Spør våre eksperter

Abnormale leverprøver er veldig vanlig hos 30-60% av de med nyoppdaget cøliaki. 75-90% av disse normaliseres etter ett år på strikt glutenfri diett. Dersom det holder seg (og hun også forhøyet GGT, men normal ALP, noe som taler for lever) etter ett år, anbefales det at man utredes for annen leversykdom.

Ja, de første 3 mnd. pleier de fleste nydiagnostiserte cøliakerene å ha litt problemer med å fordøye laktose, så begrens mengden melk. Etterhvert kan man prøve seg frem, og blir det bulder og brak og løs mage, så har han drukket for mye melk. Hvetestivelsen er nå glutenfri, så de aller fleste tålerer det godt.

Forstår problemstillingen. Dersom det er ufordøyd mat som kommer over til tykktarmen og gjærer/råtner så lukter det ille. Men det er vanskelig å forstå at dersom han har spist så lite at en evt. cøliaki ikke var synlig hverken på blodprøver eller på tynntarmsbiopsi (?), så kan ikke cøliakien være årsaken til plagene. Man trenger også bukspyttenzymer for å kunne fordøye maten, ikke bare en fungerende tynntarmsslimhinne, og selvom det er uvanlig så kan barn og unge ha ulike grader av sviktende bukspyttkjertel (pancreas) funksjon. Men dette kan legen hans utrede. Muligen må dere ta med en avføringsprøve til legen slik at han får "sett"  hvordan det står til. 

Du har nok vært cøliaki-plaget en stund og ikke spist glutenfritt så lenge, siden IgA anti-transglutaminase verdien var såpass høy. Ja, du har nok cøliaki og skal fortsette å spise glutenholdig mat til du har tatt biopsi, hele tiden frem til biopsidagen, for at det ikke skal være noe tvil om tilstanden din. Spiser du GFD så er det alltid en risiko for at du delvis benhandler deg selv slik at tarmen normaliseres så mye at det blir vanskelig å få et entydig svar på biopsien, så derfor spis minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag til du har tatt tynntarmsbiopsien.

Begrepet "Kronisk betennelse" i 12-finger tarmen kan være så mangt, cøliaki har et veldig karakteristisk forandring av 12-fingertarmen, så da var vel ikke dine forandringer typiske for cøliaki(?). De fleste ubehandlete cøliakere er veldig sultne, siden maten ofte ikke taes opp. Det er mange grunner til å miste appetitten, så det må legen din finne ut av. Dine bulder og brak opplevelser fra tarmen antar jeg stammer fra kraftig tarmbevegelser som muligens gir seg utslag i løs mage og mye luftavgang. Muligens er dette en del av en IBS, men du må nesten bare la doktoren din finne ut av det.

I følge produsentene går "kan inneholde spor av" og "kan inneholde" ut på det samme. Det er bare en annen formulering. De aller fleste cøliakere kan fortsatt spise mat merket på denne måten.

Dessverre, ingenting man vet om bortsett fra å få opp så mye av den gluteholdige maten man har spist og prøve å være ennå mer forsiktig neste gang (noe som sikkert kan være vanskelig dersom man har blitt "lurt" når man spiser ute).

Det kan være utfordrende å bake glutenfritt, spesielt gjærbakst, derfor er det alltid lurt å bruke utprøvde oppskrifter når man er nybegynner. Da slipper man forhåpentligvis å ende opp med mislykket bakst. Du kan finne gode oppskrifter på NCF sine nettsider, se: https://ncf.no/mat-oppskrifter/oppskrifter eller andre steder på nettet. Lykke til med bakingen!

Noen få cøliakere er ekstremt følsomme så de må spise det som tidligere ble kalt "naturlig fritt for gluten". En rekke produkter er glutenfrie, men fikk betegnelsen kan inneholde spor av siden produsenten ikke ville risikere anmeldelser for forurensninger man ikke hadde kontroll på (jamfør USA). Disse produktene anser vi som OK å konsumere for de aller fleste, slik som melke-sjokolade hvor det står: kan inneholde spor av hvetemel (gluten). Glutenfritt betyr at det skal inneholde < 20ppm (<20 mg gluten pr kg vare), Lav gluten er et nivå mellom 20 ppm og 100 ppm og som svenskene ville ha inn da deres brød med hvetestivelse i gamle dager inneholdt litt gluten da hvetestivelsen ikke var glutenfri (det er den nå). Spiser man kun mat med 100 ppm gluten så vil en andel starte med å reagere på den glutenmengden (undersøkt etter 14 dager på slik kost). Det er totalmengden gluten som er avgjørende så enkelt produkter som man konsumerer lite av (ikke kg dag etter dag) med <100ppm anser vi for forsvarlig å konsumere.

De som ikke reagerer akutt på gluten har ofte et motivasjonsproblem fordi man setter likhetstegn mellom akutte reaksjoner og cøliakiens alvorlighetsgrad. Det er ikke tilfelle, vi antar at den akutte reaksjonen er en annen immunologisk reaksjon enn cøliakien, men den gjør at man holder seg langt unna potensielle forurensniger. Det er store forskjeller på hva man oppfatter som ekstremt nøye og godt nok. Ikke spis glutenholdig mat bevisst, vær tydelig når du spiser ute at du har cøliaki så du MÅ ha glutenfri/hvetemelsfri mat, ikke la deg lure til å smake på ting som har gluten i seg, ta bort synlige glutenholdige smuler fra der du skal tilberede din mat, tørk av andres brødskjærekniver, bordflater etc om du må bruke dem, evnt vask dem om du er i tvil. Ikke vær i tvil om at du har cøliaki og du kan forbli frisk fra din cøliaki, men bare om du holder en glutenfri diet som noen ganger kalles strikt glutenfri diet.

Det kan være vanskelig da de muligens spiser mindre gluten enn andre barn, og dermed vil de få snikende symptomer som ikke nødvendigvis er så mage-tarm orienterte. De klassiske plagene ville raskt fåt tdere til lege med ønske om cøliakiutredning så det er ikke de som gir problemer. Lavt jern hos barn er en av de klareste symptomer på at noe er galt enten i kosten (mangel på mat med jern) eller med oppsugingen av jern (her kommer cøliaki inn) (man kan få jernmangel av andre årsaker også, men det er mindre aktuelt for  barn). Så av alle mulig plager og tegn så er jernmangel en av de få som er påvist og være assosiert med økt forekomst av cøliaki. Man skal bare være klar over at cøliaki barn <2 år ofte (ca 50%) ikke har forhøyet IgA mot tTG i blodet (de er for små, autoantistoffene lages i tarmen og litre kommer over i blodet), så en negativ prøve betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke har cøliaki, men legen vil da ofte forlange andre tegn til cøliaki i tillegg før man anbefaler tynntarmsbiopsi. Husk de fleste barn av cøliakere ikke får cøliaki.

Nei, du får ikke blod i avføringen ved cøliaki. Jeg vet ikke helt hva du mener med "avføringsprøver" det er mange undersøkelser man kan ta i avføringen, f. eks. fecal calprotectin som er forhøyet ved tarmbetennelser (ulcerøs kolitt og Mb. Crohn), tilstander som ofte har blod i avføringen. Feberfølels uten feber kan være en subjektiv sykdomsfølelse som har mange årsaker inkludert cøliakere etter glutenhodlige måltider. Voksne som diagnostiseres med cøliaki må ofte være tålmodige da det kan ta lang tid før man blir helt frisk (for noen 3-4 år på GFD), selvom de fleste føler seg vesentlig bedre innen det første året. Cøliaki kan gi deg tungpust om du har jernmangelanemi og lav blodprosent pga lavt jernopptak, men har du blod i avføringen kan du ha blodmangel av flere årsaker. Om cøliaki har noen sammenheng med tunge er litt vanskelig å svare på da jeg ikke vet hva som er feil med tungen din. Mange sykdommer inkludert cøliaki kan ha ulike munnplager og utslett på tungen, uten at det er spesielt for cøliaki. 

Det er flott at du tilsetter ulike typer frø og kjerner når du baker. Glutenfrie melmikser er jo som kjent ikke særlig sunne sammenlignet med glutenholdig mel, og derfor trenger det mer «næring» i form av vitaminer, mineraler, fiber og protein. Men selv om frø og kjerner er noe av det sunneste man kan spise, må man ikke se bort fra at sluttproduktet (brødet) kan bli litt fett i forhold til vanlige grovbrød hvis man tilsetter en del av disse. Det er det mange som ikke tenker over. Som eksempel så inneholder solsikkefrø 54 % fett. Derfor er det lurt som du foreslår å tilsette naturlig glutenfritt fullkornsmel som hirse, sorghum, teff, bokhvete, quinoa eller amarant. Hvilken type er litt opp til hva du synes er greit å få tak i og hvor mye det koster. Jeg vet at Meny har tatt inn en del av dette melet nå, og ellers så finner du det jo også på helsekosten, men der er det ofte litt dyrere. jeg synes at teff, bokhvete og quinoa er lettest å få tak i, så du kan jo begynne med disse. Prøv deg fram med ulike typer og mengde. Erfaringsmessig kan du erstatte opptil 25 % av den glutenfrie melmiksen med en av disse naturlig glutenfrie melsortene uten at det går utover smak og konsistens. Lykke til!

Dersom de prøvene dere referer til er IgA mot tTG (alias transglutaminase-2 (TG2)), så er 67 høy og klart tegn på cøliaki hos en med "riktig vevstype". At han faller i verdi, muligens fordi han unngår brødmat dels fordi han kjenner forskjell og kjenner til mistanken om tynntarmscøliaki, kan gjøre det vanskelig å konkludere på tynntarmsbiopsien han må ta. Han bør derfor opprettholde brød (vaffel/pizza/bolle/loff/kake)-spisingen til biopsien er tatt for ellers kan han behandle seg med lav-gluten slik at tarmforandringene går såpass mye tilbake at de ikke klarer å stille entydig diagnosen. Han har cøliaki til det motsatte er bevist (på glutenholdig kost), og grensen 70 er egenetlig kun for de sykeste som har mer enn 10X høyere nivå av IgA anti-TG2 enn øvre normale grense (som er 7) som får diagnosen uten tynntarmsbiopsi. Han har/har hatt plager + klart forhøyet autoantistoffnivå, riktig HLA og faller i autoantistoffnivå på selvpåført glutenredusert diett = cøliaki.

Bare fint å få det diagnostisert, så vet han har cøliaki og kan bli frisk på glutenfri kost.

Vanskelig å forstå at du skulle fått så sterke IBS-induserte magesmerter pga hvetestivelse i godterier. Mye mulig det var en helt annen årsak til magesmertene og det vet du muligens nå. Endel godterier har også tartrazin-fargestoffer som er kjent for å utløse allergiske reaksjoner, så det er mange muligheter. Har du i tillegg matvareallergier som hveteproteinallergi, kumelk-allergi og muligens allergi mot andre klassiske allergi-matvarer så blir det utfordrene å komme frem til en ballansert diet som du tåler, cøliakien og hveteproteinallergien (5 er vanligvist høyt da 6 er vanligvis så høyt man går på allergitesting) får samme konskevens (i praksis GFD), mens tilleggsallergiene krever egen utredning og egen mat-tilpassing. Jeg håper de finner ut av det og at du får veiledning via klinisk ernæringsfysiolog.

Du beskriver en klassisk ubehandlet cøliaki, som må spise masse for å holde vekten. Du vet nok hvorfor det var slik da tarmen din ikke fungerte godt nok så det meste av maten gikk gjennom deg uten at du klarte å ta til deg næringsstoffene. Jeg antar det var mye avføring, og at du hadde lav blodprosent (jernmangel). At du i tillegg er kortere enn dine jevnaldrene og muligens den korteste i familien tyder på at du har hatt cøliaki under vekstfasen, muligens det meste av livet. Du spise deg tynn på glutenholdig mat fordi cøliakien ødela tynntarmen slik at du ikke tok opp ernæring. Håper du har fått kontroll på sulten og kropsvekten nå som du spiser glutenfritt.

Her finnes det mange udokumenterte påstander som er satt frem for å tjene penger. Dersom legen din har utredet fordøyelseplagene og konkludetr med at du nok har en IBS så er muligens det viktigeste å se om det hjelper å spise så FODMAP-fritt som mulig (minimum 10-14 dager) for å se om dette faktisk gjør deg symptomfri. Man må være streng med seg selv om holde dietten for det tar tid å få effekt, og tilbakefallet kommer heller ikke med engang. Dersom du blir kvitt plagene etter kun å ha spise f. eks. kylling og ris i 10 dager (elliminasjonsdiett) så vet du at dette mest sansynlig er en IBS. Da kan du reintrodusere matvarer som på FODMAP-listene er satt som FODMAP-lave, og spise slik mat en stund og se om det fungerer. Husk det tar tid å se endringer så minimum 10 dagers diett før skifte/endring/tillegg (og skriv dagbok over plager og hva du spiser). Helst bør dette skje i samarbeid med legen din og aller helst sammen med en ernæringsfysiolog, men jeg er klar over at det kan være vanskelig å få time hos klinisk ernæringsfysiolog for slik IBS-diet utprøving. Men legen din må utrede deg og sette en IBS diagnose før du går igang da endrede fordøyelsesplager kan ha mange årsaker som legen din kan finne ut av.

Spørsmålet er hva du egentlig reagerer på. Noen reagerer på øl/ølsoppene i alkoholholdig øl (man kan drikke alkoholfritt øl), andre på sulfitten i rødvin (men tåler hvitvin), etc. Dette er en veldig vanskelig oppgave å finne ut av og ofte må man føre dagbok en stund (måneder) over plager og hva man har spist, før man ser et mønster i det. Dette er ikke vanlige IBS plager, og jeg kjenner ikke til noen diagnostiske tester som kan avklare hva du egentlig reagerer på. Her må du være din egen detektiv.

På nettet står det at den er brygget utelukkende på eple og bringebær, men for å være helt sikker på at de ikke har tilsatt f.eks. malt eller tilsvarende smaksforsterkere, ville jeg ha tatt kontakt med produsenten. De er de eneste som kan svare på det siden det ikke er krav om innholdsfortegnelse på alkoholholdige drikker.

Det KAN selvsagt være en variant av refraktær cøliaki, men da må det en fornyet tynntarmsbiopsi til for å kunne stille en slik diagnose, men det er ikke veldig sansynlig. Plagene du beskriver ligger mer i IBS gaten, altså at du har en IBS med forstoppelse, muligens fordi du reagerer på de ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater) som også finnes i glutenfritt brød med hvetestivelse (hvetens fruktaner). IBS er på mange måter en utelukkelsesdiagnose, og da må man utelukke at du har aktiv/refraktær cøliaki, eller annen årsak til fordøyelsesplagene. Ta det opp med legen din og be om en utredning.