Hei. Jeg har en sønn på 5 år som har tatt blodprøve (tTG IgA:35) nå nylig. Jeg lurer på hvilken vei jeg kan gå for at han ikke skal måtte ta biopsi. Jeg selv har cøliaki og fikk dette diagnostisert for 10 år siden. Jeg har forstått det slik at man kan teste positivt på blodprøven hvis man har andre autoimmune sykdommer, som for eksempel diabetes, revmatisme, leversykdommer eller skjoldbruskskjertel sykdommer. Hvis han har positiv blodprøve (tTG IgA:35) og vi f.eks tar prøver for å utelukke de ovennevnte autoimmune sykdommene, er det da å anta at han har cøliaki? Og er det da mulig å diagnosere han basert på dette uten biopsi? Hvis vi tester han for EMA eller DGP og HLA og en av disse slår ut positivt, er det da mulig å diagnosere han på bakgrunn av det uten biopsi? Vil en negativ biopsi endre noe på dette? Er det sannsynlig at han ved å feks ha en negativ biopsi likevel har cøliaki, men at denne ikke er kommet så langt f.eks at det vises på biopsien?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00! (Svartiden kan være lenger i sommer pga. ferie.)
Trond S. Halstensen er overlege og professor dr.med.em. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Må femåringen ta biopsi eller kan han diagnostiseres på andre måter?
Han har nok cøliaki til det motsatt er dobbelt bevist. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, desto mer gluten som konsumeres, desto kraftigere blir reaksjon. Normalt ville man søkt ham inn til tynntarmsbiopsi i narkose (da sover han igjennom alt), og det pleier å være en del ventetid og da må man ikke redusere på glutenmengden i koste, men heller tvert i mot, øke mengden med glutenholdig mat frem til biopsien er tatt, det øker snnsynligheten for at det blir tydelig endringer på tynntarmsbiosien. Skal ha få en cøliakidiagnose uten biopsi så må han ha høyere IgA-anti tTG/TG2 nivåer enn 10 ganger øvre normalgrense (som vil si over 70 U/ml) ved 2 anledninger, man skal ha positiv IgA anti-endomycium test (egen blodprøve). I tillegg skal man ha "riktig" vevstype (HLA-DQ2.5 eller DQ8), og god respons på glutenfri kost. De sisste kriteriene kan man lese om her:
https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144516&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967
Ved "normal" biopsi og forhøyet IgA anti-TG2 så har man såkalt potensiell cøliaki, og da er det mengden gluten i kosten som avgjør om dette utvikler seg til klinisk tarmpåvirket cøliaki.
Hva skjer egentlig i kroppen etter et glutenuhell?
Hei! Jeg fikk i meg gluten ved et uhell for første gang på mange år i forrige uke. Jeg ble veldig dårlig med diaré i to døgn og kraftig hodepine. Jeg trener en del og var på første treningsøkt 4 dager etter jeg ble symptomfri. Det ble en tung pulsintervall-økt i sal. Beina var tunge og kondisjonen på bunn. Det var i grunn som forventet, men jeg ble så nysgjerrig på hva det er som egentlig skjer i kroppen som gjør at en føler seg så redusert selv om symptomene ellers er borte. Kondisjon og styrke har jo ikke blitt dårligere, så hva gjør kroppen og pusten så tung? Og hvor lenge bør jeg regne med redusert treningsform?
Vanskelig å vite, ingen har vel systematisk undersøkt hva som skjer etter glutenuhell, men vi kan anta at du fikk en betennelsesreaksjon og at kroppen din reagerer på signalsubstanser fra immunsystemt som gjorde at du følte deg syk, som man kan føle rett før et influensa bryter ut. Det pleier å normalisere seg i løpet av en uke.
Ble ufrivillig gravid med prevensjon - på grunn av cøliakien?
Hei! Jeg lurer på om det er slik at de med cøliaki sliter med opptak av blant annet næringsstoffer og annet fra mat og medesiner som taes opp i tarmen? Det har seg nemlig slik at jeg har gått på p-piller og mini piller, og begge ganger blitt ufrivillig gravid grunnet for lavt innhold av prevansjonen har blitt tatt opp i kroppen og derfor har jeg ikke vært tilstrekkelig beskyttet. Har dere vært borti dette før? Jeg har for øvrig byttet til p stav for å hindre repetisjon av dette. Men legen min har aldri vært borte i denne problemstillingen før. Om det virkelig er slik at de med cøliaki eller andre mage/tarm sykdommer har dårligere effekt av medisiner som tas opp gjennom fordøyelsen, burde vel legene kunne noe om dette?
Ubehaandlet cøliaki (før du fikk vite at du hadde cøliaki eller om du spiser gluten likevel) påvirker evnen til å absorbere bl.a. østrogenene fra p-piller og progesteron fra mini-pillen. Det er godt kjent, og en konsekvens av tarmens reaksjon på gluten. Dersom du ble ufrivillig gravid på prevensjon mens du hadde cøliakiaktivitet så er dette nesten å forvente og en klassisk advarsel vi pleier å snakke om ved ungdomstreff da det alltid er noen som ikke vil spise glutenfritt selvom de vet de har cøliaki.
Legers kunnskapsnivå varierer, en lege kan ikke være spesialist på alt, selvom vi som pasienter skulle ønske de var det.
Hva heter tilleggsundersøkelsene som kan sannsynliggjøre en cøliakidiagnose?
Hei. I dette spørsmål/svaret (https://www.ncf.no/tips-rad/copy-of-nettprat/arkiv/havard_-25.sep-2019-17-38) trekker du frem at det finnes tilleggsundersøkelser man kan gjøre i blodet for å sannsynliggjøre at det er cøliaki hvis man f.eks får positiv blodprøve (tTg Iga)og negativ biopsi. Kunne du fortalt meg hvilke tilleggsundersøkelser dette er, og hva de heter? Tusen takk
De tilleggsundersøkelsene jeg hadde i tankene er dessverre kun til bruk i forskningen og ennå ikke i rutinemessig bruk. På RH har de vist at antallet T-celler i blodet som reagerer på deamidert gliadin øker kraftig etter en kort (3dg) glutenprovokasjon hos cøliakere og holder seg økt selv etter at de har spist GFD i lang tid. I tillegg kan en såkalt immunhistokjemisk analyse av tynntarmsslimhinnen påvise økt antall såkalte gamma-delta T-celler i overflateepitelcellelaget (intraepiteliale T celler som uttrykker gamma-delta T-celle reseptoren). Cøliakere har sterkt forhøyet antall slike T-celler og om det foreligge IgA-TG2 immunkomplekser i tarmens slimhinne. Men, selv om dette er godt kjent har man ikke villet etablere slike tilleggsdiagnostiske prosedyrer da det koster for mye i forhold til hva helseforetakene mener det er verdt. Derfor gjøres slike undersøkelser stort sett kun i vitenskaplige prosjekter.
Prøvene slår fortsatt ut etter 13 år på glutenfri diett
Jeg har spist glutenfritt i 13 år. Hvorfor slår det fremdeles ut? Har deamidert gliadinpeptid på 35,5. Var til gastroskopi i fjor for å sjekke om alt var bra, og det var det. Kan dette skade meg mer på sikt? Jeg hadde grad 3b da jeg fikk diagnosen om det har noe å si? Jeg blir veldig frustrert, og håper noen hos dere kan gi meg noen svar.
Du må ikke la deg skremme av IgG mot deamidert gliadin, den er ikke så cøliakispesifikk. Immunsystemet har hukommelse, god hukommelse så den husker nok og dermed holdes IgG-antistoffnivået oppe uten at det betyr noe som helst (du spiser jo ikke gluten så de antistoffene får ikke gjort noe fra eller til). Det viktigeste er at tarmslimhinnen din var normalisert (og da vil som oftest IgA mot tTG (TG2) også være normal). Du vet at du lever glutenfritt og da går det bra.
Kan en voksen få dekket tannlegeutgifter for cøliakiskader på tennene?
Hei, jeg er født i 1945, født med cøliaki, som ingen visste navnet på den gangen. Ved tannfelling, og nye tenner, viste det seg at halve tennene kom opp uten emalje. Kunne ikke gjøre noe med det før etter fylte 17 år, da kunne jeg sette på kroner, har totalt 12, 6 oppe og 6 nede. Dette er utgifter som mine foreldre tok, og ved utskiftning senere, selvfølgelig, jeg. Nå må jeg gjennom en runde, hvor 6 kroner må byttes, og siden det er fokus på cøliaki og tenner, lurer jeg på om det denne gangen er muligheter for en refusjon? Har fått stønad siden diagnosen cøliaki ble stillet i 1985, så systemet «vet» om meg. Setter stor pris på å kunne få et svar på spørsmålet mitt.
I prinsippet burde du få støtte, men det er avhengig av hvilken dokumentasjon du kan vise til. Er det ført notater fra skoletannlegen om at du ikke hadde emalje på de permanente tennene dine? Har du noen andre dokumenter fra barndommen som viser at du nok hadde cøliaki da? Man er avhengig av at du kan dokumentere at du har hatt ubehandlet cøliaki under tanndannelsen (<7år) skal man kunne innvilge støtte.
Pillene virker som en mirakelkur
Hei! Jeg ble diagnostisert med cøliaki for to år siden nå. Fram til jeg fikk diagnose - og frem til nå i dag, har jeg slitt med løs mage eller diaré etter magesmerter og etterfølgende utmattelse. Det går gjerne mange dager mellom noe som kan kalles «normal» avføring. Jeg har forsøkt å forstå hva dette skyldes og har i flere omganger forsøkt LowFodmap-diett. Den synes jeg er vanskelig å følge, men jeg har klart det i perioder på to-tre uker uten at det gir tegn til bedring. De gangene jeg har tatt dette problemet opp med fastlegen min, virker han brydd. På apoteket anbefalte de noe som heter Alflorex - og det virker som en mirakelkur!! Jeg har gått på denne i to måneder nå før jeg gikk tom og falt tilbake i magesmerter og utmattelse. Tablettene er nokså dyre - litt over 300kr for 30 dager, men de ser altså ut til å virke. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Bør jeg be fastlegen om henvisning tilbake til sykehuset som utredet meg for cøliaki? Bør jeg undersøke om det er mulig å få Alflorex på resept? Finnes det en behandlingsinstitusjon jeg bør oppsøke? Jeg føler jeg mister mye av livsgleden med de magesmertene jeg sliter med, og jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre.
Alflorex inneholder en tarmbakteriestamme som man mener hjelper de med IBS, og muligens er de en sik vidunderkur som du påpeker. Dette er det ikke mulig å få billigere på resept. Men jeg forstår ikke helt, Du ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, samtidig som du lurer på om du skulle gått til legen nå for å bli utredet for cøliaki, er det fordi du lurer på om cøliakien din har blitt bra på disse årene? Når du blir symptomfri på Aflorex så virker det ikke som om det er restaktiviteten i cøliakien som gir deg plagene, da er det mer sammenfallende med en IBS. Muligens blir 10 kr/dag dyrt i lengden, men det holder deg symptomfri. Det virker som om det enten er tabletter eller en FODMAP-fri mat som kan kontrollere plagene dine (i tillegg til din glutenfrie kost). Som du vet så drev Lovisenber Diakonale Sykehus et prosjekt hvor vi underssøkte og behandlet personer med IBS, og ca. 70% ble bra eller vesentlig bedre av FODMAP-redusert mat. Dette tilbudet er dessverre lagt ned nå. Hvike andre tilbud man har er avhengig av hvor i landet du bor. forhør deg hos fastlegen din.
Er det normalt for en person med cøliaki å ha lave lymfocytt-verdier?
Hei. Jeg sliter veldig med fatigue, magetrøbbel og hodepine, og en følelse av infeksjon i kroppen etter 9 mnd med glutenfri diett. Prøver å forske litt selv, og lurer på: Er det normalt for en person med aktiv cøliaki/inaktiv cøliaki å ha lave verdier på lymfocytter? Jeg har ligget mellom 0,9-1,0 (Ref.1,1-3,3) siden 2016, og dette har ikke endret seg det siste året med endret kost.
Litt ahengig av alderen din, men blir du ikke noe bedre på GFD, så bør man undersøke om det er noe annet som er forklaringen og at cøliakien kun ble oppdaget da de undersøkte deg pga dine plager, men at cøliakien ikke var hovedårsaken. Jeg antar man har undersøkt deg og ikke funnet noen mangler på jern, og andre sporstoffer/vitaminer. Det er ikke vanlig å ha lave lymfocytter hverken for en cøliaker på GFD eller andre, selv om det kan forekomme uten noen spesiell årsak, Dine nivåer var ikke spesielt lave, men i kombinasjon med slapphet etc så kan dette ha betydning. Ta dette opp med legen din og selvom det er riktig at det kan ta tid å bli bra av cøliaki (1-3 år hos voksendiagnostiserte cøliakere), så må man på ett eller annet tidspunkt som lege kunne vurdere om det er noe mer som bedre forklarer plagene ettersom plagene ikke forsvinner når cøliakisykdommen behandles.
Ble syk av glutenfri havregrøt
Takk for svar ang forurensing. Vil bare oppklare ein ting. Iflg spesialist eg har snakka med så vil selv veldig små mengder gluten føre til reaksjon, dersom høye antistoffverdier. Så i mitt tilfelle blei dette heilt gale når eg hver dag til frokost spiste 40gram glutenfrie havregryn. Dette har eg gjort daglig i nesten 3 år. Glutenfrie havregryn kan inneholde opp til 20ppm iflg Axa. Eg merka bedring umiddelbart den dagen eg slutta med havregrøt til frokost. Skriver dette for å muligens hjelpe andre med samme havregrynproblem.
Tror det var Lise som svarte deg sist, men jeg kan påpeke at det ikke er uvanlig å reagere på havre, både allergisk (IgE-mediert klassisk allergi) og intoleranse,(både som gassdannelse, diare og mageknip) i tillegg er det beskrevet en sjelden cøliaki-liknende reaksjon på havre.
Grunnen til at man har <20ppm som grensen for glutenfritt er pga testsystemene ikke klarer å måle mindre mengder gluten, sikkert. Spesialdyrket havre som ikke inneholder andre kornsorter er naturlig fri for gluten og har ikke noe gluten i seg.
Flere negative prøver, men sliter fortsatt
Hei, jeg har slitt med kvalme og magesmerter i over et år, har mye problemer med luft i magen spesielt etter inntak av mat med høyt glutennivå og har nå også begynt og få en del plager med halsbrann og sure oppstøt. Har/har hatt mor, mormor og oldemor med cøliaki, og har dermed blitt testet for dette flere ganger gjennom oppveksten, men alltid med negativt prøve svar. Tok tarmbiopsi i januar/februar 2020 og hadde da visuelle tegn på avflatede tarmtotter, men uspesifisert prøve svar og lurer da på hva dette betyr, og om jeg burde bli testet på nytt da kvalmen og magesmertene har forverret seg den siste tiden.
Vanskelig å vite hvordan samlingen av prøvesvar har vært for deg, inkludert hva patologen sin konklusjon har vært. Ta dette opp med legen din, og si du vil øke glutenmengden i kosten og spis mye gluten i en 6 ukerstid (om du orker) og ta nye cøliakiprøver. Du burde bli sykere desto mer gluten du spiser, så sykdommen burde bli lettere å diagnostisere desto mer cøliakisyk du gjør degselv.
Kan han ha cøliaki selv om prøvene er negative?
Hei. I vår familie er det stor opphoping av cøliaki. Jeg har, begge mine foreldre, og flere av besteforeldrene og tanter/søskenbarn. Jeg har tre barn. Eldste har fått påvist cøliaki, positiv blodprøve og gastroskopi. Yngste, på 3 år, er under utredning, da IgA hadde verdi 10 og IgG 16. Men mellomste, på 5 år, er den jeg er mest bekymret over. Han har over lang tid klaget på magevondt og hatt varierende avføring, brekninger/raping og til tider dårlig matlyst. Men hans prøver viser [1, men positiv gentype. Jeg klarer ikke falle til ro før jeg får sjekket ved gastroskopi om det kan være cøliaki. Er det mulig at han kan ha det, selv om prøvene er negative? Tips til hvordan jeg kan gå frem hos legen? Legen vil vi skal prøve ut glutenfritt en periode, jeg er skeptisk til det før vi har bekreftet at det ikke er cøliaki. Takk for svar.
Mulig glutenbelastningen hos dere ikke er så høy siden dere har et barn med cøliaki, så da kan det være vanskelig å diagnostisere en cøliaki. Skal man diagnostisere en cøliaki så bør den være aktiv og det er den på glutenholdig kost, så om dere heller øker glutenholdigheten i kosten (pizza/spagetti/kaker/brød etc) så burde cøliakien bli mer frentredende og lettere å få en konklusiv diagnose på. Går han glutenfritt og blir bra av det kan det vise seg veldig vanskelig å få ham med på en glutenprovosering som trengs for å kunne stille diagnosen om han reagerer akutte på gluten, som endel gjør når de har spist glutenfritt en stund.
Kan det være farlig å ta med syk sønn på reise?
Hei. Jeg har en sønn på 10 måneder som fikk påvist anemi og jernmangel (verdier B-Hemoglobin 9,1 ref.område 11,0 - 14,0 - B-Trombocytter 626 * ref.om 150 - 600- MCH 21 ref.om 23 - 29 - S-Ferritin 10 ref.om 15 - 140 - S-Jern 3,6 ref.om 5,0 - 28,0 - S-Jernbindingskap.86 * ref.om 49 - 83 S-Jernmetning 4 *Ref.om 15 - 57 S-IgE 19 *Ref.om [15 Nøttepanel 1 POS * Ref.om NEG f17 Hasselnøtt 0,49*Ref.om[0,35 f20 Mandel 0,69* Ref.om[0,35 S-Anti-Deam glia IgG 8 *Ref.om[7 S-Anti-tTG IgA [1 Ref.om[7 Vi er urolige og forvirret. Det virker ikke som at legen har så mye erfaring ang. dette. Vi har fått beskjed om at han skal starte med jerntilskudd, og at han muligens har cøliaki og at vi derfor skal holde oss unna gluten. Det strider imot det jeg leser overalt. Det jeg også lurer på er om jerntilskuddet vil bli tatt opp av tarmen som følge av at den er syk? Og hva er konsekvensen om den ikke gjør det? Han har hatt diare lign. avføring i 3 uker, slimete. Kommer ca. 8 + ganger i døgnet og som regel raskt etter matinntak. (Før var det normalt for han 1 gang i døgnet eller hver andre dag, normal konsistens), han er også blitt blek. Han har spist normalt, barnegrøt tilsatt jern fra 6.mnd, grovbrød, leverpostei, babyglass, egg osv. Vi synes det er vanskelig å vite hvordan angripe dette. Det som gjør det ekstra vanskelig er at vi skal ut på en lang reise førstkommende lørdag og i utganspunktet tilbake i februar. Dette føles ut som for lang tid til vi får stilt en diagnose, er det potensielt farlig å vente så lenge? Og er det sannsynlig at jernmiksturen vil bli tatt opp i tarmen? Vi har tilgang på leger dit vi skal, men det er ikke ideelt å få stilt en evt. diagnose der kanskje. Vi vurderer å utsette det 1 uke om det er mulig, men er det noe man kan gjøre ang. test i løpet av den tiden? Vi ønsker naturligvis ikke å sette han i fare mtp hans helse. Men vi har ikke fått informasjon eller kunnskap om hvor farlig dette evt. er.
Vanligvis så skal han spise normalt glutenholdig mat til alle prøver er tatt. Men dere skal på en lang reise til den andre siden av jorden og er ikke forventet tibake på flere måneder. Da får man et dielemma, enten diagnostiseres han der dere skal, om det går. Han må nok biopsieres i narkose og det kan ta tid å få til, så det er lite sannsynlig at han blir tatt før dere reiser. Alternativet er at han henvises til lege der dere skal, og at han diagnostiseres der dere skal. Er man helt i skvis, så må man nesten bare sette barnet på glutenfri kost og så ta dette opp til fornyet vurdering når dere er tilbake. Det er potensielt farlig å la en såpass liten gutt utvikle cøliakidiare, da såpass små barn sliter med å holde blodtrykket oppe ved væsketap/diare, og da kan det gå galt. Ikke lett avgjørelse å ta, så dere får vurdere hva som er viktigest.
La om til glutenfritt kosthold, men har jeg cøliaki?
Hei! Jeg har et spørsmål til hvordan jeg bør gå frem videre som jeg håper dere kan svare på. Hele familien har tatt blodprøver etter at jenta vår på sju fikk diagnosen cøliaki. Da fikk jeg beskjed om at jeg hadde gentypen til å kunne ha cøliaki, men at jeg ikke hadde utviklet det. Etter den tid har vi stort sett spist glutenfritt hjemme alle sammen for enkelhets skyld. Men jeg klarer ikke helt legge fra meg beskjeden i forhold til meg selv. Jeg får nå akutt mageknip om jeg spiser pasta eller hvetebakst. Det har aldri gitt en sterk reaksjon tidligere. I tillegg leser jeg dette om tannemaljen og det bekymrer meg litt, jeg får lett hull i tennene og har skyldt på brusdrikking i ungdommen som årsak. Nå lurer jeg på om det kan være mer enn som så. Jeg lurer på om jeg burde undersøke nøyere om jeg faktisk har cøliaki likevel til tross for hva blodprøven viste. Har dere noen tips til hvordan jeg kan gå frem videre?
Som du sikkert har lest her på nettpraten så kan man kun diagnostisere en cøliaki som er aktiv og da må man spise gluten. Når du nå i praksis spiser glutenfritt vil det ikke være så enkelt å finne ut om du har cøliaki. Det å ha vevstypen som cøliakere har sier veldig lite, for det har ca 30% av oss, så det er veldig vanlig. Om dine mange hull kommer av at du har en dårligere emalje pga cøliaki i barneårene er det ingen som vet, men det er ikke slike emljedefekter vi vanligvis snakker om ved cøliaki. Det er emaljedefekter som fremkommer i det de permanente tennene kommer frem og som er assosiert med ubehandlet cøliaki i barneårene. Så man ser defektene med en gang.
Hva betyr egentlig spor av gluten?
Jeg er 19 år og har hatt cøliaki i ett år. Følger en glutenfri diett og lurer på om det er greit å spise mat som inneholder spor av gluten? Hva betyr det at mat har spor av gluten?
De aller fleste cøliakere kan spise produkter merket «kan inneholde spor av gluten/hvete» eller «kan inneholde gluten/hvete». Grunnen til at noen produsenter velger å merke produktene med denne advarselen er at de blir produsert i samme lokaler, og i noen tilfeller på samme maskiner som glutenholdige produkter. Noen cøliakere er veldig følsomme for gluten og kan reagere på spor av, men for de aller fleste går det som sagt helt bra.
Kan laktoseintoleranse i forbindelse med cøliaki vedvare selv etter mange år på glutenfri kost?
Hei! Som nydiagnostisert cøliaker for 16 år siden ble jeg anbefalt å kutte ut melk og melkeprodukter i en periode, for så å gradvis innføre det i kosten igjen. Fulgte dette rådet, og innførte det igjen etter 3-4 mnd. Magen var kranglete i minst 15 år før jeg fikk cøliakidiagnosen, og hadde et håp om bedring da jeg begynte på streng glutenfri kost. Ble bedre, men har også IBS, og den har fått "skylden" for mine mageproblemer de senere år. Har nå funnet ut at mine symptomer stemmer overens med laktoseintoleranse, men er ikke veldig motivert for å gå over til laktoseredusert kost uten nærmere utredning hos lege. Begynner derfor her med å spørre om det er mulig at eventuell laktoseintoleranse i forbindelse med cøliaki kan vedvare selv etter mange år på glutenfri kost? Og om man kan utvikle laktoseintoleranse som voksen uavhengig av om man har cøliaki eller ikke? Mvh Heidi
Ja noen cøliakere får ikke tilstrekkelig normalisering av tarmen til at det melkesukkernedbrytende enzymet: laktase, kommer tilbake og da har de en vedvarende laktoseintoleranse (doseavhengig plager). Men IBS har også det i seg at man uforutsigbart reagerer på melkeprodukter, uten at det er laktoseintoleranse som gjør det. Men det er bare å prøve med laktosereduserte produkter.
Kan skadene på tennene skyldes ubehandlet cøliaki?
Hei! Har ein gut på 10 år som har emaljeskader på 4 jeksler (dei same på kvar side oppe og nede). Skadane oppfattar eg då som symmetriske. Kjevortoped tilrår at desse vert trekt for å unngå store problem seinare. Eg trur skadane kan ha samanheng med ubehandla cøliaki. Han fekk diagnosen då han var 4 år, men vi mistenkte dette allereie før 2-års alder då han hadde same symptom som søstra (svært oppblåst mage). Søstra fekk diagnosen då ho var 1,5 år, medan han ikkje hadde utslag på prøver ved 2-års alder. Blodprøveverdiane var derimot skyhøge når han var 4 år. Trur du, ut i frå den forskinga du har vist til tidlegare, at skadene på tennene kan kome av ubehandla cøliaki når han var liten? Korleis går vi fram for å få dette dokumentert? Har spurt mange tannlegar tidlegare, og det verkar som det er svært lite kunnskap om dette og at dei vegrar seg for å gjere ei slik vurdering. Det kan jo sjølvsagt ikkje bevisast at han hadde cøliaki så tidleg når det ikkje var utslag på blodprøvene (sjølv om andre symptom var der).
Det er fult mulig at emaljeskadene skyldes ubehandlet cøliaki i barneårene. Kunne du tatt noen bilder av forandringene (tørk fuktigheten av tennene og bruk mobilen) og send dem til meg på mail? Vi jobber med dette så jeg kan la min stipendiat se på bildene. Ja det er lite kunnskap om dette, men vi jobber med saken.
Kryssallergi eller cøliaki?
Hei, for 14 år siden var jeg innlagt på sykehus for all mat rant rett igjennom. Det ble tatt blodprøver som viste IGA 3, IGG 6. Hva sier disse blodprøvene deg? Funn lett betennelse i deodeum ved gastroskopi. Konklusjon sykehus IBS. De senere år har jeg vært plaget av kronisk forstoppelse, hemorider, hårtap, trøtt. Jeg har spist litt av alt for å holde min IBS i sjakk, men må holde meg unna f eks gjærbakst og melk som inneholder laktose. Har ingen vitaminmangel. I den senere tid har jeg blitt verre. I et desperat forsøk har jeg nå gått over til et glutenfritt kosthold (ikke 100% strikt, men 95%) Jeg er så og si symtomfri, dersom jeg nå spiser f eks en ikke glutenfri brødskive, så er det fest i magen. Etter overgang på gf kosthold, så kan jeg oppleve at jeg tidvis får blemmer bak ørene, på knærne, magen, ankler, rundt nesa. Disse klør, og brenner/svir. Lurer også på om jeg kan ha blemmer i hodebunnen. Kan dette ha sammenheng med et gf kosthold? Jeg har også kraftig gresspollenallergi, kan mine symptomer være en kryssallergi mot hvete? Jeg tar allergitablett hver dag året rundt.
Du bør ta dette opp med legen din. Muligens har du reagert på brød og glutenholdig mat, og det du nå beskriver kunne vært forenlig med dermatitis herpetiformis (DH), men det må du få en hudlege til å se på/diagnostisere. DH kan utløses av jod-holdig mat som er melkeprodukter og salvannsfisk, og det tar lang tid å bli frisk av sin DH på glutenfri kost.
Ta sykehistorien din opp med fastlegen din som sikkert kan ta deg igjennom en utredning slik at du finner ut hva som feiler deg.
Glutenfrie havregryn vs andre korn/frø
Hei! Lurer på kva som er grunnen til at glutenfrie havregryn blir forurensa med inntil 20 ppm, mens det aldri er snakk om andre korn/frø som blir det? Då tenker eg på t.d bokhveteflak, linfrø, jyttemel m.m Eg blir ekstremt dårlig av å spise glutenfrie havregryn (har prøvd mange ulike produsenter). Grunnen til at eg reagerer er (iflg spesialist) at eg har relativt høye antistoffverdier fremdeles etter flere år på strikt glutenfri kost. Har no slutta heilt med havreprodukt og håper på bedring, men blir samtidig usikker på alle andre korn- og frøprodukt. Er det noe spesielt med havre i forhold til dette med forurensing?
Mest sannsynlig er de fleste typer frø og naturlig glutenfrie korn helt trygge, men det kan selvfølgelig forekomme forurensing når de vokser og foredles i nærheten av glutenholdige kornsorter – dette gjelder spesielt kornsorter som havre, bokhvete og hirse. Der kan det forekomme noe forurensing. Men hvis du vil være helt sikker, kan du med fordel bruke produkter merket med «Crossed Grain-logoen» eller merket «glutenfri».
Andre typer, som frø og kjerner, dyrkes og foredles i liten grad sammen med glutenholdige kornsorter og er mest sannsynlig helt trygge.
Synd at du fortsatt har høye antistoffverdier selv etter flere år på glutenfrie diett. Lurt å kutte ut (glutenfri) havre for å se om det hjelper, men det kan være andre grunner enn cøliakien som gjør at du ikke tåler havre - som for eksempel allergi, eller at du fikk en reaksjon på grunn av fiberinnholdet. Glutenfri havre er helt ren for gluten og det er rart hvis det er en mulig forurensing (mindre enn 20 ppm gluten) som er årsaken til at du ikke tåler havre. Det kan som sagt være noe annet.
Skyldes hvite flekker på tennene cøliaki?
Fikk diagnosen da jeg var ca 6 år, var syk fra da jeg begynte å spise gluten som baby. Mest sannsynlig har jeg alltid hatt cøliaki, var myyyye syk før diagnosen ble satt. Har hvite flekker på fortennene, alltid hatt det. Tro om det kan være pga cøliakien? (Er 48 nå)
Ja, det kan være cøliaki-assosierte emaljeforandringer fordi du var cøliakisyk mens de permanente tennene ble dannet (<6 år).
Møter lite forståelse hos skolen - så hva kan jeg si?
Hei. Sønnen har hatt påvist cøliaki i snart 1 år. Han sliter fremdeles endel med magen, smerter og til tider diare.. Vi var i møte med skolen pga litt høyt fravær, og der for der første sier rektor vi kan jo gi han smertestillende eller noe da,og det er drøyt og uvitende, samt helsesykepleier sier så lenge han spiser glutenfritt så skal han være såkalt frisk. Jeg prøver å påpeke at ikke alle med cøliaki blir bra i magen og han har kun hatt diagnosen i 1 år... hun sier at nei det stemmer ikke fordi det har hun lært. Jeg prøver å si i mot, men hun vet bedre. Og dette foran sønnen.. finnes det noe dokumentasjon jeg kan komme med som kan jekke henne ned litt..?
Det stemmer at de aller fleste cøliakibarna blir klinisk bra av sin cøliaki i løpet av ett år, men ca 5-10% må gå 2 år på GFD før de betrakter seg selv som friske fra de plagene som man identifiserte som cøliakirelevante. Hvor lang tid det tar for barna å bli slimhinnefriske er det mindre kunnskap på. Plagene hans kan ha mange årsaker i tillegg til cøliakien (og man kan aldri utelukke muligheten for at det spises kjeks/kakere/brød i smug, men det får dere nok aldri vite). Det er ikke sikkert plagene hans har sammenheng med cøliakien (forutsetter GFD), men det endrer ikke på det faktum at han har plager. Den lille "kunnskapskonkuransen" dere har skal du bare overse, selv om de aller fleste blir klinisk friske på GFD innen det første året, gjelder det ikke alle.