Arkiv

Resultat: Barn (474) viser 21 - 40

Hva kan vi gjøre når datteren vår ikke har kommet innenfor normalverdien etter tre år på glutenfri kost?

Vårt barn på 9 år fikk cøliakidiagnosen for 3 år siden, og har spist glutenfritt siden. Antistoffene har sunket langsomt, og lå for 1 år siden på 15. Vi hadde trodd dette gikk raskere med barn, men hun har kanskje hatt en svært skadet tarm(?). N...

Vårt barn på 9 år fikk cøliakidiagnosen for 3 år siden, og har spist glutenfritt siden. Antistoffene har sunket langsomt, og lå for 1 år siden på 15. Vi hadde trodd dette gikk raskere med barn, men hun har kanskje hatt en svært skadet tarm(?). Nå har verdien dessverre steget til 22. Vi forstår det ikke. Er dette vanlig, at det tar så lang tid, og faktisk går opp? Vi vet at hun ved et uhell spiste et lite sjokoladeegg med crisp i en bursdag for noen uker siden. Kan dette ha hatt innvirkning? Vi har begynt å tvile på mange ting, tåler hun kanskje ikke glutenfri havre? Vi har egen kjøkkenbenk til GF matlaging, bruker egen smørpakke, utstyr, bestikk etc., og har trodd at vi har hatt oversikt. Synes det er en fortvilende situasjon, for det er en stor jobb, som tydeligvis ikke er bra nok. Er det noen erfaringer med hvordan man går frem når man etter over 3 år enda ikke har kommet innenfor normalverdien?

Slitne foreldre, 22. april 2025 15:20

Den vanligeste årsaken til reaktivering av cøliakien er diettfeil. Det er ikke nok med spormengder, så her er spørsmålet hvor gammel hun er og hvor lett det er å holde dietten. Det er vanskelig å passe på, for man kan ikke passe på 24/7, så igjen avhengig av alder på barnet, hvor sannsynlig er det at det kosnumeres vanlige glutenholdige produkter sammen med venner (alt fra kjeksbytte i barnehagen til kafébesøk med venner). Man kommer også i skvis mellom det å ta vare på /passe på /kontrollere barnets matvaner og det at de må ta ansvar selv. Som oftest nytter det ikke å spørre de ut, det ender bare i konflikt enten de vet de har spist noe de ikke skulle eller ikke. Men de som har undersøkt dette med avanserte teknikker finner stort sett at den vanligste årsaken til "refraktær" cøliaki er (som oftest) bevist diettsvikt. Noen velger da også å gi blaffen i sykdommen når de flytter for seg selv, for så å bli oppdaget igjen som voksen med ubehandlet cøliaki og de plager dette kan gi.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 19.10

Hvordan overbevise 19-åring om å holde glutenfri diett?

Da min sønn var nesten 2 år fikk han diagnosen cøliaki, han har i senere tid sjekket seg og blodprøven viser fremdeles cøliaki, han er snart 19 år. Han spiser gluten av og til, og mener han ikke får noen konsekvenser eller at det merkes på noe vis ...

Da min sønn var nesten 2 år fikk han diagnosen cøliaki, han har i senere tid sjekket seg og blodprøven viser fremdeles cøliaki, han er snart 19 år. Han spiser gluten av og til, og mener han ikke får noen konsekvenser eller at det merkes på noe vis i kroppen. Han mener han kan spise vanlig mat og det han vil. Hvilke konsekvenser vil det ha om han fortsetter å spise all mulig mat? Hvordan kan jeg overbevise han eller fortelle han at det på lang sikt vil gi store konsekvenser?

Mor til han med cøliaki, 22. april 2025 14:00

Sukk, ungdommelig overmot. I ungdomsårene blir man hormonfylt og får dempet immunsystem, så cøliakiaktiviteten går ned, men den tar seg opp igjen ettersom han blir eldre og vil da kunne bli veldig invalidiserende. Cøliaki er ikke en sykdom som nødvendigvis gir akutte plager på gluteninntak, men tarmens betennelse er der for det. Han vil da endre seg fra å være en frisk person med cøliaki på GFD til en person med aktiv cøliaki pga. glutenspising. Hvor syk han blir er da avhengig av glutendose x immunaktivitet = sykdomsaktivitet.  Vi har dårlig data på de som "slurver" med dietten, men av erfaring vet vi at personer med aktiv cøliaki har til dels betydelig høyere sykdoms- og dødsrisiko enn andre, ikke-cøliakere. Men han er voksen nå, så det blir hans (trassige) valg til konsekvensene av hans valg blir tydelige for ham, inkludert de mer riskable senreaksjonene man kan få som ubehandlet cøliaker.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.58

Tyder dette på at sønnen vår spiser mat som inneholder gluten?

Sønnen min har cøliaki og er på glutenfritt kosthold i 3 år nå. Vi har tatt blodprøve og S-Anti-tTG Iga er på 16. Han startet med >120. Burde ikke være mindre enn 7? Betyr det at han spiser fortsatt feil eller mat som inneholder gluten? ...

Sønnen min har cøliaki og er på glutenfritt kosthold i 3 år nå. Vi har tatt blodprøve og S-Anti-tTG Iga er på 16. Han startet med >120. Burde ikke være mindre enn 7? Betyr det at han spiser fortsatt feil eller mat som inneholder gluten?

Aleksandra, 22. april 2025 13:15

Nei, ikke nødvendigvis. Immunsystemet har hukommelse og cøliakiaktiviteten klinger av. Dette går i riktig retning. Det er bare sønnen din som vet om han får i seg noe "uautorisert, potensielt glutenholdig mat", så dersom han er gammel nok til å foreta kompetente valg og holder seg unna potensielt "farlig" mat, så er dette bare et tegn på hvor syk han var og at ting tar tid.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.55

Kan sønnen min ha cøliaki selv om han er HLA negativ?

Hei! Jeg har en sønn på 4 år som har negative HLA prøver og negativ transglutaminase. Testet flere ganger fra 1 års alder pga. symptomer. Han er veldig oppblåst hver dag, ikke hatt vektøkning siste halve året, alltid hatt plager med vekslende l&osla...

Hei! Jeg har en sønn på 4 år som har negative HLA prøver og negativ transglutaminase. Testet flere ganger fra 1 års alder pga. symptomer. Han er veldig oppblåst hver dag, ikke hatt vektøkning siste halve året, alltid hatt plager med vekslende løs og hard avføring. Han har lav ferritin og er ofte trøtt og sliten. Mor og bror har cøliaki. Kan det likevel være en mulighet for at han har cøliaki selv om han er HLA negativ?

R, 11. april 2025 07:24

Man kan ikke utelukke cøliaki på annet HLA-grunnlag ved "negativ" HLA-variant, men det er veldig lite sannsynlig. Det er andre grunner til mage-tarm problemer enn cøliaki, men ved tegn til malabsorbsjon, manglende vekt/høyte oppgang og jernmangel selvom barnet spiser godt(?), bør man vurdere videre undersøkelser.

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 19.00

Kan disse resultatene tyde på IgA mangel?

Vil en IgA Endomysium prøve alltid komme tilbake med negative resultater dersom en pasient har en IgA mangel? Analyserer man også IgG Endomysium på enkelte laboratorier eller kun IgA? Vil det ved mistanke om IgA mangel være en fordel å analysere IgG Endomysium i stedet...

Vil en IgA Endomysium prøve alltid komme tilbake med negative resultater dersom en pasient har en IgA mangel? Analyserer man også IgG Endomysium på enkelte laboratorier eller kun IgA? Vil det ved mistanke om IgA mangel være en fordel å analysere IgG Endomysium i stedet for? Kan en total IgA på 0,8 (normalområde 0,6-4,0) tyde på en IgA mangel eller må verdien da være enda lavere? TtG-IgA prøvene er finest. Barnet på 10 år har utslag på gentesten.

Mor som lurer, 10. april 2025 09:29

Gentesten sier lite om risikoen for å ha cøliaki da det er så mange som har dette genet (ca. 40 %, men har man det ikke, har man neppe cøliaki). En total serum IgA på 0,8 hos en 10 åring er i nedre normale området, men ikke så lav at  TG2-A /IgA-endomycium test ville ha blitt negativ ved klar cøliaki. Man tester ikke rutinemessig på IgG-endomycium eller på TG2-IgG, men det gjøres total IgA analyser om IgA-TG2 er påfallenede negativ og DGP-IgG er høy.  Dette tas det hensyn til i vurderingen av om barnet kan ha cøliaki eller ikke (under forutsetning av at barnet spiser nok gluten og har gjort det lenge nok). Det er mange årsaker til mageproblemer hos barn, cøliaki er ikke den vanligste årsaken.

Trond S. Halstensen, 16. april 2025 18.17

Vil man kunne finne forandringer i tarmen hos gutt 10 år?

Vi har en jente på 14 som fikk påvist cøliaki for 2 mnd siden. på bakgrunn av to høye TtG IgA (>250), mangelsykdom og symptomer. Farfar har også cøliaki og nå er det mistanke hos gutten min på 10 år pga. kvalme og til tider magevondt....

Vi har en jente på 14 som fikk påvist cøliaki for 2 mnd siden. på bakgrunn av to høye TtG IgA (>250), mangelsykdom og symptomer. Farfar har også cøliaki og nå er det mistanke hos gutten min på 10 år pga. kvalme og til tider magevondt. Hans TtG-IgA ligger på 2,9 og deretter 2,7 (2 separate prøver), DgP-IgG på >250 i to separate prøver, total IgA 0,8 (normalområde 0,6-4,0) samt at han har fått påvist gentypen DNA-HLA DQ2,5H. I tillegg er han lav i folat og D-vitamin og forhøyede verdier av Homocystein. Det ble også tatt en Endomysium prøve, men den var negativ. Vi har kontakt med fastlege som har henvist han videre men hvordan vil du tolke dette? Er det en rimelig stor sjanse for cøliaki her også? Synes det var rart at Endomysium prøven kom tilbake negativ, men med en DgP-IgG som er høy og total IgA som er lav som kanskje kan forklare de normale TtG IgA prøvene? Hvis han blir henvist til gastroskopi hvor stor sjanse er det for at man kan se forandringer her da med disse prøvene?

Eirin, 9. april 2025 18:33

En DGP-IgG på 250 U/ml (dersom øvre normalområde er 7 U/ml), er veldig cøliakisuspekt og serum konsentrasjonen på 0,8 er i nedre normalområde, så man kan misstenke en partiell IgA-mangel som forklaring at han ikke har økning av TG2-IgA eller IgA-antiendomyciumantistoffer. Dersom man tenker å biopsere ham bør dere forstå at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten før biopsitaking. Her er det bare å spise så mye glutenholdige produkter som han orker, desto mer desto bedre, siden det gjør cøliakien hans lettere diagnostiserbar, i alle fall blir det konklusivt, så man slipper å lure på om biopsien er inkonklusiv pga. manglende glutenkonsum.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 20.02

Kan cøliakidiagnosen være feil?

Hei. Min sønn på 15 år fikk diagnostisert cøliaki ved blodprøve da han var 7 år. Bakgrunnen for at vi i sin tid oppsøkte lege var diffuse magesmerter. Han har spist glutenfritt siden diagnostisering. Den første tiden etter at han begynte med glute...

Hei. Min sønn på 15 år fikk diagnostisert cøliaki ved blodprøve da han var 7 år. Bakgrunnen for at vi i sin tid oppsøkte lege var diffuse magesmerter. Han har spist glutenfritt siden diagnostisering. Den første tiden etter at han begynte med glutenfri kost, hadde han enkelte episoder med magevondt og oppkast. Vi forsøkte da å tenke tilbake på hva han hadde spist. Noen ganger tenkte vi det kunne være en sammenheng mellom reaksjonene og noe han hadde spist/uhell. Andre ganger hadde vi ingen anelse om hva det kunne skyldes. Vi har også tilfeller av at vi vet at han har fått i seg gluten uten at han reagerer i det hele tatt. Nå som han er blitt større er hans egen oppfatning at han ikke får reaksjoner dersom han får i seg gluten. Og han stiller selv spørsmål ved om vi er helt sikre på om diagnosen er riktig stilt. Jeg har selv opplevd mye uvitenhet og frem og tilbake hos fastlege i forbindelse med at jeg selv ble utredet for noen år tilbake (ble ikke diagnostisert med cøliaki), og nå tenker jeg at sønnen min bør få en second opinion. Hvordan går vi frem for å få til det?

Usikker mor, 8. april 2025 22:37

Dersom han mottar grunnstønad fra NAV har han garantert cøliaki. Cøliaki er ikke nødvendigvis en akuttreaksjon, det er en autoimmun reaksjon på gluten som det tar tid å utvikle og ofte lang tid å bli kvitt. Samtidig er denne immunologiske reaksjonen avhengig av mengden gluten man spiser og immunsystemets reaktivitet. Nå er han i puberteten og klassisk betyr det mye kjønnshormoner som fungerer immunsupresivt, dvs. hans immunsystem er litt sløvt for tiden => han reagerer mindre. Men tro meg, han har cøliaki (mange reagerer ikke akutt på gluten inntak), og vil langsom utvikle cøliakisykdommen igjen og da tar det ofte enda lenger tid å bli frisk igjen, så det er ikke å anbefale. Den pubertets-induserte immunhemmingen var grunnen til at man tidligere trodde at cøliaki var en barnesykdom som man "vokste av seg". Det gjorde man ikke, man fikk bare en midlertidig dempet immunreaksjon og så kom reaksjonen tilbake i fult monn. Cøliaki er en livslang reaksjon på gluten, han må bare forstå at slik er det bare.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 19.23

Er denne cøliaki-utredningen feil eller innafor?

Nå har jeg nok en gang vært å svelget slangen. På glutenfri kost i 6 mnd. Første gang i 07.24, så fikk jeg påbevist partiell skade på tarm med noe utslag på biopsi. Og så ville overlege ha meg over på gf i 6 mnd. For å f&a...

Nå har jeg nok en gang vært å svelget slangen. På glutenfri kost i 6 mnd. Første gang i 07.24, så fikk jeg påbevist partiell skade på tarm med noe utslag på biopsi. Og så ville overlege ha meg over på gf i 6 mnd. For å få stilt diagnosen... og det er jo litt bakvendt. Oppi alt dette så var jeg også hos ernæringsfysiolog, som sa at jeg måtte søke grunnstønad nå, men hadde en kontrabesjed fra overlege. Han ville ha en lettere jobb med meg, og ville att jeg skulle vente til disse 6 mnd. var ferdige på glutenfri kost. Så har jeg jo gjort så godt som jeg overhode kan. Har allerede sitrusallergi. Så er ikke u-erfaren med å dobbel og trippelsjekke mat, så vil jo påstå at jeg er nokså flink. Men det som nå viser seg etter slangesvelg nr. 2, er fremdeles partielle skader på tarm, men ikke like mye som forrige gang. Så venter jo nå på tlf. fra denne nevnte overlegen med svar fra biopsien... Og han kommer nok til å nevne hvorfor jeg søkte grunnstønad likevel, da han ikke kunne sette diagnosen helt enda. Ifølge han selv. Han sa: jeg er overbevist om cøliaki, men det er vanskligere med nav.. men så har jeg jo delt i en gruppe på hvordan jeg er blitt behandlet/utredet. Og i følge ganske mange folk, så er dette da en veldig grov feil fra sykehuset sin side.. Men en ting jeg kan si, er at nå kjennes livet ut som natt og dag! Og hvis jeg har ett minimalt uhell så kjenner jeg det svir i magen, og blir syk i 5-6 dager etterpå. Så de 750 kr ekstra i mnd. hadde vært flotte å ha. Vi har ei tutta på 3,5 år som sleit med kronisk forstoppelse fra 6 mnd alder. Nå har vi fått en overlege fra samme sykehus til å støtte oss i gluten og melkefritt med legeerklæring i det minste. Men etter bytte av kost, jeg sverger at hun er blitt ei helt annen jente. Hun klager aldri på vondt i magen lenger. Hun spiser faktisk gode porsjoner både hjemme og i bhg, som snudde allerede dagen etter beskjed. (Fantastisk) Men hun må vi jo bare belage oss på tar sin tid. Men nå var det kritisk at hun endelig fikk litt positiv følese til mat. Og ikke forbandt det med magevondt. Jeg håper jo og tror at denne overlegen på gastro har kontroll på ting her. Ang. meg..  og at jeg snart kan få den støtta. Selv om den nesten er en vits nå til dags! 😆 Men alt er bedre enn ingenting.. Har dere noen tips til tutta forresten, hvordan vi skal gå frem med henne? Og høres det ut som han overlegen er i bakvendt land i min utredning? Jeg hadde også noe småutslag på blodprøver av og til i oppveksten og nå. Så det er jo akkurat som at denne sykdommen vil skjule seg.

Jofrid, 7. april 2025 12:49

Det kan være utfordrende å stille cøliakidiagnosen etter NAV sine krav, som jeg har klippet inn fra lovdata nedenfor. (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00#KAPITTEL_2-4) Se ca midt på "siden".

Diagnosekriteriene er litt forskjellige for voksne og barn. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av kriteriene.

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

  • IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
  • endomysiumtest (IgA-EMA) eller
  • enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege.

Barn

Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.

Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:

  1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
  2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege

 

Som man ser så forlanger ikke NAV lenger sikker dianose med både forhøyet antistoffnvå og minimum Marsh 3 forandringer på tyntamsbiopsien. En kombinasjon av postiv cøliakblodpøve (TG2-IgA / DGP-IgG) og små endringer på biopsen (Marsh 1->2) skulle holde.

Trond S. Halstensen, 09. april 2025 18.29

Hvordan er anbefalingene på introduksjon av gluten for baby?

Hei, hvordan er anbefalingene på introduksjon av gluten for lillesøster når storesøster på to år har cøliaki? ...

Hei, hvordan er anbefalingene på introduksjon av gluten for lillesøster når storesøster på to år har cøliaki?

Kristin, 1. april 2025 13:42

Ingen spesielle regler utover at man bør vente til 6 måneders alder. Ingenting man gjør har vist seg å redusere cøliakiforekomsten. Den kommer når den kommer, når gluten introduseres.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.54

Kan man unngå cøliaki hvis man venter med innføring av gluten til spedbarn?

Har en liten gutt på 4 mnd. Jeg (mor) har cøliaki. Har lest at man kan unngå å utvikle cøliaki hvis man venter med å gi baby hvete i de første måltidene, og at det kan da utvikles etter 5 år? Har vært på helsestasjon og til legen, ...

Har en liten gutt på 4 mnd. Jeg (mor) har cøliaki. Har lest at man kan unngå å utvikle cøliaki hvis man venter med å gi baby hvete i de første måltidene, og at det kan da utvikles etter 5 år? Har vært på helsestasjon og til legen, og merker at ingen kan svare meg. Og de sier mye forskjellig. Skal man utprøve glutenholdig mat i samråd med lege? Er det stor sannsynlighet for at babyen har cøliaki? Hva gjør man?

Cathrine, 28. mars 2025 22:14

Rådet for innføring av gluten til spedbarn som har førstegradsslektninger med cøliaki, er at det skal innføres med forsiktighet mellom 4 og 6 måneder og øke mengden langsomt. Man bør helst ikke innføre hvete for tidlig, men heller ikke for sent. Det er uansett ikke noen garanti for at barnet ikke utvikler cøliaki. Sannsynligheten for å få cøliaki hvis en eller begge foreldre har det, er ca 10 %.  

Lise Friis Pedersen, 02. april 2025 18.00

Er det cøliaki eller noe annet som gir utslag på igA?

Hei, Sønnen min er 3,5 år og har i en tid hatt plager som løs og lys avføring, mye luft, rapet mye, slapp og vondt i magen. Vi går til barnelege grunnet astma og fikk tatt blodprøver som vi nå har fått svar på. De viser følgende: S-ant...

Hei, Sønnen min er 3,5 år og har i en tid hatt plager som løs og lys avføring, mye luft, rapet mye, slapp og vondt i magen. Vi går til barnelege grunnet astma og fikk tatt blodprøver som vi nå har fått svar på. De viser følgende: S-anti-vevstransglutaminase igA: 7 (ref. 0-7) S-anti-vevstransglutaminase igG: negativ Barnelege sier vi kan kontrollere igjen om 3 mnd. Sønnen min klager mye på magevondt og virker til tider ganske sliten. Kan man si noe om sannsynligheten for cøliaki ut fra disse prøvesvarene eller kan det være noe annet som gir utslag på igA? Og er det innafor å vente 3 mnd eller bør vi be om utredning? Har skjønt at det kan ta tid å få diagnosen (om det er cøliaki) dersom den ikke er aktiv. Opplever at ikke barnelegen helt tar bekymringen på alvor, så blir litt usikker på veien videre. Men er jo nå glad for at vi fikk trumfet igjennom blodprøver i det minste.

Charlotte, 19. mars 2025 15:18

Den hypotetiske cøliakien er ikke aktiv nok til å være diagnostiserbar. TG2-IgA = 7U/ml er helt på grensen til å være forhøyet og hos barn i hans alder vil man kunne se fluktuasjoner i TG2-IgA titeret (titer er konsentrasjonen av antistoffer i blodet) hvor noen blir negative, mens andre får økende titer og utvikler etterhvert cøliaki. Derfor er det vanskelig å spå hans prognose, man må bare vente å se. Man kan eventuelt øke glutenmengden han spiser for å øke cøliakiaktiviteten for deigjennom gjøre cøliakien så aktiv at den etterhvert blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.54

Er jernmangel et varseltegn på cøliaki?

Hei! Er det slik at jernmangelanemi sees på som et varseltegn når det gjelder cøliaki hos barn? ...

Hei! Er det slik at jernmangelanemi sees på som et varseltegn når det gjelder cøliaki hos barn?

Caroline, 19. mars 2025 15:21

Ja, som en av de få varseltegnene er jernmangel (anami) noe som klassisk skal få tankene inn på cøliaki, selvom mange barn har andre årsaker til jernamangel enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.48

Hvorfor kommer cøliakisymptomene tilbake?

Jente nå 12 år fikk diagnosen cøliaki for 1,5år siden etter 6 mnd med slapphet, hodepine og mye magevondt. Etter start med glutenfri kost var det fantastisk bedring i helsetilstand og humør. Siste 4 mnd har humøret dalt, energien er fraværende og hun er k...

Jente nå 12 år fikk diagnosen cøliaki for 1,5år siden etter 6 mnd med slapphet, hodepine og mye magevondt. Etter start med glutenfri kost var det fantastisk bedring i helsetilstand og humør. Siste 4 mnd har humøret dalt, energien er fraværende og hun er konstant sliten. Subber rundt som en tåketilstand, orker ikke være med på aktiviteter og har mye fravær fra skolen. Klager over at hun blir kvalm og får vondt i magen hver gang hun spiser og vil helst ikke spise så mye. Sier aldri at hun har lyst på mat. Lange ventetider på time hos barnelege på sykehus og fastlegen har ingen kunnskap om cøliaki. Hvor ofte bør det tas blodprøver for vitaminstatus? Hvilke blodprøver skal egentlig tas når det snakkes om cøliakiprøver? Kan det være vitaminmangel eller bare forstoppelse? Kan vi starte med Movicol uten samråd med fastlege eller barnelege?

Ingrid, 18. mars 2025 20:15

Dette kan være et komplekst landskap å orientere seg i, hvor flere faktorer samspiller. Hun har vært glutenfri i ca ett år før hun begynte å få tilbake mange av de plagene hun hadde før hun ble diagnostisert. Det er vanskelig å være i puberteten, så her må man ha flere tanker i hodet samtidig. Det første, som også er det vanligeste, er at man får i seg gluten, enten bevist (kan være vanskelig å ikke være som alle andre), eller via noe man ikke vet at inneholder gluten. Da vil som oftest, men ikke alltid, cøliakiprøvene begynne å bli positive igjen (TG2-IgA/DGP-IgG). På direkte spørsmål kan man ikke forvente å få (ærlige) svar, for hun vet at det er feil, om det er bevist diettsvikt, så det blir mer en tanke man må ha i bakhodet dersom man ikke finner noen annen årsak til de "nyoppståtte" plagene. I tillegg har cøliakere høyere risiko for annen autoimmun sykdom. Legen hennes har muligens tatt blodprøver for å screene henne de vanligeste andre autoimmun sykdommene slik som stoffskiftesykdom (høy/økende TPO-IgG titer i blodet) og begynnende diabetes type 1. Legen bør screener henne for slike cøliaki-assosierte autoimmune tilstander bare for å kunne utelukke dette som årsak. I tillegg vil en12-år gammel jente kunne bruke magevondt som kommunikasjon for emosjonelle "problemer" siden magevondt fungerer  bedre som f.eks. skolevegringsunnskyldning for en cøliaker enn andre vondter. Men en slik forklaring bør være en  utelukkelsesdiagnose, etter at alle andre fysiske årsaker er avklart. Utgangspunktet er at en glutenfri cøliaker er/blir frisk fra sin cøliakisykdom. Plager som dukker opp mens man er glutenfri har derfor i utgangspunktet andre årsaker enn cøliakien.

Vitaminmangler bør ikke være et problem etter > 1års glutenfrihet, utover de utfordringer alle har i Norge. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett som inneholder D-vitamin, selen og jod +++  (det gjør de fleste multivitaminpreparatene) daglig. Dersom hun har forstoppelse er det ingenting i veien for å benytte Movicol, uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.26

Hva er seronegativ cøliaki?

Min sønn har i årevis slitt med mageproblemer. I de verste periodene tar ikke kroppen hans imot jern i tarmen. Jeg mistenker cøliaki. Fastlegen har tatt blodprøve og mener at det ikke er det. Ser man alltid det på en blodprøve? ...

Min sønn har i årevis slitt med mageproblemer. I de verste periodene tar ikke kroppen hans imot jern i tarmen. Jeg mistenker cøliaki. Fastlegen har tatt blodprøve og mener at det ikke er det. Ser man alltid det på en blodprøve?

Elle, 14. mars 2025 15:05

Nei, ikke alltid, man har det som kalles seronegativ cøliaki, men det fordrer en mer utførlig diagnostikk for å være sikker på at det er cøliaki. Som oftest, litt avhengig av alder og mengden gluten man har i kosten, vil en symptomgivende cøliaki gjenspeiles i forhøyet nivå av TG2-IgA i blodet (cøliakiprøven). Det er mange årsaker til slike mangeltilstander og selvom cøliaki er en av dem, ville man forventet at blodprøvene er positive dersom cøliakien er såpass aktiv at den er ansvarlig for jernmangelen. 

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.37

Kan magesmertene være cøliaki?

Hei. Sønnen min på 7 har magesmerter hver dag når han spiser mat. Jeg har cøliaki (påvist for noen uker siden). Hans blodprøve er negativ for cøliaki. 1) Barnelege ved sykehuset sier testen er høy sensitiv i dag. Om den er negativ, har han ik...

Hei. Sønnen min på 7 har magesmerter hver dag når han spiser mat. Jeg har cøliaki (påvist for noen uker siden). Hans blodprøve er negativ for cøliaki. 1) Barnelege ved sykehuset sier testen er høy sensitiv i dag. Om den er negativ, har han ikke cøliaki. Er det sant? 2) Vi lurer på om vi burde teste ut en glutenfri diett på ham. Dersom han blir bedre kan det vel enten være tilfellet eller gluten. Lurer på om vi dersom det er bare tilfellet tvinger på ham en strikt diett som ikke er nødvendig. Hva er deres mening her? Takk for hjelpen!

Anna-Lena, 14. mars 2025 09:47

En cøliaki må være aktiv for å kunne diagnostiseres, og det forutsetter at det spises nok gluten lenge nok til å holde sykdomsaktiviteten høy nok til at cøliakien er diagnostiserbar. Mengden gluten som trengs er individuell, men man har antatt at mellom 5-15 gram gluten pr dag skulle være nok hos barn. Dette tilsvarer ca 2-7 brødskiver pr dag (eller tilsvarende glutenholdige produkter). Hvete innholder andre ting enn gluten man kan reagere på, så dersom man bare vil provosere med gluten kan man kjøpe såkalt "Glutenmel" som er et pulver med nesten rent gluten som kan tilsettes annen mat. De aller fleste cøliakere som har en såpass aktiv sykdom at man kan forvente at tynntarmen har typiske cøliakiforandringer vil også ha økning av TG2-IgA titeret i blodprøven. Selvom vi kjenner til noen (få) som har såkalt seronegativ cøliaki, vil man hos de fleste ikke få frem klassiske cøliakiforandringer i tynntarmen dersom TG2-IgA er normal (og man ikke har selektiv IgA mangel). Tester man ut glutenfri kost og barnet blir kvitt plagene så vet man ikke om det egentlig var en cøliaki eller om det var en annen reaksjon på andre bestandeler i hveten, ala en IBS (irritable tykktarms) reaksjon pga FODMAP-karbohydratene i hveten kalt "Fruktaner". I tillegg kan det være vanskelig å reintrodusere hveten i kosten for å fremprovosere mer tydelige tarmforandringer da reaksjonene tenderer til å bli kraftigere etter et gluten (hvete) fritt opphold. Det anbefales derfor ikke å gjennomføre en prøveperiode med GFD, men heller øke mengden gluten for å få frem tydelige reaksjoner og da heller benytte "Glutenmel" for å glutenprovosere uten for mye annet fra hveten enn gluten. 

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.26

Kan barnet mitt ha cøliaki til tross for at prøvene er negative?

Hei. Jeg har en sønn på 7 år. Han sliter mye med magevondt og til tider løs avføring. Han ligger helt i grensen på undervekt, til tross for at han spiser godt. Han gir ofte uttrykk for at han er sliten og har høyt søvnbehov. Han tester negativt p&...

Hei. Jeg har en sønn på 7 år. Han sliter mye med magevondt og til tider løs avføring. Han ligger helt i grensen på undervekt, til tross for at han spiser godt. Han gir ofte uttrykk for at han er sliten og har høyt søvnbehov. Han tester negativt på blodprøvene for cøliaki (transglutaminase Iga [0,5). Han har jernmangel og folsyremangel. Folsyremangelen bedret seg etter han fikk kosttilskudd, men Ferritin nivået synker til tross for jerntilskudd og at vi er påpasselig med jernrik kost. Han tester 7 på deamidert gliadinpeptid IgG, 5,8 på immunglobulin G og 0,4 på Immunglobulin A. Jeg har selv cøliaki, men passer på at han spiser variert og glutenholdig kosthold (minst 4 skiver daglig). Kan han likevel ha cøliaki til tross for at prøvene er negativ? Bør det taes en biopsi med disse blodprøvesvarene? På forhånd takk for svar!

Anonym, 13. mars 2025 14:05

Jeg skal forsøke å svare deg på et prinsippielt grunnlag. Sannsynligheten for å kunne påvise klassiske cøliakiforandringer i tynntarmen øker med økende nivå av TG2-IgA. Selvom han er helt på den nedre grensen for serumkonsentrasjon av IgA, så ville selv en delvis IgA mangel gitt utslag ved forhøyet TG2-IgA, og klassisk ville da DGP-IgG være vesentlig høyere enn 7 U/ml som er øvre normale grense, dersom han var såpass cøliakisyk at dette var forklaringen på hans jern og folinsyre mangler. Men, når det er sagt, så kjenner vi til det som kalles "seronegativ" cøliaki, altså ingen klar økning av serum TG2-IgA titeret,men påvisbar typiske cøliaki-tarmforandringer ved biopsi som bedres på glutenfri kost (GFD). Mengden gluten påvirker sykdomsaktiviteten, og 4 brødskiver/dg er ansett å være nok gluten (ca 8 gr/dg) til å holde en cøliaki så aktiv at den er diagnostiserbar med dagens rutineteknikker. Som du vet så må en 7 åring legges i narkose før man kan gjennomføre en gastroskopi med biopsi fra duodenum, så cøliakimistanken må være berettiget. Rutineteknikkene ved biopsievaluering forutsetter en tydelig endret tynntarmsslimhinne før patologen kan konkludere med cøliaki. Det er derfor mulig biopsien blir inkonklusiv om han ikke er ordentlig cøliakisyk.  Muligens må han spise ennå mer gluten enn det han gjør idag for å fremprovosere eventuelle cøliakiforandringer i blodet (TG2-IgA) og/eller i tarmen (kryptcellehyperplasi). Dersom man avviser (midlertidig) cøliaki som årsak til hans reduserte tarmfunksjon, så bør han vel undersøkes mtp andre årsaker til malabsorbsjonen. 

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.05

Hvor kan vi søke hjelp til barnet vårt?

Vårt barn har cøliaki og en hormonsykdom. Hun har ukentlige plager, noen mer diffuse enn andre, som påvirker allmenntilstand og livskvalitet. Vi opplever ikke at fastlege eller barnelege tar oss på alvor, på tross av skriftlige kartlegginger over smerter og symptomer. ...

Vårt barn har cøliaki og en hormonsykdom. Hun har ukentlige plager, noen mer diffuse enn andre, som påvirker allmenntilstand og livskvalitet. Vi opplever ikke at fastlege eller barnelege tar oss på alvor, på tross av skriftlige kartlegginger over smerter og symptomer. Er det noen andre vi kan søke hjelp hos? Finnes det noen privatpraktiserende som har spesialisering på dette? Til opplysning ønsker ikke fastlege å henvise til annet sykehus enn det hun allerede er knyttet opp til.

Kari , 28. februar 2025 07:40

Det å ikke føle at man blir tatt på alvor/hørt på er frustrerende. Det er mulig hennes plager ikke er relatert til hennes behandlete cøliaki (GFD) eller hormonlidelse (stoffskifte?), men man bør kunne forvente at legen hennes forsøker å finne ut hva som feiler henne. Det er ikke lett å være mamma i en slik situasjon. Tilgangen til uhildete/andre "second opinion" leger er veldig varierende her til lands, og diffuse plager hos barn-ungdommer kan være veldig vanskelig å finne ut av. Det viktigeste er å utelukke at det er noe alvorlig, som trenger behandling. Grensegangen mellom reelle mage-tarm plager, diffuse andre plager og psykiske/emosjonelle problemer/vanskeligheter kan også gjøre en diagnostisk tilnærming vanskelig, så det er et problematisk landskap å orientere seg i. Avhengig av alder på barnet så burde man kunne få til en spesialistkonsultasjon hos barnelege på ditt lokale sykehus (men du har muligens allerede vært der) for å utelukke at det er noe alvorlig. Så kan man ta utgangspunkt i at dersom det ikke er noe påvisbart alvorlig galt, så gjenstår enten at dette er endel av en IBS-liknende plager alternativ matvareallergier (hva slags mat tåles ikke), og/eller emosjonell kommunikasjon gjennom magevondt/sykdomsplager/skolevegring (?). Slikt finnes selvom det kan være svær utfordrende å få tak i hva som er årsaken og derigjennom få endret det som generer plagene. Til sist har vi de privatpraktiserende barnelegene (spesialistene) som vel også kan ta konsultasjoner via videosamtaler om de bor for langt unna dere.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.59

Kan vi stole på de negative cøliakiprøvene?

Sønnen vår er nå 3 år, og når han var 2 år sendte jeg inn spørsmål til deg (29.mai i arkivet deres). Kort versjon er at han stoppet å vokse som 6 mnd, henvist til sykehus, vokst litt, men vekstgrafen hans gikk nedover. Blodprøver ved 10m...

Sønnen vår er nå 3 år, og når han var 2 år sendte jeg inn spørsmål til deg (29.mai i arkivet deres). Kort versjon er at han stoppet å vokse som 6 mnd, henvist til sykehus, vokst litt, men vekstgrafen hans gikk nedover. Blodprøver ved 10mnd (s-kalium som var 5,5, s-gliadin igg dp som var 23 og f-kalprotektin som var 204) og biopsi av tynntarm ved 1 år viste ingenting unormalt. Prøvde GFD (cøliaki i nær familie) og han vokste 4 cm på 2 mnd. Vokste jevnt, tok tilbake gluten i kost og ser nå når han er 3 år at grafen har gått gradvis nedover og at han nå er helt utenfor grafen på lengde vekst for 3 åring (87cm). Han har hatt løs avføring hele veien (ofte lys i farge), er veldig tydelig sliten og slapp (forteller dette selv) og liker helst å bli bært, irritabel og sint (noe som er svært ulikt han). Har også spydd og hatt diaré uten at andre i huset har blitt smittet, kan dette være cøliaki relatert? Siste prøver fra juni i fjor viser negativ cøliaki og fecal kalprotektin på 44. Jern 9,4, ferretin 27 og B12 497 (han tar regelmessig barnevitamin og omega 3). Kan vi stole på de negative cøliaki prøvene når han bare var 2 år? Hvilke tester/prøver burde vi ta? Åpenbart noe som ikke stemmer, og per nå ser det ut for oss at det kan peke mot cøliaki. Ønsker at vi finner utav dette, så all råd og tips tas mot med stor takknemmelighet.

Rådvill mamma, 4. mars 2025 20:45

Han hadde en noe økt IgG-DGP ved 2 årsalder (om det er <7 U/ml som er øvre normalgrense) og en vekstretardasjon som bedret seg på (legeinstruert?) GFD -> 3 årsalder. Nå igjen klinisk symptomatisk og på ny lengdevekstretardasjon. Hva sier hans lege/barnelege? Når det foreligger tydelig vekstretardasjonen så bør han nok følges opp av en pediater. Dersom det er såpass stor respons på GFD mhp veksten og en positiv blodprøve (IgA-mangel?) så åpner NAV for å stille en foreløpig cøliakidiagnose som gir grunnstønad frem til man kan gjennomføre en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder. Jeg har ikke all informasjon og kan ikke, og skal heller ikke, diagnostisere noen over nettet, så dere må nesten ta dette tilbake til legen/barnelegen hans for videre vurdering mhp GFD.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.15

Trenger barn med cøliaki kosttilskudd?

Hei. Jeg har to barn på snart 8 og 10 år, jente og gutt. Begge har hatt cøliaki siden de var ca. 4 år. De vokser og spiser godt, men som de fleste barn ikke alltid like mye frukt grønnsaker som jeg skulle ønske. Jeg lurer på å gi dem kosttilskudd fo...

Hei. Jeg har to barn på snart 8 og 10 år, jente og gutt. Begge har hatt cøliaki siden de var ca. 4 år. De vokser og spiser godt, men som de fleste barn ikke alltid like mye frukt grønnsaker som jeg skulle ønske. Jeg lurer på å gi dem kosttilskudd for barn for å sikre at de vokser godt, får i seg viktige vitaminer og kanskje kan beskyttes mot andre sykdommer. Hvilke tanker har dere om det? Hilsen, Anette.

Anette, 4. mars 2025 09:25

Da har du to barn som lever på GFD og derved er de friske fra sin cøliakisykdom. De trenger derfor ikke mer vitamintilskudd enn andre, men mange (veldig mange) i Norge har mangel på D-vitaminer og etterhvert faktisk lav på stoffskiftemineralet jod (som finnes i saltvannsmat og i kumelkprodukter). En multivitamin tran/sanasol hver dag er derfor en god forsikring for de fleste av oss. Glutenfrie cøliakibarn trenger ikke mer av dette enn andre, men de trenger det like mye som alle i Norge.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 18.40

Jeg er veldig redd for at datteren min får i seg gluten.

Hei, Jeg har et barn som går i 4 klasse, og har hatt cøliaki i snart 3 år. I løpet av disse årene har jeg ofte kommet i en skvis når det gjelder sosiale tilstelninger (bursdager, pizzakveld, eller bare spise middag hos noen andre); Skal jeg sende med egen mat, e...

Hei, Jeg har et barn som går i 4 klasse, og har hatt cøliaki i snart 3 år. I løpet av disse årene har jeg ofte kommet i en skvis når det gjelder sosiale tilstelninger (bursdager, pizzakveld, eller bare spise middag hos noen andre); Skal jeg sende med egen mat, eller stole på at andre foreldre klarer å lage helt glutenfritt? Jeg tror absolutt de fleste gjør så godt de kan, men selv om jeg prøver å formidle hvor utrolig nøye de må være, og hvor utrolig lite som skal til før det blir feil, så klarer jeg ikke stole på at det går bra. Det har vist seg flere ganger at feks dette med forurensning og kontaminering ikke er tatt hensyn til (Vi har informert alle foreldrene i klassen, selvsagt lærer, og sier selvsagt eksplisitt fra til foreldrene som skal få besøk av vårt barn!). Når noen foreldre sier "ja, vi skal lage glutenfri sjokoladekake i bursdagen" etc., ender det likevel oftest med at jeg ikke tror de *egentlig* har forstått, og sender derfor heller med egen mat. Det er jo bare mitt barn det vil gå ut over om det blir feil. Heller litt fornærmede foreldre enn at mitt barn skal lide, har jeg tenkt. Men er samtidig usikker; er jeg for streng her? Høres dette ut som en veldig stigmatisering av barnet mitt, som hun burde slippe? I hvor stor grad bør man slippe taket litt, og tenke at dette går bra, for hennes del? Jeg synes dette er ekstremt krevende!! Lurer på om dere i NCF sitter på noen erfaringer eller tips og råd. Har ikke så lyst til å måtte si "hun kan få kreft", for å få frem alvoret, men vil jo heller ikke gi inntrykk av at det "bare" dreier seg om vondt i magen. Hilsen Ingrid, stressa mor.

Ingrid, 27. februar 2025

Har forståelse for at du er stressa, men det fører sjelden noe godt med seg – hverken for deg, barnet ditt eller omgivelsene. Hvis du ber noen om å bake glutenfritt, må du stole på at de gjør det riktig. Hvis ikke bør du ikke be de om å bake, men heller sende med kake.

Mange barn i hennes alder er veldig følsomme, og altfor mye «fuss» synes hun sikkert ikke noe om. Samtidig ønsker hun å glede deg og ønsker at du skal føle deg trygg. Ditt barn blir jo ungdom om noen år, og da er det naturlig at hun frigjør seg mer og mer fra foreldrene. Hun blir også voksen en gang, og det er egentlig ikke så lenge til, og da er det lurt at hun har lært å klare seg selv. God livskvalitet og et liv uten for mye helseangst er viktig.

Uhell skjer innimellom for de med cøliaki, det må man bare regne med, men uhell en sjelden gang iblant er ikke farlig. Det skal være ofte og mye gluten før det gir alvorlig skade på tarmen. Hvis barnet ditt blir syk av å få i seg gluten, så er jo det en «fordel» på ett vis. Da er det lettere å oppdage om hun har fått i seg noe slik at det blir lettere å unngå de såkalte glutenfellene.

Kreftrisikoen trenger du ikke bekymre deg så mye for. Som lege Trond Halstensen svarer en annen spørsmålsstiller på Nettprat, så er det ingenting som tyder på at risikoen for å utvikle kreft er større for de med cøliaki, såframt de har fått diagnosen før fylte 12 år. Videre skriver Trond at mange av de kreftformene som er forbundet med cøliaki er veldig sjeldne og at det uansett ikke er snakk om stor risiko.

Jeg synes du skal slippe taket litt og se hvordan det går. Kanskje det går helt fint, og at dere begge vil få det bedre. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 05. mars 2025 18.00