Arkiv

Hei, og takk for svar i forrige runde. Du skriver at man bør lete etter andre årsaker til vekstproblemer dersom catch up-veksten uteblir. Hvor lenge er det anbefalt/vanlig å se dette an? Når ser man bedring på kurven? Dette er noe hans barnelege vil kunne ta tak i, skriver du videre. Vi har bare truffet barnelege én gang, da sønnen vår fikk diagnosen. De videre oppfølgingene er årlig time hos ernæringsfysiolog. Har vi egentlig mulighet til, eller rett på, videre kontakt med barnelege også? På forhånd tusen takk for svar!

Jane, 11. mai 2026 14:28

Desto yngre han var ved diagnosetidspunktet (typisk 2-4 år), desto hurtigere starter og fortsetter vekstspurten ved GFD, og er stort sett ferdig etter 2 år (vokser deretter normalt som andre). Ikke alle gjenvinner hele høyden man antar de skulle ha hatt, og desto eldre man var (typisk 7-9 årene), desto lengre (og mindre karakteristisk) kan "catch up" veksten ta. I de undersøkelsene man har publisert, ser man økt veksthastighet fra ca. 6 mnd på GFD, og de aller fleste har tatt igjen mye av det tapte innen 2 år på GFD. De som ikke får en slik vekstspurt antar man ikke klarer å holde en GFD diett (vanskeligere i mange land enn i Norge). Hans vekstkurve, som vel fikk et knekk før han fikk diagnosen, skal da få en motsatt rettet vekst-spurt knekk mot normalisering av høyden og deretter følge sin percentil. Dersom dette ikke skjer, bør man vurdere andre (tilleggs)årsaker til redusert høydevekst. Medisinsk er kortvoksthet definert som under 3,5 % percentilen (< -2 SDS, se: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/2.endokrinologi-metabolisme-og-genetikk/2.2-kortvoksthet-og-vekstretardasjon). 

Jeg kan bare gi generelle råd. Fastlegen må se på de medisinske detaljene, vekstspurten, høyde-vektoppgang på GFD etc. og eventuelt henvise ham til ny vurdering hos barnelege for manglene "catch up" vekst etter oppstart med GFD, slik at man kan vurdere andre årsaker til vedvarende kortvoksthet (utover cøliakien). En ukomplisert cøliaki som responderer tilfredstillende på GFD kan følges opp av ernæringsfysiolog og fastlege, men dersom det er tilleggsproblemer bør det håndteres av barnelegen. 

Trond S. Halstensen, 13. mai 2026 19.51

Hei. Hvor lang tid kan det ta før man reagerer ved å ha fått i seg noe gluten? Har en jente på 16 år som har spist glutenfritt i mange år, og er litt engstelig for å få i seg gluten. Flere ganger, når vi har spist ute eller i besøk, har hun fått vondt i magen o.l etter 1-2 dager, gjerne med løs mage og så feber. Kan dette ha sammenheng med cøliakien og uhell eller er det rett og slett tilfeldig? Ingen andre i familien har blitt syke disse gangene. Takk for svar.

T.A, 6. mai 2026 22:31

Svært vanskelig å vite på en individuell opplevelse. Feberreaksjonen (om det er målt, ikke bare "sykdomsfølelse som ved feber") er ikke typisk for glutenuhell, men tidsaspektet utelukker ikke glutenuhell. Det er stor individuell variasjon på glutenreaksjoner, alt fra ingen reaksjon til oppkast ++ etter 2 timer og, slik hun opplevde, tarmreaksjon og sykdomsfølelse som varer alt fra en dag til en 4-5 dager for så å klinge av. Samtidig er det mange med cøliaki som også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) som typisk gir akutte diareperioder, mye gassproduksjon, og mageknip. Dette er en reaksjon på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) som det kan det være endel av i maten når man spiser ute (typisk reagerer man på løk/hvitløk, sopp etc.). Les litt om IBS og FODMAP på nettet og se om det passer med hennes reaksjoner ellers også. Men målt feber er heller ikke endel av den typiske IBS-reaksjonen. Hva som derfor er den faktiske årsaken til reaksjonene hos henne blir derfor kun spekulsjoner.

Trond S. Halstensen

Hei. Vår datter fikk cøliakidiagnosen for 4 år siden, og lever strengt glutenfritt (Hun fyller straks 11 år). Likevel er hennes nivåer av Anti-tTG IgA fremdeles ikke nede under 7. Vi måler omtrent hvert år. Verdien har falt jevnt og trutt (med ett unntak der verdien gikk litt opp). Ved siste måling lå verdien på 12. Fastlegen virker ikke å være bekymret, og sier at "noen kommer aldri ned under grenseverdien. Det viktigste er å ikke fremme antrengt forhold til mat". Vi som foreldre er frustrerte, for vi vet at mange fastleger mangler kompetanse på cøliaki. Stemmer det at noen aldri kommer ned under "cut-off", og at det er greit? Vi tenker at denne verdien reflekterer enten noen uhell vi ikke vet om, eller at det er noe spesielt uheldig med barnets tarm. Dette er selvsagt en bekymring. Hvorfor går ikke verdien ned når vi er så strenge som vi er? I prøvesvar fra Fürst bemerkes det også at "eventuell diettbehandling kan ha potensiale for forbedring". Hun virker for øvrig å være i fin utvikling mtp høyde og vekt, og fremstår ikke sliten eller med magevondt. Men uroen for oss foreldre er der alltid. Takknemlige for svar.

Marit, 5. mai 2026 12:57

Støtter fastlegens tolkning og virkelighetsbeskrivelse. Noen barn (og voksne) får ikke sin TG2-IgA ned under øvre normale grenseverdi (oftest 7U/ml). Mye mulig skyldes dette små mengder gluten i kosten, men det ser ikke ut til å ha betydning for helsen på sikt. Det som er mye mer problematisk er om den glutenfrie dietten blir en del av ungdomsopprøret (som kommer), og at kampen og trassen blir rundt den glutenfrie maten. Jeg treffer endel unge mennesker som ikke lenger bryr seg om den glutenfrie kosten, siden de ikke umiddelbart ble cøliakisyke da de trasset til seg normalkost, f.eks. da de flytter for seg selv. Ikke alle med cøliaki reagerer akutt på glutenholdig mat og for disse kan det være vanskelig å motivere seg til å spise "glutenfri spesialmat". På mer eller mindre glutenholdig normalkost tar det noen år før de langsom reaktiverer cøliakien og igjen blir cøliakisyke uten egentlig å forstå hva det er som skjer, da det de tror er de klassiske cøliakisymptomene ikke kommer. I stedenfor kommer ofte mer diffuse plager som økt tretthet, irritabilitet, ufrivillig barnløshet, "brain fog" etc., som kommer langsomt og ikke forbindes med den cøliakien "foreldrene påstår de har". Det er muligens dette scenarioet fastlegen forsøker å unngå ved å be dere ta det med ro og ikke være for detaljopptatt av blodprøvesvaret, så lenge det ellers går fint. Det er en balansegang mellom å være så glutenfri som praktisk mulig uten å få den ungdommelige "back clash'en" som kan rote det hele til. I puberteten har man også et mindre aktivt immunsystem pga. kjønnshormonene som virker immundempende, så cøliakiaktiviteten reduseres ofte av seg selv i puberteten (og da blir man eventuelt mindre syk av "glutenuhell" , noe som i sin tid ble feiltolket som at cøliaki var en "barnesykdom man vokste av seg".  

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.42

Hei. Vår sønn fikk cøliakidiagnose åtte år gammel. Han er lavest i klassen, og tynn. Har vært på 10-percentilen siden toårsalder. Er det vanlig eller anbefalt å behandle med veksthormon i tillegg til glutenfri kost for å ta igjen lengdevekst?

Jane, 5. mai 2026 12:44

Dersom såkalt "catch up" vekst (at han vokser mer) uteblir etter oppstart av glutenfri diett, bør man lete etter andre årsaker til manglende lengdevekst, slik som manglende veksthormonproduksjon. Det er ikke vanlig å behandle cøliaki-assosiert kortvoksthet med veksthormon uten at det påvises redusert veksthormonproduksjon. Det er i tillegg beskrevet noen sjeldne genetiske mutasjoner/varianter som har redusert vekst som karakteristika, i tillegg til at de også har cøliaki, altså at den reduserte lengdeveksten (og eventuell forsinket pubertet) ikke skyldes cøliakien alene, men har andre årsaker. Dette er noe hans barnelege vil kunne ta tak i. Hvordan de ønsker å gå frem vil da være avhengig av hans alder, høyde/vekt/ernæringsstatus, familiær arv (er alle lave eller høye?) og veksthastighet (om "catch up" veksten har startet).

Trond S. Halstensen, 06. mai 2026 18.00

Vi har tvillinger som begge har kalprotektin. Den ene har 257 og den andre har 275. Er dette cøliaki?

Kalprotektin, 22. april 2026 20:24

I utgangspunktet ikke. Selv om ubehandlet cøliaki kan ha økt kalprotektin i avføringen (fekalt kalprotektin), så er dette som oftest mindre enn 200. Ved cøliaki har man andre og bedre diagnostiske metoder (man måler IgA antistoff nivået mot transglutaminase 2 (TG2-IgA)).

Det er mange årsaker til sporadiske økte nivåer av kalprotektin i avføringen, og noen få alvorlige årsaker til vedvarende kraftig økt nivå (>400 -> ). Men dette vil nok legen deres sortere ut.

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.01

En 13-åring fikk påvist cøliaki oktober 2025. Han sleit veldig mye med hudproblemer som lignet helt på dermatitis herpetiformis (DH), også kalt «hudens cøliaki». Legen anbefalte ikke å ta hudbiopsi, da han levde på glutenholdig kost. Nå lever han glutenfritt derfor det er umulig å få riktig svar på hudbiopsi, siden hudplagene hans også blitt borte. Hva skal jeg gjøre nå?

Jit, 26. april 2026 11:58

Du behøver ikke gjøre noe. Både DH og cøliaki skyldes gluten, og begge sykdommene blir borte på glutenfri kost. Dersom han ikke har nye hud-utbrudd, så er det bare å fortsette med streng glutenfri kost så blir han "helbredet" fra begge sykdommene (så lenge han holder seg til glutenfri kost).

Trond S. Halstensen, 29. april 2026 18.40

Hei, Vår datter har stått på glutenfri kost i flere år etter at hun fikk påvist cøliaki i 4-årsalderen. Hun har god vekst og ingen mageproblemer. Avføringen er i utgangspunktet normal, men det kan se ut som den har et lite hvitt bellegg. Er dette normalt?

h, 15. april 2026 21:21

Siden jeg ikke har sett hva dere beskriver må jeg svare på et generelt grunnlag. Som langvarig glutenfri cøliaker er hun frisk fra sin cøliaki-sykdom. Tykktarmen lager endel slim som "smører" avføringen for å gjøre transporten lettere. Det er muligens dette slimlaget dere observerer som en hvitt belegg på avføringen. Jeg vil i utgangspunktet betrakte dette som helt normalt og ufarlig.

Trond S. Halstensen, 22. april 2026 18.15

Min sønn på 12 år har fått påvist cøliaki gjennom blodprøve og vevsprøve fra gastroskopi, og har nå levd glutenfritt i 3 mnd. Han var med noen kompiser, glemte seg og spise glutenholdig hamburger på Mc Donalds. Han har aldri hatt merkbare symptomer, og er heller ikke dårlig etter dette måltidet (som var for et par dager siden), men som ny og bekymret cøliaki-mor så lurer jeg på hvor skadet blir tarmen av et sånt uhell? Hvor lang tid tar det før den blir bra igjen? Og hvis det «går fint» og det tar feks ca en mnd før tarmen er i orden igjen, kan han da bare ta et glutenholdig måltid i halvåret?

Kristina, 12. april 2026 18:57

Utgangspunktet er at han skal holde seg lang unna glutenholdige produkter. Akuttreaksjonen sier lite om den immunologiske grunnstrukturen. Jeg kan dessverre ikke spå om fremtiden, Det tar tid (år) å bli cøliakisyk (på glutenholdig kost) og det tar tid å bli cøliakisyk. En enkelthendelse (glutenholdig måltid) klarer nok kroppen akutt, men ikke om de kommer mange over tid, da reaktiveres cøliakisykdommen og man blir syk igjen. Uhell kan skje, men det er viktig at både sønnen din og du forstår at han faktisk må unngå glutenholdige måltider resten av livet for å holde tarmen frisk!

Trond S. Halstensen, 15. april 2026 18.15

Hei, 13 åringen har fått påvist cøliaki for 6 måneder siden. Viser det på prøvene P-selen 1,4. Er det bra eller ikke.

Mona, 27. mars 2026 19:42

Det er et normalt nivå av selen i plasma (p), så det er bra.

Trond S. Halstensen, 01. april 2026 18.18

Eg veit ikkje om dette er medisinsk, ernæring eller begge deler, men min sønn har ofte forstoppelse og ein mage som alltid er rund og oppblåst og eg er redd for at han har smerter. Det viser ikkje cøliaki på prøver fra sjukehuset. Kva gjer eg? Eg er veldigt bekymra.

Signe, 25. mars 2026 11:51

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Trond S. Halstensen, 25. mars 2026 19.43

Vårt barnebarn har testet positivt på blodprøve, gentest og til slutt vevsprøve på glutenallergi. Har symptomer med lav HB, får nå 75 mg jerntilskudd. Har hatt hull i tenner pga. emaljeskade, lav tilvekst. Vår datter fikk først beskjed om at de skulle starte m glutenfri kost, men far (de er ikke sammen) betviler dette fremdeles. Fikk legen på Helse Fonna Haugesund til å ringe Haukeland som sa at de kunne vente med glutenfri kost til hun fikk symptomer! Hva skal vi gjøre?

Mormor, 16. mars 2026 06:49

Nei, de kan ikke vente til hun får symptomer før man igangsetter en glutenfri kost etter at diagnosen er satt. Har hun cøliaki så skal hun på streng glutenfri kost for å forebygge senkomplikasjoner og for å få en normal utvikling. Vi vet ikke hva far har sagt til de legene som han hevder har sagt det han refererer eller hva han har forstått av diagnosen, men ved etablert cøliaki er det ingen annen behandling enn glutenfri kost. Dersom en av foreldrene saboterer dette kan det lett føre til konflikter som i sin ytterste konsekvens kan involvere barnevernet, rettsvesenet og krav om omsorgsovertagelse/opphør av besøksordning (ikke å anbefale). Begge foreldre trenger å bli informert av spesialisttjensten slik at de begge forstår nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten, for barnets skyld.

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.56

Hei :) Jeg har et spørsmål som jeg håper dere kan svare på. Jeg har cøliaki selv, men min yngste datter har vært plaget med magen i flere år. Hun blir nå 10 år. Vi har vært hos legen flere ganger med dette, og i fjor tok hun sin første blodprøve for å sjekke om hun kunne ha cøliaki. Prøven var negativ, men gentesten viste at hun er bærer av genet. Hun fikk ikke noe videre hjelp i fjor, og har siden fortsatt livet med masse vondt i magen. Hun går på do flere ganger om dagen med vondt i magen og våkner også på nettene med vondt i magen. Hun er ikke spinkel eller har dårlig vekst, men det er flere ting som jeg biter meg litt merke i etterhvert som plagene hennes blir større. Denne uka var hun å tok en ny blodprøve og legen henviste samtidig til barnelege på St.Olavs, hvor vi i dag fikk beskjed om at hun hadde fått avslag på timen. Jeg kommer til å klage på dette vedtaket om avslag på time for henne, men samtidig er jeg så sinnsykt usikker på hva jeg burde gjøre. Jeg har hele tiden fått beskjed om at man ikke skal starte på glutenfri kost ved den minste mistanke om cøliaki. Men hvordan skal jeg klare å la ungen min ha så vondt i magen uten å prøve å hjelpe henne? Burde jeg prøve glutenfri kost? Eller burde jeg avvente til en eventuell legetime til spesialist? Jeg har som sagt cøliaki selv. Jeg har aldri hatt positiv blodprøve. Hun har også en oldemor på farsiden som har cøliaki. Jeg hadde ingen andre tegn gjennom oppveksten enn de samme som min datter nå har. Ingen mistenkte cøliaki, selv om jeg slet veldig med magen. Diagnosen min kom ikke før jeg var i midten av 20 årene. Hva er det riktige å gjøre her egentlig?

Maria, 12. mars 2026 09:51

Ikke så enkelt når blodprøven er negativ og det ikke er andre tegn på dårlig tarmfunksjon. Det er mange andre årsaker til magevondt enn cøliaki, og muligens burde henvisningen til barnelegen (eller til sykehusets barneavdeling) heller fokusert på magesmertene, inkludert at de kommer om natten, enn utredning for en "seronegativ" cøliaki (en som ikke har positive blodprøver). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og for at aktiviteten er såpass sterk at den er diagnostiserbar, så kreves det endel glutenspising. Ofte blir det lite gluten når andre i familien har cøliaki, så det kan lett bli så lav cøliaki-aktivitet at blodprøvene er negative. Men jeg har stor forståelse for ditt dilemma: Vi lever i et fritt land, alle kan spise det de vil, men skal man gå glutenfritt for å teste dette ut, så er det ofte veldig vanskelig å gå tilbake til gluteneksponering for å fremprovosere så mye cøliakiaktivitet at den er diagnostiserbar. Uten positive blodprøver og eventuelt positiv tarmbiopsi, så får man ingen offisiell diagnose. Alternativt er at det er noe annet hun reagerer på, noe som ofte også finnes i hvete. Dette kan enten være de ikke-absorberbare karbohydratene, Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en IBS-reaksjon (irritbel tykktarmssyndrom), eller allergener som ved klassisk IgE-mediert matvareallergi (finnes også en "alternativ" matvareallergi som er vanskelig å diagnostisere med blodprøver). Det praktiske problemet er å få henne henvist med plagene som det primære problemet. Mulig man burde kommunisere at man nesten har utelukket cøliaki som årsak siden blodprøvene er negative. Da blir det opp til barnelegen å finne ut av årsaken til plagene. 

Trond S. Halstensen, 18. mars 2026 18.18

Hei! Jeg ble nettopp oppmerksom på ulike symptomer på cøliaki gjennom en bekjent der hun gjenkjente symptomer når jeg snakket om gutten min ettersom hennes datter har diagnosen. Det er snakk om at han spiser mye for alderen, ligger lavt på vektkurve og høyde, mye luft og luftsmerter i magen, ikke diare, men sjelden at avføringen er fast, han er også veldig trøtt selv om han hviler flere ganger om dagen. Vi hadde også en akutt innleggelse på sykehus for noen mnd siden pga en forkjølelse som kroppen ikke klarte å fikse alene, men trengte støtte. Men han er kun 17 mnd gammel. Er det for tidlig å teste for cøliaki? Evt når er det man begynner å tenke på det? Vi har også merket at han får ekstra luft og luftsmerter på kveld/natt etter å ha spist pasta eller bakevarer på ettermiddagen.

Bekymret mor, 11. mars 2026 08:23

Man kan godt teste en 17mnd gml gutt, men en negativ blodprøve (TG2-IgA) vil ikke utelukke cøliaki da veldig mange barn under 2 år med cøliaki har negative blodprøver (opptil halvparten i enkelte undersøkelser), så andre indirekte cøliakitegn vil tillegges vekt, som høyde og vekstkurve, evnt jernmangel etc. Dette er legespesialistarbeid så her bør dere henvises til en barnelege som tar dette videre, og ikke fastlegen i dette tilfellet. Bare ikke unngå glutenholdig mat mens han utredes, da kan dere risikere å behandle ham såpass mye at diagnosen glipper da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at han spiser nok gluten (desto mer desto bedre) for å holde cøliakien aktiv og diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.51

Hei, Jeg har stilt spørsmål her før, men nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg har en gutt på 13 år som har vevstypen som kan utvikle cøliaki. Han har over noen år klaget på diverse plager som jeg kan kjenne meg igjen i og jeg har cøliaki selv. Han er som meg før jeg begynte på glutenfri kost, plaget med forstoppelse, noe som påvirker negativt, skole osv. Blodprøver han tar, viser ikke aktiv cøliaki, selv om han har symptomer. Han skal ta nye prøver i dag, litt over et år siden sist. Nå sier han selv at han vil begynne å spise glutenfritt fordi han er lei av å ha det sånn. Kan man ha cøliaki selv om det ikke slår ut på blodprøver og har vevstypen. Hva skal jeg gjøre videre nå? Han er akkurat kommet i puberteten og jeg vil ikke se at han er så plaget, tenker også på vekst og utvikling. Setter stor pris på tips og råd. Mvh Solstråle ☀️

Solstråle , 10. mars 2026 08:08

Det er ikke et enkelt svar på dette dilemmaet. Skal dere kunne diagnostisere cøliakien så må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens rutine-metoder. Da må det spise rellativt mye glutenholdig mat (2-4 brødskiver pr dag). Det aner meg at det ikke blir så mye glutenholdig mat i hjemmet med andre cøliakere i husholdningen, særlig når man selv mistenker cøliaki som årsak til plagene. Puberteten vil også gjøre diagnostiseringen vanskeligere da hormon-"stormen" virker immundempende slik at cøliakiaktiviteten blir hemmet, noe som nok forklarer den gamle misforståelsen om at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg.

Vi lever i et fritt land og selvom det beste er å få en sikker cøliakidiagnose så kan man selvsagt, for egen regning, spise glutenfritt. Men da er det et valg som ikke er koblet til en formel cøliaki-diagnose. Dersom han egentlig har en IBS med forstoppelse så vil en glutenfri kost ikke gjøre den store forskjellen. Dessverre er forstoppelses-varianten av IBS vanskeligere å behandle med FODMAP-fattig kost enn diare-varianten (står mye om dette på nettet). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.31

Hei, ser i forumet at det anbefales en cøliaki- test i 7-8 års alderen og en i 12-13 års alderen for cøliaki-disponerte barn. Betyr det at et barn på 7 år som har testet negativt på cøliaki allikevel bør testes en gang til i 12 års alderen, og hvis så hva er grunnen til det? Er det fordi man kan utvikle cøliaki senere?

NN, 7. mars 2026 16:41

Vi vet ikke hvor mange av de symptomfattige cøliaki-barna som tester negativt i 7 års alder, som blir positive i 12 år alder. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten og desto mer gluten-holdig mat man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er det å diagnostisere den. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten (2-4 brødskiver pr dag), og har gjort det lenge nok (> 6-8 uker) til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mulig å spise for lite glutenholdige matvarer til å bli diagnostisert i 7 årsalder, men den økte veksten og appetitten frem mot 12-års alder kan tenkes å aktivisere cøliakien nok til å gjøre den diagnostiserbar. Men man skal være klar over at de aller fleste søsken eller barn av en med cøliaki, ikke selv får cøliaki (>80 %). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.05

Hei! Jeg har to spørsmål. 1) Barnet vårt ble diagnostisert mer cøliaki for tre måneder siden, 3 år gammel. H*n er veldig liten av vekst (under 3-percentilen). Når kan vi eventuelt forvente at h*n skal strekke seg mer? Er det normalt for barn med cøliaki å havne langt under egen vekstkurve? 2) Barnet har nylig fått cøliakidiagnosen. Bør vi foreldre, og/eller søsken, sjekke om vi også kan ha cøliaki, selv om ingen av oss har hatt samme symptomer? Takk!

Ingvild , 28. februar 2026 20:21

Det enkle svaret er: Ja, det er normalt at barn med ubehandlet cøliaki får redusert lengdevekst. Det tar seg opp igjen, men det tar litt tid før den aktive cøliakien roer seg på GFD (3-6 mnd) så etter ett år burde lengdeveksten ha startet opp igjen.

Ja, nære slektninger av en nyoppdaget cøliaker burde sjekke seg for cøliaki uavhengig av selvopplevde plager.

Trond S. Halstensen, 04. mars 2026 18.04

Barnet mitt er 8 år gammelt og fikk diagnosen cøliaki i slutten av 2025. Blodprøvene viste en kraftig reaksjon på gluten (høye verdier av antistoffer). Barnet har aldri hatt magesmerter tidligere år, men har vært plaget med atopisk eksem helt siden fødselen, noe som vedvarer den dag i dag. Diagnosen ble stilt etter en episode med magesmerter som varte sammenhengende i fem dager, noe som førte til at legen henviste oss til blodprøver. I svarbrevet vi mottok fra sykehuset med bekreftet diagnose, stod det at barnet kan spise produkter som "kan inneholde spor av gluten". Etter at jeg selv har lest meg opp på sykdommen, har jeg forstått det slik at selv smuler med gluten kan være skadelige og må unngås helt ved cøliaki. Hvorfor har vi fått denne anbefalingen om at "'spor av gluten" er tillatt? Er dette foreliggende medisinske råd for barnet mitt, eller bør vi overholde en strengere glutenfri diett?

Anna, 1. mars 2026 10:21

Smuler med glutenholdige produkter (brød) inneholder mye gluten, spor av er oftest kun en juridisk beskyttelsesmerking uten reelt innhold, dvs. produktet er som oftest helt glutenfritt. Glutenfritt er definert som mindre enn 20 mg gluten pr kg matvare (20 parts pr million (ppm)), men det er også en praktisk nedre grense. De fleste glutenfrie produktene er absolutt glutenfrie. Livet skal leves og mange produkter som ikke inneholder gluten er merket kan inneholde spor av, og derfor har vi sagt at de aller fleste kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av".

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.14

Svar til tidligere spørsmål Sønn 14, fått diagnosen av barnelege basert på funn i vevsprøve fra gastroskopi Kan han spise et glutenholdig måltid på ferie i usa. Ingen symptomer/magevondter

Nino, 18. februar 2026 19:52

NEI, det enkle medisinsk-ansvarlige svaret er nei. De har endel cøliakere i USA og det å spise glutenfritt har vært populært der, så det burde ikke være vanskelig å unngå glutenholdige måltider. Uhell er det vanskeligere å beskytte seg mot, men man må forsøke å unngå utilsiktet glutenspising da det forsinker/hemmer/hindrer tilhelingen av tarmen og opprettholder betennelsen. Han har et langt, glutenfritt liv foran seg, så det er bare å være strenge/forklarende/inspirerende etc slik at det blir lettere for ham å holde seg glutenfri. 14 år er en vanskelig alder og det blir ikke lettere å være anderledes og glutenfri, så det er viktig at han forståtr alvoret, uavhengig av om han har akutte reaksjoner på glutenspising eller ikke.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.02

Sønn 14 akkurat fått diagnose. Tilfeldig oppdaget på blodprøver, «ingen symptomer», lyn fra klar himmel. Han lurer på… kan han spise ett måltid med gluten på favoritt-restaurant på ferie i USA i sommer? Hvor mye skade gjør et måltid når hen ikke får umiddelbare plager? Vet at tarmen får betennelsestilstand osv, men dette heles jo igjen. Eller hvordan fungerer dette? Veldig lite motivert gutt, for dette er ikke «endelig en løsning på langvarige plager» Gikk til legen pga en vond fot og gikk hjem med cøliaki

Nino, 18. februar 2026 17:39

Forstår problemet, men han bør gå et års tid på strikt glutenfri kost for så å oppfdage forskjellen. Men er det fastlegen hans som har gitt ham diagnosen? Cøliakidiagnosen skal settes av spesialist (barnelege) og dersom blodprøven var veldig høy så må han spise vanlig glutenholdig mat til han har fått diagnosen av barnelegen evt, må han ta en tynntarmsbiopsi. Så før den endelige diagnosen er satt så skal ha spise som vanlig og heller øke mengden glutenholdig mat så diagnosen kan settes med sikkerhet. Dere skal henvises til barnelege/poliklinikk på barneavdeling på sykehuset.

Det i USA får man ta opp når diagnosen er satt ordentlig.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 20.43

Hei, datteren min på 15 år fikk diagnose cøliaki for 4 år siden og har siden den gang blitt fulgt opp på barneavdelingen ved sykehuset. I starten gikk prøvene hennes ned fra anti-tTg IgA [100 (grense 4) til 10. Men de siste 2 årene har verdiene økt jevnt og trutt til at de nå ligger på 14. Legen er bekymret for at hun med vilje spiser gluten og «truer» henne med gastroskopi dersom prøvene ikke synker. Jeg er helt sikker på at hun ikke spiser gluten med vilje, jeg har sett hvor dårlig hun ble den ene gangen hun fikk i seg gluten ved en feil. Vi er flere med cøliaki hjemme, så sannsynligheten er liten for kontaminering hjemme. Hun insiterer også på at hun er nøye når hun spiser ute eller hos andre. Hun er selvfølgelig veldig lei seg og redd for å måtte ta gastroskopi. Hva er evt. fordelene med å gjennomføre en sånn undersøkelse etter så lang tid på GFD? Hva kan grunnen være til at prøvene hennes ikke stabiliserer seg? Mvh Renate

Renate , 18. februar 2026 14:24

Det at nivået av TG2-IgA stiger blir som oftest tolket som pågående gluteneksponering, og det er dette legen forsøker å begrense med gastroskopitrusselen. Glutenkilden kan være skjult, dvs man vet ikke at det man spiser faktisk inneholder gliuten. Da må det litt detektivarbeid til for å gå igjennom alt man spiser med tanke på skjulte kilder. Noen tror/trodde at speltmel var glutenfritt, det var det ikke med ditto reaksjoner. En biopsi ville kunne dokumentere skade på tarmen forenlig med gluteneksponering, som vel er det legen eventuelt vil undersøke siden blodprøvene og din datters påstand om strikt glutenfri kost, ikke stemmer overens.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 20.38