Arkiv

Hei! Jeg ble nettopp oppmerksom på ulike symptomer på cøliaki gjennom en bekjent der hun gjenkjente symptomer når jeg snakket om gutten min ettersom hennes datter har diagnosen. Det er snakk om at han spiser mye for alderen, ligger lavt på vektkurve og høyde, mye luft og luftsmerter i magen, ikke diare, men sjelden at avføringen er fast, han er også veldig trøtt selv om han hviler flere ganger om dagen. Vi hadde også en akutt innleggelse på sykehus for noen mnd siden pga en forkjølelse som kroppen ikke klarte å fikse alene, men trengte støtte. Men han er kun 17 mnd gammel. Er det for tidlig å teste for cøliaki? Evt når er det man begynner å tenke på det? Vi har også merket at han får ekstra luft og luftsmerter på kveld/natt etter å ha spist pasta eller bakevarer på ettermiddagen.

Bekymret mor, 11. mars 2026 08:23

Man kan godt teste en 17mnd gml gutt, men en negativ blodprøve (TG2-IgA) vil ikke utelukke cøliaki da veldig mange barn under 2 år med cøliaki har negative blodprøver (opptil halvparten i enkelte undersøkelser), så andre indirekte cøliakitegn vil tillegges vekt, som høyde og vekstkurve, evnt jernmangel etc. Dette er legespesialistarbeid så her bør dere henvises til en barnelege som tar dette videre, og ikke fastlegen i dette tilfellet. Bare ikke unngå glutenholdig mat mens han utredes, da kan dere risikere å behandle ham såpass mye at diagnosen glipper da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at han spiser nok gluten (desto mer desto bedre) for å holde cøliakien aktiv og diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.51

Hei, Jeg har stilt spørsmål her før, men nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg har en gutt på 13 år som har vevstypen som kan utvikle cøliaki. Han har over noen år klaget på diverse plager som jeg kan kjenne meg igjen i og jeg har cøliaki selv. Han er som meg før jeg begynte på glutenfri kost, plaget med forstoppelse, noe som påvirker negativt, skole osv. Blodprøver han tar, viser ikke aktiv cøliaki, selv om han har symptomer. Han skal ta nye prøver i dag, litt over et år siden sist. Nå sier han selv at han vil begynne å spise glutenfritt fordi han er lei av å ha det sånn. Kan man ha cøliaki selv om det ikke slår ut på blodprøver og har vevstypen. Hva skal jeg gjøre videre nå? Han er akkurat kommet i puberteten og jeg vil ikke se at han er så plaget, tenker også på vekst og utvikling. Setter stor pris på tips og råd. Mvh Solstråle ☀️

Solstråle , 10. mars 2026 08:08

Det er ikke et enkelt svar på dette dilemmaet. Skal dere kunne diagnostisere cøliakien så må den være aktiv nok til å være diagnostiserbar med dagens rutine-metoder. Da må det spise rellativt mye glutenholdig mat (2-4 brødskiver pr dag). Det aner meg at det ikke blir så mye glutenholdig mat i hjemmet med andre cøliakere i husholdningen, særlig når man selv mistenker cøliaki som årsak til plagene. Puberteten vil også gjøre diagnostiseringen vanskeligere da hormon-"stormen" virker immundempende slik at cøliakiaktiviteten blir hemmet, noe som nok forklarer den gamle misforståelsen om at cøliaki var en barnesykdom man vokste av seg.

Vi lever i et fritt land og selvom det beste er å få en sikker cøliakidiagnose så kan man selvsagt, for egen regning, spise glutenfritt. Men da er det et valg som ikke er koblet til en formel cøliaki-diagnose. Dersom han egentlig har en IBS med forstoppelse så vil en glutenfri kost ikke gjøre den store forskjellen. Dessverre er forstoppelses-varianten av IBS vanskeligere å behandle med FODMAP-fattig kost enn diare-varianten (står mye om dette på nettet). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.31

Hei, ser i forumet at det anbefales en cøliaki- test i 7-8 års alderen og en i 12-13 års alderen for cøliaki-disponerte barn. Betyr det at et barn på 7 år som har testet negativt på cøliaki allikevel bør testes en gang til i 12 års alderen, og hvis så hva er grunnen til det? Er det fordi man kan utvikle cøliaki senere?

NN, 7. mars 2026 16:41

Vi vet ikke hvor mange av de symptomfattige cøliaki-barna som tester negativt i 7 års alder, som blir positive i 12 år alder. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten og desto mer gluten-holdig mat man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er det å diagnostisere den. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten (2-4 brødskiver pr dag), og har gjort det lenge nok (> 6-8 uker) til at man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mulig å spise for lite glutenholdige matvarer til å bli diagnostisert i 7 årsalder, men den økte veksten og appetitten frem mot 12-års alder kan tenkes å aktivisere cøliakien nok til å gjøre den diagnostiserbar. Men man skal være klar over at de aller fleste søsken eller barn av en med cøliaki, ikke selv får cøliaki (>80 %). 

Trond S. Halstensen, 11. mars 2026 18.05

Hei, har etter all sannsynlighet fått såkalt tynnfibernevropati, (idiopatisk sålangt) har lest litt om studier som kan vise sammenheng med gluten og økte verdier av TG6 lgA/lgG . Har tatt en blodprøve som viste nettopp forhøyede verdier ved Lab1. Er det noen en absolutt bør gå videre med iht til gluten nevropati ( har noe mageplager men ikke de typiske) eller er Tg6 tester såpass omdiskutert at bare bidrar til mer forvirring?

ATH, 25. februar 2026 10:22

Jeg henviser til en ny nederlandsk forskningsartikkel fra 2025 om dette temaet (https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12145279/). De så ingen økt forekomst av TG6-IgA/IgG hos de med din tilstand (idiopathic small fibre neuropathy (SFN)), men disse pasientene hadde noe høyere gjennomsnitskonsentrasjon av IgG og IgA mot Gluten (som likevel var under det som oppfattes som forhøyet). Dette er det vanskelig å tolke og kan ikke taes som bevis på en gluten-indusert nervesykdom. Man vet ikke hva det betyr, om det betyr noe som helst. TG6 antistoffene er det vanskelig å tolke da det ikke har vært en entydig sammenheng mellom cøliaki-assosiert nevrologisk sykdom (ala gluten inducert cerebellar ataxia) og klar forhøyelese av antistoff mot TG6, men det forskes på det så mulig blir det klarere etterhvert. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.40

Hei, Jeg er under utredning for cøliaki og ønsker litt veiledning. Jeg har hatt svakt forhøyet anti-tTG både i 2022 og nå (verdi rundt 13), og jeg har i tillegg testet positivt for HLA-DQ2/DQ8. Jeg har symptomer med tretthet/utmattelse, tidvis forstoppelse/store tømminger, magesmerter spesielt etter inntak av f eks brød, pasta osv, ofte uggen etter matinntak. Skal ta gastroskopi med biopsi. Ifølge fastlege må jeg vente i lang tid for å ta dette offentlig. Har derfor fått time privat nå, da jeg ønsker et svar på hvorfor jeg føler meg som jeg gjør og vil føle meg bedre. Jeg lurer på: Hvor stor er sannsynligheten for å få påvist cøliaki når man har gjentatte svakt forhøyede blodprøver og positiv HLA? Er det vanlig at biopsi kan være normal selv om blodprøvene er positive over tid? Anbefaler dere å vente med glutenfri kost til endelig biopsisvar foreligger? Jeg synes dette er litt uoversiktlig og setter stor pris på råd.

Julie, 24. februar 2026 22:33

Spis så mye gluteholdig mat du bare orker frem mot tynntarmsbiopseringen, for den kan lett bli inkonklusiv dersom du har redusert på glutenmengden og derved redusert på cøliakiaktiviteten Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at du spiser (nok) gluten (minimum 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdig måltider (pasta/pizza etc) pr dag og har gjort det i minst 6-8 uker før biopsien tas. Dersom brødmat byr deg i mot, kan du kjøpe renset gluten (Glutenmel) i helsekostforetninger og/eller på nettet og bruke 10-15 gram av dette pr dag, strødd over annen mat, i minimum 6-8 uker. Etter en slik glutenprovosering kan du ta ny blodprøve før eller under selve biopsitagningen. Tarmen skal ha nokså tydelige cøliaki-forandringer før det kan påvises i biopsiene (rutinepatologien,  Marsh grad 3a eller høyere). Vi anbefaler å vente med glutenfri kost til biopsisvaret foreligger.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.21

Hei Noen i familien fikk cøliaki diagnose i 2025. Mannen min tok cøliaki test (quick test) hjemme. Den var negativ. Og prøven skal jo indikere om man har cøliaki, så da regner han med at han ikke har cøliaki. Jeg tok blodprøve hos lege og ble sendt videre til gastrostopi p.g.a.forhøyet gliadin. Transglutaminase negativ . Det ble tatt også biopsi for å sjekke for cøliaki. Serologi: P-Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Fikk derfor påvist cøliaki. Hvor sikker der denne diagnosen? Har ikke kjent på spesielle plager ved vanlig kosthold og gluten. Mangler hverken jern eller vitaminer. Har tatt bentetthets test og er heller ikke benskjør. Hva slags plager kan jeg få ved å spise gluten? Mannen min og jeg er i slutten av 60 årene og har aldri hatt tanke om cøliaki . Selvom jeg har holdt meg til GFD i noen måneder, lurer jeg på om jeg har fått riktig diagnose Skader på tarmtotter kan vel også skyldes andre årsaker. Eks stoffskifte?. Jeg har lavt stoffskifte

Bente, 24. februar 2026 15:32

Dette er et dielemma. Dersom du spiste glutenholdig kost (minimum 2-3 brødskiver pr dag) og hadde gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) før du ble undersøkt, så har du eventuelt en såkalt seronegativ cøliaki. Disse er det vanskeligere å diagnostisere korrekt. Mange velger derfor å gjenta tynntarmsbiopseringen etter en stund (6mnd->1 år) på glutenfri kost for å se om tarmen er blitt bedre. Det er mange andre årsaker til cøliaki-liknende tynntarmsbetennelse, selvom cøliaki er en av de vanligeste årsakene her i landet. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 19.08

Hvor pålitelig er hjemmetest fra Quicktest? Jeg mistenker at jeg kan ha cøliaki, men er veldig usikker på om det faktisk er det. Jeg vurderer en sånn test før jeg eventuelt går til legen.

Anonym , 21. februar 2026 16:28

Hjemmetestene er prinsippielt konstruert på samme måte som de testene laboriatoriene bruker, men er muligens noe mindre følsom. Det viktigeste du gjør om du mistenker cøliaki, er å spise så mye glutenholdig mat som du orker (minimum 2-3 brødskiver) lenge nok (8 uker) før du tester deg slik at sykdommen holdes aktiv, da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki. En hjemmetest er helt greit, når den blir positiv (2 streker), men så må du ta testen med til legen din og starte en vanlig cøliaki-diagnostisk utredning med blodprøver og, som voksen, med tynntarmsbiopsi, mens du hele tiden spiser glutenholdig mat. Først når diagnosen er satt, kan du starte med glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.20

Hei, Jeg har nettopp fått påvist cøliaki og har lest en del for å få innsikt i hva og hvordan man skal forholde seg til dette. Når man så leser om cøliaki kommer man over andre autoimmune og vanlige sykdommer som kan forekomme. Alt fra diabetes, leddgikt, psoriasis, lavt stoffskifte, ol. Før jeg fikk påvist cøliaki hadde jeg en liten periode med lavt stoffskifte. I tillegg har jeg også psoriasis. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Bør jeg i tillegg til glutenfritt tenke på å ikke spise for mye sukker mtp. diabetes og at sukker (har jeg lest) er det som ofte holder psoriasis pågående. Kan jeg nå få lavt stoffskifte også?

Jakob, 19. februar 2026 10:12

Du har økt risiko for andre autoimmune sykdommer fordi cøliaki deler mange av de samme risiko-genene. Dersom du har hatt lavt stoffskifte så kan det tyde på at du har en pågående autoimmun ødeleggelse av skjoldbrusk kjertelen som etterhvert kan gi deg permanent lavt stoffskifte (som behandles med stoffskiftehormonet tyroksin). Psoriasis har en beslektet årsak (autoimmune), men har andre ting i tillegg (ikke helt avklart ennå). Men det har ingen sammenheng med sukkerspising noe vanlig autoimmun type 1 diabetes heller ikke har. 

Trond S. Halstensen, 25. februar 2026 18.07

Skal sende inn dokumentasjon når jeg søker grunnstønad søknad hos Nav. Holder det med legenotat hvor svar på biopsi ligger (Marsh 3C) + legenotat hvor symptomer beskrives og med resultater fra S-anti-ttg-iga testen? (103 målt hos Fürst) eller trenger jeg noe mer? Begge brevene er fra gastroenterolog som gjennomførte gastroskopi + biopsi.

Anne, 11. februar 2026 19:26

Du skal ha fått en Epikrise fra gastroenterologen som beskriver konklusjonen av tarmundersøkelsen, og det, sammen med dokumenterte TG2-IgA (alias tTG-IgA) blodprøversvar fra Fürst burde holde.

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 19.41

Hei, Jeg er en kvinne på 23 år og er i gang med utredning av cøliaki. Tok blodprøver hos legen fordi jeg hadde et uforklarlig vekttap (var redd for tarmkreft). Det viste seg å slå ut på cøliaki på blodprøver, verdien på S-Anti-ttG-igA var 103 ([7u/ml). Legen henviste meg til gastroskopi hvor vurderingen etter gastroskopi var: "Uspesifikke forandringer i bulbus duodeni. Normale funn for øvrig ved gastroskopi. Klinisk foreligger det cøliaki. Hun starter med streng glutenfri kost."
Legen på gastro sa at han tolker symptomene mine (oppblåsthet, vekttap, magesmerter) i kombinasjon med sterk positiv blodprøve som at det er cøliaki, selv om han ikke så noe spesielt uvanlig under gastroskopien. Han ba meg starte på glutenfri diett, selv om jeg ikke har fått svar på biopsien enda. Er det sjanse for at biopsien blir negativ og at jeg da burde ventet med å bli glutenfri? Jeg vil jo helst ønske at det ikke er cøliaki, men dersom det er det, og jeg ikke blir diagnostisert pga. negativ biopsi er jeg bekymret for følgene det kan få etter hvert. Høres dette ut som cøliaki for deg? Takk for hjelp!!

Mari, 10. februar 2026 20:03

Vi ønsker ikke at pasienter settes på GFD før alle relevante prøver er tatt og svar foreligger, ellers kommer man lett i din situasjon hvor blodprøven sier cøliaki, men det kan ikke bekreftes på biopsien Jeg antar det ble tatt nye blodprøver som viste den samme kraftige økningen av TG2-IgA samtidig som du var inne for tarmbiopsi? Man tar ikke så mye hensyn til plagene dine da mange andre tilstander gir mageplager (f.eks. IBS) uten at det er cøliaki. For å være sikker på om du har cøliaki eller ikke, må du gjøre deg cøliakisyk ved å spise mye glutenholdig mat (eventuelt så kan du kjøpe "glutenmel" via helsekostforetninger/via internett og bruke minimum 10 gram av dette pr dag i en glutenprovosering som skal gjøre deg så syk at diagnosen blir tydelig, dersom du har cøliaki). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og desto mer aktiv den er, desto lettere er det å sette en riktig diagnose. Nå har du ikke fått cøliakidiagnosen bekreftet, og da har du ingen sikker diagnose. 

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 18.53

Hei! Jeg er mor til tre barn med gentypen HLA-DQ2.5, så langt har én av dem fått påvist cøliaki. Selv har jeg ikke denne gentypen. Betyr det at min man har det? Eller kan genet oppstå uten at noen av foreldrene har det?

Jane, 3. februar 2026 15:30

Din mann har det. Men det er så vanlig å ha HLA-DQ2.5 at ca 30 % av oss har minst en kopi, så mange har det i dobbelt dose (HLA-DQ2.5 homozygot) og da vil alle barna få minst en kopi av denne HLA-varianten. I seg selv gir det å ha HLA-DQ2.5 liten risikoøkning for å kunne få cøliaki, men det er en forutsetning for å få cøliaki at man har HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 (og noen nære HLA-DQ2.5 varianter i HLA-DQ2 "familien"). Men de aller fleste (>85%) nære slektninger (mor/far/søsken/barn) av cøliakere får ikke selv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 19.26

Hei! Jeg skal testes for cøliaki om 6-7 uker. Jeg har fått beskjed om å fortsette å spise som vanlig og ikke endre kostholdet mitt fram til biopsi, for å få synlig utslag. Jeg spiser ikke veldig mye gluten til vanlig. Noen pasta- og pizzamiddager her og der og noen øl i helgene. Jeg spiser ikke brød til vanlig, men innimellom til helgefrokosten. Det jeg lurer på er hvor mye gluten jeg burde spise fram til biospi? Burde jeg øke inntaket mitt av gluten de neste ukene? Det er selvsagt ikke noe jeg har lyst til, da det fører til mye smerter.

Kaja, 31. januar 2026 14:33

Takk for et veldig relevant spørsmål som faktisk angår mange i din situasjon. Ja, du skal spise normalt eller helst øke mengden gluten du spiser inn mot testing for cøliaki siden du spiser såpass lite gluten at cøliakien kan ha for lav aktivitet til at den er diagnostiserbar (ev. så får du ingen konklusiv avklaring på om du har cøliaki). Dersom du reagerer på vanlig brød, inkludert surgjærsbrød, så kan du kjøpe "rent" gluten som i "Glutenmel" (helsekostforetninger /på interenett). Dette er et hvitt pulver bestående primært av tørket gluten som du kan tilsette annen mat. Vei opp ca 10 gram gluten pr dag, som et minimum. I brødskiver er det grovt regnet 2 gram gluten pr skive så dette utgjør ca 5 brødskiver pr dag. Mange reagerer på brød, også de som ikke har cøliaki, da hveten inneholder mange andre bestandeler man kan reagere på, slik som f. eks. de ikke-absorberbare FODMAP karbohydratene kalt Fruktaner som kan gi en IBS (irritabel tykktarmsyndrom)-liknende reaksjon (bulder og brak med oppblåst mage, luftavgang, smerter, diare/forstoppelse etc.). Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto enklere er det å få en konklusiv diagnose. 

Trond S. Halstensen, 04. februar 2026 18.31

Hei Takk for svar på spørsmål 13. og 21. d.m. Diagnosen min ble bekreftet med tynntarmsbiopsi. Attesten som ble sendt som vedlegg til Nav for søknad om grunnstønad var: Serologi:P -Gliadin igG [15 237.9, P-Transglutaminase (tTG) iga [15 negativ u/ ml total IgA1,1(normalt). Biopsier tatt ved gastroskopi: Duodenalslimhinne med fokalt lett økt økt intraepitelial lymfocyttinfiltrasjon og lett , fokalt moderat totteatrofi forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A-B.
Jeg har fått grunnstønad fra Nav og forholder meg til at jeg har cøliaki. Det kom som sagt overaskende på meg i en alder av 68 (alltid spist vanlig kost). Tok blodprøve siden andre i familien hadde fått påvist cøliaki i 2025. Sammen med attesten fikk jeg også et brev om videre oppfølging, og der stod det blant annet at jeg burde kontrollere blodprøver hos faslegen. Dersom nivået på blodprøven Iga anti-vevstransglutaminase faller til nedre normalområde, er det visst godt samsvar med en normalisert tynntarmslimhinne. En slik test brukes for å følge utviklingen og som bekreftelse på at man lykkes med å overholde glutenfritt kosthold. For meg ga dette ingen mening da antistoffprøvene i utgangspunktet var negativ. Jeg prøvde å få svar fra klinikken men ble henvist til fastlege. Vedkommende tok det opp med klinikken og fokuset ble da på gliadin nivået. Så utfra det du skriver er det så vil ikke en blodprøve kunne gi svar på om jeg har lykkes med GFD.

Bente, 26. januar 2026 13:14

Nei, det gir ingen mening å teste for IgA antistoffer mot vevstransglutaminase (tTG) alias Transglutaminase-2 (TG2), når du i utgangspunktet var negativ, men jeg hadde nok testet likevel bare for å sikre meg at den ikke kom opp etter at du begynte på GFD (falsk negativ prøve fordi antistoffene ble brukt opp/fanget i tarmen). IgA antistoffene mot nativt gliadin ("glutenantistoffene) er dårlig egnet til å se på cøliaki-sykdomsaktiviteten selvom nivået faller på GFD. Som voksen ansvarlig person er jeg overbevist om at du klarer å følge en GFD, uten problemer. For voksendiagnostiserte cøliakere tar det uansett ofte lang tid å bli bra på GFD (vi snakker noen år). Ta utgangspunkt i at du klarer en GFD, og at du langsomt tilfriskner, men ofte er det andre plager enn mage-tarm problemer man merker bedring på, slik som energinivået, hodepiner, og interessant nok, mener mange at de blir mer følelsesmessig stabile på GFD, uten at vi har gode vitenskaplige data på dette. Kontrollene hos deg må nesten fokusere på hvordan du har det (klinisk tilstand) og ernæringsmessig status (vitamin/jern/etc), i tillegg til IgA-antistoffer mot TG2 (for sikkerhetsskyld), deamidert gliaidin og Igluten-IgA, i mangel av noe bedre. 

Trond S. Halstensen, 28. januar 2026 18.22

Jeg har diagnosen cøliaki siden 90-tallet. Jeg har 2 barn. Tenåringen har vevstypen HLA-DQ2. Jeg tror ikke at 30-åringen ble testet på vevstypen den gangen på 90-tallet. Begge har for mange år siden blitt testet på anti tTG-IgA en gang med negativt prøveresutat. Bør mine barn følges opp med med noen års mellomrom, siden jeg har cøliaki og de har en økt risiko for å få det? Er det lurt for 30 åringen å teste vevstypen?

Nederlenderen, 15. januar 2026 19:10

Vevstypen HLA-DQ2 er veldig vanlig (ca 25% av oss), så det i seg selv sier bare at man kan ha/få cøliaki, men gir liten risikoøkning da de aller, aller fleste som har denne vevstypen ikke får/har cøliaki. Tilsvarende er det bare ca 15 % av barna (søsken, foreldre) til cøliakere som får cøliaki. Så det vanligeste er å få barn uten cøliaki når man selv har cøliaki. Vi har ikke veldig gode data, men man antar de fleste som får cøliaki, utvikler dette før ungdomstiden, under forutsetning av at de spise nok glutenholdig kost. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok gluten (ca. 19 gr. gluten pr. dag) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Uten gluten, ingen aktiv cøliaki. Dersom de spiste normalkost da de ble testet, og de ikke har fått noen plager, så behøver man ikke testes på nytt. Men har man fått nye plager eller ting har dukket opp (f.eks. jernmangel), så kan man raskt teste om det er en aktiv cøliki som er årsaken.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.16

Jeg hadde transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml da jeg fikk bekreftet cøliaki. Manglet ikke jern eller vitaminer. Det ble skrevet at det er viktig med oppfølging for å følge utvikling om man har lykkes med å overholde glutenfritt kosthold og at jeg derfor bør ta blodprøve etter 12 måneder og så annethvert år for å sjekke antistoffer, jern, vitamin D, vitamin B12 og stoffskifteprøver. Jeg har lavt stoffskifte og tar medisin for det. Det var gliadin som var forhøyet. Er det slik at hvis gliadinet faller til normal nivå som vil gi svar på om jeg lykkes med glutenfritt kosthold?

Bente, 20. januar 2026 17:05

Hvordan ble diagnosen bekreftet? Med tynntarmsbiopsi, men uten at du hadde forhøyet TG2-IgA (alias ttg-IgA)? Forhøyet gliadinantistoffer er ikke diagnostisk for cøliaki og brukes ikke til å diagnostisere cøliaki (ikke IgG mot deamidert gliadin-peptid, DGP-IgG heller). Det kan virke som du har fått cøliakidiagnosen på noe sviktende grunnlag. For at NAV skal gi deg grunnstønad for fordyrende kosthold så må diagnosen være satt av en spesialist (Gastroenterolog), så jeg anbefaler deg å få diagnosen bekreftet av spesialist, ev. så må du spise glutenholdig mat for å reaktivere cøliakien så den er diagnostiserbar, for kun en forhøyet IgA (eller IgG) mot gluten er ikke nok til å stille cøliakidiagnosen. Det er TG2-IgA nivået man bruker til å følge en vellykket GFD-behandling av cøliaki, men er denne ikke forhøyet så går ikke det.

Trond S. Halstensen, 21. januar 2026 18.44

Hei Jeg er en dame på 68 år som i høst fikk påvist cøliaki. Hadde ingen anelser om dette på forhånd og har alltid spist vanlig kost. Noen i familien fikk påvist cøliaki og derfor tok jeg også prøve. Det ble konstatert forhøyet Gliadin, men ellers viste blodprøve verken mangel på jern eller vitaminer og transglutaminase (ttg) iga [15 negativ u/ ml og total IgA 1,1 (normalt). Ble henvist til gastrostopi hvor det ble tatt vevsprøver. I disse ble det konstatert moderat totteatrofi forenelig med cøliaki, Marsh grad 3A-B. Ble anbefalt livslang glutenfri diett. Har gått over til det nå. Har i ettertid tatt bentest og den viser ingen tegn til benskjørhet. Det jeg lurer på er hvorfor transglutaminase (ttg) iga [15 negativ hvis jeg har cøliaki og hvorfor jeg har kunnet spise vanlig glutenfri kost uten problemer?

Bente, 13. januar 2026 11:51

Antistoff mot nativt gluten/gliadin (også mot deamidert gliadin såkalt DGP) er ikke diagnostisk for cøliaki da det er veldig vanlig at dette er forhøyet hos ikke-cøliakere. For å invilge grunnstønad for en voksen diagnostisert cøliaker vil man oftest forlange en kombinasjon av forhøyet TG2-IgA og tynntarmsbiopsi med karakteristiske tottforandringer (tottatrofi tilsvarende Marsh grad >2). Bare tynntarmsforandringer uten samtidig påvisning av autoantistoffer mot TG2 kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki, men mange andre tilstander kan gi tynntarmsforandringer tilsvarende som ved cøliaki, så det blir en diagnostisk nøtt som man har ulike løsninger på, inkludert ny tynntarmsbiopsi etter at man har spist GFD en god stund. 

Mange med cøliaki har ingen selverkjente plager på vanlig, glutenholdig kost, men vil som oftest kunne rapportere bedring av plager de har betraktet som endel av deres livsutfordringer (det var slik de var), etter at de har begynt på GFD (men det tar fort 6-12 mnd før man kan vurdere effekten). Mange med erkjent cøliaki på GFD får kraftigere reaksjon på glutenuhell etter at de har spist glutenfritt en stund, mens andre fortsetter med ikke å ha akutte reaksjoner glutenuhell. Om de går tilbake til vanlig kost, reaktiveres cøliakien og langsomt "sykner man henn". Aktiv cøliaki kommer og forsvinner langsomt.

Jeg kan ikke vurdere din diagnostisere over nettet, kun komme med generelle betraktninger, men dersom NAV invilger deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold, så bør du betrakte deg som en cøliaker og spise glutenfritt til det motsatte er bevist.

Trond S. Halstensen, 14. januar 2026 19.04

Hei, er det normalt å ha diaré på morningen og ha sikkelig mageknip?

Emma, 2. januar 2026 10:21

Normalt er det ikke, så da burde du få hjelp av legen din til å finne ut hvorfor du har det slik.

Du skriver ingenting om du har cøliaki eller ikke, så jeg antar at du ikke har cøliaki og at dette er en plage du lurer på hva kan komme av. Ta det opp med legen din, så finner dere nok en løsning.

Trond S. Halstensen, 07. januar 2026 18.10

Hei fikk påvist følgende i juni i år: S-IgA (g/L) : 2.03 (0.83 - 4.60) * P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 42 ([7) * P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 11 ([7) Jeg ble så henvist til gastroskopi i august hvor legen konkluderte med at jeg hadde cøliaki med grad 3C. Jeg tok nylig nye blodprøver den 8 desember som viser S-IgA (g/L) : 1.97 (0.83 - 4.60) P-Transglutaminase (tTG) IgA (El U/mL) : 2.7 ([7) P-Deamidert gliadinpeptid IgG (El U/mL) : 3.6 ([7) Kan de nye blodprøvene være feil eller kan de ha blitt normalisert så fort? Jeg har vært ganske streng på å ikke få i meg gluten, jeg er 44 år

Kristian, 15. desember 2025 12:19

Det er store individuelle variasjoner på hvor raskt man tilheler på GFD, så joda dette ser da riktig så fint ut. Tarmen bruker lengre tid på å bli normal, så du kan fortsatt ha restaktivitet i tynntarmsslimhinnen. Jeg tror ikke kontrollprøvene er feil, men du kan jo ta nye ved neste kontroll for å roe deg selv, så du slipper å tenke på det.

Trond S. Halstensen, 16. desember 2025 18.52

Hei, håper dere kan hjelpe meg med dette. Henvendelsen gjelder min datter på 9 år. Hun har valgt å unngå gluten en god stund fordi hun sier hun får vondt i magen av det. Ellers spiser hun variert og godt. Jeg har selv cøliaki og gir henne derfor ikke glutenholdig mat. Jeg har også snakket med henne om å ta en blodprøve, men hun er veldig redd for det, noe som gjør det vanskelig å få avklart om det faktisk foreligger en reaksjon på gluten. Det jeg lurer på, er følgende: Kan barn som ikke spiser gluten over tid utvikle en reaksjon eller allergi mot gluten?

Malgorzata, 10. desember 2025 11:15

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.08

Hei spørsmål om diagnose og NAV. Jeg hadde blodprøver rett under grenseverdiene etter å ha spist normalt i sommer, biopsi viste lette forandring i tynntarm. Gastrolegen sier jeg har cøliaki (i tillegg til enzym mangel og divertikler). Kommenterte vel det var synd prøvesvarene lå rett under. Jeg har råd til å spise det som er glutenfritt, men sendte like vel inn søknad til NAV fordi legen sa jeg bør ikke finne på å prøve å spise gluten. Etter 5 måneder er jeg nå mye bedre og blodprøvene er ikke lengre høye på antistoff. Selvsagt avviste først NAV søknad. To spørsmål 1 Bør jeg klage på vedtaket? 2 Kan jeg om et år eller senere teste litt toleranse for gluten f.eks. i sosiale sammenhenger? Slik det er nå er jeg litt lite lysten på å gå ut eller reise og spise i ikke kontrollerte settinger.

Kjetil, 10. desember 2025 07:56

Som du vet, NAV har sine instruksjoner og klare diagnostiske kriterier for hva de godtar som diagnostisk for cøliaki. Her inngår blodprøven som må være forhøyet da det er mange alternative årsaker til lette forandringer i tynntarmen. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at man spiser nok gluten i lang nok tid, så om du vil kan du spise nok gluten (minimum 2-4 skiver glutenholdig brød pr dag, i minimum 6 uker, helst lengere, før du kan forvente at cøliakien din reaktiveres og er såpass aktiv at tilstanden lar seg diagnostisere. Enkelte glutenuhell er for lite og for sporadisk, her må man trå til med mye gluten i "lang tid" skal du kunne få diagnosen (og nei det nytter ikke å klage).

Trond S. Halstensen, 10. desember 2025 19.01