Arkiv

Barnet mitt er 8 år gammelt og fikk diagnosen cøliaki i slutten av 2025. Blodprøvene viste en kraftig reaksjon på gluten (høye verdier av antistoffer). Barnet har aldri hatt magesmerter tidligere år, men har vært plaget med atopisk eksem helt siden fødselen, noe som vedvarer den dag i dag. Diagnosen ble stilt etter en episode med magesmerter som varte sammenhengende i fem dager, noe som førte til at legen henviste oss til blodprøver. I svarbrevet vi mottok fra sykehuset med bekreftet diagnose, stod det at barnet kan spise produkter som "kan inneholde spor av gluten". Etter at jeg selv har lest meg opp på sykdommen, har jeg forstått det slik at selv smuler med gluten kan være skadelige og må unngås helt ved cøliaki. Hvorfor har vi fått denne anbefalingen om at "'spor av gluten" er tillatt? Er dette foreliggende medisinske råd for barnet mitt, eller bør vi overholde en strengere glutenfri diett?

Anna, 1. mars 2026 10:21

Smuler med glutenholdige produkter (brød) inneholder mye gluten, spor av er oftest kun en juridisk beskyttelsesmerking uten reelt innhold, dvs. produktet er som oftest helt glutenfritt. Glutenfritt er definert som mindre enn 20 mg gluten pr kg matvare (20 parts pr million (ppm)), men det er også en praktisk nedre grense. De fleste glutenfrie produktene er absolutt glutenfrie. Livet skal leves og mange produkter som ikke inneholder gluten er merket kan inneholde spor av, og derfor har vi sagt at de aller fleste kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av".

Lise Friis Pedersen, 04. mars 2026 18.14

Svar til tidligere spørsmål Sønn 14, fått diagnosen av barnelege basert på funn i vevsprøve fra gastroskopi Kan han spise et glutenholdig måltid på ferie i usa. Ingen symptomer/magevondter

Nino, 18. februar 2026 19:52

NEI, det enkle medisinsk-ansvarlige svaret er nei. De har endel cøliakere i USA og det å spise glutenfritt har vært populært der, så det burde ikke være vanskelig å unngå glutenholdige måltider. Uhell er det vanskeligere å beskytte seg mot, men man må forsøke å unngå utilsiktet glutenspising da det forsinker/hemmer/hindrer tilhelingen av tarmen og opprettholder betennelsen. Han har et langt, glutenfritt liv foran seg, så det er bare å være strenge/forklarende/inspirerende etc slik at det blir lettere for ham å holde seg glutenfri. 14 år er en vanskelig alder og det blir ikke lettere å være anderledes og glutenfri, så det er viktig at han forståtr alvoret, uavhengig av om han har akutte reaksjoner på glutenspising eller ikke.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.02

Sønn 14 akkurat fått diagnose. Tilfeldig oppdaget på blodprøver, «ingen symptomer», lyn fra klar himmel. Han lurer på… kan han spise ett måltid med gluten på favoritt-restaurant på ferie i USA i sommer? Hvor mye skade gjør et måltid når hen ikke får umiddelbare plager? Vet at tarmen får betennelsestilstand osv, men dette heles jo igjen. Eller hvordan fungerer dette? Veldig lite motivert gutt, for dette er ikke «endelig en løsning på langvarige plager» Gikk til legen pga en vond fot og gikk hjem med cøliaki

Nino, 18. februar 2026 17:39

Forstår problemet, men han bør gå et års tid på strikt glutenfri kost for så å oppfdage forskjellen. Men er det fastlegen hans som har gitt ham diagnosen? Cøliakidiagnosen skal settes av spesialist (barnelege) og dersom blodprøven var veldig høy så må han spise vanlig glutenholdig mat til han har fått diagnosen av barnelegen evt, må han ta en tynntarmsbiopsi. Så før den endelige diagnosen er satt så skal ha spise som vanlig og heller øke mengden glutenholdig mat så diagnosen kan settes med sikkerhet. Dere skal henvises til barnelege/poliklinikk på barneavdeling på sykehuset.

Det i USA får man ta opp når diagnosen er satt ordentlig.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 20.43

Hei, datteren min på 15 år fikk diagnose cøliaki for 4 år siden og har siden den gang blitt fulgt opp på barneavdelingen ved sykehuset. I starten gikk prøvene hennes ned fra anti-tTg IgA [100 (grense 4) til 10. Men de siste 2 årene har verdiene økt jevnt og trutt til at de nå ligger på 14. Legen er bekymret for at hun med vilje spiser gluten og «truer» henne med gastroskopi dersom prøvene ikke synker. Jeg er helt sikker på at hun ikke spiser gluten med vilje, jeg har sett hvor dårlig hun ble den ene gangen hun fikk i seg gluten ved en feil. Vi er flere med cøliaki hjemme, så sannsynligheten er liten for kontaminering hjemme. Hun insiterer også på at hun er nøye når hun spiser ute eller hos andre. Hun er selvfølgelig veldig lei seg og redd for å måtte ta gastroskopi. Hva er evt. fordelene med å gjennomføre en sånn undersøkelse etter så lang tid på GFD? Hva kan grunnen være til at prøvene hennes ikke stabiliserer seg? Mvh Renate

Renate , 18. februar 2026 14:24

Det at nivået av TG2-IgA stiger blir som oftest tolket som pågående gluteneksponering, og det er dette legen forsøker å begrense med gastroskopitrusselen. Glutenkilden kan være skjult, dvs man vet ikke at det man spiser faktisk inneholder gliuten. Da må det litt detektivarbeid til for å gå igjennom alt man spiser med tanke på skjulte kilder. Noen tror/trodde at speltmel var glutenfritt, det var det ikke med ditto reaksjoner. En biopsi ville kunne dokumentere skade på tarmen forenlig med gluteneksponering, som vel er det legen eventuelt vil undersøke siden blodprøvene og din datters påstand om strikt glutenfri kost, ikke stemmer overens.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 20.38

Barnet fikk diagnosen okt ‘23 med tall på over 100. De er nå på 19. I november fikk vi beskjed om at han skulle få i seg mer jern. Nå har jern og hemoglobin bare blitt enda lavere (husker ikke nøyaktige tall og kan ikke se dem, siden han akkurat har fylt 12 år. Ganske sikker på at de var omkring 5 og 11.) Hva bør han gjøre nå? Holder det med jerntabletter fra matbutikken eller bør vi kjøpe fra apoteket med høyere dose? Andre råd?

Tone, 18. februar 2026 10:17

Kroppen klarer å ta opp mer jern fra kjøtt og blodmat enn fra tabletter så det det er den beste kilden (inkludert lever, men det er det få barn som spiser). Men hvorfor faller det etter 2-3 år på GFD.  Gutter har ikke jernmangel uten grunn, og nå burde tarmen ha blitt vesentlig bedre om han da ikke får i seg gluten som dere ikke vet om. Det er en vanskelig alder, vanskelig å være anderledes. Lett å være med gutta på godmat som inneholder gluten, særlig om han ikke reagerer akutt på gluteuhell. Men dette er det vanskelig for dere å få ærlige svar på, men man kan/bør ta opp praten om det, at det faktisk er dumt om han blir med på fellesskapen på "Mækkern". Ta dette opp med hans lege, som lettere kan vurdere hva som er beste strategi med tanke på hvorfor det er blitt et problem med jernopptaket (eller økt tap)

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 20.01

Mistenkt cøliaki hos lite barn. Barn har gått melkefri lenge for å elminiere melkeproteinallergi, men ved start av melkeinntak igjen ble resultatet mye oppkast (pizza, lasagne, pannekaker). Mistenkter derfor cøliaki, men så er spørsmålet: Vil man reagere på laktosefrie melkeprodukter om man har ubehandlet cøliaki? Eller må melkeprodukter inneholde laktose for at man som cøliakipasient skal reagere på det?

Nina, 17. februar 2026 12:13

Nei, en med ubehandlet cøliaki mangler enzymet laktase og det gir diare ved melkesukker (laktose) inntak. De plagene du beskriver høres mer ut som klassisk IgE-mediert kumelkallergi.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 19.51

!!HASTESAK!! Hei, Jeg kontakter dere fordi vi trenger råd og veiledning i en vanskelig situasjon knyttet til vårt barn med diagnostisert cøliaki i barnehage. Barnehagen er godt informert om diagnosen, men til tross for dette har vi gjentatte ganger sett at barnet vårt har vært i kontakt med gluten. Vi har dokumentasjon i form av bilder. Barnet har også hatt tydelige reaksjoner i etterkant, som løs mage, unormal tretthet og svært lavt energinivå. Dette gir oss reell bekymring for barnets helse. Vi har tatt dette opp i møte med barnehagen. I stedet for å anerkjenne risikoen, opplevde vi at barnehagen gikk i forsvar og hevdet at de har «stålkontroll». Ansvar ble samtidig lagt over på oss foreldre ved at de antydet at vi ikke er nøye nok hjemme. Dette stemmer ikke. Vi har et 100 % glutenfritt kjøkken hjemme, og gluteneksponering derfra er etter vår vurdering ikke mulig. Styrer krevde også innsyn i blodprøver før de ville vurdere ytterligere tiltak. Vi opplever dette som problematisk, da blodprøver er private medisinske opplysninger. Etter vår forståelse kan ikke barnehagen kreve slik dokumentasjon for å sikre nødvendig tilrettelegging. Situasjonen oppleves nå fastlåst, og vi er usikre på hvordan vi skal gå videre for å sikre barnets helse og rettigheter. Vi trenger veiledning, både faglig og juridisk, og håper dere kan hjelpe oss med: - Hva barnehager faktisk er forpliktet til å gjøre for barn med cøliaki - Hvilke rettigheter vi som foreldre har - Om barnehagen kan kreve medisinsk dokumentasjon som blodprøver - Hvordan vi bør gå frem videre når barnehagen ikke tar bekymringen på alvor - Hva vi først og fremst har krav på juridisk i en slik situasjon Vi ønsker å håndtere dette ryddig, men barnets helse må komme først. På forhånd takk for hjelpen!

Hjelp, 15. februar 2026 21:59

Dette høres ut som en fastlåst konflikt med påstander om glutenkontakt som barnehagen ikke kjenner seg igjen i og/eller ikke vedkjenner seg mens dere er overbevist om at barnehagen ikke tar dette på alvor. Nå vet jeg ikke hva dere mener er "å komme i kontakt med glutenholdige matvarer", og hva som er i de fotobevisene dere har, men man må spise de glutenholdige produktene for at barnet skal reagere.

Barnehagen har ikke medisinsk kompetanse til å kunne vurdere barnets medisinske data, og barnehagen kan ikke kreve noe annet enn en legeattest for eventuelle diagnoser. Akutte glutenuhell vil heller ikke kunne påvises i blodprøvene. I praksis er det også andre arenaer i en barnehage som kan være like utfordrende mhp glutenfri diett, da barn ofte bytter mat uten at de voksne ser det, så muligheten til å få i seg gluten er mange, inkludert barnets eget ønske om å smake/ta imot andres (glutenholdige) gaver (kjeks, brødskiver etc). Dette kan det være utfordrende å finne ut av.  Nå er muligens konflikten litt låst så begge parter trenger å "puste med magen". Det viktigste er jo at barnet ikke får i seg glutenholdig mat i barnehagen, og det barnehagepersonalet kan gjøre er å påse at barnet ditt får glutenfri mat. Hva som skjer i det skjulte, ute blant lekende barn er det vanskelig å få kontroll på. En juridisk eskalering bedrer neppe barnets hverdag. Kravet i loven er dekket inntil det bevises at barnehagepersonellet, mot bedre viten, gir barnet glutenholdig mat. Er det slike bevis dere sitter på som barnehageledelsen ikke vil forholde seg til?

Ta et nytt møte med barnehageledelsen. Muligens har de fått tenkt seg om og viser forståelse for problemet med en mer løsningsorientert tilnærming. Dere bør også være løsningsorienterte, forståelsesfull og faglig argumenterende (nei, hen tåler ikke litt gluten, det skal være helt glutenfritt. Ja, lager dere vafler i barnehagen så må dere også steke glutenfrie vafler i et annet vaffeljern etc). Dett er ikke alltid lett å få til gode løsninger og barnehagepersonalet har ofte flere spesialdietter som de må forholde seg til, men de må forstå at cøliaki er en av de mer alvorlige sykdommene de må respektere mhp. et glutenfritt mattilbud. Jeg vet ikke om dette hjelper dere, men diplomatisk forståelse og løsningsorientering er oftest bedre en juridiske seiere, iallfall i det lange løp.

Når det gjelder rettigheter så må barnehagen forholde seg til Lov om barnehager https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven og Rammeplan for barnehagen https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/ 

Denne artikkelen kan også være nyttig å lese: https://ncf.no/aktuelt/glutenfri-videreutdanning-i-kristiansand

Tips gjerne barnehagen om at vi arrangerer kurs for ansatte i skole, SFO og barnehage som kan være nyttig å delta på. Det legges ut på nettsidene våre fortløpende.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 18.19

Hvilke rettigheter har barn i barnehage og skole når det kommer til måltider? Skal barnehagen og skolen stå for nødvendig utstyr osv? Sånn når de skal ha mat og helse eller ved spesielle anledninger ved for eksempel baking. Skal barnehagen stå for egen kjøkkenmaskin og boller etc, eller må man regne med som forelder å bake hjemme?

Tor, 15. februar 2026

Barn og unge med cøliaki har rettigheter når det handler om måltider i skole og barnehage. Barnehageloven sier (§ 37) at barn med nedsatt funksjonsevne, som ved cøliaki, skal få et eget tilrettelagt barnehagetilbud. Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna (§ 41). Før et barn begynner i barnehage skal det legges frem en erklæring om barnets helse til barnehagen slik at barnehagen kan legge forholdene til rette for barnet (§ 50).  

I rammeplan for barnehagen står det blant annet at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av funksjonsevne og at måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Det står også at personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.

I opplæringsloven (gjelder skole og SFO) står det at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset og at opplæringen i mat og helse må tilrettelegges, slik at barn og unge lærer å lage mat som de tåler å spise (§§ 11-1). Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring (§§ 12-2). At matlagingsaktiviteter/undervisning og måltider er viktige sosiale arenaer og at inkludering og tilrettelegging i situasjoner med mat er viktig for barnas fysiske og psykiske helse.

Til slutt står det også i likestillingsloven (§ 6) at det er forbudt å diskriminere på grunn av funksjonsnedsettelse, og personer med cøliaki har en funksjonsnedsettelse.

Du kan også finne nyttig info i denne artikkelen om glutenfri videreutdanning: https://ncf.no/aktuelt/glutenfri-videreutdanning-i-kristiansand

Så som du ser så har barn og unge med cøliaki rettigheter både i skole og barnehage. Jeg tolker lovverket slik at skolen og barnehagen bør stille med matlagingsutstyr slik at det er mulig å gjennomføre det som står i loven. Det bør nødvendigvis ikke være eget utstyr, men det er en fordel, da det er vanskelig å ha kontroll på om det som benyttes er rent nok og fritt for mel og deigrester.

Jeg tenker det er lurt at du tar en prat med barnehagen/skolen, og at du med loven i hånd blir enige med dem om hvordan dette skal løses. Jeg tenker ikke de forventer at du skal stille med bakst, men at det hadde vært en hyggelig gest. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 18. februar 2026 18.00

Hei, vi har en gutt på 13 år med kompleks allergi. Han har fått påvist av barnleger på sykehuset hveteallergi, tomat, eple, nøtter og han er senesetiv på histaminer. Skulle også være uten bygg og rug. Problemet er å få fatt i mat som er fri for det meste🫣 Fria sine brød innholder jo bygg-ekstrakt. Å han har nå i flere uker hatt vondt i magen, kvalme og oppkast - de typiske symtomene han har av hvete. I julen fikk han medisinsk tarmtømming. Når han blir alvorlig forstoppet får han oppkast som avføring. Dette har skjedd flere ganger i løpet av livet. Hveteallergi ble påvist august 2025. Men som sagt, nå er det jo bare byggekstrakt jeg finner som synderen som kan ordne problemet for han. Er det da byggekstraktet han da ikke tåler? Selv om den er glutenfri? Og hvordan er det med hvetestivelse? Har hørt at det skal være ok for de med hveteallergi, samtidig har jeg også hørt at det ikke er det. Bekjeden fra sykehuset er bare: Bruk glutenfri kost.

Mari, 12. februar 2026 10:23

De med hveteallergi reagerer som oftest på andre proteiner i hveten enn de med cøliaki. I tillegg kan sensitiviteten hos de med allergi være mye høyere enn for de med cøliaki, så han kan reagere på svært små mengder allergener. Et glutenfritt kost hold for ham ville nok primært tatt utgangspunktet i "et naturlig fritt for gluten" kosthold, for å unngå alle muligheter for gluten eksponering. Hva som ligger i begrepet byggekstrakt er usikkert (hvilke og hvor mye proteindeler inkluderer det). Selv bygg-stivelse ekstrakt er ikke gjort proteinfri så byggmalt vil i utgangspunktet kunne inneholde bygg-protein (som kryssreagerer med hveteproteiner (gluten)). Ofte er det vanskelig å være sikker på om det man tror er årsaken til plagene, virkelig er kilden. Følsomheten for allergen-utløst allergi er veldig forskjellige, men noen er veldig følsomme. Jeg kan ikke svare på om det var byggekstraktet som var årsken, men det er mulig. Tror dere må begynne å føre dagbok over hva han spiser og hvordan reagerer så får man bedre oversikt over de ulike reaksjonene.

Trond S. Halstensen, 18. februar 2026 18.04

Etter oppstart av glutenfri diett har mitt barn vært plaget med treg mage. Hun har fortsatt daglig avføring, men det er plagsomt for henne. I første omgang ønsker vi å prøve med kostholdsråd. Hvilke råd anser dere som de mest effektive?

Harald, 8. februar 2026 17:57

Øke fiberinnholdet i kosten. Alt fra ukokte grønnsaker, via fiberkjeks til havregrøt. Dernest vil man se på melkekonsumet siden kumelk vil kunne påvirke tarmens bevegelse. Tilslutt er det likevel mange som må ty til bløtgjørende avføringsmiddel som Movikol.

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 18.14

Hei! Jeg er mor til tre barn med gentypen HLA-DQ2.5, så langt har én av dem fått påvist cøliaki. Selv har jeg ikke denne gentypen. Betyr det at min man har det? Eller kan genet oppstå uten at noen av foreldrene har det?

Jane, 3. februar 2026 15:30

Din mann har det. Men det er så vanlig å ha HLA-DQ2.5 at ca 30 % av oss har minst en kopi, så mange har det i dobbelt dose (HLA-DQ2.5 homozygot) og da vil alle barna få minst en kopi av denne HLA-varianten. I seg selv gir det å ha HLA-DQ2.5 liten risikoøkning for å kunne få cøliaki, men det er en forutsetning for å få cøliaki at man har HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 (og noen nære HLA-DQ2.5 varianter i HLA-DQ2 "familien"). Men de aller fleste (>85%) nære slektninger (mor/far/søsken/barn) av cøliakere får ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 19.26

Hei! Har ei jente på 13 år som har cøliaki. Hun har levd på glutenfritt kosthold i nesten 10 år. De siste månedene har hun blitt mer og mer sliten og utmattet, har liten energi til både skole og sosialt liv. Vi har ikke funnet noen åpenbar årsak til dette, og lurer på om cøliaki kan ha innvirkning på energi når man har levd glutenfritt over tid?

Linda, 28. januar 2026 10:08

Nei, ikke om hun fortsatt lever glutenfritt. Men hun kan bli sliten av alle andre årsaker inkludert lite jern -> lavt Hb (blodmangel) (pga blodtap ved menstruasjon). Siden hun har cøliaki har hun også økt risiko for annen autoimmun sydom som legen hennes kan screene henne for (utelukke at det er noe mer alvorlig enn pubertet/ungdomstiden som er årsaken til trettheten). Den behandlete cøliakien burde ikke spille inn, så lenge den fortsatt er behandlet med GFD.

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.51

Hei! Jeg har selv cøliaki og min datter på 8 år har også cøliaki. Etter hun fikk diagnosen som 1,5 åring, blomstret hun og ble frisk og rask. De siste årene har hun lagt en del på seg. Magen hennes er ofte stor, og til tider stinn, vi har vært inne på tanken om laktoseintoleranse og har i en periode nå prøvd laktosefritt i tillegg til glutenfri diett. Vi kan ikke se at det har gjort noen stor endring. Vi forsøker nå å regulere porsjoner, vi synes egentlig hun spiser normalt. Hun er glad i kaker og søtsaker, men vi er tydelig på at det hører mest til helgen. Vi lurer vel egentlig på om det er noe annet vi bør tenke på i denne sammenhengen? Hun er en aktiv jente, men kan samtidig være litt bedagelig av seg.

Mari, 23. januar 2026 09:34

Laltoseintoleransen man leser om ved cøliaki gjelder kun ved aktiv cøliaki, altså de som er syke på gluteholdig kost. Etter så mange år på GFD er nok tarmens laktase-produksjon normalisert så da tåler hun laktose (som dere også fant ut). Det er ikke så unormalt at barn i prepubertal alder legger på seg, nesten som om kroppen forbereder seg på vekstspurten som kommer, men hos noen kan det bli et vektproblem i seg selv. Du skriver ingenting om dette er et problem for henne med mye luftavgang ("stinn mage") eller om hun har ubehag/smerter i magen (som kunne tyde på en IBS-liknende reaksjon), så jeg går utfra at hun kun legger på seg fordi hun er sedat og glad i mat og kaker (spiser mer kalorier enn hun forbruker). Jeg ser ikke at dette har noen sammenheng med hennes behandlete cøliaki, og vil på generelt grunnlag anbefalt å ta det med ro, "det ordner seg sikkert, bare vent noen år til puberteten setter igang (som kan komme tidlig hos noen jenter). Når det er sagt så gjelder de samme ernæringsanbefalingene for henne som for alle andre og da er det annet enn kaker som skal være hovedkosten :-), men dette vet dere sikkert.

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.07

Hei, har en ungdom som fikk cøliakidiagnose for drøye 4 år siden (blodprøver), på vei ut av hjemmeskoleperioden. Årsaken til legebesøket var kraftig og uttalt slitenhet, svimmelhet. Store mangler på jern etc påvist, sannsynlig at vedkommende hadde gått med uoppdaget diagnose relativt lenge. Ungdommen har spist 100 % glutenfritt siden da. Påvist korona 3 mnd etter cøliakidiagnose. Problem: Utmattelse som holder stand, forverres med stress/mye aktivitet. Også synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, magesmerter/mageproblemer i forbindelse med måltider. Skoleflink, tross massivt fravær, har det bra både på skolen og hjemme, ingen psykiske utfordringer. Ingen funn v MR (3 år siden), nevrolog, røntgen av lunger, UL av mageområdet, øye- og øyelege. Fastlegen lite interessert. Ingen har gjort noen helhetlig vurdering av situasjonen eller eventuelle «diagnoser», eller har gitt oss tips om hvordan det kan jobbes for bedring av utmattelsen. Hele ungdomstiden har gått, merker at ungdommen, som har holdt motet oppe lenge, nå begynner å miste motet. Har dere tips til undersøkelser som bør gjøres, eller fagmiljøer/fagpersoner vi kan oppsøke som kan hjelpe oss videre?

Bekymret og rådvill , 18. januar 2026 17:29

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men du får unnskylde meg for dette er altfor komplisert til at jeg kan uttale meg spesifikt om ungdommens situasjon. Det høres mest ut som long-COVID og derigjennom er det nok uavhengig av hans GFD-behandlete, og dermed inaktive cøliaki. Mange sliter med long-COVID på grensen til ME-syndrom og ingen ser ut til å ha noen god forklaring på fenomenet/sykdommen, ennå.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.35

Jeg har diagnosen cøliaki siden 90-tallet. Jeg har 2 barn. Tenåringen har vevstypen HLA-DQ2. Jeg tror ikke at 30-åringen ble testet på vevstypen den gangen på 90-tallet. Begge har for mange år siden blitt testet på anti tTG-IgA en gang med negativt prøveresutat. Bør mine barn følges opp med med noen års mellomrom, siden jeg har cøliaki og de har en økt risiko for å få det? Er det lurt for 30 åringen å teste vevstypen?

Nederlenderen, 15. januar 2026 19:10

Vevstypen HLA-DQ2 er veldig vanlig (ca 25% av oss), så det i seg selv sier bare at man kan ha/få cøliaki, men gir liten risikoøkning da de aller, aller fleste som har denne vevstypen ikke får/har cøliaki. Tilsvarende er det bare ca 15 % av barna (søsken, foreldre) til cøliakere som får cøliaki. Så det vanligeste er å få barn uten cøliaki når man selv har cøliaki. Vi har ikke veldig gode data, men man antar de fleste som får cøliaki, utvikler dette før ungdomstiden, under forutsetning av at de spise nok glutenholdig kost. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (ca. 19 gr. gluten pr. dag) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Uten gluten, ingen aktiv cøliaki. Dersom de spiste normalkost da de ble testet, og de ikke har fått noen plager, så behøver man ikke testes på nytt. Men har man fått nye plager eller ting har dukket opp (f.eks. jernmangel), så kan man raskt teste om det er en aktiv cøliki som er årsaken.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.16

Min datter på 8 år fikk nettopp påvist cøliaki. Det har allerede vært en del fravær fra skolen. Vi har lite informasjon om hvordan forløpet er, men trodde nesten at hun ville bli bedre med det samme hun sluttet å spise gluten. Dagene går veldig opp og ned, så har hun plutselig vondt i magen igjen å blir fraværende fra skolen. Jeg ønsker vel bare å høre om dette er normalt? Vi er kun på dag 3 med helt glutenfritt (og laktosefritt nå i begynnelsen). Så jeg forstår at tarmen trenger tid til å bli frisk igjen, men syns det er vanskelig da det virker som skolen har lite forståelse for fraværet grunnet cøliaki. Hva kan vi egentlig forvente oss fremover? Når merker man en mer stabil bedring?

Mia,15.januar. 2026 09:46

Jeg forutsetter at diagnosen er satt på riktig måte av spesialist i barnesykdommer og at dere er i ferd med å søke NAV om grunnstønad for fordyrende kosthold. Den legeattesten som barnelegen/pediateren/sykehuset sender sammen med din søknad om grunnstønad kan du muligens bruke til å dokumentere at barnet ditt har en nydiagnostisert, kronisk sykdom (cøliaki) som i oppstarten av behandlingen kan gi utfordringer med hensyn til oppmøte på slkolen. Fastlegen hennes kan også lage en legeattest som dokumenterer risikoen for økt fravær i den første fasen av cøliaki-behandlingen (typisk rundt ett år) Se: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/rundskriv-om-fravarsgrensen/3.-hva-omfattes-av-fravarsgrensen

Du har rett til omsorgspenger via NAV fordi du må være hjemme med nydiagnostisert, sykt barn. Dette må du søke om selv, og fokuser på at dette primært gjelder det første året med oppstart av GFD. Dersom det fortsatt er et problem etter det første året må du nok søke på nytt med ny legeattest.  se: https://www.nav.no/omsorgspenger

Cøliaki er en kronisk kompleks immunologisk sykdom som utvikler seg langsomt og, dessverre, også forsvinner langsomt på glutenfri kost (GFD) siden immunsystemet vårt har hukommelse. De fleste barn blir vesentlig bedre i løpet av de første 3 mnd, og bra i løpet av det første året. Det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler, så det er vanskelig å forutse hvor raskt det går. Etter 3-6 mnd på GFD bør de fleste barna være i full vigør. Noen barn kan ha problemer på skolen i perioder, og få ulike grader av skolevegring. Cøliaki-barna lærer fort at hodepine ikke fungerer like godt som magevondt, for magevondt fungerer alltid (egenrapport fra cøliaki-barn). 

Skolen bør få beskjed om at utfordringen og fraværet gjelder primært i denne innledende fasen av behandlingen og at det vil bedre seg ettersom tiden går.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.07

Mitt barn fikk diagnosen cøliaki for 5 måneder siden. Prøvene er fortsatt forhøyet. Hvor lang tid tar det før cøliakiprøver blir normale hos barn? Vi er nøye med glutenfri kost, så er ganske sikker på at hun ikke får i seg gluten.

JBN, 9. januar 2026 14:22

Det er veldig stor variasjon fra person til person, men det tar ofte lang tid (immunsystemet har hukommelse). Så lenge man er glutenfri, skaper ikke antistoffene betennelse i  tarmen og så lenge man har det bra, så er man ikke så nøye med hvor lang tid det tar å bli "biokjemisk" frisk, bare det går jevnt nedover, Jeg anbefaler at dere avventer til det har gått 12-18 mnd på glutenfri kost - før man leter etter skjulte glutenkilder eller annen årsak til at TG2-IgA nivået ikke er blitt normalisert, så lenge hen har det bra.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 18.14

Hei. Har en gutt på 6 år som har hatt magesmerter og forstoppelse siden han var baby. Gått på movicol i ca 4 år. Fikk påvist cøliaki på sykehuset i sommer og gått glutenfritt i ca 6 mnd. Har fortsatt like sterke magesmerter, spesielt etter kveldsmat og morgen. Gitt opp fotball og skolegangen er vanskelig. Forige tur til legevakta midt på natta pga sterke smerter og frykt for blindtarmen endte med at smertene ga seg etter et par timer venting på legevakten, men han gråter ofte og legger seg i fosterstilling til sent på kveld/midnatt før han endelig sovner. Lekker ofte avføring på kvelden og får fire poser movicol junior om dagen samt laxoberal. Ingenting hjelper og får ikke noe mer utredning av fastlege. Cøliaki ble påvist etter andre gangs blodprøve med påfølgende henvisning til biopsi + ultralyd via Privatlege (second opinion). Noen forslag til vei videre ? Ny second/third opinion via privatlege/volvat/gastroenterolog eller bare avvente eventuell forbedring av glutenfri diett ?

Bekymret, 6. januar 2026 10:20

Forstoppelse hos barn er vanlig, men kan være problematisk å behandle. Fint at dere bløtgjør avføringen med Movikol, men det er ofte ikke nok. Det man i tillegg også pleier å gjøre er å ta bort kumelk-kumelkeproteiner (ost) siden ostestoffet brytes ned til lokalt virkende "morfiner" som hindrer tarmens naturlige bevegelse (motilitet). Og så er det dette med vaner, morgenrutiner og eventuelle kompliserende sprekkdannelser i avføringskanalen som gjør så vondt at han ikke vil på do, da er det veldig vanskelig å få ut forstoppet avføring. Her finnes det ulike teknikker, kremer, oljer for forhindre smerter ved avføring. Har han mye avføring i systemet så må man ev. ty til klyster, noen ganger rutinemessig bruk av ordentlig klysterer. Barnelegene har mye erfaring om dette, men det kan være vanskelig å komme til barnelege der dere bor. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 19.22

Min datter fikk cøliakidioagnosen for ca. halvannet år siden. Har siden da gått på streng glutenfri diett, kun et kjent glutenuhell helt i starten. Hun er fremdeles plaget av leddsmerter både i små og store ledd, og har i tillegg andre diffuse plager og influensalignende plager i form av sårhet i hud. Plagene er på begge sider av kroppen. Hva tenker man om dette? Det plager henne mye, men varierer fra dag til dag hvor mye vondt hun har.

Mor som lurer, 2. januar 2026 08:23

En aktiv cøliaki, mens man spiser gluten, kan ha leddsmerter som delplage, men slike plager utenfor mage-tarmkanalen som er cøliakirelatert blir som oftest borte på GFD og etter 1,5 år på GFD burde det ha blitt vesentlig bedre eller forsvunnet om det var relatert til den aktive cøliakien. Derfor blir det et diagnostisk spørsmål om disse leddplagene er del av noe annet. Har man cøliaki så har man høyere risiko for annen autoimmun sykdom så hun/dere burde oppsøke legen hennes og be om en selvstendig utredning av disse plagene, med tanke på å utelukke annen autoimmun tilleggssykdom. 

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.00

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08