Arkiv

Hei Jeg er 27 år og har spist glutenfritt siden mars 2024. Jeg har siden 2020 hatt problemer med magen. Plagene ble borte under begge svangerskapene i 2021 og 2022. Etter fødselen i 2023 kom plagene tilbake. Jeg opplevde da ekstreme magesmerter hvor jeg måtte ligge i fosterstilling og ble veldig kvalm. Tok ulike prøver,  men ingen ting slo ut. Jeg kuttet selv ut en del melk/gluten fra kosten i denne tiden, av ren desperasjon pga store smerter. Tok tilslutt gastroskopi i nov 2023 og den sa jeg hadde forandringer tilsvarende Marsh 3b. Ble rådet i mars 2024 til å kutte gluten og skulle ta ny gastroskopi etter 9 med for å se om tarmtottene var bedre. Nytt svangerskap gjør at jeg skal ta denne i sept 2025. Blodprøvene mine har ikke slått ut på gluten, men vet ikke om dette kan være at jeg ikke har spist nok gluten i perioden før? Jeg har vevstype HLA-DQ2. Det jeg lurer på er om det kan være andre årsaker som har ført til disse forandringene tilsvarende Marsh 3b? Kan det være lurt av meg å ta den gastroskopien i september 2025 og så etter denne, i samråd med lege, prøve å spise gluten i 6 uker for å se hva blodprøven viser? Hvor mye kan jeg potensielt ødelegge for meg selv om jeg faktisk har cøliaki og spiser gluten i 6 uker etter å ha vært glutenfri i nesten 1,5 år på det tidspunktet? Jeg har vært symtomfri etter jeg kuttet ut gluten fra kostholdet.

S, 26. april 2025 21:23

Dersom neste biopsi viser klar bedring (helt bra blir den nok ikke på ca 2 år) og plagene er borte, så kan overlegen/spesialisten skrive en legeerklæring dersom hen konkluderer med at du har cøliaki. Dersom man vil kvalitetssikre diagnosen med å gjenninnføre gluten i kosten (husk desto mer, desto bedre og minimum er 2-3 brødskiver i 6-8 uker, ofte må man spise mer og lengere før cøliakien blir reaktivert og såpass aktiv at den er diagnostiserbar med blodprøver/ny tynntarmsbiopsi). Men hvor raskt du reaktiverer din evt. cøliaki, og hvor mye og hvor lenge du må spise gluten for at cøliakien er diagnostiserbar er vansklig å anslå da disse reaksjonene er veldig individuelle. Du tåler nok en slik glutenprovoseringsperiode.

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.43

Hei. Jeg fikk endelig diagnose i januar, i år. Tror, i så fall selv, at jeg greier å spise kun glutenfri mat. Til tross for dette har jeg blitt mer og mer uvel, kommer og går. Hva kan jeg gjøre for å unngå denne kvalmen, eller minske den? Kan det være at jeg skulle spist enda mer frukt og grønnsaker, f.eks? Er det kanskje i forbindelse med forbedringsprosessen? Jeg er ei dame, på snart 60 år, trives virkelig med å holde meg i form, kondistrening, samt vekttrening. Takk for svar.

Cicilie, 25. april 2025 10:23

Veldig vanskelig å si hva det er som er årsaken til din kvalme. Det er mange mulige årsaker alt fra at dette var tilstede før de fant ut at du (også) hadde cøliaki, og så har man antatt at kvalmen skyldes cøliakien, mens det egentlig skyldes noe annet? Eller så har du ha begynt å reagere på noe av den glutenfrie kosten som f.eks. havre som noen reagerer på (mengdereduksjon pleier å hjelpe her). Blir det ikke bedre, bør du oppsøke legen for å få utredet hva kvalmen skyldes - uavhengig av din etterhvert kost-behandlete cøliaki. Lykke til.

Trond S. Halstensen, 30. april 2025 18.13

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for nesten et år siden (mai ifjor). Dette var den stille varianten, og jeg har nok gått lenge med dette da tarmtottene var helt slitt ned. Jeg var sykmeldt på grunn av utmattelse. Etter tre måneder mente fastlegen min at jeg burde ha kjent bedring, noe jeg ikke gjorde. Jeg ble dermed henvist til arbeidsrettet rehabilitering for kurs og samtaleterapi. Etter ca. et halvt år forsvant utmattelsen, og jeg begynte i 100% jobb igjen, uten at jeg kunne se at det hadde noen sammenheng med kursene jeg ble henvist til. Nå i løpet av de siste to ukene har symptomene mine blusset opp igjen, og jeg kjenner meg nesten like utmattet som jeg gjorde i fjor med hjernetåke, glemsel og manglende tiltakslyst. Det har ikke skjedd noe spesielt ellers i livet, og jeg har hatt overskudd fram til nå. Jeg har hatt to glutenuhell som jeg vet om (pose lakris som det var hvetemel i), og har kanskje vært litt uforsiktig enkelte ganger. Nå lurer jeg på om det er sannsynlig at dette gir meg symptomer nå etter flere måneder uten symptomer? Eller hadde legen rett i at jeg burde ha kjent bedring etter tre måneder i utgangspunktet (noe jeg har vært skeptisk til), og at det er noe psykisk som gjør meg utmattet? Litt rotete her, men det er så vanskelig å vite hva som er hva, og hvilke tiltak jeg bør gjøre for å føle meg bedre. På forhånd, takk for svar!

Stille Cøliaki, 22. april 2025 21:06

Om man i utgangspunktet tenker at du blir sliten/utmattet pga. cøliakiaktiviteten, og at uhellene dine har reaktivert cøliakien, så vil dette bedre seg ettersom du nå er strengere mhp. din glutenfrie kost. Selvom de fleste kjenner betydelig bedring 3-6 mnd etter at de har startet på GFD, er det mange som først friskner til etter 2-3 år på GFD, så det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler. I tillegg er det mange andre fysiske årsaker som kan bidra til utmattelse, inkludert stoffskiftesykdom (som cøliaker har man økt risiko for andre autoimmune sykdommer), jernmangel (både aktiv cøliaki og eventuelle menstruasjonsblødninger kan bidra til dette). Til slutt kan man ha/få alle andre sykdommer selvom man har cøliaki, så dersom det ikke er en cøliakireaktivering som er årsaken, må man undersøkes mtp. annen fysisk sykdom som kan forklare trettheten.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 19.19

Min datter fikk i midten av februar i år diagnosen cøliaki etter periodevis kvalme, hodepine, slitenhet og magesmerter (som vi trodde var mulig endometriose) over flere år. Hun ble diagnostisert med to separate prøver P-transglutaminase tTg IgA den første 5 februar på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250. I tillegg noe lave verdier av folat og B12 (ikke veldig lave). Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viser 149,7 så det er positivt. Hun hadde fortsatt lave verdier av B12 og folat og startet opp med B12 og folat tilskudd når hun fikk svar på siste tTg prøve. Problemet er at mage- og ryggvondt samt muskel/leddsmerter forverret seg når hun begynte på glutenfri kost. Hun nevner blant annet at det er et press i magen. Brekker seg også mye. De ekstreme kolikksmertene og forstoppelse har blitt noe bedre men vi er bekymret over at hun fremdeles har så voldsomme plager og at de har forverret seg. Hun har vært til sammen 3 timer på skolen etter diagnosen. Virker som hun har innfunnet seg med diagnosen. Har kontakt med fastlege som har rådført seg med barneklinikken på Haukeland sykehus som sier de ikke har noen tips og at det ikke er noe de kan gjøre. Vi er nå veldig rådville. Hva er normalt og ikke, hvor lang tid vi skal la det gå at hun har så mye vondt? Smertene kommer ekstra på kveld men hun nevner også smerter etter hvert måltid og plager innimellom også. Vi spiser nå kun hjemmelagede måltider (ikke ferdige produkter), har den siste mnd kuttet ut både fersk hvitløk og hvitløkspulver, løkpulver og chilli. Har også kuttet ut glutenfrie havregryn for flere uker siden da hun reagerte på de. Bruker kun laktosefritt (dette har vi brukt siden før diagnosen). Har du noen råd til hva som er normalt og ikke, evt hva vi kan/bør gjøre videre?

Bekymret mor, 18. april 2025 20:11

Hun hadde periodevis kvalme, hodepine, slitenhet og magesmerter. Hvor mye av dette som var cøliakien ser man ettersom de cøliakiassosierte plagene forsvinner på GFD (kolikksmertene, forstoppelsene..), og noe står igjen og ikke blir bedre, men heller tvert i mot, .. værre. Det vanligste er at man i tillegg til cøliakien har IBS (irritabel tykktarmssyndrom), og dere har allerede begynt å ta bort vanlige FODMAP-rike matvarer som hvitløk og løk. En måte å undersøke om plagene er matvareassosierte, er å benytte en elliminasjonsdiett. Da spiser man BARE kyllingfilet og ris i minimum 10 dager. Forsvinner plagene på en slik diett, så vet man at årsaken sitter i maten, og så må man føre mat-dagbok og finne ut hva man tåler dårligst når man reintroduserer matvarer igjen. Dersom man har IBS må man redusere på mat som er rik på såkalte ikke absorberbare karbohydrater (FODMAP). Det er ikke sikkert man kommer til målet, men det er en start. Man må ofte selv finne ut av det, og IBS gir plager etter ca. 7 dager med "feil, FODMAP-rik kost" og plagene klinger av etter 4-10 dager på FODMAP-fri kost, så det er langsomme endringer.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.00

Min søster fikk påvist cøliaki etter sitt andre svangerskap. Pga symptomer med ekstrem slapphet samt mageplager. Da testet jeg meg også. Jeg er HLA positiv, dog de andre blodprøvene ikke utslag på. Generelt stadig vekk sliten og av og på tendens til luft, oppblåst, løsere avføring. Bruker jerntilskudd piller. Spørsmålet er vel egentlig hvor ofte bør man teste seg for om man har utviklet cøliaki da? Vil ikke få en sånn utmattelse eller at det går for lenge før man får det påvist…

Solveig, 24. mars 2025 22:16

Selvom cøliaki går i familier er det ikke så arvelig, så det er stor sannsynlighet for at du ikke har/får cøliaki selvom du har den riktige HLA-en (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8). Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten i korn og det trengs en viss mengde gluten pr dag i lang nok tid til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki. Minimumsdosen for å kunne forvente en diagnostiserbar aktivitet er 4-5 gram gluten = 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minst 6 uker, helst mer gluten i lengere tid om man skal være sikker på et konklusivt svar. Dersom man reagerer på andre bestanddeler i brødmat  enn gluten, som mange gjør, så kan man kjøpe renset gluten på helsekostbutikker eller via internett (kalles "glutenmel" som er et pulver du kan strø over annen mat. Man har antatt at 10-15 gram gluten pr dag i 6 uker burde reaktivere en cøliaki såpass at den er diagnostiserbar. Får man ikke økning av de karakteristiske autoantistoffene TG2-IgA (cøliakiprøven) og/eller det cøliaki-assosierte IgG-antistoffet mot Deaminert GliadinPeptider (DGP-IgG) etter å ha spist 15 gram gluten pr dag i over 6 uker så har man neppe cøliaki. Men gjør en slik glutenprovosering i samarbeid med din fastlege, så du får tatt de riktige blodprøvene.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 18.20

Jeg fikk diagnosen (for) sent, og har hatt mye mageplager også etter at jeg gikk over til glutenfri kost. I forbindelse med annen sykdom, har jeg de siste to ukene gått på betennelsesdempende medisiner. Og nå er magen bedre enn den har vært på flere år! Spørsmål: 1) Hva kan det skyldes og 2) Bør jeg følge opp dette på noen måte? Vil gjerne fortsette å ha det slik :-)

Kvinne 53, 24. mars 2025 13:14

Det er ikke gitt at de plagene du fortsatt har, skyldes cøliakien, man kan godt ha mer enn en tilstand, f.eks. er det mange med cøliaki som også har irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da er det reduksjon av såkalte ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater som gjelder. Begrepet " betennelsedempende medisiner" er litt for uspesifikt til at jeg kan si noe fornuftig. Det er mange ulike immunmodulerende/dempende medisiner og noen av disse vil virke betennelsesdempende også på en evt. restbetennelse etter en aktiv cøliaki som ikke har roet seg helt ned på GFD, ennå, andre kan dempe smertene ved f. eks. IBS. I tillegg kan det være andre årsaker til mageproblemene som medisinene demper, så det er vanskelig å si hva dette er. Jeg foreslår du tar det opp med legen din som behandler den andre tilstanden din, slik at man kan få utredet hva som er hva. Beklager, men jeg kan ikke være mere spesifikk.

Trond S. Halstensen, 26. mars 2025 18.16

Hei, Sønnen min er 3,5 år og har i en tid hatt plager som løs og lys avføring, mye luft, rapet mye, slapp og vondt i magen. Vi går til barnelege grunnet astma og fikk tatt blodprøver som vi nå har fått svar på. De viser følgende: S-anti-vevstransglutaminase igA: 7 (ref. 0-7) S-anti-vevstransglutaminase igG: negativ Barnelege sier vi kan kontrollere igjen om 3 mnd. Sønnen min klager mye på magevondt og virker til tider ganske sliten. Kan man si noe om sannsynligheten for cøliaki ut fra disse prøvesvarene eller kan det være noe annet som gir utslag på igA? Og er det innafor å vente 3 mnd eller bør vi be om utredning? Har skjønt at det kan ta tid å få diagnosen (om det er cøliaki) dersom den ikke er aktiv. Opplever at ikke barnelegen helt tar bekymringen på alvor, så blir litt usikker på veien videre. Men er jo nå glad for at vi fikk trumfet igjennom blodprøver i det minste.

Charlotte, 19. mars 2025 15:18

Den hypotetiske cøliakien er ikke aktiv nok til å være diagnostiserbar. TG2-IgA = 7U/ml er helt på grensen til å være forhøyet og hos barn i hans alder vil man kunne se fluktuasjoner i TG2-IgA titeret (titer er konsentrasjonen av antistoffer i blodet) hvor noen blir negative, mens andre får økende titer og utvikler etterhvert cøliaki. Derfor er det vanskelig å spå hans prognose, man må bare vente å se. Man kan eventuelt øke glutenmengden han spiser for å øke cøliakiaktiviteten for deigjennom gjøre cøliakien så aktiv at den etterhvert blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.54

Hei! Er det slik at jernmangelanemi sees på som et varseltegn når det gjelder cøliaki hos barn?

Caroline, 19. mars 2025 15:21

Ja, som en av de få varseltegnene er jernmangel (anami) noe som klassisk skal få tankene inn på cøliaki, selvom mange barn har andre årsaker til jernamangel enn cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.48

Jente nå 12 år fikk diagnosen cøliaki for 1,5år siden etter 6 mnd med slapphet, hodepine og mye magevondt. Etter start med glutenfri kost var det fantastisk bedring i helsetilstand og humør. Siste 4 mnd har humøret dalt, energien er fraværende og hun er konstant sliten. Subber rundt som en tåketilstand, orker ikke være med på aktiviteter og har mye fravær fra skolen. Klager over at hun blir kvalm og får vondt i magen hver gang hun spiser og vil helst ikke spise så mye. Sier aldri at hun har lyst på mat. Lange ventetider på time hos barnelege på sykehus og fastlegen har ingen kunnskap om cøliaki. Hvor ofte bør det tas blodprøver for vitaminstatus? Hvilke blodprøver skal egentlig tas når det snakkes om cøliakiprøver? Kan det være vitaminmangel eller bare forstoppelse? Kan vi starte med Movicol uten samråd med fastlege eller barnelege?

Ingrid, 18. mars 2025 20:15

Dette kan være et komplekst landskap å orientere seg i, hvor flere faktorer samspiller. Hun har vært glutenfri i ca ett år før hun begynte å få tilbake mange av de plagene hun hadde før hun ble diagnostisert. Det er vanskelig å være i puberteten, så her må man ha flere tanker i hodet samtidig. Det første, som også er det vanligeste, er at man får i seg gluten, enten bevist (kan være vanskelig å ikke være som alle andre), eller via noe man ikke vet at inneholder gluten. Da vil som oftest, men ikke alltid, cøliakiprøvene begynne å bli positive igjen (TG2-IgA/DGP-IgG). På direkte spørsmål kan man ikke forvente å få (ærlige) svar, for hun vet at det er feil, om det er bevist diettsvikt, så det blir mer en tanke man må ha i bakhodet dersom man ikke finner noen annen årsak til de "nyoppståtte" plagene. I tillegg har cøliakere høyere risiko for annen autoimmun sykdom. Legen hennes har muligens tatt blodprøver for å screene henne de vanligeste andre autoimmun sykdommene slik som stoffskiftesykdom (høy/økende TPO-IgG titer i blodet) og begynnende diabetes type 1. Legen bør screener henne for slike cøliaki-assosierte autoimmune tilstander bare for å kunne utelukke dette som årsak. I tillegg vil en12-år gammel jente kunne bruke magevondt som kommunikasjon for emosjonelle "problemer" siden magevondt fungerer  bedre som f.eks. skolevegringsunnskyldning for en cøliaker enn andre vondter. Men en slik forklaring bør være en  utelukkelsesdiagnose, etter at alle andre fysiske årsaker er avklart. Utgangspunktet er at en glutenfri cøliaker er/blir frisk fra sin cøliakisykdom. Plager som dukker opp mens man er glutenfri har derfor i utgangspunktet andre årsaker enn cøliakien.

Vitaminmangler bør ikke være et problem etter > 1års glutenfrihet, utover de utfordringer alle har i Norge. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett som inneholder D-vitamin, selen og jod +++  (det gjør de fleste multivitaminpreparatene) daglig. Dersom hun har forstoppelse er det ingenting i veien for å benytte Movicol, uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 19.26

Hei! Jeg fikk nylig cøliaki diagnose og har vært på glutenfri diett i ca tre uker nå. Jeg er godt voksen, men nå har jeg begynt å få kviser! Tre kviser i ansiktet i løpet av de siste dagene. Jeg har ikke hatt kviser siden tenårene for ca 30 år siden, ei heller vært plaget av det i overgangsalderen. Kan det ha en sammenheng med mitt nye GF kosthold? Jeg spiser både ferdiglaget GF mat f.eks knekkebrød og frokostblanding, og ellers lager jeg all annen mat fra bunnen av, uten gluten så klart.

Mariann, 18. mars 2025 10:58

Dette er ikke en kjent problemstilling, så spørsmålet er om det er kviser ala puberteten (overproduksjon av talg i talgkjertler og betennelsesreaksjon) eller brennkopper = infeksjon med bakterien gule stafylokokker. Du bør muligen gå til legen din å få det undersøkt, for brennkopper kan behandles med antibiotikakrem/salve.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.56

Jeg har opplevd en gradvis økning i S-Anti-deamidert gliadin IgG (DGP-IgG) etter en trippelbehandling mot Helicobacter pylori (HP), og jeg er usikker på hvordan jeg bør tolke dette. Bakgrunn Jeg fikk trippelkur mot HP etter positiv avføringstest og plager med avføring for 1,5 år siden. Fire måneder etter kuren utviklet jeg uforklarlige smerter i bryst og øvre del av magen. PPI hadde ingen effekt. Gastroskopi uten biopsi ble utført for å utelukke magesår – alt var normalt. Før HP-behandling høst 2023: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 2,7 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Total IgA: normal 1 år etter HP-eradikering høst 2024: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 4,8 Siste måling (forrige uke): S-Anti-deamidert gliadin IgG: 6,1 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Jeg har holdt gluteninntaket stabilt (ca. 2-4 skiver daglig) 4-6 uker før prøvetaking alle gangene. Jeg har skjønt at det finnes studier som antyder en sammenheng mellom HP-infeksjon og nivåene av deamiderte gliadinpeptid-antistoffer (DGP-IgG), men mekanismene er uklare. Fastlegen mener verdiene er innenfor normalområdet og ser ingen grunn til videre utredning, men jeg bekymrer meg for den gradvise økningen – spesielt fordi jeg har en sterk familiehistorie med cøliaki (datter, søsken, nieser og nevøer er diagnostisert). Jeg har også testet glutenfritt kosthold i alt fra 1-4 uker og opplever en viss symptomlindring, men symptomene er ikke helt borte. Jeg greier ikke å slå meg til ro med at prøvene er innenfor normalen når jeg ser at DGP gradvis øker og at jeg fremdeles har uforklarlige symptomer. Jeg kan jo gå over til å spise glutenfritt, men det er vanskelig å holde det 100 % når jeg ikke har en biopsi som bekrefter en eventuell cøliaki. Da tenker man at litt er ok, og det er det jo ikke dersom man har cøliaki. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre videre. Har du noen tanker omkring dette?

Hans, 16. mars 2025 17:29

Prøvesvarene dine er innenfor normalområdet og du spiser nok glutenholdig kost til at man ville forventet at disse blodprøvene hadde synliggjort en symptomgivende cøliaki. Ren økning av serumnivået av DGP-IgG har vist seg lite egnet til å sannsynliggjøre en cøliaki (utennom de som har selektiv IgA mangler og svært høye nivåer av DGP-IgG). De aller fleste nære familiemedlemmer til en med cøliaki har ikke/får ikke selv cøliaki (>80%), så selvom det å ha cøliaki i familien er en risikofaktor for å få/ha cøliaki, vil de fleste ikke få det. Skal du teste deg selv så kan du provosere deg med gluten ved å bruke (nesten) rent gluten som man kan få kjøpt som  "Glutenmel", et pulver man kan tilsette annen mat. Anta du trenger 15 gram gluten pr dag (øvre barneprovoseringsgrensen) og fortsett med den dosen i 6 ukers tid før du ber om fornyet test for cøliaki. Det beste er om du avtaler dette med legen din så dere begge vet hva som foregår og dermed får du tatt nye blodprøver for å undersøke om TG2-IgA /DGP-IgG øker. Så tar man det derfra.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.50

Jeg opplever å få nye utbrudd av eksem, som seboré og perioral dermatitt, etter å uheldigvis ha fått i meg gluten. Er det en sammenheng mellom cøliaki og hudproblemer?

Hud og cøliaki , 14. mars 2025 17:26

Nei, disse hudproblemene er vanlige og ikke direkte koblet til cøliaki og gluten"uhell". Begge disse hudtilstandene kan enkelt behandles med selektive kremer.

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.42

Hei. Jeg har en sønn på 7 år. Han sliter mye med magevondt og til tider løs avføring. Han ligger helt i grensen på undervekt, til tross for at han spiser godt. Han gir ofte uttrykk for at han er sliten og har høyt søvnbehov. Han tester negativt på blodprøvene for cøliaki (transglutaminase Iga [0,5). Han har jernmangel og folsyremangel. Folsyremangelen bedret seg etter han fikk kosttilskudd, men Ferritin nivået synker til tross for jerntilskudd og at vi er påpasselig med jernrik kost. Han tester 7 på deamidert gliadinpeptid IgG, 5,8 på immunglobulin G og 0,4 på Immunglobulin A. Jeg har selv cøliaki, men passer på at han spiser variert og glutenholdig kosthold (minst 4 skiver daglig). Kan han likevel ha cøliaki til tross for at prøvene er negativ? Bør det taes en biopsi med disse blodprøvesvarene? På forhånd takk for svar!

Anonym, 13. mars 2025 14:05

Jeg skal forsøke å svare deg på et prinsippielt grunnlag. Sannsynligheten for å kunne påvise klassiske cøliakiforandringer i tynntarmen øker med økende nivå av TG2-IgA. Selvom han er helt på den nedre grensen for serumkonsentrasjon av IgA, så ville selv en delvis IgA mangel gitt utslag ved forhøyet TG2-IgA, og klassisk ville da DGP-IgG være vesentlig høyere enn 7 U/ml som er øvre normale grense, dersom han var såpass cøliakisyk at dette var forklaringen på hans jern og folinsyre mangler. Men, når det er sagt, så kjenner vi til det som kalles "seronegativ" cøliaki, altså ingen klar økning av serum TG2-IgA titeret,men påvisbar typiske cøliaki-tarmforandringer ved biopsi som bedres på glutenfri kost (GFD). Mengden gluten påvirker sykdomsaktiviteten, og 4 brødskiver/dg er ansett å være nok gluten (ca 8 gr/dg) til å holde en cøliaki så aktiv at den er diagnostiserbar med dagens rutineteknikker. Som du vet så må en 7 åring legges i narkose før man kan gjennomføre en gastroskopi med biopsi fra duodenum, så cøliakimistanken må være berettiget. Rutineteknikkene ved biopsievaluering forutsetter en tydelig endret tynntarmsslimhinne før patologen kan konkludere med cøliaki. Det er derfor mulig biopsien blir inkonklusiv om han ikke er ordentlig cøliakisyk.  Muligens må han spise ennå mer gluten enn det han gjør idag for å fremprovosere eventuelle cøliakiforandringer i blodet (TG2-IgA) og/eller i tarmen (kryptcellehyperplasi). Dersom man avviser (midlertidig) cøliaki som årsak til hans reduserte tarmfunksjon, så bør han vel undersøkes mtp andre årsaker til malabsorbsjonen. 

Trond S. Halstensen, 19. mars 2025 18.05

Hei! De siste årene har jeg spist 3-4 skiver til frokost og 1/4 av middagene består av en form for gluten (pasta osv). Det siste året har jeg slitt mye med kvalme på morgenen, hvor jeg må kaste 1/2 av maten ettersom jeg er redd for å kaste opp, dette inkluderer mye magesyre som kommer opp i munnen. Nå senere har det begynt med magesmerter etter måltider med gluten. Har tatt gastroskopi for 1 år siden, hvor de kom fram til at magesekken sitter for høyt, som har vært teorien har vært at magesyre problemet er grunnet i at magesekken sitter for høyt, som igjen fører til at muskelen ikke klarer å lukke seg ordentlig. Er dette cøliaki?

Oddvar, 12. mars 2025 00:00

Nei, det er gastroøsofageal reflux som gir plager pga magesyre som etser spiserøret, ikke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 19.31

Jeg har så vidt jeg kan skjønne ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Jeg blir dårlig av alt fra lomper(bakt ut i hvete), brødvarer, vanlig øl, sauser med mel, pasta osv. Allikevel kan jeg spise feks Veggen speltrundstykker fra Hatting (som også har vanlig hvetemel i seg jf. ingredienselisten) eller speltbrød fra Baker Hansen. Etter å ha testet ut dette i lang tid tenkte jeg at jeg kunne bake meg et brød av speltmel. Testet dette 4-5 ganger, og ble dårlig hver gang som med andre kornprodukter. Har dere noen som helst ide om hvorfor jeg kan tåle de nevnte produktene og ikke andre? Det hadde vært en drøm å kunne identifisere problemet nærmere og spise flere bakevarer

Alexander F, 7. mars 2025 21:34

Det er uvist hva man reagerer på i hveten når man har såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men de forsøkene vi og andre har gjordt tyder på at det ikke er gluten man reagerer på, men muligens er det de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene i hveten kalt fruktaner som gir deg en IBS-liknende reaksjon. Da er i inne i IBS-problematikken som er noe mer komplisert og det er mengden FODMAP-karbohydrater man har spist den siste uken som betyr noe for om man reagerer eller ikke. Spelt inneholder mindre fruktaner enn vanlig hvete og mengden fruktaner i hveten er avhengig av hvordan kornet har vokst: Er det kaldt så er det mer fruktaner i kornet enn om det er varmt. Så mengden fruktaner kan variere fra produkt-batch til produkt-batch. 

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 18.51

Vårt barn har cøliaki og en hormonsykdom. Hun har ukentlige plager, noen mer diffuse enn andre, som påvirker allmenntilstand og livskvalitet. Vi opplever ikke at fastlege eller barnelege tar oss på alvor, på tross av skriftlige kartlegginger over smerter og symptomer. Er det noen andre vi kan søke hjelp hos? Finnes det noen privatpraktiserende som har spesialisering på dette? Til opplysning ønsker ikke fastlege å henvise til annet sykehus enn det hun allerede er knyttet opp til.

Kari , 28. februar 2025 07:40

Det å ikke føle at man blir tatt på alvor/hørt på er frustrerende. Det er mulig hennes plager ikke er relatert til hennes behandlete cøliaki (GFD) eller hormonlidelse (stoffskifte?), men man bør kunne forvente at legen hennes forsøker å finne ut hva som feiler henne. Det er ikke lett å være mamma i en slik situasjon. Tilgangen til uhildete/andre "second opinion" leger er veldig varierende her til lands, og diffuse plager hos barn-ungdommer kan være veldig vanskelig å finne ut av. Det viktigeste er å utelukke at det er noe alvorlig, som trenger behandling. Grensegangen mellom reelle mage-tarm plager, diffuse andre plager og psykiske/emosjonelle problemer/vanskeligheter kan også gjøre en diagnostisk tilnærming vanskelig, så det er et problematisk landskap å orientere seg i. Avhengig av alder på barnet så burde man kunne få til en spesialistkonsultasjon hos barnelege på ditt lokale sykehus (men du har muligens allerede vært der) for å utelukke at det er noe alvorlig. Så kan man ta utgangspunkt i at dersom det ikke er noe påvisbart alvorlig galt, så gjenstår enten at dette er endel av en IBS-liknende plager alternativ matvareallergier (hva slags mat tåles ikke), og/eller emosjonell kommunikasjon gjennom magevondt/sykdomsplager/skolevegring (?). Slikt finnes selvom det kan være svær utfordrende å få tak i hva som er årsaken og derigjennom få endret det som generer plagene. Til sist har vi de privatpraktiserende barnelegene (spesialistene) som vel også kan ta konsultasjoner via videosamtaler om de bor for langt unna dere.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.59

Hei. Har hatt cøliakidiagnosen i litt over 20 år og har i alle disse årene vært veldig nøye med å spise glutenfritt. Har veldig sprø og tynne negler (de deles på langs langt innpå neglene), og mister ganske mye hår. Håravfallet har blitt kommentert av frisøren. Vitaminstatus har blitt sjekket innimellom, har vært ok. Er dette et kjent "problem " for voksendiagnostiserte cøliakere? Googlet litt, men fant bare en sak på nettet skrevet av Knut Lundin tilbake i 2003 hvor dette ble nevnt, men forstod det slik at det kan ha sammenheng med dårlig vitaminstatus.

Beathe, 4. mars 2025 21:37

Sprø negler og hårproblemer er noe som kan sees ved vitaminmangel, men det er ingen grunn til at du skal ha det, da du er frisk fra din cøliakisykdom på glutenfri mat. Dette forutsetter selvfølgelig at du spiser vanlig sundt norskt kosthold og tar din "multivitamin" tablett hver dag, som vi anbefaler alle å gjøre. Dette er ikke en kjent problemstilling hos cøliakere etter 20 år på GFD.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.24

Sønnen vår er nå 3 år, og når han var 2 år sendte jeg inn spørsmål til deg (29.mai i arkivet deres). Kort versjon er at han stoppet å vokse som 6 mnd, henvist til sykehus, vokst litt, men vekstgrafen hans gikk nedover. Blodprøver ved 10mnd (s-kalium som var 5,5, s-gliadin igg dp som var 23 og f-kalprotektin som var 204) og biopsi av tynntarm ved 1 år viste ingenting unormalt. Prøvde GFD (cøliaki i nær familie) og han vokste 4 cm på 2 mnd. Vokste jevnt, tok tilbake gluten i kost og ser nå når han er 3 år at grafen har gått gradvis nedover og at han nå er helt utenfor grafen på lengde vekst for 3 åring (87cm). Han har hatt løs avføring hele veien (ofte lys i farge), er veldig tydelig sliten og slapp (forteller dette selv) og liker helst å bli bært, irritabel og sint (noe som er svært ulikt han). Har også spydd og hatt diaré uten at andre i huset har blitt smittet, kan dette være cøliaki relatert? Siste prøver fra juni i fjor viser negativ cøliaki og fecal kalprotektin på 44. Jern 9,4, ferretin 27 og B12 497 (han tar regelmessig barnevitamin og omega 3). Kan vi stole på de negative cøliaki prøvene når han bare var 2 år? Hvilke tester/prøver burde vi ta? Åpenbart noe som ikke stemmer, og per nå ser det ut for oss at det kan peke mot cøliaki. Ønsker at vi finner utav dette, så all råd og tips tas mot med stor takknemmelighet.

Rådvill mamma, 4. mars 2025 20:45

Han hadde en noe økt IgG-DGP ved 2 årsalder (om det er <7 U/ml som er øvre normalgrense) og en vekstretardasjon som bedret seg på (legeinstruert?) GFD -> 3 årsalder. Nå igjen klinisk symptomatisk og på ny lengdevekstretardasjon. Hva sier hans lege/barnelege? Når det foreligger tydelig vekstretardasjonen så bør han nok følges opp av en pediater. Dersom det er såpass stor respons på GFD mhp veksten og en positiv blodprøve (IgA-mangel?) så åpner NAV for å stille en foreløpig cøliakidiagnose som gir grunnstønad frem til man kan gjennomføre en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder. Jeg har ikke all informasjon og kan ikke, og skal heller ikke, diagnostisere noen over nettet, så dere må nesten ta dette tilbake til legen/barnelegen hans for videre vurdering mhp GFD.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 19.15

Hei! Jeg har symptomer som blir bedre når jeg spiser glutenfritt, blant annet forstoppelse. Det er ikke typiske symptomer på cøliaki, blant annet er jeg overvektig og fastlegen har ikke villet utrede for cøliaki eller intoleranser. Diffuse ting som fatigue, svetting og leddsmerter. Fastlegen mener det er overvekt og livsstil. Fikk ikke ta blodprøve for cøliaki, men valgte likevel å gå over til glutenfritt kosthold da jeg har vært såpass mye plaget. Så fikk en i min nærmeste familie påvist cøliaki. Jeg har nå tatt én blodprøve som ikke slo ut (som forventet). Legen mener plagene jeg har er vanlige i befolkningen og skyldes livsstil. Det er mange andre måter å ta vare på helsen enn å lete etter diagnoser får jeg høre. Hen mener at det ikke er noen hensikt å gjøre glutenprovokasjonstest da jeg mest sannsynlig ikke vil få noe utslag på blodprøve. Det neste er gastroskopi, som jo er ganske ubehagelig. Jeg tror ikke fastlegen er oppdatert på området og føler meg stemplet som opptatt av diagnoser og hypokonder. Hva er sannsynligheten for sykdom når man har symptomer som bedres med glutenfritt kosthold og det er cøliaki i min nære familie? Hvor lenge må jeg spise gluten og hvor mye, for å kunne forvente utslag på blodprøve og gastroskopi? Er det noen endring i diagnosekriterier fremover. Diagnosen kan jo settes hos barn uten gastroskopi. Er det virkelig alltid nødvendig med gastroskopi? Hvor kan jeg henvende meg når fastlege ikke er oppdatert? Det er ingen ledige fastleger i det offentlige i mitt område. Må jeg gå privat? Har dere noen råd om hvordan jeg kan gå frem videre?

Richard, 26. februar 2025 18:43

For å kunne diagnostisere en cøliaki må den være så aktiv at den er diagnostiserbar. Det krever derfor endel gluten pr dag (for barn 5-15 gram gluten tilsvarende 2-7 brødskiver pr dag, for voksne muligens ennå mer) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass reaktivert at den er diagnostiserbar. Mange må enten spise mer enn det minimummet på 2 brødskiver pr dag, eller lengere enn 6 uker før cøliakien er såpass reaktivert at den er diagnostiserbar. Man kan kjøpe "glutenmel", et tørket pulver som nesten er rent gluten (kjøpes på hesekostforetninger eller på nettet dersom man potesielt reagerer på andre bestandeler i gluten). Mange ikke-cølikere reagerer på hvetemel. Det å bli bedre på GFD er derfor en usikker observasjon mhp cøliakidiagnosen. Du må beregne å måtte ta "slangen" om du vil diagnostiseres, ingen vei utennom, men det kan gjøres skånsomt. Ingen hindrer deg i å fortsette med GFD, men da får  du ingen NAV-godkjent diagnose.

Trond S. Halstensen, 05. mars 2025 18.11

Hei Kvinne 71 år. Fikk diagnostisert cøliaki i 2003 av dr Lundin. Før diagnosen ble stilt slet jeg med konstant oppblåst og rumlete mage. Nesten umiddelbart etter oppstart glutenfri kost, så fikk jeg «stille» mage og har hatt det frem til for noen måneder siden. Nå har jeg igjen rumlete mage. Ingen smerter eller annet ubehag. Jeg er veldig glad i havregryn og spiser det til lunsj med litt vann/yoghurt, samt mye i mine brød. Spørsmålet er: Kan jeg plutselig reagere på havre? Bør jeg en periode utelukke det fra kosten?

Sissel, 26. februar 2025 11:03

Havre kan alle reagere på med romling og gassing, da hjelper det å redusere mengden man spiser pr dag. Det er som oftest kun et mengdeproblem, men ja, noen kan også utvikle allergisk reaksjon på havre, selvom det er litt uvanlig. Alternativt er at du har en tendens til irritable tykktarmssyndrom (IBS) som gjør at havren og/eller annen mat skaper bulder og brak i magen. 

Trond S. Halstensen, 26. februar 2025 18.54