Arkiv

Hei. For 8 år siden besvimte jeg og ble hentet med ambulanse. Etter om og men mente legen at jeg hadde epilepsi. Dro til SSE, men de var usikre. Jeg selv følte ikke at dette stemte og fikk 3 år etter hjelp med å fortsette utredning for andre sykdommer. Fikk da vite at jeg hadde cøliaki, alvorlighetsgrad marsh 3B. Etter 1 år på glutenfri kost var jeg det friskeste jeg har vært. Ingen plager. Derimot litt over 1 år siden besvimte jeg på jobb. Jeg så det komme da jeg ikke hadde spist, drukket eller sovet på 3 dager, jobbet mye og hadde fått i meg spor av gluten. Nevrologen mener fortsatt at hun har rett i at det er epilepsi pga denne besvimelsen og forteller at alle som svimer av uansett grunn har epilepsi. Er det slik at med udiagnostisert cøliaki at man kan besvime? Jeg var undervektig, sov gjerne 19 timer, vitaminmangler, svimmelhet, utmattelse, leddsmerter, blåmerker, muskelsvekkelse, prikking i håndflaten, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, kvalme og slik ting før diagnosen. EEG viste for 8 år siden noe smått unormalt, men idag etter glutenfri kosthold er den normal og jeg har ingen problemer slik som tidligere før diagnosen. Kan en EEG være unormal ved en udiagnostisert cøliaki? Og så bli normal på glutenfri kosthold? Og tror du det var epilepsi når jeg har fått en rett diagnose der glutenfritt som er medisinen har gjort meg frisk uten problemer? Har lest at cøliaki kan angripe hjernen ved udiagnostisert cøliaki da kroppen ikke får i seg næring etter lang tid og at vitaminmangler kan forårsake epilepsilignende symptomer. Er dette et tilfelle? EEG den dag i dag viser ingen epileptisk aktivitet. Takk på forhånd.

Maiken, 21. oktober 2025 21:36

Vanskelig å vite sikkert. Aktiv cøliaki, oftest hos barn, kan gi cøliaki-assosiert epilepsi og karakteristisk kan man på røngten/CT/MR se  små forkalkninger oftest i bakre del av hjernen. På glutenfri kost (GFD) blir disse borte og epilepsien forsvinner (eller blir mye lettere å kontrollere). Dette er ikke en vanlig årsak til epilepsi, men slik du beskriver hvor cøliaki-syk du var, kan jeg/man ikke utelukke at du har hatt en cøliaki-assosiert epelipsi som har blitt bedre/forsvunnet på glutenfri kost, slik også internasjonal litteratur beskriver. Hva som er årsaken er ikke kartlagt, men de fleste ser på dette som en variant av gluten-indusert autoimmunitet hvor kroppen danner antistoffer mot eget vev (muligens hjernes transglutaminase) noe vi kjenner fra en annen sjelden cøliaki-assosiert hjerne-sykdom, såkalt gluten-indusert lillehjerne ødeleggelse (Cerebellar ataxia), hvor sykdommens progresjon opphører på glutenfri kost. Det er noe forskning på dette, primært i England, men det er vanskelig å få nok pasienter til å å gjøre fornuftige undersøkelse/forskning, så det meste vi vet kommer fra enkelttilfeller og små pasientgrupper.

Fint du ikke lenger har epilepsiaktivitet, så på glutenfrikost blir du forhåpenligvis helt frisk (men som du har merket, det tar tid, noen år eller mer før cøliakiaktiviteten klinger helt av på GFD).

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 19.46

Ser at det i noen studier vises til at lavgradig betennelse muligens kan gi vedvarende IBS-liknende symptomene ved cøliaki. Er det noen måte å måle dette på? Finnes det noen form for behandling som kan dempe evt betennelse?

E, 21. oktober 2025 13:34

Litt usikker på hva du mener. Om det foreligger en lavgradig betennelse ved IBS eller om det i "sekken" som har diagnosen IBS finne subpopulasjoner med annen, inflammatorisk årsak til sine plager, men som "seiler" under IBS diagnosen pga manglende diagnostiske muligheter? Ja, vi tror det er mange ulike årsaker som kan gi IBS-liknende plager og som derved får IBS-diagnosen (inkludert cøliaki og atypisk matvareallergi). Man har ingen rutine på å diagnostisere undergrupper av IBS så dette må man oftest finne ut av selv. Vi har forsøkt å kartlegge dette, men dessverre var interesse hos sykehuset/helseforetaket begrenset så prosjektet ble lagt ned. 

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 18.23

Hei. Hvor lenge kan man i utgangspunktet gå med uoppdaget cøliaki? Jeg fikk påvist cøliaki i 20-årene, men i oppveksten ble jeg alltid spurt hos tannlege om jeg drakk mye brus, noe jeg ikke gjorde. Det var så mye slitasje på emaljen, sa tannlegen. Har lest at uoppdaget cøliaki kan gjøre slike utslag på emaljen? Den gang gikk jeg på barneskolen, jeg var 10 år gammel, på slutten av året 1988/ 1990 . Kan man gå med cøliaki så lenge uten at det blir fanget opp?

Uoppdaget , 19. oktober 2025 09:27

Ja, det er faktisk det vanligeste, dessverre. Du har nok vært cøliakisyk siden barneårene.

Trond S. Halstensen, 22. oktober 2025 18.15

Hei! Sønnen var har hatt cøliaki i 5 år og vi (og han) er veldig nøye med hva han spiser, og han har veldig sjelden uhell. Han har Mat og helse på ungdomsskolen og sist skulle de bake boller. Han bakte glutenfritt, men sto sammen med noen som bakte med vanlig mel. På kvelden ble han dårlig i magen og hadde vondt hele natten. Han har nå hatt to dager med dårlig mage, kvalme og mye magesmerter. Nå på tredjedagen er han endelig litt bedre. Det skjedde også en gang på våren vi var på restaurant og han ble dårlig etterpå. Er det vanlig at glutenuhell sitter i så lenge? Sist han hadde et uhell for noen år siden, da ble han veldig dårlig i magen etter noen timer og var på do. Neste dag var han bra. Men nå er han dårlig og hjemme fra skolen i flere dager. Veldig frustrende.

Dorte, 18. oktober 2025

Forstår at det er frustrenrende, og det er ikke uvanlig at glutenuhell sitter i flere dager - og opptil en uke.

Det er stor risiko for de som baker glutenfritt å stå så nær de som baker glutenholdig. Forskning viser at det bør være minst to meters avstand for å unngå kontaminering. Du bør ta dette opp med mat- og helselæreren, så det ikke skjer igjen. Du kan jo kanskje foreslå at alle på hans gruppe kan bake glutenfritt. 

Lise Friis Pedersen, 22. oktober 2025 18.00

Hei, Har en 13- åring, hun fikk cøliaki da hun var 3 år. Hun plages veldig med magesmerter og diaré rett etter hver middag. Hun (vi) lever strengt glutenfritt, men likevel opplever hun dette. Hun kan også våkne tidlig morgen pga magesmerter og må på do. Er dette noe hun bare må leve med, eller bør man oppsøke lege? Leser at de med cøliaki også kan ha en kombinasjon av IBS.

Anita, 2. oktober 2025 18:19

Ja, mange med cøliaki har også IBS og må passe seg for FODMAP-rike matvarer. IBS har en ca 14 dgs syklus, så enhver kostendring bruker noen dager på å gi effekt (og endel dager på å forverre plagene). En IBS-elliminasjonsdiett man kan teste ut, er å kun spise kylling og ris til frokost, middag, og kvelds i noen dager (10-14 dager). Som oftest roer magen seg innen 4-5 dg dersom dette er IBS. Er det ingen endring etter 10-14 dg så bør man lete etter årsaken andre steder enn i IBS. Men man må kun spise kylling og ris og ingenting annet for å kunne stole på reaksjonen. Alle slike kostendringer bør skje i samspill med kompetent lege/ernæringsfysiolog, men om det ikke er mulig så kan man teste det ut selv samtidig som man skriver dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjoner man har.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.41

Jeg har både lavt stoffskifte (påvist for 15 år siden) og cøliaki (påvist for to år siden). Blodprøvene jeg tar i forbindelse med kontroll for stoffskifte og cøliaki ser greie ut, men jeg føler meg ikke bra. Jeg er mye plaget med utmattelse, smerter i ledd og skjelett, hjernetåke, depresjon og mye irritasjon. Vet ikke om dette skyldes overgangsalder eller lavt stoffskifte eller cøliki. Bør jeg be om hormonell behandling for overgangsalderen for å se om det hjelper, og for å forebygge benskjørhet?

Elisabeth, 49, 23. september 2025 14:21

Generelt vil jeg si JA, bruk topikal hormonrestitutsjon (smøre østrogen + lavdose testosteron på huden) i kominasjon med lavdose progesteron tabletter. La en spesialist se på stoffskiftebehandlingen din, om den er optimal (TSH skal ligge på nedre normale grense). ikke bare forbygger dette ostoporose, mest sannsynelig får du tilbake litt av ditt gamle liv. De nye behandlingsprinsippene har ingen av de gamle bivirkningsproblemene, så det burde du absolutt teste ut. Men husk at det kan ta 3-6 mnd før du får full effekt.

Trond S. Halstensen, 24. september 2025 18.52

Hei 😊 Jeg har en stund gått til ernæringsterapeut for å prøve å finne svar på mine mageproblemer. Hun mener jeg kan ha cøliaki og har nå bestilt meg time til lege. Har fått beskjed om å spise gluten hver dag noe som selvsagt går den veien høna sparker.... MEN det jeg da lurer på er, når jeg bevisst spiser gluten hver dag, bør ikke jeg da få mageproblemer hver dag også og ikke "bare" 2 til 4 dager i uka som er vanlig for meg??

Line, 10. september 2025 17:49

Ikke nødvendigvis, men man ville forvente at cøliakiplagene forverres når mengden gluten økes, men også det tar tid. Vi vet nå at mage-plager ikke er et så vanlig tegn på cøliaki som man tidligere trodde siden så mange med cøliaki ikke selv opplever at de har mage-tarmplager når det oppdages tilfeldig (men de oppdager etterhvert hvordan det er å være frisk og da vil de ikke tilbake til glutenholdig mat).  Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da gjelder det å spise så mye som mulig så cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar, så bare stå på :-)

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 20.10

Hei. Jeg har nylig tatt en gastroskopi som viser Marsh grad 1. Jeg har i en periode prøvd glutenfri diett og kjenner at jeg er mye bedre. Gastroenterologen mener at jeg har cøliaki på bakgrunn av serologi, symptomer og biopsi. Jeg har forhøyet dgp på 7,6, men normal transglutaminase på 0,6. Jeg skal få et skriv fra gastroenterologen som jeg skal legge ved søknad til NAV, er dette riktig prosedyre? Fra en artikkel hos dere ser det ut til at jeg kun skal fylle ut navnet på spesialisten som har satt diagnosen. Jeg ser at NAV har blitt litt mer velvillig med tanke på søknad om grunnstønad ved marsh grad 1 ifølge ncf samme artikkel. Er det noe annet jeg må huske på når jeg søker?

Arne, 19. august 2025 11:32

Gastroenterologen skal skrive en bekreftelse på at du har fått diagnosen cøliaki OG hen må si på hvilke premisser diagnosen er satt. Dersom Marsh-1 skal brukes til å sannsynliggjøre en cøliakidiagnose skriver NAV at det da må foreligge 2 uavhengige blodprøver som viser karakteristiske cøliakiantistoffer, du har bare en som såvidt er forhøyet (dgp = 7,6), men ikke TG2-IgA. Tradisjonelt vil derfor NAV avvise søknaden din, iallfall i første omgang med henvisning til premissene NAV bruker til å akseptere en cøliakidiagnose: 

Jeg klipper fra NAV sitt rundskriv på "Lovdata" (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00)

"Voksne

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

• IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
• endomysiumtest (IgA-EMA) eller
• enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

[Endret 1/24]

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

[Tilføyd 1/24]

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Som du ser av dette rundskrivet så mangler du det andre positive antistoff-svaret.

Trond S. Halstensen, 20. august 2025 18.15

Hei. Har en datter på 11 år som ble diagnostisert med cøliaki for 5 år siden. Mor har cøliaki så vi har god kontroll på gluten i matveien føler vi, og min datter er selv flink til å holde seg til glutenfritt. For 9 mnd siden begynte hun å få magesmerter og kvalme daglig. Hun våkner alltid opp med vondt og kvalm, og får anfall hver dag iløpet av dagen. Det kan noen ganger være ganske sterke smerter. Vi klarer ikke se sammenheng mellom når hun får det og for eksempel matinntak eller dotrang. Hun får også vondt under lystig aktivitet. Hun er aktiv i hverdagen og driver med mye organisert idrett, og har godt humør. Vi har vært til sjekk både til fastlege, for nyrer og på gastro på barneklinikken i Bergen. De finner ingenting galt, blodprøver og cøliakiprøvene er fine. Siste beskjeden vi fikk fra gastro var at hun måtte prøve å ikke fokusere så mye på det, da hjerne og tarm kommuniserer. Dette er noen måneder siden, og vår datter sliter fortsatt og har gått fra supersosial til at hun vegrer seg til å gjøre ting for hun er redd for å få anfall. Avføring er normal, beskriver smerter i nedre del av mage, men også over navlen og på sidene. Vi vet det ikke går an å konkludere noe her inne, men har du noen forslag til hva vi bør gjøre videre eller hva som kan være grunnen. Vi tenkte å prøve laktosefritt en periode, og så kanskje havrefritt? Ellers i villrede og desperat etter å finne en løsning..

Kim, 2. august 2025 10:40

Å finne årsaken til magesmerter hos (store) barn er ofte utfordrende. Dels kan det være "funksjonelt" (mange problemer setter seg i magen), dels forstoppelse og gassproduksjon, som en variant av irritable tykktarmssyndrom (IBS), dels kan det være allergi/intoleranse mot matvarer som er dukket opp i den glutenfrie kosten. Havre er en slikt allergen matvare (sammen med soya) som endel reagerer på med gassproduksjon og derved smerter og oppblåsthet. Ofte må man føre dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjonene man har, før man klarer å se sammenhengen. Vi antar at det ikke har med cøliakien å gjøre siden blodprøvene er fine, men sikker kan man aldri være (at hun spiser glutenholdig kost med de andre, uten å ville si det til dere).

Som du antyder er det umulig for meg å stille noen diagnose over nettet, så det må bli noen generelle råd om hvordan man kartlegger problemstillingen. Men det behøver ikke komme fra mage-tarm, man har både urinveier og indre kjønnsorganer i nedre bekken, begge organsystemer kan gi mageplager ved infeksjonssykdommer.

Trond S. Halstensen, 06. august 2025 18.29

Hei! Samboeren min har cøliaki, jeg har ikke. Jeg spiser derfor vanlig kost, og ikke glutenfritt. Samboer fikk diagnosen i en alder av 36, uten å være noe særlig plaget tidligere i livet. Vi venter nå vårt første barn og jeg lurer på hva er sannsynligheten for at barnet arver fars cøliaki? Hva bør vi være obs på av symptomer? Og hva med amming og morsmelk? Overføres gluten i morsmelken? Tusen takk for svar og den gode jobben dere gjør!

Sara, 29. juli 2025 23:27

Den arvelige komponenten er der, men de fleste barn av cøliakere (>80%) får ikke selv cøliaki. Det er ingenting du kan gjøre for å forhindre en eventuell cøliakiutvikling, så spis normalt, amm normalt og introduser hvetegrøt som normalt om enn med en litt forsiktig start. Utvikler barnet cøliaki så tyder all forskning på at man utvikler det i løpet av barneårene uavhengig av foringsregimer/forsinket oppstart med hvete/avholdenhet fra hvete i 12-18 mnd etc.

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.54

Hei. Har spist salatbar 2 dager på rad. Vært ekstremt trøtt og sliten i dag. Kan selvfølgelig være andre årsaker, men lurer på om det egentlig går an å spise salatbar når man har cøliaki? Hadde grønnsaker, egg, marinert kylling, kyllingkjøttboller og en miks med ris, bønner osv. Ingenting var merket med gluten. Kyllingkjøttbollene sto det ikke ingrediensliste, men tenkte det ville vært merket om de inneholdt..

Malene, 19. juli 2025 18:02

Ja, det skal være merket om det inneholder hvete/bygg/rug  (gluten), og i butikken ville man sikkert funnet slik merking dersom de inneholdt hvete, men vanligvis lages kjøttboller med potetmel og/eller hvetemel/kavring som fortykningsmiddel og det kan vel også være hvete i marienringssauser. Spørsmåler er om man kan stole på resturanters eller butikkers merkingspolitkk. Mange resturanter/spisesteder er sikkert veldig nøye, men kan man være sikker på at de faktisk merker alt som er i en salatbar. Jeg er usikker. Samtidig så skal man ikke alltid legge skylden på det man spiser som årsak til guffenhet/dårlig mage/sykdom, man kan bli smittet via andre veier og/eller få i seg andre ting som gir slike reaksjoner. 

Trond S. Halstensen, 30. juli 2025 18.26

Hei, Diagnostisert med DH+ Cøliaki for et år siden. Har spist glutenfritt + unngått sjømat, havsalt, egg og meieriprodukter tilsatt melk siden. Får fremdeles store utbrudd av DH i ansiktet. Utslett er borte på knær og sjeldent i hodebunn, så det er bedring. Går fast på Dapson, ingen bivirkning. Men økt utslett dersom jeg stopper på medisin. Fastlege har lite kontroll på disse diagnosene, og ernæringsfysiolog jeg ble henvist til hadde ingen kunnskap om DH. Det er relativt enkelt å spise glutenfritt, men komplisert å unngå jod. Etter perioder hvor man ikke spiser hjemme (reiser etc), er det ofte større utbrudd, da jeg helt sikkert får i meg mer jod. Det har ikke vært vanskelig å spise glutenfritt på reise. Har du noen råd hva man kan påføre utslett for å dempe reaksjon? Det kommer ofte fler samlet, og spesielt på samme området igjen og igjen. Det kan være hevelse/kuler og kan minne om akne eller stikk- dette varierer noe, men de varer i ca 1-2 uker, men kommer nye nesten hele tiden… Er det sammenheng mellom hvor lenge sykdommen har vært aktiv før man ble diagnostisert og begynte å spise GF, og hvor lang tid det tar før utslettene forsvinner?

Line, 6. juli 2025 01:36

Jeg tar det siste spørsmålet først. Selv på strikt glutenfri diet kan det ta ange år før utslettene forsvinner (5-7 år) og man igjen kan spise sjømat. Det er nok en sammenheng med for lenge man har hatt DH/cøliaki og hvor lang tid det tar å bli "frisk" på GFD. Både gluten (spor) og jod kan utløse utbruddene så man må dessverre være streng med seg selv. Dapson hjelper på anfallene, men det er foreløpig ingen kremer etc som man kan smøre på for å lindre anfallene. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.04

Hei. Jeg ser det står så forskjellig rundt dette med soyasaus. Utifra det jeg leser i spørsmålsarkivet her, så virker det som at det ikke er så ille å få i seg litt vanlig soyasaus, da det kanskje ikke inneholder gluten. Har nå en gang denne uken, og en gang forrige uke prestert å få i meg litt vanlig soyasaus. En gang på vennebesøk, og en gang i et selskap der vanlig soyasaus ble plassert på fatet mitt. Føler meg veldig sliten, svak og vimsete om dagen. Dagen etter jeg fikk i meg hos en venn, så var avføringen lys/avfarget, og jeg var ekstremt utmattet. Utmattelse dagen etter andre gangen også. Hadde sovet litt dårlig de nettene også, så vet det kan påvirke. I dag er jeg utrolig sliten, tross god søvn. 2 dager siden sist «uhell». Kan jeg ha fått det i meg? Eller burde jeg sjekke opp i om det kan være noe annet? Tenkte å prøve på å få en legetime ang. måling av antistoff. Lurer på hvilke andre blodprøver jeg også kan be om, som kan være knyttet til cøliaki, men også generelt slitenhet? (Det siste er kanskje ikke deres jobb å svare på, men spør likevel.)

Maja, 5. juli 2025 11:50

Hei, jeg er litt usikker på om du har fått diagnosen cøliaki (du sier det ikke), men la oss anta at du er en glutenfri cøliaker som føler seg veldig sliten etter å ha spist soyasaus og lurer på om det er restinnholdet av gluten i soyasausen som påvirker deg. Tradisjonelt, fermentert soyasaus innholder ikke målbare mengder med gluten-proteiner, så det er neppe derfor du reagerer. Spørsmåler er da om det er noe annet du har reagert på eller om tilfeldighetene spiller deg et puss (du tolker reaksjonen som soyasaus-indusert). Det eneste blodprøvene vi kan ta for å kontrollere en glutenfri diet, er TG2-IgA, den klassiske cøliakiprøven, men den prøven blir forhøyet som et noe sent tegn på sviktende diet. Mange sliter med slitsomhet og som cøliaker har du økt risiko for å få stoffskifteproblemer som man lett kan kontrollere hos fastlegen (lavt stoffskifte). Alternativt er at du har en tilstand som er helt uavhengig av din behandlete cøliaki eller annen autoimmunitet og som krever egen legeutredning.

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 17.57

Hei, jeg lurte på om du kunne skrive litt om cøliaki og forsinket vekst hos ungdom? Det står ofte ikke noe om det i artikler om cøliaki.

Kari, 19. juni 2025 18:54

Dette er en kompleks problemstilling med lite forskningsdata. Likevel, mange med ubehandlet og aktiv cøliaki i vekstfasen (barn-ungdom) får redusert lengdevekst. Det er noen eldre forskningsdata som tyder på at betennelsen i tarmen fører til lavere nivåer av vekstfaktorer, som tar seg opp igjen når pasientene begynner på å spise glutenfri mat. Om dette er hele forklaringen vet vi ikke, da det er lite forskning på dette i nyere tid. Motsatt - hele 10% av de som er kortvokste i ulike land viste seg å ha cøliaki. Man kan godt se det i søskenflokker hvor bare en/noen har hatt ubehandlet cøliaki i barneårene da de ofte kan være kortere enn sine søsken. De som har blitt behandlet med glutenfri diett for cøliakien fra barneårene av, får ikke slik veksthemming.

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.05

Hei, Jeg fikk cøliakidiagnosen for tre måneder siden, med Anti-TTG på 120 og Marsh grad 3C. Min nye fastlege har gått gjennom tidligere blodprøver og reagerte kraftig på at jeg ikke har blitt undersøkt for cøliaki tidligere – til tross for gjentatte episoder med anemi, andre mangler og mange år med utmattelse, selv om jeg har brukt jern, vitaminer og kosttilskudd jevnlig i flere år. Jeg har noen spørsmål: 1. Hvor lang tid tar det vanligvis før man merker bedring etter oppstart med glutenfri kost – spesielt i tilfeller der man trolig har gått udiagnostisert i 20+ år? 2. Jeg reagerer på mat som inneholder melkeprotein (til tross for at jeg ikke har laktoseintoleranse), samt glutenfrie havregryn, fullkorn og frø. Er dette vanlig, og er det noe man etter hvert kan tåle igjen? 3. Er det andre tilstander jeg bør være oppmerksom på i etterkant av en cøliakidiagnose? Vennlig hilsen Linn

Linn, 19. juni 2025 21:21

En voksendiagnostisert cøliaker bruker ofte lang tid på å bli frisk på GFD, minimum 1 år ofte 3 år før man er tilbake til "normalen". Med en så flat tarm så tåler du nok ikke melkeprodukter siden du har sekundær laktasemangel. Du må derfor vente litt med melk til tarmen har fått kommet seg (3-6 mnd). De fleste takler moderate mengder med havre, men noen utvikler allergi (ca 5-10 % "liker ikke havre") og må la det være, det gjelder både cøliakere og ikke-cøliakere. Du mener muligens havre fullkorn håper jeg, for annet korn kan du ikke spise, og jeg vet ikke helt hva du mener med frø. Du tåler ikke hvete, bygg og rug, men bortsett fra det så tåler du alt annet, men kan selvsagt utvikle "allergier" mot uvante matvarer som ofte inngår i den GFD, og da må man bare la være å spise dette. Når du har fått påvist cøliaki så vet vi at du har høyere risiko for å få andre autoimmune tilstander og skjoldbruskkjertebetennelse er det vanligst, så legen din screener deg sikker for stoffskifteproblemer. Det kan i tillegg være tegn til affeksjon av andre organssystemer som lever og bukspyttkjertel, men dette går over på GFD og representerer ikke noe problem. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 18.46

Hei! Min datter på 16 er veldig hvit i ansiktet (over flere år) og sliter med vitaminmangel (b12 og folat) samt jernmangel. Blodprøve hos Volvat gav ikke utslag på cøliaki, men hjemmetesten slo (positiv) ut begge gangene hun tok den. Hun blir ofte dårlig i magen slik at hun ikke klarer å være i skoletimene, hun er konstant sliten og ofte lei seg. Bør jeg kreve videre utredning selv om blodprøven ikke slo ut? Legen sa også noe om at hun har den vevstypen som de fleste med cøliaki har. Hun vil helst ikke gå til lege igjen og er redd de kommer til å sende henne til gastroskopi.

Mann, 45, 22. juni 2025 22:57

Hjemmetesten skal gi 2 streker for å være positiv, den ene streken er en kontrollstrek, den andre en påvisning av IgA (eller IgG) mot TG2. Jeg forutsetter at hun ikke har IgA-mangel, noe som er relativt vanlig, for da har man ikke IgA mot TG2, men IgG mot TG2. Det er mange andre årsaker til blekhet, jernmangel hos 16 år gamle jenter, sterke menstruasjonsblødninger og dårlig jerninntak i kosten (f. eks. vegitarianere) kan slite med å få i seg nok jern. Men for å kunne stille diagnosen cøliaki må cøliakien være aktiv og det kreves en viss mengde glutenholdig mat hver dag (2-3 brødskiver) i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser man lite glutenholdig mat, så kan det være vanskelig å diagnostisere en eventuell cøliaki. Genvarianten som de med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8) er veldig vanlig (ca. 40%) så det sier lite om risikoen for å få cøliaki (men har du de ikke disse genvariantene så er risikoen svært liten).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.13

Hei Har 2 voksne barn m cøliaki. Har rett vevstype, er bærer. Har disse svarene på prøver. P-Transglutaminase ( tTg) 1gA8[4 P-Deamidert gliadinpeptid 1gG 19[20 Bør det bestilles biopsi?

Astrid, 23. juni 2025 10:11

Litt vanskelig å desifrere det du skriver, men om jeg oppfatter deg rett så har du fått målt en TG2-IgA på 8 U/ml og øvre normale grense er satt til 4, så du har en lett forhøyet TG2-IgA, og nesten en forhøyet DGP-IgG. Cøliakiaktiviteten og derigjennom cøliaki-diagnostiserbarheten er avhengig av mengden gluten man spiser. Skal du utvikle en diagnostiserbar cøliaki må du spise minimum 2-3 brødskiver pr dag i minimum 6-8 uker før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Jeg anbefaler deg å øke inntaket av gluten, enten gjennom mer brød/pizza/spagetti etc eller ved å kjøpe "Glutenmel" (helsekost/nettet) som er nesten ren gluten du kan strø på annen mat, og bruk da ca 15 gram pr dag. Dersom du har cøliaki, så kan du forvente at aktiviteeten øker, nye bodprøver viser høyere nivåer av TG2-IgA og derved er det lettere å argumentere med at du må gjennom tynntarmsbiopsi for å verifisere diagnosen. Dersom du istedenfor starter med glutenfritt kosthold (eller reduserer mengden glutenholdig mat) så risikerer du at cøliakiaktiviteten reduseres og du får ingen konklusiv diagnose på biopsien (uspesifikke forandringer).

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.47

God sommerferie - og Du har sikkert cøliaki, sa legen før feriestart i år og jeg mistenker ferien ikke blir opplading . Jeg sitter her med usikkerhet og en henvisning til gastoskopi. Jeg har vært sliten i en periode på 2 år, men har hatt en tung periode både på privaten og på jobb. Blodprøven viser Anti-TG2: 13 Total IgA 3,1 S-Ferritin 15 S-Jern 8,6 Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg har cøliaki, er det jeg tenker på og hvorfor kunne jeg ikke fått tatt ferie først?

NN, 21. juni 2025 19:59

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man ha spist nok gluten (2-3 brødskiver (5-15 gram gluten (kjøp "glutenmel" og bruk 10-15 gr pr dag) i minimum 6-8 uker) før biopsi, ellers er det stor sansynlighet for at biopsisvaret ikke er konklusivt fordi man ved å begynne å spise glutenfritt/glutenredusert starter tilhelingsprosessen. 

Mange som får mistanke om at de har cøliaki reduserer sitt gluteninntak og dermed reduseres cøliakiaktiviteten slik at de prøvene man tar for å påvise cøliaki kun blir lett forhøyet  og biopsien viser kun "uspesifikke forandringer". Du hadde forhøyet TG2-IgA som var 13 U/ml, som er forenlig med cøliaki. Som voksen må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi, og dessverre kan det ta tid å få time til biopsi. Blir det for lenge til, kan du redusere gluteninntaket om du er veldig plaget nå, bare du husker på å øke gluteninntaket 6-8 uker før biopsitakingen. Får du time i august så er det vel bare å spise normale mengder gluten gjennom sommeren (+ øke mengden når det nærmer seg biopsitidspunktet). Mange reagerer kraftigere på gluten etter en periode med glutenfrihet, så om du går glutenfritt nå så kan det bli tøft å provosere deg med nok gluten når det nærmer seg tynntarmsbiopsitidspunktet. For alle parter er det greit å få en endelig diagnose, så du ikke senere begynner å tvile på om du virkelig har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 25. juni 2025 19.00

Hei igjen! Prøver å spørre igjen, litt mer utfyllende enn sist. Jeg har tatt utvidede blodprøver ifht cøliaki. Fikk beskjed om at jeg hadde forhøyet verdier på Gliadin IgG (30), transglutaminase negativ, og normale verdier for IgA. Har luftplager som jeg ville utrede. Bør jeg ta gastroskopi, eller er det lite sannsynlig at det er cøliaki da? Vil helst unngå gastroskopi hvis det ikke er nødvendig.. Jeg har spist glutenholdig kost, og ikke redusert noe på det ifht prøvetaking. Hva indikerer forhøyede verdier av Gliadin IgG utenom cøliaki?

Kvinne 40, 18. juni 2025 20:09

Økning av IgG mot nativt gliadin er så uspesifikt at det ikke kan benyttes for å diagnostisere cøliaki, da veldig mange har økte verdier uten å ha cøliaki. Ved normale IgA-verdier og ingen økning av IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), mens man spiser nok gluten (5-15 gr/dg tilsvarende 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige pasta) måltider pr dag, og har gjort det lenge nok (>6-8 uker), eksluderer nesten cøliaki (noen veldig få har lokalproduksjon av TG2-IgA i tarmen uten at det kommer over i blodsirkulasjonen, men vi antar det skyldes at de ikke spiser nok gluten til få cøliakien aktiv nok til å gjøre den diagnostiserbar).

Vi har en alternativ IgA/IgG anti gliadin-prøve som er rettet mot en enzymatisk endret gliadin-bit (som er det man faktisk reagerer på) det som da heter IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), og den brukes ofte i tillegg til TG2-IgA, men alene er denne også veldig uspesifikk.

Slike plagene du har er vanlig hos personer med IBS, men det har du sikkert funnet ut av selv allerede. Det er derfor viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til endret tarmfunksjon (avhengig av alder)..

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 20.15

Hei, jeg har fått påvist cøliaki med følgende prøvesvar S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) jeg har fått time til gastroskopi i august. Hvorfor må jeg vente med glutenfri kost så lenge når blodprøven viser at jeg har cøliaki? Vil jeg ikke bare ødelegge tarmtottene enda mer da? Problemet mitt er forstoppelse og ikke noe utover det. Har selv prøvd meg på glutenfritt kosthold og merket da bedring. Kan jeg ta Movicol/ dulphalac ved behov frem til gastroskopi?

Martin, 16. juni 2025 15:08

Du kan ta så mye Movikol du trenger fram til du skal ta tynntarmsbiopsi. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på biopsi. Dersom du reduserer på mengden gluten kan tarmen starte tilhelingen slik at det blir vanskelig for patologen å gi et entydig, konklusivt svar. Dersom du begynner på GFD nå, så risikerer du at du må gjenta biopsitakingen etter 6 uker med glutenprovokasjon (minimum 2-3 brødskiver pr dg). Du bør derfor begynne med såpass mye gluten 6 uker før biopsitakingen og spise så mye gluten som du klarer, desto mer, desto bedre da cøliakiens aktivitet er avhengig av mengden gluten du spiser.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.58