Arkiv

Var på gastro i sept pga langvarige plager fra øvre del i magen, sår hals, magesmerter ol. Hørte ikke noe mere og glemte alt og tenkte alt var ok. Var til fastlege i dag og spurte om det var noe funn på gastroskopien. Da sier fastlegen at det kan se ut som jeg har begynnende cøliaki utifra prøvene gjort på gastro. Og at det står i epikrisen at det er begynnende tegn på cøliaki, Og at de anbefalte meg å ta blodprøver om en liten stund for å se om det er utslag der. Siden undersøkelsen var i september så mente fastlegen jeg kunne ta blodprøver nå. Så de skal jeg ta denne uken. Men, det jeg lurer på, hva menes med begynnende cøliaki? Har jeg cøliaki? Vil jeg få cøliaki? Eller er det noe som kan gå over av seg selv? Uavhengig av hva blodprøvene evt sier? Mange spørsmål og lite svar å finne på nett. Har forøvrig vært plaget med mangler på på både jern fra tidlig tenår, b12, folat og d-vitamin de siste 12-13 årene. Jernmangel ble bedre etter jerninjeksjoner i 2007, men b12 må jeg ta jevnlig via sprøyter da det ikke holder seg oppe uten sprøyter og tabeletter. Har også ME diagnose og fastlegen har tidligere sagt at jeg sannsynligvis har IBS pga plager fra magen med forstoppelse/diaré/luft som sitter fast/rielignende smerter som kommer og går i perioder. Så, har jeg da cøliaki eller er det andre ting det betyr når det står begynnende cøliaki? Mvh Hanne 40 år.

Hanne, 9. mars 2021 00:04

Det er vanskelig å vite hva de har lagt i begrepet "begynnende cøliaki". Det kan høres ut som en lett forandring i tarmslimhinnen slik man ser i starten av en cøliaki (Marsh grad 1). Hvor forandret tynntarmsslimhinnen er avhengier av hvor mye gluten man spiser. Du bør derfor spise så mye brød og glutenholdige produketer som du kan i håp om at blodprøvene dine blir tydligere på omdu har cøliaki eller ikke, da vil man forhåpentligvis få et svar. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som er avhengig av at du spiser gluten for å bli synlig. Desto mer gluten du spiser, desto mer synlig blir det og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på glutenholdig kost (desto mer desto bedre). Gjør dette i samråd med legen din - for blir du dårlig av det, så er det greit at du får tatt en blodprøve for å undersøke om du har IgA mot vevtransglutaminasen (TG2) som de med cøliaki har, og evt at man får deg inn til fornyet tynntarmsbiopsi mens du ennå er cøliakisyk. Men det er mange andre årsaker til å ha for mange lymfocytter (hvite blodceller) i tynntarmens overflatecellelag (slik man ser ved Marsh-1), slik at legen din må se på de andre prøvene (vevstype, total serum IgA og nivået av serum IgA anti-TG2),  for å kunne vurdere sannsynligheten for om du har cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 10. mars 2021 18.14

Hei. Jeg har hatt cøliaki i mange år, og lever på streng diett. Har ofte/langvarige luftveisinfeksjoner av ulik grad. Er testet med tanke på allergi, ble utelukket. Leste på Facebookgruppe at en cøliaker der var plaget av det samme, og lurte på om det kunne ha sammenheng med cøliakien. Et av svarene hen fikk var at det burde undersøkes om det kunne være Selektiv IgA-mangel. Synes dette var interessant, og har lest litt om det. Har jeg skjønt det riktig er det også en autoimmun sykdom, og lite å gjøre med. Kan du si litt om det er kjent om det er "vanlig" ved cøliaki, og om det er noe jeg kan vurdere å få undersøkt med tanke på stadige plager med luftveiene. Vet ikke om det er flere ting som må testes for å få svar via blodprøver, men IgA hos meg var [1 da den ble målt i høst. På forhånd takk for svar. Mvh Heidi

Heidi , 3. mars 2021 18:47

Tanken på at du kunne hatt en IgA mangel, er god. Dels har de med IgA mangel mye høyere forekomst av cøliaki, og dels har man ofte øvre luftveis infeksjoner når man har IgA mangel. Du skriver at IgA ble målt til: "[1 " og da er det litt vanskelig å tolke tegnet før 1 = [, om det er en klammeparentes eller et annet tegn. Litt avhengig av alder, men Fürst lab. angir at serum IgA nivå skal være mellom 0,7 - 3,7 g/L for kvinner < 50 års. Dersom jeg tolker målingene dine så har du ikke en IgA mangel. Muligens har du ikke noen spesiell grunn til ofte å være snufsete, men har du tilbakevendende bakteriell luftveisinfeksjoner så bør man (legen din) muligens undersøke deg for andre risikotilstander. Men, mange er ofte forkjølet, særlig i før-Covid-19 tiden og når man har barn i barnehage/småskolen, da får man alt. Det er ingen kjent statistisk sammenheng med cøliaki og hyppige luftveisinfeksjoner, dersom man ser bort fra de voksen-diagnostiserte cøliakerene som har en økt risiko for lungebetennelse.  Men bortsett fra sammenhengen mellom cøliaki og IgA-mangel og at IgA-mangel ofte gir hyppige luftveisinfeksjoner, er det neppe din behandlete cøliaki som er grunnen til at du har hyppige luftveisinfeksjoner siden du er en frisk cøliaker på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 10. mars 2021 18.04

Sønnen vår på snart 10 år har akkurat fått diagnosen cøliaki med Marsh klasse 3b/c. Før gastroskopien for 2 uker siden var han veldig plaget av konstant kvalme og var veldig sliten. Vi begynte med glutenfritt kosthold rett etter gastroskopien og etter 5 dager var kvalmen nesten borte og han hadde fått tilbake energien. Han hadde tre fine dager, men så fikk han på en restaurant ved et uhell pannekaker med gluten. Etter en time/ halvannen, ble han veldig kvalm igjen og har nå vært det i 4 dager. Han har også vært mye sliten. Er det vanlig at det tar så lang tid å bli bra etter et uhell? Vil det være sånn fremover at han blir helt utslått i mange dager? Vi er veldig nøye med kostholdet hans nå og vi spiser alle glutenfritt. Kjøkkenet er vasket og alt mat med gluten er gitt bort. Veldig frustrende for både ham og oss at han allikevel er så dårlig nå.

Dorte, 1. mars 2021 20:38

Dessverre ja, mange blir veldig dårlig av glutenuhell, så da må man være veldig påpasselig med feilspising på resturanter eller liknende. Fordelen når man er en som reagerer kraftig er at man blir veldig nøye med å holde dietten. Mange cøliakere reagerer ikke akutt og da er det vanskeligere å holde dietten. Antar det er. over nå, det blir som oftest borte i løpet av 5-7 dager, selvom det sitter i lengere

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.54

Hei! Min sønn på 10 år har den siste tiden vært mye sliten, trøtt og klager ofte på vondt i magen. Blodprøver hos lege oppsummeres følgende: Hematologianalyser: Maskinell leukocyttelling - ingen patologiske celler påvist. Laktoseintoleranse: Gentest - pasienten har en genetisk variant som utelukker at primær laktosemalabsorpsjon foreligger. Det kan derimot ikke utelukkes at pasienten har sekundær laktosemalabsorpsjon som følge av andre tilstander som f.eks. cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom mm. Cøliakianalyser: Pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Normal verdi av anti-tTG og anti-deamidert gliadin gjør det lite sannsynlig at pasienten har aktiv cøliaki. Videre viser blodprøver d-vitaminnivå på 42 og "MCV" på 96. Kan du forklare hva disse prøvene egentlig betyr i praksis? Relevant info: Barnets far har svært mange allergier, men han har ikke cøliaki. Cøliaki påvist hos min brors barn, ellers ingen kjent cøliaki i familien. Håper på svar. Mvh. bekymret mamma

Karoline, 1. mars 2021 01:42

Ingenting her tyder på aktiv cøliaki. Det som står om cøliaki er såkalt sikkerhetstekst som bare er tatt med til informasjon, da sekundær laktoseintoleranse kan forekomme ved cøliaki. Dette med gentesten betyr lite da ca 30% av oss har det samme, men uten de (vevstype) genene så får man ytterst skjeldent cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.39

Hei, jeg nå gått på GFD siden jeg ble diagnostisert med cøliaki for over ett år siden, og opplever bedring av en del mageplager (særlig bedring av "konstant" luft i magen) samt at jeg ikke blir like trøtt på dagtid og etter måltid. Forøvrig mistenker jeg at jeg har irritabel tarm i tillegg til cøliaki: Ikke veldig hyppig, men typisk i korte perioder, f.eks. en til to dager kan magen være veldig urolig med en del luft og trang til hyppige dobesøk - typisk med løs avføring+luft. Jeg trener stort sett daglig (utholdenhet), men på dager hvor jeg har symptomer som nevnt over, får jeg under økta (ofte tidlig eller midt i) svært ofte akkutt behov for å gå på do. Typisk kan jeg merke at magen er litt urolig i starten av løpeturen (kan være en stund siden sist dobesøk, eller at jeg kjenner det ikke er så lenge til neste), før jeg plutselig får magesjau-liknende smerter og kjenner at "systemet" jobber veldig raskt - da har jeg alt fra ca 10 min til bare et par min før det "braker løs" - da er det som akutt magesjau (også "øm" i systemet en stund etterpå). Det sier seg selv at det er problematisk når dette skjer, og at det i alle fall er svært plagsomt. Det skjer kanskje oftest, eller kommer mest akutt, under hard trening, men like gjerne på rolige økter med lav intensitet. Har lurt litt på om det er magen min som ikke tåler løping så bra, men det virker ikke som det først og fremst er trening/ intensitet på treningen som er problemet, men magen. Jeg kan gå lengre perioder (ukesvis, tidligere månedsvis) uten at det utarter seg som mer enn litt urolig mage, og så lenge magen er helt fin samme dag, så går det som regel alltid bra å trene. Enda en grunn til at jeg mistenker IBS er at hyppigheten har økt spesielt de siste par årene, mest etter cøliaki-diagnosen og påbegynt GFD. Den største økningen i forekomster, skjedde også da jeg gikk fra å være student som laget all mat selv, til å spise kantinemat (variert, men mer og mindre gjentakende matvarer) i lunsjen på jobb. Under den siste tiden med hjemmekontor, og følgelig kontroll på hva som står på menyen, har imidlertid hyppigheten gått ned. De siste gangene det har skjedd, kan jeg også si med sikkerhet at jeg har spist flere høy-FODMAP-matvarer dagen i forveien eller samme dag. Jeg har derfor eksperimentert litt (ikke systematisk, men i alle fall) med et par høy-FODMAP matvarer som jeg har mistenkt (før jeg visste om FODMAP), og har da blitt dårlig i magen, først og fremst dagen etterpå. Jeg spiser til vanlig noen høy-FODMAP matvarer daglig (og har gjort det i mange år), men typisk ikke i store mengder, og det er kanskje årsaken til at jeg først blir spesielt dårlig når jeg har spist mye og kanskje også flere av disse... Jeg har da noe spørsmål: 1) Passer symptomene med IBS- tilstand? Bør jeg undersøke/ få hjelp fra ernæringsfysiolog til å teste systematisk? 2) Kan bedring av cøliaki-symptomene ha gjort IBS-symptomene mer fremtredende, og mer merkbare når de først inntrer...? 3) Er det vanlig å ha IBS i tillegg når man allerede har cøliaki? 4) Kan man reagere i ulik grad på ulike høy-FODMAP matvarer? Er det individuelt hvilke FODMAP-varer man reagerer på om man har IBS, eller er det noen "værstinger"? (For meg virker f.eks. hvitløk, søtpotet og noen grønnsaker/ bær som sikre triggere). Takk for svar!

Ola , 27. februar 2021 11:26

Det er ganske vanlig at personer som egentlig primært er plaget med IBS blir undersøkt med gastroskopi og tarmbiopsi og så oppdages cøliakien. På glutenfri kost bedres da ofte andre symptomer enn mage-tarm plagene, slik du også bekrefter, men den FODMAP induserte IBS består og er egentlig mye mere mage-plagsom enn cøliakien. Plagene dine er forenlige med IBS, men ta en tur innom legen din så du får klarlagt at det ikke er noe annet (avhengig av din alder er det endel ting som også kan gi slike plager). Skal du holde en lav-FODMAP diet så må du huske på at dette er langsomme endringer 10-14 dagers reaksjoner. Vi antar at ca 1.5% har cøliaki og 10-15% (noen hevder 20%) har IBS så da har vel 10-15% av cøliakerene også IBS (uavhengig av cøliakien). De matvarene du nevner er klassikere og det er individuelle foeskjeller på hva man reagerer på. Så spis lav-FODMAP mat i min. 10 dager til alt har roet seg, reintroduser så en og en lav-fodmap og hold dietten i minimum 10 dager før du konkluderer at den er grei. Det er summen av FODMAP i løpet av uken som avgjør om tarmen skal starte å "leve sitt eget liv", ikke hva du spiste i går, men hva du spiste i løpet av siste uken, det er det som gjør det så frustrerende å finne ut hva som er hovedmatvarene du reagerer mest på. Fint om du få tilgang til en klinisk ernæringsfysiolog som da kan hjelpe deg med å sette sammen et riktig, FODMAP fattig og glutenfritt kosthold.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Vi har en sønn som ble diagnosert med cøliaki i år. I den forbindelse ble alle i nærmeste familie rådet til å ta en blodprøve mtp cøliaki. Storbror fikk et litt uklart svar, og vi lurer på om dere kjenner til en ekspert som kan gi ham et klarere svar. Det står blant annet "Pasienten har en vevstype (undersøkt tidligere) som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Normal verdi av anti-tTg og anti-deamidert gliadin gjør det lite sannsynlig at pasienten har aktiv cøliaki". Det hører med til historien at han har hatt mye vondt i magen, og har lite gluten i kostholdet uten å tenke på det.

Trine, 26. februar 2021 11:17

Skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten, lenge nok. Man har antatt at 2 skiver brød pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker er nok for de fleste cøliakere til at forandringene blir synlige i bloder og/eller i tarmen. Dersom han i praksis spiser glutenfattig/fri mat så vil han ikke få autoantistoffene i blodet og helle ikke tarmforandringer. Han kan fortsatt reagere akutt på glutenholdige måltider, men det er vanskelig å vise at dette skyldes en cøliaki dersom man ikke har spist nok til å få cøliakiforandringer. Det skal ofte mer til enn magesmerter før man gjennomfører en diagnostisk gastroskopi mhp cøliaki ved negative blodprøver. Det er så mange andre årsaker til magevondt og den genetiske HLA-testen sier egentlig lite da ca 30% av oss har de samme cøliaki-assosierte HLA-variantene.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.22

Hei . Jeg fikk påvist cøliaka for 1 år siden og har levd glutenfritt side. Men har hatt mye ubehag siden. Har tatt blodprøver ca hver 6 uke og sett at verdier har økt og kommen på +siden. Men i går tok jeg nye prøver igjen, og i dag fikk jeg vite at de viste lavt stoffskifte. Det har vist normalt ellers. Kan dette ha en sammenheng?

Ann-Tone, 25. februar 2021 22:43

At man nå oppdager at du i tillegg til å ha fått cøliaki har en, mest sannsynlig, pågående autoimmun reaksjon mot skjoldbrusk-kjertelen slik at du får lavt stoffskifte, har ingen direkte sammenheng med cøliakien. Mange med cøliaki har også stoffskifteproblemer, men fra hva vi vet i dag, så skyldes det at har man cøliaki så har man økt tendens til å få annen autoimmun sykdom da disse sykdommene deler endel felles risikogener. Det er ikke cøliakien eller det at du nå spiser glutenfritt som har gitt deg lavt stoffskifte, begge sykdommene deler felles risiko-gener. 

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.06

Jeg sendte inn ett spørsmål i forkant og kan ikke se at det ligger inne noe svar. Jeg lurte på om vi med Cøliaki bør si jatakk til C19 vaksinen? Har hørt at man ikke bør det siden det er en autoimmun sykdom. Pga senvirkninger. Hva mener dere om dette?

Karin, 24. februar 2021 18:55

Alle, cøliakere inkludert, bør vaksineres mot COVID-19. Ingen tegn på økt bivirkning/fare ved vaksinering hos cøliakere (eller hos andre med autoimmun sykdom), og covid-19 er potensielt veldig farlig.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.33

Hei, jeg er en pensjonist som har non-cøliaki, har levd glutenfritt i flere år, og har det da bra i magen (har også Crohns sykdom). Har hveteallergi ++ på prikktest. Behandling i.f.t. NAV og gr.stønad i 2021? Teller ikke hveteallergi? Det virker som at mange mister gr.stønaden fra juni?

Hansemann, 24. februar 2021 13:29

Få legen din til å søke om grunnstønaden pga hveteallergi dersom du kan dokumentere dette med prikk test og evt en tidligere gjennomført åpen provokasjon med symptomer. 

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.31

Hei! Kan dere anbefale en tannlege som har greie på tannhelse og cøliaki? Vi opplever at skoletannlegen vår har null peiling her... Og datteren vår har nå fått skader som vi mener kommer av cøliakien (nervetråder som ligger åpne, bl a). Hun fyller straks 18 år, så ettersom jeg har forstått det, haster det da litt med en uttalelse / søknad! På forhånd tusen takk for hjelpen :-)

Kjerstin, 24. februar 2021 13:16

Dette burde du muligens spørre cøliaki facebook gruppa om, for det er avhengig av hvor i landet du bor. Enhver tannlege burde kunne dokumentere emaljeskaden og derigjennom kunne anbefale hva dere skal gjøre videre.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.29

Utslett inni albuhulene. Fikk det med en gamg jeg fikk påvist cøliaki for 1 år siden. Kutta jo gluten m en gang og begynte på glutenfrie produkter. Mye ubehag av d. Fikk tips om å kutte hvetestivelse og glutenfri havre. Så prøvde i perioder m "rein" mat og testing av glutenfrie produkter ...men mye mageubehag, nummenhet, kvalme og nå har dette utslettet dukka opp igjen og mye sterkere enn før. Små røde flekker, så litt blemmer og kløe. Har tatt bilde av utslettet.

Ann-Tone, 23. februar 2021 15:06

Jeg kan nok ikke diagnostisere deg over nettet, så du må nok ta dette opp med legen din og evt få en henvisning til en hudlege som bør kunne hjelpe deg. Men slike utslett er ikke vanlige ved oppstart av glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.26

Jeg spiser helt glutenfritt, men på grunn av forhøyede vedier av antistoffer fra blodprøve har jeg tatt en ny gastroskopi. Etter biopsi fikk jeg tilbakemelding om at "tarmen" ikke var frisk og at jeg ikke har respondert som forventet på glutenfri mat. Jeg skal til utredning på immunoligiske avdeling. Har ingen mageproblemer. Har dere noe informasjon, gode råd?

Nina, 23. februar 2021 13:23

Dette er litt avhengig av alder og om du har en skjult kilde til gluten, og hvor lenge du har spist glutenfritt. Voksendiagnostiserte cøliakere bruker lengre tid på å bli friske, hele 10 år på GFD tok det før 90% av finske voksendiagnostiserte cøliakere var helt bra i tarmen. Noen voksendiagnostiserte cøliakere må spise GFD i over 3 år før de blir klinisk friske (føler seg normalisert), så da kan man nok forvente at det tar litt tid. Dersom man heller ikke reagerer akutt på gluteninntak, så kan det være vanskelig å motivere seg for et strengt glutenfritt kosthold. Svenske undersøkelser har antydet at ca 17% ac cøliakerene ikke holder et strengt glutenfritt kosthold, og skjult inntak av gluten er den vanligeste årsaken til såkalt refraktær cøliaki. Du skal sikkert undersøkes for å se om det er en forsinket, men normal tilheling du har eller om det er noe annet som er årsaken til din manglende respons på GFD.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.19

Gutt 16 i mars 21, diagnose i september 20 m gastroskopi, for gammel til barneavd på HUS, fastlege med 0 kompetanse på cøliaki. Hvordan bør han følges opp, av hvem og hvor (mor har fått 0 info). Etter kort bedring tilbake til trøttere enn snitt, jern svakt på retur fra okt til desember. Hva kan/skal jeg kreve av oppfølging hvor/av hvem? Er ganske fortvilet på vegne av barnet mitt (og vi er bortimot 100%glutenfrie I heimen etter diagnose).

Worrymum, 19. februar 2021 21:45

16 åringer er definert som barn, så at han var for gammel til å få en gjennomgang av cøliakiproblematikken på barneavdelingen må skyldes kapasitetsproblemer. Meld ham inn i ungdomsavdelingen av  NCF, delta på de møtene som dukker opp/sommerleir for undom. Når det gjelder oppfølgning så vil man se at autoantistoffene forsvinner på GFD (kan ta litt tid), påse at gutten forstår alvoret og være klar over at det kan være vanskelig å være glutenfri ungdom blandt glutenspisende venner, så man må tørre å tenke tanken at det kan forekomme uhell. Selv en lege med 0 peiling på cøliaki kan lese seg opp og ta de nødvendige blodprøvene som sier noe om jernstatus (og andre sporstoffer) autoantistoffnivået og en generell US med tanke på ernæringsstatus. Alternativet er å bytte lege til en som kan litt mer. Dere skal også få tilbud om et kurs på sykehusets læring og mestringssenter når det gjelder dette med hva cøliaki er og muligens litt om det å spise glutenfritt. Satt på spissen kan man si at cøliaki er en diagnostisk utfordring for legene, men behandlingsmessig så overlates de ofte til Norsk cøliakiforening for å bli lært opp av andre, mer erfarne pasienter.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 18.19

Sønnen min har cøliaki og vi har et glutenfritt kosthold, men han har siste halve året jevnlig fått diaré, hva kan dette skyldes?

Tina, 19. februar 2021 08:01

Det må du nesten ta opp med legen hans. Det er mange årsaker til diaré, ikke bare at han kan tenkes å få i seg gluten. De andre årsakene inkludert IBS (tykktarmskatar) forekommer også i yngre aldre og blandt cøliakere, men dette kreves et diagnostisk legearbeid som jeg, av naturlige årsaker, ikke kan gjøre over nettet.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 18.16

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki i sommer og har siden midten av juli 2020 levd på glutenfri diett. Blodprøvene viste igA: sterk positiv (>250)*H ([14,9) i sommer, og blodprøve tatt nå i februar (et halvt år etter påbegynt glutenfri diett) viste samme resultat. Jeg lurer på om det er vanlig at det tar så lang tid før blodprøvene forbedrer seg, eller om de burde ha vist forbedring etter et halvt år med glutenfritt kosthold? Når bør jeg ev. forvente å se forbedring? Jeg er 30 år gammel, har aldri hatt noe mageproblemer, men har hatt en del jernmangel siden tenårene. Gastroskopien viste funn forenlig med marsh grad 3B. Jeg spiser ting som kan inneholde spor av gluten, og jeg har delt samme smør-pakke med resten av familien, men utenom det føler jeg selv at jeg er "streng" og ikke får i meg noe gluten. Kan det være en faktor som gjør at blodprøvene ikke viser forbedring? Takker på forhånd for svar!

Linn, 18. februar 2021 14:18

Det varierer veldig hvor lang tid det tar for en voksendiagnostisert pasient å få normaliserte blodprøver. Dersom du er sikker i din sak om at du ikke får i deg gluten via skjult glutenkilde, så må du nesten bare avvente situasjonen. Det kan lett ta rundt 3 år for voksendiagnostiserte pasienter å komme seg /bli helt friske på GFD inkludert å få normalisert IgA anti TG2, selvom de fleste ser en nedgang etter 3-6 mnd. Men du må være sikker på at du ikke får i deg gluten, for det er jo det man tenker når man ikke blir frisk på GFD.  

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 18.12

Bør barn av foreldre med cøliaki automatisk testes for cøliaki når de når en viss alder, uavhengig av om de har symptomer eller ei? Hva er anbefalningene rundt dette?

Silje, 17. februar 2021 15:16

Da de fleste barn /førstegenerasjonsslektinger av cøliakere ikke får cøliaki (<15%) pleier man ikke å stresse dette, men avvente eventuell symptomer og evt screene barna en eller 2 ganger i løpet av barneårene, når de er store nok til at en glutenholdig kost med høy sannsynlighet ville synliggjøres på en blodprøve. Det er ingen konsensus på dette, men man pleier å screene familiemedlemmer når det oppdages en cølaiker, så da virker det rimlig at man screener de som vokser opp i en cøliakifamilien.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 20.04

Hei. Sønnen min på 2 år har positiv gentest for cøliaki, som jo betyr at han kan utvikle det. Han har foreløpig negativ cøliakitest på blodprøve. Faren og flere andre slektninger på begge sider i familien har cøliaki. Jeg og barnefar bor ikke lenger sammen, men far gir omtrent helt glutenfritt kosthold til gutten vår når han bor hos han, også glutenfritt brød. Hva tenker du om at han går på glutenfritt kosthold? Er dette greit? Hvor mye gluten bør han få i seg for at cøliaki skal oppdages hvis det utvikles? Han spiser glutenprodukter hos meg (mor).

LS, 17. februar 2021 12:14

Det er ikke noe problem med å spise glutenfritt, størstedelen av jordens befolkning spiser svært lite gluten. Desto mindre gluten i barneårene, desto mindre diagnostisert cøliaki (den store amerikanske TEDDY undersøkelsen), så jeg ville råde deg til ikke å la det bli noe poeng. At han spiser gluten hos deg er også helt greit, da blir totalmengden gluten lav. Om det skulle vise seg at han utviklet cøliaki, så ville mengden gluten i barneårene vært lavt og cøliakiaktiviteten da mest sannsynlig også lav. Husk de fleste nære slektninger til cøliakere (>85%) utvikler ikke cøliaki selvom alle kjenner noen familier hvor svært mange har cøliaki. Cøliaki er en (autoimmune) reaksjon på gluten, uten gluten ikke noe cøliaki.

Trond S. Halstensen

Hei! Jeg har positiv HLA prøve og tidvis høy igE prøve. Men fastlegen mener at det er ikke cøliaki. Da burde du kun ha rennende mage.... Jeg har slitt med magen i 15år. Det er enten full flush i lange perioder eller full stopp. Det er vondt, surkler, oppblåst og bobler fra magesekk til det har gått systemet. Jeg spiser men jeg tynnes ut i kroppen og jeg er sliten og uten overskudd. Har testet meg frem med ymse matvarer og vet hva som trigger og hva som er safe. Det tryggeste og med minst risiko for komplikasjoner er å spise clean cusine. Altså frukt, grønnsaker, rene produkter. Pasta, hvetebakst, melk etc er ikke ok, da tar systemet av. Holder jeg meg unna triggere, så klarer jeg å holde kroppen sånn passe. Og jeg føler meg bedre og mer pigg i kroppen. Men det blir ikke bra. Jeg spiser ikke helt gluten og hvete fritt. Drikker jeg melk, så får jeg noe som ser ut som kviser, men det er ikke kviser. Blodprøve er negativ for melkeallergi/laktose intoleranse. Men noe skjer i systemet. Jeg har hatt puffy tær og fingre i mange år som kommer og går. De blir som overkokte wienerpølser. Dette har resultert i revma utredning, men uten funn. Men ingen kan si hva som utløser dette. Jeg begynner å lure på om dette kan skyldes Atypiske cøliaki og hvete allergi? Kan atypisk glutenintoleranse gi hovne tær/fingre, kviser, forhøyet igE i perioder eller andre diffuse utslett/plager?

Alex, 16. februar 2021 22:11

Cøliaki typisk eller atypisk er ikke kjent for ågi de plagene du har, bortsett fra diare-plager. Det du egentlig beskriver høres mer ut som IBS, som igjen er en langsom reaksjon på FODMAP-holdig mat. Men cøliaki kan ikke utelukkes uten at man har forsøkt å spise seg cøliakisyk på glutenholdig kost (nok og lenge nok), for så å bli undersøkt med tanke på cøliaki. IBS (tykktarmkatar) er mer vanlig enn cøliaki og gir typisk de tarplagene du beskriver. Man må huske på at man godt kan ha flere tilstander samtidig . Det å være HLA-DQ-2.5 + , sier ikke så mye om cøliakirisiko da 25-30% av oss har samme HLA-variant. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.51

Hei, datteren min på 8 år har nylig fått påvist cøliaki, og jeg lurer på om det kan ha forårsaket emaljeskader. Fortennene nede kom opp gule, noe diffuse smerter, etterhvert mye misfarging, mye tannstein, noe smerter i tannkjøttet. Tannpleier har tidligere slipt tennene for å fjerne misfarging, men det kommer tilbake. Nå vil jeg gjerne ha en ordentlig vurdering og eventuell dokumentasjon på emaljeskader. Skoletannlegen ville ikke gi henne time før om 2 mnd fordi " det var ikke så lenge siden hun hadde vært der. Og vi måtte huske å pusse tennene godt". Hvem kan jeg kontakte for hjelp? Betaler gjerne privatpraktiserende om vi bare får kyndig hjelp til å avklare tilstanden.

Tina, 16. februar 2021 12:33

Jeg kan ikke gi deg noen navn (og det er jo også avhengig av hvor du bor), men bor du i Oslo så har min stipendiat som snart disputerer på sammenhengen mellom aktiv cøliaki i barneårene og emaljeskader, en nystarter tannlegepraksis på Haugenstua. Men bor du et annet sted må du nesten bare henvende deg til en vanlig tannlege og ta det derfra. Det er jo egentlig ikke så mye man kan gjøre når man først har fått emaljeskadene, ikke noe som haster. Man dokumenterer og, avhengig av alvorlighetsgraden, så kan man fylle ut/reparere tannsubstansmangelen / dekke over områder som mangler/har svært tynn emalje. 

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.44

Påvist cøliaki og startet med gf kost i juni 2020, fikk rask og god effekt av kostomlegging. Et av symptomene jeg hadde før glutenfri kost var ubehag/sug i øverste del av magen, hadde irritert slimhinne i overgang mellom magesekk og tynntarm, men ikke utslag på HP. De eneste gangene jeg opplever disse symptomene nå er når jeg har spist gf havregryn. Da kommer symptomene ca 16 t etter inntak. Får dette kjente suget og ubehaget i magen, som lindres en stund av inntak av mat eller drikke. I tillegg får jeg endel luft i magen. Hvorfor er det er flere med cøliaki som reagerer på gf havregryn?

Stine, 16. februar 2021 09:59

Vi tror ikke det er flere cøliakere som reagerer på havregryn, men de spiser nesten alle havre og da fremkommer reaksjonen tydligere. Grovt sett har man estimert at 5-10% av alle som starter opp med havre dropper det pga ulike reaksjoner. Muligens går det bedre om du reduserer mengden havre du spiser.

Trond S. Halstensen, 17. februar 2021 19.33