Arkiv

Hei. Når er det mulig å teste barn for cøliaki? Jeg og flere familiemedlemmer har cøliaki. Har en gutt på 3 år og en på 1.5 år. Begge guttene har ulike cøliakisymptomer. Legen vår vil ikke ta test siden den ikke vil gi korrekt svar!? Han har derimot anbefalt at vi går direkte over på glutenfritt kosthold.

Siri, 17. juni 2022 00:14

Man kan teste via blodprøve på såpass små barn som 1,5 år og 3 år, men en negativ test (særlig på 1,5 åringen) utelukker ikke cøliaki da mange (ca 50%) av cøliakibarna <2år er negative for cøliaki på blodprøver. Passer man på at barna spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen), og tar en blodprøve (husk EMLA-bedøvelseskrem på stikkstedet), så vil en positiv prøve gi svaret. Ved negativt svar så vil de fleste leger se etter andre tegn til cøliaki (f.eks. jernmangel, tap av vekt/høyde, mage-tarm plager) før de anbefaler at barnet gjennomgår en tynntarmsbiopsi i narkose. Husk at de fleste barna av cøliakere ikke selv får cøliaki, selv om "it runs in families"

Trond S. Halstensen, 22. juni 2022 18.00

Jeg har nå en sak hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fordi jeg fikk cøliaki diagnosen nesten 20 år for sent. Jeg har kun hatt magesmerter periodevis i disse årene, men sliti en del med anemi. Men det som har vært værst for min del er betennelser i muskler, særlig i rygg og nakke. Jeg har snakket med kiropraktorer som mener dette kan ha en sammenheng med den forsinkede cøliaki diagnosen, mens sakkyndig hos NPE mener ikke dette. Finnes det noe vitenskapelig bevis på sammenheng mellom betennelse i tarmen og betennelse i muskler?

Cecilie, 8. juni 2022 20:49

"Betennelse i rygg og nakke-muskulatur" er et upresist begrep, og kan være et vanlig, folkelig begrep på smerter i nakke og rygg. I medisinsk forstand vil en betennelse dokumenteres med økning av generelle betennelses-markører i blodet (CRP/SR) og/eller påvisning av betennelsesceller i muskulaturen på muskelbiopsi (det finnes tilstander hvor det foreligger muskelbetennelse med ødeleggelse av muskelcellene). Muskelsmerter i rygg og nakke blir oftest kategorisert som fibromyalgi dersom det i tillegg foreligger spesielle ømme "trigger punkter". Aktiv cøliaki (mens man spiser gluten og er uoppdaget) kan gi såkalte ekstraintestinale symptomer (plager fra andre områder enn tarmen), inkludert muskelsmerter. I utgangspunktet vil slike ekstraintestinale plager gå tilbake på glutenfri kost, men det kan ta noe tid, tilsvarende som tarmen bruker tid på å normaliseres på glutenfri kost (GFD). Noe tid er her minimum 3-6 mnd før forventet bedring, og for mange tar det noen (2-4) år før de føler seg "normalisert". Dersom smertene dine ikke bedres etter ca 6 mnd på streng GFD, så ville jeg ha tolket dette som at du har annen forklarinmg på rygg-nakkesmertene enn den ubehandlete cøliakien (som nå er under behandling). Litt bedring kunne ha tydet på at dette ville bedre seg gradvis ettersom du tilheler på GFD. Desto lengere man har gått med en uoppdaget cøliaki og derved spist gluten og hatt aktiv cøliakisykdom, desto lengere tid tar det å bli frisk. Men det å ha uoppdaget cøliaki i voksen alder er nokså vanlig da ca 75% av de ca 1.5% av den voksne Norske befolkningen som hade cøliaki, var uoppdaget (og altså cøliakisyke uten at de var klar over det). Muligens skyldes dette at pasientenes plager ikke minner legen om en klassisk cøliaki. Da det er såpass vanlig å ha udiagnostisert cøliaki, tror jeg pasientskadeerstatningsnemda kommer til å avvise saken din, med en begrunnelse om at det som er så vanlig ikke kan kalles uforsvarlig legehjelp (!), men lykke til. Uansett så håper jeg du blir bedre av nakke-ryggsmertene etterhvert som du tilheler på GFD.

Trond S. Halstensen, 08. juni 2022 21.00

Tar Find out celiac test.Tok gastropati i oktober 2021 og det vart bestemt under undersøkelse at han ville ta cølaki biopsi ut i fra symptoma eg hadde. Åt da glutenholdig mat. Har kun tatt blodprøve mars 2022 men har ete glutenholdig kost i varierende mengde til eg tok blodprøve, men hadde en time hos lege i mellom biopsi og blodprøve at eg måtte øke i mengde med gluten, men synes det var vansklig å ete mer en eg gjorde, men har redusert i perioder på grunn av kvalme og svimmelhet i desember og januar mindre mengde.

Hjemmetest , 18. mai 2022 19:40

FindOut tester for IgA-anti-TG2 og den må da være falsk positiv med de blodprøvesvarene du har fått. Da er det ikke IgA anti-TG2 antistoffet som tester oppdager men noe annet. Det er svært lite sannsynlig at du har cøliaki med de blodprøvene du har, også tatt i betraktning at du ikke har noen av de cøliaki-assosierte vevstypene. Men det er mer enn gluten i brød/hvetemel man kan reagere på, så du må nesten teste ut hva du tolererer og så finne fram til din FODMAP-diet.

Trond S. Halstensen, 18. mai 2022 19.57

cøliaki-blodprøver: 1)Cølaki-antistoff:Transglutaminase(tTG)IgA:Negativ(0,5) 2)Vevstypeundersøking:DNA-HLA-typing cøliaki,HLA DQ2/DQ8 :Negativ.Pasienten har ingen av vevstypene HLA-DQ5,DQ8,DQ2,2 eller DQ7,5. Blodprøve P-IgA referanseområde 0,80-4,00 svar 1,34. Har eg da tatt blodprøve IgA mor transglutaminase-2 som du nevnte sist uke. Har vist bilde tatt av cøliaki heimtestene til fastlege som var positive han synes det var rart at flere viste positiv ut i fra blodprøvene som nevnt ovenfor. Tynntarmbiopsi viste forandring forenlig med cøliaki men blodprøvene viste ingen av vevstypene HLA-DQ 2.5,DQ8,DQ2.2 eller DQ7.5.Cølaki er lite sannsynlig(ut i fra blodprøver sa fastlege). Blir derfor avslutta av fastlege. Har IBS og følger kostplan med FODMAP -fattigkost. Mitt spørsmål er da har eg tatt blodprøve IgA mors transglutaminase-2. Er i tvil om eg skal for sette å spise/ provosere med glutenholdig kost .Har tatt en hjemmetest i dag og den er også positiv. Eller kan eg nå se vekk i fra cøliaki ? Takk for tidligere svar og hjelp .

Tilleggs spørsmål på heimetest, 18. mai 2022 15:33

Det er enkeltpasienter som har en cøliaki uten å ha disse klassiske cøliaki-vevstypene. Jeg lurer på om hjemmetesten (hvilken er det du har benyttet?)  også påviser IgG anti-TG2, noe som er vanlig å påvise dersom man har IgA-mangel, noe du ikke har. Men det er riktig som fastlegen påpeker, at med de blodprøvene har du neppe klassisk cøliaki, men du spiste muligens glutenfritt når prøvene ble tatt? Dersom du gjorde det (mange FODMAP-dietter utelukker brød) så kan man ikke tillegge ditt lave nivå av IgA anti-TG2 for da har du behandlet evt cøliaki med GFD (men da skulle hjemmetesten ha vært negativ). Du har fått påvist forandringer i tynntarmen forenlig med cøliaki, hvordan var blodprøvene da? Når dette er sagt så er det mange årsaker til en slik tarmforandring (tottatrofi), selvom cøliaki er det vanligeste. 

Trond S. Halstensen, 18. mai 2022 18.22

Hei, min mann fikk påvist cøliaki rundt 2 års-alderen. Han var veldig sterkt preget av vekttap, vekstap og var veldig var for gluten. Vi fikk et barn i 2021, men pga at vi ikke har en fastlege (vi har kun vikar frem til 2023) så har vi hatt h*n på glutenfri kost siden h*n var 6 mnd. Mitt spørsmål er derfor om det er veldig dumt å ha h*n på glutenfri kost når h*n ikke har fått påvist cøliaki? Burde vi utrede h*n for cøliaki nå? Jeg lurer på om vi skulle startet med gluten i kosten hans nå, men burde vi ta kontakt med lege først ? Jeg har ikke cøliaki.

Blablahei, 11. mai 2022 10:05

Det er ikke noe problem å fortsette med glutenfri kost, kan være lettere logistikk i hjemmet. Men, på et eller annet tidspunkt vil hen lure på hvorfor hen ikke kan spise det samme som alle andre. Dersom dere tenker å endre kosten så ville jeg foreslått at dere tok kopntakt med legen (helst en som kunne fungert som fastlege) og foralte hva dere planlegger. Da er det fint om legen da tar en del blodprøver for å ha noe å sammenlikne med. Så, i samråd med legen, får hen normal glutenholdig kost og så avventer man situasjonen. Blir det en diffus reaksjon må man ta kontakt med lege igjen og undersøke om det kan påvises tegn til cøliaki eller ikke. Fremkommer det en cøliaki så ville denne ha kommet frem senere uansett, skjer det ingenting så kan hen fortsette på glutenholdig kost med jevenlig kontroll hos legen (ta IgA mot TG2).

Trond S. Halstensen, 11. mai 2022 19.01

Har en sønn på 9 år som hele sitt liv har hatt store plager med magen. Forstoppelse så de så pent kaller det. Innlagt hvert eneste år i 2-3 uker der de må tømme hele tarmen for det står avføring hele veien opp til ribbeina. (Selv om han daglig står på movikol og er på toalettet. Når han var 6 mnd mistenkte de hirschsprung og han ble henvist til biopsi til Trondheim. Prøven var negativ og siden da har de slått seg fast ved at han har forstoppelse som mange barn sliter med. Han står daglig på movikol morgen og kveld, og vi varierer i doseringer. Nå er han oppe på 6 voksenpakker i døgnet. Dette har han stått på FAST i 9 år i tillegg utallige tømminger og andre medisiner. De har tatt rønken med kontrast de har tatt blodprøver flere ganger å rønken av magen som har vist store forstoppelser. Har etterspurt gastroskopi flere ganger å sagt om min mistanke. Får ikke gjennom at de tar gastroskopi sålenge blodprøvene på cøliaki er negativ. Ble tatt vevsprøve (HLA DQ8) 2017 og 2022 begge postive. Får fremdeles ingen gjennomslag på å ta koloskopi, heller ikke god nok oppfølging. Ble sagt ved siste utskrivelse 01.04 at det var viktig med oppfølging på tlf etter 2 uker. Gått 5 uker har ringt opp til flere ganger å etterspurt hører ingenting. Skole bhg sfo har tidligere klaget på at guttungen er sliten blek å dårlig. Klager på magesmerter kan kaste opp pga magen. D-vitamin mangel hadde han også. Var liten i vekst store deler av årene men har vokst bra nå i både vekt å høyde. Jeg er mildt sagt ekstremt fortvilt. Kommer ingen vei å barnet blir ikke bedre. Blir bare innlagt igjen å igjen å samme prosedyre blir gjort om og om igjen.

Lindis, 06. mai 2022 14:03

Det er ikke så uvanlig at sykehusene kvier seg for å ta tynntarsbiopsi mhp cøliaki hos barn som, på glutenholdig kost, ikke har forhøyete IgA (IgG hos de med IgA-mangel) antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2). Det er en litt større prosedyre, må gjøres i narkose, og de har vel erafaring med at det ytterst sjeldent er cøliaki hos så store barn som ikke har positiv blodprøve. Men jeg forstår fortvilelsen og det kan være lett å starte med glutenfri kost for å se om det hjelper. Problemet da er at man må ha en aktiv cøliaki for å kunne få en cøliakidiagnose, for på GFD forsvinner de fleste objektive tegnene på cøliaki. HLA-DQ8 er en egeneskap man enten har eller ikke har, så den trengs man kun testes for en gang. Vitamin-D mangel er veldig vanlig så det kan det ikke legges avgjørende vekt på. Og ikke minst forstoppelse er vanlig hos barn, selvom det høres ut som om han har mye mere plager en nvanlig. Jeg antar man har fjernet kumelk produkter fra kosten hans for mange reagerer på kumelkproteiner med forstoppelse. Det blir opptil legene p åsykehuset og vurdere om cøliaki er en sannsynelig diagnose som kan forsvare bruken av diagnostisk gastroduodenaloskopi med biopsi, i narkose. Hvorfor misstenker du cøliaki, er det noe annet enn forstoppelsen som må ha vært tilstede siden spebarnsalder siden de misstenkte Hirschsprung. Er det noe mer enn forstoppelsen?

Trond S. Halstensen, 11. mai 2022 18.43

Jeg fikk diagnosen cøliaki for 3 mnd siden, er veldig utmattet og har ingen energi. følger diett. Er det bare å ta tiden til hjelp eller er det noe jeg kan gjøre?

Matgrete, 27. april 2022 11:19

Du bør få undersøkt (om du ikke alt har det) at du ikke har spesielle mangler på visse næringsemner, som jern, vitamin D, B12 etc. Det bør du i såfall få ekstra tilskudd av. Selve den ubehandlete cøliakien tar tid for å roe seg ned, noen blir "friske" i løpet av 6 mnd, andre (avhengig av alder ved diagnosen og sykdommens intensitet) må bruke mye lengre tid før de føler at alt er ved det gamle (raskt 3-4 år på GFD). Men man blir frisk på GFD, bare man lærer seg å holde dietten.

Trond S. Halstensen, 27. april 2022 18.38

Hei! Gutten vår på 6 år fikk påvist cøliaki sommeren 2021 - vi var helt sikker på at han reagerte på melk (gentest viste positiv for laktoseintoleranse også), men vi har ikke kuttet ut melk pdd. Etter vi fant ut av det har jeg vært veldig sikker på at lillesøster som blir 3 år i juni har det samme. Vi har nylig vært hos barnelege på sykehuset for blodprøve, og fikk tlf dagen etter at blodprøvene var fine så det var ikke behov for videre blodprøve - men vi kunne levere inn en avføringsprøve. Storebror hadde atopisk eksem, løs, slimete avføring, magevondt, urolig/konsentrasjonsproblemer, neglene nærmest «lagvis» og knekte lett - absolutt alle «problemene» forsvant etter kort tid på glutenfri kost. Så har vi nå lillesøster med nesten alle de samme tingene - neglene, atopisk eksem, sier selv «vondt i magen», hyppig - både fast og løs avføring (mellom 3-5 ganger daglig) stor mage (lege kommenterte også dette). Barnelegen virket nærmest overrasket selv over at blodprøven ikke viste tegn til dette. Jeg ble så satt ut av resultatet da jeg har vært helt sikker at jeg ikke fikk stilt spørsmål. Er hun for liten nå til at det kan slå ut, og burde vi teste igjen om et par år? Med alle de tegnene, kan den ligge latent uten å vise det på blodprøvene?

Mamma til 2, 10. april 2022 23:38

Som du muligens vet så vil cøliaki barn <2 år ofte (ca. 50%) ikke slå ut på blodprøvene da de rett å slett er for små. Så vil andelen av cøliakibarn som har forhøyete IgA anti-TG2 verdier i serum øke til de fleste cøliakibarn er positive på blodprøver. Men dette er også et dose spørsmål, desto mer gluten man spiser, desto mer cøliakireaksjon har man og desto lettere er det å diagnostisere tilstanden. Barn i cøliakifamilier tenderer til å konsumere mindre glutenholdige produkter, selvom de spiser vanlig brød, da familien ofte velger bort andre glutenkilder som spagetti. Særlig ved mage-tarm plager og misstanke om cøliaki ser vi at mange barn begynner å få en glutenfattig kost, som da vil kunne føre til delvis helbredelse. Men siden gutten fikk påvist primær laktase manglel (mangler evnen til å spalte melkesukker) så er det jo mulig datteren din også har det problemet slik at noe av disse plagene kan være pga melkekonsum (som jeg antar hun gjør). Uansett så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki som krever minimum 2 brødskiver/dag (5 gr gluten) i minimum 6 uker, helst mer, og gjerne mye glutenholdig middagsmat i tillegg, skal man kunne provosere frem en sterk nok cøliakireaksjon til at tilstanden lar seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 13. april 2022 18.45

Hei, Takk for tilbudet med denne informative nettpraten med tilgang på så flinke folk på området! 12 år gammel gutt som har vært slapp over flere måneder. Fort sliten og til tider uggen/kvalm, lav vekt for alderen. Perioder hvor han er helt utslått og utfordrende med skolegang selv om han normalt klarer seg godt. Oppsøkt lege, oppdaget anemi med tomme jernlagre. To måneders behandling med jern/c-vit, ingen bedring. Fortsatt tomme jernlagre (s-ferritin 6) og lav Hb. Mistanke om cøliaki, lege tar utvidete prøver; S-Anti-tTG (IgA) 5-6 x over øvre normalverdi. Anti-deamider gliadin rett over øvre normalområdet. Brikkene faller litt på plass. Prøvene passer med det kliniske bildet. Henvist barneavdeling for videre diagnostikk. Imidlertid nå utfordrende å fortsatt gi han glutenholdet mat i venteperioden (1,5-2 mnd.) med tanke på videre diagnostikk. Fristende å begynne med glutenfri mat for å få han bedre så fort som mulig, da hans funksjon er betraktelig nedsatt. Sjekker pediatrisk veileder – anti-tTG > 10 x øvre normalgrense + konfirmerende analyse av endomysiumantistoff og anti-tTG i ny blodprøve skal holde. Biopsi kan da også utelates. Mitt spørsmål er – hvor mye sikrere er anti-tTG > 10x i forhold til vårt barns verdi som er ca. 6x over øvre normalverdi? Skjønner det er vanskelig å svare eksakt på dette, men om jeg har tolket det riktig, vil en prøve med positivt utslag på anti-tTG uansett ha en spesifisitet på rundt 97-98%, altså sjansen for falsk positiv prøve er svært liten? Som det kanskje skinner igjennom, har vi egentlig bare lyst til å få tatt konfirmerende blodprøver så raskt som mulig og evt. komme i gang med å prøve glutenfri kost. Takknemlig for dine tanker rundt dette.

Far, 8. april 2022 11:08

Forstår din klassiske problemstilling. IgA anti Tg2 5-6 X over øvre normalområde er temmelig (99.99999%) sikker cøliaki, og klinikken passer perfekt. Men her er vi i landskapet for formelle diagnostiske kriterier, hvor man må spise så mye gluten at IgA anti TG2 kommer opp over 10x øvre normale område på 2 uavhengige målinger + at serum sendes til spesialundersøkelse for å bekrefet at det er anti-endomycium antistoffer man har målt. Diagnosen skal settes av barnelege for å få en NAV-godkjent diagnose. Ved lavere IgA anti-TG2 verdier så må diagnosen bekreftes ved biopsi (som tas i narkose), som i praksis må vise avflatet tarmoverflate (tottatrofi). Man kan altså kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, da alle disse tegnene forsvinner, om enn langsomt, på glutenfri kost. Starter man derfor med lav-gluten eller glutenfri diett, så kan forandringene gå såpass raskt tilbake (hos barn) at tarmforandringene tolkes som uspesifikke, og man må tilbake for å ta en biopsi til (mens man da spiser gluten). Mye mulig dette er unødvendig strikt, men slik er de formelle kravene som helsevesenet forholder seg til, og som utløser grunnstønad fra NAV. Vi kan være uenige i disse kravene, men det å "dømme noen til et glutenfritt liv" anses av mange å være såpass alvorlig at man må være dobbelt sikker på at det er en cøliaki som ligger under. Mye mulig du kan pushe på sykehuset med begrunnelse av at han er såpass dårlig at det er helsemessig uforsvarlig at han skal fortsette på en glutenholdig diett, så han må inn til biopsi før. Mulig de kan presse ham inn tidligere, men det er mer komplisert å få tatt biopsi når dette gjøres i narkose (må ha anestesilege tilgjenglig). Men uansett er det verdt et forsøk, evt via fastlegen hans.

Trond S. Halstensen, 13. april 2022 18.07

Bør ein slutte med Nexium tabletter i forkant av cøliakiblodprøve og gastropi, eller er det uten betydning for resultatet?

Nexium., 5. april 2022 06:31

At du tar Nexium er uten betydning for blodprøvene mhp cøliakidiagnostikk.

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.55

Good afternoon, I have been living in Norway for 8 months. I still do not have a “fastlege”, my medical service is through the Legevakt. I present many symptoms compatible with celiac disease: migraines, anemia, constipation and diarrhea, flatulence, bloating, Hashimoto's hypothyroidism, weight loss... I have had periods without gluten intake with improvement of some symptoms, especially abdominal swelling. For 3 months I have withdrawn the intake of gluten, but I have not taken into account cross contamination. Until now I did not know that the intake should not be withdrawn without first ruling out celiac disease. My question is, can I ask my doctor for a genetic test before reintroducing gluten? If I am not celiac, I suspect that I have non-celiac gluten sensitivity, and in any case, gluten affects my autoimmune hypothyroidism, so I would not like to start reintroducing it if I do not have a genetic predisposition that forces me to discard the diagnosis of celiac disease. Tusen takk :)

Cristina, 23. mars 2022 17:15

The reason for not remove gluten from the diet prior to getting the diagnosis, is that it may be difficult to diagnose your celiac disease if you do not eat (enough) gluten as celiac disease can only be detected when it is active and you have increased levels of IgA auto-antibodies to the autoantigen Transglutaminase-2 (TG2 is an enzyme) and intestinal changes (small intestinal villous atrophy).  These changes disappear on a gluten free diet (although that may take some time).

First, the genetic test is only helpful to minimize your risk for having celiac disease if you do not have the HLA-risk allele, HLA-DQ2.5 or DQ8 that almost everyone with celiac disease have. However, since you have Hashimoto, then you most presumably carry HLA-DQ2.5 as this HLA allele is also a risk allele for Hashimoto. However, it is very common to have it (30-40% carry it). Thus, having this allele does not increase your risk for celiac disease that much.  

If you want to be diagnosed, then you need to reintroduce gluten in the diet. You should eat normal gluten containing food (minimum 2 slices of bread/day) in at least 6 weeks before being retested for increased serum levels of IgA anti-TG2, which is the common serum test used to diagnose celiac disease. 

Non-celiac gluten sensitivity has been ruled out as a cause of wheat hypersensitivity as it is not the gluten that causes the reaction (blind testing), it something else, presumably a combination of non-absorbable carbohydrates (FODMAP-carbohydrates as Fructans in wheat, which then induce an Irritable bowel syndrome (IBS) like reaction) and other proteins in wheat that may drive an unwanted immune reaction (as Amylase-Trypsin Inhibitor (ATI)).

Trond S. Halstensen, 23. mars 2022 18.37

Fastlegen gir råd til en gravid med nyoppdaget aktiv cøliaki om å ikke spise glutenfritt så lenge siden vedkommende ikke har symptomer. Det blir pga av graviditeten ikke gjennomført gastroskopi. Cøliakien ble oppdaget av oppmerksom privat lege, de nødvendige blodprøver (antistoffer) for påvisning av cøliaki ble tatt og legen henviser til fastlegen for videre oppfølging av cøliaki. Hos fastlegen blir derfor tatt nye blodprøver som viser aktiv cøliaki. Gastroskopi blir som nevnt ikke gjennomført. Fastlegen gir rådet å ikke begynne å spise glutenfritt så lenge vedkommende ikke har symptomer. Mitt spørsmål er om dette er riktig? Er det ikke nok at blodprøvene indikerer cøliaki for å måtte spise glutenfritt, særlig når man ikke får testet om tynntarmen er skadet eller ikke?

Bekymret, 15. mars 2022 19:54

Hun har nok cøliaki og bør spise glutenfritt, litt avhengig av ernæringstilstanden hennes og hvor langt i graviditeten hun har kommet. Jeg antar fastlegen hennes vurderer det dithen at skal man få et NAV-godkjent diagnose, og få tilstanden bekreftet/dokumentert slik at hun kan motta grunnstønad, så må man diagnostisere cøliakien på tradisjonell måte med tynntarmsbiopsi etter at barnet er født, og for ikke å forkludre en cøliakidiagnostikk så har man vurdet at det er bedre å spise normalt til diagnosen kan settes med gastroskopi og tynntarmsbiopsi. Begynner man på GFD så vil jo cøliakiforandringene gå tilbake og hun vil da måtte ta opp igjen normalkost (med nok gluten) til å reaktivere cøliakien (og det kan ta noen mnd), siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter glutenspising. Når det er sagt, så er det jo potensielt uheldig å ha ubehandlet cøliaki i et svangerskap, men igjen dette avhengier av hvor aktiv cøliakien er og hvor påvirket hun er av tilstanden rent ernæringsmessig. Men dette er en avggjørelse hun må ta del i og vurdere hva hun mener er best for seg (i samråd med sin fastlege). Dersom hun velger å spise glutenfritt /fattig i resten av svangerskapet så er det forsåvidt bare å reintrodusere gluten etterpå og, når man kan påvise autoantistoffene i blodet ("cøliakiprøven" IgA mot transglutaminase-2) så kan man gå igjennom den diagnostiske prosedyren med gastroskopoi og biopsi (bare husk å spise masse gluten frem mot biopsi-tidspunktet, så forandringene i tarmen blir tydelige nok, så blir det ikke noe tvil rundt diagnosen).

Trond S. Halstensen, 16. mars 2022 18.51

Hei, jeg er en dame på 37 som det siste året har vært veldig plaget med urticaria og «vannblemme»-aktige utslett i ansiktet, noe på strekksiden av albuer og knær. Hadde ikke hatt synlige «vannblemmer» hos hudlege så de ble litt glemt ved siden av de urtikarielle utslettene, dermed er tidligere hudbiopsier ikke tatt med DH i tankene. I juli begynte jeg på Dapson da antihistaminer alene ikke hadde noen effekt, da forsvant alt i løpet av 3 dager. Jeg ble også helt symptomfri på høydose (40 mg) prednisolon i forkant av dette, men alle utslett kom tilbake når jeg begynte nedtrapping og allerede på 35 mg begynte det å komme tilbake. Etter endt nedtrapping ble jeg da satt på Dapson (100 mg), det fungerte helt strålende i ca. 4 mnd, og jeg var symptomfri. Etter dette begynte jeg å tidvis få mer utbrudd igjen, både av urticaria på kroppen (mage og flanker bakover mot rygg), og «vannblemmer» som sprekker med en gang jeg klør på dem i ansiktet spesielt. Økte da Dapson til 150 mg, som jeg står på enda. For snart 2 uker siden tok vi nye blodprøver med tanke på DH og ny hudbiposi også med tanke på det. Blodprøvene har kommet tilbake med svaret som står under, den nye biopsien har jeg ikke fått svar på ennå. «Blodprøver med forhøyet anti-TTG og -DGP som ved glutenallergi. Pasienten henvises vurdering ved gastromed., Ahus. Hun er informert om dette. Det er viktig at pasienten fortsetter å ha et glutenholdig kosthold frem til vurdering og ev. gastroskopi.» 2 biopsier tidligere har vist dette: «Biopsi har vist leukocytoklastisk vaskulitt. IF med granulært IgA-nedslag, sannsynligvis uspesifikt» Biopsiene som har blitt tatt tidligere tror jeg bare har vært av affisert hud, men det er jeg ikke sikker på. Det jeg lurer på er om dette er sikkert nok til å kunne stille en diagnose, eller om jeg må vente på en gastroskopi? Jeg er også gastric bypass operert og kvier meg veldig for en gastroskopi. Beklager litt rotete innlegg, men jeg håper det var litt forståelig.

Dame, 37 år, 23. februar 2022 18:53

Uten at jeg har alle data så tyder det på at du har en cøliaki med DH, altså begge deler (selv om en leukocytoklastisk vaskulitt ikke er endel av DH bildet). Dapsonreaksjonen er ikke DH spesifikk, og DH pleier ikke respondere så tydelig på predison. Du nevner ikke at blemmene på strekksidene av armer og knær klør (intenst), men mye mulig har du flere tilstander samtidig som gjør det litt vanskelig. Dersom du også har en gastrisk bypass, med en blind-tynntarms loop så kan det komplisere bildet da slike pasienter lettere får bakteriell overvekst i sin blinde tarmloop, med endel tilleggsplager.

Jeg synes du skal ta i mot tilbudet fra Ahus og få tilstanden din utredet hos en gastroenterolog.  Var hudbiopsien fra frisk hud?.  Hudbiopsien beskrives jo som klassisk DH med granulære IgA-nedslag i hudens papillespisser (?), men muligens var de svake nedslag siden det blir anført at det muligens var uspesifikke nedslag.

Trond S. Halstensen, 23. februar 2022 19.35

Hei, er det mulig å få positivt resultat på selvtesten for cøliaki og deretter negative blodprøver?

Michelle, 21. februar 2022 14:21

Tja, jeg pleier å si at en positiv selvtest er cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Selvtesten er noe mindre følsom enn blodprøven, men like spesifikk. Jokeren i dette er at om man stopper å spise glutenholdige produkter så vil nivået av autoantistoffene man påviser, falle. Så går det endel tid fra man tok selvtesten og til legen tok blodprøven, og man har spist glutenfritt i denne perioden, så kan nivået ha blitt tilnærmet normal (avhengig av hvor syk man er, hvor gammel man er). Dersom du vil teste det ut må du starte opp igjen (?) med glutenholdig kost, og som du ser fra andre poster så antar vi at 5-15 gr. gluten pr dag i minimum 6 uker (ofte lengre) må til for å aktivere/reaktivere cøliakisykdommen. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter glutenspising. Det er ca 2 gr gluten i en norsk "brødblings", så 2-3 brødskiver om dagen burde holde for de fleste. 

Trond S. Halstensen, 23. februar 2022 19.09

Hei. Vi er til utredning da vårt barn på 10 mnd. er plaget med følgende symptom: oppkast, mye luftsmerter (våkner på natt og kan gråte noen timer), mange avføringer for dag (har hatt blod og slim i avføring). Plagene har eskalert i det siste, dvs etter 9 mnd alder. Mye cøliaki i nær familie. Har tatt en blodprøve på cøliaki som var negativ. Legen avfeier at det kan være cøliaki, noe som er helt greit. MEN vi får ikke noe svar på hvorfor legen mener det ikke er cøliaki. Så vårt spm, kan barn på 10 mnd reagere på gluten, eller er det som legen sier, ikke sannsynlig?

Mor, 17. februar 2022 22:00

Barn kan utvikle cøliaki etter at de er introdusert for gluten, men avføring med blod og slim er ikke de typiske cøliakisymptomene. Barn med cøliaki som er under 2 år har ofte (ca. 50%), ikke påvisbare IgA anti Transglutaminase antistoffer (cøliakiprøven) i blodet da de er såpass små at antistoffene som lages i tarmen ikke kommer over i blodsirkulasjonen. En negativ blodprøve er derfor ikke konklusiv (man kan godt ha cøliaki med negativ blodprøve). Derfor er det mer utfordrende å stille cøliakidiagnosene på så små barn, og man ønsker andre klassiske cøliakitegn før man tar en tynntarmsbiopsi (i narkose) for å bekrefte/avkrefte cøliakidiagnosen. Særlig er det tegn på dårlig absorbsjon av næringsemner som jernmangel man da ser etter. Mangler slike tilleggstegn, og det primært er smerter/og blod + slim i avføringen så bør man tenke på andre årsaker enn cøliaki. Jeg ville anbefale at man får tilstanden utredet hos en barnelege. 

Trond S. Halstensen, 23. februar 2022 18.09

Dersom negativ hjemmetest, kan ein se vekk fra cøliaki da?

Hjemmetest, 9. februar 2022 19:24

Ikke helt, men sannsynligheten er lav. Man må spise nok gluten til at cøliakien er aktiv for å kunne få slike autoantistoffer i blodet som hjemmetesten måler. Hos barn sier  man 5-15 gram gluten pr dag, og en norsk "blings" er ca 2 gram gluten, så minimum 2 brødskivere pr dag i minimum 6 uker (helst lengre), før man kan forvente at hjemmetesten er positiv og/eller til at man kan påvise IgA mot Transglutaminase-2 (TG2). Selvom du har spist såpass mye gluten, så vil man fortsatt kunne ha en negativ test selvom man har cøliaki, da noen lager lite antistoffer i tarmslimhinnen så lite kommer over i sirkulasjonen (såkalt seronegativ cøliaki), men da pleier man å se etter andre objektive cøliakitegn som tegn på dårlig næringsopptak etc, før man tar en tynntarmsbiopsi. I tillegg er nok selvtesten noe mindre følsom enn blodprøve. Så selv om det er mulig å ha cøliaki med negativ hjemmetest, mens man spiser nok gluten, så er sannsynligheten ikke så stor.

Trond S. Halstensen, 16. februar 2022 18.13

Er hjemmetest som FindOut Celiac Test og quicktest bra til å finne ut om ein har cøliaki eller er blodprøve hos lege best?

Hjemmetest, 9. februar 2022 16:41

Hjemmetestene er gode mhp spesifisitet: Er det 2 streker så har du cøliaki til det motsatte er bevist. Men de er ikke så sensitive (følsomme), der er blodprøven hos lege best. Får du 2 streker på selvtesten (=+) må du likevel gå til lege å få tatt ny blodprøve som bekrefter den første, positive selvtesten.

Trond S. Halstensen, 09. februar 2022 19.04

Hei! Datter på syv år med primær symptom med kvalme, men også hodepine og perioder med oppkast, har nylig tatt blodprøver hos fastlege, hvor fastlegen mener hun har cøliaki. Fastlegen anbefaler å starte med glutenfri diett, men etter hva jeg kan lese på internett, er det viktig å vente med oppstart av dette til diagnose er satt av spesialist? Stemmer dette? Verdiene fra prøvene var langt over «10 ganger høyere enn normal verdi», dersom det har betydning for svaret. Dersom spesialist skal stille diagnosen, vil det innebære nye prøver eller vurdering ut fra dem som foreligger? Biopsi? I så tilfelle, bør vi vente med glutenfri kost? Kan man redusere mengden glutenfri kost, for kanskje å redusere symptomer i «ventetiden» for så å spise gluten før evt. nye prøver? Siste spørsmål; Hvilke muligheter har vi som foresatte for kostholdsveiledning ved nylig påvist cøliaki? På forhånd takk for hjelpen! Hilsen «forvirret mor»

M, 5. februar 2022 06:31

Få henvisning til barnelege/barneavdelingen på sykehuset. Fortsett med samme glutenholdige kosten til alle prøver er tatt. Det skal taes nye blodprøver og det skal sendes blodprøve til spesiallaboratorium for å undersøke om hun har antiendomyciumantistoffer (gammel måte å se om man har autoantistoffer mot transglutaminase-2). Bekrefter den andre blodprøven at hun har >10x øvre normale grense og det påvises anti-endomyciumantistoffer, så kan hun diagnostsieres uten at man tar tynntarmsbiopsi. Dersom det reduseres kraftig i glutenmengden hun spiser, så kan hun falle i autoantistoffer og det blir behov for tynntarmsbiopsi før man kan stille duiagnosen. man skal ha 2 uavhengige blodprøver som viser IgA-anti TG2 verdier >10x øvre normale grense og påvisning av anti-endomycium antistoffer for å kunne stille diagnosen, som kun kan stilles av en barnelege (NAV sine krav før man får grunnstønad).

Trond S. Halstensen, 09. februar 2022 18.38

Jeg lurer litt på om cøliaki kan komme fort/plutselig? Eller om det kan gå tid fra tarmene er skadet og til blodprøvene slår ut? Bakgrunnen er at sønnen min på 14 år har blitt veldig dårlig de siste månedene og spesielt de siste ukene, såpass at han knapt har vært på skolen etter jul. Han klager på kvalme og magesmerter, og er nå henvist til sykehus. Han tok gastroskopi for 3,5-4 år siden som var negativ. Han har også hatt negative blodprøver, senest desember 2021. Han spiser mye glutenholdig mat, gjerne 6-8 brødskiver hver dag, så han får i seg mer enn nok til at det burde kunne slå ut. Årsaken til at han blitt testet så mye, er at han stadig vekk får mangel på jern, B12, B9 og D-vitamin, selv om kostholdet er ganske bra, og at han har genet for cøliaki og en bror med cøliaki. Dette med magesmerter og kvalme er likevel ganske nytt, og storebror med cøliaki sier at han kjenner seg veldig igjen i slik 14-åringen beskriver sine magesmerter (storebror var 15 år da han fikk diagnosen, da med maks utslag på blodprøvene). Jeg synes likevel det er rart at blodprøvene rett før jul er negative hvis det faktisk er cøliaki og han er såpass dårlig. Er det likevel mulig? Kan det være andre ting som forårsaker dette? Jeg er veldig bekymret.

Mia, 27. januar 2022 21:55

Vi tror at noen blir "plutselig" syke, klinisk mye dårligere, men vi vet ikke om det er en forverrelse av en udiagnostisert cøliaki eller ny sykdom. Tror nok de nå begynner å lure på om de ikke skal ta tynntarmsbiopsi uavhengig av hva blodprøvene viser for å kunne bekrefte eller utelukke cøliaki, for noe er galt når en 14-åring har gjentatt påviste mangler av jern (og B12). 

Trond S. Halstensen, 02. februar 2022 18.13

Biopsier fra ileum er negative. Biopsier fra colon viser lette reaktive forandringer. Ingen holdepunkter for ibd. Har dette noe med cøliaki, på tidspunkt åt eg litt gluten men ikkje mye.

Biopsier, 26. januar 2022 16:23

Men biopsier fra nederste delen av tynntarmen (ileum) og tykktarmen har vel ingenting med evt. cøliaki å gjøre? Gluten vil ikke gi tykktarmsforandringer, ikke engang hos cøliakere (kun om de er veldig syke, med cøliakiforandringer gjennom hele tynntarmen ser man forandringer i tykktarmen).

Så dette må primært være en utredning for betennelse i tykktarmen og da må histopatologisvaret tolkes utfra de andre symptomene/tegn du har. 

Trond S. Halstensen, 26. januar 2022 18.57