Arkiv

Hei, Kanskje jeg bare ikke leter riktig sted, men jeg finner veldig lite informasjon om det å bruke kosmetikk/kroppsprodukter som inneholder gluten. Jeg skjønner jo at man ikke bør smøre leppene eller pusse tenner med produkter som inneholder gluten, men hva med andre kroppsprodukter? Jeg oppdaget at maskaraen min inneholder hvetestivelse og har for en sikkerhets skyld gått uten sminke hele ferien. Jeg har spurt meg for etter glutenfri sminke både i et perfymeri og på tax free. Ingen av de ansatte hadde hørt om denne problemstillingen før og la virkelig ned en god innsats for å finne ut av det for meg, men de kom bare opp med en liste over svært ukjente produsenter som selv opplyste om at produktene var glutenfrie og som ingen av dem hadde. Bør man bare bruke produkter fra produsenter som opplyser om at de er glutenfrie? Kan det være tilstrekkelig at det ikke står noe om hvete, rug eller bygg i innholdsfortegnelsen? Eller er det ok å bruke maskara med hvetestivelse selv om det er en risiko for at jeg får det i øynene dersom jeg f.eks. gråter? Jeg lurer for så vidt på noe av det tilsvarende med andre kroppsprodukter, f.eks. ansiktskrem. Er det ok å bruke så lenge det ikke står noe om hvete, rug eller bygg der? Er det noen andre ingrediensnavn jeg burde være oppmerksom på?

Anne, 9. juli 2024 12:10

Siden gluten må omdannes av enzymer i tynntarmveggen for å bli "farlig" oppfatter vi ikke gluten i kosmetikk som noe en med cøliaki behøver å forholde seg til - det er ufarlig. Hvetestivelse er da også som oftest helt glutenfri, men uansett på huden gjør det ingen skade og kan trygt benyttes.

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 20.00

Går det an å bruke hjemmetesting til å teste om man er flink nok til å unngå gluten? Vi spiser glutenfritt, men kanskje ikke helt siden noe av det vi spiser kanskje kan inneholde spor av gluten. Det er slikt som hirse, bokhvete, havre, ris og quinoa i ulike former, også linser, bønner og erter. Lite av dette har informasjon om det kan inneholde spor av gluten. Så lurer på om vi kan bruke hjemmetesting for å se om det i stor nok grad er glutenfritt for oss. Kan quicktest som er anbefalt på siden her fungere til det også?

Familien, 19. juni 2024 18:23

Quicktest som å påvise IgA-TG2 i blodprøver er en test beregnet på å diagnostisere aktiv cøliaki, den er ikke egnet til undersøke om dietten er glutenfri nok. Vi oppfatter ikke "spor av" merkingen eller realiten bak slik merking som et reelt problem for de med cøliaki. Det er mer en juridisk beskyttelsesmerking hentet fra USA for å unngå juridiske problemer. Merkingen vi skal se etter er om maten inneholder hvete, bygg eller rug, eller komponenter fra disse kornsortene. Det du nevnte er naturlig fri for gluten og vil ikke merkes glutenfritt da de alltid er fri for gluten (like lite som det ikke er lov å merke appeliser med at de er glutenfrie da alle appelsiner er glutenfrie).

Sporadisk konsum av varer som er merket "kan inneholde spor av" er stortsett helt trygt for en med cøliaki, selv der vi vet det forekommer utilsiktet forurensning (sjokolade) har man mål mindre enn 100ppm gluten (Freia sjokalde laget på fabrikken som også lagde kvikklunsj etc, målt til 40-60ppm). Det er lavere enn den andre lav-gluten grensen, <100ppm gluten som er godkjent i mat beregnet til cøliakere (Codex allimentarius). Selv om all mat man spiste inneholdt 100ppm gluten var det kun 3 av 10 unge italienske gutter som fikk litt reaksjon i tarmen (økning av antallet hvite blodceller i tynntarmsepitelet) etter lengre tids konsum. Best er et glutenfritt kosthold, men sporadisk konsum av mat som inneholder <100ppm gluten ser ikke ut til å være skadelig. Derfor anser vi at de med cøliaki trygt kan spise mat som er merket "kan inneholde spor av gluten"

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.49

Jeg lurer litt på dette med glutenfritt øl. Da Ringnes LITE ble lansert for mange år siden, var det mye snakk om at dette ølet var det første godkjente glutenfrie ølet på markedet. Det ble henvist til "crossed grain" symbolet med nummer 001.001. Idag er det svært mange flere glutenfrie produkter i ølhylla, og mange av dem med "crossed grain"-symbolet. Spørsmålet mitt er: Jeg ser på nett at Mack har "crossed grain" symbolet oppgitt på alle sine Isbjørn LITE produkter, samt Isbjørn Free. Men ingen av symbolene har nummer under seg... Betyr dette at Mack har en felles godkjenning på alle sine LITE produkter fra Cøliakiforeningen, eller er nummeret kun oppgitt på emballasjen? Og: Hvordan kan et alkoholfritt øl være glutenfritt? Forsvinner ikke gluten under gjæring og filtrering på LITE-produkter?

Karoline, 10. juni 2024 09:29

Det stemmer at Ringnes LITE var det første lisensierte glutenfrie ølet i Norge. Hver produsent har sitt eget lisensnr. (de første tre siffrene), etterfulgt av produktnr. (de tre siste siffrene). Derav Ringnes LITE som har nr. 001.001. De ulike produktene fra samme produsent skal derfor ha unike lisensnumre under crossed grain symbolet. Mack har produsentnr. 021., så alle produktene skal begynne med disse siffrene. Lisensnummeret bør være oppgitt under crossed grain symbolet på selve boksen, så dersom du har observert at dette ikke stemmer, ta gjerne kontakt med min kollega som er ansvarlig for lisensieringen her i Norge (lars.johnsrud@ncf.no). 

Når det gjelder alkoholfritt glutenfritt øl, er det slik at mye av glutenet brytes ned og fjernes under gjæring og filtrering. I tilleg må man i de fleste tilfeller tilsette et enzym for å oppnå ønsket nedbrytning (og derved uskadeliggjøring) av glutenproteinet. Men nedbrytningen av gluten er ikke i utgangspunktet avhengig av alkoholinnholdet. At det er litt mindre gluten i LITE produkter i utgangspunktet vil ha med filtreringen å gjøre, som du påpeker (men filtreringen holder altså ikke som eneste metode for å fjerne gluten). 

Therese Lensnes, 12. juni 2024 18.00

Hei! Ser fra tidligere svar at man bør være forsiktig med bokhvete som ikke er sertifisert som glutenfritt. Men jeg ble litt usikker på hvordan jeg ser det, med mindre produktet har cross-grain symbol. Kan jeg anta at bokhvetemel fra sanabona er glutenfri? Det er bare merket "naturlig glutenfritt" https://sanabona.no/butikk/produktkategori/okologiske-matvarer/glutenfritt-mel/bokhvetemel-fullkorn-okologisk-400-g/

bokhvete, 30. mai 2024 10:36

På pakken du har lenket til står det som du skriver "naturlig glutenfritt". Det er en påstand som ikke er lov å sette på produktet med mindre det stemmer, på samme måte som crossed grain symbolet. Forskjellen på crossed-grain og at det kun står "glutenfri(tt)" er at førstnevnte innebærer jevnlig testing for å få lov å bruke symbolet (du har altså en garanti for at det er glutenfritt), mens for "glutenfri(tt)" følges ikke dette opp systematisk. Men kravene er de samme (innhold på mindre enn 20 ppm), så denne pakken bør være helt trygg og glutenfri. 

Therese Lensnes, 05. juni 2024 18.00

Hei, Jeg kontakter dere angående glutenfri bakst og kaker. Jeg planlegger å selge hjemmelagde glutenfrie kaker, og prøver å finne hva jeg burde gjøre for at det skal bli korrekt. Lurer på hva som må til for å få et glutenfri merke, og ha lovlig salg? Er det mulig å ha hjemme produksjon kjøkken med glutenfri godkjent, slik at jeg ikke må teste alle produktene jeg lager daglig? Det ville ha vært litt vanskelig å teste hvert produkt jeg skal lage, da kakene jeg skal lage er ferske. 

Daniel, 14. april 2024 18:47

Så flott at du ønsker å starte et utsalg av hjemmelaget bakst! Dette er veldig gode spørsmål, som jeg er nødt til å undersøke litt nærmere før jeg svarer. Ta gjerne kontakt med oss på post@ncf.no, så kan vi forsøke å hjelpe deg videre der. Det er også lurt å ta kontakt med Mattilsynet, siden de skal ha kontroll på det formelle. 
Vi heier på alle dere som ønsker å bidra til et større mangfold av glutenfri bakst! 

Therese Lensnes, 17. april 2024 18.00

Jeg ser i et innlegg her om reise, at man bør holde seg unna sauser på restaurant. Antar dette ikke er like stort problem i Norge? Kan jeg stole på at retter med saus (som ikke har gluten som allergen) faktisk er glutenfrie på norske restauranter?

saus, 3. april 2024 21:06

Glutenholdige korn er merkepliktig, og du skal kunne stole på at restauranter gir riktig informasjon om innholdet i maten. Med det sagt er det imidlertid alltid lurt å informere om cøliakien (gjerne på forhånd), slik at personalet kan være litt ekstra påpasselige. Ved uhell er det lurt å melde inn saken til mattilsynet, slik at de kan foreta evt tilsyn med rutiner og hygiene. 
Merkeplikten er nedfelt i EU-lovverket, og skal derfor følges også i Europa utenom Norge. Kunnskapen til å gjøre dette riktig i praksis derimot, er ikke alltid på plass. Men i all hovedsak skal saus på restaurant være trygt å spise i Norge. 

Therese Lensnes, 10. april 2024 18.00

Er det gluten i Freia påskeegg? Lilla kartong med 4 sjokoladeegg. Det står på pakken "kan inneholde gluten".

Linda, 28. mars 2024 11:08

Mange produkter er merket "kan inneholde gluten" eller "kan inneholde spor av gluten" (eller hvete), og særlig sjokoladeprodukter er et typisk eksempel. Grunnen til at Freia merker disse produktene slik er for å informere forbrukeren om at produktet kan inneholde spor av gluten, uten at produktet inneholder glutenholdige ingredienser. Det er relevant i Freias tilfelle fordi de også produserer sjokolade med glutenholdige ingredienser (eks. kvikk lunsj). I praksis ser vi at produkter med spormerking ikke inneholder nevneverdige mengder gluten, og vi anser derfor slike produkter som trygge og glutenfrie. Dessuten er merkingen frivillig, og du har derfor ingen garanti for at produkter uten spormerking ikke inneholder de samme spormengdene (i forskning der man tar stikkprøver ser man ingen forskjell mellom produkter med og uten spormerking). 
Ser at spørsmålet ble sendt inn på skjærtorsdag, og beklageligvis svarer vi på nettpraten på onsdager. Håper du likevel fikk spist Freia påskeegg med god samvittighet i løpet av påsken! :)

Therese Lensnes, 03. april 2024 18.00

Jeg har lagt merke til at Freia melkesjokolade er merket "kan inneholde hvete". Er dette noe en som har cølaki ikke kan ha, eller går det greit? Fordi det går vel som regel greit å spise ting som står "kan inneholde spor av", men går det greit å spise noe som bare står "kan inneholde"?

Anna, 3. april 2024 12:22

"Kan inneholde" faller inn under samme spormerkingsordning som "Kan inneholde spor av", selv om det er noe språklig misvisende. "Kan inneholde" er lett å tolke i retning av at produktet inneholder mer enn de eventuelle spormengdene i "Kan inneholde spor av", men i praksis er merkingen ensbetydende. Du kan derfor trygt spise produkter som er merket "Kan inneholde", på lik linje med spormerkede produkter. 

Therese Lensnes, 03. april 2024 18.00

I Freias nye sjokolade "melkesjokolade med bringebær og marengs" så står det at den inneholder hveteprotein og hvetestivelse. Kan man spise den når man har cøliaki? 

Heidi, 16. mars 2024 17:34

Melksjokolade med bringebær og marengs inneholder som du påpeker både hvetestivelse og hydrolisert hveteprotein. For å være helt sikker på at produktet er glutenfritt, kunne Freia benyttet (og spesifisert) glutenfri hvetestivelse. Hvetestivelsen i dette produktet kommer imidlertid langt ned på ingredienslisten, og sluttproduktet vil derfor ikke inneholde gluten i nevneverdig grad. Du kan derfor helt trygt spise denne sjokoladen i begrensede mengder. Når det gjelder hydrolisert hveteprotein, betyr ordet "hydrolisert" at hveteproteinet (bl.a. gluten) er brutt ned til sine minste proteinbestanddeler, altså aminosyrer. Disse er ikke skadelige for tynntarmen, og hydrolisert hveteprotein er derfor også trygt å spise for deg med cøliaki. Konklusjon - Freia melkesjokolade med bringebær og marengs er sannsynligvis helt trygt å spise for deg med cøliaki. 

Therese Lensnes, 20. mars 2024 18.00

Er hydrolysert hveteprotein som ingrediens i sjokolade glutenfritt og trygt for dem med cøliaki?

Solveig , 15. februar 2024 22:37

Hydrolisert protein betyr at proteinet er brutt ned til sine minste bestanddeler, som vi kaller aminosyrer. Alle proteiner er bygget opp av et visst antall aminosyrer. Disse aminosyrene danner ulike kjeder som vi kaller peptider. Proteiner er satt sammen av flere slike peptider som er bundet eller foldet sammen. Gluten er egentlig et proteinkompleks, og består av flere proteiner (gliadin og glutenin). Det er gliadinet som gir immunreaksjon i kroppen. For at gliadinet skal bli skadelig for oss må det imidlertid gjøres om på (transglutamineres) av enzymet vevstransglutaminase. Det betyr at hydrolisert hveteprotein i form av aminosyrer dermed ikke er skadelig for en med cøliaki, fordi peptidet som gir skade både er brutt ned, og ikke er tilgjengelig for vevstransglutaminasen i tynntarmen. 

Lise Friis Pedersen, 21. februar 2024 18.00

Hvis en matvare inneholder mindre enn 20 ppm kan jeg som cøliaker spise den. Men jeg vet om flere som blir syke av "en smule", altså så vidt jeg forstår det syke av mindre enn 20 ppm. Hva slags reaksjon skjer i kroppen hos de som er meget følsomme for gluten? 

Berit, 19. februar 2024 13:42

Cøliakisykdommen krever en viss mengde gluten for å reaktiveres. Dersom du har vært cøliakisyk har du glutengjenkjennende celler i tarmslimhinnen som kan reagere.  Teoretisk kan man tenke at noen reagerer på så små mengder, men det har ikke vært vist i forskning at det faktisk er tilfellet. En italiensk forskningsgruppe undersøkte om cøliakere med behandlet cøliaki reagerte på å spise mat som inneholdt 100ppm gluten. De spiste ulike doser opp mot 100 ppm gluten i 6 uker før man undersøkte tarmen deres. Tilsynelatende reagerte de ikke på å spise mat med litt gluten, men man kunne observere en mild start på cøliaki (totteødeleggelse), når maten inneholdt 100ppm gluten (økning av de intraepiteliale lymfocyttene hos 7/10). Skal man verifisere at noen faktisk reagerer på så små mengder gluten må det gjøres dobbelt blindet provokasjon med renset gluten og samtidig overkrysning med placebo. Det betyr at man blander inn ren gluten i mat uten at noen vet hvilken mat som inneholder hvor mye gluten. Da kan deltakerne/pasienten f.eks. spise en sjokolademuffins med 20ppm gluten kanskje opptil 3 stk/dag i en uke, etterfulgt av normal glutenfri kost en uke (wash out periode). Deretter spises sjokolademuffins en uke til, uvitende om den inneholder gluten eller ikke. Underveis skriver man dagbok for å fange opp symptomer på gluteninntak (og deltakeren/pasienten vet jo ikke om hen faktisk får muffins med en viss mengde gluten eller ikke). Dette gjentas i 4 uker (2 uker med gluten, 2 uker uten gluten), før man ser på dagboknotatene og sammenlikner med hva som faktisk er blitt gitt av gluten. Det var slik vi og andre fant ut at de som reagerte på hvete (men som ikke hadde cøliaki) reagerte på noe annet enn gluten, da de ikke merket forskjell på glutenholdige (5 gram gluten) muffis, og glutenfrie muffins. Alle vitenskaplige undersøkelser man gjør på folk som mener de reagerer på mat må gjøres med slik omstendig "blindet" teknikk. I Storbritannia og Nederland har så mange som 21 % av befolkningen ment at de reagerer på en eller flere matvarer, mens den ekte forekomsten er 2,3 % (når man benytter en slik dobbeltblindet metode). Derfor er slike påstander interessante, men de må verifiseres med riktig type forskning før vi kan forholde oss til det på allment nivå. Muligens er det andre deler av maten de reagerer på og feilaktig tolker som gluten. Vi mistenker eksempelvis at FODMAP-karbohydratene i hvetestivelse (Fruktaner) muligens kan gi IBS-plager ved inntak, og at dette mistolkes som cøliakiplager.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.08

Jeg lurer på om colagodteri innholdet gluten, og om det er trygt å spise? Spiste nylig en del av disse, og det sto "kan inneholde spor av". Det skal vel ikke være farlig? Jeg ble skikkelig dårlig av det og fikk diare i etterkant. Kan det ha vært på grunn av colagodteriet jeg spiste?

Anna, 14. februar 2024 13:43

"Kan inneholde spor av" er en merkeordning som opplyser om at produktet ikke inneholder glutenholdige ingredienser, men kan ha blitt forurenset under produksjon. Vi anser slike produkter for å være glutenfrie. I praksis er denne merkeordningen både frivillig (du har altså ingen større garanti for å slippe potensielle spormengder dersom det ikke står "kan inneholde spor av"), og brukt mer som en juridisk ansvarsfraskrivelse. Du kan dermed helt trygt spise colagodteriet, og det var nok ikke gluten du ble dårlig av denne gangen. Husk at det er mye annet i mat man kan reagere på, som bakterier og sopp (mugg). Det er man ikke immun mot med cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 14. februar 2024 18.00

Kan man bruke hudkremer med hveteprotein eller hveteolje, eventuelt oljer og uttrekk fra rug og bygg dersom man har cøliaki eller glutenallergi? 

Lioness, 31. januar 2024 03:21

Ved cøliaki kan du trygt bruke disse produktene fordi det er gliadinproteinene i hvete du reagerer på, og proteinene må endres for at du skal reagere på dem. Slik endring skjer i tarmen. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.58

Hei, Jeg har hatt cøliaki en del år nå og skjønner at «hvetemel» naturligvis skal unngås. Men jeg har aldri blitt helt klok på f.eks. «maltekstrakt av bygg» etc., som i "Go'morgen Yogurt". Har unngått det frem til nå, men tenkte det gikk an å spørre. Er det ok å spise eller ikke?

CSC, 31. januar 2024 10:29

Maltekstrakt av bygg er en sirup av maltsukker. Siden bygg inneholder gluten, inneholder også maltekstrakt gluten. I teorien vil det imidlertid være stor forskjell på hvor mye gluten det er i sluttproduktet (for eksempel yoghurten), ut ifra hvor ingrediensen "maltekstrakt av bygg" befinner seg på ingredienslisten. I yoghurten du nevner vil det nok ikke være mye gluten igjen fra maltekstraktet, men det vil uansett være flere kilder til gluten i produktet i form av andre ingredienser i müslien (havregryn, rugflak, hveteflak). I andre produkter uten andre kilder til gluten enn "maltekstrakt av bygg" er det lurt å vurdere ingredienslista, samt ta kontakt med produsenten og forhøre seg om gluteninnholdet. Ofte vil innholdet være så lavt at det går fint å spise i små mengder, i blant. Vi anbefaler imidlertid å utvise varsomhet, og skaffe seg god informasjon før man velger å spise slike produkter. I GlutenFRI nr. 2-2023 skrev vi en sak om en pågående forskningsstudie på nettopp bygg og reaksjon på immunforsvaret. Kanskje resultatene fra denne studien (når de kommer) vil bidra til ny kunnskap om toleranse for bygg ved cøliaki. 

Lise Friis Pedersen, 31. januar 2024 18.00

Til den det måtte angå, er sandeltremel glutenfritt? 

Arne, 29. januar 2024 20:54

Sandeltre (sandalwood på engelsk) er et tre med sterk duft, som derfor brukes mye i parfyme og hudpleie. Det brukes også som krydder, matfarge og i terapeutiske midler. Mel/pulver av sandeltre er glutenfritt. 

Lise Friis Pedersen, 31. januar 2024 18.00

Hei, er dere kjent med Frifor app, og er den god til å angi glutenfrie matvarer?

REG, 24. januar 2024 17:42

NCF har tidligere skrevet en artikkel om utviklerne av Frifor appen. Prinsippet er at man skanner strekkoden på et produkt for å få opp informasjon om innholdet av aktuelle allergener man er interessert i. Appen er betalingsbasert med måneds- eller årsabonnement. Siden glutenholdige kornsorter er en av de 14 merkepliktige allergenene, vil appen inneholde informasjon om gluteninnhold i ulike produkter. En annen app som fungerer på omtrent tilsvarende måte er CanEat appen. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Hei! Datteren vår har cøiaki. Jeg lurer på om datteren vår kun kan spise det som er merket med "kan inneholde" eller om hun også kan spise det som det står "kan inneholde" Blir litt forvirret 😅 hva er forskjellen?

May, 08. desember 2023 20:23

Det er ingen forskjell, det er bare ulik ordlyd. De fleste med cøliaki tåler mat merket "kan inneholde" eller "kan inneholde spor av". Forskning viser at det egentlig ikke er noe forskjell på matvarer med spormerking kontra matvarere uten spormerking. Spormerking blir ofte brukt for sikkerhets skyld og noen ganger for at produsentene skal ha ryggen fri. 

Lise Friis Pedersen, 13. desember 2023 18.00

Jeg leser på deres hjemmeside at dere anbefaler glutenfrie havregryn for personer med cøliaki, pga. mulig forurensning fra glutenholdige produkter gjennom produksjonsprosessen. Samtidig er ikke pakkene med havregryn merket "kan inneholde spor av gluten". Betyr ikke det da at produktet inneholder under 20 ppm gluten, og dermed per definisjon er glutenfritt? Har en tenåringssønn med cøliaki som spiser mye havregryn :)

Inger N., 11. november 2023 09:24

Utfordringen med å bruke vanlige havregryn er at man ikke vet hvilke produksjonsenheter (batcher) som kan være forurenset. De fleste pakkene er nok helt greie, men noen kan være mye forurenset og så lenge man ikke vet er det vanskelig å anbefale vanlige havregryn.

Lise Friis Pedersen, 15. november 2023 18.00

I hvilken grad kan jeg stole på at retter merket glutenfritt i menyen på restauranter og kantiner og hoteller er helt glutenfrie hvis det ikke er tid til å spørre kokken på forhånd før man kommer?

Bjørne, 31. oktober 2023 21:33

I de aller fleste tilfeller kan du stole på at rettene som er merket glutenfritt er trygge. Selvfølgelig kan det skje menneskelige feil på kjøkkenet, men det skjer heldigvis ikke så ofte.

Lise Friis Pedersen, 01. november 2023 18.00

Jeg drikker av og til glutenfri Daura Damm øl kjøpt på Vinmonopolet. På flasken står det at dette ølet er under 3 PPM. På andre glutenfrie øl på Vinmonopolet og i dagligvarebutikker står det under 20 PPM. Hva er årsaken til dette? Er det bare ulikt testutstyr? At noen har utstyr som måler helt ned til under 3 PPM, og andre har bare utstyr som målet ned til under 20 PPM? Går ut i fra at det er samme enzym o.l som brukes til framstilling av alle glutenfrie øl. Har du en forklaring?

Glutenfritt øl, 06. oktober 2023 14:02

Takk for tipset. Man (WHO sin Codex allimentarius og EU) har valgt grensen: mindre enn 20ppm (part per million = mindre enn 20mg gluten pr liter/kg vare) som den praktiske grensen for varer som skal selges til cøliakere som glutenfrie. De ulike testsystemene kommer med lavere verdier (tall) men de ansees ikke for å være robuste nok, så man angir nivået som <20ppm (selvom det er 0ppm). I kompleks mat som er varmebehandlet kan det være teknisk vanskelig å stabilt kunne identifisere så små mengder og kvantifisere de riktig. Det har heller ingen påvist negativ effekt om man konsumere mat som faktisk inneholdet 19ppm gluten. Italienske studier undersøkte hvordan tarmen reagerte dersom all mat man spiste inneholdt 100ppm (den andre grensen man har), og etter en stund var det tegn til at tarmen hos 7/10 unge gutter begynte å reagere på disse mengdene. Det at det er merket <3ppm på en ølflaske og < 20ppm på en annen flaske med med glutenfritt øl,  betyr ikke at den ene flasken inneholder mer gluten enn den andre. Merkereglene i Norge er også såpass strenge at jeg tviler på at det er lov til å merke glutenfrie produkter med noe annet enn <20ppm gluten, som er den fastlagte grensen for glutenfritt. (Litt som at sørlandschips ikke kunne merke posene sine "ikke tilsatt sukker" da ikke noe potetgull er tilsatt sukker). 

Trond S. Halstensen, 11. oktober 2023 18.05