutten virker trygg og god, men trenger stabile forutsigbare forhold. Ved gastroskopi er resultatet "Normale funn ved spiserør, magesekk og nede i tynntarmslimhinnen. Vevsprøve ved starten av tynntarm viste forandring som kan minne om cøliaki." Hadde vært så mye enklere med klare svar. Da fikser vi alt!

Situasjonen nå sliter oss ut alle sammen. Er det noe vi kan gjøre for å få klart svar? Noen flere undersøkelser som bør tas? Til info så har mor dia1 og hypothyreose. Takker på forhånd for svar!

Ellen, 16. oktober 2020 11:18

Ja det hadde vært enklere med et klarere svar. Våre diagnostiske teknikker forutsetter at det er en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spises nok gluten. Er det tvilstilfeller så må man nesten bare øke mengden glutenholdig mat for å fremprovosere mer og klarere tegn på cøliaki-sykdom. Men det kan muligens by på utfordringer. Han har nok ikke diare pga nervøsitet, så man må se på det organiske. Muligens ville det hjulpet på gassdannelsen om man reduserte på mat som er kjent for å lage gass, og det er i praksis mat med mye såkalte FODMAP karbohydrater (søk det opp på nettet, mye informasjon om dette ved IBS). Men dette ville ikke hjulpet ham mhp cøliakidiagnostikken. Barnelegen hans må nesten ta en avggjørelse på bakgrunn av alle dataene man har og konkludere, evnt være med på en økt gluten-provoseringsrunde for å få det endelig avklart.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 18.19

Jeg er norsk, men bor i Spania. Jeg og mine to barn har cøliaki og vi har hatt det alle sammen i 7 år nå. Dattern min er hun som ble oppdaget først, faktisk av en fysioterapeut - hun sa hun kunne se det på holdningen hennes - jeg som bare ville sjekke om det var noen fysiske grunner til at hun ikke ville løpe på danse trening - danse elsket hun!!

Hun hadde 100 på blodprøven og ved en feil informasjon av barnelegen begynte vi rett på glutenfri diett, før vi kom til spesialist 3 uker etterpå og det ble aldri tatt biopsi av henne!! Hennes blodprøve resultater gikk rett ned og var på under 3, tror jeg det var 1 år etterpå og 2 år etter diagnosen, men så føk den opp til 35 «uten logisk grunn» og har etter det gått veldig sakte nedover og har ligget nå en stund på 17.

I januar 2019 prøvde vi oss på å kutte ut glutenfri havre og hun merket forskjell, men du kunne så vidt se det på blodprøven!! Spesialisten mener hun MÅ spise noe med gluten, men hjemme hos oss er det kun min mann som kan spise gluten og han spiser kanskje, hvis han spiser frokost hjemme, men han har hatt brødristeren i kjelleren i mange år og er fryktelig forsiktig!! Bortsett fra det spiser han kun det brødet jeg lager og det gjør alle våre gjester også!!

Hun er så redd for å få i seg noe at hun foretrekker heller å la være å spise noe enn å bli forurenset - hvis hun har en mistanke lar hun vær og er rimelig overhysterisk på akkurat det der!! Forurenset har hun ikke blitt på to år - da har hun det helt forferdelig og er dårlig i nesten en uke etterpå!! I tillegg til at blodprøvene hennes ikke ser helt bra ut på papiret - er ikke hun helt bra heller - hun har fryktelig mye/ ofte vondt/ kramper i magen - selv om det ikke ligner på hvor forferdelig det er når hun har blitt forurenset!!

Hun klarer ikke å finne ut HVA det er som gjør mere vondt enn andre ting - melk er hun forsiktig med, men hun har ikke laktose resultater og vi har prøvd HELT UTEN melkeprodukter i 3 mbd også uten resultat! Hun sier dog at melka i Norge er bedre for magen hennes, selv om vi kjøper fersk melk her og! Det må ha med konservering å gjøre - eller hva kuene spiser... nå skal hun bli sjekket for fruktose og de skal ta biopsi av henne! Men det gir fremdeles ikke noe svar på hvorfor ikke blodprøvene hennes blir bra!! Spesial barnelegen mener hun bare må spise gluten, men hun spiser jo ikke noe vi ikke spiser - vi andre to spiser i tilegg glutenfri havre og våre blodprøver her helt fine!! Går det ann at blodprøvene aldri blir helt bra! Jeg mener at det at hun har vondt i magen ikke må være noe med at hun får i seg gluten - ja, jeg kan ikke skjønne HVOR hun får i seg gluten!!! Hun sliter en del med angst og her er jeg usikker på hva som kom først - egget eller høna - jeg mener irritert tarm kan man vel få av stress og irritert tarm i tilegg til å gjøre vondt får man fort diaré, noe som er hennes tilfelle! Det er stor forskjell på første skoledag og nå, selv om hun alltid har vondere i magen søndag kveld og mandags morgen...

Jeg kjører hardt på at hun må lære å leve med vondt i magen - til henne, men jeg er villig til å gjøre hva som helst for at hun ikke skal ha det også, men etter at vi har vært innestengt i flere mnd, så er det jo og tydelig at det ikke bare er skolen som stresser henne, men også selve livet! Hun går til psykolog!! Jeg håper at ved at hun nå blir sjekket at vi kan fastslå enkelte ting og så prøve å tilpasse ting deretter = gjøre det meste for at hun får mindre vondt!! For jeg skjønner at det er fryktelig plagsomt, at du ikke får lyst til å verken spise eller gjøre noen ting!! Men hva mere kan vi sjekke og prøve eller evt gjøre??? På forhånd takk!!!

Josefin, 15. oktober 2020 22:40

Når IgA mot tTG hr vært nede og så stiger igjen, opp i nivå med ubehandlet cøliaki så er jeg enig med legen hennes, den vanligeste årsaken til slike hendelser er inntak av gluten i en eller annen form. Det behøver ikke være bevisst inntak, det kan også være skjult i noe man tror er glutenfritt som ikke er det. Man må nesten skrive dagbok over det man spiser, og litt avhengig av alder, så må man som pårørende tenke tanken at det spises utenfor hjemmet og der kan det være kilder til gluten man ikke vet om.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 18.08

Hei! Jeg ble i 2005 gastic bypass operert.og hadde ingen store problemer etter operasjonen. I september 2015 fikk jeg prendesolon kur hvor en av tablettene satt seg fast i overgang magesekk/tynntarm og etset hull i magesekken. Under hasteoperasjonen åpnet kirurgene inn til gastic bypass opererte magesekken og stakk hull på tarmen bl.a Det gikk over 2 måneder før jeg ble operert igjen og rettet på feilene kirurgene gjorde 2 måneder før. Jeg gikk over 2 måneder med bukhinnebetennelse. Etter jeg ble skrevet ut etter denne operasjonen våknet jeg med sort morgenurin og i akutten målte de crp til nesten 600. Jeg har totalt hatt 8 store buk/mageoperasjoner og 7 er utført mellom 2015 og 2019. Jeg lever med konstant sterke smerter i mage og buk. Spiser jeg mat med gluten og laktose får jeg uutholdelige smerter på 10 på smerteskalaen og jeg hyler av smerte. Jeg lurer på om jeg reagerer på gluten og laktose pga mange bukoperasjoner ? Jeg hadde ingen problemer med gluten og laktose før 2015. Det er cøliaki i familien men jeg har negativ test. Jeg merker jeg får sterke smerter når jeg spiser mat med gluten og laktose så jeg har kuttet ut gluten og laktose fra mitt kosthold. Vet du om buk / mageoperasjonene kan være årsaken til at jeg reagerer på mat med gluten og laktose? På forhånd takk for svar! Mvh Hilde

Hilde, 2. oktober 2020 12:17

Det er ingen kjent medisinsk erfaring at man reagere på glutenholdig mat etter omfattende bukoperasjoner. Hvete inneholder flere komponenter som kan gi reaksjoner, ikke alle har man testsystemer for å oppdage. Muligens har du begynt å reagere på noen hvetekomponenter enten som en klassisk hveteallergi som man kan teste for, eller som en atypisk hveteallergi man ikke har rutine for å teste for (krever spesialinstrumenter). I tillegg er det beskrevet at mange reagerer på et annet proteiner i hveten enn gluten:  proteinet Amylase-Trypsin inhibitor (ATI) som man heller ikke har testsystemer for å diagnostisere. Det beste er å spise glutenfritt (selvom det ikke er gluten du reagerer på) tilsvarende det som cøliakere spiser da det i praksis er hvetefritt. Du kan evt søke NAV om grunnstønad (legeattest fra spesialist) på bakgrunn av "annen matvareintoleranse", da ikke-cøliakisk glutensensitivitet nå er fjernet som årsak til hveteintoleranse.

Trond S. Halstensen, 07. oktober 2020 18.58

Tok gastroskopi i mai. Fann ut at det var kronisk betennelse i tolvfingertarmen, men eg slår ikkje ut på cøliaki på blodprøver. Er ikkje svolten og har ikkje vore det sidan i mars. Er det normalt om ein har cøliaki? Eller kan det f.eks. vere crohns? Mor mi har crohns sjukdom. Har gått på glutenfritt sidan i slutten av juni. Skal ta ny gastroskopi i september. Er det normalt så «fort» etter? Har også store lydar frå magen. Spesielt under ribbeina på begge sider. Konstant uroleg, høyrest ut som både tordenvær og ei elv som renn. Kva kan skuldast dette? Cøliaki? Synst det er ubehagleg og alder være svolten. Når eg skal ete må det være fordi eg veit kroppen treng mat, og ikkje fordi eg har lyst på eller er svolten slik som eg var før..

Johanne, 16. august 2020 01:44

Begrepet "Kronisk betennelse" i 12-finger tarmen kan være så mangt, cøliaki har et veldig karakteristisk forandring av 12-fingertarmen, så da var vel ikke dine forandringer typiske for cøliaki(?). De fleste ubehandlete cøliakere er veldig sultne, siden maten ofte ikke taes opp. Det er mange grunner til å miste appetitten, så det må legen din finne ut av. Dine bulder og brak opplevelser fra tarmen antar jeg stammer fra kraftig tarmbevegelser som muligens gir seg utslag i løs mage og mye luftavgang. Muligens er dette en del av en IBS, men du må nesten bare la doktoren din finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 18.08

For ett år siden tok jeg gastroskopi med biopsi som viste at jeg hadde cøliaki stadium 1, men blodprøvene mine støtter ikke diagnosen, ifølge legene. Jeg har vært glutenfri i 1 år, og jeg følger meg mye bedre,  blant annet har symptomene blitt mindre. Mindre luft i magen, ikke obstipasjon lenger og blodprosenten har holdt seg stabilt det siste året. Men legene mener fremdeles at jeg har ikke cøliaki. Jeg er ikke fulgt opp videre av dem, da de mener at jeg trenger ikke spise glutenfrie produkter. Hva skal jeg gjøre? Er veldig frusturert. Hva anbefaler dere at jeg skal gjøre?

Filiz, 3. juni 2020 12:06

En Marsh grad 1 endring i tynntarmslimhinnen er et ukarakteristisk funn som har mange ulike årsaker, tidlig/lavgradig cøliaki er én av mange årsaker avhengig av mengden glutenholdig mat man spiser. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat over lang nok tid til å få/ha en aktiv cøliaki-sykdom. Dersom du ble bedre av glutenfri kost, er det ikke nødvendigvis det samme som at du hadde cøliaki, da hvetemel inneholder mere enn gluten man reagerer på. Du kan godt ha hatt en cøliaki som du delvis selvbehandlet med gradvis reduksjon av gluten i kosten slik at tarmen nesten var blitt normalisert, men man kunne ikke dokumentere at du hadde cøliaki. Når du har spist glutenfritt i ett år, kan du velge om du bare vil fortsette å spise glutenfritt, men uten en diagnose og uten grunnstønad. Alternativet er at du vender tilbake på glutenholdig mat, og spiser så mye gluten hver dag i så lang tid at du blir cøliakisyk og at legen din undersøker deg på nytt, mens du er cøliakisyk. Slik glutenprovokasjon bør du gjøre i samråd med legen din.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.44

Hei. Jeg reagerte veldig på glutenfri havre da jeg var liten. Husker jeg kastet opp på vei hjem fra skolen når heimkunnskapslæreren vår ikke visste dette. Har ikke spist det siden jeg var 14 år. Har etter det rett og slett ikke turt å prøve. Men nå som stadig flere glutenfrie produkter kommer med glutenfri havre, og det stadig blir mindre produkter som er uten, så tenkte jeg at jeg kunne prøve på nytt. Hvordan vil du anbefale å gå frem når en skal teste dette? Er nå 30 år, så har levd lenge uten.

Hanne, 31. mars 2020 21:30

Det er ganske vanlig å reagere på havre, og dine plager høres ut som klassisk allergi mot havre. Mulig du skal være litt forsiktig, og ta det opp med legen din for å se om man kan måle om du har IgE mot havre i blodet ditt, slik at du ikke reagerer med kraftig allergi i ditt havre forsøk. Uansett så må du starte med en liten mengde havre først (muligens en teskje), og du bør kanskje gjøre dette på legekontoret, så du kan få hjelp om du skulle fått et alvorlig allergisk anfall. De fleste vokser slik matallergi av seg, men man vet aldri, og siden du reagerte da du var 14, så er det mye mulig du fortsatt er allergisk.

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 18.52

Stemmer det at man ikke skal spise glutenfrie havregryn i tiden før tarmen er «friskmeldt»?

Annelise, 29.Mar 2020 21:36

Det var et råd vi ga i begynnelsen før man visste at det var greit med havre selv i tilhelningsfasen. Nå sier vi at det er greit fra første glutenfrie dag.

Trond S. Halstensen, 01. april 2020 18.46