Arkiv

Resultat: Glutenuhell (89) viser 1 - 20

Hva kan veldig varierende prøveresultater bety?

Hei. Har en datter på 12 år som fikk påvist cøliaki i 2019. Har fremdeles mye magevond, og tidvis kvalme og diare. Har undersøkt alt mulig, men plagene blir forklart med for høye verdier av IgA-TG2. Men vi kjører et strengt regime, og hun er også v...

Hei. Har en datter på 12 år som fikk påvist cøliaki i 2019. Har fremdeles mye magevond, og tidvis kvalme og diare. Har undersøkt alt mulig, men plagene blir forklart med for høye verdier av IgA-TG2. Men vi kjører et strengt regime, og hun er også veldig nøye selv. Hun tør knapt å spise hos venner og på kafe. Og det som jeg ikke forstår er at prøveresultatene på IgA-TG2 varierer veldig. Siste året har vi tatt flere prøver med følgende resultat (i rekkefølge); 29, 4, 31, 3,9 og 26,6. Hva kan jeg lese ut av disse prøvene, siden de varierer såpass mye? For vondt i magen har hun hatt i løpet av hele dette året, selv om prøvene til tider også har vist 3,9 og 4.

Undrende mor, 9. juli 2024 09:54

Vanskelig å vite eksakt årsaken, og det er uvanlig at verdiene fluktuerer såpass mye uten at det periodevis gluten inntak er involvert (det er det som er den vanligeste årsaken til "dietsvikt"). Det er vanskelig for en 12-åring å være andeledes og det nytter ikke å spørre/grave etc, hun vil mest sannsynelig holde eventuelle bevisste "uhell" skjult. Alternativt er at det foreligger en skjult glutenkilde som man spiser i perioder (uten å vite at den faktisk inneholder gluten). Men alt dette blir kun spekulasjoner og gavner henne ikke. Det at hun har plager er det viktigeste, men dersom det er cøliakien som er årsaken til plagene, er det vanskelig å forklare dette uten at gluten er involver etter så mange år som glutenfri. Alternativt er at det er andre årsaker til mageplager og det hyppigeste her er det som går under navnet IBS, da tåler man dårlig enkelte komplekse ikke-abosberbare karbohydrater (såkalt FODMAP-karbohydrater inkludert for mange, fruktose). Mange med cøliaki har også dette og da hjelper en FODMAP redusert diett (må nesten lese om dette på internett). Men hun må selv passe på når hun spiser uten/hos venner etc, det er ikke sikkert at all informasjonen hun får er riktig (at det er glutenfritt).

Trond S. Halstensen, 10. juli 2024 19.14

Bør åtteåringen avstå fra all mat på hotellbuffeten i ferien?

Vi har alltid vært veldig forsikre med gluten og også mulig forurensning. Barnet er 8 år og endelig i løpet av 2 år(!!), er nivåene innafor der de skal være. Vi skal til Spania i ferien hvor vi har bestilt all inclusive. Det vil være buffet. Vi har ti...

Vi har alltid vært veldig forsikre med gluten og også mulig forurensning. Barnet er 8 år og endelig i løpet av 2 år(!!), er nivåene innafor der de skal være. Vi skal til Spania i ferien hvor vi har bestilt all inclusive. Det vil være buffet. Vi har tidligere vært på buffet og barnet har ikke fått lov å spise noe, da det kan være forurensning. Er det for strengt? Om det er frukt og lignende som i utgangspunktet er glutenfritt, kan egentlig barnet spise det?

Mammabuffet, 2. juli 2024 19:24

Høres litt for strengt ut. Holde hen borte fra mat som med stor sannsynlighet inneholder gluten, som endel av ingrediensene (pasta, sauser, brødbakst etc), men ikke vær redd for "forurensning". Det at det tok 2 år for IgA-TG2 nivået normaliserte seg, høres helt normalt ut, så dere har holdt hen veldig glutenfri. Men man må som barn lære seg å leve med sin cøliaki og sine begrensninger. Snart blir hen en av "kidsa" og veldig raskt kan dere ha en emosjonell 13-14 åring i huset og da er det viktig at GFD-behandlingen av cøliakien ikke er endel av frigjøringstematikken, for da ryker alt dere har forsøkt å få til og mange ender opp med å gå på normalkost en god stund som endel av den emosjonelle foreldreprotesten. Det vil vi helst unngå, så kostrestriksjonene skal være formålstjenlige. Nei til mat som er tilsatt glutenholdige ingredienser, men man behøver ikke være redd for "gluten forurensning" eller for mat som er merket: "kan inneholde spor av" for det har vi ingen holdepunkter for er medisinsk nødvendig. Det skal en viss daglig dose av gluten for å trigge og holde cøliakien aktiv, men vanlig glutenhodig mat har mye gluten i seg så derfor er det absolutt nei mat, men ikke alt mulig annet som er naturlig fri for gluten. 

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 19.26

Hvorfor har jeg forhøyet IgA-TG2 etter 17 år på glutenfri diett?

Hei, eg fekk stilt diagnosen cøliaki for 17 år sidan. Hadde då nær total villus atrofi og svært høgt nivå av antistoff. Dei siste åra har transglutaminase antistoff IgA lagt på rundt 20. Sist målt 21,9. Eg er plaga med ein del hovudverk o...

Hei, eg fekk stilt diagnosen cøliaki for 17 år sidan. Hadde då nær total villus atrofi og svært høgt nivå av antistoff. Dei siste åra har transglutaminase antistoff IgA lagt på rundt 20. Sist målt 21,9. Eg er plaga med ein del hovudverk og trøytthet, men dette kan jo også være stressrelatert. Eg veit ikkje om at eg har hatt "uhell" med gluten siste året. Forsøkte for eit par år sidan å kutte hvetestivelse og havre, men merka ingen forskjell så har begynt å ete dette igjen. Mitt spørsmål er: kan det være at transglutaminasen aldri normalisere seg og at nivå på 21 er ok eller er det sannsynlig at eg får i meg gluten utan å vite om det?

Astrid, 2. juli 2024 10:52

Det er egentlig bare du som kan vite om du får i deg nok gluten til å holde cøliakien såpass aktiv at du fortsatt har forhøyet IgA-TG2 (antar dere bruker en test som skal være <7 U/ml). Men immunsystemet har hukommelse og det er derfor ikke så uvanlig at nivået av IgA-TG2 blir stående lett forhøyet på tross av GFD. Men samtidig så vet vi at den vanligeste årsaken til at man ikke blir helt bra/bra på GFD, er svikt av den glutenfrie dietten (=> man spiser noe glutenholdig mat enten man vet det eller ikke). Alt mat du kjøper i butikken skal være merket om det inneholder hvete (bygg, rug), og "kan inneholde spor av" nivåene antar vi ikke er store nok til å holde cøliakien så aktiv at nivået av IgA-TG2 holder seg forhøyet. Så om du spiser mat du har kontroll på er glutenfri er den mest sannsynlige forklaringen at nivået holder seg forhøyet pga immunologisk hukommelse. Men dette forutsetter at 20 (U/ml) er definert som forhøyet så det hele ikke beror på en misforståelse (at den testen som brukes ikke har f.eks 20 (U/ml) som øvre normale grense. Det er ulike tester som benyttes med ulike tall på hva som er normale nivåer.

Trond S. Halstensen, 03. juli 2024 18.00

Fjernes glutenrester godt nok i oppvaskmaskinen på restaurant?

Hei, Kan en restaurant oppvaskmaskin, som vasker med damp og såpe, fjerne gluten rester? ...

Hei, Kan en restaurant oppvaskmaskin, som vasker med damp og såpe, fjerne gluten rester?

Andrea , 23. juni 2024 22:45

Ikke helt min kompetanse, men om en industri-vaskemaskin ikke vasker rent/superrent, så ville den ikke blitt godkjent som resturant (industri) oppvaskmaskin. Den vasker nok med vann, men dampen brukes for å dekontaminere mikrobiologisk smittestoffer (= drepe bakterier og vira). Derfor er nok alle glutenrestene også vasket bort.

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 18.41

Kan vi bruke en quicktest for å se om vi unngår gluten?

Går det an å bruke hjemmetesting til å teste om man er flink nok til å unngå gluten? Vi spiser glutenfritt, men kanskje ikke helt siden noe av det vi spiser kanskje kan inneholde spor av gluten. Det er slikt som hirse, bokhvete, havre, ris og quinoa i ulike former, ogs&...

Går det an å bruke hjemmetesting til å teste om man er flink nok til å unngå gluten? Vi spiser glutenfritt, men kanskje ikke helt siden noe av det vi spiser kanskje kan inneholde spor av gluten. Det er slikt som hirse, bokhvete, havre, ris og quinoa i ulike former, også linser, bønner og erter. Lite av dette har informasjon om det kan inneholde spor av gluten. Så lurer på om vi kan bruke hjemmetesting for å se om det i stor nok grad er glutenfritt for oss. Kan quicktest som er anbefalt på siden her fungere til det også?

Familien, 19. juni 2024 18:23

Quicktest som å påvise IgA-TG2 i blodprøver er en test beregnet på å diagnostisere aktiv cøliaki, den er ikke egnet til undersøke om dietten er glutenfri nok. Vi oppfatter ikke "spor av" merkingen eller realiten bak slik merking som et reelt problem for de med cøliaki. Det er mer en juridisk beskyttelsesmerking hentet fra USA for å unngå juridiske problemer. Merkingen vi skal se etter er om maten inneholder hvete, bygg eller rug, eller komponenter fra disse kornsortene. Det du nevnte er naturlig fri for gluten og vil ikke merkes glutenfritt da de alltid er fri for gluten (like lite som det ikke er lov å merke appeliser med at de er glutenfrie da alle appelsiner er glutenfrie).

Sporadisk konsum av varer som er merket "kan inneholde spor av" er stortsett helt trygt for en med cøliaki, selv der vi vet det forekommer utilsiktet forurensning (sjokolade) har man mål mindre enn 100ppm gluten (Freia sjokalde laget på fabrikken som også lagde kvikklunsj etc, målt til 40-60ppm). Det er lavere enn den andre lav-gluten grensen, <100ppm gluten som er godkjent i mat beregnet til cøliakere (Codex allimentarius). Selv om all mat man spiste inneholdt 100ppm gluten var det kun 3 av 10 unge italienske gutter som fikk litt reaksjon i tarmen (økning av antallet hvite blodceller i tynntarmsepitelet) etter lengre tids konsum. Best er et glutenfritt kosthold, men sporadisk konsum av mat som inneholder <100ppm gluten ser ikke ut til å være skadelig. Derfor anser vi at de med cøliaki trygt kan spise mat som er merket "kan inneholde spor av gluten"

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 19.49

Bør jeg slutte å spise på eventer?

Hei! Nå som det er sommer og sol er det ofte mange ulike avslutningsfester, bursdager osv. Jeg synes det er kjempevanskelig å vite hva jeg skal gjøre når maten er «glutenfri» feks ris med kylling .. men jeg ikke vet hva slags krydder og lignende som har blitt bru...

Hei! Nå som det er sommer og sol er det ofte mange ulike avslutningsfester, bursdager osv. Jeg synes det er kjempevanskelig å vite hva jeg skal gjøre når maten er «glutenfri» feks ris med kylling .. men jeg ikke vet hva slags krydder og lignende som har blitt brukt. Jeg har ikke akutt cøliaki og kaster heldigvis ikke opp med en gang/får diaré, men det er fremdeles cøliaki og jeg vet kroppen min blir betent av gluten. Burde jeg la være å spise på eventet og heller kun drikke brus f.eks? Det er en skikkelig begrensning sosialt og skaper mye unødvendige samtaler om cøliaki og oppmerksomhet rundt allergien. Jeg er fra en kultur der cøliaki osv ikke er så kjent og mye av maten inneholder hvete. Det er skikkelig frustrerende og vanskelig :/

Mona, 18. juni 2024 19:32

Vanskelig å svare kategorisk på det da det kan skjule seg gluten f.eks. i en "hjemmelaget" kryddermiks, mens andre er glutenfrie. Du kan ta et pragmatisk valg som å strippe kyllinghuden med kryddermiksen av, velge noe annet, ha med noe eget i reserve. Jeg forstår lett at det er problematisk å ha cøliaki i sosiale settinger. Det skal en viss mikromengde gluten til, gjentatte ganger, før cøliakien blir reaktivert

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.50

Kan Gluten-go lindre plager ved et uhell?

Gluten-go ved glutenfritt kosthold, kan den lindre plagene litt ved uhell? Altså ikke som erstatning for glutenfritt kosthold. ...

Gluten-go ved glutenfritt kosthold, kan den lindre plagene litt ved uhell? Altså ikke som erstatning for glutenfritt kosthold.

Inga, 18. juni 2024 11:30

Siden det er så stor individuell variasjon på hvordan en med cøliaki reagerer på gluten, er det ingen som har testet dette ut i en klinisk praktisk hverdag. Det man har sett er at små mengder (typisk 200 ppm gluten) blir brutt ned av disse enzymene, men har man først fått reaksjon er lite å hente. Er nok endel som tar disse enzymene "for sikkerhetsskyld" når de spiser ute.

Trond S. Halstensen, 19. juni 2024 18.34

Hvor ødelagt blir tarmen av en vaffel?

Hvor ødelagt blir tarmen av et gluten-uhell. F.eks hvis man spiser en vaffel, skive eller kjeks. Hvor lang tid tar det før tarmen er fin igjen. Gjelder barn 8 år ...

Hvor ødelagt blir tarmen av et gluten-uhell. F.eks hvis man spiser en vaffel, skive eller kjeks. Hvor lang tid tar det før tarmen er fin igjen. Gjelder barn 8 år

Isabella, 28. mai 2024 23:06

Vi vet lite om hvor mye skade et enkeltuhell gir. Det er ikke gjort noen undersøkelser på barn (det ville være uetisk). Tarmoverflaten fornyer seg på 3 dager, så en enkelt-skade burde være raskt reparert, men den underliggende immunologiske aktiveringen kan vare lengere, avhengig av hvor lenge man har vært glutenfri. Enkeltuhell er uheldig, ofte smertefult, men ikke livsfarlig. Man må bare forklare at dersom dette blir ofte, så kommer sykdommen tilbake for fult og da kan det ta lang tid å bli frisk igjen.

Trond S. Halstensen

Hva betyr egentlig "de fleste tåler"?

Hei, Takk for info gjennom denne tjenesten! Jeg har et barn med cøliaki, har hatt det i to år, men er likevel usikker på følgende: Er det individuelle forskjeller i hvor mye gluten en cøliaker tåler? Vil ikke alle mengder gluten sette i gang en reaksjon som er ...

Hei, Takk for info gjennom denne tjenesten! Jeg har et barn med cøliaki, har hatt det i to år, men er likevel usikker på følgende: Er det individuelle forskjeller i hvor mye gluten en cøliaker tåler? Vil ikke alle mengder gluten sette i gang en reaksjon som er farlig? Jeg leser feks at 20 ppm er satt som en slags praktisk grense, og så sier fagfolk (inkl. dere) at "de fleste tåler dette, noen opp mot 100 ppm daglig". Hva menes med "tåler", er det "mengde som ikke medfører tarmskade"? I så fall, hvordan vite om man er en av de få som tåler svært lite, og kanskje bør unngå mer enn man tror? Jeg leser om cøliakere i ulike forum som sier de "reagerer på", eller "ikke tåler" glutenfri hvetestivelse, og glutenfri havre, og også spormengder med gluten. Antar at de mener de får smerter som indikerer glutenuhell. Men det er jo også en god del cøliakere som ikke får symptomer i det hele tatt, i alle fall ikke de klassiske mage-tarmsymptomene, selv om de får i seg gluten. Så mitt spørsmål er da Hvordan kan jeg vite om mitt barn får i seg for mye gluten? Hun får både glutenfri havre og glutenfri hvetestivelse, og jeg har tenkt at luft i magen etter havregrøt kanskje er pga. fiber (som er bra) og ikke pga. gluten (som er livsfarlig). Noen råd om hvordan navigere i dette, spesielt når man gjør det på vegne av et barn og ikke kan kjenne etter selv? Takk for alle innspill.

Forelder, 29. mai 2024 12:33

Først litt bakgrunnsstoff: Cøliaki er en autoimmun reaksjon mot transglutaminase-2 enzymet (TG2) karakterisert av IgA-antistoffer mot et aktivert TG2 (IgA-TG2), og reaksjonen drives av glutenspising. Det dannes et kompleks mellom aktivert TG2 og gliadin (som derved blir endret til deamidert gliadin) som lurer immunsystemet til å lage antistoff mot TG2. Det er en dose-respons sammenheng: desto mer gluten man spiser desto mer aktiv blir cøliakien, men immunreaksjonen er modulert av både arvelige og biologiske faktorer. Det å ha dobbelt genetisk risiko (HLA-DQ2.5 homozygot) øker sannsynligheten for å få en cøliakidiagnose sammenliknet med de som bare har et slikt HLA-molekyl. I tillegg er det sikkert en rekke andre genetiske faktorer vi ikke kjenner til da kun noen av de som har den genetiske risikoen utvikler cøliaki, de fleste gjør det ikke. I tillegg endres kroppens immunsystem gjennom livet. Mest tydelig i ungdomsårene hvor immunsystemet hemmes pga kjønnshormonene og da blir også cøliakireaksjoner hemmet (man trodde tidligere at cøliaki var noe man vokste av seg). Sammenhengen mellom glutenmengden i kosten og graden av tarmskade/cøliakiaktivitet er derfor litt individuell, men cøliakiaktiveten øker med  mengden gluten man spiser/dg og i hvor land tid man har spist gluten. Hvor sterk mage-tarm reaksjonene er på glutenuhell er veldig individuelt, og det er få undersøkelser som har kartlagt tarmskaden ved enkeltuhell. Det tar tid (år) for en cøliaker på glutenfri diet (GFD)  å bli frisk i tarmslimhinnen, så alt går langsomt. Man har undersøkt om 100ppm gluten i all mat i 6 uker gir tarmskade hos glutenfrie "friske" cøliakere, og fant at noen (ca 30%) av dem fikk en økning av antallet hvite blodceller i tynntarmens overflateepitel (økning av IEL), som er det første tegnet på at tarmen reagerte på gluten. Det tyder på at dersom all mat du spiser inneholder 100ppm gluten (=100 mg gluten pr kg mat eller pr liter drikke) så kan endel reagere på det. Ingen har gjort tilsvarende undersøkelser for 20ppm, men siden de fleste analyser ikke kan måle lavere verdier troverdi har man satt grensen på <20ppm for å kalle noe for glutenfritt. I praksis betyr det at det som heter glutenfritt (<20ppm) ikke inneholder noe som helst gluten, det er kun en måte å sette nivået på. Hvetestivelse inneholder FODMAP-karbohydrater kalt Fruktaner, som vi ikke kan fordøye og som derved blir fermentert/gjæret av tarmbakteriene. Dette gir noen IBS-plager (irritabel tykktarmskatar). Mange med IBS reagerer på hvete (stivelse) og det er ubehagelig med oppblåsthet, diare, og mye luftavgang, men dette er ikke en cøliakireaksjon og skyldes ikke eventuelle minimale glutenmengder i hvetstivelsen (som nå er laget med ny teknikk så den er glutenfri), men skyldes nok IBS-plager pga hvetestivelsens innhold av Fruktaner. Mange reagerer på havre, også ikke-cøliakere. Glutenfri havre er havre dyrket under kontrollerte betingelser så den ikke forurenses med andre kornsorter. Havren i seg selv er en såpass fjern slektning av de andre kornsortene at den ikke inneholder proteiner som en cøliaker reagerer på, men man kan godt reagere på mengden fiber (bløt rikelig avføring), og på havreproteiner med å utvikle ulike varianter av havreallergi. Dels hjelper det da å redusere mengden (fiberreaksjon) eller man må teste ut om man har utviklet en allergi som gjør at man dessverre ikke kan bruke havren i kosten.

Man har kontroll over barnas matinntak når de er små, så mister man litt kontrollen når de starter i barnehagen (utrolig hvor mange matgaver man kan få mens man leker), dernest blir de utrolig fort store og de endrer hvordan de reagerer på mors kommentarer og formaninger om glutenfrihet og mat. På ett eller annet tidspunkt må barna lære seg til å ta ansvaret og å forstå sin cøliaki. På glutenfri kost er de friske som alle andre, men dersom de sklir ut så vil de bli cøliakisyke etterhvert, men det tar tid (mnd ->år) og det går så langsomt og det er ikke nødvendigvis så tydelige mage-tarmplager, men mer ukarakteristiske plager og slitenhet. Mange tror at dersom de tester ut sin cøliaki med et glutenholdig måltid og ikke reagerer akutt, så må det bety at de er blitt friske fra sin cøliaki.  Det er de ikke!  Vi har ingen grunn til å tro at de som får akutte mage-tarmplager på glutenuhell er mer immunologisk aktivert enn de andre (det er muligens kun ulike immunologiske reaksjonsformer).  Dersom dette gjentar seg ofte så reaktiveres cøliakisykdommen og man blir cøliakisyk igjen. Balansegangen mellom å være en omsorgsfull mor/far med alle våre formaninger (om GFD) og barnets pubertale selvstendighetstrang ser vi kan gå galt når de i sin hormonstorm gir blaffen i alt og alle og vil frigjøre seg fra mor/far og alle våre formaninger og dermed ofres GFD. Når de i tillegg ikke synes de reagerer særlig på å spise glutenholdig mat, så kan det være problematisk å få dem tilbake på "den smale sti" før de erkjenner at de er blitt cøliakisyke på normalkost. Det kan gå så langsomt at når de inser at de egentlig er cøliakisyke så har det gått endel år. Typisk for voksendiagnostisert cøliaker er at de ikke har så mye erkjente plager, men etter 1-2 år på GFD  kommer listen over alt som er blitt bedre, men som de ikke forstod skyldtes cøliakisykdommen. 

Så man må håndtere dette med is i magen. Glutenuhell er uheldig, men ikke livsfarlig som enkelttilfelle. Man må gradvis overlate ansvaret for et glutenfri kosthold til barnet etterhvert som det vokser til. Man må også lese innleggene i ulike cøliakifora med en klype salt. Noen har en sterk overbevisning om at de reagerer på spormengder, men av erfaring vet vi at man må teste ut slike opplevelser i en "blindet" test hvor de ikke vet hva de spiser. Når man gjør det, så har man observert at kun 10% av de som hevder de reagerer allergisk på en matkomponent (matvareallergi), reagerer når de ikke vet om de spiser sitt allergen. Man mistolker kroppslige fenomener med spesifikke reaksjoner, og så får man en forventningsbias, som betyr at man lager sammenhenger mellom det man tror er sammenhengen uten at det er en reell sammenheng. Det må testes såkalt dobbelt blindt (og med krysset placebo eksponering). Det var slik vi fant ut at de som trodde de hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ikke egentlig reagerte på gluten i hveten da de ikke reagerte på ren gluten skjult i annen mat. De reagerer på noe annet i hvete.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.00

Kan man dempe symptomer ved glutenuhell?

Hvis et barn blir sykt med kvalme og slapphet i 4-5 dager etter noe som sannsynligvis er et glutenuhell. Er det i det hele tatt noe man kan gjøre for dempe symptomer og/eller forkorte sykdomsforløpet? Viktigste tiltak er selvsagt å unngå uhell, men hva hvis uhellet fø...

Hvis et barn blir sykt med kvalme og slapphet i 4-5 dager etter noe som sannsynligvis er et glutenuhell. Er det i det hele tatt noe man kan gjøre for dempe symptomer og/eller forkorte sykdomsforløpet? Viktigste tiltak er selvsagt å unngå uhell, men hva hvis uhellet først er ute?

Mina, 22. mai 2024 17:01

Nei, egentlig ikke. Når reaksjonen kommer er det nok for sent, dessverre.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.41

Er små synlige rester av gluten nok til å utløse symptomer på cøliaki?

Barnet vårt får symptomer på å ha fått i seg gluten og vi leter etter kilden. Vi oppdaget at oppvaskmaskinen ikke alltid vasker helt rent, og at det kan finnes et tynt belegg på tallerkenene inkl små "rusk", som er mindre enn en vanlig br&osla...

Barnet vårt får symptomer på å ha fått i seg gluten og vi leter etter kilden. Vi oppdaget at oppvaskmaskinen ikke alltid vasker helt rent, og at det kan finnes et tynt belegg på tallerkenene inkl små "rusk", som er mindre enn en vanlig brødsmule i størrelse. Dette er jo ikke bra på mange måter, og vi må få reparert maskinen, og vasker inntil videre for hånd. Så lurer vi i mellomtiden på om slikt belegg/"rusk", som muligens inneholder gluten, kan være nok til å utløse symptomer på cøliaki?

Margrete, 21. mai 2024 16:39

Det kommer nok an på hvor mye av "glutenrusket" som smitter over på den glutenfrie maten. Generelt vil det avgjøres av klebrigheten til både rusket og maten som skal spises, og hvor mye kontakt det er mellom de to. Dersom en med cøliaki får i seg synlige mengder med gluten, pleier vi å si at det er for mye. Man tror at de med cøliaki i gjennomsnitt tåler mellom 10-50 mg (og kanskje opptil 100 mg for noen) gluten daglig. Den mengden er ikke nødvendigvis lett å se med det blotte øyet. Glutenet som måtte finnes i annen mat (også glutenfri, som tillater opptil 20 mg gluten/kg matvare) må også regnes med. Hypotetisk sett kan man da ende på et gluteninntak som er høyere enn toleransegrensen. Utfordringen er at vi ikke kjenner all gluteninnhold i mat, og heller ikke nøyaktig toleransegrense hos individer. Det betyr at det lille rusket, dersom det hypotetisk sett kommer over i maten - både kan være helt uproblematisk, men også at det kan bli for mye. For å være på den sikre siden vill jeg gitt en ren tallerken til barnet, og se om det bedrer symptomene. Dersom dere er interessert (og medlemmer) kan vi gjerne ta en samtale om det også, og grave litt i det sammen. Ta i så tilfelle gjerne kontakt med meg på therese.lensnes@ncf.no. For å oppsummere, er det korte svaret på spørsmålet ditt: Ja. 

Therese Lensnes, 22. mai 2024 18.00

Hvordan skal vi organisere et trygt kjøkken hjemme?

Har dere noen praktiske råd til hvordan man innreder et kjøkken i en familie der et barn har cøliaki, mens andre barn er ivrige brødspisere? Vi har en streng glutenfri sone der cøliakibarnet lager sin mat, men den er ikke så stor. Så den felles middagen ...

Har dere noen praktiske råd til hvordan man innreder et kjøkken i en familie der et barn har cøliaki, mens andre barn er ivrige brødspisere? Vi har en streng glutenfri sone der cøliakibarnet lager sin mat, men den er ikke så stor. Så den felles middagen blir ofte laget på en benk som er stor og lett å vaske av, men som også blir brukt til å skjære brød. Vi vasker av benken før vi lager middag. Men får likevel en del glutenuhell som vi mistenker kommer fra brødsmulesmitte (finner ingen annen årsak). Vi har oppdaget at brødsmuler faller ned i skuffer der vi har bestikk og matbokser, som da blir er en mulig smittekilde. Hvordan kan vi tilrettelegge for at søsken kan spise brød (som de er vokst opp med), samtidig som vi sikrer at smulene ikke havner i maten som er til alle i familien? Bør vi lage en egen "glutenbrød-sone" heller? Og hvordan gjør vi det når barna uten cøliaki vil bake kake med gluten i, bortsett fra å vaske ned hele kjøkkenet etterpå? Hvilke løsninger har andre god erfaring med? Det virker inngripende å nekte søsken å bake og å lage toast og ristet brød med venner etter skolen.

Stine, 21. mai 2024 16:22

Først og fremst tenker jeg at det er viktig at barnet med cøliaki venner seg til, og er trygg på, å befinne seg i et hjem der det både lages mat med og uten gluten. Det er i utgangspunktet helt supert at dere har en egen glutenfri sone, det er akkurat det vi ville anbefalt i slike situasjoner. Dere gjør også helt rett i å vaske av benken før dere lager felles glutenfri middag. At smuler kan falle ned i bestikkskuffen er dessverre et kjent problem. Kanskje dere kan flytte på bestikkskuffen, eller ha noe (nok) bestikk som er rent og kan brukes til glutenfritt separat, i tilknytning til den glutenfrie sonen? Dere andre tåler jo godt bestikk som har ligget i smuler. Jeg synes også definitivt at søsknene må få lov til å fortsette å spise vanlig brød, lage seg toast, og bake vanlige kaker. Selv om det er litt jobb å vaske etterpå. Det viktige er å begrense muligheten for at melstøv kommer over på den glutenfrie maten, så å skure/vaske ned hele kjøkkenet er strengt tatt ikke nødvendig. Fra forskning ser vi at det går fint å lage glutenholdig og glutenfri mat ved siden av hverandre, men at det bør være en avstand mellom på 2 meter. En annen løsning er å legge bakepapir/aluminimusfolie/noe annet som kan dekke flaten, før dere begynner med noe glutenfritt (dersom det blir kjedelig og tidkrevende å vaske hele tiden). Stå på, det er slett ikke lett med denne kombinasjonen innad i en familie i en hektisk hverdag! 

Therese Lensnes, 22. mai 2024 18.00

Hva skjer i kroppen når jeg får i meg gluten?

Jeg testet meg for gluten da alle mine søsken har diagnosen cøliaki. Jeg fikk det påvist, men har aldri hatt symptomer/plager før. Jeg hadde høye verdier, men legen nevnte at biopsien så veldig fin ut. Er på GDF, men har fått i meg gluten ved uhell...

Jeg testet meg for gluten da alle mine søsken har diagnosen cøliaki. Jeg fikk det påvist, men har aldri hatt symptomer/plager før. Jeg hadde høye verdier, men legen nevnte at biopsien så veldig fin ut. Er på GDF, men har fått i meg gluten ved uhell et par ganger siden, men ikke plager deretter. Hva skjer i kroppen når jeg får i meg gluten, uten at jeg får plager, selv om jeg har cøliaki? Blir tarmen fremdeles skadet?

Nina, 7. mai 2024 23:52

Det er vanskelig å si hva som skjer hos den enkelte. Man har ikke gjort så mye undersøkelser hva som skjer i tarmen hos de glutenfrie cøliakerene dersom de får i seg utilsiktet gluten. Hos de fleste gir det akutt reaktivering av immunsystemet og betennelse, men ikke alle får mage-tarmproblemer. Dersom du hadde klare høye TG2-IgA verdier så må du anta at du har cøliaki og at selvom en enkelt episode med glutenuhell ikke gir varig skade i tarmen, vil gjentatte "uhell" reaktivere cøliakien og kunne gi mye ubehag, om enn ikke nødvendigvis i mage-tarm området. Ofte er slapphet, snikende bentap, vitaminmagel, hjernetåke og andre "ekstraintestinale" symptomer mer vanlig og vanskeligere å identifisere fordi de kommer snikende.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.33

Hvor mye skade kan en fiskebolle med karrisaus med gluten gjøre?

Hei, hvor mye skade kan en fiskebolle med karrisaus med gluten i utgjøre? Spiste en før jeg kom på at jeg burde høre om den var glutenfri (hjemme), men det var den ikke. ...

Hei, hvor mye skade kan en fiskebolle med karrisaus med gluten i utgjøre? Spiste en før jeg kom på at jeg burde høre om den var glutenfri (hjemme), men det var den ikke.

Kari, 2. mai 2024 11:57

Det varierer veldig, fra ingen plager til dårlig-dårlig en 3-7 dagers tid. En enkelt glutenholdig fiskebolle gjør neppe så mye ugang, bare det ikke gjentar seg.

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 17.14

Hvor lang tid bruker tarmen på å reparere seg selv etter et glutenuhell?

Hei! Om man har gått lenge uten gluten, og spiser en rett med gluten, hvor lang tid tar det før man blir bra? Og hvor lang tid bruker tarmen å reparere seg på et sånt tilfelle? Vet at det ikke er bra, men når skaden først har skjedd, er det greit å v...

Hei! Om man har gått lenge uten gluten, og spiser en rett med gluten, hvor lang tid tar det før man blir bra? Og hvor lang tid bruker tarmen å reparere seg på et sånt tilfelle? Vet at det ikke er bra, men når skaden først har skjedd, er det greit å vite.

Thomas, 9. april 2024 20:03

Det er lite data på dette, kun noen veldig få gamle undersøkelser på hva som skjer i tarmen når en cøliaker får i seg gluten. Noen reagerer etter 2 timer, andre senere, og noen ikke i det hele tatt.  De som har undersøkt har funnet ut at cøliakipasientene får en kraftig aktivering av immunsystemet som gir plager, oftest i 3-6 dager etterpå. Hvor alvorlig enkelthendelsene er eller om det må flere enkelthendelser til for å gi alvorlig tynntarmsforandringer, er det ingen som vet fordi en slik undersøkelse ville ikke vært etisk forsvarlig å gjøre, man ville da påført en frisk cøliaker en aktiv cøliakisykdom. At man delvis gjør dette for å diagnostisere cøliaki blir anderledes da man kun har mistanke om cøliaki og skal bekrefte/avkrefte det. Det er store individuelle forskjeller, så det er vanskelig å gi en generelt beskrivelse av hva som skjer. Utilsiktet gluten-uhell som ikke gjentar seg (!) gir tilsynelatende ikke varig skade, men gjentatte "uhell" vil føre til cøliaki reaktivering og plager som det kan ta lang tid å bli kvitt. Det tar en voksen diagnostisert cøliaker 3-5 år å bli frisk i sin tynntarm på GFD, så det tar tid å bli frisk på GFD.

Trond S. Halstensen

Bør jeg teste et glutenuhell før jeg drar på ferie?

Jeg har spist glutenfritt i 5 mnd og foreløpig ikke hatt kjente uhell, men jeg er veldig nervøs for hvordan jeg eventuelt kommer til å reagere ved forurensing når jeg feks er på reise (hadde ingen mageproblemer før diagnosen). Er det en dårlig ide å...

Jeg har spist glutenfritt i 5 mnd og foreløpig ikke hatt kjente uhell, men jeg er veldig nervøs for hvordan jeg eventuelt kommer til å reagere ved forurensing når jeg feks er på reise (hadde ingen mageproblemer før diagnosen). Er det en dårlig ide å gjøre en test hjemme ved å spise en ting med gluten? Hvor stor mengde bør jeg isåfall teste med?

glutentest, 29. mars 2024 08:04

Jeg kan ikke anbefale "hjemmetesting". Cøliakisykdommen bruker lang tid på å gå til ro, så det å aktivt reaktivere den tror jeg ikke er lurt. Det er ikke sikkert du reagerer kraftig på forurensingsuhell, ikke alle gjør det. Når man er ute og reiser er det mange land som er gode på glutenfri mat (Italia f.eks.), men man kan selvsagt ikke være trygg da kunnskapen om cøliaki ikke er like god overalt (Og de sier gjerne at sausen er glutenfri om du spør (ikke tro dem)). Måten en cøliaker reagerer på glutenuhelle er veldig forskjellig, så det er vanskelig å spå hvordan man reagerer. Noen får akutte oppkast etter ca 2 timers tid, andre både oppkast og diare, og er dårlige i noen dager -> uke, mens andre ikke reagerer akutt i det hele tatt (selv om tarmen nok reagerer). Bare vær forsiktig og vit hva du bør holde deg borte fra på resturanter: Sauser, "glutenfri" spagetti utenfor Italia (stoler ikke på informasjonen); Blandingsmat (supper etc), eller generelt ting som vanligvis lages med mel som fortykningsmiddel bør du holde deg unna. Det pleier å gå bra. Cøliakiforeningenes medlemmer har ofte chattegrupper og Facebook-grupper som kan anbefale hvor det er trygt å spise ute i de ulike europeiske byene, det er iallfall noe å ta med seg. 

Trond S. Halstensen, 03. april 2024 18.26

Kan GlutenGO brukes som en ekstra sikring?

Hei, Vedr "glutenpille", ser det er skrevet av dere for noen mnd siden: "Det som vil komme først (og som vi delvis har på markedet) er gluten-nedbrytende enzymer man kan ta "for sikkerhetsskyld" for å unngå reaksjon på forurensing/feilkommunika...

Hei, Vedr "glutenpille", ser det er skrevet av dere for noen mnd siden: "Det som vil komme først (og som vi delvis har på markedet) er gluten-nedbrytende enzymer man kan ta "for sikkerhetsskyld" for å unngå reaksjon på forurensing/feilkommunikasjon når man spiser ute på resturant." Jeg skjønner at "GlutenGO" ikke kan brukes som et medikament for cøliaki, men kan den brukes forebyggende på restaurant i utlandet, som en liten sikring om kjøkkenet ikke er renslig nok ol?

Mor til barn med cøliaki, 25. mars 2024 15:23

Vi vet lite om hvor god den er, men i mangel av alternativer kan man ta dette for å være på den "sikre" siden. Den kan ikke brukes som hjelp om man ikke har fortalt at man har cøliaki (så mengden gluten i maten kan være høyt), da fungerer det ikke. Men ved uhell/småmengden så tror vi det kan hjelpe, men foreløpig mangler vi gode studier på dette.

Trond S. Halstensen, 27. mars 2024 18.03

Er bakerivarer mer forurenset enn vanlige dagligvarer?

Er det sannsynlig at "spor av gluten" i varer fra et bakeri er mer forurenset enn "spor av gluten" i vanlige dagligvarer fra butikken? ...

Er det sannsynlig at "spor av gluten" i varer fra et bakeri er mer forurenset enn "spor av gluten" i vanlige dagligvarer fra butikken?

Anonym, 20. mars 2024 14:57

I utgangspunktet er merkingen entydig og skal innebære det samme, nemlig at produktet kan inneholde spor av gluten uten at gluten befinner seg blant ingrediensene.

I praksis kan man tenke seg at det kan være større kontamineringsrisiko i et bakeri enn i ferdigpakkede varer i butikken, og særlig dersom den glutenfrie baksten bakes på stedet. Da vil man typisk tenke at melstøv kan være synderen. Imidlertid er ofte bakeriene som tilbyr glutenfrie bakverk godt innforstått med denne risikoen, og de glutenfrie produktene kan typisk være bakt på et separat produksjonskjøkken og levert til bakerifilialen i frossen tilstand. I så tilfelle vil det ikke være noe høyere sannsynlighet for kontaminering enn i varer du kan kjøpe på butikken. Husk også at kontamineringsfaren er like stor/liten i et produksjonslokale for matvarer som selges i butikken, her har jo vi som vanlige forbrukene null innsyn i produksjonslinjen.

Merkeplikten for allergener gjelder også for utsalg og serveringssteder, som betyr at glutenfrie varer solgt i et bakeri skal være riktig merket, og vi skal kunne stole på merkingen. Jeg tenker derfor at svaret på spørsmålet ditt er nei, varer fra et bakeri er like trygge som matvarer du kan kjøpe i butikken. 

Therese Lensnes, 27. mars 2024 18.00

Kan glutenuhell gi vekttap?

Hei. Jeg har hatt anoreksi tidligere og lurer på om glutenuhell (med store mengder gluten) kan føre til vekttap? ...

Hei. Jeg har hatt anoreksi tidligere og lurer på om glutenuhell (med store mengder gluten) kan føre til vekttap?

Embla, 7. mars 2024 02:55

For en cøliaker vil (store) mengder gluten gi kraftig betennelse i tarmen og hos mange, men ikke alle, mange plager. Dersom det gjentas daglig, i flere uker, så endres tarmen og man klarer ikke å ta til seg næringsstoffer og kan sulte ihjel selvom man spiser. Det er ikke å anbefale, spesielt ikke for en som har en historie med anoreksi, da det kan ta lang tid å bli frisk igjen.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.04

Finnes det personer med cøliaki som er hypersensitive for minimale mengder gluten?

Finnes det personer med cøliaki som er hypersensitive for minimale mengder gluten? Vi lærte av ernæringsfysiolog at det må en "synlig" mengde gluten til for å reagere, altså en liten smule eller en bit av noe. Vårt barn har etter diagnostiser...

Finnes det personer med cøliaki som er hypersensitive for minimale mengder gluten? Vi lærte av ernæringsfysiolog at det må en "synlig" mengde gluten til for å reagere, altså en liten smule eller en bit av noe. Vårt barn har etter diagnostisering for 10 måneder siden blitt "glutensyk" gjentatte ganger uten at vi klarer å finne ut hvor glutenet kan ha kommet fra. Er det mulig at noen med cøliaki får klare symptomer av f.eks "usynlig" melstøv som havner oppi et glass man så drikker av, eller på en frukt man spiser? Eller at man får gluten på hendene etter å ha tørket seg på et håndkle dersom noen har tørket hendene med små mengder glutenholdig deig på hendene? Eller finnes det andre tilstander som er assosiert med cøliaki, som kommer og går, og gir lignende symptomer? Andre matallergier eller andre allergier som opptrer samtidig med cøliaki? Vi anser barnet som friskt og sprekt mellom disse episodene.

Hypersensitiv?, 31. januar 2024 16:50

Det er ikke dokumentert at noen cøliakere faktisk reagerer på slike små mengder gluten, ei heller ved hudoverføringer. De med cøliaki reagerer nemlig på forandrede (deamiderte) glutenpeptider, og disse forandringene skjer i tarmslimhinnen. Derfor må gluten spises før det gir en immunreaksjon. Cøliaki (ødelagt tarmslimhinne) er en langsom prosess som krever mye større glutenmengder enn ved allergier. En klassisk IgE-mediert hveteproteinallergi kan derimot gi akutte reaksjoner, og man kan reagere på svært små mengder. Spørsmålet er derfor om reaksjonen er en cøliakireaksjon eller noe annet. 

 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 19.01