Arkiv

Har nå tatt min tredje gastroskopi med mistanke om cøliaki. Har positiv genprøve og hatt stigende blodprøver over flere år. Siste Transglutaminase (tTG) IgA var på 61. Er i tillegg lav på jern og ferritin og innen referanseområdet på D vitamin og B12, men i nedre sjiktet. Har flere symptomer på cøliaki. I dag ringte legen fra sykehuset og informerte om at biopsi viste ingen funn. Legen ville ikke anbefale glutenfri kosthold, hun anbefalte å ta kontrollprøve om 1 år, da jeg enda kan utvikle cøliaki. Veldig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Har du noen råd?

Mariann , 29. mai 2024 15:02

Få kopi av biopsisvaret. Muligens har du spist mindre gluten for å avdempe plagene og derved delvis behandlet deg selv. Ved neste gangs undersøkelse må du spise mye mer gluten frem mot undersøkelsen. Kjøp "glutenmel" (helsekost/nettet, er nesten ren gluten) ta ca. 15 gram gluten pr dag (kan blandes inn i det meste) i minimum 6 uker før du tar ny blodprøve og fortsett med denne mengden (+ annen vanlig glutenhodlig kost, desto mer desto bedre) til tynntarmsbiopsi er tatt. Informer legen om at du vil gjennomføre en glutenprovokasjonsperiode og dersom IgA-TG2 stiger, så be ny tynntarmsbiopsi siden du nå har vært igjennom en glutenprovoseringperiode. Er du helt normal i tynntarmen på denne glutendosen, så har du ikke cøliaki, men du har muligens en variant av IgA-TG2 uten at det er cøliaki (finnes det også, såkalt falsk positiv).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.36

Har vært på gastroskopi der resultatet var struktuelt normalt ved øvre endoskopi, men dypere duodenal inkubasjon ikke var mulig. Henvises derfor til MR av tynntarm for full kartlegging. Hva betyr det?  Ble det ikke tatt cølaki prøve eller andre tester fra tarm? En tidlige gastroskopi i 2021 viste duodenalsslimhinne uten synlige forandringer.

Anonym , 29. mai 2024 14:39

De kom tydeligvis ikke forbi utløpet av magesekken og inn i tynntarmen så de fikk ikke tatt biopsi. Da må du nesten vente til de har tatt MR av tynntarmen, fordi de ikke forstår helt hvorfor de fikk problemer med å få scopet inn i tynntarmen. Din MR er derfor ikke for å diagnostisere cøliaki, men for å undersøke de lokale forholdene ved magesekkens utløp ut i duodenum og tynntarmen.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.30

Sønnen vår stoppet å vokse da han var 6 mnd. Når han var 8 mnd ble vi henvist til sykehuset, og han har sakte, men sikkert vokst litt – grafen har bare gått nedover. Vi tok blodprøver når han var 10mnd (s-kalium som var 5,5, s-gliadin igg dp som var 23 og f-kalprotektin som var 204). Når han var 1 år svelgte han slangen, men legen mente det ikke var cøliaki og ikke tegn til betennelse i tarmen. Fordi barnefaren hadde lignende hendelser når han var samme alder og begge søstrene hans har cøliaki, valgte vi å ta gluten bort fra hans kost. På 2 mnd vokste han 4 cm, og vokste jevnlig – grafen gikk endelig opp. Etter ca 6 mnd valgte vi å prøve gluten, og så egentlig ingen forandring. I ettertid nå så har jeg blitt oppmerksom på at han har hatt løs avføring hele veien, han er blitt mer sliten (vil ikke gå på tur, helst bli båret inne, sitte mye på fanget for å kose), eksemen har forverret seg, han har konstant snue (kanskje pollen?) og helsesykepleier var ikke fornøyd med sist måling da kurven nå har gått ned igjen. Sjekket f-kalprotektin før vi tok på gluten igjen og da var den på 61. Hva gjør vi nå? Jeg har kontaktet fastlege for å få tatt nye blodprøver, ringt barnelegen på sykehuset for å få en samtale og skal ta en ny høydemåling av han i morgen. Hvilke prøver bør jeg be om å få tatt? Er det noe annet vi bør stille spørsmål om eller annet? Til info så er han rett over 2 år i dag. Tar imot all råd vi kan få, tusen takk!

Rådvill mamma, 29. mai 2024 11:56

Blodprøver er av begrenset verdi hos små barn (<2år), og dette høres ut som en klassisk cøliaki, men muligens var han ikke positive for IgA-TG2 (antar jeg) pga alder (nok total IgA i serum?). Dersom dette er lab-tester tatt med samme metode som Fürst så er IgG-DGP på 23 (U/ml) klart forhøyet (normalt <7U/ml). En moderat forhøyet fecal kalprotektin er også forenlig med en aktiv cøliaki. Jeg antar som en selvfølge at det ble tatt biopsi av tynntarmen, men hva viste den? At han får vekstspurt (sees på hans vekstkurve) ved GFD og at dette reverseres ved gluten-reintroduksjon er klare kliniske indikasjoner for en reaktivering av cøliaki, men skal cøliakien bli diagnostisert må den være såpass aktiv at den lar seg diagnostisere og det fordrer nok gluten i kosten. (problematisk om han blir syk av det). Nå er han blitt eldre og bør vel retestes både ved blodprøver, men også ved fornyet gastro-duodenoscopi med biopsi for å få eventuell cøliaki bekreftet eller avkreftet.  Cøliaki gir noen karakteristiske økninger i autoantistoffer (IgA-TG2 og IgG-DGP), og ofte lavt serum jern/jerndepoer + (lave B12) og folinsyrenivåer

De som utreder ham (fastlege / spesialist på sykehus) har nok gode rutiner for cøliakidiagnostikk. Så dere er sikkert i gode hender.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 20.06

Hei, datteren vår på 14 år har fått påvist cøliaki hos fastlege og har nå fått henvisning til Ullevål. Det er denne prøven: S-Anti-Deam glia IgG som viser en verdi på 43. Betyr dette at hun da har cøliaki eller må det bekreftes gjennom gastroskopi? Eller vil Nav kunne godkjenne diagnosen basert kun på blodprøvene? Mvh Ina

Ina, 28. mai 2024 10:25

Må bekreftes med biopsi da kun de som har over 10x høyere titer enn den øvre normalgrensen (>70 U/ml) får diagnosen uten biopsi. Man vil nok ønske seg nye blodprøver som undersøker nivået av IgA-TG2 og total IgA, da noen har mangel på IgA så de lager IgG-TG2 istedenfor og da må man teste spesielt for IgG-TG2. 

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.50

Det er ulikt i Norge i dag hva som regnes for B12 og folat mangel og ikke. Helse Bergen har satt aldersinndelte aksjonsgrenser og mener dette er bedre enn referansegrenser. Ved lang tids behandlet cøliaki (over 10 år) og B12/folat verdier over nedre referanseverdi, men under helse Bergens aksjonsgrense (250 på B12 og 10 på folat). Hva vil være riktig videre utredning? Det står at man bør prøve å finne årsak til mangel før oppstart med behandling. Vil den vel behandlede cøliakien sannsynligvis være årsak (så man ikke leter etter andre årsaker) eller vil den sannsynligvis ikke være årsak? Hvilke prøver/undersøkelser vil være riktig å ta for å finne ut om cøliakien er årsak eller ikke? Dersom man er negativ på antistoffer mot If og parietalceller. Bør man gastroskoperes på nytt for å finne ut om man har vedvarende betennelse eller autoimmun gastritt eller atrofisk gastritt? Kan man i det hele tatt finne ut av dette?

Sol, 28. mai 2024 08:52

Litt problematisk ved cøliaki da ca 70% har økt mengde hvite blodceller i mageslimhinnen som ser ut som gastritt, men som hos de fleste ikke bedres av GFD (noen blir bedre, men mange fortsetter å ha økt mengde slike lymfocytter i magesekkslimhinnen). Vi vet ikke hva det står for, men det er ikke direkte koblet til forekomsten av atrofisk gastritt. Ernæringsforhold er også viktig mhp B12 og folinsyre, dette er typisk animalske næringsemner som forutsetter animalsk mat (altså at man ikke er veganer eller vegitarianer). Man kan ikke gi den behandlete cøliakien skylden for at man har noe lave verdiene og de representerer neppe noe problem, men dette må du nesten ta opp med legen(e) dine da de har full oversikt over deg. Atrofisk gastritt gir klassisk B12 mangel, men om dette er sannsynelig er også delvis avhengig av alderen din da dette er en sykdom som typisk rammer voksne kvinnene. Ta det opp med legen din, og husk å ta med en oversikt over kosten din (dagbok).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.43

Hvor vanlig/uvanlig er det å ha negative/grenseland verdier på cøliaki blodprøvene, men fullt utslag (Marsh 3) på gastroskopi? Når et familiemedlem har dette, bør andre i nær familie ta gastroskopi ved blodprøver i grenseland? Er det mer sannsynlig at andre familiemedlemmer også har fullt utslag på biopsi ved negative blodprøver, eller blodprøver i grenseland?

Mimmi , 28. mai 2024 08:44

Diagnostiseringen av cøliaki forutsetter at cøliakien er aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6 uker) til at man kan forvente at cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Utslaget på blodprøven og biopsien henger ikke alltid sammen. Har man grensegang på cøliakiblodprøven så bør man øke glutenspisingen (desto mer desto bedre) og ta ny blodprøve etter ca 6 uker, er det uendret og man ikke har noen plager så kan man anta man ikke har cøliaki, men tilkommer plager og/eller de cøliaki-assosierte blodprøvene (IgA-TG2 og IgG-DGP) øker når man spiser (mye) mer glutenhodlig mat, da går man videre i diagnostiseringen med tynntarmsbiopsi. 

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.31

Vår sønn på 10 år har vært plaget med magen hele livet. Periodevis løs mage/diare, periodevis mye luft i magen, vondt i magen, og problemer med å få tømt tarmen. Guttens mormor og flere andre i familien har fått påvist cøliaki. Vi har testet han for cøliaki flere ganger, han har genet gla dq8, men har ikke testet positivt for cøliaki. For to år siden var vi hos barnelege som sa at blodprøvene ikke viser cøliaki, men siden han har genet, bør vi teste regelmessig. I år havnet vi hos en annen barnelege som nærmest latterliggjorde at vi mente at han hadde cøliaki. Hun sa at vi kunne ta en blodprøve på cøliaki, bare for å «legge den ballen død», og hun mente at vi aldri må teste igjen, han har ikke cøliaki, dermed basta. Så fikk vi resept på en kur mot forstoppelse. Men så er det det at han har ganske stygge tenner, selv om han pusser veldig godt morgen og kveld, og jeg ser at emaljeskade på permanente tenner også kan være et symptom på cøliaki. Tennene hans minner om de bildene jeg kan finne av emaljeskadede tenner pga cøliaki. Så - hva burde vi gjøre? Lytte på barnelegen og «legge ballen død»? Eller følge magefølelsen og anta at han har cøliaki? Hvordan bør vi i så fall gå frem?

Bekymret mamma, 26. mai 2024 01:02

Forutsetningen for å kunne stille cøliakidiagnosen er man spiser nok gluten til å ha en høy nok cøliakiaktivitet til at man kan diagnostisere cøliakien. I endel cøliakifammilier og ved mistanke om cøliaki, så reduseres mengden gluten som konsumeres, og man får mistanke om at sykdommen blir vanskelig å diagnostisere serologisk (blodprøver) fordi det spises lite gluten. Man angir som et minimum at man må spise 2 brødskiver om dagen, og desto mer man spiser desto høyere aktivitet får cøliakien og desto enklere er det å diagnostisere den. Er man seronegativ (ingen positive autoantistoffer i blodprøver og har nok IgA (noen har IgA-mangler)) så vil man som oftest se etter andre tegn til cøliaki-assosiert tynntarmssvikt slik som dårlig jernopptak, før man går til det skrittet å be om tynntarmsbiopsi i narkose (som alle barn får). Det er veldig vanlig å ha mageplager, og er ikke cøliakiaktiviteten stor nok, så vil selv en tynntarmsbiopsi lett bli inkonklusiv fordi forandringene er for uspesifikke. Altså må man glutenprovoseres lenge nok (>6 uker) og retestes før man kan si noe om muligheten for cøliaki. Emaljeforandringer kan være et tegn på cøliaki i barneårene, men det er mange andre årsaker til emaljeforandringer så man må uansett bli diagnostisert på vanlig måte. (Tannpuss hindrer tannråte, men gjør lite for å pynte på en missfarget emalje (om det er det han har)).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.31

Mange som diagnostiseres med cøliaki i voksen alder har hatt sykdommen lenge. Hvis man har genet som disponerer for cøliaki, men ikke har fått sykdommen når man er 25-30 år gammel, kan man da regne med at man heller ikke får det senere? Jeg fikk påvist cøliaki midt i 50-årene, og har nok hatt det lenge (skjønner jeg nå). Vi sjekket da begge «barna», og den ene (24) hadde cøliaki, den andre (28) hadde genet, men ikke sykdommen. 28-åringen lurer på om hun bør kontrolleres for cøliaki/følge ekstra med på det, eller om hun mest sannsynlig går klar av sykdommen når hun ikke har fått den til nå.

Katrine, 23. mai 2024 20:42

Ja, dersom hun spiste vanlig gluten-holdig kost før man testet henne, så kan hun anta at hun ikke får cøliaki. >1/3 av oss har genet, 1,5% av oss får/har cøliaki. Ca 85 % av nære slektninger til noen med cøliaki får ikke selv cøliaki. Det å ha genet betyr lite siden, så få av dem får cøliaki, men har du ikke genet så får du ikke cøliaki (med noen få sjeldne unntak).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.17

Hei! Hvis man har skade i tynntarmen som graderes til marsh 3C, betyr det at man har hatt cøliaki en stund, og i så fall hvor lenge?

Elin, 23. mai 2024 00:48

Det sier ikke så mye om hvor lenge du har hatt det (du har nok hatt det lenge, oftest fra barneårene), men det sier endel om sykdomsaktiviteten. Desto mer aktiv cøliakien er og desto eldre du er ved diagnosetidspunktet, desto lengere pleier det å ta før du blir frisk, dvs til cøliakiaktiviteten er såpass neddempet (på glutenfri kost) at du føler deg "normal". For noen går det raskt (3-6mnd -> ett år) for andre tar det noen år (2-3 år) før de føler seg friske. Det tar ennå lengere tid før tarmslimhinnen normaliseres.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.00

Bør eg ete ekstra mykje gluten før MR-undersøkelse av tynntarmen? Er det der dei ser cøliaki?

Undrende, 22. mai 2024 08:36

MR av tynntarm er feil undersøkelsesteknikk om det er cøliaki man vil se etter. Ved cøliaki har de aller, aller fleste økt IgA-antistoffer mot enzymet: "Transglutaminase-2" (TG2-IgA). I tillegg må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi som gjennomføres ved bruk av endoskop (der man tar ned slange i magesekk og videre ut i tynntarmen) som tillater at man kan ta en liten vevsprøve fra tynntarmen (bit av tynntarmsslimhinnen), som støpes inn i parafin, tynnsnittes og snittene farges slik at vevet kan undersøkes av legespesialist (patolog) i mikroskopet. Ved cøliaki er det karakteristiske forandringer av tynntarmslimhinnen forenlig med cøliaki. Før en slik undersøkelse er det viktig å få frem en aktiv cøliaki og det gjøres gjennom å spise så mye gluten man klarer i minst 6 uker før undersøkelsen. MR-tynntarm kan se andre ting, men er ikke egnet for å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.49

Kan en se cøliaki ved MR-undersøkelse av tynntarmen?

Anonym, 22. mai 2024 08:26

Tja, man kan få mistanke om cøliaki ved CT/MR av tynntarmen pga økt tykkelse av den betente tarmveggen, men man må gjennomføre gastroskopi (slange ned) og tynntarmsbiopsi for å bekrefte diagnosen.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.39

Hei, Jeg har et barn på 2 år, som ofte klager på magesmerter. Det går fort over, men han kan si han har vondt i magen eller at jeg skal stryke på magen flere ganger om dagen. Sjekket han for cøliaki for ett år siden, da han hadde diaré 5-10 ganger daglig over 2 mnd. Hadde ikke aktiv cøliaki da, og fikk ikke lov til å ta gentest. Jeg/mor har cøliaki. Hva skal til for å teste han? Han har generelt god allmenntilstand. Han har hatt mye forkjølelsevirus nå når han har klaget over magen, og veldig varierende avføring.

Reidun, 17. mai 2024 23:09

En negativ blodprøve hos barn < 2 år sier ikke så mye da ca 50% av disse barna er negative selv ved aktiv cøliaki. Men man skal være klar over at de fleste barna av cøliakere (85-90%) ikke selv får cøliaki. Det er også en utfordring at barn i cøliakifamilier ofte spsier lite gluten, så lite at en eventuell cøliaki har lav aktivitet og dermed ikke er diagnostiserbar med dagens rutineteknikker. (En gentest sier lite, er den positiv så kan barnet utvikle cøliaki, men ca 35% av oss slike risikogener). Mange barn har mageplager, men en blodprøve ved 2 årsalder ved kliniske tegn på cøliaki bør være greit. Dernest ville jeg på et generelt grunnlag sagt at man ikke tester oftere enn hvert annet år, og helst ikke så ofte dersom det ikke foreligger symptomer. 

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.28

Hei, Vi har et barn 12 år som på ferie i utlandet ble matforgiftet og veldig syk. Da vi kom hjem igjen var hun fortsatt syk og har vært igjennom bred utredning og utallige undersøkelser på sykehus uten at de har funnet noe ut av det. Nå to mnd etter er hun fortsatt plaget av ekstremt magevondt, slitenhet, forstoppelse og en del andre ting. I familien har jeg (mor) cøliaki, samt to av mine søsken og mor. Dette har vi hele tiden nevnt på sykehus. Hun har ingen utslag på blodprøve ifht cøliaki. Men hun har noe lav blodprosent og forhøyet senkning og TPO. Vi forteller om et barn som alltid har hatt lite energi, og per nå er hen ekstremt sliten og vi får ikke til å gå på skole. Vekstkurven viser at kurven ikke er fulgt. Både høyde og vekt. Tannlegejournal viser begynnende emaljeskade i november 23. Vi ønsker å undersøke med gastroskopi. Lurer på om du tenker vi kan mistenke cøliaki i dette tilfelle? Er det flere faktorer det er viktig å se på? På forhånd takk for svar.

Beate, 9. mai 2024 00:15

Det er fult mulig at hun har en underliggende cøliaki, men for at den skal være diagnostiserbar må den være aktiv, og det forutsetter glutenspising (minimum 2 brødskiver/dg helst mer i minimum 6 uker, helst lengere). Mengden gluten som konsumeres blir ofte lavt i familier med andre cøliakere, og da kan cøliakiaktiviteten bli for lav til at antistoffene er påvisbare i blodprøvene, men det er ikke gitt at tynntarmsbiopsien viser karakteristiske cøliakiforandringer, ofte vil den da kunne være "normal" eller inkonklusiv (kronisk ukarakteristisk betennelse). Noen mage-tarm bakterieinfeksjonen er kjent for å kunne gi langvarige mage-tarm plager (f. eks.tarminfeksjon med Yersian Entercolica), uten at dette henger sammen med noe annet (IBS etter tarminfeksjon). Siden det er flere tegn til påvirket ernæring så kunne man tenkt seg at legen ville ha forsikret seg om at det ikke var en "seronegativ" cøliaki, som delvis forklarte plagene, men best er om man gjennomfører en glutenprovoseringsperiode med nok gluten (5-15 gr gluten/dag, kan kjøpes som "glutenmel") i minimum 6 uker for å se om det dukker opp autoantistoffer (TG2-IgA) i blodprøvene, og/eller om tilstanden endrer seg såpass mye at man velger å gjennomføre en gastroskopi i narkose med tynntarmsbiopsi. Dette må være en vudering som behandlende lege gjør. At hun også muligens har pådratt seg en "postinfeksiøs IBS" , som kan forklare mye av plagene endrer ikke på muligheten for en underliggende cøliaki, men man skal være klar over at 85-90% av de nærmeste slektningene til en cøliaker (barn/foreldre/søsken) selv ikke får/har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. mai 2024 18.00

Hei! Lurer på ein ting. Leser stadig vekk om folk som har negativ blodprøve for cøliaki, men så viser endoskopi at det er cøliaki med skade på tarm. Hvordan er dette mulig. Eg bekymrer meg for dette pga. min sønn som har genet og eg har cøliaki (mor, påvist 47år gammel). Han slår ikkje ut på blodprøve. Bør eg bekymre meg og få han til å svelge slangen?

Bekymret mor, 8. mai 2024 12:06

Vi vet at det forekommer cøliaki hvor det ikke er et overskudd av antistoffer i blodet. Dette er f.eks. veldig vanlig hos barn < 2år der ca. 50 % av de cøliakisyke barna ikke har positive blodprøver. Man antar de er for små så det kommer ikke så mye antistoff ut i blodet, det meste bindes opp i tarmen. Men barn av cøliakere er i hovedsak ikke selv cøliaki-syke, selv om vi alle har hørt om familer der alle har cøliaki, så er det kun ca 10-15 % av førstegradsslektninger til en cøliaker som selv har/får diagnostisert en cøliaki. I min erfaring er det ofte slik at en ikke-cøliaker i en cøliakifamilie ikke spiser så mye glutenholdig kost da det meste av middagsmaten er glutenfri, og brødmengden kan variere veldig. Skal man kunne forvente å reaktivere en cøliaki så bør man spise 5-15 gr. gluten pr dag. Man antar det er 2-3 gr gluten i en vanlig brødskive, så minimum er 2 brødskiver pr. dag og man må spise dette i minimum 6 uker (ofte lengre) for å få cøliakien såpass reaktivert (eller aktivert) at den er diagnostiserbar med dagens rutinemetoder. En negativ blodprøve må ha andre cøliki-assosierte tegn før man gjennomfører tynntarmsbiopsi, ellers blir det mange bortkastete undersøkelser. Slike tegn er jernmangel hos et ikke-menstruerende menneske (altså mann, eller pre-post pubertale jenter-kvinner), vitaminmangler, avmagring, manglende lengdevekst etc. Det kreves en viss aktivitet før cøliakien er diagnostiserbar på tynntarsbiopsiene og aktiviteten er glutenavhengig, desto mer gluten desto lettere å bli diagnostisert.. 

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.42

Hei. Min datter fikk påvist cøliaki da hun var 1 år gammel. Min mann ble året etter i dårligere og dårligere form, med influensalignende følelse og fatigue. Det ble tatt transglutaminase som var negativ, men pga. vår datters nylige diagnose ble han anbefalt å forsøke glutenfri kost. Han ble frisk og helt symptomfri. Det ble spørsmål om mulig cøliaki til tross for negativ transglutaminase, og han ble satt på glutenholdig kost i 4-8 uker for å få tatt gastroskopi. Han var svært dårlig denne perioden, nedstemt, irritabel, sliten og til dels sengeliggende enkelte dager. Ingen mage/tarmplager. Det ble ikke konkludert med cøliaki ved gastroskopi, men vi har lurt på om det kunne vært for kort tid med eksponering. Han merker selv små inntak av gluten, f.eks. normal havre eller en lite bit lakris. Symptomer i form av muskelverk/influensafølelse og redusert kapasitet, ikke mage/tarmplager. Hans far har mb chrons. Kan det være at han likevel har cøliaki, hvordan kan det evt. påvises? Jeg fikk tips fra lokallagsleder i NCFf Troms om at jeg kunne stille spørsmålet i dette forumet. Takknemmelig for svar.

Siri, 30. april 2024 09:32

Cøliakien som en gluten-indusert tynntarmsreaksjon på gluten med autoantistoffer mot TG2, er neppe forklaringen på hans plager da han ble dårlig under gluten-provoseringen, men ikke hadde tegn til cøliaki hverken i blodprøver eller på tynntarmsbiopsi. Men det betyr ikke at han ikke reagerer på hvete/korn. Men vi er i et mindre kartlagt landskap. Det er andre ting i hveten man kan reagere på (f.eks proteinet "Amylase-Trypsin-Inhibitoren (ATI)). Men der mangler vi diagnostiske hjelpemidler/teknikker (pågående forskning). Det viktigste er at han forholder seg til sine plager og spiser glutenfritt som sannsynlig resten av familien fort gjør siden dere har en cøliaker i husholdet. 

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 19.05

Skal til gastropati i midten av mai, bør en ta pause i nexium tablettene før undersøkelsen?

Nexium, 24. april 2024 08:15

Dersom du er til undersøkelse for cøliaki, spiller det ingen rolle om avslutter eller bruker nexium. Dersom de undersøker deg mhp halsbrann (syre opp i spiserøret) bør du ta det opp med legen din, og du bør være ubehandlet på undersøkelsestidspunktet så magesyre etsingen i spiserøreret blir synlig. Bare husk å spise nok gluten til biopsien er tatt, så eventuell cøliakisykdom holder seg aktiv (man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og til det må man spise nok gluten)

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.51

Hei! Har en gutt på snart 14 år som nettopp har fått bekreftet cøliaki diagnosen hos fastlege etter to etterfølgende blodprøver som viste tydelig cøliaki. Jeg skal søke kostpenger fra NAV. Må man da vise diagnosen/legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten eller er det nok med et skriv fra fastlege? Har forstått det slik at reglene er endret så han trenger ikke inn på sykehuset for gastroskopi slik de måtte tidligere.

Agnes Therese, 22. april 2024 09:40

Han må få diagnosen bekreftet av en legespesialist (barnelege/gastroenterolog), da NAV kun godtar cøliaki-diagnosen fra en spesialist. Dermed må dere fortsette med glutenholdig kost og få en henvisning til spesialisthelsetjenesten som kan bekrefte diagnosen. Husk å ta med blodprøvesvarene til spesialisten.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.23

Hei, fikk akkurat cøliaki diagnosen etter å ha tatt gastroskopi. Jeg lurer bare på jeg kan ha tarmkreft fordi jeg har spist gluten i flere år, da jeg sannsynligvis alltid har hatt cøliaki. Ville de ha sett dette på gastroskopi? Har noen symptomer, (sår i rumpehullet, kjennes litt ut som at jeg har fått hemorider og blør av og til, bæsjer 3-5 ganger om dagen) vil tro at det kommer av at magen min er så sensitiv etter mange år med betennelse pga gluten. Jeg skal selvfølgelig ta dette opp med legen, men tenker det ikke skader å spørre her

Gina, 20. april 2024 15:47

Cøliaki er en sykdomsprosess i tynntarmen, og påvirker ikke tykktarmen. Få endetarmen din undersøkt uavhengig av din cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.18

Har fått forhøyet verdier på blodprøve på cøliaki, men vevsprøvene viste normal slimhinne. Hva i all verden gjør jeg nå? Sliter med utmattelse.

Sliten, 19. april 2024 08:30

Dette er dessverre en kjent problemstilling og litt avhengig av detaljene i blodprøvene (hvilken blodprøve var positiv (TG2-IgA?) og biopsien. Var den helt normal, eller kun totter med "epitelial lymfocyose" (økt mengde intraepiteliale lymfocytter / Marsh-1). Dersom du kun var litt over øvre normalområde mhp blodprøvene (TG2-IgA > 7 U/ml), og tarmbiopsien var helt normal, har du noen valg. Enten så har du "potensiell cøliaki" som vil kunne bli klinisk symptomgivende / diagnostiserbar om du øker glutenmengden du spiser. Du må ha spist/spise minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før du tar blodprøver/biopsi. Desto mer man spiser, desto kraftigere blir cøliakireaksjonen og desto lettere er cøliakien å diagnostisere. Da gjennomfører du en glutenprovokasjon for å få en konklusiv diagnose (cøliaki eller ikke cøliaki). Dersom du betrakter deg selv som ikke-cøliaker, kan du gå tilbake til vanlig glutenholdig kosthold, men være oppmerksom på at dersom plagene dine blir værre, så må du ta en  ny runde med diagnostisering. Dersom du hadde økt TG2-IgA og biopsien din viste økt mengde intraepiteliale lymfocytter (Marsh-1) så har du en NAV-godkjent cøliakidiagnose, men spesialisten på sykehuset må gå god for diagnosen. Dersom du begynner på GFD uten sikker diagnose så vil du muligens bli bedre, men for å få diagnosen må du uansett tilbake på gutenholdig kost (glutenprovokasjon) for å bli cøliakisyk nok til å kunne ble diagnostisert.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.02

Hei, sønnen min på 8 år har vært mye plaget med magesmerter, oppblåst mage og slapphet i flere måneder. Har blitt sendt på akuttmottak på sykehuset 2 ganger siste 2 mnd grunnet mistanke om blindtarmbetennelse. Har vært hos fastlege og tatt blodprøver og da fikk eg telefon fra legen om at cøliaki prøven var klart positiv. Men ikkje noe mer beskjed om verdier eller hva som var sjekket. Han har time hos barnelege neste måned for videre utredning. Hvor lang tid pleier det å ta før endelig svar og ein eventuell diagnose blir satt? Han har det ikkje godt og er sterkt plaget med smerter, det går utover skole og nattesøvn.. Er så fortvilende og måtte fortsette med gluten nå det mest sannsynligvis er årsaken til plagene hans.. Mvh bekymret mor

Laila, 16. april 2024 11:09

Forstår problematikken, og jeg har stor forståelse for at det oppleves unødvendig at han skal ha det så vondt når det kunne vært løst raskt om han bare hadde hatt time på poliklinikken raskt. Be om å få prøvesvaret (alle) hos fastlegen. Dersom TG2-IgA er < 70 U/ml, så må han igjennom en tynntarmsbiopsi (i narkose) for å få diagnosen. Er prøvesvaret >70 U/ml, så er det egentlig greit å han har cøliaki og skal på GFD, men det er det barnelegen som må avgjøre. Purr på sykehuset, referer til innleggelsesepisodene, at han er veldig dårlig. Han må dessverre fotrtsette med glutenholdig kost siden diagnosen kun kan stilles på en aktiv cøliaki og det forutsetter glutenspising. Desto mere gluten i kosten desto lettere er det å stille cøliakidiagnosen. Jeg tror det hjelper å purre/mase/ringe på sykehuset for å få raskere innpass på barneavdelingen.  Det er en enkel diagnostisk utredning, så det tar ikke lange tiden. Alternativt er en privatpraktiserende barnelege som kan vurdere blodprøvesvaret og evt. sette en diagnose.

Trond S. Halstensen, 17. april 2024 19.27