Spør våre eksperter

Ofte må man nesten bare godta at man ikke får et "fasitsvar", men man vet hva man skal gjøre for å ha det godt. Det er ingen ernæringsmessige problem med å spise glutenfritt, men det kan være problematisk å leve glutenfritt uten en diagnose. Mange spiser ikke brød, og alternative karbohydratkilder som ris brukes tross alt av et flertall av jordens befolkning så her er det bare å ta sine egne plager ¨på alvor å kutte ut hvetmelsbasert mat. Dine andre tilstander er i utgangspunktet ikke direkte knyttet til dine mageplager, men man ser de ofte sammen som IBS og fibromyalgi uten at man vet hvorfor. De med PCOS skal vel i utgangspunktet forsøke å redusere fettprosenten da fettvevet omdanner hormonene og bidrar til tilstanden, så et karbohydratfattig, proteinrikt (men helst ikke fettrikt) kosthold skal dermed være gunstig for deg.

Dersom du har spist normal mengde med glutenholdig mat (min. 2 brødskiver om dagen) og man kun fant ut at du hadde vevstypen HLA-DQ2, som 25 % av oss har, og ingen andre cøliaki-assosierte blodprøver (som antistoff mot transglutaminase-2 enzymet, antistoff mot deamidert gliadin, jernmangel etc) så hadde du ingen sikre diagnostiske indikasjoner på å ha cøliaki. Selv om de som gastroskoperer synes de kan se en (klassisk) cøliaki, så kan de ta feil der forandringene er noe mer subtile, så det var muligens uklokt ikke å ta biopsi. Vurderingen til spesialisten var muligens også preget av hvilke andre biokjemiske cøliakimarkører du hadde og legens egen forestilling om hvordan en cøliaker skal se ut, at alle med cøliaki må være avmagret, for det er de ikke. Mange nyoppdagete cøliakere er tildels veldig overvektige, så kroppsfasong er ingen god utvelgelseskriterie. Jernmangel i barneårene, før man menstruerer, har "alltid" en annen årsak som bør utredes, og cøliaki er en av flere årsaker. Men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må det spises glutenhodlige produkter til man får frem de objektive tegnene til cøliaki. De aller fleste får økning av autoantistoffer i blodet, men ikke alle har dette, og da kan det være utfordrende å stille diagnosen. Oppblåsthet og luftavgang både her og der er oftest assosiert med IBS og da er det FODMAP-fattig kost som gjelder.

Hvorfor Somac gjentatte ganger? Har du sure oppstøt og halsbrann/magekatarr? 

Det er i prinsippet ingen øvre grense på havreinntak. Spis så mye du vil, men mange reagerer på havre dels med gassproduksjon og volumøse ,og noen kan utvikle havre allergi. Muligens har det i utgangspunktet vært en anbefaling som har blitt oppfattet som en maksimummengde. Dersom du trives med havre kan du spise så mye du vil.

Det er dessverre ikke så mye jeg kan hjelpe deg med. Alle kan få legemiddelbivirkninger, og Somac har følgende bivirkninger listet opp: Hvis du tar Somaci lengre perioder (>4 uker) kan dette føre til ytterligere risikoer som:

• redusert opptak av vitamin B12 og vitamin B12‑mangel hvis du allerede har lave vitamin B12‑lagre
• beinbrudd i hofte, håndledd eller ryggrad, særlig hvis du allerede har beinskjørhet (osteoporose)
• synkende magnesiumnivåer i blodet ditt (potensielle symptomer: utmattelse, ufrivillige muskelsammentrekninger, desorientering (forvirret tilstand), kramper, svimmelhet, økt puls). Lave nivåer av magnesium kan også føre til reduksjon av nivået av kalium‑og kalsium i blodet.

Om du tok Somac i såpass lang tid så er det nok sannsynlig at du hadde en bivirkningsreaksjon. Trimetoprim kan også gi bivirkninger, men det er vanskelig å vite hva det var du hadde, for du kan også ha en underliggende tilstand som det kan være vanskelig å diagnostisere. Generelt så vil en glutenfri cøliaker være frisk fra sin cøliaki etter noen år på GFD, og er da helsemessig å betrakte som enhver annen person, men med noe økt risiko for annen autoimmun sykdom (pga. felles arvelige belastninger).  Du fikk altså ikke disse reaksjonene fordi du har cøliaki.

Det har jeg ingen forklaring på, men bakterien som Adflorex inneholder, Bifidobacterium longum, er en probiotica og generelt har probiotica begrenset effekt på IBS dersom man ikke samtidig reduserer FODMAP innholdet i kosten.

Hvis du tenker på hvit saus laget med bunnjevning er det veldig mange som foretrekker Jytte Arv eller Toro lys melmiks. Mener de samme skal fungere bra til toppjevning også. Prøv deg fram med en av disse for å se hvilken du foretrekker. 

Det er vanskelig å se at dette er relatert til cøliakidiagnosen med unntak av at han jukser litt og spiser glutenhodlige produkter i det skjulte (noe jeg ikke tror siden det å bæsje på seg ikke er så populært). Det er også mulig han har en IBS-lignende tilstand i tillegg, med sterk avføringstrang og tømming etter enkelte måltider, oftest frokoster. Cøliaki er assosiert med økt hyppighet av andre autoimmune mage-tarm sykdommer med diaré som symptom. Men selve den diagnostiske utredningen må hans lege gjøre, men har han spist glutenfritt i 6 år så vil jeg anta at han er cøliaki-frisk.

Ja, bare ikke spis for mye kornstøv (hvetestrået er glutenfritt, men korn og kornstøv inneholder gluten og bør ikke spises). Hudkontakt gjør ingenting.

Vi har flere ulike oppskrifter på kanelboller på nettsiden vår. Logg deg inn på ncf.no og klikk på mat/oppskrifter. Jeg vil anbefale deg å bruke det melet som er brukt i oppskriften, men det finnes også mange andre oppskrifter som bruker andre meltyper, så vi ønsker ikke å fremheve en spesiell type. Lykke til med bakingen! 

Velkommen, og joda ubehandlet cøliaki er kjent for å kunne forverre eller gi depresjoner, utmattelse og "brain fog". Selv om de fleste merker raskt bedring på GFD er det mange som bruker tid på å bli helt friske, særlig de godt voksne som har vært ordentlig cøliaki-syke vil det muligens kunne ta noen år (1-3 år) på GFD før de friskner helt. Muligens oppdager du da at "nå er det lenge siden du har vært nedfor" for endringene kommer langsomt. Det er vanskelig å vite om du har hatt det siden barneårene/ung voksen alder, men vi antar det.

Du har ingen tegn på cøliaki med de prøvesvarene, men en mnd på glutenholdig mat er i det minste laget. Dersom du har primær laktose intoleranse (genvariant som gjør at du ikke uttrykker laktase enzymet i voksen alder), så vil jo konsumering av laktoseholdig mat, i praksis drikking av melk, gi deg plager, selvom du faktisk tåler ca 1-2 dl melk uten for mye bulder og brak. Men du kan ikke få cøliaki av å konsumere laktose-holdig mat, her er det to helt forskjellige årsaker til mageplagene. Det å ha DQ8 gir deg ingen høyere risiko for å få cøliaki, men du kan få/ha cøliaki på bakgrunn av å uttrykke HLA-DQ8 (ca 10% av cøliakere er DQ8, og ca det samme i befolkningen). Men noe må jo ha gitt deg nok plager til at du misstenkte cøliaki, så det å fortsette med laktoseholdig mat når du nå vet du har latasemangel er vel muligens ingen god ide, når man har mageplager. Dersom du fortsatt lurer på om du har cøliaki så må du fortsette å spise glutenholdige produkter minimum 2 brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag og teste deg igjen når du får plager. Noen må provosere >6 mnd før de får tilbakefall av sin cøliaki. 

Selv om du har kuttet ut gluten, kan det ta en stund før magen blir bra. Noen cøliakere vil alltid merke ubehag innimellom. Det kan være glutenforurensing – eller det kan være noe annet. En del cøliakere har også utviklet irritabel tarm (IBS), eller har IBS-liknende plager. Da kan man prøve ut et kosthold med mindre kortkjedete karbohydrater- såkalt lavFODMAP-kost – som har vist seg å redusere plagene hos mange. Du kan lese mer om denne dietten mange steder på nettet. Blant annet her: www.helse-bergen.no. LavFODMAP er anerkjent av norsk helsepersonell og har hjulpet mange. Kanskje du vil ha nytte av å føre en kostdagbok, der du noterer ned det du har spist når du har fått ubehag/plager. Kanskje det kan klargjøre noe? Snakk gjerne med fastlegen din eller en spesialist om det.

Når det gjelder tilskudd er det vanlig når man er nydiagnostisert. Etter hvert som tarmen reparerer seg, bør man ta behovet opp til ny vurdering. Sjekk med legen din om du fortsatt har noen vitamin- eller mineralmangler og ta tilskudd deretter. Tran eller D-vitamin bør du ta i alle måneder med «r» i.

Jeg kan, som du sikkert forstår, ikke diagnostisere deg over internet/nettpraten, så jeg må svare deg i generelle vendinger. Det er vanskelig å vite man har ment med lett forhøyete cøliakiprøver, men dersom du spiste normal, glutenholdig kost før du tok biopsien så burde vi kunne anta at du neppe har cøliaki som årsaken til mageplagene for da hadde man forventet at det var klare lokale tegn på cøliaki i tynntarmen/12-fingertarmen, og det var det ikke. Plagene dine høres da også ut som å være forenlig med irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da er det lav-FODMAP diet som gjelder. Mulig du trenger mer spesifikk hjelp både med å avklare om dette er den mest sannsynlige hovedårsaken til plagene dine, og med å etablere selve dietten. Klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med det, men det kan være vanskelig å få time.

Det å ha genet for cøliaki sier lite da 30% av oss har det, og cøliaki er ikke så "arvelig" under 15% av barn-foreldre-søsken av en cøliaker får/har cøliaki.

Du behøver ikke å være bekymret for at det er noe gluten i denne akevitten. Det vil i så tilfelle være så mikroskopiske mengder at det aldri vil gi en reaksjon. Øl inneholder lite gluten i utgansgpunktet, og her vil det bli ekstremt fortynnet. Så den kan du trygt nyte :-) 

Xanthan gum er sukker utvunnet fra mais eller soya som tilsettes en spesiell type bakterie som gjør at det begynner å gjære og får en geleaktig konsistens. Dette tørkes og males til pulver. Fiberhusk er finmalte skall av psylliumfrø.

Både xanthan gum og fiberhusk er gode glutenerstattere og hjelper til med å gi en seigere deig som hever lettere og ikke smuler så mye. De øker også fiberinnholdet. Om man vi bruke det ene eller det andre handler om smak og behag. Noen foretrekker å blande like deler og synes de får et godt resultat av det.

Du har iallefall vært uheldig. Det er en overhyppighet av lymfocytær kolitt hos de med cøliaki. Gastroparese har vært første symptom på cøliaki hos en pasient og det er en viss overhyppighet av tilstanden hos cøliakere, men da bedres tilstanden av glutenfri kost. Dersom dette står selvom du spiser glutenfritt, så er dette ikke en cøliaki-assosiert tilstand.

Det er stor variasjon på hvor fort IgA anti-TG2 faller, og kroppens immunforsvar har hukommelse så det tar litt tid. Det kan, men behøver ikke være tegn på uønsket gluteninntak, og det er neppe noe dere gjør galt. Det kan være vanskelig for 9-åringer å si nei til fristelser fra andre kompiser (men ikke forvent å få ærlig svar om dere spør), så det er ikke så lett å skille mellom kroniske små "uhell" og bare langsom tilheling. Jeg er ikke spesielt alarmert siden det bare har gått 1,5 år, vent til den evt. stiger og/eller se det an til det har gått ca. 2 år fra diagnosetidspunktet før dere starter "etterforskningen" etter den skjulte glutenkilden.

Velkommen til NCF, og litt avhengig av alder og hvor syk du var ved diagnosetidspunktet så kan du nå forvente at ting blir bedre, selvom det kan ta noen år før du er frisk. Bestill time hos fastlegen din som nok har fått epikrise, og styr det derfra. Du skal få tilbud om et læring og mestringskurs (fra sykehuset), og så pleier man å la fastlegen ta oppfølgningen som inkluderer tegn på langvaring dårlig errnæring (bentetthetsmåling) annen autoimmunsykdom (stoffskifte), lever og pancreas prøver (Cøliaki assosierte betennelser), og generell ernæringstilstand (jern, vitaminer, etc). Man pleier å følges opp til man ser at alt går den rette veien (ca. 2 år) og så blir man i praksis overført til NCF for videre livsmestring.

Veldig vanskelig å si fordi det er så individuelt hvor fort blodprøvene normaliseres. Det kan, men behøver ikke være ett tegn på at hun får i seg noe glutenholdig. Da må man nesten se etter andre tegn på cøliakiaktivering. Det kan være vanskelig å motstå glutenholdige fristelser fra andre når man er 7 år. Kroppens immunsystem har hukommelse, og hos noen tar det lengre tid enn for andre før IgA-antiTG2 normaliseres, men etter 2 år på GFD burde den være nærmest normalisert hos en 7-åring.

Om man reagerer akutt på "glutenforurensning" eller ikke, har lite  å si for hvor skadelig det er. De akutte reaksjonene kommer uavhengig, og har en annen mekanisme enn den autoimmune cøliaki-reaksjonen. Vi pleier å si at du skal fjerne alle synlige smuler, så bør det være godt nok.