Spør våre eksperter

Xanthan gum er sukker utvunnet fra mais eller soya som tilsettes en spesiell type bakterie som gjør at det begynner å gjære og får en geleaktig konsistens. Dette tørkes og males til pulver. Fiberhusk er finmalte skall av psylliumfrø.

Både xanthan gum og fiberhusk er gode glutenerstattere og hjelper til med å gi en seigere deig som hever lettere og ikke smuler så mye. De øker også fiberinnholdet. Om man vi bruke det ene eller det andre handler om smak og behag. Noen foretrekker å blande like deler og synes de får et godt resultat av det.

Du har iallefall vært uheldig. Det er en overhyppighet av lymfocytær kolitt hos de med cøliaki. Gastroparese har vært første symptom på cøliaki hos en pasient og det er en viss overhyppighet av tilstanden hos cøliakere, men da bedres tilstanden av glutenfri kost. Dersom dette står selvom du spiser glutenfritt, så er dette ikke en cøliaki-assosiert tilstand.

Det er stor variasjon på hvor fort IgA anti-TG2 faller, og kroppens immunforsvar har hukommelse så det tar litt tid. Det kan, men behøver ikke være tegn på uønsket gluteninntak, og det er neppe noe dere gjør galt. Det kan være vanskelig for 9-åringer å si nei til fristelser fra andre kompiser (men ikke forvent å få ærlig svar om dere spør), så det er ikke så lett å skille mellom kroniske små "uhell" og bare langsom tilheling. Jeg er ikke spesielt alarmert siden det bare har gått 1,5 år, vent til den evt. stiger og/eller se det an til det har gått ca. 2 år fra diagnosetidspunktet før dere starter "etterforskningen" etter den skjulte glutenkilden.

Velkommen til NCF, og litt avhengig av alder og hvor syk du var ved diagnosetidspunktet så kan du nå forvente at ting blir bedre, selvom det kan ta noen år før du er frisk. Bestill time hos fastlegen din som nok har fått epikrise, og styr det derfra. Du skal få tilbud om et læring og mestringskurs (fra sykehuset), og så pleier man å la fastlegen ta oppfølgningen som inkluderer tegn på langvaring dårlig errnæring (bentetthetsmåling) annen autoimmunsykdom (stoffskifte), lever og pancreas prøver (Cøliaki assosierte betennelser), og generell ernæringstilstand (jern, vitaminer, etc). Man pleier å følges opp til man ser at alt går den rette veien (ca. 2 år) og så blir man i praksis overført til NCF for videre livsmestring.

Veldig vanskelig å si fordi det er så individuelt hvor fort blodprøvene normaliseres. Det kan, men behøver ikke være ett tegn på at hun får i seg noe glutenholdig. Da må man nesten se etter andre tegn på cøliakiaktivering. Det kan være vanskelig å motstå glutenholdige fristelser fra andre når man er 7 år. Kroppens immunsystem har hukommelse, og hos noen tar det lengre tid enn for andre før IgA-antiTG2 normaliseres, men etter 2 år på GFD burde den være nærmest normalisert hos en 7-åring.

Om man reagerer akutt på "glutenforurensning" eller ikke, har lite  å si for hvor skadelig det er. De akutte reaksjonene kommer uavhengig, og har en annen mekanisme enn den autoimmune cøliaki-reaksjonen. Vi pleier å si at du skal fjerne alle synlige smuler, så bør det være godt nok.

Abnormale leverprøver er veldig vanlig hos 30-60% av de med nyoppdaget cøliaki. 75-90% av disse normaliseres etter ett år på strikt glutenfri diett. Dersom det holder seg (og hun også forhøyet GGT, men normal ALP, noe som taler for lever) etter ett år, anbefales det at man utredes for annen leversykdom.

Ja, de første 3 mnd. pleier de fleste nydiagnostiserte cøliakerene å ha litt problemer med å fordøye laktose, så begrens mengden melk. Etterhvert kan man prøve seg frem, og blir det bulder og brak og løs mage, så har han drukket for mye melk. Hvetestivelsen er nå glutenfri, så de aller fleste tålerer det godt.

Forstår problemstillingen. Dersom det er ufordøyd mat som kommer over til tykktarmen og gjærer/råtner så lukter det ille. Men det er vanskelig å forstå at dersom han har spist så lite at en evt. cøliaki ikke var synlig hverken på blodprøver eller på tynntarmsbiopsi (?), så kan ikke cøliakien være årsaken til plagene. Man trenger også bukspyttenzymer for å kunne fordøye maten, ikke bare en fungerende tynntarmsslimhinne, og selvom det er uvanlig så kan barn og unge ha ulike grader av sviktende bukspyttkjertel (pancreas) funksjon. Men dette kan legen hans utrede. Muligen må dere ta med en avføringsprøve til legen slik at han får "sett"  hvordan det står til. 

Du har nok vært cøliaki-plaget en stund og ikke spist glutenfritt så lenge, siden IgA anti-transglutaminase verdien var såpass høy. Ja, du har nok cøliaki og skal fortsette å spise glutenholdig mat til du har tatt biopsi, hele tiden frem til biopsidagen, for at det ikke skal være noe tvil om tilstanden din. Spiser du GFD så er det alltid en risiko for at du delvis benhandler deg selv slik at tarmen normaliseres så mye at det blir vanskelig å få et entydig svar på biopsien, så derfor spis minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag til du har tatt tynntarmsbiopsien.

Begrepet "Kronisk betennelse" i 12-finger tarmen kan være så mangt, cøliaki har et veldig karakteristisk forandring av 12-fingertarmen, så da var vel ikke dine forandringer typiske for cøliaki(?). De fleste ubehandlete cøliakere er veldig sultne, siden maten ofte ikke taes opp. Det er mange grunner til å miste appetitten, så det må legen din finne ut av. Dine bulder og brak opplevelser fra tarmen antar jeg stammer fra kraftig tarmbevegelser som muligens gir seg utslag i løs mage og mye luftavgang. Muligens er dette en del av en IBS, men du må nesten bare la doktoren din finne ut av det.

I følge produsentene går "kan inneholde spor av" og "kan inneholde" ut på det samme. Det er bare en annen formulering. De aller fleste cøliakere kan fortsatt spise mat merket på denne måten.

Dessverre, ingenting man vet om bortsett fra å få opp så mye av den gluteholdige maten man har spist og prøve å være ennå mer forsiktig neste gang (noe som sikkert kan være vanskelig dersom man har blitt "lurt" når man spiser ute).

Det kan være utfordrende å bake glutenfritt, spesielt gjærbakst, derfor er det alltid lurt å bruke utprøvde oppskrifter når man er nybegynner. Da slipper man forhåpentligvis å ende opp med mislykket bakst. Du kan finne gode oppskrifter på NCF sine nettsider, se: https://ncf.no/mat-oppskrifter/oppskrifter eller andre steder på nettet. Lykke til med bakingen!

Noen få cøliakere er ekstremt følsomme så de må spise det som tidligere ble kalt "naturlig fritt for gluten". En rekke produkter er glutenfrie, men fikk betegnelsen kan inneholde spor av siden produsenten ikke ville risikere anmeldelser for forurensninger man ikke hadde kontroll på (jamfør USA). Disse produktene anser vi som OK å konsumere for de aller fleste, slik som melke-sjokolade hvor det står: kan inneholde spor av hvetemel (gluten). Glutenfritt betyr at det skal inneholde < 20ppm (<20 mg gluten pr kg vare), Lav gluten er et nivå mellom 20 ppm og 100 ppm og som svenskene ville ha inn da deres brød med hvetestivelse i gamle dager inneholdt litt gluten da hvetestivelsen ikke var glutenfri (det er den nå). Spiser man kun mat med 100 ppm gluten så vil en andel starte med å reagere på den glutenmengden (undersøkt etter 14 dager på slik kost). Det er totalmengden gluten som er avgjørende så enkelt produkter som man konsumerer lite av (ikke kg dag etter dag) med <100ppm anser vi for forsvarlig å konsumere.

De som ikke reagerer akutt på gluten har ofte et motivasjonsproblem fordi man setter likhetstegn mellom akutte reaksjoner og cøliakiens alvorlighetsgrad. Det er ikke tilfelle, vi antar at den akutte reaksjonen er en annen immunologisk reaksjon enn cøliakien, men den gjør at man holder seg langt unna potensielle forurensniger. Det er store forskjeller på hva man oppfatter som ekstremt nøye og godt nok. Ikke spis glutenholdig mat bevisst, vær tydelig når du spiser ute at du har cøliaki så du MÅ ha glutenfri/hvetemelsfri mat, ikke la deg lure til å smake på ting som har gluten i seg, ta bort synlige glutenholdige smuler fra der du skal tilberede din mat, tørk av andres brødskjærekniver, bordflater etc om du må bruke dem, evnt vask dem om du er i tvil. Ikke vær i tvil om at du har cøliaki og du kan forbli frisk fra din cøliaki, men bare om du holder en glutenfri diet som noen ganger kalles strikt glutenfri diet.

Det kan være vanskelig da de muligens spiser mindre gluten enn andre barn, og dermed vil de få snikende symptomer som ikke nødvendigvis er så mage-tarm orienterte. De klassiske plagene ville raskt fåt tdere til lege med ønske om cøliakiutredning så det er ikke de som gir problemer. Lavt jern hos barn er en av de klareste symptomer på at noe er galt enten i kosten (mangel på mat med jern) eller med oppsugingen av jern (her kommer cøliaki inn) (man kan få jernmangel av andre årsaker også, men det er mindre aktuelt for  barn). Så av alle mulig plager og tegn så er jernmangel en av de få som er påvist og være assosiert med økt forekomst av cøliaki. Man skal bare være klar over at cøliaki barn <2 år ofte (ca 50%) ikke har forhøyet IgA mot tTG i blodet (de er for små, autoantistoffene lages i tarmen og litre kommer over i blodet), så en negativ prøve betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke har cøliaki, men legen vil da ofte forlange andre tegn til cøliaki i tillegg før man anbefaler tynntarmsbiopsi. Husk de fleste barn av cøliakere ikke får cøliaki.

Nei, du får ikke blod i avføringen ved cøliaki. Jeg vet ikke helt hva du mener med "avføringsprøver" det er mange undersøkelser man kan ta i avføringen, f. eks. fecal calprotectin som er forhøyet ved tarmbetennelser (ulcerøs kolitt og Mb. Crohn), tilstander som ofte har blod i avføringen. Feberfølels uten feber kan være en subjektiv sykdomsfølelse som har mange årsaker inkludert cøliakere etter glutenhodlige måltider. Voksne som diagnostiseres med cøliaki må ofte være tålmodige da det kan ta lang tid før man blir helt frisk (for noen 3-4 år på GFD), selvom de fleste føler seg vesentlig bedre innen det første året. Cøliaki kan gi deg tungpust om du har jernmangelanemi og lav blodprosent pga lavt jernopptak, men har du blod i avføringen kan du ha blodmangel av flere årsaker. Om cøliaki har noen sammenheng med tunge er litt vanskelig å svare på da jeg ikke vet hva som er feil med tungen din. Mange sykdommer inkludert cøliaki kan ha ulike munnplager og utslett på tungen, uten at det er spesielt for cøliaki. 

Det er flott at du tilsetter ulike typer frø og kjerner når du baker. Glutenfrie melmikser er jo som kjent ikke særlig sunne sammenlignet med glutenholdig mel, og derfor trenger det mer «næring» i form av vitaminer, mineraler, fiber og protein. Men selv om frø og kjerner er noe av det sunneste man kan spise, må man ikke se bort fra at sluttproduktet (brødet) kan bli litt fett i forhold til vanlige grovbrød hvis man tilsetter en del av disse. Det er det mange som ikke tenker over. Som eksempel så inneholder solsikkefrø 54 % fett. Derfor er det lurt som du foreslår å tilsette naturlig glutenfritt fullkornsmel som hirse, sorghum, teff, bokhvete, quinoa eller amarant. Hvilken type er litt opp til hva du synes er greit å få tak i og hvor mye det koster. Jeg vet at Meny har tatt inn en del av dette melet nå, og ellers så finner du det jo også på helsekosten, men der er det ofte litt dyrere. jeg synes at teff, bokhvete og quinoa er lettest å få tak i, så du kan jo begynne med disse. Prøv deg fram med ulike typer og mengde. Erfaringsmessig kan du erstatte opptil 25 % av den glutenfrie melmiksen med en av disse naturlig glutenfrie melsortene uten at det går utover smak og konsistens. Lykke til!

Dersom de prøvene dere referer til er IgA mot tTG (alias transglutaminase-2 (TG2)), så er 67 høy og klart tegn på cøliaki hos en med "riktig vevstype". At han faller i verdi, muligens fordi han unngår brødmat dels fordi han kjenner forskjell og kjenner til mistanken om tynntarmscøliaki, kan gjøre det vanskelig å konkludere på tynntarmsbiopsien han må ta. Han bør derfor opprettholde brød (vaffel/pizza/bolle/loff/kake)-spisingen til biopsien er tatt for ellers kan han behandle seg med lav-gluten slik at tarmforandringene går såpass mye tilbake at de ikke klarer å stille entydig diagnosen. Han har cøliaki til det motsatte er bevist (på glutenholdig kost), og grensen 70 er egenetlig kun for de sykeste som har mer enn 10X høyere nivå av IgA anti-TG2 enn øvre normale grense (som er 7) som får diagnosen uten tynntarmsbiopsi. Han har/har hatt plager + klart forhøyet autoantistoffnivå, riktig HLA og faller i autoantistoffnivå på selvpåført glutenredusert diett = cøliaki.

Bare fint å få det diagnostisert, så vet han har cøliaki og kan bli frisk på glutenfri kost.