Arkiv

Resultat: Diagnostisering (461) viser 61 - 80

Hvorfor henger ikke svarene på blodprøven og biopsien sammen?

Hvor vanlig/uvanlig er det å ha negative/grenseland verdier på cøliaki blodprøvene, men fullt utslag (Marsh 3) på gastroskopi? Når et familiemedlem har dette, bør andre i nær familie ta gastroskopi ved blodprøver i grenseland? Er det mer sann...

Hvor vanlig/uvanlig er det å ha negative/grenseland verdier på cøliaki blodprøvene, men fullt utslag (Marsh 3) på gastroskopi? Når et familiemedlem har dette, bør andre i nær familie ta gastroskopi ved blodprøver i grenseland? Er det mer sannsynlig at andre familiemedlemmer også har fullt utslag på biopsi ved negative blodprøver, eller blodprøver i grenseland?

Mimmi , 28. mai 2024 08:44

Diagnostiseringen av cøliaki forutsetter at cøliakien er aktiv og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6 uker) til at man kan forvente at cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Utslaget på blodprøven og biopsien henger ikke alltid sammen. Har man grensegang på cøliakiblodprøven så bør man øke glutenspisingen (desto mer desto bedre) og ta ny blodprøve etter ca 6 uker, er det uendret og man ikke har noen plager så kan man anta man ikke har cøliaki, men tilkommer plager og/eller de cøliaki-assosierte blodprøvene (IgA-TG2 og IgG-DGP) øker når man spiser (mye) mer glutenhodlig mat, da går man videre i diagnostiseringen med tynntarmsbiopsi. 

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 19.31

Hvem skal vi tro på når legene sier forskjellige ting?

Vår sønn på 10 år har vært plaget med magen hele livet. Periodevis løs mage/diare, periodevis mye luft i magen, vondt i magen, og problemer med å få tømt tarmen. Guttens mormor og flere andre i familien har fått påvist cølia...

Vår sønn på 10 år har vært plaget med magen hele livet. Periodevis løs mage/diare, periodevis mye luft i magen, vondt i magen, og problemer med å få tømt tarmen. Guttens mormor og flere andre i familien har fått påvist cøliaki. Vi har testet han for cøliaki flere ganger, han har genet gla dq8, men har ikke testet positivt for cøliaki. For to år siden var vi hos barnelege som sa at blodprøvene ikke viser cøliaki, men siden han har genet, bør vi teste regelmessig. I år havnet vi hos en annen barnelege som nærmest latterliggjorde at vi mente at han hadde cøliaki. Hun sa at vi kunne ta en blodprøve på cøliaki, bare for å «legge den ballen død», og hun mente at vi aldri må teste igjen, han har ikke cøliaki, dermed basta. Så fikk vi resept på en kur mot forstoppelse. Men så er det det at han har ganske stygge tenner, selv om han pusser veldig godt morgen og kveld, og jeg ser at emaljeskade på permanente tenner også kan være et symptom på cøliaki. Tennene hans minner om de bildene jeg kan finne av emaljeskadede tenner pga cøliaki. Så - hva burde vi gjøre? Lytte på barnelegen og «legge ballen død»? Eller følge magefølelsen og anta at han har cøliaki? Hvordan bør vi i så fall gå frem?

Bekymret mamma, 26. mai 2024 01:02

Forutsetningen for å kunne stille cøliakidiagnosen er man spiser nok gluten til å ha en høy nok cøliakiaktivitet til at man kan diagnostisere cøliakien. I endel cøliakifammilier og ved mistanke om cøliaki, så reduseres mengden gluten som konsumeres, og man får mistanke om at sykdommen blir vanskelig å diagnostisere serologisk (blodprøver) fordi det spises lite gluten. Man angir som et minimum at man må spise 2 brødskiver om dagen, og desto mer man spiser desto høyere aktivitet får cøliakien og desto enklere er det å diagnostisere den. Er man seronegativ (ingen positive autoantistoffer i blodprøver og har nok IgA (noen har IgA-mangler)) så vil man som oftest se etter andre tegn til cøliaki-assosiert tynntarmssvikt slik som dårlig jernopptak, før man går til det skrittet å be om tynntarmsbiopsi i narkose (som alle barn får). Det er veldig vanlig å ha mageplager, og er ikke cøliakiaktiviteten stor nok, så vil selv en tynntarmsbiopsi lett bli inkonklusiv fordi forandringene er for uspesifikke. Altså må man glutenprovoseres lenge nok (>6 uker) og retestes før man kan si noe om muligheten for cøliaki. Emaljeforandringer kan være et tegn på cøliaki i barneårene, men det er mange andre årsaker til emaljeforandringer så man må uansett bli diagnostisert på vanlig måte. (Tannpuss hindrer tannråte, men gjør lite for å pynte på en missfarget emalje (om det er det han har)).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.31

Kan 28-åringen som er frisk nå fortsatt utvikle cøliaki?

Mange som diagnostiseres med cøliaki i voksen alder har hatt sykdommen lenge. Hvis man har genet som disponerer for cøliaki, men ikke har fått sykdommen når man er 25-30 år gammel, kan man da regne med at man heller ikke får det senere? Jeg fikk påvist c&o...

Mange som diagnostiseres med cøliaki i voksen alder har hatt sykdommen lenge. Hvis man har genet som disponerer for cøliaki, men ikke har fått sykdommen når man er 25-30 år gammel, kan man da regne med at man heller ikke får det senere? Jeg fikk påvist cøliaki midt i 50-årene, og har nok hatt det lenge (skjønner jeg nå). Vi sjekket da begge «barna», og den ene (24) hadde cøliaki, den andre (28) hadde genet, men ikke sykdommen. 28-åringen lurer på om hun bør kontrolleres for cøliaki/følge ekstra med på det, eller om hun mest sannsynlig går klar av sykdommen når hun ikke har fått den til nå.

Katrine, 23. mai 2024 20:42

Ja, dersom hun spiste vanlig gluten-holdig kost før man testet henne, så kan hun anta at hun ikke får cøliaki. >1/3 av oss har genet, 1,5% av oss får/har cøliaki. Ca 85 % av nære slektninger til noen med cøliaki får ikke selv cøliaki. Det å ha genet betyr lite siden, så få av dem får cøliaki, men har du ikke genet så får du ikke cøliaki (med noen få sjeldne unntak).

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.17

Betyr marsh 3C skade i tynntarmen at jeg har hatt cøliaki lenge?

Hei! Hvis man har skade i tynntarmen som graderes til marsh 3C, betyr det at man har hatt cøliaki en stund, og i så fall hvor lenge? ...

Hei! Hvis man har skade i tynntarmen som graderes til marsh 3C, betyr det at man har hatt cøliaki en stund, og i så fall hvor lenge?

Elin, 23. mai 2024 00:48

Det sier ikke så mye om hvor lenge du har hatt det (du har nok hatt det lenge, oftest fra barneårene), men det sier endel om sykdomsaktiviteten. Desto mer aktiv cøliakien er og desto eldre du er ved diagnosetidspunktet, desto lengere pleier det å ta før du blir frisk, dvs til cøliakiaktiviteten er såpass neddempet (på glutenfri kost) at du føler deg "normal". For noen går det raskt (3-6mnd -> ett år) for andre tar det noen år (2-3 år) før de føler seg friske. Det tar ennå lengere tid før tarmslimhinnen normaliseres.

Trond S. Halstensen, 29. mai 2024 18.00

Bør ein ete ekstra gluten før MR?

Bør eg ete ekstra mykje gluten før MR-undersøkelse av tynntarmen? Er det der dei ser cøliaki? ...

Bør eg ete ekstra mykje gluten før MR-undersøkelse av tynntarmen? Er det der dei ser cøliaki?

Undrende, 22. mai 2024 08:36

MR av tynntarm er feil undersøkelsesteknikk om det er cøliaki man vil se etter. Ved cøliaki har de aller, aller fleste økt IgA-antistoffer mot enzymet: "Transglutaminase-2" (TG2-IgA). I tillegg må diagnosen bekreftes med tynntarmsbiopsi som gjennomføres ved bruk av endoskop (der man tar ned slange i magesekk og videre ut i tynntarmen) som tillater at man kan ta en liten vevsprøve fra tynntarmen (bit av tynntarmsslimhinnen), som støpes inn i parafin, tynnsnittes og snittene farges slik at vevet kan undersøkes av legespesialist (patolog) i mikroskopet. Ved cøliaki er det karakteristiske forandringer av tynntarmslimhinnen forenlig med cøliaki. Før en slik undersøkelse er det viktig å få frem en aktiv cøliaki og det gjøres gjennom å spise så mye gluten man klarer i minst 6 uker før undersøkelsen. MR-tynntarm kan se andre ting, men er ikke egnet for å diagnostisere cøliaki.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.49

Kan MR avsløre cøliaki?

Kan en se cøliaki ved MR-undersøkelse av tynntarmen? ...

Kan en se cøliaki ved MR-undersøkelse av tynntarmen?

Anonym, 22. mai 2024 08:26

Tja, man kan få mistanke om cøliaki ved CT/MR av tynntarmen pga økt tykkelse av den betente tarmveggen, men man må gjennomføre gastroskopi (slange ned) og tynntarmsbiopsi for å bekrefte diagnosen.

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.39

Når skal man teste små barn for cøliaki?

Hei, Jeg har et barn på 2 år, som ofte klager på magesmerter. Det går fort over, men han kan si han har vondt i magen eller at jeg skal stryke på magen flere ganger om dagen. Sjekket han for cøliaki for ett år siden, da han hadde diaré 5-10 ganger da...

Hei, Jeg har et barn på 2 år, som ofte klager på magesmerter. Det går fort over, men han kan si han har vondt i magen eller at jeg skal stryke på magen flere ganger om dagen. Sjekket han for cøliaki for ett år siden, da han hadde diaré 5-10 ganger daglig over 2 mnd. Hadde ikke aktiv cøliaki da, og fikk ikke lov til å ta gentest. Jeg/mor har cøliaki. Hva skal til for å teste han? Han har generelt god allmenntilstand. Han har hatt mye forkjølelsevirus nå når han har klaget over magen, og veldig varierende avføring.

Reidun, 17. mai 2024 23:09

En negativ blodprøve hos barn < 2 år sier ikke så mye da ca 50% av disse barna er negative selv ved aktiv cøliaki. Men man skal være klar over at de fleste barna av cøliakere (85-90%) ikke selv får cøliaki. Det er også en utfordring at barn i cøliakifamilier ofte spsier lite gluten, så lite at en eventuell cøliaki har lav aktivitet og dermed ikke er diagnostiserbar med dagens rutineteknikker. (En gentest sier lite, er den positiv så kan barnet utvikle cøliaki, men ca 35% av oss slike risikogener). Mange barn har mageplager, men en blodprøve ved 2 årsalder ved kliniske tegn på cøliaki bør være greit. Dernest ville jeg på et generelt grunnlag sagt at man ikke tester oftere enn hvert annet år, og helst ikke så ofte dersom det ikke foreligger symptomer. 

Trond S. Halstensen, 22. mai 2024 18.28

Kan vi mistenke cøliaki med disse symptomene?

Hei, Vi har et barn 12 år som på ferie i utlandet ble matforgiftet og veldig syk. Da vi kom hjem igjen var hun fortsatt syk og har vært igjennom bred utredning og utallige undersøkelser på sykehus uten at de har funnet noe ut av det. Nå to mnd etter er hun fortsa...

Hei, Vi har et barn 12 år som på ferie i utlandet ble matforgiftet og veldig syk. Da vi kom hjem igjen var hun fortsatt syk og har vært igjennom bred utredning og utallige undersøkelser på sykehus uten at de har funnet noe ut av det. Nå to mnd etter er hun fortsatt plaget av ekstremt magevondt, slitenhet, forstoppelse og en del andre ting. I familien har jeg (mor) cøliaki, samt to av mine søsken og mor. Dette har vi hele tiden nevnt på sykehus. Hun har ingen utslag på blodprøve ifht cøliaki. Men hun har noe lav blodprosent og forhøyet senkning og TPO. Vi forteller om et barn som alltid har hatt lite energi, og per nå er hen ekstremt sliten og vi får ikke til å gå på skole. Vekstkurven viser at kurven ikke er fulgt. Både høyde og vekt. Tannlegejournal viser begynnende emaljeskade i november 23. Vi ønsker å undersøke med gastroskopi. Lurer på om du tenker vi kan mistenke cøliaki i dette tilfelle? Er det flere faktorer det er viktig å se på? På forhånd takk for svar.

Beate, 9. mai 2024 00:15

Det er fult mulig at hun har en underliggende cøliaki, men for at den skal være diagnostiserbar må den være aktiv, og det forutsetter glutenspising (minimum 2 brødskiver/dg helst mer i minimum 6 uker, helst lengere). Mengden gluten som konsumeres blir ofte lavt i familier med andre cøliakere, og da kan cøliakiaktiviteten bli for lav til at antistoffene er påvisbare i blodprøvene, men det er ikke gitt at tynntarmsbiopsien viser karakteristiske cøliakiforandringer, ofte vil den da kunne være "normal" eller inkonklusiv (kronisk ukarakteristisk betennelse). Noen mage-tarm bakterieinfeksjonen er kjent for å kunne gi langvarige mage-tarm plager (f. eks.tarminfeksjon med Yersian Entercolica), uten at dette henger sammen med noe annet (IBS etter tarminfeksjon). Siden det er flere tegn til påvirket ernæring så kunne man tenkt seg at legen ville ha forsikret seg om at det ikke var en "seronegativ" cøliaki, som delvis forklarte plagene, men best er om man gjennomfører en glutenprovoseringsperiode med nok gluten (5-15 gr gluten/dag, kan kjøpes som "glutenmel") i minimum 6 uker for å se om det dukker opp autoantistoffer (TG2-IgA) i blodprøvene, og/eller om tilstanden endrer seg såpass mye at man velger å gjennomføre en gastroskopi i narkose med tynntarmsbiopsi. Dette må være en vudering som behandlende lege gjør. At hun også muligens har pådratt seg en "postinfeksiøs IBS" , som kan forklare mye av plagene endrer ikke på muligheten for en underliggende cøliaki, men man skal være klar over at 85-90% av de nærmeste slektningene til en cøliaker (barn/foreldre/søsken) selv ikke får/har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 15. mai 2024 18.00

Bør sønnen min ta gastroskopi til tross for negativ blodprøve?

Hei! Lurer på ein ting. Leser stadig vekk om folk som har negativ blodprøve for cøliaki, men så viser endoskopi at det er cøliaki med skade på tarm. Hvordan er dette mulig. Eg bekymrer meg for dette pga. min sønn som har genet og eg har cøliaki (m...

Hei! Lurer på ein ting. Leser stadig vekk om folk som har negativ blodprøve for cøliaki, men så viser endoskopi at det er cøliaki med skade på tarm. Hvordan er dette mulig. Eg bekymrer meg for dette pga. min sønn som har genet og eg har cøliaki (mor, påvist 47år gammel). Han slår ikkje ut på blodprøve. Bør eg bekymre meg og få han til å svelge slangen?

Bekymret mor, 8. mai 2024 12:06

Vi vet at det forekommer cøliaki hvor det ikke er et overskudd av antistoffer i blodet. Dette er f.eks. veldig vanlig hos barn < 2år der ca. 50 % av de cøliakisyke barna ikke har positive blodprøver. Man antar de er for små så det kommer ikke så mye antistoff ut i blodet, det meste bindes opp i tarmen. Men barn av cøliakere er i hovedsak ikke selv cøliaki-syke, selv om vi alle har hørt om familer der alle har cøliaki, så er det kun ca 10-15 % av førstegradsslektninger til en cøliaker som selv har/får diagnostisert en cøliaki. I min erfaring er det ofte slik at en ikke-cøliaker i en cøliakifamilie ikke spiser så mye glutenholdig kost da det meste av middagsmaten er glutenfri, og brødmengden kan variere veldig. Skal man kunne forvente å reaktivere en cøliaki så bør man spise 5-15 gr. gluten pr dag. Man antar det er 2-3 gr gluten i en vanlig brødskive, så minimum er 2 brødskiver pr. dag og man må spise dette i minimum 6 uker (ofte lengre) for å få cøliakien såpass reaktivert (eller aktivert) at den er diagnostiserbar med dagens rutinemetoder. En negativ blodprøve må ha andre cøliki-assosierte tegn før man gjennomfører tynntarmsbiopsi, ellers blir det mange bortkastete undersøkelser. Slike tegn er jernmangel hos et ikke-menstruerende menneske (altså mann, eller pre-post pubertale jenter-kvinner), vitaminmangler, avmagring, manglende lengdevekst etc. Det kreves en viss aktivitet før cøliakien er diagnostiserbar på tynntarsbiopsiene og aktiviteten er glutenavhengig, desto mer gluten desto lettere å bli diagnostisert.. 

Trond S. Halstensen, 08. mai 2024 18.42

Kan han likevel ha cøliaki med negativ transglutaminase?

Hei. Min datter fikk påvist cøliaki da hun var 1 år gammel. Min mann ble året etter i dårligere og dårligere form, med influensalignende følelse og fatigue. Det ble tatt transglutaminase som var negativ, men pga. vår datters nylige diagnose ble han a...

Hei. Min datter fikk påvist cøliaki da hun var 1 år gammel. Min mann ble året etter i dårligere og dårligere form, med influensalignende følelse og fatigue. Det ble tatt transglutaminase som var negativ, men pga. vår datters nylige diagnose ble han anbefalt å forsøke glutenfri kost. Han ble frisk og helt symptomfri. Det ble spørsmål om mulig cøliaki til tross for negativ transglutaminase, og han ble satt på glutenholdig kost i 4-8 uker for å få tatt gastroskopi. Han var svært dårlig denne perioden, nedstemt, irritabel, sliten og til dels sengeliggende enkelte dager. Ingen mage/tarmplager. Det ble ikke konkludert med cøliaki ved gastroskopi, men vi har lurt på om det kunne vært for kort tid med eksponering. Han merker selv små inntak av gluten, f.eks. normal havre eller en lite bit lakris. Symptomer i form av muskelverk/influensafølelse og redusert kapasitet, ikke mage/tarmplager. Hans far har mb chrons. Kan det være at han likevel har cøliaki, hvordan kan det evt. påvises? Jeg fikk tips fra lokallagsleder i NCFf Troms om at jeg kunne stille spørsmålet i dette forumet. Takknemmelig for svar.

Siri, 30. april 2024 09:32

Cøliakien som en gluten-indusert tynntarmsreaksjon på gluten med autoantistoffer mot TG2, er neppe forklaringen på hans plager da han ble dårlig under gluten-provoseringen, men ikke hadde tegn til cøliaki hverken i blodprøver eller på tynntarmsbiopsi. Men det betyr ikke at han ikke reagerer på hvete/korn. Men vi er i et mindre kartlagt landskap. Det er andre ting i hveten man kan reagere på (f.eks proteinet "Amylase-Trypsin-Inhibitoren (ATI)). Men der mangler vi diagnostiske hjelpemidler/teknikker (pågående forskning). Det viktigste er at han forholder seg til sine plager og spiser glutenfritt som sannsynlig resten av familien fort gjør siden dere har en cøliaker i husholdet. 

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 19.05

Bør jeg ta en pause fra nexium tablettene før gastropati?

Skal til gastropati i midten av mai, bør en ta pause i nexium tablettene før undersøkelsen? ...

Skal til gastropati i midten av mai, bør en ta pause i nexium tablettene før undersøkelsen?

Nexium, 24. april 2024 08:15

Dersom du er til undersøkelse for cøliaki, spiller det ingen rolle om avslutter eller bruker nexium. Dersom de undersøker deg mhp halsbrann (syre opp i spiserøret) bør du ta det opp med legen din, og du bør være ubehandlet på undersøkelsestidspunktet så magesyre etsingen i spiserøreret blir synlig. Bare husk å spise nok gluten til biopsien er tatt, så eventuell cøliakisykdom holder seg aktiv (man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og til det må man spise nok gluten)

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.51

Hva må jeg sende NAV for å få grunnstønad?

Hei! Har en gutt på snart 14 år som nettopp har fått bekreftet cøliaki diagnosen hos fastlege etter to etterfølgende blodprøver som viste tydelig cøliaki. Jeg skal søke kostpenger fra NAV. Må man da vise diagnosen/legeerklæring fra spe...

Hei! Har en gutt på snart 14 år som nettopp har fått bekreftet cøliaki diagnosen hos fastlege etter to etterfølgende blodprøver som viste tydelig cøliaki. Jeg skal søke kostpenger fra NAV. Må man da vise diagnosen/legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten eller er det nok med et skriv fra fastlege? Har forstått det slik at reglene er endret så han trenger ikke inn på sykehuset for gastroskopi slik de måtte tidligere.

Agnes Therese, 22. april 2024 09:40

Han må få diagnosen bekreftet av en legespesialist (barnelege/gastroenterolog), da NAV kun godtar cøliaki-diagnosen fra en spesialist. Dermed må dere fortsette med glutenholdig kost og få en henvisning til spesialisthelsetjenesten som kan bekrefte diagnosen. Husk å ta med blodprøvesvarene til spesialisten.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.23

Kan man se tarmkreft på gastroskopi?

Hei, fikk akkurat cøliaki diagnosen etter å ha tatt gastroskopi. Jeg lurer bare på jeg kan ha tarmkreft fordi jeg har spist gluten i flere år, da jeg sannsynligvis alltid har hatt cøliaki. Ville de ha sett dette på gastroskopi? Har noen symptomer, (så...

Hei, fikk akkurat cøliaki diagnosen etter å ha tatt gastroskopi. Jeg lurer bare på jeg kan ha tarmkreft fordi jeg har spist gluten i flere år, da jeg sannsynligvis alltid har hatt cøliaki. Ville de ha sett dette på gastroskopi? Har noen symptomer, (sår i rumpehullet, kjennes litt ut som at jeg har fått hemorider og blør av og til, bæsjer 3-5 ganger om dagen) vil tro at det kommer av at magen min er så sensitiv etter mange år med betennelse pga gluten. Jeg skal selvfølgelig ta dette opp med legen, men tenker det ikke skader å spørre her

Gina, 20. april 2024 15:47

Cøliaki er en sykdomsprosess i tynntarmen, og påvirker ikke tykktarmen. Få endetarmen din undersøkt uavhengig av din cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.18

Har jeg cøliaki eller ikke?

Har fått forhøyet verdier på blodprøve på cøliaki, men vevsprøvene viste normal slimhinne. Hva i all verden gjør jeg nå? Sliter med utmattelse. ...

Har fått forhøyet verdier på blodprøve på cøliaki, men vevsprøvene viste normal slimhinne. Hva i all verden gjør jeg nå? Sliter med utmattelse.

Sliten, 19. april 2024 08:30

Dette er dessverre en kjent problemstilling og litt avhengig av detaljene i blodprøvene (hvilken blodprøve var positiv (TG2-IgA?) og biopsien. Var den helt normal, eller kun totter med "epitelial lymfocyose" (økt mengde intraepiteliale lymfocytter / Marsh-1). Dersom du kun var litt over øvre normalområde mhp blodprøvene (TG2-IgA > 7 U/ml), og tarmbiopsien var helt normal, har du noen valg. Enten så har du "potensiell cøliaki" som vil kunne bli klinisk symptomgivende / diagnostiserbar om du øker glutenmengden du spiser. Du må ha spist/spise minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før du tar blodprøver/biopsi. Desto mer man spiser, desto kraftigere blir cøliakireaksjonen og desto lettere er cøliakien å diagnostisere. Da gjennomfører du en glutenprovokasjon for å få en konklusiv diagnose (cøliaki eller ikke cøliaki). Dersom du betrakter deg selv som ikke-cøliaker, kan du gå tilbake til vanlig glutenholdig kosthold, men være oppmerksom på at dersom plagene dine blir værre, så må du ta en  ny runde med diagnostisering. Dersom du hadde økt TG2-IgA og biopsien din viste økt mengde intraepiteliale lymfocytter (Marsh-1) så har du en NAV-godkjent cøliakidiagnose, men spesialisten på sykehuset må gå god for diagnosen. Dersom du begynner på GFD uten sikker diagnose så vil du muligens bli bedre, men for å få diagnosen må du uansett tilbake på gutenholdig kost (glutenprovokasjon) for å bli cøliakisyk nok til å kunne ble diagnostisert.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.02

Hvor lang tid pleier det å ta før endelig svar og ein eventuell diagnose blir satt?

Hei, sønnen min på 8 år har vært mye plaget med magesmerter, oppblåst mage og slapphet i flere måneder. Har blitt sendt på akuttmottak på sykehuset 2 ganger siste 2 mnd grunnet mistanke om blindtarmbetennelse. Har vært hos fastlege og tatt blodp...

Hei, sønnen min på 8 år har vært mye plaget med magesmerter, oppblåst mage og slapphet i flere måneder. Har blitt sendt på akuttmottak på sykehuset 2 ganger siste 2 mnd grunnet mistanke om blindtarmbetennelse. Har vært hos fastlege og tatt blodprøver og da fikk eg telefon fra legen om at cøliaki prøven var klart positiv. Men ikkje noe mer beskjed om verdier eller hva som var sjekket. Han har time hos barnelege neste måned for videre utredning. Hvor lang tid pleier det å ta før endelig svar og ein eventuell diagnose blir satt? Han har det ikkje godt og er sterkt plaget med smerter, det går utover skole og nattesøvn.. Er så fortvilende og måtte fortsette med gluten nå det mest sannsynligvis er årsaken til plagene hans.. Mvh bekymret mor

Laila, 16. april 2024 11:09

Forstår problematikken, og jeg har stor forståelse for at det oppleves unødvendig at han skal ha det så vondt når det kunne vært løst raskt om han bare hadde hatt time på poliklinikken raskt. Be om å få prøvesvaret (alle) hos fastlegen. Dersom TG2-IgA er < 70 U/ml, så må han igjennom en tynntarmsbiopsi (i narkose) for å få diagnosen. Er prøvesvaret >70 U/ml, så er det egentlig greit å han har cøliaki og skal på GFD, men det er det barnelegen som må avgjøre. Purr på sykehuset, referer til innleggelsesepisodene, at han er veldig dårlig. Han må dessverre fotrtsette med glutenholdig kost siden diagnosen kun kan stilles på en aktiv cøliaki og det forutsetter glutenspising. Desto mere gluten i kosten desto lettere er det å stille cøliakidiagnosen. Jeg tror det hjelper å purre/mase/ringe på sykehuset for å få raskere innpass på barneavdelingen.  Det er en enkel diagnostisk utredning, så det tar ikke lange tiden. Alternativt er en privatpraktiserende barnelege som kan vurdere blodprøvesvaret og evt. sette en diagnose.

Trond S. Halstensen, 17. april 2024 19.27

Is it really possible to have celiac with practically negative antibodies?

Hi. Our 10 year old girl has many tummy problems the past 4 months. Every single test was negative other than grensen limit of one of the celiac IgA antibodies. Because she has been vomiting and having pains for months now, and all other tests including barium and nucleotide test were normal, they d...

Hi. Our 10 year old girl has many tummy problems the past 4 months. Every single test was negative other than grensen limit of one of the celiac IgA antibodies. Because she has been vomiting and having pains for months now, and all other tests including barium and nucleotide test were normal, they decided to go ahead with a gastroscopy and biopsy too. This is scheduled in two months. Meantime she hasn’t been to school for 4 months, she has been losing weight and having awful pains mainly at night and she is still vomiting daily. Is it really possible to have celiac with negative practically antibodies? To mention that when the antibodies were done she has been vomiting already for 12 days up to 9 times per day so she wasn’t ready getting much food into her then. Could all that vomiting lead to antibodies being negative and should we repeat them? How possible is it actually to have celiac disease with negative/grensen antibodies? Part of me wants to put her on a trial gluten free diet already. Seems cruel to wait two more months when she is so sick and can’t go to school. Thank you for any insight.

Jana, 13. april 2024 11:13

Only active celiac disease can be diagnosed and that requires enough gluten (minimum 2 slices of bread pro day) in a long enough period prior to being tested (minimum 6 weeks). If she vomits as much as you indicate, then she may not consume enough gluten to keep the celiac disease active enough to be diagnosed. But just her vomiting and weight loss is enough to warrant a gastro-duodonoscopic examination with biopsies from the stomach and duodenum. If she starts a gluten free diet, then her putative celiac disease may not be diagnosed, but any other condition responsible for her symptoms may still be diagnosed. If she becomes better on GFD and her gastro-duodenoscopy and biopsies comes back as normal/unspecific inflammation, then you may have to reintroduce gluten in order to get her putative celiac disease reactivated and diagnosed. Is there anything else she may be allergic/intolerant to, any other food she may vomit from? Write a diary of which food she consume and what reactions she has to find any pattern. 

Trond S. Halstensen, 17. april 2024 19.00

Prøvene er negative, men kan det likevel være cøliaki?

Hei. Har en datter på 12 år som har slitt med magevondt og samme symptomer som ved cøliaki i snart to år. Hun har genet for cøliaki, det samme har begge foreldre. Bror har cøliaki. Hun er sjekket med både blodprøve og gastroskopi, men legene finner...

Hei. Har en datter på 12 år som har slitt med magevondt og samme symptomer som ved cøliaki i snart to år. Hun har genet for cøliaki, det samme har begge foreldre. Bror har cøliaki. Hun er sjekket med både blodprøve og gastroskopi, men legene finner ikke årsaken og sier hun ikke har cøliaki. Kan vi slå oss til ro med dette? Vi har sjekket for Crohns og andre sykdommer, både hos fastlege, på sykehus og hos barnelege/spesialist. Bør vi be om nye prøver, eller er ikke dette hensiktsmessig?

Marthe, 12. april 2024 19:59

Dersom hun har spist nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen ++) i god tid før blodprøver og tynntarmsbiopsi (minimum 6 uker) og man ikke finner tegn til cøliaki så er det neppe en aktiv cøliaki og da er det nok noe annet som bedre burde kunne forklare plagene hennes. Magevondt er et vanskelig fenomen, inkludert når bror har cøliaki, dels kan det være reelt, dels en emosjonell kommunikasjonsstrategi som fungerer. Det er neppe noe farlig som gir henne magevondt, siden hun er gjennomundersøkt uten at man har kunnet påvise noe spesiell årsak, så da må man nesten tenke anderledes på det. Ikke lett dette, forstår godt at dere blir fortvilte, men når har hun vondt i magen, har dere forsøkt å kutte ut de vanligste matvarene man pleier å reagere allergisk på? Det er mye i maten man kan reagere på, så man må nesten lage seg en oversikt over hva ble spist, og når var det reaksjon, for å kunne se et mønster i det hele.

Trond S. Halstensen, 17. april 2024 18.42

Hvordan kan vi få utelukket cøliaki når barnelegen er avvisende?

Hei. Jeg har en jente på snart 9 år. Hun har siden hun var nesten 3 år vært plaget med forstoppelse og avf-lekkasje. Hun har blitt tømt flere ganger ved sykehuset og har gått på movicol i 5-6 år. Det siste halvåret har hun blitt verre, hun har l...

Hei. Jeg har en jente på snart 9 år. Hun har siden hun var nesten 3 år vært plaget med forstoppelse og avf-lekkasje. Hun har blitt tømt flere ganger ved sykehuset og har gått på movicol i 5-6 år. Det siste halvåret har hun blitt verre, hun har lekkasjer når hun ikke er forstoppet, hun har hodepine og plages med at hun er veldig sliten, samt at hun er blitt grå i huden. Det hører med til historien at storesøster har cøliaki, men at prøvene til den yngste foreløpig ikke har gitt utslag på dette. Vi har kommet oss inn på sykehuset nok en gang, men føler ikke å bli tatt på alvor da jeg sier jeg vil ha henne ordentlig undersøkt. Vi får komme inn til uroterapeut og barnelege, men barnelegen mener hun "bare er sånn, og halve Trøndelag er forstoppet uten at de er syke" og at de aldri tar gastroskopi av noen på bakgrunn av mistanke cøliaki, uten at blodprøvene slår ut. Mens jeg sier at jeg ukentlig leser om folk på cøliakiforeningens fb-side som får påvisst cøliaki gjennom gastro selv om blodprøvene ikke slår ut. Storesøster ble syk da hun var 8-10mnd, men selv om hun ble sjekket for cøliaki allerede ved 1 års alder, slo ikke prøvene positivt for cøliaki før hun va 2 år, etter utallige runder på sykehus med alle mulige slags prøver og undersøkelser. Barnelegen jeg var inne hos i dag mente da at det var en annen grunn til at storesøster var syk fra 10mnd-2år, og at hun ikke fikk cøliaki før hun var 2 år. Jeg fikk omsider kranglet meg til en ultralydundersøkelse av hele magen til 9åringen(som vi skal få ved en senere anledning, etter enda lengre ventetid) og enda flere blodprøver. Det jeg da lurer på: Hvem av oss har rett? Og hvis det er slik at vi kan få en gastroskopi, slik at vi foreldre får slappet av for at cøliaki er utelukket, hvordan må vi henvende oss til sykehuset da barnelege nekter oss dette? Er det virkelig så dårlig utdannelse på legene når det gjelder cøliaki i hele landet eller er vi skikkelig uheldige med han vi møter på? Dette ble langt, men hele kroppen koker etter en lang krangel på sykehuset og lange 6 år med mageproblem på ett lite barn som sliter med dårlige netter, hodepine, magesmerter og utslitthet.

Connie, 12. april 2024 16:35

Cøliakibarn under 2 år er ofte (ca 50%) negative på blodprøver ( de er rett og slett for små) selvom de har tydelig cøliaki på biopsi. En negativ blodprøve på et så lite barn utelukker ikke cøliaki, men siden tynntarmsbiopsi tas i narkose vil man nok ha andre tilleggs tegn til cøliaki som jernmangel, avflaten vekst/høyde kurve, folinsyremangel etc, altså andre objektive tegn på at cøliaki kan være en forklaring før man går til det skrittet å gjennomfører tynntarmsbiopsi i narkose. Man kan i dag kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag) og har gjort det i lang nok tid før man tar biopsi/blodprøver (minimum 6 ukers tid). Desto mer gluten man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto letterere er det å diagnostisere. Forstoppelse er veldig vanlig og problematisk å behandle, så man kan forstå barnelegen. Men samtidig er hun i risikosonen for cøliaki da søsteren har cøliaki og det er riktig, endel har fått cøliakidiagnosen uten å ha vært seropositiv (positiv på blodprøver). Samtidig må man være klar over at det er veldig mange barn med trøblete mager som det blir tatt negative tynntarmsbiopsi av (viser ingen forandring), så jeg antar at de må ha andre tegn til dårlig fungerende tarm dersom man går videre med et barn som ikke har IgA-antistoff mot transglutaminasen (TG2-IgA) (forutsetter selvsagt at barnet ikke har IgA-mangel). Dette må legen som ser barnet vurdere. Dersom gråheten hennes skyldes anemi på grunn av jernmangel, så ville det endret saken da jernopptaket raskt påvirkes av en aktiv cøliaki.

Trond S. Halstensen, 17. april 2024 18.34

Kan det fortsatt være cøliaki eller skal vi forkaste diagnosen?

Hei, jeg har en sønn på 1 år som har hatt lav vekt hele veien, men fulgt grafen sin. Ved 1 års kontroll hadde kurven på lengde og vekst flatet ut. Han ble henvist til blodprøver med mistanke om cøliaki. Svarene var dog som følger: S-IgA (g/L): 0.95...

Hei, jeg har en sønn på 1 år som har hatt lav vekt hele veien, men fulgt grafen sin. Ved 1 års kontroll hadde kurven på lengde og vekst flatet ut. Han ble henvist til blodprøver med mistanke om cøliaki. Svarene var dog som følger: S-IgA (g/L): 0.95, P-transglutaminase (tTG) IgA (EI U/mL) 0.3 og P-Deamidert gliadinpeptid IgG (EI U/mL) 1.3. Jeg har forstått det slik at blodprøvene er negative. Sønnen på 1 år spiser «som en hest» og kan sluke 3 skiver hjemmebakt brød til frokost, et par til lunsj, litt frukt, et par porsjoner middag og grøt til kvelds. Han går likevel ikke opp i vekt. Er det fortsatt hold i å mistenke cøliaki eller skal «vi» forkaste diagnosen?

Jane, 10. april 2024 14:59

En negativ blodprøve hos så små barn kan man ikke stole på, da ca 50% av cøliakibarne er negative på blodprøver før fylte 2 år (de er rett og slett for små og antistoffene lages i tarmen). Dersom man har andre tegn til dårlig ernæring (jern er en av de vanligste og tidligste mangeltilstandene ved cøliaki), utover manglende vektoppgang (som kan være alvorlig nok) så styrker det diagnose-potensialet. Er det andre i familien med cøliaki, har man tatt vevstypen for å undersøke om han kan få/ha cøliaki (HLA-DQ2.5/ DQ8). En positiv test sier lite (30-40% av oss har det), men har han ikke noen av de cøliakiassosierte HLA-variantene så er det ekstremt lite sannsynelig at han har cøliaki som årsak til tilstanden. Det må være pediateren/barnelegen på sykehuset som vurderer om han skal ta en tynntarmsbiopsi på mistanke om cøliaki da han har en manglende vektoppgang (gjøres i narkose, så det går greit).

Trond S. Halstensen, 10. april 2024 18.38

Hvor lenge bør jeg spise gluten før prøver og tester?

Hei, Mistenker at jeg har cøliaki. Jeg har levd glutenfritt 1/2 år nå med god bedring av mageplager. Dersom jeg nå skal sette i gang med utredning; hvor lenge bør jeg gå på glutenholdig diett før dere anbefaler prøver/tester og hvor mye av da...

Hei, Mistenker at jeg har cøliaki. Jeg har levd glutenfritt 1/2 år nå med god bedring av mageplager. Dersom jeg nå skal sette i gang med utredning; hvor lenge bør jeg gå på glutenholdig diett før dere anbefaler prøver/tester og hvor mye av dagsbehovet bør være glutenrikt?

Grethe, 9. april 2024 12:25

Du må nok tilbake på glutenholdig mat. Anbefalingen er: minimum 2 brødskiver pr dag i minst 6 uker før du kan forvente at cøliakien reaktiveres såpass at den blir diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 10. april 2024 18.34