Arkiv

Hei! Vi var sikker på at sønnen (fyller 6 i år) reagerte på melk, så etter blodprøve viste det seg at han reagerte på gluten. Legen sa at resultatene var høye (IgG 59 og IgA 897) så vi skal videre på vurdering på sykehuset. Hva skjer på en slik kontroll? Vi har egen «avdeling» til han på kjøkkenet, og synes selv at vi har nokså god kontroll (han er også overraskende flink til å passe på selv) men klager oftere på vondt i hodet, sliten, magesmerter (sier det svir og legger seg i fosterstilling). Opplever nesten mer plager nå enn før glutenfritt kosthold. Kunne ikke finne andre allergier, annet enn at han har gentypen for laktoseintoleranse i voksen alder.

Mamma, 13. september 2021 19:47

Litt dumt at dere startet med glutenfri før han har vært på sykehuset til spesialisten, vi anbefaler at man ikke gjør det. Dersom han nå blir veldig mye friskere på GFD, så kan det bli nødvendig å bekrefte diagnosen med tynntarmsbiopsi, mens det holder med blodprøver om han fortsatt har over 10X normale øvre grense for IgA-anti transglutaminase. Jeg anbefaler derfor at han spiser normal glutenholdig mat til han er ferdig utredet hos spesialist på sykehuset (dessverre kan det være litt lang ventetid), slik at diagnosen blir satt på en godkjent måte for NAV.

Trond S. Halstensen, 15. september 2021 19.19

Sønn på 5 år tok blodprøver nylig pga. mistanke om cøliaki: B-Hemoglobin 12.2 g/dL P-Ferritin 21 µg/L P-Vit. B9 (Fols 31 nmol/L P-Vit B12, tota 741 pmol/L S-IgA 0.68 g/L B-HbA1c 27 mmol/mol P-Transglutamin [0.1 U/mL P-Kreatinin 30 µmol/L Fikk beskjed om jernmangel og nylig startet med jerntilskudd. Plagdes med forstoppelse og gikk på movicol fra 2-3 års alder. Det siste året (4-5) plaget med løs avføring/diare, litt grålig. Kommer seg ikke på toalettet tidsnok. Plages med magesmerter og av og til kvalme. Noe lav vekt/vekst. Flere med cøliaki på fars side. Fars blodprøve også negativ for cøliaki, men er også plaget med magesmerter ved inntak av mye gluten. Ønsker å innføre glutenfri kost for å se om bedring. Bør vi det? Hvordan følge dette opp fremover?

Hanne, 13.september 2021 11:07

Kan ikke se av disse blodprøvene at han har klar jernmangel, selv om ferritin er i nedre område er det over 15 mcg/L som er nedre grense for hans alder. Det samme gjelder Hb som er innenfor normalområdet. Skal han utredes for cøliaki så må han spise nok gluten til at sykdommen blir diagnostiserbar. Jeg synes dere må ta dette opp med legen hans, selv om han ikke hadde noe autoantistoff i blodet nå så kan han ha en cøliaki, men den er lite aktiv om han spiser lite glutenholdig mat. Han må derfor spise seg syk for å få tak i diagnosen, men det bør dere gjøre i samarbeid med legen hans.

Trond S. Halstensen, 15. september 2021 19.09

Hei! Jeg har spørsmål knyttet til Koronavaksinen. Jeg fikk påvist cøliaki i november 2019, etter at kroppen sa stopp, og blodprøver viste høye verdier av gluten-antistoffer (transglutaminanse målt til 250). Jeg har siden gått på et strengt glutenfritt kosthold, pluss lav FODMAP. Jeg har også gjennomført endoskopi og gastroskopi, og har fått bekreftet at tarmtottene er helt "utslitt". På siste blodprøve, i april 2021, viste blodprøvene transglutaminanse = 36,9, altså en vesentlig forbedring, men fortsatt et stykke over normalområdet, 14,9. Jeg sliter med utmattelse, er ikke i jobb, og har mer enn nok med å mestre dagligdagse oppgaver knyttet til barn, hus osv. Jeg har også fått påvist benskjørhet. I starten av forløpet var jeg sengeliggende, men har nå et noe bedre funksjonsnivå. Pga min dårlige allmenntilstand, har jeg vært avventende med å ta vaksinen. Jeg er redd for å bli veldig dårlig i ettertid, basert på erfaring med legemidler jeg har vært borti i senere tid. Jeg tok en enkel tablett av Terbinafin Orifarm 250mg, ifm. en soppkur jeg skulle starte på, og lå deretter dårlig i en uke, som følge av at jeg tok denne ene tabletten. Jeg stoppet med en gang, i samråd med lege hos Volvat. Dette har gjort meg bekymret for å ta i bruk nye legemidler nå, ref. Koronavaksinen. I dag opplever jeg til daglig symptomer som trykk i hodet, øresus og dotter i ørene med nedsatt hørsel på venstre øret, utmattelse og mental "tåketilstand". Alle disse symptomene forverres ved fysisk anstrengelse, feks husarbeid. Min fastlege utviser lite kunnskap på dette feltet, og gir meg ingen videre råd for hvordan jeg skal forholde meg til disse plagene, utover glutenfritt kosthold. Jeg har liten tillitt til hans vurderinger, og står nå veldig fast i min situasjon. Spørsmål til deg: - Bør jeg avvente med å ta vaksinen, eller er dette å regne som helt trygt i min situasjon? - Kan jeg ta ytterligere grep for å bedre min helse? Jeg er normalvektig og har ingen andre underliggende sykdommer. - Kan jeg ha utviklet ME (evt Fatigue) som følge av cøliakien? Hvordan bør jeg gå frem for en eventuell utredning med påfølgende diagnostisering i så tilfelle? Legen min utviser lite kunnskap på dette området også. På forhånd takk for svar. Med vennlig hilsen Marit

Marit, 08. september 2021 09:56

Det ser ikke ut til at cøliakipasienter har noe mer bivirkning av vaksinen enn normalt. Vaksinens bivirkning er ingenting mot de potensielle problemene en coronasykdom kan gi, så jeg ville tatt vaksinen om jeg var i ditt sted (særlig nå som smitten sprer seg igjen).

Det tar tid å bli frisk på GFD, fort 1-3 år (eller lengre). Selv om du virker spesielt plaget så virker det som om dietten langsomt friskner deg til så du er på rett vei. ME er en veldig vanskelig diagnose som nok rommer mange ulike årsaker, og derved ulike behandlinger. Foreløpig bør du anta at dette skyldes cøliakien, og at du vil bli frisk etter hvert.

Trond S. Halstensen, 08. september 2021 19.31

Hei! Hvordan diagnostiseres hveteallergi eller hveteintolleranse? Jeg har ikke cøliaki, men har levd gluten- og hvetefritt i fjorten år etter eget ønske. Fastlegen sier at det ikke er noen grunn til at jeg skal leve glutenfritt, men jeg opplever at jeg blir syk selv ved ørsmå inntak av hvete. Kan jeg testes for hveteallergi? Hvor kan jeg henvende meg? Takk for råd!

Andrea, 02. september 2021 15:34

Legen din kan teste deg for hveteallergi via blodprøver. En hveteintoleranse er det vanskeligere å diagnostisere, men vi lever i et fritt land så du kan velge din mat som du vil, inkludert å spise glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 08. september 2021 18.31

Hei. Jeg har fått vite at jeg kanskje har cøliaki. Anti-deamidert verdi økt (52) mens antiTtg er normal (1). DQ2/DQ8 genotyping gjennomført der HLA DQ8 var positiv. DQ2 var negativ. I tillegg har jeg økte leucocytter. Kan det være pga cøliaki? Har få symptomer. Mest det jeg vil kalle irritabel tarm innimellom. Er det mulig å få tatt gastroskopi i narkose? Jeg har sterk angst som gjør at jeg ikke klarer å gjennomføre det uten narkose.

Maja, 20. august 2021 15:04

Dersom du spiser nok gluten (2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag) og har gjort det en stund, så er det ikke så veldig stor sannsynlighet for at du har cøliaki siden IgA mot Transglutaminasen-2 (TG2) er negativ (under forutsetning at du ikke har IgA mangel). Forhøyet nivå av IgG mot deamidert gliadin er ikke så cøliakispesifikk når man ikke samtidig har økt nivå av IgA mot TG2. Men om legen din vurderer det som sannsynlig at du har cøliaki og du må ta tynntarmsbiopsi, så snakk med sykehuset om muligheten av å få tatt biiopsien i narkose. Det er de som bestemmer (om de har kapasitet). 

Trond S. Halstensen, 25. august 2021 18.05

Hei, jeg fikk i 2016 tatt en blodprøve som viser at jeg er positiv for HLA-DQ8 men ikke for DQ2. Vil dette bety at jeg mest sannsynlig har cøliaki eller kan få det? Blodprøvene forøvrig viste ingen tegn til cøliaki, men dette skyldes nok at jeg da allerede hadde skiftet til glutenfri kost. På forhånd, igjen, takk.

Amdal, 18. august 2021 14:53

Gentestene mhp cøliaki, det å være HLA-DQ2.5 og/eller DQ8 sier lite om risikoen for å ha, eller kunne utvikle cøliaki, da ca 30% av oss har disse HLA-variantene. Men cøliaki forekommer hovedsakelig hos de som har disse variantene, så testen brukes av og til for å utelukke/redusere sannsynligheten for at man har cøliaki som årsak til de plagene man har. Dersom du spiser GFD og har gjordt det en stund, så kan man ikke diagnostisere din evt. cøliaki fordi du har behandlet deg selv og er ikke lenger cøliakisyk. Man kan kun stille cøliakidiagnosen dersom man er cøliakisyk, og da må man spise nok gluten lenge nok til at en evt. cøliaki ville vært diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 18. august 2021 18.39

Hei, jeg har nå gått ca. 4 uker på glutenfri kost, og jeg føler med utrolig mye bedre. For meg virker det åpenbart at jeg har en form for glutenallergi etc. Men, jeg har nå bestilt time hos lege den 23. august, men forstår det da slik at siden jeg nå ikke spiser gluten så vil ikke blodprøvene nødvendigvis slå ut. Bør jeg derfor starte med glutenholdig kost igjen, og i såfall hvor lenge bør jeg spise gluten før jeg tar en blodprøve hos legen? På forhånd takk for svar.

Amdal, 16. august 2021 11:43

Endringene i blodprøver kommer ikke så raskt, 1 mnd på GFD vil ikke fjerne autoantistoffnivået, men muligens senke nivået og da er det avhengig av hvor mye gluten du faktisk spiser, og hvor syk du var før du begynte med GFD. Du bør starte opp med glutenholdig kost, og desto mer glutenholdig mat du spiser, desto bedre vil man kunne stille diagnosen cøliaki på en aktiv cøliaki, som forutsetter at du spiser (nok) gluten (min 2 brødskiver pr dag eller 2 glutemholdige måltider pr dag), helst i minimum 6 uker før man testes. Men, hvor lenge cøliakiforanmdringene blir stående på GFD er avhengig av hvor lenge du har spist GFD og hvor cøliakisyk du var, så det er best å fremprovosere så mye cøliakisykdom du kan for å gjøre det så "enkelt" som mulig å stille diagnosen.

Trond S. Halstensen, 18. august 2021 18.23

Må barn ha en anti-endomysium test for å få grunnstønad fra NAV?

Isabel, 12. august 2021 20:51

Barn kan få cøliakidiagnosen uten biopsi dersom IgA-anti transglutaminase nivået i serum (blodprøven) er over 10 ganger øvre normalområdet, målt ved to (2) uavhengige anledninger. I tillegg så skal autoantistoffnivået kontrolleres med en positiv anti-endomycium test, som er den gamle måten å påvise autoantistoff mot transglutaminasen i bindeveveshinnen som omgir glatt muskulatur (endomycium). Det er en bekreftelse på at de autoantistoffene man har målt, virkelig er rettet mot tranglutaminase-2. Dersom barnet har et autoantistoff nivå som er lavere enn 10 ganger øvre normalområdet, så må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi før man kan få en NAV-godkjent diagnose (og derigjennom grunnstønad). Diagnosen skal settes av relevant spesialist (= pediater som er spesialist i barnesykdommer).

Trond S. Halstensen, 18. august 2021 18.16

Hei, lurer på ang Gluten Nevropati/Gluten syndrom. Har mye plager fra nervesystemet ( masse smerter, tidvis mindre følelse i armer og bein, skjelvinger m/mer) og skader i den hvite substansen i hjernen. (etter mye utredning av MS osv mener nevrologene dette kan være skader fra å ha levd med udiagnostiserte cøliaki i mange år) ( Nevrologene sa det aldri til meg, men skrev de i journalen min, så ikke hatt mulighet til og spørre de direkte om det). Finner ikke så mye informasjon om det og lurer på hvem man kan snakke med for mer informasjon rundt dette. Så lurer på 1) symptomer 2) utredning 2/1) hvem tar utredning på dette? 3) behandling? Finnes det noe? På forhånd takk for eventuelle svar! Mvh Vibeke

Vibeke, 11. august 2021 11:11

Dette er avansert, nesten forskningsbasert utredning. Det er godt dokumentert at barn med ubehandlet cøliaki kan utvikle forkalkninger i bakre del av hjernen og epilepsi, som blir borte på GFD. Det er mye diskusjon, enkelte publikasjoner og mye interesse for gluten indusert hjerneskade da vi har en sjelden gluten-indusert ødeleggelse av lillehjernen (cerebellar ataxia) som igjen stopper opp på glutenfri kost (det som er ødelagt i hjerne er oftest permanent ødelagt, selv om funksjonen kan bedres). MS gir glia-arr ikke forkalkninger, så er du utredet mhp MS så antar jeg det ser ut som MS plack på CT/MRI. Jeg vet ikke om noen som er aktive i denne forskningen i Norge nå. Hovedreglen er at de cøliaki/gluten assosierte neurologiske fenomenene man har bedres/blir ikke verre på GFD. Men, dessverre, det som er ødelagt, forblir ødelagt siden hjernen ikke har så god evne til å regenerere i voksen alder. Dersom du skal kunne få noe fornuftig hjelp/svar så må du iallefall til et universitetssykehus helst med særinteress for cøliaki, som i praksis er Rikshospitalet, men om de ser det formålstjenelig å ta deg i mot er en annen sak. Det er nok mange pasienter på venteliste og din glutenfrie kost vil være den ultimate langtidsmedisinen, selv om man kunne ha diskutert om du hadde hatt nytte av immunsupprimerende behandling om det er kryssreagerende antistoffer som er årsaken til dine plager. Hør hva fastlegen/neurologen din mener om dette.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 13.15

Har behov for å bli testa for fatigue og anna. Har levd med cøliaki siden fødselen. Opplever å vera svært trøtt/tom i perioder. Bor utanfor Bergen. Kvar kan eg henvende meg?

Thorvald, 8. august 2021 17:37

Start med et besøk til din fastlege, og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 12.54

Hei til dere, Jeg har fått diagnosen IBS, NCGS og K52.2, allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt (med mulig hveteallergi). Gjennomførte bl.a. dobbelt blind matvareprovokasjon hos lege Martin Sørensen og Jon Ragnar Florholmen, ved UNN. Hadde stått på glutenfri diett på egenhånd i mange år før provokasjonen. Provokasjonen medførte blant annet sterke hudsymptomer/utslett, kløende blemmer + magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré. I den anledning lurer jeg på følgende; - Har forsøkt gluten ved få anledninger i sommer, igjen kommer symptomene som nevnt ovenfor, likeså pustebesvær, som for meg er nytt. Kan det være at jeg har en cøliaki, fremfor de tilstander jeg har blitt vurdert med? - Burde jeg sjekke dette nærmere, eller må jeg anse den dietten jeg har stått på i dag som riktig? (lavFODMAP-diett og glutenfritt) - Glutenholdige varer frister følgelig stort, særlig søte bakster, hva kan jeg gjøre for å kunne innta disse på sikt, eller er dietten å anse som varig? - Er usikker, men kan jeg søke grunnstønad fra Folketrygden for mine ekstrautgifter? (som er vesentlig høye, rundt kr. 3000 ekstra i mnd., mtp, IBS-diett og glutenfri kost) Håper dere kan gi meg noen svar, særlig hva angår nye symptomer i form av pustebesvær ved inntak av gluten nylig...) Med ønske om en fin sommer :)

Kristian, 1. august 2021 07:51

Jeg vil anta at du er undersøkt mtp cøliaki, men at man ikke har kunnet konkludere da du har spist glutenfritt i lang tid før glutenprovokasjnen. Det tar tid å utvikle en cøliaki, så reaksjonen du fikk ved glutenprovokasjonen kom vel relativt raskt (?) og kunne vel vært relatert til din (påviste?) hveteallergi. Blemmene du fikk ble de undersøkt av hudlege/hudbiopsi med tanke på diagnostisering av Dermatitis Herpetiformis (DH)? Dersom legene (spesilister i gastrointestinale sykdommer/allergologisk spesialkompetanse) har diagnostisert en hveteallergi så kan du søke om grunnstønad (men det er mye mindre enn 3000/mnd nå). Pustebesvær bør kunne dokumenteres, og er en kjent reaksjon ved IgE-mediert allergi mot omega-gliadin-5, men da gjerne som anstrengelsesutløst astma etter inntak av hvete. Men dette kan man diagnostisere, så ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 12.34

Hei, Jeg har to sønner på 6 og 3. Den eldste har tidligere fått påvist cøliaki og spiser ikke gluten. Vi testet yngstemann for et halvt års tid siden for å se om han også kan ha cøliaki. Jeg som far har også hatt for høye verdier, men gastroskopien viste ikke ødeleggelser på tarmen (latent cøliaki ble jeg fortalt – "ta ny test om et par år"). Prøven i august 2020 viste følgende: - S-Anti-tTG IgA: 15 (ref område [7). - S-Anti-Deam glia IgG: 18 (ref område [7). Vi fikk beskjed om at han også kunne ha cøliaki, men ønsket ikke da gjennomføre en gastroskopi pga. frykt for komplikasjoner i halsen og full narkose. Vi satte han på glutenfri diett og ville heller ta en ny test når han ble litt større. Eneste symptom har vært problemer med avføring (forstoppelse). Nå har vi tatt ny prøve juni 2021. Han gikk på normal diett i ca. 1 måned før blodprøven. Den viser følgende: - S-Anti-tTG IgA: 1 (ref område [7). - S-Anti-Deam glia IgG: 2 (ref område [7). Det ligger ved en kommentar på blodprøven: "Siden det foreligger cøliaki i nær familie og anti-tTG og antideamidert gliadin verdiene er normale, anbefales bestemmelse av HLA DQ2/DQ8 (EDTA-blod) hvis pasienten har symptomer på cøliaki og analysen ikke er utført tidligere." Vår lege har ikke sagt annet enn at denne cøliaki-testen er "normal". Hvorfor har verdiene endret seg såpass på så kort tid og hva kan være grunnen til det? Bør det tas en slik HLA-test?

Daniel, 28. juni 2021 08:53

Han fikk normalisert "cøliakiprøvene" i løpet av det året han var glutenfri, så mest sannsynelig så har ikke en måned på glutenholdig kost vært nok til å reaktivere cøliakien. I min forståelse av dette så har han cøliaki, og er blitt frisk på GFD. Både tarmforandringer, plager og IgA-anti-TG2 nivåer er avhengig av mengden gluten som spises. Dersom dere vil at han skal få diagnosen, må dere nesten bare gi ham normal glutenholdig kost til han blir dårlig igjen og så gjennomføre en cøliakidiagnostikk på ham. Det tar tid å reaktive den autoimmune reaksjonen cøliaki er.

Trond S. Halstensen, 30. juni 2021 19.05

Jeg har en sønn på åtte år som har hatt mye vondt i magen siden han var liten. Han er ofte oppblåst, i tillegg til at han har perioder der han har diaré og har vanskeligheter med å komme seg på toalettet i tide. Han har blitt testet for cøliaki, med blodprøve, ca. en gang i året de siste seks årene. Blodprøvene viser vevstypen som kan utvikle cøliaki, men han har ikke hatt noen andre utslag. Både jeg og ett søsken har cøliaki. Han er liten av vekst, og tidligere i år fikk han påvist litt lavere bentetthet enn normalt. Dette var likevel ikke over en bekymringsverdig grense mente barnelegen som gjorde undersøkelsen, så vi fikk anbefalt å gi ham kalktabletter og å se det an. Når han var hos tannlegen sist, kommenterte tannlegen at han hadde misfargede flekker på de nye tennene som mest sannsynlig skyldes emaljefeil. Jeg har lest noen artikler der emaljefeil settes i sammenheng med sykdom i barneårene, og lurer på om dette kan være tilfellet for ham. Kan dette være symptomer på en uoppdaget cøliaki? Hvorfor vises det i så fall ikke på blodprøvene? Fastlegen mener han bør fortsette å sjekkes via blodprøve en gang i året, men jeg kjenner at jeg er urolig for at dette ikke er tilstrekkelig. Hva bør vi gjøre videre?

Mamma, 26. juni 2021 11:52

Dette er et vanskelig tema, og legen hans må vurdere om det nå er tilkommet nye momenter som taler for cøliaki. Mengden gluten som spises er også viktig for om det skal synes på blodprøvene og jeg antar man vet at han/dere ikke har IgA mangel (som vil kunne skjule en evt. cøliaki om man ikke samtidig tar IgG-anti-deamidert gliadin). Jernmangel er ofte, men ikke alltid et tilleggstegn på cøliaki. Her må man nesten gjøre en totalvurdering om han skal spise ekstra mye glutenholdig mat for å fremprovosere mer cøliakisykdom og om man vil gjennomføre biopsi (i narkose) på tross av negativ blodprøve. De aller fleste har økt IgA mot TG2, men ikke alle og det er avhengig av hvor mye gluten man spiser, desto mer gluten, desto mer cøliakisyk blir man og desto tydeligere blir symptomene, inkludert antistoffene i blodet.

Trond S. Halstensen, 30. juni 2021 18.30

Jeg er den eneste i hele familien min som har cøliaki. Har begge brødrene mine like stor sjanse for å få cøliaki? Burde de sjekke seg for å se om de også har det?

Jente17, 25. juni 2021 02:58

I forhold til befolkningen så har nære slektinger av de med cøliaki høyere risiko for å ha/få cøliaki, så vi pleier å undersøke førstegradsslektninger (mor-far-bror-søster-barn) for cøliaki når en får diagnosen (uavhengig av evt. mageplager). 

Trond S. Halstensen, 30. juni 2021 18.19

Viderefører samtale fra 21.5. Matpanelblodprøver ble ved en feiltakelse ikke utført 2.6 og Avføringsprøver ble levert mandag. Nye prøver ble tatt i dag. Etter masseproduksjon er jeg mye slapp trøtt og slått ut. Ny vikarlege var spydig?!? Og spurte hva jeg ville gjøre hvis prøvene blir negative, for hun kom ikke til å sende henvisning hvis det ikke var grunn til det, siden svar ble negative for ti år siden?!? (men det var uten provokasjonsperiode) Fikk heller gå til betalt lab sa hun-og? Uhørt. Vi må vel vente på alle svar-men hvis de skulle bli negative?? Jeg spurte om de ikke skulle sjekke kalk /glutenprotein utslag? El l. Urin, noe jeg har lest om og i tillegg ta blodprøver ang dette. Har lest at Fürst gjør slik, men hun sa at de tok bare de vanlige prøvene og kunne heller ikke henvise meg til andre lab'er. Selvfølgelig venter jeg på disse første prøvene først. - men hva er det lureste jeg kan gjøre? (de prøvene hvor svar er kommet, viser normale bortsett fra at Pkolestrol (3,9-7,8) lå litt høyt:6,7.og .P-HDL(1.0-2,7)...PÅ .:2,6 og at laktose belastning viste at jeg ikke har intoleranse (noe jeg visste fra før - er ikke det jeg reagerer på. - forstår at det er vanskelig å komme med råd? Mvh meg

Novaskj, 9. juni 2021 13:59

Du må nok bare vente på prøvesvarene, og er alt negativt så tror jeg du må få en ernæringsfysiolog til å hjelpe deg med å finne fram til en FODMAP-redusert diett for en IBS tilstand (irritabel tykktarmskatar på norsk), slik jeg skrev til deg sist.

Trond S. Halstensen, 09. juni 2021 19.10

Hei. Er det vanlig å ta gastroskopi igjen om noen år etter å ha fått påvist cøliaki? Har hatt cøliaki i 1 1/2 år nå og lurer på om man må sjekke seg igjen for å se om tarmen min har blitt bra.

Jente17, 8. juni 2021 01:13

Tja, idielt muligens, men det har blitt mindre vanlig nå, som nok henger sammen med kapasitet og at man vet det tar tid for en voksen cøliaker å bli frisk. Dersom IgA mot TG2 faller gjevnt og trutt og du takler GFD, og alt virker å gå den rette veien så er man nok blitt tilbakeholden med å ta kontrollbiopsi. Men ernæringsstatus, bør følges (jern, zink, vitaminer etc) og man bør bli undersøkt med tanke på stoffskiftesykdommer med gjevne mellomrom (ca. med 5 års intervaller) da cøliakere har økt risiko for stoffskiftesykdommer og annen autoimmunitet.

Trond S. Halstensen, 09. juni 2021 18.40

Gutt 4år har vært plaget med magen siden oppstart av fast føde. Ingen vitamin/mineralmangler. Er plaget med endel diaré, slim, tynn avføring Og magevondt. Mange avføringer i løpet av en dag. Noe bedring etter oppstart av laktosefrie produkter, men fortsatt mye ubehag vedr magen. I tilegg er han sutrete og trøtt, men samtidig sover han dårlig. Lite matlyst. Innimellom lys avføring og hvitt belegg på bæsj. Ligger i nedre grense ang høyde og vekt. Ingen utslag på cøliakiprøve. Denne var litt utenfor referanseområde. P- Iga 0.6 (referanse 1-4,5) Kan det fortsatt være cøliaki?

Bente N, 7. juni 2021 12:04

Dersom prøven din sikter til serum IgA så er referanseområdet for hans alder 0,3–1,9, så 0,6 er i nedre området og kunne muligen tyde på lave IgA verdier og derved ville en "cøliaki" blodprøve (IgA mot TG2) vanskeligere bli positiv, så han kan godt ha cøliaki. Men da ville man nok sett etter andre tegn på dårlig tarmfunksjon, og noe av det vanligeste er at man får jernmangel (i tillegg til å falle av sin høyde/vekt kurve (percentil) slik du antyder han har gjordt). Det er også mulig å teste for IgG mot TG2 som er positiv hos cøliakere med IgA mangel. Men man må huske på at det er mange andre årsaker til mageplager og løs avføring hos barn, så dette kan utmerket godt være noe helt annet. Dette er legen hans bør finne ut av og/eller formidle problemet til en spesialist, om nødvendig.

Trond S. Halstensen, 09. juni 2021 18.30

Hvor vanlig er det å ha både hladq2 og HLADQ28? Og vil dette evt medføre økt risiko for cøliaki?

Line, 27. mai 2021 18:03

Nei det øker ikke risikoen for cøliaki, men å være HLA-DQ2.5 homozygot, øker muligheten, men igjen det er svært mange ikke-cøliakere som også er HLA-dq2.5 (ca 30 % av oss er det).

Trond S. Halstensen, 02. juni 2021 18.08

Hei! Jeg fikk min diagnose ifjor høst og har levd glutenfritt siden. Det har funket bra, og jeg har fått tilbake mye av min energi. Men de siste ukene føler jeg at jeg har fått tilbakeslag med mye rumling i magen, slapphet og uforklarlige smerter i venstre side av magen. Eneste jeg spiser som jeg ikke har 100% kontroll på er kebabmiddag. Selvsagt uten pitabrød, men kan kebabfarse være synderen, eller pommes fritesen tilberedt på gatekjøkken? Spiser litt indisk take-away også, kan det være det som er synderen? Eller er det mulig å føle på symptomer før tarmen er helt leget uten å ha fått i seg gluten? Et siste spørsmål går på dette med hvor sensitiv man er, og hvordan «type» cøliaki man har. Er det noen tester man kan ta utover den første blodprøven og gastroskopien? Noe som kan fortelle mer om tilstanden man har og som da kan hjelpe i tilfriskningen? (Leser om noe som heter Marsch3, uten å helt klare å skjønne hva det er).

Kenneth, 30. mai 2021 15:53

Litt avhengig av alder, men det tar tid å bli helt frisk fra en aktiv cøliaki, ofte mange år (på GFD). Men når du får nye mageproblemer så behøver ikke det være pga glutenforurensninger, du kan få andre mageproblemer pga andre mekanismer i tillegg. Slik som IBS (iritabel tykktarmskatar) pga konsum av ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP). Indisk take away kan inneholde gluten så det bør du spørre spesifikt om det. Marsh 3 betyr bare at du har en cøliaki-lesjon i tynntarmen, og den vil heles på GFD.

Trond S. Halstensen, 02. juni 2021 18.37

Hei! Jeg tok blodprøve hos legen, og hadde utslag på langt over 100. Har også symptomer som leddsmerter/smerter i skjelletet, vekslende avføring mellom diare og forstoppelse. Oppblåsthet, ekstrem hjernetåke, depresjonsfølelse/utmattelse, muskelsvakhet og problem med motorikk syn. Har dårlig syn fra før, men er redd at det er blitt verre pga at jeg har udiagnostisert cøliaki. Har ikke noen andre diagnoser, og føler at motorikken er blitt dårligere etter dette året der jeg har fått større plager. Føler meg hemmet i hverdagen, men har samtidig ikke fått en endelig diagnose. Var på gastroskopi 19.april, og har enda ikke fått noe svar på biopsiprøvene. Burde jeg slutte med gluten nå, eller tror du at det fortsatt kan hende at jeg ikke har det?

Mai, 23. mai 2021 11:52

"Blodprøve på over hundre" kan tolkes som at IgA mot transglutaminase (cøliaki blodprøven) nivået ditt var > 100 U/ml (skal normalt være < 7 U/ml hos f, eks Fürst laboriatorier), og da er den veldig forhøyet og du har cøliaki til det dobbelte er motbevist. Når biopsien er tatt og du har så mange plager, og et såpass høyt blodprøvesvar så ville jeg antatt at man har informert deg om at du kunne starte opp med glutenfri mat. Men det forutsetter at blodprøvesvaret er slik jeg tolker informasjonen fra deg. Det er noen laboriatorier som bruker et annet system og da er 100 ikke så veldig høyt.  Dersom dine plager skyldes cøliaki må du forvente at det tar tid å bli helt frisk, ofte 3 år før man er føler seg helt frisk igjen (og enda lengere før tarmen er helt frisk).

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 18.53