Arkiv

Hei! Jeg har en sønn på 5 år. I barnehagen baker de, og leker med hjemmelaget kitt av mel. Er dette aktiviteter han kan være med på? Er er det godt nok å vaske hender nøye etterpå? Han klager ofte på vondt i magen, vondt i bena og er ofte sliten. Dette kan jo være symptomer på cøliaki, men det trenger jo ikke være det. Takk for svar

Trond, 14. november 2024 17:16

Dette er det mange som lurer på, så det er veldig bra at du spør! I prinsippet går det helt fint for et barn med cøliaki å ha noe glutenholdig på hendene. Glutenet må nemlig ned i tynntarmen for å gjøre skade. I forskning ser man derfor at det som er avgjørende er hvor mye gluten barnet får i seg under slike aktiviteter. Det vil typisk avhenge av barnets alder (små barn er mer utsatt for å putte hender i munnen), om aktiviteten er under oppsyn av voksne (som dermed kan påse at barnet ikke putter hendene i munnen), og hvor klebrig massen de leker med er (dess mer klebrig, dess mer sannsynlig at glutenet finner veien inn i munnen). Det viktige her er å vurdere om man kan sørge for at barnet vasker hendene godt nok etter aktiviteten, og at barnet ikke putter hendene i munnen mens aktiviteten pågår. Dersom svaret er at det blir vanskelig å følge med på/kontrollere, bør man vurdere om akkurat dette barnet bør få en tilrettelagt aktivitet (glutenfri deig/baking). Jeg vil også legge til at når det gjelder baking spesielt så mener vi i Norsk cøliakiforening veldig sterkt at barnet bør få bake bakst som han/hun tåler. 

Therese Lensnes, 20. november 2024 18.00

Kan man få ekstra sykedager for barn med cøliaki, når de har blitt 12 år?

Margrethe, 11. november 2024 14:28

Foreldre til barn med kronisk sykdom kan få ekstra sykedager opp til barnet er 18 år. Et barn med cøliakidiagnosen vil bli frisk fra sin cøliakisykdom på glutenfri kost (GFD). Dersom det fortsatt er utfordrende helseplager som rettferdiggjør dobbelt sykedager for foreldrene, så kan man søke om dette med støtte fra fastlegen/legespesialisten som behandler barnet. En cøliakidiagnose i seg selv, vil neppe utløse dobbelt sykedager da et barn med behandlet cøliaki på GFD oppfattes som frisk fra sin kroniske cøliakisykdom.

Les mer om dette hos Nav.

Trond S. Halstensen, 13. november 2024 18.24

Hei. Barnet vårt på 5 år spiser mye glutenfritt pga mor og storesøster har cøliaki. (Tante og mormor har også cøliaki). Blodprøve anti-vevstransglutaminase IgA er under 1 og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG er 10. Kan hun ha cøliaki? Kan blodprøveresultatene være slik pga at hun spiser for lite gluten? Storesøster sin cøliaki ble oppdaget på gastroskopi da hennes blodprøveresultater var bare litt forhøyet mtp cøliaki. Burde det vært tatt gastroskopi på lillesøster også?

GMA, 16. oktober 2024 17:32

Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki. Derfor må man spise såpass mye glutenholdig mat at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser lillesøster en lav-gluten diet så hjelper det ikke nødvendigvis med tynntarmsbiopsi da den bare blir inkonklusiv med uspesifikke forandringer. Barnet lever nå med en glutenmengde som kroppen tilsynelatende tolererer. Man anbefaler å vente til 6-7 års alder før man gjennomfører fornyet glutenprovokasjon. Dere kan gjøre det samme siden det tilsynelatende går greit nå. Når dere da glutenprovoserer så er det minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man forventer at cøliakien reaktiveres nok til å bli diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.46

Barnet har normale blodprøver, men jernmangel og lav vekst. Far har cøliaki og hadde forsinket vekst ut fra røntgen av hånd.

Bestemor , 14. oktober 2024 11:46

Usikker på hva du spør om. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver) i lang nok tid (minimum 6 ukerer) til at cøliakien blir reaktivert eller aktiv nok til å la seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.22

Hvordan få legen til å gjennomføre utredning på barn med mistanke om cøliaki? Opplever ikke å bli møtt, spesielt ikke etter at blodprøvene ikke viste veldig høye verdier. Har du noen tips?

Mari, 15. oktober 2024 17:23

Dette er avhengig av barnets alder (under 2 år er blodprøven ikke så god da den ofte ikke er forhøyet på tross av aktiv cøliaki). Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det krever en viss mengde gluten-holdig mat hver dag over tid (minimum 2 brødskiver pr dag og i minimum 6 uker, helst mer glutenholdig mat over lengere tid). Dersom barnet er >2-3 år og spiser vanlig glutenholdig brødmat og blodprøven IgA-TG2 ikke er forhøyet (ulike tall som benyttes men oftest >7U/ml) så er det neppe cøliakien som er årsaken til problemene, om man ikke har andre tegn på cøliaki som lav jern status (anemi), fallende vekt redusert høydevekst etc. Mageproblemer hos barn har mange årsaker, aktiv cøliaki er bare en av mange muligheter.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.00

Hei, Vår sønn på 13 år har hatt hudplager størstedelen av sitt liv. Ble henvist hudlege og hadde time der nå nylig for vurdering. Hudlege mistenkte DH, og det ble tatt blodprøver som viste IgA på 410, bekreftet med kontrollprøver. Hudlege henviste han til barnelege, det ble satt cøliakidiagnose, og vi har gått over til glutenfritt kosthold. Vi har etterspurt plan for videre utredning av DH hos hudlege. Ifølge hudlegen må vi avvente hudbiopsi til barnet får nye blemmer. Vi kjenner oss usikre på svaret. Ut fra det vi leser oss frem til forstår vi det slik at DH også kan bekreftes ved biopsi fra frisk hud? Ifølge han er uansett behandling for DH et strikt glutenfritt kosthold, som vi er i gang med, og dermed var det ingen hast med å få satt diagnosen på DH. Vi tenker at det har stor betydning da vi også bør gjøre kosttilpasninger mtp jod. Hudlegen var avvisende til at jodinntak kunne ha betydning for nye utbrudd. Vi blir usikre på hvordan vi skal forholde oss til dette, og hva du tenker om det? Vi ønsker jo ikke å gjøre mer endringer med kosten enn det som er nødvendig, samtidig vil vi gjøre det vi kan for å at han skal slippe disse plagene. Vi har ikke den tålmodighet som han ber oss om å ha da sønnen vår begynner å bli stor, og vi vet at det kan ta flere år med kostttilpasninger for å få kontroll på utbruddene i huden, og vi ønsker å gjøre det vi kan for at sykdommen skal være stabilisert før han blir stor og flytter for seg selv. Setter stor pris på svar.

Guro, 10. oktober 2024 14:54

Det er velkjent og alment medisinsk anerkjent at DH har "granulære IgA nedslag i den friske hudens papillespisser" så en biopsi fra frisk hud (typisk innsiden av armen) som sendes til immunhistokjemisk påvisnig av granulære IgA komplekser er diagnostisk for DH, for dypere lesning se: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32039457/). Man trenger ikke biopsi fra den intakte hudblemme (som uansett oftest er klort i stykker) for å stille diagnosen om man har tilgang til slik spesialundersøkelse (som utføres på de større sykehusene sine patologiske avdelinger). Biopsien pleide å måtte legges i kaldt saltvann (ikke formalin) og sendes til patologisk avdeling, men det kan være endringer av rutine og teknikk fra da jeg jobbet med dette på Rikshospitalet.

Jod i salvanns-sjømat (og melkeprodukter) utløser ofte DH, så en jod-redusert diett er å anbefale (men jod innholdet i vitamintabletter går stort sett bra og trengs for stoffskiftet). 

Det gamle lepra (spedalskhets) middelet "Dapson" er det eneste som virker på DH utbrudd. Det er et medikament med mange bivirkninger så tålmodighet med den glutenfriekosten er viktig og det kan lett ta 5-7 år på GFD før DH utbruddene blir helt borte. I mellomtiden kan man altså benytte Dapson ved utbrudd, men her anbefales varsomhet med medisinbruken. Den glutenfrie kosten vil kurere både cøliakien og DH'en.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.00

Barnet har stått på Movicol hver dag siden diagnosen cøliaki ble stillt ved 1 års alder er nå tre og et halvt år. Kan dette føre til mangel på sporstoffer? Hvor lenge kan/må Movicol brukes?

AM, 2. oktober 2024 15:41

Movicol skal i utgangspunktet primært brukes i korte kurerer  (3-ukers tid), men mange må gå på dette i årevis. Det er ikke kjent for å føre til redusert opptak av sporstoffer. 

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.34

Hei. Min sønn på 10 år har cøliaki og vi har fulgt veldig streng diett siden han fikk diagnosen som 3-åring. Nylig var jeg hos legen og ba om å få tatt cøliakiprøver av han igjen, for å kunne teste ut en periode med «spor av gluten». Altså produkter der det står: «Kan inneholde spor av gluten» eller lignende. Dette har vi hele tiden latt være å bruke fordi vi har sett på dette som potensielt skadelig og heller ikke nødvendig. Men da flere kommenterer og mener at de med cøliaki stort sett skal kunne tåle produkter med spor av gluten, ønsker vi jo å teste ut dette skikkelig da det ville gjøre ting enda litt lettere for sønnen vår. Da tenkte vi å få tatt blodprøver først, så en tid der han eksponeres for produkt med «spor av gluten» for så å ta nye blodprøver etter en mnd eller to. Skulle disse vise forhøyet resultat tenkte vi at han ikke skulle ha spor av gluten. Men da jeg tok dette opp med fastlege ville hen sjekke dette opp først å komme tilbake til oss. Da hen kontaktet oss igjen sier hen at det anbefales sterkt å ikke spise spor av gluten. At det er dette som går igjen alle steder hen sjekker. Så hen ønsket ikke at vi skulle prøve ut dette og mente det var best å være streng og at det slett ikke var nødvendig med produkter som kunne inneholde spor når det fantes så mye som var helt glutenfritt. Så nå er vi litt forvirret her. Vi har flere ganger sett hos NCF at det skrives at de aller fleste kan spise spor av gluten. Men er dette riktig? Vi blir forferdelig usikre på alt dette da vi leser noe på NCF og hører noe annet hos lege.

Monica, 23. september 2024 08:49

De fleste "spor av" merkinger er satt av juridiske hensyn, ikke at man i produksjonslinjen bevist slurver eller at man har funnet "spor av". Vi vet kun om Freia som faktisk testet og fant mellom 40-80 ppm. Vi har 2 ulike grenser for gluten innhold i mat som markedsføres mot cøliakere. Vi har glutenfritt som da har en øvre grense (praktiske påvisbare) på 20ppm gluten (20mg gluten pr kg vare), eller det som er blitt kalt "lavgluten" som har 100ppm som øvre grense. I en italiensk studie fikk 10 ungdommer mat tilsatt 100 ppm gluten i fire dager. Tre av dem viste da tegn til at tarmen reagerte (biopsien viste økning av intraepiteliale lymfocytter IEL). Sporadisk inntak av mat som er merket spor av, har vi derfor betraktet som uproblematisk (de er som oftest helt glutenfrie). Det blir en vurdering mellom å ha mest mulig frihet til å leve så normalt som mulig og det å være 110% sikker på at man lever absolutt glutenfritt. Dersom vi ser på eldre undersøkelser, da vi hadde en 200ppm grense for gluteninnhold på ingredienser som er gjort glutenfri (typisk hvetestivelse, så de glutenfrie brødene ville hatt ca 100ppm gluten i seg), så var det ingen påvisbar økt sykelighet eller dødlighet for de barna som hadde fått diagnosen før 12 års alder. Så selv denne "løsere" glutenfrie dietten beskyttet barna for senkomplikasjonene. Det er tiden man går med en udiagnostisert, aktiv cøliaki som er den viktigeste risikofaktoren for å få senkomplikasjoner. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.20

Hei, jeg har en gutt på seks år som nylig har fått påvist cøliaki. Han har gått glutenfritt i snart et halvt år, uten at det er særlig forandring. Han får også hovedsakelig laktosefri kost. Siden problemene med mage og tarm er såpass store, bruker han fortsatt bleie. Flere ganger daglig har han ukontrollert diare selv om magen virker full og forstoppet og lukten er usedvanlig stram, nesten gjæret, fermentert eller vin-aktig. Jeg har naturligvis googlet litt og funnet frem til blant annet malabsorpsjon, men jeg klarte ikke bli helt klok på det. Jeg lurer på hvor vanlig det er og hvor bekymret vi burde være.

Herman, 21. september 2024 17:41

Spørsmålet er om han egentlig er forstoppet og har såkalt forstoppelses (obstipasjons)-diare og da må han tømmes for avføring først. Men er dere i tvil så ta opp problemet med legen hans.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.17

Hei! Takk for fint foredrag i Bodø. Jeg lurer på om det er vanlig at unger må stå på Movicol fra de ett år og daglig og om dette kan føre til mangel på noen sporstoffer?

Agnes, 19. september 2024 17:58

Nei, Movicol fungerer primært i tykktarmen ved å hindre vann i å bli absorbert fra avføringen, slik at den forblir fuktig og smidig. Det er ingen kjente bivirkning som går utover absorbsjonen av sporstoffer.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.00

Hei, nettopp fått beskjed om at datteren min har cøliaki. Hvordan ser jeg om ulik mat som man nødvendigvis ikke tenker over, har gluten i seg? For eksempel salami, smør osv?

Liss, 18. september 2024 13:12

I Norge følger vi EU-regelverket, som blant annet innebærer at allergener i mat er merkepliktige, nettopp for at du som forbruker skal kunne identifisere mat med/uten allergenet. Plikten gjelder for de 14 vanligste allergenene, hvorav glutenholdig korn er en av dem. Det betyr at dersom det er et glutenholdig korn i et produkt, skal dette utheves enten med fet skrift eller kursiv - og være godt synlig. Legg dog merke til at det ikke skal stå bare "gluten", men selve den glutenholdige ingrediensen (f.eks. "hvetegluten", "byggmalt", "speltmel", osv.), inkludert opprinnelseskornsort. Det betyr at gluten kan skjule seg under veldig mange kjente og ukjente ord. Det er derfor lurt å sjekke alle uthevede ingredienser i listen, og passe på at ingen av dem inneholder gluten. Siden dette ikke intuitivt er så lett, har vi i NCF laget en ingrediensliste (https://ncf.no/glutenfri-mat/ingredienser) med oversikt over glutenholdige og glutenfrie ingredienser. Du kan også bruke en app til dette formålet - det finnes flere ulike å velge mellom. Akkurat de matvarene du lister opp er glutenfrie, men produsentene endrer stadig ingrediensene i ulike produkter, så sjekk gjerne alt, i alle fall i begynnelsen. Lykke til, det kommer til å gå veldig bra :) 

Therese Lensnes, 18. september 2024 18.00

Hei. Min datter startet ungdomsskole i høst, hun har cøliaki. På skolen har de kantine, men her selges ingenting glutenfritt per i dag. Det eneste hun kan kjøpe er drikke. Ikke en gang yoghurt har de, kun God Morgen MED gluten i. Eneste svaret jeg fikk da jeg spurte skolen hvorfor de ikke kan ha et glutenfritt alternativ, var at det blir for dyrt. På fredager har de såkalte "superfredag", da selges det alltid kaker eller boller. Ingenting til de med cøliaki. Og det er 3 stk kun i 8 klasse med cøliaki som jeg vet om. Sikkert flere i 9 og 10 klasse. Jeg bare lurer på om de har lov til dette? Bør ikke en kantine på en ungdomsskole være for alle elever? Eller er det ikke slike krav?

Aina, 10. september 2024 10:13

I utgangspunktet vil jeg tro at en kantine som selger frittstående varer vil regnes som et hvilket som helst annet utsalgssted. Hvis det stemmer, er de ikke pliktige å tilby noe glutenfritt. Dersom kantinen hadde tilbudt alle elever gratis mat hver dag, er saken enn annen. Da har de med cøliaki krav på tilrettelegging, og et glutenfritt tilbud. Jeg er imidlertid usikker på hva som gjelder i akkurat dette tilfellet, fordi utsalgsstedet nettopp befinner seg på skolen - og er særlig usikker dersom elevene ikke har anledning til å forlate skolens lokaler for å handle glutenfritt et annet sted i nærheten. Jeg skal forhøre meg med kollegaene mine og oppdatere svaret mitt her når jeg vet mer sikkert. 

Therese Lensnes, 11. september 2024 18.00

Jeg har ei jente på 3,5 år med cøliaki. Jeg lurer på dette med «vanlig» havre. Vi kjøper seff glutenfritt havregryn hjemme. Men så er det endel «på-farten-mat» i butikkene som har havre som eneste korn (go-morgen youghurt, havregrøt/-lunsj osv) Er det uforsvarlig å sjekke om hun kan spise dette uten reaksjon? Og er fravær av reaksjon «godt nok» til at vi kan gi dette iblant? Det blir vel på en måte «kan inneholde spor av»? Eller er det helt nei til all havre det ikke står glutenfri på?

Mamma, 29. august 2024 21:56

Vanskelig spørsmål som er veldig relevant, og vanskelig fordi vi ikke vet hvor mye vanlig havre inneholder av "forurensende" hvete. Vanlig havre kan inneholde inntil 5% annet korn (les hvete), og da blir det for mye gluten i havren, men dette er veldig avhengig av om havren dyrkes i et hveteområde (og derved kan være tilblandet med hvete),eller ikke. Siden vi ikke vet, og maks-grensen er såpass høy, så kan vi ikke annet enn å anbefale cøliakere til å holde seg borte fra det. Problemet er selvsagt den praktiske hverdagen med sultne barn, etc. Men siden vi ikke vet hvor mye den vanlige havren faktisk inneholder av hvetetilblanding (eller bygg/rug) er det umulig å være sikker på om det er verdt risikoen. (Og det kan nok variere veldig mye). Muligens bør vi teste det ut om vi fikk funding (penger) til å teste. Det kan godt gå bra en gang, kanskje flere ganger, men så er man muligens uheldig og så.... 

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.03

Jeg er mor til en gutt på 11 år som vi har mistenkt har glutenintoleranse eller cøliaki. Han har blitt testet for cøliaki ved to anledninger (blodprøve), men han har ikke slått ut på denne. Jeg har selv cøliaki, og har forstått at barn i «glutenfrie» familier ikke alltid vil slå ut på blodprøver ettersom de kanskje får i seg mindre gluten enn barn i «vanlige» familier. Stemmer dette? Som sagt har vår sønn ikke fått påvist glutenintoleranse/cøliaki, men han har genet som «alle» med cøliaki har. Han har magesmerter, utmattelse (alvorlig grad av ME) og noe som var nytt for meg mtp diagnostisering av cøliaki; emaljeskader på permanente tenner. Kan det tenkes at han har cøliaki/glutenintoleranse selv om blodprøvene er helt fine? Som nevnt over har vår sønn nylig blitt diagnostisert med en alvorlig grad av ME. Ettersom han har hatt mye magesmerter, og at en del forskning knytter ME opp mot glutenintoleranse og tarmproblematikk, har vi over en periode på snart 2 mnd. holdt ham på et kosthold naturlig fritt for gluten. Vi mener at vi ser en bedring i formen hans. Sønnen vår har ikke diaré eller problemer med avføring, men han har som sagt vært plaget med magesmerter. (Noe som har avtatt den senere tid hvor vi har holdt ham til et glutenfritt kosthold). Leser på cøliakiforeningen sider at personer med nylig diagnostisert cøliaki anbefales å også holde seg borte fra laktose. Anbefaler dere dette til alle med nylig påvist glutenintoleranse/cøliki? I så fall hvorfor? .. eller hvorfor ikke? Er det noen grunn til å ikke prøve det? 

Mamma 40, 28. august 2024 19:52

Det med laktose er individuelt og forutsetter at man har såpass store cøliakiforandringer i tarmen at overflatecellene er så umodne at de ikke uttrykker laktase (enzymet som spalter laktose). Selv de med genetisk laktasemangel i voksen alder (de fleste i verden), tåler ca 1/2 dl melk før de får "bulder og brak" reaksjoner i magen. Dette er ikke en farlig reaksjon, men kan være sosialt ubehagelig. De som diagnostiseres med cøliaki blir (eller ble) anbefalt å holde seg borte fra fersk melk i ca. 3 mnd. og så introdusere det gradvis og se hvordan det gikk. Din sønn har muligens cøliaki som delvis forklaring på sine plager, men tilstanden forblir udiagnostisert da han muligens ikke har spist nok gluten til at hans eventuelle cøliaki har vært diagnostiserbar. Da vil forandringene i tarmen mest sannsynelig heller ikke ha vært uttalte, og da vil heller ikke hans potensielle laktasemangel og laktoseintoleranse heller ikke vært uttalt. Men det er bare å teste det ut. Kumelkallergi er vanlig og vi trenger ikke kumelk i vårt kosthold da vi har tilgang til så mye annet, så det er bare å kutte det ut (kumelkprotein-fri diett) en stund og se om det hjelper (ca. 3 mnd).

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 20.17

Jeg har to barn, et i barnehagealder og et i barneskolen. Mitt yngste barn har fått påvist cøliaki med høye verdier på test. Mitt eldste barn har blitt testet med blodprøver to ganger, både som 4 og 8-åring uten utslag, men med "rett" gentype. Siste gang nå etter at yngstebarnet fikk diagnosen. Eldstebarnet er et ekstremt slankt barn som i perioder har vært slapp, men spiser godt nå. Like tynn uansett, men strekker seg. Nå ser jeg at voksentennene som kommer har emaljefeil (hvite flekker). Barnet har også det vi tror er psoriasis, men kan det være hudens cøliaki istedet? Burde jeg følge opp dette med lege eller kommer jeg bare til å plage barnet unødig? Vil ikke være den masete moren som sykeliggjør et friskt barn, men synes det er mistenkelig. Kan et barn ha cøliaki uten at det slår ut på blodprøver?

Bekymret mor, 25. august 2024 21:33

Det er absolutt mulig å ha tarm-cøliaki uten utslag på blodprøver, men det er uvanlig for en 8 åring. Hvite flekker på tennene er vanlige og kan ha mange årsaker, hvorav cøliaki ikke er særlig vanlig. De fleste søsken av cøliakere får ikke selv sykdommen, så det er det vanligeste. Å være tynn kan ofte bare være sånn man er. Er det andre tegn på dårlig tarmfunkjon, som f.eks. jernmangelanemi? Husk man må spise gluten for at cøliakien skal være diagnostiserbar, minimum 5-15 gram gluten pr. dag i min. 6 uker for å gi cøliakien en reassimilerings forsøk. Det bør være andre tegn til dårlig tarmfunksjon før man går til det skrittet å gjennomfører en tynntarmsbiosi                                                                                                                                                                                                                                                    

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.41

Hei, En person i nær familie får beskjed fra Helse Bergen om at referanseverdi for anti-tTG IgA) er [14,9 og at barn på 4 år dermed må ta biopsi for å få stadfestet cøliaki, ettersom blodprøvene hans ikke er over 150 (105 og 80). Men fra andre instanser leser jeg at denne referanseverdien er [7. Er disse referanseverdiene forskjellig fra distrikt til distrikt i Norge, og mener du at det er nødvendig for denne gutten å måtte ta biopsi? Han har i tillegg positiv endomysiumtest. Tusen takk for all god hjelp du gir her!

Tonje, 19. august 2024 16:24

Ja, referanseverdiene er avhengig av hvilket system de bruker. Fürst laboriatorier har et Phadia-system med 7 U/ml som øvre normalverdi, og da blir 10X = 70. Men om systemet de bruker på Haukland har 14,9 som øvre normalverdi, da er det >150 som er mer enn 10x. Men det er lov å bruke sunn fornuft, og dersom barnet på 3 år er dårlig, så ville jeg ha mast på systemet for å korte ventetiden ned. Ellers se annet svar til annet familiemedlem om samme barn.

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.37

Barnet på 3 år har fått blodprøvesvar på 108 og 75. De mener han må ha 150 på begge prøvene for å slippe gastroskopi. Vi ser tydelig atferdsendringer og mye magesmerter hver dag. Er det virkelig nødvendig med gastroskopi da slik som Haukeland sier? Det er 10 uker ventetid.

Maria , 18. august 2024 18:08

Tallene er avhengig av hva som er øvre normalgrense. Reglene er at man slipper gastroskopi om antistoffnivået er over 10x øvre normalgrense. Dersom de sier det skal over 150, så er vel øvre normalgrense i Bergen 15 (?)). Spesialisten kan ta et selvstendig valg og sette diagnosen ved gjentatte blodprøver + andre tegn til cøliaki (jernmangel etc), men da vil NAV at man reprovoseres ved 7-8 års alder for å få diagnosen bekreftet. Legene på Haukland er også bundet av disse reglene. Når det gjelder ventetiden: Push på køen og påpek hvor dårlig barnet er. Ikke reduser glutenmengden, men evntuelt gi mer glutenholdig mat og ta nye blodprøver så antistoffnivået (TG2-IgA) muligens kommer opp over 150 (tåpelig at det skal være slik, men sånn er reglene p.t.)

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.29

Hei! Sønnen min med cøliaki skal ha mat og helse på 7. trinn. Er det mulig å gi "klart du kan!" Oppskriftheftet til læreren? Hvor finner jeg i så fall det?

Margrethe, 20. august 2024 13:26

Så fint at du etterspør heftet vårt. Du må gjerne dele med læreren. Oppskriftsheftet ligger under "Om oss" --> Hva gjør NCF?" --> "Årlige kampanjer" --> "klart du kan!", lenke: https://ncf.no/om-ncf/hva-gjor-ncf-/arlige-kampanjer/2014-15-klart-du-kan-

Heftet begynner å bli gammelt, så det er ikke sikkert at alt er like relevant, men bruk gjerne det du tenker er passende. Vi håper sønnen din får en god opplevelse i mat og helsetimene :) 

Therese Lensnes, 21. august 2024 18.00

Hei, min sønn har fått prøvesvar fra fastlegen som tyder på hveteallergi eller lignende. Han har bedt om henvisning til spesialist for videre utredning, men frem til han får timen lurer vi på om han bør spise glutenfritt eller om han skal spise vanlig (som før).

Ina , 14. august 2024 12:10

Det er litt usikkert hva som menes med "hveteallergi". Dersom man mistenker cøliaki skal han spise normal, glutenholdig kost helt til man har konkludert hva han feiler. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise (nok) gluten. Dersom det er en annen form av reasjon (da hveteallergi oftest henviser til en klassisk allergisk reaksjon på hvete), så bør man unngå hvete.   

Trond S. Halstensen, 14. august 2024 18.52

Hei. Jeg er en jente på 13 år som har hatt cøliaki i snart 1,5 år nå. Selv om jeg spiser glutenfritt, kjenner jeg på at jeg ofte er oppblåst i magen. Magen er rund i nederste del. Er dette normalt og er det noe jeg kan gjøre med det? 

Amalie, 5. august 2024 21:49

Oppblåsthet og mye luftavgang (promping) kommer oftest av at man spiser endel karbohydrater som man ikke klarer å bryte ned, såkalte FODMAP-karbohydrater. For noen er fruktose innholdet i druer et problem (og de blåser opp), mais kan være gassdrivende, etc. Man må undersøke sammenhengen mellom hva man spiser og hvor oppblåst man blir, og så redusere på de matvarene man opplever at man blåses opp av. Man finner endel informasjon på nettet om redusert FODMAP diet hos pasienter med IBS (tykktarmskatar). Mange med cøliaki har også IBS.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 19.41