Arkiv

Hei! Jeg har slitt med magevondt og vekselsvis løs/hard mage hele livet. Jernlagrene mine er ofte lave, og jeg strever med å få opp D-vitaminnivåene til tross for at jeg tar tilskudd. Jeg strever ofte med energien og har ofte vondt i magen. Jeg tok derfor en test hos LAB1, og den viste: 1) Svært høye verdier for IgG mot gluten 2) Middels høye verdier for IgG mot gliadin 3) høye verdier (35,8 U/ml) mot deamidert gliadin 4) IgA mot transglutaminase var innenfor normalområdet Jeg har forsøkt å spise glutenfritt i en periode. Jeg opplever stor bedring mtp magevondt og fordøyelse. Overraskende nok er jernvediene og d-vitaminverdiene blitt en del høyere siden jeg kuttet gluten fra kosten. Men det har en stor sosial konsekvens å leve glutenfritt, og jeg vil ikke gjøre det dersom det ikke er belegg for å gjøre det. Jeg har derfor to spørsmål: Spørsmål 1. Er det sannsynlighet for cøliaki/senere utvikling av cøliaki, eller går dette under glutensensitivitet siden det ikke var utslag på IGA mot transglutaminase? DQ8 gen er bekreftet. Spørsmål 2: Dersom det er lite sannsynlig at dette kan utvikle seg til cøliaki-> er det da vits å kutte ut gluten? Har det en effekt (bortsett fra at jeg får mindre vondt i magen og bedre fordøyelse), eller om det rett og slett er tullete?

Kathrin, 10. desember 2024 20:55

Dersom du har spist normale mengder glutenholdig brød så er det neppe cøliaki som er årsaken til dine plager da du ikke har TG2-IgA autoantistoffer. Det som er mye vanligere er IBS og i hvete er det endel FODMAP karbohydrater (Fruktaner). Mange med IBS reagerer på brødets Fruktaner. Den viktigeste grunnen til å kutte ut hvete og derigjennom gluten: er at du da får et kosthold med mindre fodmap-karbohydrater som vil bedre din mulige IBS.. 

Trond S. Halstensen, 11. desember 2024 19.18

Hei! Jeg har fått time for gastroskopi i slutten av januar etter flere år av mageproblem og kvalme. Jeg vet at jeg må fortsette å spise gluten frem til undersøkelsen, men jeg lurte på hvor mye jeg må spise og hvor ofte? Jeg jobber med masteroppgaven min, men har problemer med å fokusere på forelesninger og på å skrive fordi jeg er så sliten og kvalm. Jeg elsker også å trene og pleier å trene 5 dager i uka, men de siste ukene har jeg ikke klart å trene i det hele tatt fordi jeg blir kvalm og svimmel selv om jeg trener veldig rolig. Bør jeg la være å trene i to måneder før gastroskopien, eller finnes det noe annet jeg kan gjøre? Tusen takk!

Jennie, 3. desember 2024 10:08

Du bør spise "normalt" med glutenholdig mat, minimum 2 brødskiver/dg og du må ha spist dette i minimum 6uker før prøvene tas før man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom du har problemer med å spise dette pga plagene så forsøk å mase på poliklinikken, det er mulig kan du kan få en avbestilt time før. Problemet er at dersom du slutter med glutenholdig kost, så kan undersøkelsen bli inkonklusiv.

Trond S. Halstensen, 04. desember 2024 18.23

Hei, vårt barn på fire er plaget med magen, har mye luft i magen og har gått på movicol i snart to år. Barnet blir fulgt opp av barnelege og har tatt blodprøver for cøliaki, de har alle hatt forhøyet nivå. Legen sier disse prøvene som sendes til Oslo er usikre og har tatt fire prøver nå, alle positive, neste blodprøve er om to måneder. Jeg har bedt om å få fremskyndet denne da barnet er plaget av magen og er mer sliten enn andre fireåringer. Kan en slik blodprøver tas en annen plass? Kan vi endre kostholdet for så å innføre gluten før prøvene? Hvor lenge før må barnet ha spist gluten? Har det noe å si for disse prøvene at barnet tar flere doser movicol daglig i forkant?

Mor, 25. november 2024 21:05

Jeg kan ikke diagnostisere over nettet. Dersom legen mener hen har cøliaki, men for lave autoantistofftitre (IgA-TG2) til å kunne få diagnosen uten tynntarmsbiopsi, så er det normalt å henvise barnet til barneavdelingen/barnegastroenterolog for å få tatt en tynntarmsbiopsi i narkose. Alternativt er å øke glutenmengden i kosten for at sykdomen skal bli mer aktiv og derigjennom diagnostiserbar kun på blodprøven (>10x øvre normalgrense for IgA-TG2). Dersom man setter barnet på glutenfri kost for så å gå tilbake til glutenholdig kost før nye blodprøver, så må man være klar over at for at cøliakien skal være så aktiv at den er diagnostiserbar, så må man spise minimum 2 brødskiver per dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er så aktiv at den lar seg diagnostisere. Ofte må det mer gluten (5-15 gram gluten per dag) i lengre tid før diagnosen blir sikker. Movicol betyr ingenting for cøliakidiagnostikken. Spør legen hvordan hen vurderer dette.  

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 19.14

Har fått påvist postitivt HLA DQ8 gentest, men slo ikke ut på andre blodprøver. Er ekstremt oppblåst, stor mage, kvalm, helt forstoppet, b12 og folatmangel, d vitamin mangel osv. fått nevrologiske symptomer som nummenhet og svakhet. Mye hodepine. Nevrokirugen ville teste meg ordentlig før ev. operasjon av nakken pga. artose og trange forhold for nerver. Er 45 år og slitt mye med magen. Følelsen av at den er stappfull og maten ikke synker. Kan jeg likevel ha cøliaki? Selv om negative blodprøvesvar da gentest er positiv og har endel symptomer? Helt utmattet og mye sykdomsfølelse. Vært hos revmatolog tidligere som mener jeg har bl.a. sjøgrens.

M, 23. november 2024 13:03

Dersom du spiser nok glutenholdig mat til at cøliakien er aktiv og diagnostiserbar, så har du nok ikke cøliaki som årsak til dine plager siden blodprøvene dine er negative. Gentesten sier lite, da hele 40% av oss har en eller flere av de cøliakiassosierte vevstypene HLA-DQ2.5 og HLA-DQ-8. Plagene dine er mer forenlig med IBS, som har helt andre diettregler, selvom det er en viss overlapp da hvete inneholder mye av fodmap-karbohyratene kalt "fruktaner" som IBS-pasienter reagerer på.

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 19.00

Hei! Jeg har slitt lenge med magen i form av smerter og mye diare, der det har vært utrolig vanskelig å vite hva jeg egentlig reagerer på ettersom at det varierer veldig fra dag til dag. Når jeg sist var hos legen tok de blodprøve, ant tg som var >2500, der de mistenker cøliaki. Har vært og tatt gastroskopi, men de ønsket ikke å gi meg et klart svar, men sier at det er noe endret struktur i tynntarmen. Hvor stor sannsynlighet er det for at det er cøliaki, og vil dere anbefale at jeg begynner med glutenfri kost, eller bør jeg vente til jeg får svar på biopsien?

Anonym, 20. november 2024 22:20

Ikke begynn på GFD, vent til du har fått svar på biopsien. Det kan hende du må igjennom en periode med økt gluteninntak for å sikre diagnosen (man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten lenge nok til å gjøre cøliakien diagnostiserbar).

Trond S. Halstensen, 27. november 2024 18.12

Hei! Lurer veldig på om min gastro lege er velbevart. Kom endelig igjenom til gastro i sommer. Å joda, det viser seg at det er partiell skader i tarm. Som samsvarer med cøliaki. Han ville derimot ikke stille diagnosen der og da, selv om han mente det er 89 % sikkert at det er cøliaki. Og han anbefalte både å melde meg inn her og å gå til ernæringsfysiolog. Men jeg slår ut på blodprøver av og til. På gastro viste det at jeg hadde partielt skadet tarm. Så han sa att han ville sette meg på 100% glutenfritt nå og ha en ny sjekk i mars 25. Ernæringsfysiologen sa at jeg måtte søke grunnstønad hos Nav. Og etter mye ventetid, så fikk jeg avslag fra Nav, fordi endelig diagnose ikke var satt. Men de sa spesifikt at jeg var velkommen til å søke igjen etter mars, når endelig diagnose var satt. Nå kjenner jeg jo på en litt sånn rar følese, for ingen andre har gått igjenom dette når jeg har spurt på dvs forum og andre steder. Men det jeg merker nå er at når jeg har ett lite glutenuhell, så svir det faktisk i magen og jeg blir dårlig, oppblåst, slapp og kvalm i en ukes tid etterpå. Så uavhengig av diagnose på papir, så er jeg selv overbevist om att det er rett diagnose å stille. Jeg spiste meg god og syk før første gastro. Blodprøver får litt utslag og gastroprøvene. Men legen min sa: Det er litt komplisert....

Jofrid, 15. november 2024 19:06

Hos voksne vil NAV ha cøliakidiagnosen bekreftet med en kombinasjon av blodprøver ("cøliakiprøven" IgA mot TG2 og ofte i tillegg IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP) + cøliakiforandringer i tarmen. I tillegg vil en tilheling klinisk og forbedret (normaliserende endringer) struktus av tynntarmsbiopsi på glutenfri kost tale for cøliaki dersom man ikke har både forhøyete antistoffer (IgA-TG2 > 7U/ml i Fürst lab sine målinger) i blodet og tydelig tarmforandringer (>Marsh 2). Har man litt av begge deler er det mulig det skyldes cøliaki, men NAV vil gjerne ha tydelig forhøyet IgA-TG2 og, dersom det er små forandringer på biopsien, også forhøyet IgG-DGP, dersom tarmen bare er flekkvis forandret eller tolkes som Marsh 1 til Marsh 2. Da kan diagnosen settes av din legespesialist i henhold til NAV sine diagnostiske kriterier. Legen din bør sette cøliakidiagnosen når hen er 89% sikker da det i "nye NAV" kun kreves alminnelig sansynlighetsovervekt (>50% sannsynelig) for å tildele grunnstønad (på linje med det trygderetten legger seg på). Be om ny time hos gastroenterologen din og legg fram problemet med at NAV må ha en cøliaki diagnose og 89% sikkerhet holder for NAV, for å kunne gi deg grunnstønad for fordyrende glutenfri kost. 

Trond S. Halstensen, 20. november 2024 18.18

Hei, Jeg har hatt stor mage (som jeg i voksen alder har skjønt at har vært oppblåst mage) fra barndommen av - til tross for at jeg alltid har vært slank. I oppveksten var jeg ikke noe plaget med mageproblemer, bortsett fra noe forstoppelse ved et par anledninger som jeg kan huske. Har dog alltid slitt med allergier og eksem (og mye/ofte feber i barne-og ungdomsårene). I ung voksen alder har jeg blitt mer plaget med mageproblemer, og blitt diagnostisert med IBS. Kan dette egentlig være udiagnostisert cøliaki? NB: Jeg har ikke spist gluten på 6 år, men sliter fortsatt daglig med mageproblemer. Jeg blir dårlig i magen av mye forskjellig mat, blant annet av brød. Vil det ha noen nytte å ta en gastroskopi mht. cøliaki, og hvordan skulle jeg i så fall klart å begynne å spise gluten igjen for å få gjort undersøkelsen når jeg blir så dårlig av å spise gluten/brød osv.? Jeg har mye mageplager i det daglige, hovedsakelig etter måltider. Graden av mageplager og symptomene avhenger av hva jeg spiser og hvor mye jeg spiser.

Karoline, 11. november 2024 16:13

Cøliaki kan bare diagnostiseres på en aktiv cøliaki, noe som forutsetter at du må spise nok gluten lenge nok til å reaktivere din mulige cøliaki. På glutenfri kost er det ingenting konklusivt å finne på tynntarmsbiopsiene. Du har nok en IBS, og eventuelt også en cøliaki. Dersom du vil glutenprovosere deg med ren gluten, så må du bruke "glutenmel" som er et tørt pulver du får kjøpt på helsekostforetninger og/eller på nettet. Det er nesten rent, tørket gluten. Bruk 5 til 15 gram av glutenmelet pr. dag (kan strøs på annen mat) i minimum 6 uker. Da slipper du å spise brødmat, som inneholder foodmap-karbohydratene kalt fructaner, som mange med IBS reagerer på.

Trond S. Halstensen

Hei. Hvor kan jeg kjøpe testen som sjekker om jeg har cøliaki. Har ved to anledninger hatt folatmangel på et veldig lavt nivå, og tenker det er lurt å sjekke.

Marie, 30. oktober 2024 18:33

Apotekene selger tester som kan påvise autoantistoffene (IgA mot TG2 (transglutaminase-2) en cøliaker har i blodet om man spiser nok (minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag) glutenholdig mat (og har gjort det lenge nok >6 uker), slik at cøliakien er så aktiv at den kan diagnostiseres. Alternativet er å be fastlegen om en utredning for mulig cøliaki fordi du er, og har vært lav på folinsyre.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.18

Jeg er bestemor med cøliaki til en jente som er gen-testet for cøliaki og er negativ. Men hun er utrolig sliten, slik jeg har vært. Selv har jeg bare et gen og ikke to. Kan man har cøliaki, men ikke et gen for det?

Martha M, 27. oktober 2024 13:49

Det holder med ett kopi av "cøliakigenet". Genet for cøliaki øker risikoen for å kunne ha/få cøliaki, men ikke så mye da svært mange har det genet (ca 40%), men det er (nesten) en forutsetning for å kunne få cøliaki da (nesten) alle cøliakere har dette genet. De fleste (>90%) som har genet, har ikke cøliaki. Man ser (sjeldent) noen som har cøliaki uten å ha de klassiske genvariantene som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8), men de fleste av disse har beslektede genvarianter (f.eks: HLA-DQ2.2). Skal man kunne diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv nok til å bli diagnostisert og da må man spise nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Man antar at minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker vil reaktivere cøliakien, men ofte trengs det mer daglig gluten i lengere tid før cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere på tradisjonelt vis. Selv i familier hvor det er vanlig å ha genet for cøliaki, vil de fleste, (>85%) av nære slektninger av en cøliaker (søsken-foreldre-barn), ikke selv få/ha cøliaki. Samtidig er det vanlig at andre familiemedlemmer i familier med en cøliaker spiser lite glutenholdig mat og da vil den eventuelle cøliakien ofte ikke være aktiv nok til å kunne bli diagnostisert. I samråd med legen så må man da vurdere å øke glutenmengden i kosten for å få cøliakien aktiv. Dersom det er stor mistanke om at barnet har cøliaki, så kan man stille en foreløpig diagnose og vente med en glutenpropvokasjon til 7-8 årsalder så ikke den reaktiverte cølaikien påvirker dannelsen av de permanente tennene (emaljedefekter).

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.07

Hei. Jeg fikk cøliaki påvist feb 2018 i en alder av 48 år. Var svært syk, kjempetynn og antistoff over 250. Kom ikke under 250 før etter nesten et år. Hadde helt flat tarm, marsh 3C. Nå etter 6,5 år har eg endelig fått positiv tilbakemelding om at det har forbedret seg til 3A. Antistoffene er nå, etter lang kamp, nede på tyvetallet. Jeg lurer på hvor forringet mitt næringsopptak er med 3A i forhold til 3C? Kan nevne at jeg etter 6 år har lagt på meg fantastiske 20kg.

Voksendiagnostisert, 30. oktober 2024 15:53

Det at du har lagt på deg 20 kg sier vel egentlig det meste, tarmen din fungerer nå. Det mest følsomme er egentlig jernopptaket (og folinsyre), så om du har gode jernlagre (og ikke menstruerer) så vil man anta at tarmen er fungerende. Historien din illustrerer det vi ofte sier: Det tar lang tid på glutenfri kost for en voksendiagnostisert cøliaker å bli frisk ( og ennå lengere tid før man er tarmslimhinnefrisk). Det tok 6,5 år på GFD før du kunne anse deg for frisk fra cøliakisykdommen (men du har forstatt rester av din cøliakiendringer i tarmen). I forhold til de krav vi har til tarmens absorbsjonsevne i vår del av verden (lite fysisk aktivetet og god tilgang på næringsrik mat) så fungerer du helt fint. Marsh-3a er ikke friskt, men "godt nok" siden cøliakien er inaktiv på GFD.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.00

Hei, Min sønn 8 år fikk påvist hveteallergi for 4 uker siden på blodprøve og har i den forbindelse mange spørsmål. Har ikke lenger vondt i magen eller kvalme slik han hadde i 4 uker før diagnosen og vi startet med glutenfri kost. Har fått tid til spesialist i uke 1 2025. Vil det være mulig å påvise cøliaki på gastroskopi i uke 1 om han allerede spiser glutenfritt? Skades tarmtottene på samme vis som ved cøliaki, ved hveteallergi? Jeg synes vurderingen om jeg skal utsette han for gastroskopi er vanskelig og finner lite beslutningsstøtte/ informasjon om fallgruver ved å ha en udiagnostisert cøliaki når han allerede nå spiser glutenfritt, med unntak av at vi ikke får støtte fra NAV uten gastroskopi. Hva er behovet for gastroskopi / sannsynligheten for at han kan ha cøliaki og ikke "bare" hveteallergi? Han er liten av vekst, men er ellers fornøyd, aktiv og frisk Om hans vekst er påvirket av hans allergi, er glutenfri kost løsningen eller er det andre behandlinger som anbefales? Har hans vekst betydning for sannsynligheten for at det kan være cøliaki? Takk- setter stor pris på svar! Mvh Marit

Marit, 22. oktober 2024 05:20

Dersom det er påvist en hveteallergi er dette noe annet enn cøliaki, selv om begge må ha hvetefri kost (og begge skal ha støtte fra NAV). Et glutenfritt kosthold for en cøliaker inkluderer også en kost uten bygg og rug, mens en med ekte hveteallergi oftest kan spise mat med bygg og rug (litt avhengig av hvilke proteiner i hveten man er allergisk mot). Det er ofte cøliaki blir (feilaktig) kalt hveteallergi, så det er litt viktig at man vet hva det er vi snakker om. Dersom det er mistanke om cøliaki så er det en egen diagnostisk prosedyre som ofte inkluderer tynntarmsbiopsi (mens man spiser glutenholdig mat).

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 20.00

Hei. Barnet vårt på 5 år spiser mye glutenfritt pga mor og storesøster har cøliaki. (Tante og mormor har også cøliaki). Blodprøve anti-vevstransglutaminase IgA er under 1 og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG er 10. Kan hun ha cøliaki? Kan blodprøveresultatene være slik pga at hun spiser for lite gluten? Storesøster sin cøliaki ble oppdaget på gastroskopi da hennes blodprøveresultater var bare litt forhøyet mtp cøliaki. Burde det vært tatt gastroskopi på lillesøster også?

GMA, 16. oktober 2024 17:32

Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki. Derfor må man spise såpass mye glutenholdig mat at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser lillesøster en lav-gluten diet så hjelper det ikke nødvendigvis med tynntarmsbiopsi da den bare blir inkonklusiv med uspesifikke forandringer. Barnet lever nå med en glutenmengde som kroppen tilsynelatende tolererer. Man anbefaler å vente til 6-7 års alder før man gjennomfører fornyet glutenprovokasjon. Dere kan gjøre det samme siden det tilsynelatende går greit nå. Når dere da glutenprovoserer så er det minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man forventer at cøliakien reaktiveres nok til å bli diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.46

Barnet har normale blodprøver, men jernmangel og lav vekst. Far har cøliaki og hadde forsinket vekst ut fra røntgen av hånd.

Bestemor , 14. oktober 2024 11:46

Usikker på hva du spør om. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver) i lang nok tid (minimum 6 ukerer) til at cøliakien blir reaktivert eller aktiv nok til å la seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.22

Hei, Jeg har tre autoimmune sykdommer. Deriblant ulcerøs kolitt. Har hatt et lengre tilbakefall og blir ikke bedre av medisiner. Siste jeg prøvde nå var biologisk medisin (sprøyter) hvor jeg måtte slutte fordi det ikke hadde effekt, og blodprøver viste at jeg ikke tok opp medisinen, selv med økt dose. Har tidligere tatt blodprøver for å teste cøliaki grunnet mageplagene mine (magesmerter, diare, oppblåsthet, har også jernmangel). Prøvene viste at jeg ikke har gentypen hvor man er disponert for cøliaki. Har likevel både fetter, kusine og tante som har cøliaki. I tillegg til at man har høyere sjanse for å få autoimmune sykdommer når man først har en. Så mine spørsmål er: Kan ubehandlet cøliaki i kombinasjon med aktiv UC være en årsak til at man ikke tar opp medisiner i kroppen? Hvor stor er sjansen for at jeg kan få cøliaki når jeg har UC og flere andre autoimmune sykdommer i tillegg? Hvordan kan jeg evt. gå fram for å få svar på dette? På forhånd takk for svar :)

Kamilla, 15. oktober 2024 20:05

Man kan ha cøliaki selv uten de klassiske HLA-variantene, selvom det er uvanlig. Det må eventuelt avklares med blodprøve (IgA-TG2) og tynntarmsbiopsi. Det å ha jernmangel ved aktiv ulcerøs kolitt er vanlig da man taper endel jern via blodet i avføringen (i tillegg til eventuell menstruasjon). Men dersom du har fått biologisk medisiner via sprøyter kan ikke den manglende effekten og den mangelende påvisning av medisinen i blodet ditt, ha noe med tarmens beskaffenhet å gjøre. Da er det andre forhold som teller inn siden du har fått det som sprøyter direkte inn i blodet. Cøliakien må være aktiv for å kunne diagnostiseres og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat i lang nok tid. 

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.39

Jeg vet det er lite sannsynlig at man har cøliaki når blodprøver er negative og man ikke ser noe feil på gastroskopi, men kan man likevel ha cøliaki? Burde man ta biopsi for å være 100% sikker?

Camilla, 15. oktober 2024 07:22

Ordet "kan" er veldig stort, så man kan selvsagt ha cøliaki, men det er ikke vanlig. Dersom man har spist nok gluten lenge nok til at den eventuelle cøliakien burda ha blitt såpass aktiv at den var diagnostiserbar, så burde blodprøver være forhøyet og tarmen burde ha vært endret. Men om man kan se forandringene i scopet, er ikke helt så enkelt, så man burde alltid ta biopsi for å være på den sikre siden og ha dokumentasjon på tilstanden (frisk eller cøliaki). 

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.08

Hvordan få legen til å gjennomføre utredning på barn med mistanke om cøliaki? Opplever ikke å bli møtt, spesielt ikke etter at blodprøvene ikke viste veldig høye verdier. Har du noen tips?

Mari, 15. oktober 2024 17:23

Dette er avhengig av barnets alder (under 2 år er blodprøven ikke så god da den ofte ikke er forhøyet på tross av aktiv cøliaki). Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det krever en viss mengde gluten-holdig mat hver dag over tid (minimum 2 brødskiver pr dag og i minimum 6 uker, helst mer glutenholdig mat over lengere tid). Dersom barnet er >2-3 år og spiser vanlig glutenholdig brødmat og blodprøven IgA-TG2 ikke er forhøyet (ulike tall som benyttes men oftest >7U/ml) så er det neppe cøliakien som er årsaken til problemene, om man ikke har andre tegn på cøliaki som lav jern status (anemi), fallende vekt redusert høydevekst etc. Mageproblemer hos barn har mange årsaker, aktiv cøliaki er bare en av mange muligheter.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.00

Hei. Min søster har cøliaki. Jeg testet meg i vår med blodprøver og var HLA positiv, men de andre blodprøvene var ift til cøliaki normale og trengte derfor ikke ta gastroskopi. Tilleggsinfo: Jeg har over flere år vært plaget av jernmangel (tar tilskudd) og slapphet. Jeg lurer på om siden jeg er HLA positiv og symptomer på slapphet/mangler til tider, bør man teste seg for cøliaki blodprøver også en gang ved en senere anledning? Har jeg risiko for å utvikle cøliaki senere?

Solveig, 1. oktober 2024 20:18

I utgangspunktet har du litt høyere risiko for å ha/utvikle cøliaki, men den er ikke superhøy. Ca 10-15% av søsken til en cøliaker får/har også cøliaki. Det vil si at >85% av søsken til en cøliaker får IKKE cøliaki. Men man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at den blir så aktiv at den lar seg diagnistisere. 5-15 gr gluten pr dag = minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien har bltt så aktiv at den er diagnostiserbar. Så pøs på med glutenholdige produkter og retest deg igjen etter minimum 6 uker.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.30

Hei igjen! Ref svaret ditt på hvordan man kan få positive blodprøver. Du skriver: spise så mye gluten du bare kan - er det da samme dag som man tar blodprøver (altså kun 1 dag) eller må man spise gluten over tid for å få positive blodprøver?

Hanne, 18. september 2024 19:35

Beklager litt sent svar, var i Bodø i dag fra 1800 og holdt foredrag om cøliaki. Du må spise ekstra mye gluten i minimum 6 uker før du tar blodprøver på nytt for at cøliakien skal være ordentlig diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 22.36

Hei! Hovedspørsmålet mitt er om det er vits i å utrede meg for cøliaki, men bakgrunnen er litt lenger. Jeg har en sønn som for 7 år siden fikk påvist cøliaki, og alle andre i familien ble også testet, og fikk sjekket gener. Alle har genet for cøliaki, inkludert meg, men ingen av oss andre har slått ut på blodprøver. Jeg har bedt om at dette testes hver gang jeg uansett tar blodprøver, altså omtrent en gang i året, og sist gang var for en 8-10 måneder siden. Negativt resultat, greie nivåer med jern, men som alltid lavt på B12, B9 og folat. Innimellom alt dette har jeg hatt mye utfordringer helsemessig, vært utbrent flere ganger, er under utredning for fibromyalgi, tidlig periomenopause o.l., og økende plager med magen og mistanke om IBS. Nå har jeg hatt fire uker på fodmap-dietten, skikkelig strengt, og er i fasen med å prøve ut ulike matvarekategorier. I går prøvde jeg gluten, og ble skikkelig dårlig i magen. Mye luft, litt smerter, kvalme o.l., og stod opp i dag med svie i magen og diaré, samt hodepine og mer vondt i leddene enn på lenge. Er det mest sannsynlig at det er snakk om glutenintoleranse, ev. reaksjon på fruktaner, eller bør jeg likevel tenke cøliaki?

Kvinne i 40-årene, 18. september 2024 10:02

Dersom du spiste vanlig kost med glutenholdige produkter i perioden du testet deg årlig, med negativt resultat, så er dette neppe cøliaki. Du kan godt reagere på brødmat uten at det er cøliaki (det å ha "cøliakigenet" betyr lite da de fleste av oss har det). Mye mulig du må holde deg unna hvete- (og korn) basert kost, som jo heller ikke inngår i en lav-fodmap IBS-kost. Dersom du vil teste det ut så vet du at da må du spise gluten, enten som "rent" gluten (glutenmel) eller som glutenholdige produkter (mye nok og lenge nok) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki. Men er det verdt  å spise seg så syk som din reaksjon tydet på mhp. på dine andre utfordringer? Du vil jo bli frisk fra din eventuelle cøliaki da en tradisjonell lav-foodmap IBS-diet som er fri for hvete-(korn) holdige produkter (pga. fruktanene) uansett. 

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 19.08

Hei, Jeg har fått marsh grad 1, og kun en blodprøve positiv. Spesialisten mener jeg har cøliaki, men Nav nekter meg stønad. Hvor lenge bør jeg provosere med å spise gluten for å få positive svar på blodprøver? Har forstått det er 6 uker for å øke marsh graden, men håper det er kortere til blodprøvene gir utslag (sliter med invalidiserende utmattelse, som jeg tror kan ha opphav i cøliakien).

Hanne, 17. september 2024 10:09

Begge blodprøvene (IgA-TG2 og IgG-DGP) må være positiv ved Marsh-1, så NAV vil måtte forlange nye cøliaki-blodprøver, og da må du spise så mye gluten du klarer for å bli så cøliakisyk du bare kan, for å bli blodprøvepositiv på flere av de testene NAV nevner. Siden du alt har en påvist Marsh-1 så holder det muligens med en ny blodprøve som viser økende titre av begge blodprøvene på glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 18.48