Arkiv

God ettermiddag✨️ Undres om spor av blod i urin er noe som forekommer ved udiagnostisert cøliaki? Andre symptomer stemmer med diagnosen. Gjelder voksen mann. Han er undersøkt i urinveier og nyrer+.

Nina, 17. desember 2024 10:30

Nei, det er ikke typisk ved udiagnostisert cøliaki. Blod i urinen hos en voksen mann skal undersøkes spesielt.

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.35

Hei, Jeg og legen min mistenker DH hos meg. Har levt tilnærmet glutenfritt og redusert melkeinntaket i ca 2 år på grunn av diverse helseplager (selvvalgt etter tusenvis av legetimer uten å få hjelp). Siden påske har jeg begynt å innføre gluten igjen. I april fikk jeg kløende utslett på hendene. Utslettet kom og gikk, men jeg har spist delvis glutenfritt. I det siste prøvde jeg å spise mer gluten og fikk masse utslett. Hendene er verst, men har det også over rumpe, rygg, legger og utsiden av armen. Har fått svak kortisonsalve fra allmennlegen. Hun mistenker også DH og sendte meg til hudlege. For 2 år siden hadde jeg også eksemliknende funn på slimhinner i munnen. Ble tatt vevsprøve med dette svaret. Har vært hus hudlegen i dag som mente at utslettet var ingenting og at jeg skal bruke en sterkere kortisonsalve. Han var ikke så veldig interessert i å finne ut hva det er. Mente at en vevsprøve av så lite utslett ikke er noen vits i. Skal komme igjen i slutten av februar. Jeg er ganske fortvilet da det klør ekstremt. Jeg klør også i huden uten utslett. I tillegg har min datter på 8 år nå også fått kløende røde prikker som blir hovne på tærne. Senere blir det dannet hard hud som sprekker. Hun er veldig plaget med dette i det siste. Men vi må vente til februar på en time hos barnelege. Finnes det hjelp å få? Føler at legene vet så lite om hud og at problemer blir bagatellisert.

Patka, 16. desember 2024 18:35

Hudlegen burde kunne mye om hud, inkludert DH. Plagene dine og utslettes lokalisering passer med DH (DH starter som sterk kløende, små blemmer (vesikler) som ligner det man ser ved herpesutbrudd, men de klør så intenst at man klorer ut bunnen av blæren og da blir det lite igjen å vise frem. Diagnosen kan stilles med hudbiopsi av frisk hud som legges på "saltvann" (ikke formalin) og sendes til immunhistokjemisk spesialsundersøkelse hvor man kan påvise "granulært IgA nedslag i hudens papillespisser". I tillegg tas ofte biopsi av selve utslettet. Mye mulig slike spesialundersøkelse ikke er tilgjengelig der du bor, men det er det som er diagnostisk for DH. Din datters utslett kan være så mye, så det kan jeg desverre ikke spekulere på hva kan være. 

Trond S. Halstensen, 18. desember 2024 19.20

Hei. Har følgende prøvesvar fra oktober i år: S-IgA:2.17 P-Transglutaminase (tTG) IgA:0.6 P-Deamidert gliadinpeptid IgG:4.8 Den som er på 4,8 var 2,8 for et år siden. Er det vanlig at den øker så mye når man spiser relativt jevnt med mye gluten? Har hatt gastrorelaterte plager i 1 år. Det startet 4 mnd etter en trippelkur mot helicobacter pylori. Gastroskopi uten biopsi var fin. Fastlege tror kanskje at det er funksjonell dyspepsi. Burde det tas ny IgG eller tenker du at cøliaki er svært lite sannsynlig? Jeg er selv i 30 årene. Har en datter med cøliaki.

Geir, 10. desember 2024 16:39

Dersom du spiser "vanlig" mengde med glutenholdig mat, har du fine blodprøver som ikke viser tegn til aktiv cøliaki. IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG) er ofte litt uspesifikt økt uten at det betyr noe (og 4,8 er vel normalt). 

Trond S. Halstensen, 11. desember 2024 19.40

Hei! Jeg har spist glutenfri havregryn fra AXA i mange år. Nå som det har vært tomt for denne varen i butikkene en stund kjøpte jeg glutenfri Semper økologisk havregryn på Maxi mat i Sverige. Havren er produsert i Danmark. Jeg ble veldig trøtt og uopplagt etter at jeg spiste denne havregrynen hva kan det komme av? Kan man reagere på forskjellig type glutenfri havre?

Per Arne, 10. desember 2024 12:46

Veldig vanskelig å spekulere i hvorfor du reagerte ulikt, mulig var det tilfeldig. Begge havrene er spesialdyrket eller spesielt godt renset så de er uten tilblanding av andre kornsorter og derfor glutenfrie. Det burde være lik (ingen) reaksjon på dem.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2024 19.14

Hei, ble diagnostisert med cøliaki i juli og de siste årene synes jeg håret mitt her blitt tynnere og tynnere. Er det en sammenheng mellom mangel på jern (som jeg har blitt påvist i mange år før diagnosen uten at noen så sammenhengen…) og vekst av hår? Kan dette muligens forbedre seg nå når jeg har lagt om til glutenfritt kosthold?

Hanne, 10. desember 2024 09:12

Vi må anta at alt blir bedre etterhvert som den aktive cøliakien roer seg på GFD og du tilfriskner. Det tar noen år på GFD før du er tilbake til normalen og da må vi forventa at håret ditt også tilfriskner, selvom det ikke er selve jernmangelen som gjør håret tynt, er det mye annet som du kan mangle ved aktiv cøliaki som påvirker hårets vekst.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2024 19.05

Jeg har cøliaki og har spist glutenfritt i 4-5 år. Tok blodprøver og har igA på 1.2 og IgG på under 5, det er vel OK? Jeg tok prøvene fordi jeg har, som legen sa, tomme jernlagre og d-vitaminmangel som han mente kunne handle om cøliaki. Skal få jerninfusjon og fått resept på d-vitamin. Da er vel jern og d-vitaminmangel ikke resultat av cøliaki? Har øresus, slapphet, er småforkjøla hele tiden, litt leddsmerter.

Ingrid, 6.desember 2024 12:08

D-vitaminmangel er veldig vanlig, vi bør alle spise en D-vitamin inneholdende multivitamin tablett daglig. Jernmangel er vanlig hos menstruerende kvinner, og det er riktig at begge deler også er vanlig hos personer med udiagnostisert, aktiv cøliaki. Men med de cøliaki-verdiene du har og etter 4-5 år på GFD er din D-vitamin- og jern-mangel nok ikke pga din behandlete, inaktive cøliaki, men fordi vi har for lite D-vitamin (og hos noen også lite jern) i kosten og i tillegg taper du mulgens endel blod ved menstruasjon, altså de vanligeste årsakene til D-vitamin og jernmangel.

Trond S. Halstensen, 11. desember 2024 18.14

Hei! Jeg har fått time for gastroskopi i slutten av januar etter flere år av mageproblem og kvalme. Jeg vet at jeg må fortsette å spise gluten frem til undersøkelsen, men jeg lurte på hvor mye jeg må spise og hvor ofte? Jeg jobber med masteroppgaven min, men har problemer med å fokusere på forelesninger og på å skrive fordi jeg er så sliten og kvalm. Jeg elsker også å trene og pleier å trene 5 dager i uka, men de siste ukene har jeg ikke klart å trene i det hele tatt fordi jeg blir kvalm og svimmel selv om jeg trener veldig rolig. Bør jeg la være å trene i to måneder før gastroskopien, eller finnes det noe annet jeg kan gjøre? Tusen takk!

Jennie, 3. desember 2024 10:08

Du bør spise "normalt" med glutenholdig mat, minimum 2 brødskiver/dg og du må ha spist dette i minimum 6uker før prøvene tas før man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom du har problemer med å spise dette pga plagene så forsøk å mase på poliklinikken, det er mulig kan du kan få en avbestilt time før. Problemet er at dersom du slutter med glutenholdig kost, så kan undersøkelsen bli inkonklusiv.

Trond S. Halstensen, 04. desember 2024 18.23

Jeg har cøliaki, laktoseintoleranse og nå fått mikroskopisk kolitt som gir kronisk diaré. Det fant de ut etter at jeg reagerte på omtrent alt jeg spiste. Har tatt Entocort 9 mg i 3 mnd. Det virket veldig bra, men når jeg startet nedtrapping kom plagene tilbake. Jeg har gått på 9 mg i nesten 6 mnd. til sammen, men nå har det ikke hatt så god effekt på plagene. Er det kun Entocort som er behandlingen eller fins det en annen behandling for mikroskopisk kolitt? Er dette noe jeg aldri blir frisk av og er det noe jeg må slite med resten av livet siden jeg har cøliaki?

Ingvild, 21. november 2024 08:37

Mikroskopisk kolitt er noe annet enn cøliaki og du har ikke fått det fordi du har cøliaki, men begge er autoimmune tilstander som forekommer hyppigere hos de med annen autoimmun sykdom. Man vet ikke hva som er årsaken til mikroskopisk kolitt, så behandlingen retter seg mot  betennelsestilstanden i tykktarmen og der er enterocort det beste og nesten eneste behandlingen man har. Effekten i begynnelsen pleier å være bra, men så avtar effekten etterhvert, slik du har erfart. Det du har opplevd mhp avtagende effekt etter 6 mnd behandling er regelen, men man har ikke så mye annet som er dokumentert effektivt. Det er alternativ immunmodulerende behandling som er forsøkt hos de som er veldig hardt rammet og hvor enterocorten ikke lenger virker. Men til dels har disse andre immunmoduleremnde medisinene mye potensielle bivirkninger og dels så pleier tilstanden å "brenne ut" og bli mindre aktiv med tiden (noen år), så man avventer nok hvordan sykdomsaktiviteten din utvikler seg, før man vurderer annen tilleggsbehandling. Behandlingen av din mikroskopisk kolitt (og prognosen) er derfor uavhengig av din cøliaki

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 18.43

Hei, jeg blir skikkelig dårlig (flere overvåkinger på akuttavdeling på sykehus), ved uhell/inntak av "glutenfri" mat som ikke er glutenfri. Finnes det er sted jeg kan henvende meg for nærmere utredning?

Ellen, 20. november 2024 19:25

Det er helt avhengig av hvor du bor/hvilket sykehus du tilhører. Dersom du får en så kraftig reaksjon på noe i den glutenfrie maten så mistenker man nok en akutt allergisk (anafylaktisk) reaksjon på noe i maten, og dette noe er mest sansynelig ikke glutenspor, men noe annet som derved ikke er direkte relatert til din behandlete cøliaki. En slik anafylaktisk reaksjon er ikke uvanlig blant de som er hardt rammet av IgE-medierte matvareallergier, som er det man bør kartlegge hos deg. Start hos fastlegen din og få utredning for IgE-medierte allergier mot de vanligeste matvarene. Lag i tillegg en liste over hvilke matvarer du har reagert på å se om det er noe fellesnevner i innholdsfortegnelsen. Du kan ha utviklet allergi mot "uvanlige" bestandeler som ofte brukes i glutenfri mat.

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 18.00

Vi har hatt lav ferritin og folat siden 2019, kanskje før den tid. Vi har et sunt kosthold som burde dekke behovet. Spiser havregryn, brød, knekkebrød, kjøtt, kjøttpålegg, grønnsaker, kvitost, fisk og frukt, men får ikke opp verdiene, de synker gradvis. Nr 1 har p-ferritin på 19, skal være på 30 til 240. p-folat ligger på 7,3 skal ligge på>10,0. Person nr 2 har p-ferritin på 15 skal ligge på 30-240. p-folat ligger på 6 og skal ligge på >10. Bør vi prøve å kutte ut gluten for å se om det øker? Vi sliter begge med løs mage .

To stykker, 20. november 2024 15:27

Nei, prøve spise glutenfritt er ikke den beste måten. Et glutenfritt kosthold fjerner mer enn gluten fra kosten, inkludert hvetens fodmap-karbohydrat "Fruktaner" som gir plager hos personer med irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Har dere cøliaki så burde den la seg diagostisere på vanlig måte. Det er riktig at lave jernverdier og redusert folat er typisk for en aktiv cøliaki, men det er også mange andre årsaker til slike blodprøver. Det lønner seg å bli utredet for cøliaki med blodprøver og eventuelle tynntarmsbiopsier, mens dere spiser nok gluten. Cøliaki kan kun diagnostiseres når den er aktiv og det forutsetter et normalt glutenholdig kost. 

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 19.44

Jeg fikk nylig cøliaki (som ble oppdaget 6 mnd etter svangerskap) og har noen spørsmål angående evt. tannskade.: - burde jeg gjøre noe/gå til tannlege? Har sett i en avisartikkel at man burde dokumentere om man evt har tannskade(?) som følger av cøliaki. - min baby har fått noen tenner, og det ser ut som det er litt emaljeskade (type ekstra hvitt område på noen av tennene hennes). Kan dette være pga min cøliaki? (Hun har til info aldri gått på medisiner/antibiotika el)

Emma, 19. november 2024 08:02

Vi vet lite om barnas emaljeskader på melketennene kan skyldes mors udiagnostiserte cøliaki. Vi vet det forekommer økning av cøliaki-assosierte emaljeskader på melketennene hos barn av cøliakere, men vi vet ikke mekanismen. Mulig er det IgG antistoffer som fraktes over placenta og påvirker emaljedannelsen til melketennene som lages i "mors liv" . De permanente tennene dannes fra ca 1/2-års alder og frem til ca 8 års alder (med noen tillegg for aldersjeksler). Dersom barnet har fått skade på emaljen pga din ubehandlete cøliaki, vil de permanente tennene være uten emaljeskade (så frem barnet ikke selv har cøliaki).

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 19.00

Hei. Som følge av cøliaki har jeg også hatt jernmangel i flere tiår. Disse verdiene har ikke bedret seg etter at jeg begynte å spise glutenfritt (15 år siden), selvom blodprøver og gastroskopi viser at sykdommen er under kontroll med glutenfri diett. Nylig har jeg startet med lavdose metotreksat på grunn av en annen tilstand. I etterkant av det har jernstatus bedret seg betraktelig. Jeg har ikke lenger mangel. Dette er jo helt supert, men jeg blir allikevel veldig nysgjerrig på hva det kan skyldes. Har du noen erfaring eller kloke tanker omkring dette? Kan det være slik at tarmen ikke har vært ordentlig tilhelet, men at den er det nå med metotreksat?

Nysgjerrig, 19.november 2024 06:00

Det blir spekulasjoner, da jeg ikke vet hvordan tarmen din har vært. Metotreksat er immunhemmende. Så dersom du hadde restaktivitet av cøliakien som ga endringer i første delen av tynntarmen, så ville det ha kunnet forklare den økte jernabsorbsjonen, da jern hovedsakelig tas opp i første del av tynntarmen og den immunhemmende effekten av metotreksat ville ha dempen den lille restaktiviteten til cøliakien. Tilleggsfaktorer er eventulle opphør av menstruasjon (om du har menstruert) nå.

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.41

Hei! Lurer veldig på om min gastro lege er velbevart. Kom endelig igjenom til gastro i sommer. Å joda, det viser seg at det er partiell skader i tarm. Som samsvarer med cøliaki. Han ville derimot ikke stille diagnosen der og da, selv om han mente det er 89 % sikkert at det er cøliaki. Og han anbefalte både å melde meg inn her og å gå til ernæringsfysiolog. Men jeg slår ut på blodprøver av og til. På gastro viste det at jeg hadde partielt skadet tarm. Så han sa att han ville sette meg på 100% glutenfritt nå og ha en ny sjekk i mars 25. Ernæringsfysiologen sa at jeg måtte søke grunnstønad hos Nav. Og etter mye ventetid, så fikk jeg avslag fra Nav, fordi endelig diagnose ikke var satt. Men de sa spesifikt at jeg var velkommen til å søke igjen etter mars, når endelig diagnose var satt. Nå kjenner jeg jo på en litt sånn rar følese, for ingen andre har gått igjenom dette når jeg har spurt på dvs forum og andre steder. Men det jeg merker nå er at når jeg har ett lite glutenuhell, så svir det faktisk i magen og jeg blir dårlig, oppblåst, slapp og kvalm i en ukes tid etterpå. Så uavhengig av diagnose på papir, så er jeg selv overbevist om att det er rett diagnose å stille. Jeg spiste meg god og syk før første gastro. Blodprøver får litt utslag og gastroprøvene. Men legen min sa: Det er litt komplisert....

Jofrid, 15. november 2024 19:06

Hos voksne vil NAV ha cøliakidiagnosen bekreftet med en kombinasjon av blodprøver ("cøliakiprøven" IgA mot TG2 og ofte i tillegg IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP) + cøliakiforandringer i tarmen. I tillegg vil en tilheling klinisk og forbedret (normaliserende endringer) struktus av tynntarmsbiopsi på glutenfri kost tale for cøliaki dersom man ikke har både forhøyete antistoffer (IgA-TG2 > 7U/ml i Fürst lab sine målinger) i blodet og tydelig tarmforandringer (>Marsh 2). Har man litt av begge deler er det mulig det skyldes cøliaki, men NAV vil gjerne ha tydelig forhøyet IgA-TG2 og, dersom det er små forandringer på biopsien, også forhøyet IgG-DGP, dersom tarmen bare er flekkvis forandret eller tolkes som Marsh 1 til Marsh 2. Da kan diagnosen settes av din legespesialist i henhold til NAV sine diagnostiske kriterier. Legen din bør sette cøliakidiagnosen når hen er 89% sikker da det i "nye NAV" kun kreves alminnelig sansynlighetsovervekt (>50% sannsynelig) for å tildele grunnstønad (på linje med det trygderetten legger seg på). Be om ny time hos gastroenterologen din og legg fram problemet med at NAV må ha en cøliaki diagnose og 89% sikkerhet holder for NAV, for å kunne gi deg grunnstønad for fordyrende glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.18

Jeg har lavt stoffskifte og fikk cøliaki for 1,5 år siden. Er 32 år. Sliter med lite energi, svimmelhet osv. Kan det være at kroppen trenger å ha et høyere stoffskifte (mer Levaxin) nå enn om jeg ikke hadde hatt cøliaki? Eller har ikke det betydning for cøliakien? Tenker i forbindelse med energiomsetningen og opptak av energi på tarmtotter.

Carine, 30. oktober 2024 23:04

Dersom du er godt substituert (behandlet) med Levaxin, og dine T4/T3 verdier er normalisert med en TSH verdi nede på 1,0, så burde din tilhelende cøliaki på glutenfri kost ikke i seg selv utgjøre noen komplikasjon for stoffskiftebehandlingen (du tar opp medikamentene). Det tar tid å bli frisk fra en voksendiagnostisert cøliaki, ofte må du regne med å være påvirket de første 3 årene, noen ganger lengere avhengig av hvor lenge du har hatt det (alder ved diagnosetidspunktet) og hvor syk du var. I tillegg så er det noen pasienter med lavt stoffskifte som ikke får tilbake sin vanlige energi selv etter at de er behandlet og blodprøvene ser fine ut. Det er noe der vi ikke helt forstår, men dersom du også er medlem av Stoffskifteforbundet, så vil det være mer informasjon om dette der. Så du kan altså ha ekstra tretthet både pga. en ikke helt tilhelet cøliaki og en "suboptimal" (lar seg ikke helt behandle) behandlet hypotyreose (lavt stoffskifte). 

Trond S. Halstensen, 06. november 2024 18.05

Jeg er bestemor med cøliaki til en jente som er gen-testet for cøliaki og er negativ. Men hun er utrolig sliten, slik jeg har vært. Selv har jeg bare et gen og ikke to. Kan man har cøliaki, men ikke et gen for det?

Martha M, 27. oktober 2024 13:49

Det holder med ett kopi av "cøliakigenet". Genet for cøliaki øker risikoen for å kunne ha/få cøliaki, men ikke så mye da svært mange har det genet (ca 40%), men det er (nesten) en forutsetning for å kunne få cøliaki da (nesten) alle cøliakere har dette genet. De fleste (>90%) som har genet, har ikke cøliaki. Man ser (sjeldent) noen som har cøliaki uten å ha de klassiske genvariantene som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8), men de fleste av disse har beslektede genvarianter (f.eks: HLA-DQ2.2). Skal man kunne diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv nok til å bli diagnostisert og da må man spise nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Man antar at minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker vil reaktivere cøliakien, men ofte trengs det mer daglig gluten i lengere tid før cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere på tradisjonelt vis. Selv i familier hvor det er vanlig å ha genet for cøliaki, vil de fleste, (>85%) av nære slektninger av en cøliaker (søsken-foreldre-barn), ikke selv få/ha cøliaki. Samtidig er det vanlig at andre familiemedlemmer i familier med en cøliaker spiser lite glutenholdig mat og da vil den eventuelle cøliakien ofte ikke være aktiv nok til å kunne bli diagnostisert. I samråd med legen så må man da vurdere å øke glutenmengden i kosten for å få cøliakien aktiv. Dersom det er stor mistanke om at barnet har cøliaki, så kan man stille en foreløpig diagnose og vente med en glutenpropvokasjon til 7-8 årsalder så ikke den reaktiverte cølaikien påvirker dannelsen av de permanente tennene (emaljedefekter).

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.07

Hei. Jeg fikk cøliaki påvist feb 2018 i en alder av 48 år. Var svært syk, kjempetynn og antistoff over 250. Kom ikke under 250 før etter nesten et år. Hadde helt flat tarm, marsh 3C. Nå etter 6,5 år har eg endelig fått positiv tilbakemelding om at det har forbedret seg til 3A. Antistoffene er nå, etter lang kamp, nede på tyvetallet. Jeg lurer på hvor forringet mitt næringsopptak er med 3A i forhold til 3C? Kan nevne at jeg etter 6 år har lagt på meg fantastiske 20kg.

Voksendiagnostisert, 30. oktober 2024 15:53

Det at du har lagt på deg 20 kg sier vel egentlig det meste, tarmen din fungerer nå. Det mest følsomme er egentlig jernopptaket (og folinsyre), så om du har gode jernlagre (og ikke menstruerer) så vil man anta at tarmen er fungerende. Historien din illustrerer det vi ofte sier: Det tar lang tid på glutenfri kost for en voksendiagnostisert cøliaker å bli frisk ( og ennå lengere tid før man er tarmslimhinnefrisk). Det tok 6,5 år på GFD før du kunne anse deg for frisk fra cøliakisykdommen (men du har forstatt rester av din cøliakiendringer i tarmen). I forhold til de krav vi har til tarmens absorbsjonsevne i vår del av verden (lite fysisk aktivetet og god tilgang på næringsrik mat) så fungerer du helt fint. Marsh-3a er ikke friskt, men "godt nok" siden cøliakien er inaktiv på GFD.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.00

Blir man fortere trøtt, sint eller sliten med cøliaki?

H, 25. oktober 2024 14:24

Ubehandlet aktiv cøliaki kan gi slike plager, men det er også mange andre årsaker til at man lettere blir utmattet og har kort lunte. Det kan være greit å utelukke cøliaki (enkel blodprøve hos legen/egentest på apoteket) før man tester ut glutenfri kost. En omlegging av kosten før man vet om dette er den riktige årsaken vil bare rote til diagnostiseringen. Det tar lang tid å bli bra fra en ubehandlet cøliaki, så konklusjonen om dette var årsaken kommer først etter lang tid. Da er det best å ha en riktig diagnose (cøliaki/ikke-cøliaki) før du begynner å tvile på om en glutenfri kost hjelper.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 18.37

Hei. Jeg har et spørsmål om cøliaki og Long Covid. Har noen vurdert om covid kan ha ført til å trigge en cøliaki som folk ikke har vært klar over de hadde? Mange er jo ikke klar over det! Jeg har cøliaki og har gjennom årene hørt om mange forskjellige symptomer - noen av de samme som Long Covid. Bare en tanke! Hilsen Jane

Jane, 16. oktober 2024 22:11

Bra tenkt. Det er fult mulig at long coviden fører til at man får en cøliakidiagnose fordi man da blir undersøkt og cøliakien blir oppdaget (man kan ha begge deler). Tilsvarende er det teoretisk mulig at covid infeksjon utløser (forverrer) en cøliaki som derved gir plager som likner på long covid, men vi mangler data på det. Men uansett ville da denne pseudo-long coviden bli borte på glutenfri kost ettersom cøliakien tilheler (og tilhelingen av longcoviden ville ha blitt tillagt tilhelingen av cøliakien).

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 18.17

Hei, jeg har i et litt desperat forsøk på å få bedre helse tatt matoverfølsomhetstester. Slo kraftig ut på melkeprotein med mer. Over målbar igg og klart forhøyet på iga for melkeprotein. Jeg har ikke helt troa på disse prøvene, men har nå allikevel valgt å teste fordi mange sier de har hatt nytte av det. Er forhøyet IGA en indikator på at kroppen min ikke har godt av melkeprotein, eller er det ikke det? Har spist glutenfritt i flere tiår pga cøliaki, men har "restbetennelse" tilsvarende Marsh 1 ved gastroskopi. Diagnostisert med IBS og sannsynlig litt seint diagnostisert B12 mangel (velmedisinert nå, men vedvarende slitenhet og nevrologiske og muskulære symptomer ).

Klara, 16. oktober 2024 20:48

Restbetennelse som Marsh-1 er veldig bra, veldig få voksen-diagnostiserte cøliakere får helt normalisert tynntarmsbiopsi på GFD. Disse antistoffundersøkelsene som tilbys hos endel "alternative" behandlere/laboriatorier har, dessverre, aldri latt seg korrelere til symptomer. Vi har alle IgA (og IgG (mest som IgG4)) mot matvareantigener, det er normalt. Veldig høye nivåer kan, men behøver ikke indikere at man reagerer på det og det er det som gir plager. Melkeproteinoverfølsomhet er relativt vanlig, så mulig du reagerer på det, men man vet ikke før det man tar det bort fra kosten din. Men selv da kan man bli lurt av sin egen tolkning av plagene og tro det er det som er årsaken, selv om det ikke er det. Den eneste sikre måten å teste dette ut på er en såkalt blindet provokasjon, der man ikke vet om man får i seg det man tror man reagerer på eller ikke. Ved slike undersøkelser har det vist seg at i 90% av tilfellene kunne man ikke identifisere når man fikk i seg det man trodde man reagerte på. Når ca 22% av befolkningen mener de reagerer på en matvare, og det kun kan påvises hos ca. 2,2 % ved dobbelt blindet matprovokasjon, så ser man hvor vanskelig dette er. En IBS som kommer og går vil også kunne gjør deg sliten. 

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 18.00

Hei, Jeg har tre autoimmune sykdommer. Deriblant ulcerøs kolitt. Har hatt et lengre tilbakefall og blir ikke bedre av medisiner. Siste jeg prøvde nå var biologisk medisin (sprøyter) hvor jeg måtte slutte fordi det ikke hadde effekt, og blodprøver viste at jeg ikke tok opp medisinen, selv med økt dose. Har tidligere tatt blodprøver for å teste cøliaki grunnet mageplagene mine (magesmerter, diare, oppblåsthet, har også jernmangel). Prøvene viste at jeg ikke har gentypen hvor man er disponert for cøliaki. Har likevel både fetter, kusine og tante som har cøliaki. I tillegg til at man har høyere sjanse for å få autoimmune sykdommer når man først har en. Så mine spørsmål er: Kan ubehandlet cøliaki i kombinasjon med aktiv UC være en årsak til at man ikke tar opp medisiner i kroppen? Hvor stor er sjansen for at jeg kan få cøliaki når jeg har UC og flere andre autoimmune sykdommer i tillegg? Hvordan kan jeg evt. gå fram for å få svar på dette? På forhånd takk for svar :)

Kamilla, 15. oktober 2024 20:05

Man kan ha cøliaki selv uten de klassiske HLA-variantene, selvom det er uvanlig. Det må eventuelt avklares med blodprøve (IgA-TG2) og tynntarmsbiopsi. Det å ha jernmangel ved aktiv ulcerøs kolitt er vanlig da man taper endel jern via blodet i avføringen (i tillegg til eventuell menstruasjon). Men dersom du har fått biologisk medisiner via sprøyter kan ikke den manglende effekten og den mangelende påvisning av medisinen i blodet ditt, ha noe med tarmens beskaffenhet å gjøre. Da er det andre forhold som teller inn siden du har fått det som sprøyter direkte inn i blodet. Cøliakien må være aktiv for å kunne diagnostiseres og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat i lang nok tid. 

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.39