Spør våre eksperter

Hvor syk og hvor skadet tarmen blir av glutenuhell er veldig individuelt og vanskelig å svare eksakt på. Men blir man veldig dårlig...lenge så er det nærliggende å tenke at tarmen er er blitt mer skadet enn om man ikke reagerer i det hele tatt. 

Ja det er en sammenheng mellom cøliaki og psoriasis, men de fleste antar dette skyldes den tendensen til å få autoimmune sykdommer følger det å ha cøliaki. I en oversiktsartikkel i J am Acad Dermatol som ble publisert i 2020, (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31809817/) fant man at det var litt over dobbelt så sansynlig (2.16 (95% confidence interval, 1.74-2.69; 9) for en cøliakere å ha psoriasis og litt under dobbelt så vanlig at en med psoriasisi hadde cøliaki (HR= 1.8 (95% confidence interval, 1.36-2.38). Så grovt regnet er det dobbelt så vanlig for en cøliaker/psoreatiker å ha psoriasis/cøliaki.

Dersom du lever glutenfritt, og du ikke har fått diagnosen nå nettopp så er det neppe cøliakien som er din årsak til jernmanglel anemi og lav blodprosent. Selv om lav blodprosent er et veldig vanlig tegn på ubehandlet cøliaki så retter det seg på glutenfri diet. Men dersom du menstruerer så er det den vanligeste årsaken til lave blodprosent hos kvinner som bør behandles med jerntislkudd og/eller inntak av jernholdig mat som blodprodukter, lever eller kjøtt. Det er stor variasjon mhp mengden blod man blør ved menustrasjon så noen taper opptill 8 dl hver mnd, andre kun 1 dl. Det er mye mer krevende å etterfylle jernmengden om man taper mye blod pr menustrasjon.

Noen blir veldig syke av Covid-19, uavhengig av om de har cøliaki eller ikke. Det er internasjonale sentra som primært driver denne type forskning, så jeg kan ikke si noe om hvorfor dere ikke har blitt kontaktet ennå etter at dere meldte inn sykehistorien. Det man ser fra internasjonale undersøkelser er at det ikke er noen spesiell økt risiko for alvorlig Covid-19 sykdom blant cøliakere. Alvorlighetesgraden fremstår som uavhengig av cøliaki (og overraskende nok også uavhengig av mengden virus man produserer).

Du må nesten bare purre på dem du har meldt din interesse til og forhøre deg/dere om hva som nå evt skal skje mhp deltagelse i undersøkelse(ne).

Det forekommer, men er ikke det vanligeste symptomet. Det er mange andre årsaker til treg mage, og vanligvis pleier man å begrense inntaket av melk og melkproduktrene som noe av det første man gjør. Andre tegn på cøliaki pleier å være tilstede om man får mage-tarmplager (her forstoppelse) pga cøliakien så det lar seg finne ut av.

Dersom du har perioder med uregelmessig hjerterytme og du ikke behandles for dette bør du til utredning hos hjertespesialist/sykehus/poliklinikk for 24 timers overvåking av hjerterytmen for å finne ut hva slags ureeegelmessig hjerterytme du har. Muligens skal du ha behandling for dette i tillegg til at du bør behandle IBS'en din ved å redusere på inntaket av de ikke absorberbare karbohydratene kalt FODMAP-karbohydrater. Det står mye om dette på interenett så. "google it" :-).

Alt fra 4 mnd og eldre er greit mht når man skal introdusere gluten. HLA-typing anbefales ikke da de cøliakiassosierte variantene er så vanlige i befolkningen (ca 30% av alle har dette) og kun ca 10% av de med de "riktige" HLA-genene som får cøliaki. I tillegg er det nå såpass vanelig å diagnostisere cøliaki hos barn som ikke bærer disse genene (oftest har de da beslektede HLA-varianter) at man har gått bort fra kravet om "riktig" HLA-variant for å bli diagnostisert med cøliaki. De aller fleste barn av cøliakere får ikke selv cøliaki, selvom det alltid finnes noen familier hvor svært mange har cøliaki, så er det statistisk kun ca. 10-15% av de nære familiemedlemmene (bror/søster, mor/far/datter/sønn) til en cøliaker som selv har cøliaki.

De aller fleste 7-åringer som har cøliaki som årsak til mage-tarm plagene har påvisbare og forhøyete nivåer av noen spesielle autoantistoffer i blodet (IgA mot transglutaminase-2 (TG2)), i tillegg til at de oftest har noen spesielle "vevstyper" (HLA-DQ2.5 og/eller DQ-8), så dersom tanken at han har en underliggende cøliaki så burde han vært diagnostisert på vanlig måte. Dersom man tenker at han han skulle hatt en annen reaksjon på hvet enn cøliaki så er i over i irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og eller varianter av matvareallergier. Men det er mulig han bare er slik, med rask tarmtømming og at han må leve med det (selvom det kan behandles symptomatisk). Det at han vokser greit, ikke har jernmangel taler imot cøliaki som årsak til plagene, men man vet aldri før man har undersøkt. De eksplosive tømmingene kan tyde på en variant av IBS og da ble det å redusere på mengden ikke-absorberbare karbohydrater, såkalte FOODMAP karbohydrater, og da må man redusere mengden av dette i kosten (står mye om dette på nettet). Den diagnostiske utredningen må jeg overlate til legen hans, men å slutte med gluten før alle prøver er tatt, er ikke måten å diagnostisere en cøliaki på.

I utgangspunktet er en glutenfri cøliaker frisk fra sin cøliaki, selvom det kan ta litt tid før en voksendiagnostisert cøliaker blir frisk. Vi har ingen holdepunkter for at cøliakere har flere bivirkninger på vaksinen enn andre, og uansett er bivirkningen milde i forhold til hva Covid-19 sykdommen kan være.

Alle bør ta Covid-19 vaksine, og det er ingen forskjel på hvilken man tar. De fleste vil få en god nok beskyttelse med de vaksinene som blir godkjente i Norge, cøliakere inkludert.

Det er selvsagt teoretisk mulig dersom man ikke oppfyller alle kriteriene for cøliaki, men dersom du har vært positiv mhp blodprøver og biopsien viser klare forandringer så har du nok cøliaki, men du har nok sannsynligvis ikke bare hatt cøliaki, men også veldig mulig en IBS på toppen av din cøliaki. Den glutenfrie dietten behandler kun cøliakien (som ikke nødvendigvis var årsaken til dine mage-tarmlager), men dersom du også har en IBS så må du redusere inntaket av de såkalte ikke absorberbare FODMAP karbohydratene som finnes i endel grønnsaker etc (Står mye om dette på internett). Men før man tar det for gitt at det er en IBS i tillegg, bør du få utredet at du ikke har en variant av refraktær cøliaki siden du ikke har blitt bedre, og vel ble diagnostisert i voksen alder. Så ta en tur til fastlegen din og legg frem problemet så kan dere ta det derfra.

Det holder å tørke av synlige smuler med fuktig klut, ikke ta brødsmulene som ligger igjen i smøret etc.  Og det er helt greit å kysse en ikke-cøliakere, men motparten bør ikke ha munnen full av glutenholdigmat når dere kysser!

Dersom overlegen/spesialisten har konkludert med cøliaki så skal NAV rette seg etter det. I de siste diagnostiske kriteriene for barnecøliaki så er HLA-kravet fjernet da såpass mange barn ikke har de klassiske HLA-DQ variantene som er kjent å være assosiert med cøliaki. NAV har et veldig strigent forhold til diagnostiske krav, men vet også at trygderetten har dømt på bakgrunn av "alminnelig sannsynlighetesovervekt) så, om dere vil diskutere med NAV så påpeker dere at HLA-DQ status ikke har noen betydning, men det beste er å bare gi de det de vil ha, en HLA-DQ status: du har sikkert en av de klassiske cøliakiassosierte HLA-variantene siden 35% av oss har det.

Ja, det kan det, men for å diagnostisere dette som cøliaki må du bruke så mye glutenholdig mat at det blir synlig på blodprøver og etterhvert også på tynntarmsbiopsi, så du bør ikke teste dette ut selv med å begynne på glutenfri kost selv, da det bare gjør det vanskelig å diagnostisere en evenetuell cøliaki. Ta dette opp med legen din og lag en strategi hvor du spiser masse glutenholdig mat i ca 6 uker før dere tar blodprøver for påvisning av de typiske cøliakiautoantistoffene (IgA mot tTG /TG2)

NAV er litt for kritiske, dette burde holde og om overlegen (spesialisten)  konkluderer med at dette er en cøliaki, så skal NAV ta diagnosen til etterretning, så dere burde sende søknad på det dere har da dere har både HLA, + IgA anti-TG2 og fokal Marsh-3a = cøliaki.

Derssom du skal spise deg sykere, så spis så mye du kan/orker/klarer i 6 uker (minimum 2 glutenholdige måltider om dagen /2 brødskiver om dagen)og test på nytt. Blir du for syk så ta kontakt med legen din slik at du kan få ny undersøkelse tidligere uten at du slutter på glutenholdig kost. Trist at man må gjøre seg selv sykere bare fordi NAV ikke tar hensym til trygderettens avgjørelser som sier at det skal være alminnelig sannsynlighetesovervekt for en sykdom for å innvilge grunnstønad, ikke en 100% sikker diagnose.

Ja, og husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at det spises nok gluten. Så skal han testes for cøliaki igjen så la han spise så mye gluten han bare klarer (mye pizza/spagetti/loff etc) i tiden til ny kontroll (minimum noen uker - 6 uker).

Det er nok mer vanlig å gå opp i vekt etter cøliakidiagnose, men det er ikke uvanlig å gå ned i vekt.

Hvis du ønsker å gå litt opp i vekt, og å unngå å bli mer sulten, er det en fordel å bake selv. Det er mye stivelse og mindre protein i «butikkjøpt» glutenfri bakst sammenlignet med glutenholdig, noen som vil gi økt blodsukkerstigning og som igjen vil gjøre deg fortere sulten. Tilsett for eksempel (glutenfri) havre, hirse og bokhvete i form av flak eller mel til baksten. Tilsett gjerne også syrnede meieriprodukter, moste belgfrukter, revet gulrot eller andre revne grønnsaker og gjerne egg når du baker glutenfritt. Det øker næringsinnholdet, holdbarheten, proteininnholdet, fiberinnholdet og gir en mer holdbar og velsmakende bakst. Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon for flere tips og oppskrifter. Lykke til!

Det virker drastisk å benytte "betennelsesdempende medisiner" for å behandle systemiske plager ved gluteninntak hos en som har cøliaki. Dels må man være helt sikker på at det er det som er årsaken og da må man gjennom såkalt dobbelt-blindet placebo-kontrolert glutenprovokasjon i helst med så små mengder som du oppfatter at du reagerer på. Alle betennelsesdempende medisiner har tildels alvorlige bivirkninger som gjør at de ikke brukes unødig. Så selvom du i prinsippet kan ha rett (kortikosteroider)t, så er dette ikke en god løsning på problemet. Muligens er det ikke sporene av gluten du merker, kanskje er det noe helt annet. Muligens bør du få plagene dine undersøkt/kartlagt/utredet uten at du/man antar at det er spor av gluten som gir deg plagene, slik at man kan utelukke alle andre årsaker til slik periodevise plager.

Ja, i tillegg til sine mulige matvareallergier så kan han ha en cøliaki, men diagnostiseringen av cøliakien kan være vanskelig når han ikke har økning av IgA mot vevstransglutaminasen (TG2) i blodet. Her må legen hans vurdere om han er såpass syk at det rettferdiggjør en tynntarmsbiopsi for å undersøke om han har cøliaki. Men diagnostiseringen av cøliaki forutsetter atr han spiser minst like mye brødmat/pizza/kaker som før slik at man ikke setter han på glutenfri kost før man har diagnostisert ham.

All mat skal merkes om de inneholder allergener inkludert om de inneholder en glutenkilde slik som hvete/bygg/rug. Er det ikke merket at det inneholder hvete/bygg/rug så er det i utgangspunktet glutenfritt og kan spises av en med cøliaki.

Som voksendiagnostisert cøliaker så kan det ta tid før sykdommen roer seg, avhengig av hvor gammel du er og hvor syk du var (her snakker vi fort om 3 år), så uroen din kan, men behøver ikke være pga IBS. Dersom du mistenker IBS så kan du teste deg selv på en utelukkelsesdiet som er : "kylling og ris" i 10-14 dager, men dette er ikke en permanent diet, det er en test-diet og ja her snakker vi om å være konskevent, kun kylling og ris, morgen, middsg og kveld. Blir du da helt bra så er det mulig du har en IBS og kan forsiktig reintrodusere mat som er kjent for å inneholde lite FODMAP. Men husk, her skjer endringene langsom så ved enhver endring må du spise samme mat i 10-14 dager før du evaluerer om du tåler det eller ikke. Samme situasjon oppstår når du innfølrer mat du reagerer på, da tar gjerne noen dager før du reagerer, så alle endringer må skje langsomt og du må ikke endre mer enn en ting av gangen. Det beste er selvsagt å gjøre slike endringer i samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, men de kan det være vanskelig å finne.