Arkiv

Hei. Jeg forstår at cøliakere reagerer veldig forskjellig på gluteninntak. Noen får ingen symptomer ved gluteninntak, mens andre får symptomer etter kun å ha inntatt smuler med gluten. Vet man om tarmen til cøliakere skades i like stor grad uavhengig av symptomene? Hvis vi eksemplifiserer med to personer med cøliaki. I årevis har begge fine kontrollblodprøver og opplever seg friske på sitt glutenfrie kosthold. Den ene inkluderer vanlig havregryn i kostholdet sitt, da den ikke får symptomer ved inntak av vanlig havregryn. Den andre er streng med å kun spise glutenfri havregryn, da den tidvis får symptomer ved inntak av vanlig havregryn. Kan man vite om begge opprettholder en tilstrekkelig behandling av sin cøliaki med sitt kosthold?

Elise, 11. juli 2024 14:44

Drister meg til å svare på denne. 

Dette er veldig gode, og komplekse spørsmål. Det vi vet fra forskning, er at symptomer ikke har noen assosiasjon med grad av tarmskade, og at vi med all sannsynlighet ikke kan stole på symptomer når det gjelder inntak av små mengder med gluten. Vi vet heller ikke så godt om symptomene ved gluteninntak innad i et individ har en lineær dose-respons kurve, eller ikke - altså om man kan stole på at man får de samme symptomene hver gang man spiser noe gluten, og at de blir økende med økt mengde. 

En annen utfordring er at cøliakiprøvene som du nevner, ikke er gode nok til å bruke i oppfølging. Vi vet at de fungerer godt som indikator på tilheling av tarmen den første tiden etter at man har fått diagnosen, men at de egner seg dårlig til å vurdere gluteninntak dersom de først har blitt redusert til normale nivåer. Vi har heller ikke foreløpig noe godt verktøy å bruke i stedet for blodprøver (gullstandard ville vært samtale med klinisk ernæringsfysiolog, og ny biopsi ved mistanke om diettsvikt). 

Når det gjelder havregryn, vet vi at vanlige havregryn har høy risiko for kontaminering - i mengder som er skadelig for en med cøliaki å innta. Derfor anbefaler vi sterkt å bruke merket glutenfri havre, selv om man ikke har symptomer, og blodprøvene er fine. Jeg snakker også med mange som mener at de er fullstendig symptomfrie, men så kan det vise seg at symptomene i stor grad opptrer utenom fordøyelsessystemet, slik at man ikke selv kobler dem til cøliakien. Jeg ville derfor anbefalt begge eksempelpersoner å holde seg til sertifisert glutenfri havre. 

Dersom du ønsker å diskutere dette videre er du mer enn hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg! - og dersom du helst vil at Trond skal svare også, kan du legge inn samme spørsmål til han en gang til :) 

Therese Lensnes, 17. juli 2024 18.00

Om man har diagnosen cøliaki og spiser glutenfritt, er man som om man er frisk da? Skal man ha noen symptomer eller plager med tanke på cøliakien da? Eller er man som om man er frisk, så lenge man ikke får i seg gluten?

Cøliakimamma, 6. juli 2024 18:25

Ja, det stemmer. Men, det tar gjerne litt tid før den cøliakiske sykdomsprosessen roer seg ned (opptil flere år på GFD). Eventuelle mage-tarmplager man har på GFD kan da skyldes andre tilstander, som f.eks. en IBS i tillegg til cøliaki.

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 19.10

Hei. Jenta på 2 fikk beskjed om cøliaki. Tatt anti iga eller hva det heter. Den var på 128. Har tatt en blodprøve til for å bekrefte det, slik at hun får støtte fra Nav. Er det sikker nok til diagnose? Avventer vi siste prøve før vi starter med glutenfri mat?

Toneh, 2. juli 2024 22:49

Ja, det er sikkert nok når det tas 2 prøver på 2 uavhengige tidspunkter, som begge er såpass høye så har hun cøliaki og skal over på glutenfri kost resten av livet.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.39

Vi har alltid vært veldig forsikre med gluten og også mulig forurensning. Barnet er 8 år og endelig i løpet av 2 år(!!), er nivåene innafor der de skal være. Vi skal til Spania i ferien hvor vi har bestilt all inclusive. Det vil være buffet. Vi har tidligere vært på buffet og barnet har ikke fått lov å spise noe, da det kan være forurensning. Er det for strengt? Om det er frukt og lignende som i utgangspunktet er glutenfritt, kan egentlig barnet spise det?

Mammabuffet, 2. juli 2024 19:24

Høres litt for strengt ut. Holde hen borte fra mat som med stor sannsynlighet inneholder gluten, som endel av ingrediensene (pasta, sauser, brødbakst etc), men ikke vær redd for "forurensning". Det at det tok 2 år for IgA-TG2 nivået normaliserte seg, høres helt normalt ut, så dere har holdt hen veldig glutenfri. Men man må som barn lære seg å leve med sin cøliaki og sine begrensninger. Snart blir hen en av "kidsa" og veldig raskt kan dere ha en emosjonell 13-14 åring i huset og da er det viktig at GFD-behandlingen av cøliakien ikke er endel av frigjøringstematikken, for da ryker alt dere har forsøkt å få til og mange ender opp med å gå på normalkost en god stund som endel av den emosjonelle foreldreprotesten. Det vil vi helst unngå, så kostrestriksjonene skal være formålstjenlige. Nei til mat som er tilsatt glutenholdige ingredienser, men man behøver ikke være redd for "gluten forurensning" eller for mat som er merket: "kan inneholde spor av" for det har vi ingen holdepunkter for er medisinsk nødvendig. Det skal en viss daglig dose av gluten for å trigge og holde cøliakien aktiv, men vanlig glutenhodig mat har mye gluten i seg så derfor er det absolutt nei mat, men ikke alt mulig annet som er naturlig fri for gluten. 

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.26

Mann i midten av 30-åra. Fikk cøliaki påvist for 1 år og 9 måneder siden. Nærmer meg 2-års dagen på GFD med andre ord. Opplevde snarlig bedring ved overgangen, og de første månedene var utrolig motiverende da mange av mine plager forsvant. Rundt 1års dagen begynte ting å snu i den negative retningen, hvor jeg stadig våknet om natten av smerter i øvre del av magen og generelle magekramper. Dro til fastlege, og fikk utskrevet pantoprozal(protonpumpehemmer). Var helt siden oppstart på den medisinen usikker på om jeg skulle fortsette, da den hjalp noe mot sviingen, men skapte andre nye problemer jeg aldri tidligere har hatt. Forstoppelse blant annet. Akkurat som fordøyelse systemet mitt bevegde seg kjempe sakte på protonpumpehemmerne. Problemet var at hver gang jeg sluttet med protonpumpehemmern, så fikk jeg såkalt rebound effekt. Derfor endte jeg med på gå på denne medisinen i 5måneder, før jeg gikk av den (med nedtrapping). Jeg tok da gastroskopi, og hadde gode resultater. Cøliaki-skaden viste god compliance på GFD, ingen betydelige funn i spiserøret og man kan med andre ord si at dette virket lovende. Problemet er dog at helt siden jeg sluttet på protonpumpehemmerne, har fordøyelsesystemet mitt ikke blitt det samme igjen. Jeg sliter periodisk med forstoppelse, oppblåsthet, har også en liten følelse av at noe mat er helt nederst i svelget og er ofte sliten/trøtt/ukonsentrert. Har prøvd å bekjempe forstoppelsen med loppefrø, svisker og dadler i moderate mengder (med mye vann gjennom hele dagen). Hadde nylig en telefontime med en ernæringsfysiolog som skulle hjelpe meg. Alt går jo i rasende tempo (30min over telefon), men hun ville jeg skulle begynne på lav foodmap diett. Hvor jeg prøvde spise mest av det som er på det grønne (i Haukeland sykehus sin oversikt). Problemet er at svisker og dadler er høy foodmap. Så når jeg sluttet med de har forstoppelsen kommet tilbake. Noen råd? Jeg vurderer spise et par svisker om dagen allikevel. Vil jeg også måtte leve med disse symptomene resten av livet, eller kan jeg forvente at tarmen min vil fungere bedre i fremtiden? Er utrolig frusterende da jeg er over gjennomsnittet fysisk aktiv, spiser kun ren hjemmelagd mat(som nå er mest lav foodmap) og unngår alkohol.

Trond, 26. juni 2024 12:10

IBS med forstoppelse som hovedproblem er vanskelig å behandle med kostendringer. Du kan kjøpe volumøkende avføringsmidler, og derved unngå svisker, etc. Rutinemessige dobesøk om morgenen (til fast tid), tålmodighet (ikke stress, les en bok) og bløtgjørende avføringsmidler (f.eks. movicol), pleier å hjelpe litt. Men dette har sannsynligvis ikke noe med din cøliaki å gjøre. Spørsmålet er om det er assosiert med noe i din glutenfrie kost, er det der noe nytt du muligens ikke tåler?

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 20.00

Går det an å bruke hjemmetesting til å teste om man er flink nok til å unngå gluten? Vi spiser glutenfritt, men kanskje ikke helt siden noe av det vi spiser kanskje kan inneholde spor av gluten. Det er slikt som hirse, bokhvete, havre, ris og quinoa i ulike former, også linser, bønner og erter. Lite av dette har informasjon om det kan inneholde spor av gluten. Så lurer på om vi kan bruke hjemmetesting for å se om det i stor nok grad er glutenfritt for oss. Kan quicktest som er anbefalt på siden her fungere til det også?

Familien, 19. juni 2024 18:23

Quicktest som å påvise IgA-TG2 i blodprøver er en test beregnet på å diagnostisere aktiv cøliaki, den er ikke egnet til undersøke om dietten er glutenfri nok. Vi oppfatter ikke "spor av" merkingen eller realiten bak slik merking som et reelt problem for de med cøliaki. Det er mer en juridisk beskyttelsesmerking hentet fra USA for å unngå juridiske problemer. Merkingen vi skal se etter er om maten inneholder hvete, bygg eller rug, eller komponenter fra disse kornsortene. Det du nevnte er naturlig fri for gluten og vil ikke merkes glutenfritt da de alltid er fri for gluten (like lite som det ikke er lov å merke appeliser med at de er glutenfrie da alle appelsiner er glutenfrie).

Sporadisk konsum av varer som er merket "kan inneholde spor av" er stortsett helt trygt for en med cøliaki, selv der vi vet det forekommer utilsiktet forurensning (sjokolade) har man mål mindre enn 100ppm gluten (Freia sjokalde laget på fabrikken som også lagde kvikklunsj etc, målt til 40-60ppm). Det er lavere enn den andre lav-gluten grensen, <100ppm gluten som er godkjent i mat beregnet til cøliakere (Codex allimentarius). Selv om all mat man spiste inneholdt 100ppm gluten var det kun 3 av 10 unge italienske gutter som fikk litt reaksjon i tarmen (økning av antallet hvite blodceller i tynntarmsepitelet) etter lengre tids konsum. Best er et glutenfritt kosthold, men sporadisk konsum av mat som inneholder <100ppm gluten ser ikke ut til å være skadelig. Derfor anser vi at de med cøliaki trygt kan spise mat som er merket "kan inneholde spor av gluten"

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.49

Hei! Nå som det er sommer og sol er det ofte mange ulike avslutningsfester, bursdager osv. Jeg synes det er kjempevanskelig å vite hva jeg skal gjøre når maten er «glutenfri» feks ris med kylling .. men jeg ikke vet hva slags krydder og lignende som har blitt brukt. Jeg har ikke akutt cøliaki og kaster heldigvis ikke opp med en gang/får diaré, men det er fremdeles cøliaki og jeg vet kroppen min blir betent av gluten. Burde jeg la være å spise på eventet og heller kun drikke brus f.eks? Det er en skikkelig begrensning sosialt og skaper mye unødvendige samtaler om cøliaki og oppmerksomhet rundt allergien. Jeg er fra en kultur der cøliaki osv ikke er så kjent og mye av maten inneholder hvete. Det er skikkelig frustrerende og vanskelig :/

Mona, 18. juni 2024 19:32

Vanskelig å svare kategorisk på det da det kan skjule seg gluten f.eks. i en "hjemmelaget" kryddermiks, mens andre er glutenfrie. Du kan ta et pragmatisk valg som å strippe kyllinghuden med kryddermiksen av, velge noe annet, ha med noe eget i reserve. Jeg forstår lett at det er problematisk å ha cøliaki i sosiale settinger. Det skal en viss mikromengde gluten til, gjentatte ganger, før cøliakien blir reaktivert

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.50

Hvilken mat og kosttilskudd er bra for å styrke skjelettet? Er det ulike behov når tarmen er betent, slitt eller frisk? Har hatt svekket skjelett siden ung alder, men cøliakien ble nylig oppdaget. Har nå et brudd jeg ønsker at skal gro, men det går sent og tarmen er redusert. Hva er det beste å spise, og ta av kosttilskudd i en slik situasjon, nå og i fremtiden?

Sol, 18. juni 2024 21:37

Det er dessverre et kjent faktum at de med cøliaki (og særlig ubehandlet/uoppdaget) har økt risiko for svakere skjelett, og beinskjørhet. Ler mer her: https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/coliaki-og-benskjorhet, og https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/coliaki-og-osteoporose. 
Generelt er det viktig å få i seg nok kalsium (melk og meieriprodukter, særlig oster), vitamin D (fet fisk, tran, nok sol, ofte tilsatt noe i meieriprodukter), protein (kjøtt, fisk, fugl, egg, bønner/linser, fullkorn) og vitamin K (fermentert mat, grønne bladgrønnsaker). Om det er behov for kosttilskudd er vanskelig for meg å svare på uten å ha sett blodprøveverdiene dine. De fleste trenger tilskudd av vitamin D (10 - 20 mikrogram, avh av alder, men enda høyere dose ved påvist mangel). Det kan også være behov for kalsiumtilskudd, men det er det viktig å snakke med fastlegen din om, som har tilgang til dine medisinske data. Dersom du bør ta begge, kan det være greit med et kombinasjonspreparat. 

Et sunt kosthold med gode kilder til næringsstoffene som er nevnt over anbefales, samtidig som det er viktig å begrense inntaket av junk food/fast food. Trening er også bra, særlig vektbærende trening og styrketrening. Siden cøliakien din nå er oppdaget, tenker jeg at det viktigste du gjør for å legge til rette for økt opptak av næringsstoffene du trenger, er å spise konsekvent glutenfritt. Det er også helt normalt å være litt redusert i starten. Gi tarmen tid og kjærlighet i form av næringsrik og sunn mat, så er du på god vei med tanke på kostholdet. 

Therese Lensnes, 19. juni 2024 18.00

Hei, er det noen sammenhenger mellom cøliaki og å faste? Positive og/eller negative? Kan man gjøre det eller ikke?

Martine, 14. juni 2024 19:49

Nei, det er ingen sammenheng. Det er gluten i kornsortene hvete, bygg og rug som holder cøliakien aktiv, og som du skal holde deg borte fra. Ellers kan du dandere kosten så mye du vil, så lenge du får i deg de nødvendige næringsstoffene.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.44

Jeg veier omtrent 90kg og er 174cm høy. Det skal sies at en god del er muskler, men har fått en del plager med åreknuter og så vet jeg at jeg har høy verdi i andel visceralt fett. Jeg fikk diagnosen cøliaki for 3 mnd siden, kan jeg fremdeles prøve å gå ned i vekt ved å være i et kaloriunderskudd, eller er det negative helsefordeler for tarmen og/ eller generelt ved dette?

Stine, 14. juni 2024 20:03

Neida, bare gå ned i vekt du. Du må bare holde deg borte fra glutenholdig mat, så kan du dandere kosten som du vil, bare du får i deg nok mineraler og vitaminer. Best er vel en variant av lav-karbo, høy protein, lav fett, så er det lettere å gå ned i vekt.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.43

Hei! Min sønn fikk diagnosen da han var 18 måneder, nå er han straks 3 år. Han har da levd glutenfritt i ca. 1,5 år. Vi har kun hatt ett uhell som vi vet om, dette var ikke lenge etter at diagnosen ble stilt. Han har fortsatt forhøyede cøliaki-prøver, og legen mener han på ett eller annet vis får i seg gluten fortsatt. Jeg er ekstremt nøye med å sjekke alt han spiser. Hjemme spiser vi alle glutenfritt, og barnehagen har virkelig tatt alle forhåndsregler…. Vi holder oss også unna alt som har spor av gluten… Kan han være ekstra sensitiv og ikke tåle det som er kategorisert som glutenfritt, men har f.eks hvetestivelse?

Elin, 12. juni 2024 19:56

Vanskelig å vite grunnen til at han fortsatt har forhøyete cøliakiprøver, men erfaringsmessig er den vanligeste årsaken at man får i seg gluten på en eller annen måte (og den glutenfrie stivelsen er i dag glutenfri, så det er ikke den som er synderen). Jeg er sikker på at dere og barnehagen holder ham glutenfri, men dere (og barnehagen) har ikke full kontroll på en 3-åring. Det er mange fristelser der ute, inkludert små kjeksgaver fra andre barn, eller barnet har funnet et mat/kake/sjokopopps-lager som de vet de egentlig ikke skal spise av, men det er så godt. Vanskelig å få ærlige svar (eller å vite om svaret er riktig) da barn lett merker om de er i ferd med å komme i trøbbel, og da svarer de nok slik de forventer at vi (foreldre) helst vil at svaret skal være. Så her må spørsmålene til barnet og reaksjonen på eventuell opprørende svar være avdempet, for så så ta det forsiktig opp med f.eks. de andre barna i barnehagen. Men trå varsomt frem, vi vet ikke om dette er årsaken til den forsinkete responsen på GFD.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 20.11

Er det like mye gluten i 50 gram firekorn gryn som i ei brødskive? Er det like mye gluten i wasa fint og grovt knekkebrød som i ei brødskive? Og er like mye gluten i grovt brød som i loff? Er det mer gluten i hvetebolle og skolebolle enn i brødskive.

Glutenprovokasjon før gastroskopi , 12.Jun 2024 18:10

Dette går på vekt, en normal "blings" kneip har ca. 2 gram gluten. Hensikten er å få i seg nok gluten før prøvetaking, så da kan man kjøpe glutenmel (nesten rent gluten) og ta ut 15 gr gluten som man spiser hver dag (strø det på noe annet). Grovbrød inneholder mer gluten enn loff da en grovbrødskive veier mye mer enn en loffskive (og man tilsetter gluten i grovbrøddeigen for å få den til å heve bedre). De andre brødvariantene, inkludert  knekkebrød-forslagene dine, vil man måtte undersøkt separat for å se om hvor mye gluten de kunne ha i seg.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 19.40

Hei! Ser fra tidligere svar at man bør være forsiktig med bokhvete som ikke er sertifisert som glutenfritt. Men jeg ble litt usikker på hvordan jeg ser det, med mindre produktet har cross-grain symbol. Kan jeg anta at bokhvetemel fra sanabona er glutenfri? Det er bare merket "naturlig glutenfritt" https://sanabona.no/butikk/produktkategori/okologiske-matvarer/glutenfritt-mel/bokhvetemel-fullkorn-okologisk-400-g/

bokhvete, 30. mai 2024 10:36

På pakken du har lenket til står det som du skriver "naturlig glutenfritt". Det er en påstand som ikke er lov å sette på produktet med mindre det stemmer, på samme måte som crossed grain symbolet. Forskjellen på crossed-grain og at det kun står "glutenfri(tt)" er at førstnevnte innebærer jevnlig testing for å få lov å bruke symbolet (du har altså en garanti for at det er glutenfritt), mens for "glutenfri(tt)" følges ikke dette opp systematisk. Men kravene er de samme (innhold på mindre enn 20 ppm), så denne pakken bør være helt trygg og glutenfri. 

Therese Lensnes, 05. juni 2024 18.00

1. Kan søsken dele vannflaske når det ene barnet spiser kjeks som har gluten innhold? 2. Hvis et barn spiser ostebriks (gluten innhold) og så er borte å tar på barnet med cøliaki, er det risk at barnet blir dårlig? 3. Bakeri som baker gluten og glutenfritt i samme kjøkken til samme tid, er det trygt å spise det glutenfrie? Eller er det egentlig ikke glutenfritt? 4. Er det nok å ta vekk gluten for å senke nivået? Eller kan det være andre ting som må tas vekk i tillegg? 5. Kan man si at en sjokoladebolle som består av vanlig havre (ikke glutenfri) er glutenfri?

Maria, 4. juni 2024 23:10

Ja, men unngå "ubåtene" (eller la være om det er for mye "ubåter" i saftflasken). Gluten må spises for å kunne påvirke en cøliaker, så å bli tatt på er ufarlig. De bakere som baker glutenfritt skal ha rutine på vasking etc så det skal være OK, men dersom det lages i lite lokalt bakerlokale så vet man aldri. Glutenfrie brød lages ved å ta bort allt glutenhodlig korn, så det skal nå være glutenfritt. En sjokoladebolle som er laget med vanlig komersiell havre kan ha brukt have som kan være forurenset med annet korn. Havren i seg selv er glutenfri, men den vanlige havren kan inneholde inntil 5 % andre kornsorter og da blir ikke havremelet glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 05. juni 2024 18.47

Hei 😊 jeg lurer på om det finnes glutenfritt mel og knekkebrød som ikke har tilsatt jern? Jeg har for høy ferritin og vil gjerne ha mat som ikke er tilsatt jern. De fleste av oss med cøliaki har jo ikke jernmangel når man er blitt friske på glutenfri kost,så det er vel kanskje ikke nødvendig å tilsette jern i alt? 

Gretha, 28. mai 2024 10:29

Tilsetning av ekstra vitaminer, sporstoffer og mineraler er strengt regulert i Norge, nettopp fordi en andel av oss har tilstander der man må begrense tilførselen. Jeg kjenner kun til én produsent som har tilsatt jern til sitt glutenfrie mel og knekkebrød, men mulig jeg husker feil (eller at det er flere produkter jeg ikke kjenner til). I utgangspunktet bør det være nok å styre unna denne ene produsenten. 

Therese Lensnes, 29. mai 2024 18.00

Hei! Jeg lurer på hvordan du vil vurdere havrebrødet fra Fria, rent ernæringsmessig? Mitt barn spiser kun dette brødet, til tross for utallige forsøk på å bake og kjøpe andre typer brød. Jeg synes det virker som et svært dårlig produkt? Første ingrediens er stivelse, og så er det mange tilsetningsstoff (cellulosegummii som vi hører mye skummelt om) og emulgeringsmiddel. Vil det være bedre å f.eks. bake boller fra Møllerens, men erstatte noe av miksen med havremel, og tilsette et egg? Da slipper man tilsetningsstoffene, og mengden stivelse blir kanskje omtrent det samme? Har du noen tips til brød som kan likne dette havrebrødet, men som ikke er så kunstig og søtt? (Har prøvd brødvafler, men det ser så annerledes ut enn det de andre har i matpakka)

Fria havrebrød, 29. mai 2024 13:53

Dessverre er det et kjent faktum at mange glutenfrie ferdigprodukter inneholder en del stivelse, og har lavere næringsinnhold enn tilsvarende glutenholdige produkter. Brødet du spør om føyer seg inn i rekken av mindre gunstige brød, selv om det faktisk er nøkkelhullsmerket (!). Jeg synes ditt forslag om boller med havremel og egg i utgangspunktet høres spennende ut. Ulempen er at bollemiksen inneholder en god del sukker i tillegg til stivelsen. Et annet forslag er å bruke glutenfri fin melmiks (eller til og med grov etter hvert) fra Møllerens, og gjerne tilsette både egg og havremel (eller hele havregryn, det merkes ikke så godt i den ferdige baksten uansett, er min erfaring!) som du foreslår. Du kan også med fordel bake ut miksen med melk/kefir som væske i stedet for vann. Det vil øke proteininnholdet, og gi en saftigere bakst. 
Jeg synes også det er helt supert at dere har prøvd brødvafler, selv om det ble for annerledes enn brødskivene. Dersom barnet ditt er villig til, og liker, havregrøt, er det også et supert alternativ til et brødmåltid. Glutenfri havregrøt ser jo helt lik ut som vanlig havregrøt. For eksempel er såkalt "over night oats" eller kjøleskapsgrøt veldig enkelt og godt. 

Therese Lensnes, 29. mai 2024 18.00

Vi har et barn med cøliaki og 3 barn med gen som kan trigge cøliaki på et senere tidspunkt. Hva kan vi gjøre for å unngå at søstrene utvikler cøliaki? Er det noe mat vi bør unngå, infeksjoner vi bør unngå. Hva kan vi gjøre for å hjelpe?

Maria, 28. mai 2024 23:14

Nei vi har ingen indikasjoner på at noe hjelper på utviklingen av cøliaki. Det er et mengde-forhold mellom glutenspsising og cølaikiaktivitet og derigjennom å kunne få diagnosen. Siden cøliaki er en en autoimmun reaksjon på gluten som må være aktiv for å kunne diagnostiseres, så følger det nesten av seg selv at desto mer gluten man spiser desto letterer er det å få en så aktiv cøliaki at den er diagnostiserbar (og gir symptomer). Barn i familier med andre cøliakere spiser i praksis lite gluten, muligens kun deres eget brød. En eventuell cøliaki vil derfor ofte ha lav aktivitet og vanskelig diagnostiserbar. Når de blir undersøkt så vil noen av søskene med plager ikke ha påvisbar cøliaki ved vanlige diagnostiske metoder, men de kan få diagnosen: "potensiell cøliaki" ved bruk av mer forskningsbaserte metoder, så de har en lavgradig cøliaki som vi tror blir aktiv om de spiste "vanlige" mengder gluten. De fleste søsken av andre cøliakere får ikke selv cøliaki, den genetiske forutsetningen betyr lite da >35% av oss har den, så kun ca 10-15% av de nære cøliakislektingene får selv cøliaki, de fleste får det ikke.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.04

Vil dere fraråde min 8-åring å drikke melk nå frem mot 10-årsalder, ettersom at de har påvist sammenheng mellom melkeprotein og skader på tannemaljen? Hun har fått påvist små skader på emaljen av tannlegen, men tannlegen vet rett og slett ikke hva kun skal råde oss til. Ikke en gang overlegen på barneklinikken kunne svare på det da vi var på 1-årskontroll. Jenta vår får fluor, pusser tennene morgen og kveld. Men får H-melk 2-3 ganger daglig. Hun er glad i melk og ville helst hatt mer.

Silje, 28. mai 2024 23:15

Dette var en stor artikkel i et av det prestisjetunge vitenskaplige magasinet "Nature" sine tidsskrifter, men det ble slått opp litt sterkt at det var kumelkdrikking som var årsaken til at udiagnostiserte cøliakiske barn med aktiv cøliaki kunne få emaljeskade på de permanente tennene. Som vi, og de i Bergen som var med på artikkelen, tydliggjorde i intervjuer så vet vi ikke om det virkelig er reaksjon på kappa-kasein i melk som fører til emaljeskadene, og cøliakibarna må være udiagnostiserte med aktiv cøliaki mens tennene dannes for at de skal kunne utvikle emaljedefekter. Etter at de blir glutenfrie så normaliseres emaljedannelsen. Et barn som derved har diagnosen cøliaki og spiser glutenfritt vil derfor være frisk fra sin cøliakisykdom, og melkedrikking ville da ikke ha noen betydning for emaljedannelsen. Rett etter diagnosen er satt så skal barna uansett ikke drikke vanlig melk fordi cøliaki gir forbigående mangel på melkesukker-nedbrytende enzymer i tarmen. I tillegg har vi ved odontologiske fakultet ved universitetet i Oslo påvist andre mulige årsaker til hvorfor cøliakibarna kan få emaljeskader som ikke involverer kumelk. Man har derfor ikke konkludert på årsakssammenhengen mellom aktiv udiagnostsiert cøliaki og emaljedefekter på de varige tennene. Melkedrikking kan derfor fortsette og emaljedannelsen er uansett stort sett ferdig ved 8-års alder.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.45

Er det vanlig å gå opp i vekt når en begynner på glutenfritt kosthold?

Anne, 26. mai 2024 21:49

Ja, dels bedres tarmen sin evne til å ta til seg næring, og dels inneholder den glutengfrie erstatningsmaten mer hurtigabsorberbare karbohydrater som kan gi økt sultfølelse. Ofte er det ønskelig med vektoppgang hos en cøliaker, men dersom det ikke er ønskelig, må man øke proteininntaket og redusere karbohydrat-inntaket. 

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.00

Vi skal ha besøk av en person som har cøliaki, og vil servere falaffel laget av falafelmix fra produsenten Durra. Produktet har tydelig innholdsfortegnelse. Kikerter 98%, løk 4,9%, salt 2.5%, koriander 2%, krydder, natriumkarbonat. Har noen av disse stoffene gluten?

Torleif, 21. mai 2024 10:47

Så flott at dere skal lage glutenfrie falafler, det blir sikkert gjesten med cøliaki veldig glad for. Det er ingenting i ingredienslisten som tilsier at dette produktet inneholder gluten, så dette er helt trygt. Det eneste du bør være obs på er om det skal blandes med noe som inneholder gluten. Ut i fra emballasjen klarer jeg nemlig ikke å se fremgangsmåten. Dersom den kun blandes med væske, i form av vann, og f.eks. olje, så er det trygt. Kos dere med falafler :)

Therese Lensnes, 22. mai 2024 18.00