Arkiv

Hei. Vi har mye cøliaki i slekten på morsiden, herunder min mamma, bestemor, oldemor og flere i nær slekt på mamma sin side. Jeg og mine søsken har ikke cøliaki. Da jeg ble født ble mamma rådet til å utsette å gi mel i kosten til jeg var over 1 år. Jeg har nå fått mitt eget barn og lurer på om jeg bør gjøre det samme? Min mamma ønsker at jeg skal følge rådet om å ikke innføre gluten i kosten før han er over 1 år. Finnes det forskning som tilsier at det er mindre sannsynlig å utvikle cøliaki hvis du får introdusert gluten i kosten etter 1 år? Jeg delammer og barnet mitt får mme i tillegg. Jeg bruker merket nan hypoallergenic, lurer på om det er gluten i nan? Mvh Tonje Jeg

Tonje, 19. november 2020 11:34

Det er endel forskning på det og konklusjonen nå er at man bør ikke introdusere gluten før 4 mnd alder, men etter dette så spiller det ingen rolle. Det er altså ingen beviselige fordeler av å vente til etter 1 årsalder.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 18.16

Jobber dere for å få opp stønaden igjen? Jeg er student, og har derfor lite penger å "rutte" med, og det hjelper ikke at maten blir så mye dyrere.. :( Det gjør at jeg av og til er nødt til å kjøpe glutenholdig mat, fordi det er mye billigere..

Ingrid, 18. november 2020 11:40

Vi har gjort ulike forsøk og arbeidet politisk utfra det faktum at beregningen som ble lagt til grunn ikke er riktige. Vi får se hvor mye gjennomslag vi klarer å oppnå, for det hele koker ned til politisk vilje.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 18.09

Hei, jeg har en sønn på 3 mnd som jeg fullammer. Da han var ca 2 uker fikk han nyfødtutslett, dette utviklet seg og ble verre og verre. Da han var 4 uker var han full av utslett i hele ansiktet, det var rødt og nuppete og føltes ut som sandpapir. Vi har et barn på 9 år med cøliaki, og i ren desperasjon kuttet jeg ut gluten fra min kost. I løpet av noen dager ble babyen helt fin igjen. Jeg gikk en uke uten gluten for så å spiste gluten igjen, da fikk sønnen min utslett i ansiktet. Dette har jeg prøvd 5 ganger til sammen, med ca 1 ukers opphold mellom hver gang jeg har spist gluten, og sønnen min har alltid fått utslett i ansiktet dagen etter mitt gluteninntak. Nå har jeg vært ca 3 uker uten gluten, og huden hans har vært helt fin. Hva tenker du om dette, kan babyen være sensitiv for gluten eller er dette et tegn på cøliaki? Når burde vi eventuelt teste han for cøliaki?

Marianne, 18. november 2020 18:31

Veldig interessant, og takk for at du forteller oss det. Nei dette er ikke kjent og jeg har ingen forklaring. Jeg antar du har blitt undersøkt og at du ikke har cøliaki. Det er ingen umiddelbar forklaring på fenomenen og i utgangspunktet skulle det være veldig små glutenpeptider som kom over til barnet via brystmelken, og utslettet du beskriver fremstår mer som et allergisk/atopisk utslett som ikke har noen sammenheng med cøliaki. Du får nok bare fortsette på GFD som din datter så slipper du iallfall det problemet.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.25

Hei. Jeg har en sønn på 5 år som har tatt blodprøve (tTG IgA:35) nå nylig. Jeg lurer på hvilken vei jeg kan gå for at han ikke skal måtte ta biopsi. Jeg selv har cøliaki og fikk dette diagnostisert for 10 år siden. Jeg har forstått det slik at man kan teste positivt på blodprøven hvis man har andre autoimmune sykdommer, som for eksempel diabetes, revmatisme, leversykdommer eller skjoldbruskskjertel sykdommer. Hvis han har positiv blodprøve (tTG IgA:35) og vi f.eks tar prøver for å utelukke de ovennevnte autoimmune sykdommene, er det da å anta at han har cøliaki? Og er det da mulig å diagnosere han basert på dette uten biopsi? Hvis vi tester han for EMA eller DGP og HLA og en av disse slår ut positivt, er det da mulig å diagnosere han på bakgrunn av det uten biopsi? Vil en negativ biopsi endre noe på dette? Er det sannsynlig at han ved å feks ha en negativ biopsi likevel har cøliaki, men at denne ikke er kommet så langt f.eks at det vises på biopsien?

Anita, 18. november 2020 17:23

Han har nok cøliaki til det motsatt er dobbelt bevist. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, desto mer gluten som konsumeres, desto kraftigere blir reaksjon. Normalt ville man søkt ham inn til tynntarmsbiopsi i narkose (da sover han igjennom alt), og det pleier å være en del ventetid og da må man ikke redusere på glutenmengden i koste, men heller tvert i mot, øke mengden med glutenholdig mat frem til biopsien er tatt, det øker snnsynligheten for at det blir tydelig endringer på tynntarmsbiosien. Skal ha få en cøliakidiagnose uten biopsi så må han ha høyere IgA-anti tTG/TG2 nivåer enn 10 ganger øvre normalgrense (som vil si over 70 U/ml) ved 2 anledninger, man skal ha positiv IgA anti-endomycium test (egen blodprøve). I tillegg skal man ha "riktig" vevstype (HLA-DQ2.5 eller DQ8), og god respons på glutenfri kost. De sisste kriteriene kan man lese om her:

https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144516&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967

Ved "normal" biopsi og forhøyet IgA anti-TG2 så har man såkalt potensiell cøliaki, og da er det mengden gluten i kosten som avgjør om dette utvikler seg til klinisk tarmpåvirket cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.13

Hei! Jeg fikk i meg gluten ved et uhell for første gang på mange år i forrige uke. Jeg ble veldig dårlig med diaré i to døgn og kraftig hodepine. Jeg trener en del og var på første treningsøkt 4 dager etter jeg ble symptomfri. Det ble en tung pulsintervall-økt i sal. Beina var tunge og kondisjonen på bunn. Det var i grunn som forventet, men jeg ble så nysgjerrig på hva det er som egentlig skjer i kroppen som gjør at en føler seg så redusert selv om symptomene ellers er borte. Kondisjon og styrke har jo ikke blitt dårligere, så hva gjør kroppen og pusten så tung? Og hvor lenge bør jeg regne med redusert treningsform?

Sissel, 18. november 2020 15:25

Vanskelig å vite, ingen har vel systematisk undersøkt hva som skjer etter glutenuhell, men vi kan anta at du fikk en betennelsesreaksjon og at kroppen din reagerer på signalsubstanser fra immunsystemt som gjorde at du følte deg syk, som man kan føle rett før et influensa bryter ut. Det pleier å normalisere seg i løpet av en uke. 

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.06

Hei! Jeg lurer på om det er slik at de med cøliaki sliter med opptak av blant annet næringsstoffer og annet fra mat og medesiner som taes opp i tarmen? Det har seg nemlig slik at jeg har gått på p-piller og mini piller, og begge ganger blitt ufrivillig gravid grunnet for lavt innhold av prevansjonen har blitt tatt opp i kroppen og derfor har jeg ikke vært tilstrekkelig beskyttet. Har dere vært borti dette før? Jeg har for øvrig byttet til p stav for å hindre repetisjon av dette. Men legen min har aldri vært borte i denne problemstillingen før. Om det virkelig er slik at de med cøliaki eller andre mage/tarm sykdommer har dårligere effekt av medisiner som tas opp gjennom fordøyelsen, burde vel legene kunne noe om dette?

Nicoline, 18. november 2020 10:40

Ubehaandlet cøliaki (før du fikk vite at du hadde cøliaki eller om du spiser gluten likevel) påvirker evnen til å absorbere bl.a. østrogenene fra p-piller og progesteron fra mini-pillen. Det er godt kjent, og en konsekvens av tarmens reaksjon på gluten. Dersom du ble ufrivillig gravid på prevensjon mens du hadde cøliakiaktivitet så er dette nesten å forvente og en klassisk advarsel vi pleier å snakke om ved ungdomstreff da det alltid er noen som ikke vil spise glutenfritt selvom de vet de har cøliaki.

Legers kunnskapsnivå varierer, en lege kan ikke være spesialist på alt, selvom vi som pasienter skulle ønske de var det.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.00

Hei. I dette spørsmål/svaret (https://www.ncf.no/tips-rad/copy-of-nettprat/arkiv/havard_-25.sep-2019-17-38) trekker du frem at det finnes tilleggsundersøkelser man kan gjøre i blodet for å sannsynliggjøre at det er cøliaki hvis man f.eks får positiv blodprøve (tTg Iga)og negativ biopsi. Kunne du fortalt meg hvilke tilleggsundersøkelser dette er, og hva de heter? Tusen takk

Anita, 17. november 2020 22:24

De tilleggsundersøkelsene jeg hadde i tankene er dessverre kun til bruk i forskningen og ennå ikke i rutinemessig bruk. På RH har de vist at antallet T-celler i blodet som reagerer på deamidert gliadin øker kraftig etter en kort (3dg) glutenprovokasjon hos cøliakere og holder seg økt selv etter at de har spist GFD i lang tid. I tillegg kan en såkalt immunhistokjemisk analyse av tynntarmsslimhinnen påvise økt antall såkalte gamma-delta T-celler i overflateepitelcellelaget (intraepiteliale T celler som uttrykker gamma-delta T-celle reseptoren). Cøliakere har sterkt forhøyet antall slike T-celler og om det foreligge IgA-TG2 immunkomplekser i tarmens slimhinne. Men, selv om dette er godt kjent har man ikke villet etablere slike tilleggsdiagnostiske prosedyrer da det koster for mye i forhold til hva helseforetakene mener det er verdt. Derfor gjøres slike undersøkelser stort sett kun i vitenskaplige prosjekter.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 18.50

Hei, jeg er født i 1945, født med cøliaki, som ingen visste navnet på den gangen. Ved tannfelling, og nye tenner, viste det seg at halve tennene kom opp uten emalje. Kunne ikke gjøre noe med det før etter fylte 17 år, da kunne jeg sette på kroner, har totalt 12, 6 oppe og 6 nede. Dette er utgifter som mine foreldre tok, og ved utskiftning senere, selvfølgelig, jeg. Nå må jeg gjennom en runde, hvor 6 kroner må byttes, og siden det er fokus på cøliaki og tenner, lurer jeg på om det denne gangen er muligheter for en refusjon? Har fått stønad siden diagnosen cøliaki ble stillet i 1985, så systemet «vet» om meg. Setter stor pris på å kunne få et svar på spørsmålet mitt.

Laila, 16. november 2020 14:53

I prinsippet burde du få støtte, men det er avhengig av hvilken dokumentasjon du kan vise til. Er det ført notater fra skoletannlegen om at du ikke hadde emalje på de permanente tennene dine? Har du noen andre dokumenter fra barndommen som viser at du nok hadde cøliaki da? Man er avhengig av at du kan dokumentere at du har hatt ubehandlet cøliaki under tanndannelsen (<7år) skal man kunne innvilge støtte.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 18.38

Hei. Jeg sliter veldig med fatigue, magetrøbbel og hodepine, og en følelse av infeksjon i kroppen etter 9 mnd med glutenfri diett. Prøver å forske litt selv, og lurer på: Er det normalt for en person med aktiv cøliaki/inaktiv cøliaki å ha lave verdier på lymfocytter? Jeg har ligget mellom 0,9-1,0 (Ref.1,1-3,3) siden 2016, og dette har ikke endret seg det siste året med endret kost.

Annika, 11. november 2020 23:36

Litt ahengig av alderen din, men blir du ikke noe bedre på GFD, så bør man undersøke om det er noe annet som er forklaringen og at cøliakien kun ble oppdaget da de undersøkte deg pga dine plager, men at cøliakien ikke var hovedårsaken. Jeg antar man har undersøkt deg og ikke funnet noen mangler på jern, og andre sporstoffer/vitaminer. Det er ikke vanlig å ha lave lymfocytter hverken for en cøliaker på GFD eller andre, selv om det kan forekomme uten noen spesiell årsak, Dine nivåer var ikke spesielt lave, men i kombinasjon med slapphet etc så kan dette ha betydning. Ta dette opp med legen din og selvom det er riktig at det kan ta tid å bli bra av cøliaki (1-3 år hos voksendiagnostiserte cøliakere), så må man på ett eller annet tidspunkt som lege kunne vurdere om det er noe mer som bedre forklarer plagene ettersom plagene ikke forsvinner når cøliakisykdommen behandles.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 18.14

Hei, jeg har slitt med kvalme og magesmerter i over et år, har mye problemer med luft i magen spesielt etter inntak av mat med høyt glutennivå og har nå også begynt og få en del plager med halsbrann og sure oppstøt. Har/har hatt mor, mormor og oldemor med cøliaki, og har dermed blitt testet for dette flere ganger gjennom oppveksten, men alltid med negativt prøve svar. Tok tarmbiopsi i januar/februar 2020 og hadde da visuelle tegn på avflatede tarmtotter, men uspesifisert prøve svar og lurer da på hva dette betyr, og om jeg burde bli testet på nytt da kvalmen og magesmertene har forverret seg den siste tiden.

Thea, 11. november 2020 15:22

Vanskelig å vite hvordan samlingen av prøvesvar har vært for deg, inkludert hva patologen sin konklusjon har vært. Ta dette opp med legen din, og si du vil øke glutenmengden i kosten og spis mye gluten i en 6 ukerstid (om du orker) og ta nye cøliakiprøver. Du burde bli sykere desto mer gluten du spiser, så sykdommen burde bli lettere å diagnostisere desto mer cøliakisyk du gjør degselv. 

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 20.12

Hei. Jeg har en sønn på 10 måneder som fikk påvist anemi og jernmangel (verdier B-Hemoglobin 9,1 ref.område 11,0 - 14,0 - B-Trombocytter 626 * ref.om 150 - 600- MCH 21 ref.om 23 - 29 - S-Ferritin 10 ref.om 15 - 140 - S-Jern 3,6 ref.om 5,0 - 28,0 - S-Jernbindingskap.86 * ref.om 49 - 83 S-Jernmetning 4 *Ref.om 15 - 57 S-IgE 19 *Ref.om [15 Nøttepanel 1 POS * Ref.om NEG f17 Hasselnøtt 0,49*Ref.om[0,35 f20 Mandel 0,69* Ref.om[0,35 S-Anti-Deam glia IgG 8 *Ref.om[7 S-Anti-tTG IgA [1 Ref.om[7 Vi er urolige og forvirret. Det virker ikke som at legen har så mye erfaring ang. dette. Vi har fått beskjed om at han skal starte med jerntilskudd, og at han muligens har cøliaki og at vi derfor skal holde oss unna gluten. Det strider imot det jeg leser overalt. Det jeg også lurer på er om jerntilskuddet vil bli tatt opp av tarmen som følge av at den er syk? Og hva er konsekvensen om den ikke gjør det? Han har hatt diare lign. avføring i 3 uker, slimete. Kommer ca. 8 + ganger i døgnet og som regel raskt etter matinntak. (Før var det normalt for han 1 gang i døgnet eller hver andre dag, normal konsistens), han er også blitt blek. Han har spist normalt, barnegrøt tilsatt jern fra 6.mnd, grovbrød, leverpostei, babyglass, egg osv. Vi synes det er vanskelig å vite hvordan angripe dette. Det som gjør det ekstra vanskelig er at vi skal ut på en lang reise førstkommende lørdag og i utganspunktet tilbake i februar. Dette føles ut som for lang tid til vi får stilt en diagnose, er det potensielt farlig å vente så lenge? Og er det sannsynlig at jernmiksturen vil bli tatt opp i tarmen? Vi har tilgang på leger dit vi skal, men det er ikke ideelt å få stilt en evt. diagnose der kanskje. Vi vurderer å utsette det 1 uke om det er mulig, men er det noe man kan gjøre ang. test i løpet av den tiden? Vi ønsker naturligvis ikke å sette han i fare mtp hans helse. Men vi har ikke fått informasjon eller kunnskap om hvor farlig dette evt. er.

Maria R, 11. november 2020 08:51

Vanligvis så skal han spise normalt glutenholdig mat til alle prøver er tatt. Men dere skal på en lang reise til den andre siden av jorden og er ikke forventet tibake på flere måneder. Da får man et dielemma, enten diagnostiseres han der dere skal, om det går. Han må nok biopsieres i narkose og det kan ta tid å få til, så det er lite sannsynlig at han blir tatt før dere reiser. Alternativet er at han henvises til lege der dere skal, og at han diagnostiseres der dere skal. Er man helt i skvis, så må man nesten bare sette barnet på glutenfri kost og så ta dette opp til fornyet vurdering når dere er tilbake. Det er potensielt farlig å la en såpass liten gutt utvikle cøliakidiare, da såpass små barn sliter med å holde blodtrykket oppe ved væsketap/diare, og da kan det gå galt. Ikke lett avgjørelse å ta, så dere får vurdere hva som er viktigest.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.58

Hei! Jeg har et spørsmål til hvordan jeg bør gå frem videre som jeg håper dere kan svare på. Hele familien har tatt blodprøver etter at jenta vår på sju fikk diagnosen cøliaki. Da fikk jeg beskjed om at jeg hadde gentypen til å kunne ha cøliaki, men at jeg ikke hadde utviklet det. Etter den tid har vi stort sett spist glutenfritt hjemme alle sammen for enkelhets skyld. Men jeg klarer ikke helt legge fra meg beskjeden i forhold til meg selv. Jeg får nå akutt mageknip om jeg spiser pasta eller hvetebakst. Det har aldri gitt en sterk reaksjon tidligere. I tillegg leser jeg dette om tannemaljen og det bekymrer meg litt, jeg får lett hull i tennene og har skyldt på brusdrikking i ungdommen som årsak. Nå lurer jeg på om det kan være mer enn som så. Jeg lurer på om jeg burde undersøke nøyere om jeg faktisk har cøliaki likevel til tross for hva blodprøven viste. Har dere noen tips til hvordan jeg kan gå frem videre?

Emma, 11. november 2020 08:41

Som du sikkert har lest her på nettpraten så kan man kun diagnostisere en cøliaki som er aktiv og da må man spise gluten. Når du nå i praksis spiser glutenfritt vil det ikke være så enkelt å finne ut om du har cøliaki. Det å ha vevstypen som cøliakere har sier veldig lite, for det har ca 30% av oss, så det er veldig vanlig. Om dine mange hull kommer av at du har en dårligere emalje pga cøliaki i barneårene er det ingen som vet, men det er ikke slike emljedefekter vi vanligvis snakker om ved cøliaki. Det er emaljedefekter som fremkommer i det de permanente tennene kommer frem og som er assosiert med ubehandlet cøliaki i barneårene. Så man ser defektene med en gang.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.50

Hei! Som nydiagnostisert cøliaker for 16 år siden ble jeg anbefalt å kutte ut melk og melkeprodukter i en periode, for så å gradvis innføre det i kosten igjen. Fulgte dette rådet, og innførte det igjen etter 3-4 mnd. Magen var kranglete i minst 15 år før jeg fikk cøliakidiagnosen, og hadde et håp om bedring da jeg begynte på streng glutenfri kost. Ble bedre, men har også IBS, og den har fått "skylden" for mine mageproblemer de senere år. Har nå funnet ut at mine symptomer stemmer overens med laktoseintoleranse, men er ikke veldig motivert for å gå over til laktoseredusert kost uten nærmere utredning hos lege. Begynner derfor her med å spørre om det er mulig at eventuell laktoseintoleranse i forbindelse med cøliaki kan vedvare selv etter mange år på glutenfri kost? Og om man kan utvikle laktoseintoleranse som voksen uavhengig av om man har cøliaki eller ikke? Mvh Heidi

Heidi, 10. november 2020 16:22

Ja noen cøliakere får ikke tilstrekkelig normalisering av tarmen til at det melkesukkernedbrytende enzymet: laktase, kommer tilbake og da har de en vedvarende laktoseintoleranse (doseavhengig plager). Men IBS har også det i seg at man uforutsigbart reagerer på melkeprodukter, uten at det er laktoseintoleranse som gjør det. Men det er bare å prøve med laktosereduserte produkter.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.40

Hei. Sønnen har hatt påvist cøliaki i snart 1 år. Han sliter fremdeles endel med magen, smerter og til tider diare.. Vi var i møte med skolen pga litt høyt fravær, og der for der første sier rektor vi kan jo gi han smertestillende eller noe da,og det er drøyt og uvitende, samt helsesykepleier sier så lenge han spiser glutenfritt så skal han være såkalt frisk. Jeg prøver å påpeke at ikke alle med cøliaki blir bra i magen og han har kun hatt diagnosen i 1 år... hun sier at nei det stemmer ikke fordi det har hun lært. Jeg prøver å si i mot, men hun vet bedre. Og dette foran sønnen.. finnes det noe dokumentasjon jeg kan komme med som kan jekke henne ned litt..?

Hilde Merethe , 9. november 2020 18:20

Det stemmer at de aller fleste cøliakibarna blir klinisk bra av sin cøliaki i løpet av ett år, men ca 5-10% må gå 2 år på GFD før de betrakter seg selv som friske fra de plagene som man identifiserte som cøliakirelevante. Hvor lang tid det tar for barna å bli slimhinnefriske er det mindre kunnskap på. Plagene hans kan ha mange årsaker i tillegg til cøliakien (og man kan aldri utelukke muligheten for at det spises kjeks/kakere/brød i smug, men det får dere nok aldri vite). Det er ikke sikkert plagene hans har sammenheng med cøliakien (forutsetter GFD), men det endrer ikke på det faktum at han har plager. Den lille "kunnskapskonkuransen" dere har skal du bare overse, selv om de aller fleste blir klinisk friske på GFD innen det første året, gjelder det ikke alle.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 18.44

Hei. Barnet mitt på 8,5 ble diagnostisert med noncøliaki gluten intoleranse da hen var 3 pga sine symptomer; hardnakket forstoppelse, hyppige tømmeregimer på barneavdelinga, samt positiv HLA-DQ2. Ble utført en gastroskopi som var negativ. Hen hadde selv kutta ut gluten fra kost, matpakkene fra barnehagen var uspist. Hen ville kun spise middager og sinlac grøt. Har melkeproteinallergi og andre matvareallergier. Nå mistet hen støtten. Og skal innføre gluten i kosten i 3 mnd før ny gastroskopi. Hen har prøvd i litt over 1 mnd nå. Men vil ikke ha brød, boller, rundstykker. Blir omtrent tvang rundt kjøkkenbordet. Kjenner ikke barnet mitt igjen. Endret personlighet. Søvnproblemer. Mat går rett igjennom. Ligger og flyter i toalettet også etter skylt ned. Mer gulgrønt på farge. Hen skifter undertøy opptil 3-4 ganger daglig. Går også på toalettet på natten. Vegrer seg til skole og toalettbesøk der. Orker ikke trening. Sliter med ekstremt mye luft i magen. Høylytt luftavgabg. Er blek og har mørke ringer under øynene. Hen skal ikke til barneavdelinga eller ta blodprøver før uken før gastroskopi. Føler jeg terroriserer barnet. Hva bør jeg gjøre? Er i kontakt med helsesykepleier. Tusen takk på forhånd for svar. Med vennlig hilsen Kathrine-46, fortvilet mor.

Kathrine-46, 6. november 2020 11:54

Det høres ikke lett ut. Du burde be om fornyet vurdering utfra hvordan hen reagerer på glutenprovokasjonen. De kommer nok til å gjenta cøliakidiagnostiseringen som muligens er lettere nå som hen er blitt eldre, men det forutsetter at hen faktisk spiser gluten. Uavhengig av hva som egentlig feiler hen, så illusterer det hvor sykt man må gjøre barnet sitt for at NAV skal være fornøyd. Snakk med legen hens om dette er verdt det, lag en beskrivelse av hverdagen hens og søk NAV igjen.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 18.26

Gutt på 12 har nå vært på glutenfri diet i 1.5 år og siste blodprøven viste gode verdier. Transglutaminaser 2. Men problemet er at han har ikke begynt å vokse så mye i høyden ennå. Han har vokst kun 2-3 cm siden diagnosen ble stilt fir 1.5 år siden. Vekten har gått opp men mindre enn 4/5 kilo siden sist. Er denne vekst utvilking normal for noen i hans alder i den perioden har har vært på diet? Jevnalder gutter har nå begynt å skyte opp i både høyde og vekst. Vil han ta igjen eller vil hans cøliaki gjør at han vil altid være liten i forhold til gjennomsnittlig? Han er ellers meget aktiv gutt med mye sport. Spiser kresen fortsatt men spiser godt det han liker

Swahiba, 29. oktober 2020 22:18

Man må vurdere vekt og veksten hans etter hans vekstkurve. Der ser man om han har falt ned på vekstkurven og om han har startet å ta det igjen. Ikke alle cøliakere har påfallende redusert vekst, så man må vurdere dette utfra forventet forløp. Når gutter i denne aldrene starter vekstspurten varierer veldig, noen er tidlig ute, andre drøyer det til 13-14-15 årslder før de får sin pubertale vekstspurt. Om du er veldig i tvil så kan man estimere slutthøyden hans utfra skjelettmoding, fødselslengde og vekstkurve. Du får ta det opp med legen hans om du blir for urolig for høyden hans

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 19.14

Hei. Det er snart tre år siden jeg fikk cøliakidiagnose med helt flat tynntarm i en alder av 71 år. Jeg ble bedre med glutenfri kost, men tålte plutselig ikke havre, mandler, epler og skarpe krydder. Brukte laktosefrie melkeprodukter. I mai i år ble jeg plutselig dårlig konstant i magen. Prøver og gastroskopi viste ikke noe, så jeg begynte på Lav FodMap kost i tolv uker, men ble bare verre og fikk tidvis utslett i ansiktet som hudlegen sa var en type elveblest. Legen sa at jeg måtte finne ut selv hva jeg ikke tålte ved å utelukke en og en matsort av gangen. Jeg startet med å ta vekk laktosefrie melkeprodukter i tre uker og ble mot slutten noe bedre, så jeg provoserte med en dose melk igjen og ble straks verre. Tok bort egg og ble litt bedre. Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene. Jeg spiser jo mye grønnsaker, fisk og kjøtt, men blir ikke ordentlig mett. Blir dette et ufullstendig kosthold? Jeg tar multivitamin og d-vitamin i tillegg. Går jeg fram på riktig måte?

Wenche, 3. november 2020 20:19

Det kan virke som du har utviklet en klassisk matvareintoleranse, og den kan man i en viss grad diagnostisere via blodprøver. Jeg ser klart at du kunne ha fått problemer med FODMAP-karbohydrater, men dersom det ikke hjalp med en streng FODMAP-fri diet i flere uker så var/er det neppe det. Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene. At du reagerer på egg og melk er muligens ikke så uvanlig da det er mange som reagerer på disse matvarene. Slik du beskriver kosten din så fremstår den ikke ensidig i det hele tatt, men er du i tvil burde du kontakte en klinisk ernæringsfysiolog som kunne gå igjennom kosten din og gi deg råd om hvordan den evnt. burde endres. Jeg forundrer meg over noe du skrev, at du: "Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene". Jeg håper vi snakker om glutenfrie frø/korn (?) og lyse, glutenfrie melblndinger. Brøderstatningene har oftest ikke den samme næringsverdien som de brødene de erstatter, de ineholder mer hurtigabsorberende karbohydrater, noe som kan gi økt sultfølelse, og de mangler mye B-vitaminer og jern, men vi har andre kilder til dette i kostholdet så noen mangeltilstand er det vanskelig å se at du burde få. 

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 19.08

Er veldig ofte dårlig og føler at jeg ikke må få i meg kornprodukter ellers blir jeg dårlig. Genfeil påvist i blodprøve fra min fastlege i går. Hva skal jeg gjøre? 

Camilla, 3. november 2020 13:51

Kjære Camilla,

Det er veldig vanskelig å vite hva man har funnet hos deg, om de har funnet ut at du har genet som gjør at du kan ha cøliaki. Dersom det er det man har funnet (vevstypen/genet som er forbundet med cøliaki) så kan du slappe av, det har 25-30% av oss andre også. Det sier bare at du kan ha/få cøliaki. Skal du finne ut om det er en cøliaki som gjør at du ikke tåler kornprodukter, så må du ta noen andre cøliakiprøver og du må spise mat som inneholder hvetemel. Så er du cøliakisyk, skal man kunne diagnostisere cøliakien din. Men ta dette opp med legen din så kan dere sammen finne ut av det. Vanligvis må man spise 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker skal man ha håp om å (re)aktivere en cøliaki som lar seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 18.44

Hei, jeg er gravid og har hatt cøliaki siden jeg var 8 år. Jeg lurer på sannsynligheten for at barnet i magen får cøliaki når jeg har det? Og hvordan prosessen er rundt å finne ut dette etter barnet er født?

Marte, 2. november 2020 18:31

De aller fleste (>80%) barn av cøliakere får selv ikke cøliaki, så det er ikke en så arvelig reaksjon på gluten. Vi anbefaler vanlig kostholdsråd og vente med å innføre gluten til 4 mnds alder slik alle barn anbefales og fortsette med de vanlige norske rådene om mengde hvetemelsgrøt og hyppighet. Det å ta blodprøver av de minste barna < 2 år kan selvsagt stille en cøliakidiagnose (når den er positiv), men problemet er at ca 50% av cøliakibarn under 2 år ikke har forhøyete IgA anti-TG2 verdier i blodet så en negativ test betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke har cøliaki. Da må man se etter andre tegn til cøliakisykdommen som at barnet fremstår plaget med redusert vektoppgang, redusert høydevekst etc.  

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 18.43

Hei, jeg er 26 år, og for rett under en uke siden fikk jeg vite at jeg har cøliaki. Jeg skal på et startkurs for cøliakere, men det er ikke før i desember. Dermed har jeg noen spørsmål. 1. Jeg kuttet straks ut all gluten, men føler jeg har mer magesmerter nå enn før jeg fikk vite at jeg har cøliaki. Jeg tenker at dette kan være pga jeg har blitt mer oppmerksom på magesmertene, men lurer fortsatt på om det kan være noe annet som kan være årsaken? 2. Jeg fikk sterke magesmerter som kom og gikk i periodevis etter en kort antibiotikakur i vår, og det var pga de magesmertene at jeg gikk til legen og fikk vite at jeg har cøliaki. Dermed har tanken slått meg om antibiotikabehandling kan ha vært delvis årsaken til at jeg har fått cøliaki? Resultatene fra blodprøvene og gastroskopi undersøkelse er: s-anti-tTG-IgA på 22 (normal [ 7) s-anti-deamidert-Gliadin-IgG på 9 (normal [ 7) Biopsier fra duodenum bekrefter subtotal totteatrofi og kronisk betennelse forenlig med cøliaki i Marsh grad 3C. Beklager at dette ble langt.

Thea, 1. november 2020 17:26

Muligens er hendelsesforløpet  litt anderledes. Selvom det diskuteres om mange antibiotikakurer i barneårene kan bidrar til en cølikaiutvikling, er det ikke kjent at en kort antibiotikakurer direkte utløser en cøliaki. Derimot er det mulig du utviklet en antibiotika indusert irritabel tykktarmskatar (IBS), som ga deg luftsmerter (kolikk) som fikk deg til legen. Siden du hadde mageplager ble det tatt blodprøver mhp cøliaki, og cøliakien din ble diagnostisert. Men muligens er/var ikke cøliakien din årsaken til magesmertene. Du fikk din cøliaki tilfeldigvis oppdaget da man søkte etter årsaken til dine mageplager. Dette ville også forklart hvorfor magesmertene ikke er blitt borte på glutenfri diet, det er en annen årsak til plagene dine. Om det er en IBS så burde en FODMAP-redusert-fri diet hjelpe deg (må spises i en 10 dagerstid før du kan vurdere om det hjelper). Hjelper ikke en slik glutenfri + FODMAP fri diet bør du ta dette opp med legen din. Det er mange årsaker til magesmerter.

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 18.26