Spør våre eksperter

Nei, vi har ikke holdepunkter for at havre forsinker tarmtilhelingen, så lenge man benytter spesialdyrket havre som ikke er forurenset med andre kornsorter. Men mange reagerer på havre (mye gass), så man må vurdere litt mengde og venne seg til det, men cøliakien tåler dette fint.

Mange ubehandlete cøliakere har lavgradig pancreasbetennelse, og noe få blir så syke som det virker som du har vært. Den lavgradige pancreatitten går tilbake på glutenfri kost (målt som reduksjon av et pancreas protein (elastase) i avføringen, så du kan vel også forvente at den aktive delen av pancreasbetennelsen roer seg på GFD. Men de ødeleggelser som akutte/kroniske pancreatitter kan gi med bindevevsdannelse etc., de går nok ikke tilbake. Men dette er langsomme prosesser så det tar noen år på GFD før det roer seg helt ned, men prosessen ser ut til å kunne monitoreres ved å måle Elastase konsentrasjon i avføring.

Ja, det ser ut til at de kun er brygget på eplejuice så de er glutenfrie.

Oppdatert:

Ringnes som lager Smirnoff ICE for det norske markede informerer om at denne er laget med sprit og er glutenfri.

Den amerikansk- og franskproduserte varianten er derimot laget på malt fra bygg så de vil kunne inneholde rester av bygg-gluten (Hordein).

Norskprodusert Smirnoff ICE er altså glutenfri.

Coop (og Oatly) havredrikk inneholder mellom 20 og 100 ppm gluten, dvs. den er i kategorien lavgluten. Produkter med lavgluten bør man ikke overdrive inntaket av, men mindre mengder tolereres av de aller fleste med cøliaki - kanskje så mye som 1 glass daglig. Det finnes flere typer glutenfri havremelk på markedet, blant annet GoGreen sin. Det er også mulig, og faktisk veldig enkelt, å lage sin egen havremelk. Mye billigere blir det også! Det finnes et utall oppskrifter tilgjengelig på nettet, for eksempel Berit Nordstrand sin variant.

Mange ikke-cøliakere har antistoff mot gluten i blodet så det har man sluttet å bruke som diagnostisk metode. Antistoff i avføring antar jeg er det antistoffet som tarmen pumper ut i tarmen og det er sekretorisk IgA. Det vil jeg anta er helt normalt (og IgA gir ingen plager, det er der for å forhindre at ting og tank i maten/avføringen kommer inn i kroppen), så det har nok ingen betydning. Dersom du sliter med mye vondt i magen og konstant "sultfølelse"  så bør du gå til legen og få undersøkt om du har magesmerter som lindres ved spising som kan tyde på betennelse i magesekken. Det er like mye gluten i spelt, men mange tåler det bedre enn hvete da det er mindre FODMAP-karbohydrater i spelt enn i hvete (for de som sliter med gassdannelse / IBS-plager). 

Selv om cøliaki kan gi alle mulige plager så er ikke en akutt sviende følelse i magen det mest karakteristiske måten cøliaki fremviser seg. Akutte plager bør du uansett gå til legen med så tar man det derfra. Om det er cøliaki så burde det være en enkel sak å finne ut av, så lenge du spiser mat med mel (brød/pizza/kaker/spagetti etc).

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og immunsystemet har hukommelse. Selv om du starter med glutenfri kost og merker bedring relativt raskt, så vil det hos mange voksendiagnostiserte cøliakere ta lang tid å bli helt frisk og vi må anta at alle "glutenuhell" trigger immunsystemet så det forsinker tilheling. Desto eldre man er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere tarmen var ved diagnosetidspunktet, desto lengre tid tar det å bli helt frisk, også tarm-frisk. Det er så store variasjoner at det er vanskelig å angi hvordan det er for hver enkelt, men mange må gå noen år (typisk 3 år) eller lengre på GFD før de føler seg helt friske. Undersøkelser har støttet dette, tarmen tilfriskner langsommere hos voksne enn hos barn så vær streng med deg selv og spis så glutenfritt du bare kan. Enkelt glutenuhell er ikke farlig i seg selv, tarmen tilfriskner, men man tirrer immunsystemet og alle monner bidrar, og blir det mange små glutenuhell så tar det lengre tid før tarmen blir helt frisk/normal. Det tok 10-12 år før 90 % av finske voksendiagnostiserte cøliakipasienter var helt friske i tarmen, så ja, det kan ta tid.  

Vi anbefaler ikke maltekstrakt til de med cøliaki, da den mest sannsynlig inneholder gluten. Maltekstrakt er laget av byggmalt, og selv om gluteninnholdet er redusert på grunn av fremstillingsmetoden, er det likevel såpass mye gluten i den at cøliakere vil reagere. Maltekstrakt får man kjøpt i form av en slags sirup, men brukes også som smaksforsterker i flere ulike typer matvarer/ferdigvarer, som for eksempel cornflakes. Man finner ogå maltekstrakt i glutenfrie produkter, men da er enten maltekstrakten eller sluttproduktet glutenfritt (<20 ppm). Det er viktig å lese ingredienslisten.

Kan være mye, cøliaki er en mer kronisk tilstand som kommer snikende som reaksjon på at man spiser melmat. Du bør ta det opp med legen din, og få hjelp til å finne ut hva det kan være du feiler nå.

Det er kun de som har fått diagnosen dermatitis herpetiformis (DH) som må holde seg unna jodholdig mat de første årene etter diagnosetidspunkt. Når de er kvitt symptomene på glutenfri kost tåler de jod igjen. Alle andre tåler jod og kan spise jodholdig mat, som hvit saltvannsfisk, meieriprodukter og egg, som vanlig. Jod er et veldig viktig mineral som regulerer stoffskiftet. Barn trenger tistrekkelig jod for normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet og hjernen, og jod er derfor spesielt viktig for gravide og ammende.  

Ja, en cøliaker diagnostisert i voksen alder bruker ofte lang tid på å bli helt frisk. Det varierer så mye at det er vanskelig å si hvor lenge, men mange opplyser at de først etter 3 år på GFD nærmet seg "normalen".
Cøliaki er en systemsykdom og selv om det ikke er beskrevet å være årsaken til fedme, så vet vi at overvektige kan godt ha cøliaki. I tillegg kan den glutenfrie maten for noen kan bli en egen utfordring ved at den (erstatningsproduktene) inneholder mye hurtigabsorberende karbohydrater, som i seg selv kan gi mere sult, og derigjennom økt matinntak.

Et komplisert felt. Prinsippielt ja, ved ubehandlet cøliaki vil både tynntarmsforandringene (atrofien) og den raske tarmpassasjen kunne redusere medikamentopptaket. Men Ritalin har en rask absorbsjon og relativ rask nedbrytning, så det er usikkert hvor mye cøliakien har påvirket dosebehovet.

Det er stor variasjon av hvor mye Ritalin man trenger for å oppnå optimal effekt, og bivirkningsprofilen er ubehagelig, ikke bare de medisinsk (farmakologiske) påvisbare, men like mye de emosjonelle (som er kjente som humørsvingninger) og også de vanskelig kommuniserbare mentale/emosjomnelle bivirkningene som mange på Ritalin kan beskrive, som det merkelige begrepet: " å føle på seg selv",  av noen beskrevet som å ha kronisk lavgradig angst/uro. Dette gjør at mange voksne med ADHD foretrekker å kun bruke tabletter når det er nødvendig mhp jobb etc, de vil helst ikke ta dem. I Norge brukes nesten bare Ritalin, men flere undersøkelser har vist at både barn og voksne som får teste ut ulike alternative sentralstimulerende medikamenter (blindet) så velger mange (40% av barna) heller dekstro-amfetamin (ren "høyredreid amfetamin som f. eks Attentin, evt. en langsom frisettende variant som Elvanse (salgsnavn)) siden det ikke har de samme bivirkningene som Ritalin ("det bare virker"). Mulig dette skyldes Ritalin sin farmakologiske funksjon ved også å påvirke/øke nordadrenalin stimulering. Noen få ADHD-ere har en genetisk feil i en noradrenerg transportør og da er det rasjonelt å bruke Ritalin, men mange har det ikke og den økte noradrenerge stimuleringen kan muliges forklare uroen ("lav gradig fylleangst") som endel voksne de opplever ved Ritalin (men ikke ved dex-amfetamin). Pasientene kan, i samråd med sin fastlege, selv bestemme hvilket sentralstimulerende middel de skal bruke. Med de bivirkningene dere beskriver synes jeg dere bør ta det opp med hans fastlege ,evt. ta det opp med de som i sin tid diagnostiserte for å teste ut om ikke attentin/Elvanse eller tilsvarende preparater er bedre for ham.

Ja, du kan ha blitt feildiagnostisert, men dette er et komplisert felt. Den vanligste årsaken til "flat tarm" i Norge er ubehandlet cøliaki, og noen (særlig barn) cøliakere kan være såkalt sero-negative ved at man ikke kan påvise forhøyet IgA mot transglutaminase-2 (TG2) i blodprøver, selv om de har god IgA produksjon (mange mangler evnen til å lage IgA-antistoffer og hos disse er det en overhyppighet av cøliaki, men da har de IgG (en annen antistoff klasse) mot både TG2 og (som alle ubehandlete cøliakere)  IgG mot deamidert (fordøyelsesendret) gliadin. Dersom du bare hadde flat tarm etter en lengere diareperiode og det var hovedårsaken til at man stilte cøliakidiagnosen, så er det mulig du har fått diagnosen på feil grunnlag. Du må nesten be om et møte med legen din og se hvilke kriterier sykehuset brukte for å stille diagnosen, det kan ha vært mer enn du vet om/husker som tilsa at de konkluderte med cøliaki. Det spesielle med cøliaki er at det er gluten som induserer tarmforandringene, og i gamle dager måtte man bevise at det var gluten som var synderen ved først å få påvist flat tarm på glutenholdig kost, deretter bli bra på GFD (ofte minimum 6 mnd) og ta en tynntarmsbiopsi som viste normal/normalisering av tarmslimhinnen, for deretter å fremprovosere tarmforandringene ved å spise vanlig glutenholdig mat igjen (i inntil 2 år). Etter at man fikk tester som kunne påvise forhøyete IgA-autoantistoffer mot TG2 så ble kombinasjonen, plager, "riktig HLA", forhøyet IgA-autoantistoff mot TG2, og tarmforandringer ensbetydende med cøliak,i og behandlingseffekten ble fulgt via fallende autoantistoff nivåer (IgA mot TG2 falt p åGFD). Man sluttet å ta så mange biopsier dersom det hele gikk greit. Men hos de voksne som ikke har forhøyete IgA anti-TG2 nivåer, eller IgG mot deamidert gliadin, bør man nok bruke de gamle diagnostiske kriteriene med 3 biopsier, skal man være sikker på cøliakidiagnosen. Det er mange ulike årsaker til avflatet tarm. Ta dette opp med legen din og gjør evt. glutenprovosering i samråd med ham/henne.

Hei. og takk for henvendelsen! Det kan være flere grunner til at han legger på seg. Du er jo inne på det selv. Den ene grunnen kan være at tarmen har blitt leget og at han tar opp mer næringsstoffer. En annen grunn kan være at han har gått over til glutenfritt brød, som i mange tilfeller er mer usunt, med mye stivelse og fett og mindre protein, fullkorn, fiber og mikronæringsstoffer sammenlignet med et glutenholdig brød. Det kan også være at dette brødet metter mindre slik at han spiser mer enn før. I tillegg viser det seg at et kosthold med redusert fiber fra korn kan også gi en endret og mer «kjedelig» tarmflora, som igjen kan føre til overvekt. Jeg råder dere til å bake selv, gjerne sammen med sønnen. Velg glutenfritt mel og melblandinger med høyere andel fullkorn, fiber og protein enn det er i «kjøpebrødet». Det finnes noen gode i markedet, som er superenkle å lage. Viktig at dere leser ingredienslisten og sammenlign med det dere bruker i dag. Spis glutenfrie havregryn eller kok havregrøt til frokost eller kveldsmat, og varier brødskivene med for eksempel grove brødskivevafler. Det er en oppskrift på nettsidene våre.

Man kan være allergisk for gluten, og matallergi kan gi kløe i huden, men ingen av delene er særlig vanlige. Det du beskriver høres ut som atopisk eksem  som er veldig vanlig hos barn, men gluten/hvetemel er ikke den vanligeste grunnen til slike plager, så jeg tviler på at det er årsaken.

Jeg støtter skepsisen til Neurozym . En cøliakidiagnostikk forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat, lenge nok til å være/bli cøliakisyk (2 glutenholdige måltider pr dag og/eller minst 2 brødskiver pr da i minimum 6 uker). Legen hans vil deretter kunne ta de nødvendige blodprøver og, om nødvendig, henvise ham til tarmundersøkelse for å bekrefte at han evt. har en cøliaki. Men det er mange andre årsaker enn cøliki som kan gjøre en 19-åring trett og sliten. Peptider i urinen er ikke en diagnostisk test for cøliaki.

Kornet er kun farlig om du spiser det, knust eller ei. 

Denne skal jeg la ernæringsfysiolog Lise ved NCF svare mer utfyllende på siden hun skal starte med egen kostholdsnettprat på NCF, men nei det er ikke gluten i hvetegress.

Man vet vel ikke om mageplagene dine skyltes din cøliaki, så det er mulig det som fikk deg til lege var/er uavhengig av din nyoppdagete cøliaki. I tillegg er det mye av den glutenfrie maten som kan være uvant for deg og gi gassproblemer (som havre hos noen) og du kan ha økt inntaket av grønnsaker så du får problemer med de ikke-fordøybare karbohydrater (FODMAP) og at endel av plagen skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS). Men dette krever fornyet medisinsk utredning, så du må nesten ta det opp med legen din.