Arkiv

Hei, jeg er en mann i midten av 30 åra som fikk cøliaki påvist for 2 år siden. Jeg har blitt mye bedre i magen og har nå mindre plager generelt. Det er dog en del ting jeg nå reagerer på som jeg ikke gjorde så mye før diagnosen. Blant annet rødt kjøtt (biff). Er det noe jeg kan ta for å klare fordøye det bedre? Hvis jeg spiser et stort stykke biff, jobber magen min veldig den påfølgende natten, og jeg er ofte sliten og redusert i dagen derpå.

Trond, 25. september 2024 12:54

Vanskelig å si om du har spesielt vanskelig med å fordøye storfekjøtt eller om du nå har en mer normal tarmfunksjon og at du opplever at storfekjøtt er tungt fordøyelig, slik som de fleste også merker det. Når det er sagt, så kan man reagere på kjøtt fra spesifikke dyr. Reagerer du slik på andre dyreslag som lam, gris etc?

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.13

Tannlegen anbefaler å bygge opp tennene mine pga. emaljeskader. Disse har mest sannsynlig oppstått pga. uoppdaget cøliaki som jeg har gått med i årevis (vært plaget med de klassiske symptomene i snart 20 år). Har man noen rettigheter til å få dekket dette av Nav da dette er veldig kostbart og mest sannsynlig skyldes cøliaki?

Hei, 21. september 2024 23:10

Reparasjon av funksjonelle (ikke kosmetiske) emaljeskader, uansett årsak, dekkes av staten. Men det krever en forhåndsgodkjenning fra Helfo før en tannlege kan love deg at du får dette på trygden. 

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.22

Kan man ha cøliaki uten noen av symptomene?

C, 23. september 2024 20:21

Ja, mange erkjenner ikke symptomene da de har kommet så langsomt. Da har man ofte "slitenhet", hjernetåke, og andre diffuse plager og ikke de karakteristiske mage-tarmplagene som symptom. Det er først når disse symptomene blir borte på glutenfri kost at man forstår at dette var sykdomsplager og ikke slik livet var. Man er altså egentlig ikke symptomfri, man har bare oppfattet det som det normale livet.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 19.21

Hei, jeg har en gutt på seks år som nylig har fått påvist cøliaki. Han har gått glutenfritt i snart et halvt år, uten at det er særlig forandring. Han får også hovedsakelig laktosefri kost. Siden problemene med mage og tarm er såpass store, bruker han fortsatt bleie. Flere ganger daglig har han ukontrollert diare selv om magen virker full og forstoppet og lukten er usedvanlig stram, nesten gjæret, fermentert eller vin-aktig. Jeg har naturligvis googlet litt og funnet frem til blant annet malabsorpsjon, men jeg klarte ikke bli helt klok på det. Jeg lurer på hvor vanlig det er og hvor bekymret vi burde være.

Herman, 21. september 2024 17:41

Spørsmålet er om han egentlig er forstoppet og har såkalt forstoppelses (obstipasjons)-diare og da må han tømmes for avføring først. Men er dere i tvil så ta opp problemet med legen hans.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.17

Hei! Jeg fikk cøliakidiagnosen for 4 mnd siden. Jeg hadde på forhånd ikke hatt noen kraftige symptomer utover at jeg av og til var litt kvalm og trøtt, samt forhøyede leververdier. Jeg har spist glutenfritt siden jeg fikk diagnosen, men har ikke kjent noe særlig bedring i kvalme og trøtthet. Jeg leser i spørsmålsarkivet at det kan ta 2-3 år å bli bra, hvis man får cøliaki i voksen alder. Er disse plagene vanlige å ha, og noe jeg kan forvente å ha en stund fremover?

Elin, 21. september 2024 15:07

Ja, trettheten og kvalmen vil nok klinge av ettersom cøliakisykdomsaktiviteten reduseres på glutenfri kost. Hvor lang tid det tar er veldig individuelt, så det er vanskelig å si. Men det kan ta forbausende lang tid før man føler seg frisk og ennå lengere før tarmen blir normal (3-5 år eller lengere). Jeg ville anta at leverprøvene begynner å normaliseres nå. Når alle blodprøver er normale, burde du merke bedringen, så lenge du holder deg glutenfri.

Trond S. Halstensen, 25. september 2024 18.10

Hei, jeg fikk trolig cøliaki mellom januar og mai i fjor. Gikk og ble dårligere og dårligere frem til sommeren, da jeg ikke hadde energi til de minste ting lengre. Hadde ekstrem utmattelse og feber ofte. Legen fant jernmangel, men ikke noe grunn til det. Så etter gjentatte besøk og trygling hos legen (som ikke tok meg seriøst til å begynne med) fikk jeg endelig henvisning til gastroskopi i januar i år. Fikk da beskjed om at jeg hadde cøliaki og kuttet ut all gluten. Siden har jeg ikke blitt mye bedre, og sliter med det meste, inkl å lage middager og husarbeid. Jeg er ekstremt grundig med om ting inneholder gluten, prøver å få i meg nok av ting slik at kroppen skal ha byggeklossene den trenger (som jeg ble bedt om fra en ernæringsfysiolog) Men likevel har jeg ikke energi til noe. Jeg er hjemmeværende på grunn av hele situasjonen, noe jeg takler dårlig, men blir bare dårligere når jeg har prøvd å gjøre ting. Jeg har gått sånn her lenge, og har brukt opp tålmodigheten. Det er utrolig kjipt å ikke møte venner eller generelt klare å gå ut døra i en alder av 22. Er det virkelig ikke noe annet å gjøre enn å vente? Kjenner jeg mister håpet hver gang en lege sier det etter ett år uten energi.

Desperat 22-åring, 15. september 2024 15:12

Det  tar nok tid å bli frisk fra sin cøliaki, men man blir frisk. Spørsmålet er om det er cøliakien som er (eneste) årsaken til din ekstreme slapphet. Mulig du bør tilleggsutredes for andre potensielle årsaker til slik ekstrem slapphet, da du godt kan ha mer enn en tilstand. 

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 18.23

Hei! Jeg måtte begynne å spise gluten igjen før testing. Etter at jeg gjorde det så sitter avføringen fast i toalettet (er ekstremt klebrig). Vanskelig å bli ren bakentil, vanskelig å skylle ned og har måtte kaste et par dobørster. Er det vanlig ved cøliaki?

43, 2. september 2024 11:44

Ja, klassisk beskrevet, men da har du nok fått god nok respons på glutenspisingen di,n og kan be om nye blodprøver etc. Det er fettet i avføringen din som gjør den så klebrig (og du kan forvente å gå ned i vekt når du har det slik).

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.52

Jeg er mor til en gutt på 11 år som vi har mistenkt har glutenintoleranse eller cøliaki. Han har blitt testet for cøliaki ved to anledninger (blodprøve), men han har ikke slått ut på denne. Jeg har selv cøliaki, og har forstått at barn i «glutenfrie» familier ikke alltid vil slå ut på blodprøver ettersom de kanskje får i seg mindre gluten enn barn i «vanlige» familier. Stemmer dette? Som sagt har vår sønn ikke fått påvist glutenintoleranse/cøliaki, men han har genet som «alle» med cøliaki har. Han har magesmerter, utmattelse (alvorlig grad av ME) og noe som var nytt for meg mtp diagnostisering av cøliaki; emaljeskader på permanente tenner. Kan det tenkes at han har cøliaki/glutenintoleranse selv om blodprøvene er helt fine? Som nevnt over har vår sønn nylig blitt diagnostisert med en alvorlig grad av ME. Ettersom han har hatt mye magesmerter, og at en del forskning knytter ME opp mot glutenintoleranse og tarmproblematikk, har vi over en periode på snart 2 mnd. holdt ham på et kosthold naturlig fritt for gluten. Vi mener at vi ser en bedring i formen hans. Sønnen vår har ikke diaré eller problemer med avføring, men han har som sagt vært plaget med magesmerter. (Noe som har avtatt den senere tid hvor vi har holdt ham til et glutenfritt kosthold). Leser på cøliakiforeningen sider at personer med nylig diagnostisert cøliaki anbefales å også holde seg borte fra laktose. Anbefaler dere dette til alle med nylig påvist glutenintoleranse/cøliki? I så fall hvorfor? .. eller hvorfor ikke? Er det noen grunn til å ikke prøve det? 

Mamma 40, 28. august 2024 19:52

Det med laktose er individuelt og forutsetter at man har såpass store cøliakiforandringer i tarmen at overflatecellene er så umodne at de ikke uttrykker laktase (enzymet som spalter laktose). Selv de med genetisk laktasemangel i voksen alder (de fleste i verden), tåler ca 1/2 dl melk før de får "bulder og brak" reaksjoner i magen. Dette er ikke en farlig reaksjon, men kan være sosialt ubehagelig. De som diagnostiseres med cøliaki blir (eller ble) anbefalt å holde seg borte fra fersk melk i ca. 3 mnd. og så introdusere det gradvis og se hvordan det gikk. Din sønn har muligens cøliaki som delvis forklaring på sine plager, men tilstanden forblir udiagnostisert da han muligens ikke har spist nok gluten til at hans eventuelle cøliaki har vært diagnostiserbar. Da vil forandringene i tarmen mest sannsynelig heller ikke ha vært uttalte, og da vil heller ikke hans potensielle laktasemangel og laktoseintoleranse heller ikke vært uttalt. Men det er bare å teste det ut. Kumelkallergi er vanlig og vi trenger ikke kumelk i vårt kosthold da vi har tilgang til så mye annet, så det er bare å kutte det ut (kumelkprotein-fri diett) en stund og se om det hjelper (ca. 3 mnd).

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 20.17

Hei! Jeg har spist glutenfritt i underkant av et år, men jeg tror det er noe av det glutenfrie jeg nå har begynt å reagere på. Jeg lurer på om det kan være halsbrann, men er usikker. Det er slags sviende følelse i halsen, og økende mengde slim/spytt. Jeg klarer ikke knytte det til noe helt konkret, men har fått inntrykk av at jeg får det oftest når jeg har kjøpt glutenfrie brød/bakevarer fra butikken. (Hjemme lager jeg mye selv og opplever det ikke så mye da). Noen tips til hva det kan være eller hvordan jeg bør gå frem for å "feilsøke" videre?

Åshild, 28. august 2024 14:58

Ja, du kan godt utvikle reaksjoner/allergier mot matbestandeler som inngår i et glutenfritt kosthold, mye fremmede "korn" som du kan reagere på. Vi har begrenset med testsystemer for å identifisere klassiske IgE-antistoffer mot f.eks. quiona som ofte brukes i et GF kosthold. Her bør du drive litt jakt selv, men plagene dine kan være forenlig med allergisk reaksjon i spisrøret (smertefull pressfølelse i brystet) som oftest går under navnet "eosinofil øsofagitt", som kan diagnostiseres via øsofagoskopi ("slange ned i magen"). Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 19.11

Jeg fikk cøliaki diagnose i sommer, ble testet for cøliaki siden jeg av og til ble veldig dårlig etter å ha spist f.eks. pizza eller andre ting med mye gluten. Fikk da hevelse i ansikt og hender, røde og rennende øyne, tett i nesen, elveblest på kroppen og ansiktet, kastet opp og ble dårlig i magen. Men kunne f.eks. spise knekkebrød hver dag. Spiste jeg mye brødmat en periode fikk jeg masse håndeksem. Jeg kuttet helt ut gluten etter diagnosen, og nå får jeg samme reaksjon om maten min bare har vært borti noe med gluten. F.eks. om noen har tatt rømme og smurt på vanlig tacolefse og så satt skjeen oppi rømmen igjen. Er det normalt at reaksjonene blir verre etter å ha kuttet ut gluten helt? Og er det cøliakien som gir hevelse i ansikt og hender, håndeksem og elveblest? Eller kan det hende at jeg har hveteallergi i tilegg? Noen år før jeg fikk cøliaki diagnosen mente legen at jeg kanskje hadde hveteproteinintoleranse pga. håndeksemen, men det kunne ikke påvises, sa hun.

Elin, 28. august 2024 13:06

Reaksjonsformen din tyder på en IgE-mediert klassisk allergisk reaksjon mot brødmat, ikke nødvendigvis gluten - selv om det også finnes. Dette er ikke cøliaki. Og cøliaki er ikke i snever forstand "gluten allergi", men en egen autoimmun reaksjonsform mot gluten. Ja, det blir ofte kraftigere reaksjon når man holder seg borte fra sitt allergen og typisk for IgE-allergier er at du reagerer på svært små mengder. Håper du kan få det diagnostisert via ulike klassiske allergitester hos legespesialist, da du også skal kunne få grunnstønad for fordyrende kosthold (uten at du har cøliaki)

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 19.06

Er det økt sjanse for å få alopecia om har cøliaki? Isåfall, hvordan kan man unngå å utvikle hårtap om man har cøliaki? Eller er slik at alopecia mer genetisk? Vet at alopecia er en autoimmun sykdom, slik som cøliaki, og leste et eller annet sted at de med cøliaki har høyere sjanse for å få andre autoimmun sykdommer?

Vanessa, 25. august 2024 11:54

Det er riktig at de med cøliaki oftere har annen autoimmun sykdom, men dette har ingenting med hverandre å gjøre. Det er bare to selvstendige autoimmune prosesser med felles risiko (tendensen til å utvikle autoimmun sykdom). Det er ingenting man kan gjøre utover spesifikk alopesi-behandling.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 19.02

Har nylig funnet ut at jeg har cøliaki i en alder av 30år. Blodprøvesvar første blodprøve: Transglutaminase (tTG) IgA: 21.9 Ved 2. blodprøve, ca. 6 uker etter, er tTG av en eller annen grunn sunket, til tross for glutenholdig kost. Blodprøvesvar: P-Transglutaminase (tTG) IgA:4 P-Deamidert gliadinpeptid IgG:[ 1 DNA-HLA-typing cøliaki (liste):UTFØRT - - HLA DQ8:Positiv* - DQB1*02:UTGÅR Svar fra gastroskopi: Resultat: DIAGNOSE: A-B. Duodenumslimhinne med økt antall intraepiteliale lymfocytter, fokal kryptehyperplasi med redusert tottehøyde. Bilde forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A. C. Slimhinne fra øsofago-cardiale overgang med lette refluxforandringer. Ingen intestinal metaplasi. Ingen eosinofili. Spesialist omtalte dette som «tidlig cøliaki». Jeg har fått beskjed fra spesialist at jeg ikke fyller kravene til å få innvilget grunnstønaden fra NAV, og fått beskjed om å fortsette med glutenholdig mat i 6-12 mnd, deretter kontrollere transglutaminase hos fastlege og ta ny gastroskopi. Er det virkelig slik at man må skade tarmen ytterligere enn en Marsh grad 3a for å få støtte? Og er ikke 6-12 mnd veldig lenge? Ville det ikke holdt med f.eks 6-8 uker med mye gluten? Har tenkt på å kjøpe glutenmel å supplere med, da mitt opprinnelige kosthold inneholder lite glutenholdig mat. Kan man spise kun glutenmel blandet i f.eks havregrøt, yoghurt og smoothie eller må man i tillegg spise boller/brød/pizza osv? Om man må spise glutenholdig mat i tillegg til glutenmel, er det da tilstrekkelig med knekkebrød og grovbrød, eller må det være brød/boller/pizza? På forhånd tusen takk for svar!

Krav om grunnstønad, 28. august 2024 00:30

Ja, det fremstår som litt tullete at man må "ødelegge tarmen ytterligere" for å kunne stille diagnosen, dersom legespesialisten er i tvil siden du tilsynelaten ble bedre når du forsøkte å bli sykere. Men du har en tynntarmbiopsi som sier Marsh 3a og forhøyet IgA-TG2, men ikke forhøyet IgG-DGP. Da har du i henhold til NAV en cøliaki: 

Fra rundskrivet til NAV endret januar 24 (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00):

"Sikker diagnose

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat." Så i henhold til NAV har du en sikker cøliakidiagnose. Ta det opp med legespesialisten din.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.54

Jeg har to barn, et i barnehagealder og et i barneskolen. Mitt yngste barn har fått påvist cøliaki med høye verdier på test. Mitt eldste barn har blitt testet med blodprøver to ganger, både som 4 og 8-åring uten utslag, men med "rett" gentype. Siste gang nå etter at yngstebarnet fikk diagnosen. Eldstebarnet er et ekstremt slankt barn som i perioder har vært slapp, men spiser godt nå. Like tynn uansett, men strekker seg. Nå ser jeg at voksentennene som kommer har emaljefeil (hvite flekker). Barnet har også det vi tror er psoriasis, men kan det være hudens cøliaki istedet? Burde jeg følge opp dette med lege eller kommer jeg bare til å plage barnet unødig? Vil ikke være den masete moren som sykeliggjør et friskt barn, men synes det er mistenkelig. Kan et barn ha cøliaki uten at det slår ut på blodprøver?

Bekymret mor, 25. august 2024 21:33

Det er absolutt mulig å ha tarm-cøliaki uten utslag på blodprøver, men det er uvanlig for en 8 åring. Hvite flekker på tennene er vanlige og kan ha mange årsaker, hvorav cøliaki ikke er særlig vanlig. De fleste søsken av cøliakere får ikke selv sykdommen, så det er det vanligeste. Å være tynn kan ofte bare være sånn man er. Er det andre tegn på dårlig tarmfunkjon, som f.eks. jernmangelanemi? Husk man må spise gluten for at cøliakien skal være diagnostiserbar, minimum 5-15 gram gluten pr. dag i min. 6 uker for å gi cøliakien en reassimilerings forsøk. Det bør være andre tegn til dårlig tarmfunksjon før man går til det skrittet å gjennomfører en tynntarmsbiosi                                                                                                                                                                                                                                                    

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.41

Jeg har hatt denne sykdommen i 1,5 år. Har slitt noe sykt med å finne glutenfri brødmat. Levde første året på brød av frø, men har nå funnet noen rundstykker som er bra. Problemet er at mangfoldige kilo har klasket seg på, tør ikke gå på vekta. Er dette normalt ved cøliaki? Det plager meg og svirrer i hodet hele tiden og jeg blir smårar. Jeg spiser ting jeg vet er usunt, men har ikke karakter til å la være. Jeg har slitt med forstoppelse de siste åra. Jeg hadde slanket meg 27 kg da jeg fikk diagnosen. Heldigvis har magen kommet i orden, men jeg trenger råd😌

Ragsto, 24. august 2024 22:15

Når tarmen din tilheler seg absorberer du mer av maten du spiser og om du spiser like mye som før, så legger du på deg. I tillegg er nok den glutenfrie maten mer karbohydratrik og det glutenfrie brødet har mer hurtigabsorberbare karbohydrater enn vanlig brød. Tilsammen fører det lett til at du spiser mer hurtig absorberbare karbohydrater som gir rask blodsukkerstigning, og mye insulinrespons. Da får man ofte ulvehunger, og ingenting hjelper. Man må altså legge om kosten til å spise proteiner og langsomt absorberbare karbohydrater, såkalt lavkarbo diett (men uten den overdrevne fettspisingen, som kan føre til for høyt kolesterol i blodet). Spis mye proteiner og salater/rå rotfrukt (ikke kokt potetet, ikke glutenfri pasta, ikke ris). Mye proteiner fører til matleihet, og kontroll over ulvehungeren. Bryter man matleiheten og spiser litt hurtigabsorberbare karbohydrater, tar det ca. 15-20 minutter før sulten slår inn. Du kan teste dette på deg selv, spis bare kjøtt og fisk + salat og kjenn hvordan sulten gradvis blir borte. Matlysten forsvinner etter noen dager og så føler du ikke noe sult. 

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.39

Fikk diagnosen cøliaki i oktober i fjor, har vært på gf diett siden (ca 10 mnd). Formen min har siden den gang gått i bølgedaler. Er ofte i helt fin form. Spiser sunt og trener, øver meg på stressbalanse og prioriterer søvn. Føler jeg gjør det meste riktig. Likevel, så har jeg ca hver 3-4 uker perioder som varer i 1-2 uker der formen er dårlig. Ikke særlig med mageverk, men er slapp, ør og svimmel. Stikking i magen. I sommerferien sa kroppen stopp og jeg ble helt utmattet og fysisk dårlig. Har vært sykemeldt i ca 1 mnd nå. Har innimellom diare, men ikke like ofte som før jeg fikk diagnosen. Har ikke det jeg vil kalle vanlig mageverk, men det stikker mye i magen og jeg er veldig uggen. Har fine blodprøver, og de viser også at jeg har lave verdier av tTG IgA (som jeg tolker som ikke aktiv cøliaki lenger). Jeg er 36 år og hadde marsh grad 3C. Legen mener det er stress. Jeg er småbarnsmor i 100% jobb, som jo er krevende, men jeg føler ikke at jeg er så stresset at jeg skal bli syk. Legen har enn så lenge konkludert med at jeg kanskje tåler litt mindre stress pga cøliakien. Jeg føler at det kan være andre bakenforliggende årsaker som kanskje ikke er oppdaget enda, og jeg tror det har noe med fordøyelsen/magen å gjøre. Høres dette normalt ut i forhold til en cøliakidiagnose? Bør jeg gi tarmen tid til å hele, eller bør jeg kreve av legen å få videre utredning for å finne evt andre årsaker enn cøliaki?

Kornelia, 23. august 2024 18:44

Dette er vanskelig å vurdere hvor alder og annen sykdomsrisiko spiller inn i hvordan man skal vurdere dette. Det tar forbausende lang tid å bli frisk fra sin cøliakisykdom, og antistoffnivået (IgA-TG2) er et dårlig mål da det normaliseres før tarmen. Biopsistudier har vist at det tar >10 år før >90% av voksendiagnostiserte cøliakere er tilnærmet friske i tarmen (< Marsh 2 forandringer). Så det tar tid. Endel voksendiagnostiserte cøliakipasienter forteller at det tok dem minst 3 år før de var tilbake til sin normaltilstand, og det svinger uten at vi vet hvorfor. Så din historie er forenlig med en tilhelende cøliaki, men samtidig er man alltid redd det er noe mer, noe annet som kan forklare disse svingningene og da må man nesten se på andre tegn på annen sykdom, som vekttap, jernmangel (anemi), blod i avføring (og andre betennelsesmarkører i avføringen som kalprotektin) etc. Dersom alt annet er OK, og det kun er disse sykdomsfølelses-rundene og du i tillegg vet at de ikke kan ha vært gluteninduserte fordi du er sikkert på at du ikke har fått i deg noe gluten ved uhell (f.eks. ved å ha spist ute/hos andre, uavhengig hva de sa maten inneholdt), så ville man nok avventet tilhelingsprosessen da 10 mnd ikke er så lang tid. Men er det andre tegn til tilleggssykdom så burde man nok gjennomføre en utvidet utredning om så bare for å berolige deg.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.08

Hei! Jeg fikk diagnose for ca 1 mnd siden, marsh 3b-3c. Vært glutenfri i ca 2mnd. Tror jeg merker en liten bedring i magen og energinivået, men ikke helt sikker. Håper jeg kan merke det skikkelig etter hvert. Rett etter at jeg la om kostholdet begynte det å verke/svi konstant nederst i korsryggen, og slik har det vært siden. Det har ikke blitt bedre siden kostomlegging. Om noe, kanskje litt verre, men ikke sikker. Omtrent samtidig fikk jeg også blemmer og utslett i munnen og en slags sår/tørr følelse i munnen som går litt opp og ned. Kan disse tingene ha en sammenheng med cøliaki? Og kan jeg forvente at det blir bedre ved å bare fortsette glutenfritt kosthold?

Mann37, 13. august 2024 20:09

Vanskelig å si. Dette er ikke typiske cøliaki-plager og for å vite hva det er må du gå igjennom vanlig diagnostiske prosedyrer som muligens inkluderer vevsprøve fra blemmeområdet i munnen. Muligens er dette bare vedvarende, men ufarlige "munnskåll" (after), men det kan også være noe annet. Som cøliaker har du høyere sannsynlighet for å få annen autoimmunsykdom. Det tar tid å bli frisk av sin cøliaki (på glutenfri diett), så vær tålmodig, la det gå minst 1/2-1 år før du kan forvente å føle deg "normal" igjen. For noen voksen-diagnostiserte cøliakere tar det enda lengere tid før cøliakien roer seg. 

Trond S. Halstensen, 14. august 2024 18.07

Spiste kjøttkaker hos naboen på fredag. Vært dårlig siden.

Egil, 7. august 2024 13:19

Uten å vite hva som har hendt, så bør man spørre om hvordan blandingsmat er laget når man spiser borte. Mange lager kjøttkaker med hvetemel som bindemiddel og dersom man ikke spør og naboen ikke tenker seg om, så kan det være du har spist glutenholdige kjøttkaker som har gitt deg plager.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 19.47

Hei. Jeg er en jente på 13 år som har hatt cøliaki i snart 1,5 år nå. Selv om jeg spiser glutenfritt, kjenner jeg på at jeg ofte er oppblåst i magen. Magen er rund i nederste del. Er dette normalt og er det noe jeg kan gjøre med det? 

Amalie, 5. august 2024 21:49

Oppblåsthet og mye luftavgang (promping) kommer oftest av at man spiser endel karbohydrater som man ikke klarer å bryte ned, såkalte FODMAP-karbohydrater. For noen er fruktose innholdet i druer et problem (og de blåser opp), mais kan være gassdrivende, etc. Man må undersøke sammenhengen mellom hva man spiser og hvor oppblåst man blir, og så redusere på de matvarene man opplever at man blåses opp av. Man finner endel informasjon på nettet om redusert FODMAP diet hos pasienter med IBS (tykktarmskatar). Mange med cøliaki har også IBS.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 19.41

Hei! Fastlegen min testet meg nylig for cøliaki i forbindelse med at jeg ble sykemeldt på grunn av utbrenthet. Jeg var ganske lav på jern (b-hemoglobin var 11.8 og s-ferritin 18 / prøver analysert av Furst lab.) Jeg har hatt lavere verdier enn dette før og da tatt jernpiller over en lengre periode. Cøliaki-blodprøven viste at Anti-tTG verdien var 18, dvs over normalen som gikk opp til 7. I kommentaren fra Furst sto det: «Anti-tTG verdien er klart økt og aktiv cøliaki er sannsynlig. Pasienten bør henvises til spesialist før oppstart av diettbehandling, for å avgjøre om tarmbiopsi er nødvendig og sikre at diagnosekriteriene for grunnstønad er oppfylt.» Jeg var overrasket, men innstilte meg på at jeg hadde cøliaki. Jeg spiste brød, pasta etc som normalt for ikke å ødelegge for en sikker diagnose før gastroskopi. Spesialisten jeg ble henvist til var overrasket over kommentaren fra Furst. Før gastroskopien sa han at det ikke var sannsynlig at jeg hadde cøliaki med et så lavt tall som 18. Da jeg gikk derfra innstilte jeg meg på at jeg ikke hadde det likevel. Resultatet fra biopsien (det ble tatt fire vevsprøver) viste normal høyde på tarmtottene. Men legen skrev: det er «områder med økt antall av hvite blodlegemer. Det er helt uspesifikke funn som ikke trenger bety cøliaki, men samtidig kan helt lettgradig cøliaki heller ikke utelukkes.» I kommentaren fra A-hus står det bl.a: «det er ingen totteatrofi, men fokalt ses lett økt antall intraepiteliale lymfocytter. Forandringene er lette, uspesifikke og av usikker signifikans - klinikopatologisk korrelasjon er nødvendig.» Cøliaki-gentest var positiv. Ingen andre som jeg vet om med cøliaki i familien. Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette videre. Hva tenker du? Er det sannsynlig at jeg har cøliaki med disse funnene? Jeg skal ha en samtale med spesialisten en gang etter sommeren og ønsker å være forberedt til samtalen.

Forvirret, 30. juli 2024 22:07

Prøv å følg følgende logiske resonnement: Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten karakterisert ved produksjon av autoantistoffer mot det aktivert enzymet: Transglutaminase-2 (TG2). Produksjonen av anti-TG2 autoantistoffene (oftest IgA) drives av glutenspising. Desto mere gluten man spiser, desto høyere aktivitet av cøliakisykdommen. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Cøliakiaktiviteten er avhengig av mengden gløuiten man spiser og ens immunreaksjon (som kan variere gjennom livet). Prosessen fremstår som selv-aktiverende, så desto mer gluten man spiser, desto større blir cøliakiforandringene i tarmen og desto høyere blir autoantistoffnivået mot TG2. Ved selvpåført gluten-redusert kost vil cøliakiaktiviteten reduseres til den blir vanskligere å entydig dokumentere. Ved glutenfri kost blir man frisk av sin cøliakisykdomsprosess, så lenge man forblir glutenfri. Du har nok cøliaki, du har positiv IgA-anti TG2 og påvist flekkvise Marsh-1 forandringer i tynntarm. Vi vet at cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkvis, men selv NAV sine nye diagnostiske kriterier for å gi grunnstønad ved cøliaki godtar nå Marsh-1 forandringer dersom man har positive cøliakiblodprøver. Nav skriver i sin instruksjon: (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00  skroll ned til ca midt i det store dokumentet)

"Sannsynlig diagnose

[Tilføyd 1/24]

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig."

Dersom patologen ved Aker tolker funnet som Marsh-1 (>25 intraepiteliale T celler pr 100 epitelceller), om enn flekkvis, og du ikke bare har TG2-IgA forhøyet men også forhøyet nivå av IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG) (ofte tas disse to blodprøvene samtidige), så har du oppfylt NAV sine premisser for å få cøliakidiagnosen uten at saken bør via rådgivende lege. Mange gastroenterologer ser veldig syke cøliakere som har høye TG2-IgA nivåer og klar flat tarm (Marsh-3a -> 3c), dersom det kun er lettere forandringer så vil en del avvente situasjonen avhengig av andre tilleggsplager. Du har hatt slike tilleggsplager (lav jern og B12) og kan ha endret matvaner til en med lite brødmat (ofte en effekt av f.eks. lav-karbo diet). Dersom legen (spesialisten) din ikke er enig i at du har cøliaki, så "tvinges du" til å øke cøliakiaktiviteten ved å spise mye mere glutenholdige produkter i minimum 6 uker før du tester deg på nytt (blodprøver, både TG2-IgA og DGP-IgG) og du fortsetter da å spise så mye glutenholdige matvarer du orker til tynntarmsbiopsien er tatt, for å få en konklusiv diagnose. 

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 18.53

Hei, er en mann på snart 38 som har påvist cøliaki (mest sannsynlig). Har aldri hatt store plager, og har ikke noen åpenbare problemer med ernæring/blodverdier etc. Jeg synes det blir vansklig å legge helt over til glutenfritt i alle sammenhenger, selv om det i hverdagen neppe er et problem for meg. Men har dessverre skjønt det slik at selv små mengder i ny og ne, kan skape problemer. Hvordan er forskning på medisin mot dette? Ser det er flere typer piller mot glutenallergi som kan prøves på apotekt etc. Har dere noen anbefalinger/råd for å prøve noe av dette? Det kan jo være dager/ferier - hvor det å holde seg helt glutenfritt blir vansklig.

Preben, 27. juli 2024 15:35

Når diagnosen er endelig må du nok erkjenne realitetene. Dersom du har cøliaki så => glutenfri. Mulig det er vanskelig, men umulig er det ikke. Ingen medisin er utviklet for at en med cøliaki skal kunne spise glutenholdig mat. Det er kun snakk om glutennedbrytende enzymer, som vil kunne avhjelpe utilsiktede spormengder av gluten i maten. Du må la den glutenfrie kosten gi deg en mulighet til å kjenne på hvordan det er å bli helt frisk, men det tar en stund å roe ned sykdommen (1-2 år), du må minimum spise glutenfritt i 6 mnd før du kan vurdere om det faktisk er "umulig å spise glutenfritt ved alle anledninger". Etter 6 mnd på glutenfri diett bør du kunne begynne å kjenne forskjellen og hvordan det egentlig burde ha vært.  Det er ikke mage-tarmplager som dominerer hos en med cøliaki, men slapphet/energiløshet og andre diffuse plager.

Trond S. Halstensen, 12. august 2024 18.38