Arkiv

Resultat: Symptomer (431) viser 21 - 40

Hvorfor tåler jeg noen speltprodukter og ikke andre?

Jeg har så vidt jeg kan skjønne ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Jeg blir dårlig av alt fra lomper(bakt ut i hvete), brødvarer, vanlig øl, sauser med mel, pasta osv. Allikevel kan jeg spise feks Veggen speltrundstykker fra Hatting (som også har vanlig h...

Jeg har så vidt jeg kan skjønne ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Jeg blir dårlig av alt fra lomper(bakt ut i hvete), brødvarer, vanlig øl, sauser med mel, pasta osv. Allikevel kan jeg spise feks Veggen speltrundstykker fra Hatting (som også har vanlig hvetemel i seg jf. ingredienselisten) eller speltbrød fra Baker Hansen. Etter å ha testet ut dette i lang tid tenkte jeg at jeg kunne bake meg et brød av speltmel. Testet dette 4-5 ganger, og ble dårlig hver gang som med andre kornprodukter. Har dere noen som helst ide om hvorfor jeg kan tåle de nevnte produktene og ikke andre? Det hadde vært en drøm å kunne identifisere problemet nærmere og spise flere bakevarer

Alexander F, 7. mars 2025 21:34

Det er uvist hva man reagerer på i hveten når man har såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men de forsøkene vi og andre har gjordt tyder på at det ikke er gluten man reagerer på, men muligens er det de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene i hveten kalt fruktaner som gir deg en IBS-liknende reaksjon. Da er i inne i IBS-problematikken som er noe mer komplisert og det er mengden FODMAP-karbohydrater man har spist den siste uken som betyr noe for om man reagerer eller ikke. Spelt inneholder mindre fruktaner enn vanlig hvete og mengden fruktaner i hveten er avhengig av hvordan kornet har vokst: Er det kaldt så er det mer fruktaner i kornet enn om det er varmt. Så mengden fruktaner kan variere fra produkt-batch til produkt-batch. 

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 18.51

Hvor kan vi søke hjelp til barnet vårt?

Vårt barn har cøliaki og en hormonsykdom. Hun har ukentlige plager, noen mer diffuse enn andre, som påvirker allmenntilstand og livskvalitet. Vi opplever ikke at fastlege eller barnelege tar oss på alvor, på tross av skriftlige kartlegginger over smerter og symptomer. ...

Vårt barn har cøliaki og en hormonsykdom. Hun har ukentlige plager, noen mer diffuse enn andre, som påvirker allmenntilstand og livskvalitet. Vi opplever ikke at fastlege eller barnelege tar oss på alvor, på tross av skriftlige kartlegginger over smerter og symptomer. Er det noen andre vi kan søke hjelp hos? Finnes det noen privatpraktiserende som har spesialisering på dette? Til opplysning ønsker ikke fastlege å henvise til annet sykehus enn det hun allerede er knyttet opp til.

Kari , 28. februar 2025 07:40

Det å ikke føle at man blir tatt på alvor/hørt på er frustrerende. Det er mulig hennes plager ikke er relatert til hennes behandlete cøliaki (GFD) eller hormonlidelse (stoffskifte?), men man bør kunne forvente at legen hennes forsøker å finne ut hva som feiler henne. Det er ikke lett å være mamma i en slik situasjon. Tilgangen til uhildete/andre "second opinion" leger er veldig varierende her til lands, og diffuse plager hos barn-ungdommer kan være veldig vanskelig å finne ut av. Det viktigeste er å utelukke at det er noe alvorlig, som trenger behandling. Grensegangen mellom reelle mage-tarm plager, diffuse andre plager og psykiske/emosjonelle problemer/vanskeligheter kan også gjøre en diagnostisk tilnærming vanskelig, så det er et problematisk landskap å orientere seg i. Avhengig av alder på barnet så burde man kunne få til en spesialistkonsultasjon hos barnelege på ditt lokale sykehus (men du har muligens allerede vært der) for å utelukke at det er noe alvorlig. Så kan man ta utgangspunkt i at dersom det ikke er noe påvisbart alvorlig galt, så gjenstår enten at dette er endel av en IBS-liknende plager alternativ matvareallergier (hva slags mat tåles ikke), og/eller emosjonell kommunikasjon gjennom magevondt/sykdomsplager/skolevegring (?). Slikt finnes selvom det kan være svær utfordrende å få tak i hva som er årsaken og derigjennom få endret det som generer plagene. Til sist har vi de privatpraktiserende barnelegene (spesialistene) som vel også kan ta konsultasjoner via videosamtaler om de bor for langt unna dere.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.59

Kan dårlige negler og håravfall skyldes cøliakien?

Hei. Har hatt cøliakidiagnosen i litt over 20 år og har i alle disse årene vært veldig nøye med å spise glutenfritt. Har veldig sprø og tynne negler (de deles på langs langt innpå neglene), og mister ganske mye hår. Håravfallet har...

Hei. Har hatt cøliakidiagnosen i litt over 20 år og har i alle disse årene vært veldig nøye med å spise glutenfritt. Har veldig sprø og tynne negler (de deles på langs langt innpå neglene), og mister ganske mye hår. Håravfallet har blitt kommentert av frisøren. Vitaminstatus har blitt sjekket innimellom, har vært ok. Er dette et kjent "problem " for voksendiagnostiserte cøliakere? Googlet litt, men fant bare en sak på nettet skrevet av Knut Lundin tilbake i 2003 hvor dette ble nevnt, men forstod det slik at det kan ha sammenheng med dårlig vitaminstatus.

Beathe, 4. mars 2025 21:37

Sprø negler og hårproblemer er noe som kan sees ved vitaminmangel, men det er ingen grunn til at du skal ha det, da du er frisk fra din cøliakisykdom på glutenfri mat. Dette forutsetter selvfølgelig at du spiser vanlig sundt norskt kosthold og tar din "multivitamin" tablett hver dag, som vi anbefaler alle å gjøre. Dette er ikke en kjent problemstilling hos cøliakere etter 20 år på GFD.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.24

Kan vi stole på de negative cøliakiprøvene?

Sønnen vår er nå 3 år, og når han var 2 år sendte jeg inn spørsmål til deg (29.mai i arkivet deres). Kort versjon er at han stoppet å vokse som 6 mnd, henvist til sykehus, vokst litt, men vekstgrafen hans gikk nedover. Blodprøver ved 10m...

Sønnen vår er nå 3 år, og når han var 2 år sendte jeg inn spørsmål til deg (29.mai i arkivet deres). Kort versjon er at han stoppet å vokse som 6 mnd, henvist til sykehus, vokst litt, men vekstgrafen hans gikk nedover. Blodprøver ved 10mnd (s-kalium som var 5,5, s-gliadin igg dp som var 23 og f-kalprotektin som var 204) og biopsi av tynntarm ved 1 år viste ingenting unormalt. Prøvde GFD (cøliaki i nær familie) og han vokste 4 cm på 2 mnd. Vokste jevnt, tok tilbake gluten i kost og ser nå når han er 3 år at grafen har gått gradvis nedover og at han nå er helt utenfor grafen på lengde vekst for 3 åring (87cm). Han har hatt løs avføring hele veien (ofte lys i farge), er veldig tydelig sliten og slapp (forteller dette selv) og liker helst å bli bært, irritabel og sint (noe som er svært ulikt han). Har også spydd og hatt diaré uten at andre i huset har blitt smittet, kan dette være cøliaki relatert? Siste prøver fra juni i fjor viser negativ cøliaki og fecal kalprotektin på 44. Jern 9,4, ferretin 27 og B12 497 (han tar regelmessig barnevitamin og omega 3). Kan vi stole på de negative cøliaki prøvene når han bare var 2 år? Hvilke tester/prøver burde vi ta? Åpenbart noe som ikke stemmer, og per nå ser det ut for oss at det kan peke mot cøliaki. Ønsker at vi finner utav dette, så all råd og tips tas mot med stor takknemmelighet.

Rådvill mamma, 4. mars 2025 20:45

Han hadde en noe økt IgG-DGP ved 2 årsalder (om det er <7 U/ml som er øvre normalgrense) og en vekstretardasjon som bedret seg på (legeinstruert?) GFD -> 3 årsalder. Nå igjen klinisk symptomatisk og på ny lengdevekstretardasjon. Hva sier hans lege/barnelege? Når det foreligger tydelig vekstretardasjonen så bør han nok følges opp av en pediater. Dersom det er såpass stor respons på GFD mhp veksten og en positiv blodprøve (IgA-mangel?) så åpner NAV for å stille en foreløpig cøliakidiagnose som gir grunnstønad frem til man kan gjennomføre en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder. Jeg har ikke all informasjon og kan ikke, og skal heller ikke, diagnostisere noen over nettet, så dere må nesten ta dette tilbake til legen/barnelegen hans for videre vurdering mhp GFD.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.15

Hva er sannsynligheten for at jeg har cøliaki?

Hei! Jeg har symptomer som blir bedre når jeg spiser glutenfritt, blant annet forstoppelse. Det er ikke typiske symptomer på cøliaki, blant annet er jeg overvektig og fastlegen har ikke villet utrede for cøliaki eller intoleranser. Diffuse ting som fatigue, svetting og ledd...

Hei! Jeg har symptomer som blir bedre når jeg spiser glutenfritt, blant annet forstoppelse. Det er ikke typiske symptomer på cøliaki, blant annet er jeg overvektig og fastlegen har ikke villet utrede for cøliaki eller intoleranser. Diffuse ting som fatigue, svetting og leddsmerter. Fastlegen mener det er overvekt og livsstil. Fikk ikke ta blodprøve for cøliaki, men valgte likevel å gå over til glutenfritt kosthold da jeg har vært såpass mye plaget. Så fikk en i min nærmeste familie påvist cøliaki. Jeg har nå tatt én blodprøve som ikke slo ut (som forventet). Legen mener plagene jeg har er vanlige i befolkningen og skyldes livsstil. Det er mange andre måter å ta vare på helsen enn å lete etter diagnoser får jeg høre. Hen mener at det ikke er noen hensikt å gjøre glutenprovokasjonstest da jeg mest sannsynlig ikke vil få noe utslag på blodprøve. Det neste er gastroskopi, som jo er ganske ubehagelig. Jeg tror ikke fastlegen er oppdatert på området og føler meg stemplet som opptatt av diagnoser og hypokonder. Hva er sannsynligheten for sykdom når man har symptomer som bedres med glutenfritt kosthold og det er cøliaki i min nære familie? Hvor lenge må jeg spise gluten og hvor mye, for å kunne forvente utslag på blodprøve og gastroskopi? Er det noen endring i diagnosekriterier fremover. Diagnosen kan jo settes hos barn uten gastroskopi. Er det virkelig alltid nødvendig med gastroskopi? Hvor kan jeg henvende meg når fastlege ikke er oppdatert? Det er ingen ledige fastleger i det offentlige i mitt område. Må jeg gå privat? Har dere noen råd om hvordan jeg kan gå frem videre?

Richard, 26. februar 2025 18:43

For å kunne diagnostisere en cøliaki må den være så aktiv at den er diagnostiserbar. Det krever derfor endel gluten pr dag (for barn 5-15 gram gluten tilsvarende 2-7 brødskiver pr dag, for voksne muligens ennå mer) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass reaktivert at den er diagnostiserbar. Mange må enten spise mer enn det minimummet på 2 brødskiver pr dag, eller lengere enn 6 uker før cøliakien er såpass reaktivert at den er diagnostiserbar. Man kan kjøpe "glutenmel", et tørket pulver som nesten er rent gluten (kjøpes på hesekostforetninger eller på nettet dersom man potesielt reagerer på andre bestandeler i gluten). Mange ikke-cølikere reagerer på hvetemel. Det å bli bedre på GFD er derfor en usikker observasjon mhp cøliakidiagnosen. Du må beregne å måtte ta "slangen" om du vil diagnostiseres, ingen vei utennom, men det kan gjøres skånsomt. Ingen hindrer deg i å fortsette med GFD, men da får  du ingen NAV-godkjent diagnose.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 18.11

Kan jeg plutselig reagere på havre?

Hei Kvinne 71 år. Fikk diagnostisert cøliaki i 2003 av dr Lundin. Før diagnosen ble stilt slet jeg med konstant oppblåst og rumlete mage. Nesten umiddelbart etter oppstart glutenfri kost, så fikk jeg «stille» mage og har hatt det frem til for noen må...

Hei Kvinne 71 år. Fikk diagnostisert cøliaki i 2003 av dr Lundin. Før diagnosen ble stilt slet jeg med konstant oppblåst og rumlete mage. Nesten umiddelbart etter oppstart glutenfri kost, så fikk jeg «stille» mage og har hatt det frem til for noen måneder siden. Nå har jeg igjen rumlete mage. Ingen smerter eller annet ubehag. Jeg er veldig glad i havregryn og spiser det til lunsj med litt vann/yoghurt, samt mye i mine brød. Spørsmålet er: Kan jeg plutselig reagere på havre? Bør jeg en periode utelukke det fra kosten?

Sissel, 26. februar 2025 11:03

Havre kan alle reagere på med romling og gassing, da hjelper det å redusere mengden man spiser pr dag. Det er som oftest kun et mengdeproblem, men ja, noen kan også utvikle allergisk reaksjon på havre, selvom det er litt uvanlig. Alternativt er at du har en tendens til irritable tykktarmssyndrom (IBS) som gjør at havren og/eller annen mat skaper bulder og brak i magen. 

Trond S. Halstensen, 26. februar 2025 18.54

Hva gjør vi når legene ikke vil utrede for cøliaki?

Et av våre barn er nylig diagnostisert med cøliaki. Han hadde ingen tydelige symptomer. Nå har de to andre barna tatt blodprøver, det ene barnet mistenker de cøliaki på, den andre har negative blodprøver. Begge sliter med forstoppelse og de har begg...

Et av våre barn er nylig diagnostisert med cøliaki. Han hadde ingen tydelige symptomer. Nå har de to andre barna tatt blodprøver, det ene barnet mistenker de cøliaki på, den andre har negative blodprøver. Begge sliter med forstoppelse og de har begge vevstypen som 60% av befolkningen har. Jeg har også tatt blodprøve, som var negativ - men har vevstypen. Samboeren min har tatt en hjemmetest, anbefalt av cøliakiforeningen. Den var positiv. Allikevel ønsker ikke fastlegen eller to private foretak å ta blodprøve av han fordi han ikke har uttalte symptomer. Hvordan skal han gå frem for å bli tatt på alvor? Hva om han har cøliaki, men forblir udiagnostisert fordi legene ikke ønsker å ta prøve av han? Han er sjeldent til legen. Det går år mellom hver gang.

Marie , 24. februar 2025 23:11

Normal skal man screene nær familie for cøliaki når man oppdager et familiemedlem (anbefalt for barn), men det gjøres ikke alltid. Symptomer spiller liten rolle, det er mer et spørsmål om erkjente symptomer og man vender seg til å ha litt plager, tretthet, emosjonell ustabilitet, litt magetrøbbel etc, man tror det bare skal være sånn. Det er først når man har spist glutenfritt ett års tid eller lengere at plagene letter og blir borte, og det gjør at man forstår at man faktisk hadde endel plager/ symptomer, men erkjente dem ikke som sykdomsrelaterte. De fleste av de voksendiagnostiserte cøliakerene vi fant i Tromsø etter å ha screenet < 12 000 personer. Ved diagnosetidspunktet hadde disse ingen selverkjente plager , men de ble bedre eller veldig mye bedre etter å ha spist glutenfri mat i 1-2 år. Dersom legen nekter å ta ny cølikiblodprøve (IgA-TG2) etter at hjemmetesten ble positiv, har ikke legen oppdatert sine kunnskaper på hvordan den kliniske presentasjonen av cøliaki har endret seg og svikter egentlig sin pasient. Ta med teststrimlen til legen en gang til og be om å bli utredet for cøliaki. Hjemmetesten er noe mindre følsom, men er konstruert på samme måte som lab-testene og selvsagt skulle legen ha testet ham på nytt for å kvalitetssikre hjemmetesten og så, ved positivt resultat, startet normal cøliakiutredning. Han må bare ikke slutte med gluten, heller tvert i mot. Samboeren din bør spise så mye gluten han bare klarer slik at cøliakien blir så aktiv at den er entydig diagnostiserbar (man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki). I utgangspunktet burde han /dere ha blitt screenet da de fant cøliaki hos det ene barnet (og nå også funnet det på det andre). Jeg forstår ikke hvorfor legene tror de vet hvordan voksencøliaki ser ut nå, når de opplagt ikke har oppdatert kunnskapen sin. Det vanligeste cøliakisymptomet nå er ikke å ha erkjente plager, og de klassiske (sene) symptomene: redusertvekt/avmagring/malnutrisjon/diaree kan ikke brukes til å eksludere muligheten for å kunne ha cøliaki, da svært mange nyoppdaget cøliakere er ovevektige med forstoppelse som primære plage!

Trond S. Halstensen, 26. februar 2025 18.26

Bør verdiene være normale igjen etter tre måneder?

Hei. Jeg er 27år ble diagnostisert med cøliaki for ca 5 måneder siden. Har antagelig hatt det en stund, da jeg hvert fall tilbake til ungdomsskole og videregående husker jeg hadde en del luftplager og syntes det var ubehagelig. Uansett har jeg nå levd glutenfritt siden...

Hei. Jeg er 27år ble diagnostisert med cøliaki for ca 5 måneder siden. Har antagelig hatt det en stund, da jeg hvert fall tilbake til ungdomsskole og videregående husker jeg hadde en del luftplager og syntes det var ubehagelig. Uansett har jeg nå levd glutenfritt siden diagnosetidspunkt og tok nye prøver etter ca 3 måneder. S-Anti-tTG IgA var på 56 før glutenfri kost og etter 3mnd på 18. Jeg har fortsatt plager med magen og legen mener jeg kan få i meg gluten et sted i kosten, da hun mente verdiene burde vært tilnærmet normale etter 3mnd. Jeg er relativt nøye og kan ikke skjønne hvor jeg i så fall får i meg gluten. Vi ble enige om å gi det 1 mnd til da verdiene var på vei nedover, så det kanskje var at det kunne være at det tar noe lenger tid for meg. Det er nå en uke til jeg egentlig skulle ta nye prøver, men jeg var inne hos legen og tok blodprøver for en uke siden, da jeg ble veldig dårlig og sengeliggende med feber, vondt i magen, diaré, oppkast, og ingen matlyst i en uke. Trodde først det var omgangssyke ettersom vi har hatt et par runder av dette i hus allerede i år, men ingen andre i husstanden ble dårlig. Lege spurte om det kunne være et glutenuhell, men jeg kunne ikke skjønne hva det var jeg i såfall hadde spist. Jeg har nå gått igjennom hva jeg spiste og innhold og finner ingenting med gluten i forutenom en jordbærstang jeg hadde spist to dager i forveien av sykdom. Blodprøver kom tilbake med svar på at S-Anti-tTG-IgA var på 31 nå. Kan denne ene jordbærstanga har ført til denne oppgangen på blodprøven? Jeg har uansett ingen tro på at det er denne som gjorde meg syk i tilfelle det er snakk om her, da jeg for noen få dager siden faktisk hadde et glutenuhell, da jeg ble servert feil pitabrød.. For det tok da ikke mange timene før jeg følte meg uvel, vondt i magen, kastet opp og gikk på do. Og dette varte da kun noen få timer til jeg fikk alt ut, så følte jeg meg bedre igjen. Jeg er ganske kresen og spiser mye av det samme, har sjekket alt jeg vanligvis spiser i hverdagen og finner ingen gluten der, for utenom den jordbærstanga da (som jeg vanligvis ikke spiser og ikke skal spise igjen!!) Om ikke sykdommen skyldes glutenuhell eller et virus ect, kan det være noe annet jeg sliter med i tillegg? Eller kan det rett og slett være at det tar lenger tid for meg å få verdiene ned og magen i orden igjen? Evt om du også tror at jeg kan få i meg gluten et sted i kosten, har du noen anbefalinger for hvordan jeg kan finne ut av dette videre? På forhånd takk for svar! :) Mvh ei som kunne tenke seg å få magen på lag igjen snart

V, 22. februar 2025 11:10

De fleste voksendiagnostiserte cøliakere blir ikke "friske" så raskt, mange bruker lang tid på få ned cøliakiaktiviteten. TG2-IgA blir negativ i blodet før slimhinnen i tarmen tilfriskner, så jeg anbefaler at dere smører dere med litt tålmodighet. La det gå ett år før man ser etter skjult gluteninnhold. Når det er sagt, så må du bli flinkere til å lese på innholdsfortegnelsen. Jordbærstang inneholder hvetemel og derigjennom er den potensielt så glutenrik at man kan forvente at det gir plager hos en cøliaker. Immunsystemet har hukommelse, så selvom man ikke spiser mer gluten så opprettholdes IgA-TG2 antistoffproduksjonen  en stund, men den blir tilslutt normalisert (negativ). Det kan lett ta 1-3 år før en voksen diagnostisert cøliaker "normaliseres" (og enda lengere tid før tarmslimhunnen er normalisert). Da dette er veldig individuelt er det vanskelig å spå forløpet for den enkelet, men det er en fordel å være pirkete med hva man spiser så man unngår så mange (skjulte) uhell som mulig: les på innholdsfortegnelsen: inneholdet av hvetemel skal stå på innholdslisten ofte som: "inneholder allergenet: hvetenmel/gluten". Jeg tror ikke det var hvetemelet i jordbærstangen som gjorde deg så syk siden du faktisk fikk feber, det høres mer ut som en variant av omgangssyke som det er mye av fortiden. Men vær pinlig nøye, så skal du se IgA-TG2 synker til normale verdier i løpet av 2025. Lykke til.

Trond S. Halstensen, 26. februar 2025 18.04

Skyldes utslettet gluten?

Hei! Vår sønn (7) har hatt utslett på store deler av kroppen i dag og i går. Det klør litt, men er ellers ikke veldig plagsomt, utover uroen det gir ham å ha det. Utslettet består ikke av vabler eller blemmer. Han har ikke hatt det før. Kan et slikt...

Hei! Vår sønn (7) har hatt utslett på store deler av kroppen i dag og i går. Det klør litt, men er ellers ikke veldig plagsomt, utover uroen det gir ham å ha det. Utslettet består ikke av vabler eller blemmer. Han har ikke hatt det før. Kan et slikt utslett skyldes inntak av gluten? Han fikk i seg gluten for ca en uke siden. 

Øyvind, 19. februar 2025 19:33

Tja, men sannsynligvis ikke. Det høres ut som et allergisk urticarielt (elveblest) utslett som går raskt over, men for en cøliaker (?) er det mer sannsynlig å reagere allergisk på noe annet enn på gluten.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 20.26

Kan parkinsonistiske trekk skyldes gluteninntak?

Hei! Har en voksen datter som bor i et bofellesskap med personer som har psykiske utfordringer. Jeg er bekymret for henne fordi hun har forsøkt 7 forskjellige psykotika uten tilsynelatende virkning, har valgt å slutte og snakke, mm. Jeg er ganske sikker på at de parkinsonistiske t...

Hei! Har en voksen datter som bor i et bofellesskap med personer som har psykiske utfordringer. Jeg er bekymret for henne fordi hun har forsøkt 7 forskjellige psykotika uten tilsynelatende virkning, har valgt å slutte og snakke, mm. Jeg er ganske sikker på at de parkinsonistiske trekkene hun har mer og mindre av og antall uhell i seng skyldes inntak av mye gluten og melkeprotein. Personal gir henne ofte 1/2 liter Biola til frokost fordi hun ofte har lang latens og problemer med å åpne munnen. Jeg tror stress som følge av lite stimuli i hverdagen også spiller inn. Hun har ikke Cøliaki, men gen impact på HLA (DQ2.2 & DQ2.5), APOE (E4/E2), CYP1A1-Msp1 T>C (CC) og påvist metabolske forandringer frontalt i hjernen (ulik forbrenning) ved to PET-scan. Boligen til min datter tviholder på norske kostholdsråd. I helgen var det Grandiosa på lørdag og restespising på søndag + brus. Mandag var det tur, hvor det ble kjøpt to brus, sjokolade og muffins. Alt dette gjør meg frustrert. Finnes det noe offentlig informasjon eller sted man kan oppsøke på Østlandet eller i Oslo som kan utrede og gi råd om i det minste å ha et føre-var-prinsipp tilnærming til matvarer med gluten og mye melkeprotein? Ev. gi råd om å la min datter få en ernæringsplan og matdagbok for å finne årsakssammenheng. Den kliniske ernæringsfysiologen i kommunen vår har ikke anledning til å gå inn i denne saken på individuelt plan... Andrelinjetjenesten vet ikke hva de skal gjøre, heller ikke fastlegen. Hvilke muligheter har vi til å hjelpe vår datter? Hvor bør vi begynne i det offentlige helsevesenet? Kommer vi med et skriv fra privat helsetilbyder blir ikke informasjonen tatt seriøst... Mvh Mari

Mari, 19. februar 2025 16:30

Jeg kan forstå fortvilelsen din, men dette er, som du sikkert forstår, en komplisert sak som krever dyp innsikt i din datters psykiske utviklingshemming. Mange foreldre sliter med erkjennelsen og du har nok blitt kjent på skepsisen pleiere/administratorer har mot dine råd/ønske om utredning/ forslag til kostendringer. Vi har ingen generell kunnskap om at melk og gluten er noe skadelig for andre enn de som faktisk reagerer på disse matvarene. De fleste tåler dette godt. De parkinsoniske symptomene er nok heller et resultat av psykofarmaka hun har benyttet hvorav mange, om ikke de fleste, har parkinsonisme som naturlig bivirkning. Jeg vet ikke om noen offentlig lege/senter/spesialisttjeneste som kan påta seg en slik utredning på bakgrunn av det du skriver. Spørsmålet er om hennes tilleggsplager er en kostreaksjon eller en del av den underliggende prosessen. Det har jeg ingen kompetanse til å ha noen formening om dette. Jeg tror det er vanskelig å finne ut av det dersom ikke betjeningen/tilsynslegen/ledelsen er enig i din forståelse av kostens betydning for din datters fungering. Man trenger mere klare sammenhenger mellom kostinntak og funksjonsnedsettelse.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 20.11

Kan glutenuhell gi tre uker med diaré?

Hei. Jeg er en dame på 55 år. Fikk akutt diaré, type vannaktig, for 3 uker siden. Har ikke blitt noe bedre. Mistenker at jeg på en eller annen måte har fått i meg gluten holdig mat/ drikke (opplevde dette for noen år tilbake). Nå har jeg fulgt og gjor...

Hei. Jeg er en dame på 55 år. Fikk akutt diaré, type vannaktig, for 3 uker siden. Har ikke blitt noe bedre. Mistenker at jeg på en eller annen måte har fått i meg gluten holdig mat/ drikke (opplevde dette for noen år tilbake). Nå har jeg fulgt og gjort alt legene anbefaler. Men alt av mat: tørre rista loff skiver, kjeks, kylling, mm av glf mat og drikke, renner bare rett igjennom. Har dere noen gode råd til meg? PS. Har spist glf mat i mange år. Baker og lager all mat selv. Mvh Liselotte

Liselotte , 17. februar 2025 11:12

Spørsmålet er om det skyldes "gluten uhell"  eller ikke. Du kan ha fått annen sykdom i tarmen inkludert lymfocytær kolitt. Ta det opp med legen din og start med en utredning om dette ikke har gitt seg til nå 

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 19.30

Må jeg slutte med gluten når jeg er 83 år gammel?

Må jeg holde meg borte fra gluten? Jeg er 83 år gammel og har spist glutenholdig mat i alle år uten noen bivirkninger. For 1 år siden svelgte jeg slangen, etter påtrykk fra min datter som har cøliaki. Da ble det avdekket glutenallergi. Min lege har tidligere nevn...

Må jeg holde meg borte fra gluten? Jeg er 83 år gammel og har spist glutenholdig mat i alle år uten noen bivirkninger. For 1 år siden svelgte jeg slangen, etter påtrykk fra min datter som har cøliaki. Da ble det avdekket glutenallergi. Min lege har tidligere nevnt at jeg ikke trenger å legge om til glutenfritt pga høy alder. Derfor er mitt spørsmål: Hva er risikoen, dersom jeg går tilbake til glutenholdig mat igjen? Er det kun større risiko for kreft? Nå uten gluten opplever jeg kun å gå opp i vekt og har fått mindre glede av mat. Jeg tenker at matopplevelse også er en viktig faktor i siste del av mitt liv. Ser frem til tilbakemelding fra dere.

Else, 17. februar 2025 08:38

Helsemessig er det en fordel å prøve ut den glutenfrie kosten. Mange cøliakere som i utgangspunktet mener de ikke har hatt noen plager på glutenholdig mat, kan etter omlegging av kostholdet fortelle hvilke plager som ble borte med glutenfri kost. Så de vet egentlig ikke hva det vil si å bli eller være friske. Gi det en mulighet, så kan du bestemme deg. Vi lever i et fritt land så om du vil følge legens råd eller ikke er opptil deg, bare du forstår konsekvensene av dine valg. 83 år gammel er en respektfull alder, men man kan godt ha mange gode år igjen og en glutenfri kost vil gi deg muligheten til å få det så bra som mulig. Den glutenfrie erstattningskosten inneholder mer hurtigabsorberende karbohydrater enn den maten den skal erstatte, og det kan lett gi økt appetitt, så muligens bør du erstatte glutenholdig mat med mer grønnsaker.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 19.21

Hvor mye skal til for at antistoffnivået stiger?

Hei! Sønnen min på 13 år har cøliaki. Han har IgA-mangel, men det ble målt DG IgG på 51 og han fikk diagnosen etter gastroskopi høsten 2023. I juni 2024 var DG IgG nede på 8, mens i januar 2025 var den oppe på 11 igjen. Vi spiser stort sett hj...

Hei! Sønnen min på 13 år har cøliaki. Han har IgA-mangel, men det ble målt DG IgG på 51 og han fikk diagnosen etter gastroskopi høsten 2023. I juni 2024 var DG IgG nede på 8, mens i januar 2025 var den oppe på 11 igjen. Vi spiser stort sett hjemme, men er en gang i blant ute og spiser. Hvor mye skal til for at antistoffnivået stiger? Kan det være noe annet som får DG IgG til å stige? Vi ønsker å ta en kontroll blodprøve, hvor lenge etter forrige prøve kan vi ta en ny som forhåpentligvis er helt negativ? Hvor store skader kan tarmen få ved slike antistoffnivåer? På forhånd takk :)

Vibeke, 14. februar 2025 21:49

Immunsystemet har hukommelse og IgG-immunsystemet husker godt, så mange blir aldri helt "negative" for IgG-DGP (samme som DG mot deamidert gliadinpeptider). Forskjellen mellom 8 og 11 U/L er ubetydelig og kan skyldes lab-tekniske variasjoner. Han har spist glutenfritt i 2 års tid så ting begynner å normaliseres. Vent ca 3 mnd før ny prøve og husk at det godt kan variere litt rundt den forrige verdien uten at du skal tillegge det så mye. Vi vet lite om sammenhengen mellom IgG-DGP blodprøvenivåer og eventuelle skader på tarmen, men gjentatte "uhell" vil reaktive cøliakisykdommen.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 19.13

Kan dere skrive mer om at det tar lang tid å bli bra av cøliaki?

Hei! Jeg synes det er lite kommunisert at det kan ta veldig lang tid å bli bra, selv om man spiser glutenfritt. Leger jeg har snakket med har sagt at man kan kjenne bedring etter et par uker, men det stemmer ikke nødvendigvis for alle, ref. f.eks. denne artikkelen: https://www.beyondcel...

Hei! Jeg synes det er lite kommunisert at det kan ta veldig lang tid å bli bra, selv om man spiser glutenfritt. Leger jeg har snakket med har sagt at man kan kjenne bedring etter et par uker, men det stemmer ikke nødvendigvis for alle, ref. f.eks. denne artikkelen: https://www.beyondceliac.org/research-news/five-years-after-diagnosis-more-than-half-have-symptoms/ Er dette noe dere kunne ha skrevet litt om, enten i bladet eller på bloggen?

Elin, 14. februar 2025 06:53

God ide, det er særlig de voksen-diagnostiserte som kan bruke lang tid på å bli bra. Selvom de fleste merker bedring i løpet av de første 6-12 mnd (altså ikke etter noen uker) er det mange som sliter i lang tid (år), så jeg pleier å si man må ikke fortvile selvom det tar 3-5 år før man blir "normalisert", for det tar lang tid å roe tarminflammasjonen på GFD.

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 19.09

Er fire dager med diaré normalt?

Jeg fikk nylig diagnostisert cøliaki. Før dette var jeg lite plaget, men nå etter at jeg kuttet ut gluten virker det som om jeg reagerer voldsomt på å ha hatt et glutenuhell. Er på dag 4 med diaré og det er ingenting som holder seg i tarmen. Hvor lenge er...

Jeg fikk nylig diagnostisert cøliaki. Før dette var jeg lite plaget, men nå etter at jeg kuttet ut gluten virker det som om jeg reagerer voldsomt på å ha hatt et glutenuhell. Er på dag 4 med diaré og det er ingenting som holder seg i tarmen. Hvor lenge er det vanlig å ha symptomer etter inntak av gluten og kan man gjøre noe for at man raskere kan komme tilbake til normal form?

Silje, 13. februar 2025 07:52

Når du har fått i deg gluten og har reagert, er det for sent å gjøre noe, "skaden" har alt skjedd. Men 4 dager med diare etter en enkelt hendelse høres ille ut (mye glutenholdig mat?). De fleste har en kortere reaksjon, selv om mange har en ukes reaksjonstid (hvor det tross alt klinger av). Kan du ha noe annet? 

Trond S. Halstensen, 19. februar 2025 18.25

Er det vanlig å ha lave pancreas-verdier ved cøliaki?

Er det vanlig å ha lave verdier (5) av s-amylase pankreas ved cøliaki? ...

Er det vanlig å ha lave verdier (5) av s-amylase pankreas ved cøliaki?

Ny, 12. februar 2025 13:30

Ja, det er vanlig å ha tegn på affeksjon av både lever og pancreas ved nyoppdaget cøliaki, men dette går tilbake ettersom cøliakien tilfriskner på GFD.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.22

Kan jeg ha melkeproteinallergi og ikke cøliaki?

Hei, Jeg har Marsh grad 1 og kun IGg 13 (skal være under 7) så jeg får ikke grunnstønad fra Nav. Grunnet en invalidiserende long covid tør jeg ikke provosere med glutenholdig kost, og kan dermed enn så lenge ikke ta nye prøver. Da Nav mener det er lite sa...

Hei, Jeg har Marsh grad 1 og kun IGg 13 (skal være under 7) så jeg får ikke grunnstønad fra Nav. Grunnet en invalidiserende long covid tør jeg ikke provosere med glutenholdig kost, og kan dermed enn så lenge ikke ta nye prøver. Da Nav mener det er lite sannsynlig at jeg har cøliaki med disse prøvene (selv om spesialist har satt diagnosen) lurer jeg på om disse prøvene kan være noe annet? I en lang periode har jeg også reagert på melk, men har forsøkt å reintrodusere dette litt i det siste i håp om at magen må "venne seg til det" igjen. Merker både mageproblemer og forverring av formen når jeg inntar melkeprodukter. Spørsmålet mitt er; kan disse svarene f.eks. tyde på en melkeproteinallergi i stedet for cøliaki, eller er det mest sannsynlig at jeg har begge deler (evt. en melkeproteinintoleranse).

J, 12. februar 2025 11:04

De diagnostiske kriteriene som NAV har som absolutte krav forutsetter 2 uavhengige blodprøver og cøliakiendringer på tarmbiopsien. IgG mot deamidert gliadin peptider (IgG-DGP) er den minst sikre cøliakidiagnostiske blodprøven vi har. IgA-TG2 er mye mer treffsikker, og slike antistoffer hadde du ikke. Mange ulike tilstander kan gi forandringer i tarmen tilsvarende Marsh grad 1, så det alene sier ikke så mye om sansynligheten for at du har cøliaki. Jeg kan, som du sikkert forstår, ikke diagnostisere deg over nettet, men man kan å både cøliaki og melkeproteinintoleranse på samme tid.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.12

Må DH-barn kutte melkeprodukter?

Hei! Min datter på 11 fikk diagnosen cøliaki i november '24 etter å ha vært plaga med kløende utslett, milde mageplager og lite energi. Barnelegen mente at hun har DH i tillegg til cøliaki, og det stemmer godt med symptomene da utslettet var primær&ar...

Hei! Min datter på 11 fikk diagnosen cøliaki i november '24 etter å ha vært plaga med kløende utslett, milde mageplager og lite energi. Barnelegen mente at hun har DH i tillegg til cøliaki, og det stemmer godt med symptomene da utslettet var primærårsaken til at vi oppsøkte fastlegen. Omlegging til glutenfritt kosthold har gått fint, men symptomene har ikke endra seg veldig (enda). Ettersom jeg har lest mer om DH har jeg skjønt at det er vanlig å også måtte kutte/redusere inntak av jod. Dette fikk vi ingen informasjon om fra barnelegen. Er det anbefalt å kutte jod fra starten av, eller hvor lenge bør vi evt se an symptomene etter omlegging til glutenfritt kosthold? Hun er veldig glad i melk og yoghurt, så å kutte ut dette føles som en større utfordring for oss enn å kutte gluten… Vi har bytta til salt uten tilsatt jod og unngår sjømat med mye jod (spiser fortsatt laks), men vil gjerne fortsette å spise meieriprodukter. Hun har fått noe nytt utslett i det siste. Hun klager litt på kløe, men virker ikke veldig plaga av det. Hvis anbefalinga er å kutte jod, hvilke effekter kan dette ha på stoffskiftet eller andre ting? Vi er flere i familien med stoffskiftesykdommer (jeg har hypotereose).

Mamma, 11. februar 2025 12:24

På glutenfri kost helbredes også DH, men det tar lang tid (år) før man kan spise sjømat og melkemat uten å risikere å få utbrudd. Mengden jod som kreves som dagsdose (vitaminpiller) skal vistnok være uproblematisk, men saltvannsfisk/skalldyr/tang/etc inneholder såpass mye jod at dette utløser DH-utbrudd. Reduser på melkekonsumet til utslettet er borte (og ingen nye utbrudd på min. en mnd). Så forsiktig reintrodusering av melkemat, men forsiktig og hold samme dose i en-to mnd før dere gjør endringer. Går det bra så vurder å øke dosen, men man kan ikke spise mye av slike (melke) produkter før det fører til nye utbrudd. Man må nesten føle seg frem da alle er forskjellige med hensyn til hvor mye de tåler av jod-holdig mat før de får DH-utbrudd.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.04

Har 11-åringen cøliaki eller IBS?

Barn på 11 som har søsken med cøliaki. Negative cøliakiprøver, men har i flere år hatt laktoseintoleranse relatert til barne IBS, tror de. Har andre matallergier. Reagerer med diaré på rug, men ikke hvete. Fastlege ville ikke ta genprøve p&...

Barn på 11 som har søsken med cøliaki. Negative cøliakiprøver, men har i flere år hatt laktoseintoleranse relatert til barne IBS, tror de. Har andre matallergier. Reagerer med diaré på rug, men ikke hvete. Fastlege ville ikke ta genprøve på cøliaki pga negative cøliakiprøver. Vi synes det hadde vært greit å vite om barnet er disponert eller ikke, da det er vanskelig å vite om det er vanlige reaksjoner på ulike matvarer pga IBS eller at det er i ferd med å utvikle cøliaki. Hva tenker dere?

Anonym, 10. februar 2025 15:10

Genprøven sier lite, og sier mest for å utelukke (kraftig redusere sansynligheten for) cøliaki. Over 1/4 av oss har disse genene, mens nesten alle cøliakere har dem (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8). Har han genet så sier det lite om risikoen for å få cøliaki da >85 % av nære familiemedlemmer til en med cøliaki får ikke selv cøliaki. Har han ikke HLA-DQ2 eller DQ8 så er det mye mindre sansynlig at han får/har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 18.59

Hvor lang tid tar det før barnet blir bedre?

8 år gammelt barn fikk påvist cøliaki sep-24 etter gradvis økende fatigue, vantrivsel og leddsmerter. Fikk monunekleose sommeren 24 og ble veldig utslått i flere uker. Tomme jernlagre. Nå etter 5 mnd på streng glutenfri diett og jerntilskudd, ser vi bedrin...

8 år gammelt barn fikk påvist cøliaki sep-24 etter gradvis økende fatigue, vantrivsel og leddsmerter. Fikk monunekleose sommeren 24 og ble veldig utslått i flere uker. Tomme jernlagre. Nå etter 5 mnd på streng glutenfri diett og jerntilskudd, ser vi bedring, men barnet er fortsatt preget av fatigue og klarer ikke å gå på SFO eller fritidsaktiviteter. Også periodevis hevelser rundt øynene, spesielt om morgenen. Hvor lang tid kan man forvente at det tar før barnet blir bedre? Kan hevelser rundt øyene ha noe med stoffskiftet å gjøre?

Anonym, 10. februar 2025 14:37

Her kan begge deler spille inn. Mononukleose (EBV-infeksjon) er notorisk berømt for å kunne gi en ME-liknende utslittthet i mange måneder etter at det akutte forløpet er over (i opptil 2 år), i tillegg er ofte restaktivitet i cøliakien, selv om man spiser GFD, som i seg selv kan gi sykdomsfølelse i kroppen og utslitthet. De tomme jernlagrene bidro sikker de også. Her må man muligens avvente og håpe at det kommer seg ettersom barnet tilfriskner fra mononukleosens og cøliakiens etterdønninger. Hevelse rundt øynene er ikke klassiske tegn på stoffskifteproblemer (men jeg hadde nok mistenkt dårlig søvn pga natt-spilling på PC/playstation?)

Trond S. Halstensen, 12. februar 2025 19.53