Arkiv

I min familie er det stor opphopning av cøliaki, blant annet har jeg og 2 av mine 3 søsken cøliaki. Nå har jeg fått mitt første barn selv, og lurer litt på hvordan jeg skal gjøre det med introduksjon av gluten til barnet mitt. Jeg har prøvd å lese meg opp på nyere forskning, men klarer ikke å finne tydelige råd? Har blant annet lest at man kan øke sjansen for å utvikle cøliaki betraktelig om man eksponeres for gluten de to første leveårene. Samtidig sier helsesykepleier at man skal eksponere for allergener så tidlig som mulig for å forebygge allergier. Men cøliaki er jo en autoimmun sykdom og ikke en allergi, så derfor er jeg usikker på om jeg skal høre på dette rådet når det gjelder gluten. Hva anbefaler dere i ncf?

Sandra, 7. juli 2026 21:21

Jeg forstår frustrasjonen. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, som opphører når gluteninntaket opphører. De dataene vi har tyder på at det IKKE hjelper å unngå gluteni de tidligeste barneårene, men antallet barn som får diagnosen cøliaki er proposjonal med mengden gluten som barna spiser. Men her må man forstå at for å diagnostisere en cøliaki så må cøliakiaktiviteten være såpass stor at cøliakireaksjonen er diagnostiserbar, og desto mer gluten i barneårene, desto flere kommer over den diagnostiske terskelen (TEDDY studien). Vi anbefaler på en generelt grunnlag lav-dose gluten til man er 4 mnd gammel, og så har vi ikke data på at det hjelper med gluten-restriksjoner, når de begynner å spise normalt så får de likevel cøliaki. De fleste nære slektinger av cøliakere har ikke selv cøliaki, kun ca 15 % av barna/søsken etc til en cøliaker får selv diagnosen. Vi vet at flertallet av de som har cøliaki, ikke vet om det, men finnes ved screening, så flertallet av cølikere vet ikke at de er cøliakisyke siden de ikke er blitt diagnostisert. Det gjør det vanskelig å se på statestikk over de som har fått diagnosen, men som sagt, vi har ikke holdepunkter for at det hjelper å unngå gluten, men om man gir mye gluten så får man nok diagnostisert cøliakibarna tidligere enn om man gir lite gluten. Etterundersøkelser i 12-års alder viser ingen forskjel på gruppene.

Trond S. Halstensen, 08. juli 2026 18.22

Vi skal på vår første ferie med en jente på 9 som har fått cøliaki. Til Danmark, Tyskland, og Sverige. Hun er veldig kresen, og pommes frites er en av få ting hun spiser ute. Burger funker ikke. Glutenfri pizza og pasta spiser hun der de har det. Men mange har jo ikke egen frityr til pommes frites. Hvor stor sjanse er det at hun kan få gluten i seg om hun spiser det? Eller er det for utrygt? De tablettene Gluten Go, kan de brukes for å kanskje forebygge et anfall om hun får i seg noe? Ikke for at hun skal kunne spise noe med gluten i seg, men mer for at det skal være tryggere å spise for henne. Eller er det noe annet som kan hjelpe? Hun hadde et solid gluten reaksjon etter ett uhell for første gang, aldri blitt dårlig før, i påsken. Så er redd tarmene fremdeles kan være litt ømfintlige og kanskje reagere raskere. Har tålt alt fint før det. Spor av også. Hva bør man tenke på før man reiser og hva bør man ta med seg?

Linn, 19. juni 2026 19:38

Ny forskning viser at sjansen for å få i seg gluten ved å spise pommes frites, uten at det er egen glutenfri frityr, er veldig små. Men, som med alt annet som kanskje kan være kontaminert, det er sjelden lurt å overdrive inntaket. Gluten Go kan kanskje hjelpe noe hvis hun får i seg gluten, men de er ikke 100 prosent trygge for en med cøliaki, da de ikke bryter opp glutenet fullstendig. Det er ikke noe annet som kan hjelpe dessverre.

Det beste er å unngå uhell, men det vil mest sannsynlig skje for en med cøliaki, men det er ingen grunn til å tro at tarmen tok skade av det ene uhellet og at de vil reagere raskere neste gang. Det var immunsystemet som reagerte.

Når man er på reise bør man tenke på at det er viktig å sjekke nøye når man er ute og spiser. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite. Vær litt detektiv. Hvis betjeningen er ukjente med cøliaki, og virker forvirret når man spør om maten er glutenfri, bør man kanskje finne et annet spisested. Bor man på hotell er det lurt å si fra på forhånd at det kommer en med cøliaki. Ta gjerne med tørrvarer hun liker i kofferten. 

Lise Friis Pedersen, 24. juni 2026 18.00

Jeg har akkurat tatt cøliakiprøver av mitt barn på 4 år. Bakgrunn for prøve er at hen ofte blir slitnere enn andre barn på sin alder (med samme aktivitetsnivå og impulsinntrykk). Har ofte uhell der det er rester av avføring i undertøy etterfulgt av ganske løs avføring. Dette kan skje ganske ofte. Kan av og til si at hen ar vondt i magen også. Er ofte irritabel og virker utilpass. Våkner også ofte tidlig på morgenen og virker som hen har mye uro i kroppen og klarer ikke sove lenger, selv om hen ikke er uthvilt. Mor har cøliaki som ble påvist i voksen alder, og derfor ba jeg legen om å teste, selv om barnet vokser som normalt. Prøvene kom tilbake positv på gen-testen, men negativ for antistoff. Hvordan bør jeg følge opp dette? Barnet spiser det samme som far som IKKE har cøliaki, så hen blir utsatt for gluten, selv om mye av middagene er naturlig glutenfrie.

Stine, 24. juni 2026 08:27

Utgangspunktet er at de fleste nære slektninger til en med cøliaki, ikke selv får cøliaki. Kun ca 15 % av barn av en med cøliaki, får selv cøliaki. Genenene som alle med cøliaki har (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) er så vanlig (40 % har en av dem), så det gir lite risikoøkning, men er en forutsetning for å kunne utvikle cøliaki. Mage- og søvnproblemer er veldig vanlig hos barn, så det er større sansynlighet for at det er andre årsaker til problemene enn cøliaki. Men, man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, eller 2 glutenholdige måltider pr. dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er såpss aktiv at den er diagnostiserbar. Alternativt kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger / nettet) som er et nesten rent glutenholdig produkt som man kan strø på annen mat. Bruk 5-15 gram pr dag, men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen. Man liker ikke å glutenprovosere såpass små barn siden mange barn med aktiv cøliaki utvikler emaljeforstyrrelser på de permanente tennene, så man pleier å vente til ca 7 årsalder før man gjør en slik tydelig glutenprovosering dersom barnelegen mener det er cøliaki.

Så det er litt vanskelig, men det må bli barnelegens vurdering om man bare skal fortsette på glutenholdig kost til det fremkommer tegn på aktiv cøliaki, om man skal "pushe" systemet med å øke glutendosen gjennom glutenprovosering med Glutenmel, eller om man skal starte med glutenfri kost på klinisk mistanke om seronegativ cøliaki (at blodprøven er negativ, men at det mest sansynlig foreligger en cøliaki), og vente til ca. 7 årsalder før man gjennomfører en glutenprovokasjon.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.29

Jeg lurer på hva det betyr når det står: «Prøven slår lett ut på gluteneksponering»? Bør man ta en oppfølgende prøve? Prøven, som ble tatt hos legen, gjelder en gutt på 12 år. Verdier av vitaminer og mineraler er normale, men D-vitamin på 56, og blodprosent på 12,3. Spiser gluten, men noe begrenset på eget initiativ - er mest middagsglad. Har ikke magesmerter, men har andre symptomer. I tillegg litt kvalme og noen få ganger oppkast.

Karina, 22. juni 2026 11:36

Veldig vanskelig å tolke hvilke prøver som er brukt til å si noe om "gluteneksponering". Dere må nesten gå tilbake til legen og be om en forklaring. Begrepet "gluteneksponering" sier noe om at man har spist glutenholdig mat, ikke noe om muligheten for cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 19.10

Datter på 2 år. Har vevstypen som de fleste med cøliaki diagnose har. Hun har lenge slitt med forstoppelse siden hun var baby, gått på movicol frem til 18 mnd. Hun har grei vektoppgang og ingen tydelige symptomer utenom dette. Går på laktosefritt, da vi føler at noen av symptomene er blitt bedre etter vi kuttet ut dette, har lavt jern. Bør hun utredes videre?

Hei, 21. juni 2026 09:41

Vurderingen om dere skal be om videre utredning må nesten legen hennes bestemme/vurdere utfra alle prøvesvar og totaloppfatningen av barnet. Dersom dere vurderer muligheten for cøliaki så er det noen ting dere må huske på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at hun spiser nok gluten, og gjør det lenge nok før diagnostisering. Europeiske barnelegeforeningen har antydet at 5-15 gram gluten pr dag burde holde dersom det spises i minimum 6-8 uker før man tester for cøliaki (mange små barn (<2 år) har lite autoantistoffer (TG2-IgA) i blodet så det kan være utfordrende å diagnostisere en lite aktiv cøliaki hos så små barn. Man kan få kjøpt "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform som man kan strø på annen mat (vei opp f.eks. 5 gram og bland det inn i annen mat). Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hennes. Jernmangel er et typisk tegn på dårlig absorbsjon i første del av tarmen (typisk for cøliaki), men små barn og barn i sterk vekst kan ha lave jernlagre/jernmangel pga. lite jern i kosten, så det behøver ikke bety cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2026 18.54

Hei. Har et barn som vi vet har påvist cøliaki gen. Hun ble testet da eldre søster for noen år tilbake fikk påvist cøliaki. Siste månedene har hun nå slitt med samme symptomer som søsteren gjorde den gang. Slapp, sliten, vondt i magen hver eneste dag, vekslende og svært illeluktende avføring, mye luft i magen osv. Blodprøvene viser i tillegg veldig lavt jern og folsyre blant annet. Vi fikk lege til å teste for cøliaki. Denne prøven kom tilbake negativ og legen mener da alt er i orden. Nå er det gått snart 2 mnd siden prøven ble tatt, og enda sliter hun med dette daglig. Men er ingen hjelp å få. Mener jeg har lest at ikke alle slår ut på blodprøven for cøliaki, men evt ved gastroskopi. Kan dette være tilfelle her? Trenger evt råd til om dette kan være tilfelle? Hva er sjansen for å ha cøliaki uten at blodprøven viser det? Barnet er forresten 5 år.

Lv, 17. juni 2026 13:59

Det å ha HLA-genet for cøliaki (DQ-2.5 eller DQ8) gir en liten økt risiko for å få cøliaki siden ca 40 % av oss har et av disse genene. Selv i cøliakifamiler så får < 15 % av førstegradsslektinger til en cøliaker, selv cøliaki, så så arvelig er ikke sykdommen. Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det inntak av endel gluten over lang tid for at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Hos voksne har man antatt at de fleste får en aktiv cøliaki etter de spiser minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag i 6-8 uker, desto mer, desto bedre. En såkalt seronegativ cøliaki hvor TG2-IgA autoantistoffene ikke kommer over i blodet men brukes opp lokalt i tarmen forkommer oftest hos små barn (<2 år), men kan selvsagt forkomme hos alle som spiser for lite gluten til at antistoffoverskuddet kommer over i blodet. Det kan virke som om barnet ditt har andre tegn til cøliaki som malabsorbsjon av jern og folinsyre og derved åpner det for muligheten av en seronegativ cøliaki. Dette er vel en typisk henvisning til barnelege/barneavdeling for vurdering om man ska foreta en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn legges i narkose når man tar tynntarmsbiopsi), men siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, må barnet spise nok gluten, ev. bruke såkalt "Glutenmel" som er nesten rent glutenproteiner som kan tilsettes annen mat for å få en renere provokasjonsmetode enn brødskiver (mye annet i brød man kan reagere på). Den europeiske barnelegeforeningen anbefalte 5-15 gram gluten pr dag (så ca 10 gram gluten pr dag) i minimim 6-8 uker. Men gjør dette i samråd med barnelegene/fastlegen slik at man raskt kan komme til om barnet blir dårlig. I tillegg ville man nok ventet til barnet var 6-7 år før man glutenprovoserte dersom man mistenker seronegativ cøliaki for å unngå mulig skadelig påvirkning av emaljeprosessen på de permanente tennene, som dannes frem til ca 7 års alder. 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 19.15

Hei. Dattera vår på 4 år har slitt med mye kløe og magesmerter over flere år og fikk påvist melkeproteinallergi da hun var 3 år. Vi tror hun kan ha skjult cøliaki fordi plagene stoppet ikke ved å legge om til melkefri kost. Hun har mange symptomer på cøliaki som kløe, hissig utslett, magevondt, treg/løs mage, trøtt/irritabel, lite appetitt, spenner kroppen pga magevondt, sover dårlig osv.  Blodprøven hennes slår imidlertid ikke ut på cøliaki. Storebror fikk påvist cøliaki da han var 4,5 år gammel med blodprøve og trengte kun bekreftende blodprøve. Vi kjenner igjen mange av de samme symptomene til vår datter fra storebror før han ble diagnostisert og gikk over til glutenfri kost. Far har genet til å utvikle cøliaki. Vi har tilpasset fellesmåltidene våre (middag, bakst o.l) til glutenfrie og melkefrie og tror det kan påvirke blodprøveresultatet til dattera vår. Ved henvisning fra barnelege ved Sørlandet sykehus begynte hun med antihistamin på kvelden. Vi ble også bedt om å teste glutenfri kost i 1 mnd. (!) Det stusset vi over - vi uttrykte et ønske om gastroskopiundersøkelse med en gang. Men vi stolte på barnelegen og hun ble raskt bedre og fikk bedre appetitt. Etter om lag 1 mnd ble vi kontaktet av barnelege og ble fortalt at vi skulle reinnføre glutenholdig kost. Reaksjonen kom nesten umiddelbart. Hissig og intenst kløende utslett som hadde forsvunnet kom raskt tilbake, det samme gjorde magevondt og kvalme og appetitten falt betraktelig. Barnehagen meldte også fra om at hun var mer trøtt, irritabel og hissig noe vi også merket. Vi tok igjen kontakt med barnelege og tenkte at med så merkbare forskjeller må det være gode grunner for å få en gastroskopi/tynntarmsbiopsi for å bekrefte evt avkrefte vår sterke mistanke om cøliaki. Men da fikk vi beskjed om at det kanskje ikke var forsvarlig fordi det kunne gå utover tannemaljen hennes. Og kanskje kunne hun ha cøliaki uten at det vises på biopsien. Derfor, for å ikke risikere å skade tannemaljen med ubehandlet cøliaki anbefalte barnelegen å la henne gå på glutenfri kost i 3 år for så å reintrodusere glutenholdig kost og så evt.utrede. Det høres i alle fall ikke forsvarlig ut og vi ønsker råd fra ekspertpanel for hvordan vi nå går videre. Vi uttrykte at vi sterkt ønsker en gastroskopi nå med så tydelige symptomer og så mye plager over lang tid. Har hun diagnosen vil vi jo vite det og da har hun også rett på stønad. Barnehagen vil jo også ha legeerklæring på cøliaki dersom hun skal ha tilpasset kost. Barnelegen skulle sjekke med sine kollegaer om det var forsvarlig med en tynntarmsbiospi. Hun måtte gå på glutenholdig kost i 3 mnd sammenhengende før en evt utredning, og vi er på rundt 2 mnd nå. Vi har enda ikke hørt noe (gått 1,5 mnd). Vi har tenkt at får vi ikke hjelp i det offentlige systemet må vi gå privat for nå trenger vi svar. Håper på gode råd fra ekspertpanelet.

Ingunn, 16. juni 2026 22:09

Barnelegens anbefaling er i tråd med god praksis og kan gjøres når man mener barnet trenger glutenfri kost, men at det er uforsvarlig å gjennomføre glutenprovosering før barnet er ca 6-7 år, nettopp for å forhindre cøliaki-assosierte emaljedefekter i de permanente tennene. NAV åpner for at det gis grunnstønad som for cøliaki i denne perioden. Barnelegen må derfor attestere hvorfor de mener hun skal ha glutenfri kost frem til man kan glutenprovosere ved 6-7 års alder. Når dere nå har startet en glutenprovosering som har pågått i ca 6 ukers tid, så bør dere vel få oppfølgningsråd av barnelegen om hvordan dette skal gå videre, om dere skal fortsette med glutenprovoseringen og er det bestilt time for tynntarmsbiopsi selv uten at det ev. foreligger positive cøliaki-blodprøver (TG2-IgA). Problemet at med nåværende diagnostiske (histopatologiske) rutine-undersøkelsesmetodikk på tynntarmsbiopsien så må cøliakien være såpass aktiv at tarmens overflate viser typiske cøliakiforandringer og det igjen krever nokså mye daglig glutenspising. Men dette bør styres av barnelegen/barneavdelingen. Ta kontakt med barnelegen og ev. ta nye blodprøver hos fastlegen for å undersøke om cøliakitesten er blitt positiv (TG2-IgA > 7 U/ml dersom det er samme normalnivå som ved Fürst lab.). 

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.54

Hei! Jeg har tre barn. Niåringen har cøliaki, og HLA DQ2-genet. Seksåringen har samme gen, mens treåringen har HLA DQ7,5. Alle har fulgt vaksinasjonsprogrammet mot hepatitt B, men ved blodprøve har ingen av dem fått påvist antistoffer mot dette. Jeg har trodd at linken mellom dårlig respons på vaksinen koblet til HLA DQ2, men siden heller ikke treåringen har antistoffer, begynner jeg å lure på om det kan være linket til cøliaki? (Hun ble sist testet da hun var to, bør hun i så fall testes igjen?).

Hilde, 15. juni 2026 10:17

Nei, hun behøver ikke testes igjen. I utgangspunktet er HLA-DQ7.5 alene, svakt forbundet med cøliaki i Norge. Selv det å ha cøliaki risikogenet HLA-DQ2.5, gir bare svakt økning av risikoen da > 90% av de med denne vevstypen får/har IKKE cøliaki (og 30 % av oss har denne vevstypen). Du har en med cøliaki med vevstypen DQ2.5, en uten cøliki med samme vevstype og en som ytters sjeldent vil utvikle cøliaki på HLA-DQ7.5 i bakgrunn. Husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da fordrer det at man spiser nok gluten og har gjort det lenge nok til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Ofte blir det lite glutenholdig mat i familier med ett eller flere cøliakibarn, så det kan være vanskelig å få en så aktiv cøliaki at den faktisk er diagnostiserbar (om man har cøliaki da). Den manglende antistoffresponsen mot Hepatitt B vaksinen har nok andre forklaringer en en innaktiv behandklet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2026 18.37

Barn 6 år, undervektig grad 2, flere symptomer: magesmerter, mye og hyppig avføring, oppkast etter spising (fullkorntortilla), velger selv bort mat med mye gluten, perioder med lavt energi. IgA anti-tTG på 12, gastroskopi viser MARSH 1. Det kan være tegn på tidlig fase cøliaki. Barnelegen mener det er ikke nok grunnlag for å stille cøliakidiagnose nå. De foreslår å fortsette å spise (mye) gluten, da en ny runde med blodprøver og evt. ny gastroskopi om 6-12 mnd. Så hva gjør vi som foreldre? Følger de rådene eller teste ut glutenfritt? 6-12 mnd er lang tid. Eller burde vi prøve å finne ut noe annet som kan være årsaken til vektavflating. Føles feil ut å fremprovosere en potensiell sykdom mer, så man kan diagnostisere på et så liten barn, istedenfor å teste ut om "medisinen" fungerer.

Markus, 10. juni 2026 08:13

Sukk, klassisk problemstilling. Har nok cøliaki, men hvordan få en så aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar (utover enhver tvil). NAV sine egne regler for å gi barn med usikker cøliaki grunnstønad lyder: 

Usikker diagnose

Hvis tynntarmsbiopsi er normal (her vil en Marsh-1 forandring bli oppfattet som "normal", Tronds kommentar) og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege.

Som du ser så er det en åpning for å starte opp med glutenfri kost (i samarbeid med legen), men det kreves da en revurdering av diagnosen etter glutenprovokasjon på et senere tidspunkt.

Det krever ikke en så lang glutenprovosering for å få cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar som det dere har blir forespeilt, og det vil neppe la seg gjøre. Alternativet er å be om ny kosultasjon om ca. 6-8 uker, kjøpe "Glutenmel" (som er nesten ren gluten),  bruke 10-15 gram av dette (kan blandes i annen mat) hver dag og så se om serumnivået av IgA-tTG (alias TG2-IgA) øker og gjør den det, be om ny henvisning til barneavdelingen for eventuell ny biopsi (husk å oppretthold glutenprovoseringen frem til biopsien er tatt). Dersom han blir dårlig under provoseringsperioden, så kontakter dere lege for raskere tilgang. Han blir nok sykere under glutenprovoseringen (og ja det føles helt feil), men slik reglene er idag, så er hensikten med glutenprovoseringen å påføre ham så høy cøliakiaktivitet at cøliakien er diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2026 18.50

Jeg og min mor har cøliaki. Jeg ville teste sønnen min på 5 år for første gang. Han er kresen på mat, blør litt neseblod av og til, er lav for alderen selv om faren er 1.90 meter. I det siste klager han litt på vondt i magen og er på do i 10-15 min om gangen. Blodprøvene viste: P-Transglutaminase-antistof (IgG) arb 17-03-26 [ 4 Transglutaminase-Ab(IgA);P 17-03-26 [ 2 Immunglobulin A 17-03-26 [ 0.05 Den eneste resultatet som var utenom normalen var immunglobulin, som er veldig lav. Legen sa at derfor kan vi ikke si noe om han har cøliaki eller ikke, men vil heller ikke gjøre noe mer fordi han ikke har mer symptomer. Hun har ikke særlig kunnskap om cøliaki. Bør man finne ut hvorfor hans immunglobulin er så lav? Er det indikasjon på cøliaki? Kan vi ta noen tester nå for å utelukke at han har cøliaki? Jeg føler ikke at jeg har med disse testene fått utelukket at han har cøliaki, men vet ikke hva jeg skal foreslå til legen. Jeg har spurt om gentest, men hun sier hun vet ikke hvor vi kan ta det. Vi bor i Danmark.

Ida Marie, 2. juni 2026 16:48

Gentesten sier lite om risiko for å ha cøliaki da >35% av oss har disse genene, (men nesten 100% av cøliakerene). Gentesten brukes nesten utelukkende for å eksludere muligheten for cøliaki (negativ prediktiv verdi).  Han (og muligens dere andre) ser ut til å ha mangel på IgA antistoff, som er ganske vanlig her i norden (1/600 i Norge), og som gir økt risiko for cøliaki. Den vanligeste cøliakitesten er IgA mot vevsTransglutminase (tTG-IgA), men den er naturligvis ikke positiv dersom man har IgA-mangel. Derimot pleier IgG mot Transglutaminase, som dere også har tatt, å være positiv ved cøliaki hos de med IgA mangel. Han hadde ikke økt IgG mot tTG, så han har neppe cøliaki som årsak til sine mage-tarmplager. Men de med IgA mangler har økt problemer med magen/avføring/tarminfeksjoner, så mye mulig det er noe annet som gir ham disse mage-tarm plagene.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 19.13

Vår eldste sønn er 6 år om en måned. Vi bor i et glutenfritt hjem (bortsett fra vanlig brød til far og yngre søsken). Det første året spiste sønnen vår glutenfritt, fordi mor bakte brød og vi bruker ikke glutenprodukter hjemme. Når han begynte i barnehagen som ettåring, fikk han spise gluten-mat der.. men etter fire til seks måneder hadde han sluttet å spise mat i barnehagen. Og når mor tok det opp med legen, at han ikke spiste i barnehagen, sa de at de ikke var bekymret siden mor fortsatt ammet han. Ved denne tiden våknet han hver natt med magesmerter og gråt og vred seg av smerter. Vi tok han med til legen for å ta blodprøve, men legen sa han antagelig var for liten for å få utslag på gluten-prøvene. Vi valgte å kutte ut gluten i kosten hans i barnehagen, da var han halvannet år og det tok nesten fem måneder før han turte å spise brød igjen. Vi måtte sende med youghurt med glutenfri havre og glutenfrie tortilla-lefser for at han skulle spise i barnehagen. Hans mor reagerer på gluten (men har ikke klart å få diagnose, men har fått positiv test på genetisk), hans tante (mors søster) har cøliaki, hans mormor har cøliaki, og hans onkel (fars bror) har cøliaki. I september 2025 bestemte gutten vår seg for å prøve og spise gluten, så da tenkte vi at vi kan passe på å ta nye prøver.. men etter å ha spist gluten mat i åtte måneder, så er testene fortsatt negative. Han kommer hjem hver dag med fulle matbokser der han bare har spist opp grønnsakene og frukten og kanskje spist en halv eller en brødskive. Og da har jeg sendt med mat til frokost, lunsj og klokken 14-mat. Da vi ikke spiser frokost hjemme. Han klager mye på magevondt og kvalme, hans promper stinker, og han kaster opp innimellom, med kun et oppkast av gangen. I går var han på legetime på barneavdelingen på sykehuset for å få utredet dette. Men da sier legen at han ikke ser poenget med å ta en gastroskopi, for den prøven kan være misvisende. Men at han sa også at han ikke blir overrasket om sønnen vår har cøliaki. Men hvordan kan han da få diagnose, hvis vi ikke kan ta en gastroskopi? Min magefølelse sier at vi burde utrede nøyere når vi endelig har stått ut med at han mår så dårlig, før vi lar han bli bra igjen på glutenfri kost, for så å provosere ved et senere tilfelle. Barnelegen anbefaler at han lever på glutenfri kost, men vi ønsker å få diagnosen. Hans lillebror (3 år) sliter også med magesmerter, og som vi også ønsker utredning av, som også får negative prøver. Hva burde vi gjøre?? 6-åringen er mye sliten og blir lett sint og lei seg, med mye humørsvingninger. I dag fikk han med seg glutenfritt brød i matboksen, og boksen var ikke like full når han kom hjem.

Milla, 29. mai 2026 21:24

Problemstillingen er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter en viss mengde daglig glutenspising (minimum 2 brødskiver i minimum 6-8 uker, helst mer og helst lengere om blodprøvene (tTG-IgA) forblir negative. Man kan erstatte brødspising med ca 10-15 gram "Glutenmel", som man får kjøpt i helsekostforetninger eller via nettet. Dette er nesten ren gluten som kan tilsettes annen mat. Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hans (helst barnelegen på barneavdelingen). Det er mer i brød man kan reagere på, inkludert klassisk IgE-mediert allergi mot hveteproteiner, så hans reaksjon behøver ikke være cøliaki-relatert selv om dere har mange med cøliaki i familien. Ved positive blodprøver vil det være naturlig å gjennomføre vanlig cøliaki-utredning.

For 4-åringen er det litt mer problematisk siden de permanente tennene fortsatt dannes (og aktiv cøliaki kan gi emaljedefekter på de permanente tennene). Her anbefaler man å vente med glutenprovosering til 6-7 års alder. Dersom legen mener at 4-åringens symptomer er forenlig med cøliaki så kan de anbefale glutenfri kost (med NAV-støtte) til 6-7 års alder og så gjennomføre tilsvarende glutenprovosering som skissert for 6-åringen. Men dette er ikke så lett å stå i som foreldre, særlig om barna blir veldig dårlig av glutenprovoseringen så dette bør gjøres i samråd med legen. 

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.53

Hei, Vårt barn på 4 år er under utredning for cøliaki. Barnet hadde lave utslag på blodprøver TTG på 30 ([14,9) som var økt til 31,5 etter ca to mnd. Stort fall i folat over to måneder, siste måling viste 13,2 (>20). Ferritin og D-vitamin vaker rundt nedre grense. I tillegg har barnet hatt symptomer som tidvis magevondt og avføring som viser tegn på begynnende malabsorpsjon. Barnet er genetisk disponert via besteforelder med cøliaki. Vi har merket påfallende bedring i avføringen etter oppstart av GFD, og syns også humøret har bedret seg. Oppstart av GFD ble gjort etter klarsignal fra lege etter utført biopsi, før dette var vi påpasselig med å få i henne rikelige mengder gluten. Så kommer svar på biopsi som viser marsh 1. Har da forstått det slik at dette kan betyr at blodprøvene eller biopsien er feil, og at hun kanskje ikke har cøliaki i det hele tatt? Det er noen uker til vi får oppfølging av biopsisvaret hos barnelege, og vi syns det er vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss under denne ventetiden. Kan vi risikere å måtte ta nye prøver, er det jo lite hensiktsmessig å fortsette GFD på dette tidspunktet. Samtidig syns vi bedringen vi ser hos barnet tilsier at vi bør fortsette. Har du noen råd og en eventuell vurdering av sannsynligheten for cøliaki her?

Papsen, 27. mai 2026 14:11

Hun har nok cøliaki (til det motsatte er bevist), med klar positiv tTG-IgA, positiv Marsh-1 biopsi, tegn til malabsorpsjon med lavt serumfolat og klinisk bedring på GFD. Gjeldene regler åpner for NAV-godkjent diagnose dersom hun også har en annen serologisk test positiv, enten DGP-IgG eller IgA-endomyciumantistoffer (EMA), men det siste er det få som utfører. Skal dere igjennom en ny runde med tester så må hun spise mer gluten enn hun har gjort til nå, for å få cøliakien såpass aktiv at den er mer diagnostiserbar, men det betyr at dere må la henne spise seg syk/sykere på glutenholdig kost, noe de fleste foreldre synes er vanskelig. Det blir til syvende og sist barnelegens avggjørelse så muligens kan man få telefonisk/elektronisk råd på hva dere skal gjøre frem til konsultasjonen. 

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 19.16

Hei, Jeg har en datter som siden fødsel har hatt problemer med mage/tarm. Hun er i dag 6 år. Symptomer har vært forstoppelse, avføring som er så fettete at den er vanskelig å spyle ned. Hun har også hele livet hatt en irritasjon og aggresjon som vi ikke forstår hvor kommer fra. Tretthet, lav energi. Henne voksentenner kommer med emaljeskader. Hun har aldri spist mye gluten fordi hun vil ikke ha det, men noe og drikker melk. Etter utallige timer på helsestasjonen, hos fastlege og barneleger uten svar, har jeg oppsøkt en privatklinikk og tatt utvidede blodprøver. I følge disse prøvene er det ikke tvil om at hun reagerer både på gluten og melk. I tillegg slo hun ut på gluten nevropati. Fastlegen min virker skeptisk til disse prøvene. Jeg kommer uansett til å endre hennes kosthold. Men jeg er opptatt av at hun får en ordentlig utredning, basert på det jeg skriver her mener du/dere at hun bør utredes videre for cøliaki? Eller kan jeg slå meg til ro så lenge disse blodprøvene for cøliaki er negative? Som sagt vil jeg innføre et gluten og melkefritt kosthold for henne uansett. Men er også opptatt av at vi gjør denne utredningen ordentlig mtp henne.

Ida, 23. mai 2026 12:53

Dette er vanskelig å vurdere via nettet. Dersom hennes cøliaki skal kunne forklare plagene-symptomene-sykdomstegnene, så bør/burde cøliakiien vært såpass aktiv at den var diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen). Dersom hun har spist glutenfattig/glutenfri diet i lang tid før man startet cøliakiutredningen så kan den bli negativ selvom hun egentlig har cøliaki. Det private markede har andre standarder enn det offentlige og ikke alt  de påstår lar seg dokumentere. Lab-1, som er en av de få som tester for autoantistoff mot det hjerne-cøliaki assosierte enzymet Transglutaminase-6 (TG6), vil nok hevde at dette er assosiert med cøliaki-assosierte, mentale problemer og epilepsi, men om IgA/IgG anti-TG6 faktisk er en markør på dette, ja, om det strides de lærde. Skal hun bli diagnostisert på klassisk vis, må hun spise nok gluten til at cøliakiens aktivitet er såpass høy at den er diagnostiserbar. Det finnes en variant av cøliaki som ikke har de klassiske antistoffene i blodet (IgA mot tTG (alias TG2), såkalt seronegativ cøliaki, men da vil man anbefale tynntarmsbiopsi mens man spiser glutenholdig mat, for å undersøke om tarmen har klassiske cøliakiforandringer. Det finnes mange ulike emaljeforstyrrelser, så de behøver ikke være tegn til aktiv cøliaki under tanndannelsen, men det kan være slike tegn man vil se etter for å vurdere om hun har/har hatt en seronegativ cøliaki. Starter du et glutenfritt kosthold er det ofte vanskelig å reintrodusere gluten i kosten for å diagnostisere tilstanden. Selv om hun har cøliaki så kan det altså være vanskelig å få henne til å spise nok gluten på et senere tidspunkt til at man får reaktivert cøliakien nok til at man kan sette en klassisk NAV-godkjent diagnose.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.15

Min datter på 8 år har hatt cøliaki i 2 år. Hun spiser kun glutenfri mat. Det siste halve året har hun lagt kraftig på seg. Spesielt rundt magen. Bør jeg bekymre meg?

Merete, 22. mai 2026 17:14

Nei, i utgangspunktet ikke. Dette tyder vel heller på at tarmen nå fungerer som den skal og det er bra. Muligens har kroppen hennes husket sulten før diagnosetidspunktet så den overkompenserer (og gir henne større appetitt enn hun strengt tatt trenger. Men snart kommer hun i startgropa for den pubertale vekstspurten, så om hun ikke har en arvelig tendens til en rundere form, så vokser hun det av seg. Jeg er mer bekymret for de småspiste, undervektige prepubertale barna som ikke har noe å gå på når vekstspurten setter i gang.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.06

Jente på 5 år, måtte ved 2-års kontroll ha en ekstra kontroll grunnet lav vekst. Dette ser vi veldig godt nå, i tillegg spiser hun lite og klager på magevondt. Fikk time i februar for blodprøve - alle prøvene var fine, men det fikk utslag på cøliaki (7 som var på grense). Skal ta kontrollprøve i juni. Hun var syk i ukene før blodprøven i februar (hadde vært frisk i 7-8 dager før legebesøk). Kan dette ha gjort utslag på cøliaki-prøven? Forstått at 7 er veldig lavt, så om det i tilfelle er begynnende cøliaki - kan det være årsak til lav vekst?

Ida, 20. mai 2026 19:46

Barns tTG-IgA faller ofte raskere ved lavt gluteninntak enn hos eldre barn-voksne, så tTG-IgA nivået sier muligens ikke så mye om cøliakiaktiviteten hennes tidligere, siden hun hadde spist lite før blodprøvetakning. Men skal cøliakien forklare kortvokstheten så ville man forventet høyere cøliakiaktivitet enn det tTG-IgA = 7 U/ml indikerer (som er rett over øvre normale grenseverdi ved Fürst laboratorium, OUS har lavere normalverdi). I tillegg ville man forventet tegn til dårlig tarmfunksjon med lave jernverdier og/eller andre vitaminmangler som ville kunne støttet at hun har en sterk nok cøliakiaktivitet til å kunne forklare kortvokstheten. Nå er det mange andre årsaker til magevondt (og kortvoksthet) enn cøliaki, og jeg antar barnelegene har tenkt igjennom dette inkludert andre årsaker til primær kortvoksthet (avhengig av hvor mye hun har falt fra sin høyde-vekt kurve).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 20.04

Hei. Barnet mitt på 10 år fikk påvist cøliaki for 1 år og 8 måneder siden. 1 år etter diagnosen ble stilt var anti-ttg falt fra >127 til 7 og nå var den 4,5. Deamidert gliadinpeptid igg var 0,6. skal disse prøvene være 0 eller er verdier under 7 negative? Hvor lang tid pleier det i så fall å ta? Barnet har ikke hatt glutenuhell.

TM, 19. mai 2026 14:03

Det var et vakkert fall i cøliakiaktivitet og helt etter læreboka. Det er normalisering av tTG (alias TG2)-IgA som brukes som mål på den glutenfrie behandlingen, og det holder at den er under øvre normalnivå (Fürst laboratorier har 7 U/ml som øvre normalgrense). DGP-IgG kommer ofte ikke helt ned da immunsystemet har hukommelse og IgG-systemet har bedre hukommelse enn IgA-systemet, så det er flott at DGP-IgG har blitt så lav. Du kan betrakte din datter som frisk fra cøliakisykdommen. Hun har altså diagnosen cøliaki, men ikke lenger aktiv sykdom (så lenge hun fortsetter å spise glutenfritt). 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 19.04

Min sønn på 15 år har hatt cøliaki et par måneder, så vi er ganske ferske på dette. Han spiste et helt måltid med glutenholdige chicken nuggets hos en kompis i den tro at det var glutenfritt. Han er lavest i klassen og håper at det at han nå har lever glutenfritt vil gjøre at han vokser og når igjen de andre høydemessig. Men nå er han bekymret for at han har nullstilt alt igjen og at det tar månedsvis før tarmen blir bedre. Jeg har ikke noe svar til han. Hvor lenge «straffes» tarmen? Han får ikke tydelige symptomer, så ingen fare sånn sett. Men han er bekymret for det usynlige inne i kroppen. Det er vel en forskjell på små uhell/krysskontaminering og et helt måltid? Synes også det er vanskelig å vite hvor «streng» man skal være. Lett for å bli for steng, samtidig så er det jo en streng diett dette. Han vil grille pølsene sine på aluminiumsfolie og tørr ikke spise glutenfri bakst på «vanlige» kaféer. Og som sagt så vet ikke jeg hva jeg skal si. Vil ikke skremme han, men vil ikke gjøre han syk heller. Kjipt å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig. Hadde nesten vært lettere hvis han fikk noen akutte symptomer som han kunne justere seg etter.

Kristin, 19.mai 2026 09:28

Det er ikke så lett å gi gode, personlige råd da vi ikke har systematiske undersøkelser om det du spør om. Vi antar at det er store individuelle forskjeller, og de fleste opplever "glutenuhell" med eller uten akutte plager. Det er riktig som han/dere antar at et glutenholdig måltid vil reaktivere cøliakisykdommen, men det er ikke en "reset". Man må se det over tid. Den økte høydeveksten som kommer etter oppstart av GFD sees innen 1-2 år hos de unge, mens den økte veksten tar lengere tid hos de eldre barna. Man får ikke nødvendigvis full "catch up" vekst, og det er viktig at han holder seg glutenfri fra nå av.  Hvor mye gluten som er for mye er veldig individuelt, og det er vondt å se hvilke begrensninger en streng glutenfri diett kan føre til. De fleste produketer som er merket "kan inneholde spor av" har ikke gluten i seg (man har målt, det er en juridisk beskyttelsesmerking). Man har også sett på om luftbåren smitte utgjør noe trussel, men stort sett har profesjonelle bakerier klare soner og gode rutiner så de glutenfrie bollene /den glutenfrie pizzaen de er faktisk glutenfrie. 

Hans potensielle høyde er avhengig av hans høyde nå, hvilken skjellalder han har (kan måles på med rtg bilde av hånden ++) og hva som er vanlig høyde i familien. Er han svært lav så må fastlegen vurdere om det er andre årsaker til kortvoksthet som f. eks.  manglende/lave veksthormonproduksjon. Det siste kan avhjelpes med veksthormontilskudd.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.50

Hei, Datteren min på 7 år har tatt to blodprøver nå, første blodprøve hadde S-Anti-tTG IgA på 45, den nyeste 36. Vi har ikke gjort noen endringer på kostholdet. Hvor sannsynlig er det at hun har cøliaki og hva er det eventuelt annet som gir disse utslagene? DQ2/DQ8 Er positive. Hun sliter med mye hodepine, tidvis uklart syn. Øreverk og mild forstoppelse.

Sue, 18. mai 2026 16:57

Tallene er avhengig av hvor testen er tatt/analysert, siden noen steder har egne tester med egne tall for hva som er normalt. Men om man tar utgangspunkt i Fürst laboriatorier som har IG2-IgA < 7 U/ml som normalt nivå, så har hun cøliaki til det motsatte er bevist. Men hun har ikke en så aktiv cøliaki (på den mengden glutenholdig mat hun nå spiser) at hun slipper tynntarmsbiopsi. Dersom dere da blir satt på venteliste til å få gjennomført en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn får narkose), så husk at desto mer glutenholdig mat hun spiser, desto høyere er cøliakiaktiviteten og desto lettere er det å stille diagnosen da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki (altså ikke reduser på mengden glutenholdig mat hun spiser før biopsi tas).

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.32

Hei, jeg har en datter på 8 år som for rett over ett år siden fikk påvist cøliaki. Etter 7 måneder, oktober 2025, hadde vi en time med barnelege på OUS som oppfølging etter diagnose. Alle verdier var fine, og barnelege konkluderte med videre oppfølging hos fastlege årlig. Jeg er nå litt usikker på om vi skal be om en oppfølgingstime nå når det er gått ett år siden diagnose, eller om vi skal be om oppfølging ett år fra timen vi hadde i oktober 2025. Og er det tilstrekkelig med en time hos fastlege? Jeg ser at mange følges hos ernæringsfysiolog eller barnelege. Tusen takk for svar.

Vibeke, 18. mai 2026 12:50

Det er veldig avhengig av hvordan det går. og hvor godt dere takler det. Dersom den glutenfrie dietten (GFD) går greit, alle prøver normaliseres, og man ikke har noe spesielle problemer, så kan fastlegen følge henne opp. En glutenfri cøliaker blir etterhvert frisk fra cøliaksykdommen. Man har diagnosen, men cøliakisykdommen er inaktiv så man har ikke cøliakisykdommen, så lenge man holder seg glutenfri. Ikke alle trenger oppfølging av ernæringsfysiolog (selv om vi tenker det er optimalt).  Det kan være en fordel å etablere kontakt med fastlegen, men hvor ofte man skal følges opp er helt avhengig hvordan det går. 

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.16

Skal predisponerte babyer unngå malt tidlig i livet? Det er vanlig at babyer som blir ernærte med MME (morsmelkerstatning) trenger malt i erstatningen når de blir trege i magen, men bør man unngå bruken av malt de første fire levemånedene?

Nysgjerrig helsesykepleier, 14. mai 2026 22:10

Nei, vi har ingen holdepunkter for at man endrer cøliakirisikoen hos barn av cøliakere ved å unngå gluten tidlig. Tvertimot har svenske undersøkelser vist at cøliakiforekomsten er uendret om man totalt unngår gluten det første leveåret. Man skal huske at ca. 85 % av barna til cøliakere ikke får cøliaki, så arveligheten er ikke så sterk.

Trond S. Halstensen, 20. mai 2026 18.00