Arkiv

Kan det være tilfellet for enkelte, at tarmtottene blir flate eller påvirket av glutenfri hvetestivelse?

Linn Merete H., 20. januar 2023 12:39

Nei, glutenfri hvetestivelse er glutenfri, men man kan nok reagere på hvetestivelsen pga. dets innhold av FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner.

Trond S. Halstensen, 25. januar 2023 18.13

Spørsmål 1: Jeg har akkurat fått påvist cøliaki og en tarm med total totteatrofi. Jeg sliter med å gå opp i vekt og føler meg mye sulten. Hva bør jeg spise for å komme meg opp i vekt og som samtidig gir godt med næring, uten at det er for tidkrevende å lage.

Spørsmål 2: Som mor til tre barn er det utfordrende å stadig tilberede og være så mye borti den glutenholdige brødmaten deres. Hva er de største utfordringene med å legge om til mer glutenfritt i hjemmet mtp. mangler som barna kan få?

Emilie, 11. januar 2023 12:33

Spørsmål 1: Først og fremst vil jeg råde deg til å ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for en gjennomgang av kosten. Hvis ikke vekten bedrer seg bør du oppsøke lege for en kontroll.

Dernest kan jeg komme med følgende råd: bak egne glutenfrie brød og rundstykker og bruk fullkornsmel. Tilsett gjerne mye frø og kjerner som er energirike og mettende. Mange av ferdigproduktene inneholder mye stivelse som gjør deg raskt sulten og gir et svingende blodsukker. Finn en utarbeidet oppskrift og prøv deg fram på egen hånd eller meld deg på et av våre kurs i «Sunnere glutenfri bakst» hvis du bor i nærheten av et. Disse kursene legges ut fortløpende på våre nettsider i januar /februar.

Unngå lettprodukter og bruk helmelk/fløte/seterrømme etc i matlagingen. Velg energirik mat framfor mager mat. Spis nøtter, frø og kjerner som gir mye energi – gjerne til flere av dagens måltider. Bak eller kjøp glutenfrie frøknekkebrød. Lag glutenfrie brødskivevafler med havregryn og havremel, det er både mettende og næringsrikt og greit for alle å spise.

Spørsmål 2: Jeg anbefaler ikke at du gir barna glutenfri brødmat fast. At middagene er glutenfrie er greit og det er heller ikke noe problem at de får glutenfritt innimellom, men den glutenfrie ferdigbaksten er lite næringsrike og mettende, og er ikke anbefalt hvis man ikke har cøliaki. det er også dyrt i lengden. Tips om at du oppretter en glutenholdig sone på kjøkkenet og lar resten være glutenfritt. Etter hvert vil du komme mer inn i mathåndteringen og få gode rutiner. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 25. januar 2023 11.00

Min favorittdressing inneholder byggmalteddik, er det trygt å spise?

Anders, 18. januar 2023 13:41

Det er vanskelig å si. Det kommer an på gluteninnholdet i byggmalten som er benyttet og hvor mye byggmalt det er i den. Men hvis den er merket glutenholdig så ville jeg ikke tatt sjansen. Du kan jo også ta kontakt med produsenten/importøren for å være helt sikker.

Lise Friis Pedersen, 18. januar 2023 18.00

Den Sorte Havre. Er denne trygg, da særlig interessert i müsli med belgisk sjokolade? Ser ut til at de bruker egne jorder og egne maskiner for havren, men fører ikke produktene som glutenfrie. Jeg klør litt i munnen etter å ha testet denne. Litt usikker på om det kan være et symptom. Er relativ nydiagnostisert.

Karo, 15. januar 2023 21:52

Kløe i munnen kan tyde på at du har utviklet allergi mot havren. For å være på den sikre siden bør du primært spise glutenri havre.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.45

Hei. Jeg er en dame på 59 år som i flere år har slitt med plager som kan minne om cøliaki, etter hva jeg har lest om cøliaki da. Har mye luftsmerter, vekslesvis løs og hard avføring. Vektnedgang er fraværende. Er mye sliten, energiløs, fatigue. Har andre autoimmune sykdommer. Tok en gang blodprøve på cøliaki, den lå i grenseområdet fikk jeg beskjed om. Ingen videre undersøkelse. Nå føler jeg meg så dårlig og ganske oppgitt. Har ikke visst at cøliaki er en autoimmun sykdom før nå, får man en får man gjerne fler etter hva jeg har lest. Takker for evt svar.

Mor, 15. januar 2023 18:40

Det er bare en måte å finne ut om man har cøliaki, og det er å glutenprovosere seg selv (minimum 2 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man tar en ny blodprøve, og så tar man det derfra. Desto mer gluten man spiser desto lettere aktiveres cøliakien, og desto lettere er den å diagnostisere. Men plagene dine er også forenlig med en IBS, og da er det en FODMAP-redusert brødfri diett som gjelder.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.47

Jeg fikk diagnose rett før jul, har lenge før diagnosen hatt fullstendig forstoppelse. Etter å ha gått over på glutenfritt ble det bare helt grusomt. Prøvde å spise havregrøt og kutte ut alt glutenfritt mel også, og faktisk har det bedret seg. Er dette vanlig?Hvorfor tåler jeg ikke dette melet?

Ragsto, 12. januar 2023 19:28

Glutenfritt mel har lite fiber, så muligens gjorde det forstoppelsen verre. Det beste er å velge bort de glutenfrie erstatningsproduktene å heller velge naturlig glutenfrie produkter som har mye fiber, når forstoppelse er et problem.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.31

Hei! Min sønn er 17 måneder og har hatt problemer med magen hele livet. Mistenker nå glutenallergi (positiv hjemmetest) og venter på utredning. Jeg vet at man ikke skal slutte med gluten før man har fått en diagnose, men min sønn har nå begynt å nekte å spise f.eks brød. Sikkert fordi han forbinder det med vondt i magen. Kommer dette ha en innvirkning på å stille diagnose? Har dere noen råd i forhold til kosthold under en utredningsperiode?

Elin, 30. desember 2022 13:46

Slutter han med gluten nå så kan det forkludere diagnosen (tarmen tilheler raskt hos de små så det kan bli inkonklusiv undersøkelse), så dere bør forsøke å opprettholde glutenmengden og mas på barneavdeling om å komme tidligere i køen. Send gjerne med bilde av den positive hjemmetesten.

Trond S. Halstensen, 04. januar 2023 19.45

Dette er både et spørsmål, men også en erfaring jeg vil dele, som gjerne kan komme andre til gode. Jeg fikk diagnosen cøliaki for ca. 25 år siden, 37 år gammel, var i dårlig forfatning – svært avmagret/underernært, med hypertyreose i tillegg. Startet da med «vanlig» glutenfritt kosthold og gikk etter hvert over på naturlig glutenfritt, og trengte likevel flere år for å få et godt nok resultat. Melkemat har vært begrenset til laktosefri melk i te/kaffe, pluss noe surmelk, yoghurt og ost. Mageaktiviteten og næringsopptaket bedret seg med tiden, men jeg har alltid hatt litt dårlige perioder. Faktisk forverret tilstanden seg, slik at jeg de siste 5 årene også har prøvd FODMAP-dietter uten synlig/tilfredsstillende resultat. Ved FODMAP opplevde jeg å måtte gi opp mange nyttige næringsmidler som erter, eple, grønnsaker m.m. og resultatet var ikke tilfredsstillende. De siste 2-3 årene ble det så ille (diare, mye «urge» og voldsom mavetømming), at jeg igjen måtte oppsøke lege for å høre om der var andre muligheter. Han kunne ikke hjelpe stort, men henviste meg til ernæringsfysiolog som jeg ba om, siden jeg hadde vært hjulpen med det også tidligere. Ernæringsfysiologen jeg kom til var ei klok, ung dame, som analyserte det hun kunne. Hun mente jeg levde sunt og rett – men spurte om jeg drakk kaffe. Jo, jeg måtte medgi at jeg var ganske glad i kaffe, og drakk minst 4-5 kopper daglig. Hun ba meg prøve å kutte ut kaffe helt, noe jeg syntes var nesten traumatisk! Jeg har tross alt drukket kaffe i snart 40 år. Og når jeg opplever å komme til folk og ikke kan ha kake eller annet de setter fram, så kan jeg iallfall ta en kopp kaffe. Nå måtte jeg i tillegg be om te eller noe annet å drikke. Det er grenser for hvor mye en vil være til bry! Men greit; mitt problem var for stort til ikke å prøve. Etter kun kort tid har jeg fått bortimot full kontroll på magen, så å si normal avføring egentlig for første gang etter alle disse årene. Og det har gått mye lettere å kutte ut kaffen enn hva jeg fryktet. OBS: det gjelder enten kaffen er koffeinfri, instant, laget med maskin, traktekaffe eller kokt på grut – så det har klart ikke med koffeinet å gjøre. Spørsmålet til dere blir da om dere har ide om hva årsaken er eller hvilke stoffer i kaffen som er så drivende både på urin og avføring? Dersom andre også har «prøvd alt», som jeg ofte hører, lurer jeg på om de har fått samme råd om å kutte ut kaffe. Leser og hører stadig at folk må gå over på FODMAP i tillegg til glutenfritt, noe som er langt mer inngripende. Har aldri lest i NCF-sammenheng at dette har blitt problematisert. Sett det nevnt i forbindelse med IBS, men sjelden også der. Etter noe tid, kan jeg nå drikke en liten kopp kaffe litt utpå dagen (ikke til frokost) – og den er ekstra god😊 (noen dager må jeg likevel hoppe over). Ellers drikker jeg te til de fleste måltid – en like god opplevelse, og betydelig livskvalitetsheving.

Helene H, 29. desember 2022 17:42

Takk for at du deler dine erfaringer med oss! Godt at du fant ut at det var mye kaffe som var årsaken til akkurat dine mageproblemer. Sikkert mange som synes det er nyttig å vite at kaffe kan være utfordrende. Det er jo ikke usunt å drikke normale mengder kaffe, anbefalingene sier 1-3 kopper om dagen, men det kan være litt tøft hvis man har en ømfintlig mage. Usikker på hvor mange som er klar over dette, så det var bra du delte det med oss.

Både kaffe, te, cola- og energidrikker er vanndrivende fordi de inneholder blant annet koffein som har en vanndrivende effekt (påvirker nyrene til å øke urinproduksjonen).

All slags kaffe er avførende fordi den stimulerer produksjonen av hormonet gastrin, som signaliserer til magen at den skal frigjøre magesyre. Gastrin fremmer fordøyelsen slik at man får trang til å gå på do etter å ha drukket kaffe. Mange med IBS kan derfor med fordel begrense inntaket av både kaffe, te og tobakk fordi disse produktene inneholder stoffer som stimulerer tarmens nervesystem og kan forverre mageplagene.

Når det gjelder FODMAP, så kan det å følge en 100 % FODMAP vennlig diett være ganske så inngripende. Derfor anbefaler jeg heller folk å kutte ut matvarer/matvaregrupper som de tror de reagerer på for å se om det blir en bedring – for så å gjeninnføre det igjen for å se om det blir en endring. Det er ikke sikkert man reagerer på alle høyFODMAP matvarene. NCF har ved flere anledninger hatt artikler i medlemsbladet glutenFRI om IBS og FODMAP.

Lise Friis Pedersen, 04. januar 2023 18.00

Hei! Datteren vår (7 år) fikk cøliaki for ca. et år siden. Da hadde hun S-Anti-tTG IgA >120. Siden det har den sakte gått ned, 29 ca. et halvt år etter og 14 i oktober og 12 i desember. Vi er veldig nøye med hygiene og tror ikke hun får i seg noe gluten. Hun har hatt 2 "uhell" i barnehage og sfo, sist for ca. 2 måneder siden. Vi har gått gjennom hygiene og slikt med sfo og vi har inntrykk av at de gjør alt riktig. Barnelegen syns verdiene går ned for sakte, og tror hun får i seg gluten et sted. Fastlegen er fornøyd så lenge den fortsatt går ned. Hva tror dere? Takk for hjelpen!

Lars, 25. desember 2022 20:53

Vi kan aldri utelukke skjult gluteninntak, bevist eller ubevist. Det er mange fristelser der ute og mange press-situasjoner. Men det viktigeste er at autoantistofftiteret går nedover, jevn og trutt. Immunsystemet har hukommelse og var hun veldig dårlig, så tar det lengre tid å bli kvitt denne produksjonen. Jeg ville tatt det helt med ro, så lenge verdiene faller. Dersom verdien begynner å stige igjen får man ta en liten samtale med henne. Men husk, det er vanskelig å stå imot "venninners" godsaker og press. Det viktigste er at hun får ansvar for sin egen diett, slik at hun mestrer "stormene" i puberteten. Vi ser nok av og til at noen gjør dietten til en opposjonell frigjøringsgreie, og da tar det noen år før de vender tilbake til en glutenfri hverdag, men de tar til fornuft.  

Trond S. Halstensen, 28. desember 2022 19.32

Hei. Min datter fikk cøliakidiagnose denne uken. Er 22 år, student og vegetarianer. Nå skal hun på utveksling til Afrika i 3 måneder rett etter nyttår. Det er derfor ikke mulig å rekke kurs/undervisning før hun drar. Det er lite tilgjengelig glutenfrie produkter, hun skal bo sammen med andre studenter, og de skal lage maten sammen. Har lest meg opp en del og ser at det er vanlig å anbefale også laktosefri kost i 3-12 måneder. Er dette nødvendig? Som vegetarianer er ost og surmelksptodukter/yoghurt osv en viktig proteinkilde ved siden av bønner/linser/erter og et enkelt alternativ til frokost. I tillegg ser jeg at noen også anbefaler å unngå glutenfri havregryn/mel i denne perioden. Så da forsvinner en annen enkel muligheten for frokost. Hun er overveldet, ikke spesielt god på kjøkkenet, og lurer på hvordan hun skal klare å gjennomføre dette ... Er ost, surmelksprodukt og glutenfri havregryn en mulighet?

Kiki, 10. desember 2022 10:52

Høres utfordrende ut. Men hun må netsen bare prøve det ut. Den mageromlingen-diareen en laktoseholdig diett eventuelt ville gitt er ufarlig, men plagsom (gjæring i tykktarm, har ingenting med cøliakien å gjøre). De fleste tåler litt laktose (1 dl) og syrnede melkeprodukter. Havren kan hun starte med en gang. I Afrika (Sør-Afrika?) må hun finne glutenfrie alternativer (ting som ikke inneholder hvete, bygg eller rug), og det kan, men behøver ikke være en stor utfording, litt avhengig av hva de andre i kollektivet spiser/kan godta å spise. Det er mange gode glutenfrie og proteinrike ingredienser som kan erstatte kornprodukter slik som quiona, kikerter, etc. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.38

Hei. Det har vært mye fokus på tilsetningsstoffer i matvarer den siste tiden, feks. karboksymetylcellulose (e466), hydroksypropylmetylcellulose (e464), og karragenan (e407). Det virker som flere og flere personer i ernæringsfeltet mener at disse stoffene med stor sannsynlighet kan skade tarmen, ved å medvirke til betennelse. Offisielle helsemyndigheter anser dem som trygge. Men i høst ble karragenan fjernet fra Tine skolemelk pga. press fra forbrukere, og for de som spiser "normalkost" er det kanskje enkelt å bare styre unna. Men hva med cøliakere? Så og si alle glutenfrie melprodukter (melblandinger, knekkebrød, kjeks og frosne bakevarer) inneholder ett eller (oftest) flere av disse stoffene. Sannsynligvis får cøliakere i seg vesentlig større mengder slike e-stoffer pr. dag sammenliknet med normalpopulasjonen (fortykningsmidler etterlikner jo gluten i bakverk). Aller størst er kanskje konsumet hos barn (som ikke er så flinke til å spise salat i matpakken), mtp. mengde pr. kilo kroppsvekt. Mitt spørsmål er derfor: Er de offisielle rådene tilpasset cøliakere, og da spesifikt barn med cøliaki? Vil dere som vår organisasjon anbefale oss foreldre å minimere forbruket av disse stoffene? Hvis ikke; hvorfor ikke? På forhånd tusen takk for svar! Vennlig hilsen Mor til en 7-åring

Fortykningsmidler i mat (cellulosegummi og karragenan) og helserisiko, 09.Dec 2022 10:45

I nettpraten er det kun mulig å gi deg et overfladisk svar, da problemkomplekset er stort og dataene sprikende. Vi må forholde oss til myndighetenes faglige anbefalinger og grenser, men vi følger med. Cøliakere på GFD vil, ettersom tiden går, være tilnærmet som alle andre mhp tarmen. Fagrådet i NCF har diskutert problemstillingen, og vi var vel mest skeptisk til karragenan ut fra de dyreforsøken som er publisert, men hvilke (skadelige) effekter dette faktisk har på mennesker er langtfra klarlagt. Alle som spise ferdigprosessert mat får i seg en del av disse fortykningsmidlene, det være seg "vanlige" barn, cøliakibarn eller voksne. Grensen for skadelig effekt er som hovedregel satt så langt unna daglig inntak at om man bare spiser slike produkter så var man likevel langt unna de doser som eventuelt har vist helseskadlig effekt. Problemet er ofte at man kan spekulere i om det gir en påvirkning som er uheldig, men skal man endre på bruken av slike ingredienser i matindustrien så må man kunne påvise en sammenheng mellom bruken og helseskade, og det har man ikke kunnet påvise. Det er derfor ingen egne råd for cøliakibarn (på GFD) i forhold til andre ikke-cøliakere. 

Trond S. Halstensen, 14. desember 2022 18.04

Hei! Har hatt cøliaki i mange år, men har et par spørsmål: Hvis man plutselig ikke tåler hvetestivelse lenger ( de små mengdene i glutenfrie produkter), vil da tarmtottene bli skadet så det blir dårlig opptak i tarmen, og man går ned i vekt? Så lurer jeg på om det er gluten i lakrispasta som er en ingrediens i solvipect hostemixtur?

Krølla, 6. desember 2022 09:52

Man har ikke fullt ut kartlagt hva det er med hvetestivelsene cøliakere ikke tåler, da den er glutenfri. Man har antatt at det skyldes mengden FODMAP-karbohydratene (fructaner) i hvetestivelsen og at reaksjon er en variant av irritabel tykktarmskatarr (IBS). Dette gir ingen skade på tynntarmen, men skyldes nok ubalanse i tykktarmens bakterier med mye gassdannelse. LakerisPASTA har ingenting med ordet pasta som i spagetti å gjøre. Ordet "pasta" sier noe om en grøtet form, som i tannPASTA. Det er ikke opplyst om at solvipect inneholder noe fra hvetemel, og det må de skrive i pakningsvedlegget. Jeg tror derfor det er en misforståelse ved at tilsatt lakerisPASTA har blitt forvekslet med (hvetemels)PASTA, og at man derfor tror at det er tilsatt hvetemel.

Trond S. Halstensen, 07. desember 2022 18.45

Et lite tilleggsspørsmål til forrige. Hvor ofte blir glutenfrie varer faktisk testet for gluteninnhold? Da tenker eg t.d på Fria sitt glutenfrie havrebrød med glutenfri hvetestivelse som en av hovedingrediensene.

Hvetestivelse , 30. november 2022 12:44

Jeg tror, men vet ikke, at levrandøren må inngå i en test-sirkel og teste hver Batch med en viss mengde uttak. Jeg skal spørre våre ernæringsfysiologer i fagrådet som også har industri-kompetanse, og hvordan systemet er bygget opp. Men mange reagerer på hvetstivelsen fordi det inneholder andre hvetekomponenter som man kan reagere på, som FOODAP-karbohydratene, fruktaner som kan gi IBS-reaksjoner (bulder og brak, luft, mageknip, diare)

Trond S. Halstensen, 30. november 2022 19.22

Hei. Har en gutt på 11 år som har mye vondt, sterke smerter i magen. Er nesten konstant kvalm, og lite energi. Dette har gått veldig på fra mai mnd. Blodprøve eller biopsi fra gastroskopi viser ikke cøliaki. Men vi har prøvd i 5 uker med glutenfri kost. Energien kommer tilbake, og smertene er nesten borte. Etter samtale med barnelege skulle vi nå prøve vanlig kost igjen og skrive dagbok. Etter 4 og en halv dag er energien dalt betraktelig igjen, kvalmen er tilbake for fult og magesmerter er igjen like sterke. Hva ville dere har rådet oss til å gjøre?

Heidi, 28. november 2022 11:23

Man må nesten utelukke cøliaki, og dersom plagene og andre tegn er veldig tydelig på cøliaki så må man nesten ty til tynntarmsbiopsi (mens man spiser så mye gluten man klarer). Men det er andre ting i hveten man kan reagere på, via typisk eller atypiske allergireaksjoner. Ikke alle slike allergier er dokumenterbare (at man finner IgE rettet mot hvetekomponenter), men det typiske er da at reaksjonen kommer raskt. Kommer man ikke i mål med de teknikker man har, så blir det en vurderingssak om man skal holde seg hvetefri (glutenfri) på bakgrunn av den kliniske responsen, og så komme tilbake til eventuell glutenprovokasjon og fornyet diagnostisk utredning senere i livet. 

Trond S. Halstensen, 30. november 2022 19.01

Hei! Jeg var på foredraget på Flesland i høst og ble en god del klokere, tror jeg, men samtidig ble jeg også mer usikker på noe. Vi fikk (hvis jeg forstod riktig) vite at tarmene er ødelagte mye lenger enn tidligere antatt og at det kan ta veldig mange år (5-10 år? jeg husker ikke) på glutenfritt kosthold før man er skikkelig frisk igjen. Mine blodprøver viste normale verdier allerede etter ca. et halvt år med glutenfritt kosthold, uten veldig strengt regime. Jeg har nok fått i meg en smule her og smule der gjennom forurensning, men ikke spist noe som jeg visste var laget med glutenholdige ingredienser, bortsett fra soyasaus og øl. Jeg har til nå gått ut ifra at hvis blodprøvene mine er fine, er jeg frisk/tilstrekkelig glutenfri. Men nå lurer jeg på om det er slik, eller om blodprøvene kun viser "dagsformen" i blodet, og ikke sier noe om hvordan tarmen egentlig ser ut. Jeg fikk diagnosen for ca. 2 år siden, og det var en stor overraskelse for meg, siden jeg aldri selv hadde tenkt tanken og heller ikke hadde hatt så tydelige symptomer at jeg forstod at jeg var syk. Jeg kan altså ikke merke noe selv om jeg får i meg gluten. Jeg kjenner egentlig ingen forskjell om jeg spiser gluten eller ikke. Den eneste måten jeg har hatt for å sjekke om jeg får i meg noe med gluten eller ikke, er de jevnlige blodprøvene hos legen. Jeg har f.eks. ved hjelp av blodprøvene testet om jeg kan drikke øl med gluten. Jeg drakk en flaske vanlig øl kvelden før jeg tok blodprøver. Jeg fikk beskjed om at blodprøvene var fine. Så da har jeg gått ut ifra at jeg kan drikke øl med gluten. Men stemmer det? Eller kan tarmene mine bli skadet selv om blodprøvene er fine? I hvor lang periode etter inntak av gluten vil verdiene av antistoffene i blodet være forhøyede? Hvor lenge etter inntak av gluten vil tarmene fortsette å ødelegges? Korresponderer disse periodene med hverandre, forhøyede verdier i blodet og ødeleggelse i tarmen? Håper det er mulig å gi svar på disse spørsmålene. På forhånd takk!

Ingrid, 25. november 2022 13:53

Aktiviteten til cøliaki-sykdommen kommer langsomt, og går enda langsommere (på glutenfri kost), avhengig av hvor lenge og hvor syk man har vært. Når man følger cøliakere opp med tynntarmsbiopsier så ser man at det tar lang tid å bli helt frisk i tarmen, men vi vet ikke om det har noen negative helsemessige konsekvenser at betennelsen i tarmen bruker så lang tid på å roe seg ned. Cøliaki-blodprøvene går også langsomt tilbake, og de blir tidligere normalisert enn tarmens slimhinne. Cøliakisykdommen er et produkt av mengden gluten man spiser og ens immunaktivitet, som endrer seg igjennom livet. Et enkelt "uhell" eller en flaske øl med gluten endrer ikke på blodprøvene dagen etterpå, men mange "uhell" vil, over tid reaktivere cøliakien. Det å holde seg glutenfritt er den beste måten å være så frisk fra sin cøliaki som man kan være, og så tar det en del tid å bli helt frisk, uten at man nødvendigvis selv merker endringene. De som ikke reagerer akutt på gluten har et potensielt motivasjonsproblem, da det er mange som, feilaktig, tror at dersom man ikke kjenner noe så er det ikke så farlig. Men, så vidt vi vet, så påfører gluten samme skaden i tarmen etter "uhell", uavhengig av hvordan man selv reagerer. Du må nesten bare være litt streng med deg selv og holde deg glutenfri. For. eks. så finnes det så mange glutenfrie (lite) ølvarianter nå så man trenger jo ikke drikke glutenholdig øl, gjør man? 

Trond S. Halstensen, 30. november 2022 18.11

Tror du dette produktet er "safe" for en med cøliaki? https://no.iherb.com/pr/now-foods-joint-support-90-capsules/98583

Tommy, 24. november 2022 21:01

Så vidt jeg klarer å lese ut av innholdsfortegnelsen er det glutenfritt og dermed "safe" for en med cøliaki. Men det å spise brusk-bestandeler har aldri vist seg å virke på artose eller andre leddlidelsen, bare så det er sagt. Det brytes ned i mage-tarm kanalen og blir da som mat å betrakte. 

Trond S. Halstensen, 30. november 2022 18.03

På Den lille Nøttefabrikkens produkter står det ofte "kan inneholde andre nøtter, melk, soya og gluten" (feks på nøttemiksen: "Spesial med havsalt"). Bør man som cøliaker da styre unna, eller kan man se på det som "spor-merking"?

Nik,19. november 2022 20:03

Så lenge ikke gluten er en ingrediens, dvs. at det står oppgitt i ingredienslisten, så er det kun eventuelle spormengder det er snakk om. Noen produsenter har valgt å merke "kan inneholde" framfor "kan inneholde spor av" men ifølge produsentene selv er det ingen forskjell i produksjonsmetoden. Jeg anbefaler at du tar kontakt med produsenten (Brynild) hvis du vil ha en mer utfyllende forklaring på en eventuell forurensingsgrad og kilder til kontaminering.

Lise Friis Pedersen, 23. november 2022 18.00

Hei eg føle eg ikkje reagerer sånn veldig på gluten, eg blir veldig trøtt etter det har gått nåken daga. Men eg er ikkje flink å følge dietten. Er det farlig?

Ingri, 22. november 2022 21:58

Farlig er et relativt begrep, over tid øker risikoen for alvorlige "senkomplikasjoner". Det spiller ingen rolle om man reagerer akutt på glutenholdig mat eller ikke, du har en aktiv betennelse i tynntarmen som gir deg en dårligere livskvalitet enn det du ville hatt på glutenfri mat (GFD). Men det tar en god stund på GFD (år) for en voksen cøliaker å bli frisk fra sin cøliaki. Men de fleste som hevder de ikke kjenner noe av sin, tilfeldig oppdagede cøliaki, kan fortelle i ettertid at livet ble mye bedre, at de nå først vet hva det vil si å være frisk. Du kan lese på et annet svar jeg ga i dag om samme problemstilling, at spiser du gluten så har du økt risiko for endel senkomplikasjoner (som kreft), inkludert økt dødlighet. I tillegg til at du faktisk lever suboptimalt, du vet det bare ikke for du har muligens aldri spist glutenfritt lenge nok til å ha opplevd hvordan det er å være helt frisk.

Ta problemstillingen opp med legen din og få det bekreftet om du har en aktiv cøliaki eller ikke (TG2-IgA) og om det har ført til mangel på sporstoffer som jern, zink, og vitaminer som D-vitamin, folinsyre etc.

Har du tegn på aktiv cøliaki, råder jeg deg til å spise strengt glutenfritt i minimum ett år før du gjør deg opp noen mening om fordelen ved å være cøliaki-frisk.

Trond S. Halstensen, 23. november 2022 19.20

Hei! Hvor farlig er det egentlig å spise gluten når man har cøliaki? Jeg fikk påvist cøliaki for ca 8 år siden, men merker ingenting hvis jeg spiser gluten. Ulike leger jeg har snakket med sier at det «farligste» er at jeg får vondt i magen, men ikke så mye mer enn det. Hvor strengt må jeg følge glutenfri kost når jeg ikke får noen reaksjoner?

Henriette, 22. november 2022 16:52

Dersom diagnosen var satt på tradisjonell måte, med tynntarmsbiopsi og påvisning av autoantistoffer (Cøliakiprøven som påviser økte mengde av IgA-antistoff mot transglutaminase-2 (TG2) alias vevstransglutaminasen (tTG)), så diagnosen er sikker, så har du nok en pågående cøliakireaksjon i tarmen hvor sykdomsaktiviteten er avhengig av hvor mye glutenholdig mat du spiser. Du og de fleste legene du snakker med tenker sikkert at cøliaki primært gir magevondt/diare og dårlig tarmfunksjon med mangelsykdommer og vekttap. Men slik er det ikke (lenger), da vi ikke spiser så mye hvetebasert mat lenger at tarmen blir så skadet. Men du har en kronisk betennelse i tarmslimhinnen som gir helt andre, mer diffuse plager. Det de fleste opplever etter å ha spist glutenfritt lenge nok til å bli frisk fra sin cøliakisykdom, er at endel diffuse plager som tretthet, "hjernetåke", emosjonell ustabilitet "sykdomsfølelse i kroppen" blir borte/bedre, og endel kan i ettertid oppleve at det de trodde var normal tarmfunksjon, ikke var det da de blir helt normal på GFD. Dersom du aldri har spist glutenfritt lenge nok til at du har blitt frisk fra din aktive cøliaki så vet du ikke hvordan det er å være frisk. De langsiktig konsekvensene av å spise gluten når du har cøliaki er økt risiko for benskjørhet (osteoporose), jernmangelanemi (som gir tretthet), og økt dødlighet. I tillegg kommer den økte risikoen for kreft i tarmens lymfesystem/immunsystem. 

Du kan med fordel ta en tur til legen din og legge frem problemet og hen kan ta noen blodprøver for å bekrefte/avkrefte om du har en aktiv cøliaki og evnt. også om du har tegn til dårligere tarmfunksjon med mangel på endel sporstoffer. Så får du ta opp problemstillingen med legen din. Dersom du er i reproduktiv alder og ønsker barn, så vær klar over at ubehandlet aktiv cøliaki kan gjøre det vanskeligere å bli gravid (og man må passe ekstra på å ta folinsyre-tilskudd mens man forsøker). 

Det betyr ingenting om du har akuttreaksjon på hveteinntak eller ikke, noen har, andre har det ikke, men tarmen er, så vidt vi vet, like preget av cøliaki-betennelsen og risikoen for senskader er lik for de med akuttreaksjon og de uten. Desuten så får man det bedre på glutenfri kost, men det tar ofte noen år på GFD før man er helt cøliaki-frisk. 

Trond S. Halstensen, 23. november 2022 18.49

Hei Jeg er 52 år og jobber som kjøkkenassistent/ kokk og har nylig fått diagnosen cøliaki. Har spist glutenfritt i to måneder nå, sjekker alt gjerne flere ganger for å være sikker på at jeg ikke spiser noe med gluten. Men like vel har jeg hatt to kraftige reaksjoner, kraftig diaré i 2 dager, vondt i hodet, slapp, små kvalm. Er ikke i form før det har gått 4-5 dager. Kan det være jobben som gjør at jeg får reaksjoner? Jeg bruker en del mel i baking, sauser og supper, koker pasta og lignende. Har begynt å bruke munnbind når jeg bruker mel, men virker som det ikke er nok. Hvor lurt er det egentlig å jobbe som kokk med cøliaki? En ting er at jeg er avhengig av at andre smaker til maten, men hvordan påvirker det sykdommen?

Lis, 17. november 2022 15:30

Man må få hvetemelet i seg via tarmkanalen hvis man skal kunne reagere som cøliaker på det. Er det mye mel i luften så høres det fornuftig å bruke munnbind, av flere årsaker. Det er alltid vanskelig å vite hva som er årsaken til slike episodiske sykdomsrunder, og helt naturlig så tolker man det inn i en cøliakiramme, at man har blitt eksponert for gluten. Det skal ikke så mye melstøv til før det blir for mye om man får det i munnen (nesen og svelging)/i maten man spiser. Samtidig finnes det potensielt andre, for deg ennå ukjente glutenkilder særlig i ferdiglaget mat som du potensielt kan ha spist uten å være klar over at det inneholder gluten (hvetemel). Det er tross alt kun 2 mnd. siden du fikk diagnosen, så du har ikke så lang erfaring med din glutenfri kost. Man kan godt arbeide som baker selvom man har cøliaki, men det krever visse forhåndsregler, som du delvis har tatt (munnbind). Du må nesten bare se an hvordan det går, og se om ikke autoantistoffene (TG2-IgA) faller som forventet (kan ta endel tid), og at du ikke får flere slike episoder. Blir det vanskelig å unngå hvetemelsforurensing og du stadig får slike sykdomsepisoder, bør du ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 23. november 2022 18.05