Arkiv

Jeg ser at dere/NCF skriver "De fleste med cøliaki tåler (glutenfri) hvetestivelse, men noen reagerer", og dette gjentas i alle fora der folk med cøliaki diskuterer og gir hverandre tips og råd. Imidlertid erfarer jeg at det er svært mange som reagerer. Har dere tall og belegg for påstanden, og er det forskjell på dette?

Marit, 3. august 2026 12:26

Ut fra medlemstilbakemeldinger antok vi at ca 10-20% av cøliakere foretrakk mat uten hvetestivelse. Hvetestivelsen som brukes av cøliakere i dag er glutenfri (<20ppm; det var den ikke før), men hvetestivelse inneholder ikke-absorberbare karbohydrater (såkalte FODMAP-karbohydrater), kalt fruktaner som hos mange gir plager som ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS). Vi har ikke systematiske undersøkelser på dette i Norge, men i henhold til en internasjonale samlingspublikasjon i 2013 ( https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1542356512014917) hadde gjennomsnitlig 38 % av de med cøliaki også symptomer forenlig med IBS (fra 27-50 %) og vil ikke bli helt bra på et glutenfritt kosthold alene, uten samtidig å redusere på FODMAP-rik mat. Selv en liten reduksjon i inntaket av slike ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater har gitt symptomlindring hos de fleste. Vi antar at reaksjonen på hvetestivelse er IBS-reaksjon på fruktaner. Dette er ikke en cøliaki-reaksjon, og mer relatert til laktoseintoleranse som noen cøliakerer har i starten av sin GFD behandling. Dette dreier seg også om mengden hvetestivelse man spiser, desto mer man konsumerer, desto flere reagerer. Fruktaninnholdet i hvetestivelsen kommer da også i tillegg til annen FODMAP-rik mat man spiser.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.51

Jeg startet min glutenfri diett for 4 år siden i midten av 30-åra. De første 2 årene merket jeg stor bedring i symptomer. Jeg lever på et ganske strengt kosthold. Unngår glutenfri hvetestivelse blant annet. Glutenfri maltekstrakt også. Har opplevd at disse kan gi meg symptomer. Det har jeg oppdaget fordi jeg da har spist noe merket med glutenfritt og så fått en reaksjon, og etter det sett de nevnte ingrediensen i innholdsfortegenlsen. Det virker som jeg rett og slett er mer følsom enn hva gjennomsnittet er. Har et håp om at det vil bli bedre på sikt, men jeg ser etter råd også da jeg sliter voldsomt med krysskontaminering når jeg spiser utenfor mitt eget hjem. Det har gjort hverdagen og mitt sosiale liv utrolig vanskelig å navigere og finne ut av. Jeg er snart helt utmattet av hele greia. Har lest mye om en diett som heter Fasano-dietten. Har vurdert å prøvde den ut for å se om det kan hjelpe. Har dere hørt om den? Er den bra? Hvis fastlegen min skulle sendt meg videre for mer hjelp - hvor kunne jeg eventuelt bedt han henvise meg? For oss cøliakere som lever utrolig strengt, men fortsatt har symptomer. Jeg kjenner en del andre med cøliaki som ikke trenger å leve i nærheten av så strengt som meg, og de har få eller ingen symptomer i tillegg.

Tone, 2. august 2026 11:28

Fasano-dietten er en veldig streng gluten-kontaminerings ekslusjonsdiett, hvor man kun spiser "rene" produkter. Men vi har faktisk ikke gode forskningsresultater på at det er kontamineringsmengder med gluten som gjør at cøliakere ikke blir bra på glutenfri kost alene. Det vi har av data er at svært mange cøliakere også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) og må begrense mengden med mat som inneholder ikke-absorberbare karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om dette på internett). Her er det totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser igjennom en ~10-dagers periode som er avgjørende for hvor mye plager man får. Hvete inneholder ofte mye fruktaner og hvetestivelse vil da også inneholde mye av denne FODMAP-karbohydraten, som forklarer hvorfor man tidligere hadde en diagnose kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men som viste seg å skyldes fruktaninnholdet i hveten og ikke gluten. I tillegg kan man ha andre matintoleranser inkludert allergier for ulike matvarer/krydder som f. eks. selleri som også spiller inn. Det behøver altså ikke være spormengdene av gluten som gir plagene, men andre komponenter i maten. Grensen for hvor mye FODMAP-karbohydrater man tåler varierer mye, og er igjen avhengig av mengden man har spist de siste 10-14 dagene, så det kan være vanskelig å få oversikt over hva som er problem-maten. Matdagbok og plagedagbok kan være nyttige redskaper. En IBS-elliminasjonsdiett består av kun ris og kyllingfilet (morgen, middag, kvelds) i ca 7-10 dagers tid. Blir man symptomfri på dette så vet man hva som er problemet og må regulere kosten sin deretter. IBS er ikke farlig, men kan være plagsomt.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.39

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 14 år og har levd glutenfritt siden diagnosen. De siste årene har jeg blitt mye fortere sliten enn andre på min alder, får ofte hodepine og trenger ofte å sove på ettermiddagen. Jeg ønsker å bestille time hos fastlegen, men har tidligere ikke følt meg tatt på alvor. Har dere tips til hva jeg bør be legen undersøke, eller forskning jeg kan vise til om vedvarende tretthet hos personer med cøliaki? Tusen takk!

Sanna, 1. august 2026 23:07

Dette behøver ikke ha noe med din behandlete cøliaki å gjøre. Det er mange ulike sykdommer man kan bli rammet av selv om man har en behandlet cøliaki. Men ved cøliaki har man økt risiko for å få andre autoimmune tilstander og stoffskifte problemer er det vanligeste (lavt stoffskifte). I tillegg er det mye annet man kan få i løpet av livet. La legen undersøke/utrede deg uavhengig av din behandlete cøliaki slik at legen kan utrede alternative årsaker til dine nye plager.

Trond S. Halstensen, 05. august 2026 18.18

Har i lang tid hatt problemer med magen, mener selv det er irritabel tarm. Sliter med oppblåst mage, ofte vondt i magen etter måltidene og har stort sett løs avføring - sjelden vanlig avføring. Prøver å spise lav FODMAP, og tar nucolsan en pose hver dag i ca. 50 dager. Synes det har blitt noe bedre, men fremdeles løs avføring. Stessende og går utover humøret.

Krølle, 6. juni 2026 13:31

Ja, IBS er noe herk, og vanskelig å gjøre noe med fordi det begrenser variasjonen i hva man kan spise. Husk det er en langsom reaksjon tar gjerne 7-10 dager for å forsvinne på FODMAP-fri diett (kyllingffilet og ris, only), og tilsvarende tid å bygge seg opp, så alle endringer krever tålmodighet og erkjennelse av at det er totalmengden FODMAP man har spiste siste uke som teller, ikke hva du spiste i går eller nå nettopp, som man lett tror når man reagerer akutt.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2026 18.30

Hei. Hvordan har det seg at noen med cøliaki tåler hvetestivelse, mens andre ikke gjør det. Finner jeg det på når jeg får symptomer? Og hvordan har det seg at jeg virker å tåle glutenfri byggmalt, men ikke hvetemalt eller rugmalt?

Lina, 29. mai 2026 12:20

Vi tror det skyldes reaksjoner på hvetestivelsen som kan inneholde mye av FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner. Da blir dette en tilleggsreaksjon som Irritabel Tykktarmsyndrom (IBS) som mange med cøliaki også har. Da reagerer man på ikke-absorberbare karbohydrater kalt FODMAP-karbohydrater og må redusere inntaket av mat som har mye av dette (løk, sopp, hvetestivelse...).

Trond S. Halstensen, 03. juni 2026 18.25

Hei, Jeg har en datter som siden fødsel har hatt problemer med mage/tarm. Hun er i dag 6 år. Symptomer har vært forstoppelse, avføring som er så fettete at den er vanskelig å spyle ned. Hun har også hele livet hatt en irritasjon og aggresjon som vi ikke forstår hvor kommer fra. Tretthet, lav energi. Henne voksentenner kommer med emaljeskader. Hun har aldri spist mye gluten fordi hun vil ikke ha det, men noe og drikker melk. Etter utallige timer på helsestasjonen, hos fastlege og barneleger uten svar, har jeg oppsøkt en privatklinikk og tatt utvidede blodprøver. I følge disse prøvene er det ikke tvil om at hun reagerer både på gluten og melk. I tillegg slo hun ut på gluten nevropati. Fastlegen min virker skeptisk til disse prøvene. Jeg kommer uansett til å endre hennes kosthold. Men jeg er opptatt av at hun får en ordentlig utredning, basert på det jeg skriver her mener du/dere at hun bør utredes videre for cøliaki? Eller kan jeg slå meg til ro så lenge disse blodprøvene for cøliaki er negative? Som sagt vil jeg innføre et gluten og melkefritt kosthold for henne uansett. Men er også opptatt av at vi gjør denne utredningen ordentlig mtp henne.

Ida, 23. mai 2026 12:53

Dette er vanskelig å vurdere via nettet. Dersom hennes cøliaki skal kunne forklare plagene-symptomene-sykdomstegnene, så bør/burde cøliakiien vært såpass aktiv at den var diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen). Dersom hun har spist glutenfattig/glutenfri diet i lang tid før man startet cøliakiutredningen så kan den bli negativ selvom hun egentlig har cøliaki. Det private markede har andre standarder enn det offentlige og ikke alt  de påstår lar seg dokumentere. Lab-1, som er en av de få som tester for autoantistoff mot det hjerne-cøliaki assosierte enzymet Transglutaminase-6 (TG6), vil nok hevde at dette er assosiert med cøliaki-assosierte, mentale problemer og epilepsi, men om IgA/IgG anti-TG6 faktisk er en markør på dette, ja, om det strides de lærde. Skal hun bli diagnostisert på klassisk vis, må hun spise nok gluten til at cøliakiens aktivitet er såpass høy at den er diagnostiserbar. Det finnes en variant av cøliaki som ikke har de klassiske antistoffene i blodet (IgA mot tTG (alias TG2), såkalt seronegativ cøliaki, men da vil man anbefale tynntarmsbiopsi mens man spiser glutenholdig mat, for å undersøke om tarmen har klassiske cøliakiforandringer. Det finnes mange ulike emaljeforstyrrelser, så de behøver ikke være tegn til aktiv cøliaki under tanndannelsen, men det kan være slike tegn man vil se etter for å vurdere om hun har/har hatt en seronegativ cøliaki. Starter du et glutenfritt kosthold er det ofte vanskelig å reintrodusere gluten i kosten for å diagnostisere tilstanden. Selv om hun har cøliaki så kan det altså være vanskelig å få henne til å spise nok gluten på et senere tidspunkt til at man får reaktivert cøliakien nok til at man kan sette en klassisk NAV-godkjent diagnose.

Trond S. Halstensen, 27. mai 2026 18.15

Hei. Hvor lang tid kan det ta før man reagerer ved å ha fått i seg noe gluten? Har en jente på 16 år som har spist glutenfritt i mange år, og er litt engstelig for å få i seg gluten. Flere ganger, når vi har spist ute eller i besøk, har hun fått vondt i magen o.l etter 1-2 dager, gjerne med løs mage og så feber. Kan dette ha sammenheng med cøliakien og uhell eller er det rett og slett tilfeldig? Ingen andre i familien har blitt syke disse gangene. Takk for svar.

T.A, 6. mai 2026 22:31

Svært vanskelig å vite på en individuell opplevelse. Feberreaksjonen (om det er målt, ikke bare "sykdomsfølelse som ved feber") er ikke typisk for glutenuhell, men tidsaspektet utelukker ikke glutenuhell. Det er stor individuell variasjon på glutenreaksjoner, alt fra ingen reaksjon til oppkast ++ etter 2 timer og, slik hun opplevde, tarmreaksjon og sykdomsfølelse som varer alt fra en dag til en 4-5 dager for så å klinge av. Samtidig er det mange med cøliaki som også har IBS (irritabel tykktarmssyndrom) som typisk gir akutte diareperioder, mye gassproduksjon, og mageknip. Dette er en reaksjon på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) som det kan det være endel av i maten når man spiser ute (typisk reagerer man på løk/hvitløk, sopp etc.). Les litt om IBS og FODMAP på nettet og se om det passer med hennes reaksjoner ellers også. Men målt feber er heller ikke endel av den typiske IBS-reaksjonen. Hva som derfor er den faktiske årsaken til reaksjonene hos henne blir derfor kun spekulsjoner.

Trond S. Halstensen

Hei, Jeg vet at man ikke skal spise vanlig hvetemel uten å varmebehandle det. Gjelder det også glutenmel? Hvordan kan jeg eventuelt tilberede det når jeg nå skal sette i gang med 6 uker der jeg skal spise det hver dag før gastroskopi? Jeg leser at jeg burde få i meg ca. 5-15 gram glutenmel hver dag for å kunne påvise om jeg har cøliaki. Hvordan kan jeg måle opp denne mengden, hva anbefaler dere for å få i meg riktig mengde glutenmel hver dag? (Jeg har forøvrig IBS, og en veldig sensitiv mage, som er grunnen til at jeg tenker å spise glutenmel framfor vanlig glutenholdig mat de neste 6 ukene). På forhånd tusen takk for svar på spørsmålene mine :)

Vilde, 5. mai 2026 09:03

Du kan sikkert spise ren gluten(mel), men hvordan skal du få det i deg? Det er jo et tørt pulver som sikkert vil vokse i munnen. Jeg vil anbefale å blande det i en smoothie. La det stå en stund og svelle før du drikker det. Du kan også lage lavkarbobrød, rundstykker eller lapper/vafler som du har i gluten(mel) i stedet for vanlig mel. Da beregner du hvor mye du spiser i løpet av en dag og putter 5-15 g gluten i deigen og dropper mel. Du finner slike oppskrifter på nettet. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 06. mai 2026 18.00

Jeg har hatt cøliaki og vært på glutenfritt kosthold i noen år. Er veldig nøye, men magen er veldig sår og tar mye energi. Jeg spiser sunt, trener og går tur. Skulle gjerne fått opp energien. Har dere noen gode råd? Har og vært i kreftbehandling siden 2016. Hilsen Toril

Toril, 6. april 2026 11:02

Spørsmålet er hva som er hva. Dersom du lever strengt glutenfritt, så er cøliakien din inaktiv, dvs du er frisk fra din aktive cøliakisykdom, så lenge du holder deg glutenfri. Men du kan ha en irritable tykktarmssyndrom (IBS) i tillegg, og det gir både mage-tarm plager og slitenhet. Da gjelder det å redusere på FODMAP- rik mat (løk, epler, hvitløk, sopp ...etc; står mye om FODMAP-redusert diet på nettet). Men dersom du er under kontinuerlig (periodevis) kreftbehandling så er vel sltsomhet også en kjent problemstilling for de som overlever kreftbehandling. Manglende energi kan skyldes fysisk og dels psykisk årsak (+ overgangsalder som ofte gir energifattigdom, om det er relevant). Anbefaler deg å ta opp problemstillingen med legen din som har den nødvendige informasjonen om din sykdom og se om dere sammen kan nøste opp hva som er hva, og hva man kan gjøre noe med.

Trond S. Halstensen, 08. april 2026 18.36

Hei, vår tenåringsdatter fikk påvist cøliaki for ca 3 år siden. Hovedsymptomet da var forstoppelse og lite energi. Energien er tilbake, men hun sliter med å få regelmessig avføring og hun plages mye med luft i magen. Vi har prøvd diverse reseptfrie midler for å redusere luftplagene, uten nevneverdig effekt. Hun har gått på Movocol to doser daglig store deler av tiden siden diagnosen. Vi forsøker ha fokus på å drikke nok. I et halvt år har vi kuttet ut laktose, samt tilpasset til lav foodmap-kost. Hun merket noe bedring etter dette, spesielt har inntak av kiwi hjulpet noe. Men som sagt er forstoppelsestendenser og luftproblemene fremdeles betydelig. Har du/dere noen tips?

Håper fortsatt, 9. februar 2026 21:50

Det kan være vanskelig å få bukt med forstoppelsevarianten av IBS, og det er der lav-FODMAP diett har dårligst effekt. Gassen må lages av noe, og både laktose (hos de med nedsatt laktase-enzymaktivitet) og fruktose (druer, hos de med nedsatt fruktose-absobsjon) vil kunne fungere som FODMAP-karbohydrater og gi gassdannelse. Forstoppelsen er det værre med. Kumelk er hos barn en hyppig synder siden spalting av kumelkproteiner danner morfin-liknende stoffer som stanser tarmens bevegelser. I tillegg gjelder det å bløtgjøre avføringen (Movikol), bruke fiberrik mat og ha gode, rolige dovaner (sett av god tid til morgenbesøket). Den glutenfrie maten er dessverre ofte fiberfattig så man må kompensere med egne fiberrike matvaner.

Trond S. Halstensen, 11. februar 2026 18.39

Hei, Har en 13- åring, hun fikk cøliaki da hun var 3 år. Hun plages veldig med magesmerter og diaré rett etter hver middag. Hun (vi) lever strengt glutenfritt, men likevel opplever hun dette. Hun kan også våkne tidlig morgen pga magesmerter og må på do. Er dette noe hun bare må leve med, eller bør man oppsøke lege? Leser at de med cøliaki også kan ha en kombinasjon av IBS.

Anita, 2. oktober 2025 18:19

Ja, mange med cøliaki har også IBS og må passe seg for FODMAP-rike matvarer. IBS har en ca 14 dgs syklus, så enhver kostendring bruker noen dager på å gi effekt (og endel dager på å forverre plagene). En IBS-elliminasjonsdiett man kan teste ut, er å kun spise kylling og ris til frokost, middag, og kvelds i noen dager (10-14 dager). Som oftest roer magen seg innen 4-5 dg dersom dette er IBS. Er det ingen endring etter 10-14 dg så bør man lete etter årsaken andre steder enn i IBS. Men man må kun spise kylling og ris og ingenting annet for å kunne stole på reaksjonen. Alle slike kostendringer bør skje i samspill med kompetent lege/ernæringsfysiolog, men om det ikke er mulig så kan man teste det ut selv samtidig som man skriver dagbok over hva man spiser og hvilke reaksjoner man har.

Trond S. Halstensen, 08. oktober 2025 18.41

37 år gammel mann som fikk cøliaki påvist for 3 år siden. S-Anti-tTG IgA: 15.08.2022: >120 * 28.02.2023: 29 * 30.08.2023 18 * 26.08.2025 10 * Hvorfor har den ikke gått under referanseområdet? Føler at jeg det siste halve året har blitt mer og mer sensitiv på kontaminering. Jeg kan ikke spise glutenfri hvetestivelse, ute på restauranter, hos andre og når jeg eventuelt har gjort det, ender jeg opp med en smell. Jeg er også en av de som ikke tåler Freia-produktene, og jeg er også litt i tvil om jeg tåler glutenfri havre. Har i perioder reagert på noen typer. Ofte kan reaksjonen jeg får følt es ut som en bitteliten kontaminering. Det er slitsomt og vondt og frusterende å hele tia være så mye på vakt, men allikevel jevnlig (noen ganger opp mot 1-2 ganger i uka) få smeller. Har du noen råd til sånne som meg? Kan jeg forvente at jeg tåler disse kontamineringene bedre? Og til sist, er progresjonen normal (opp til forventning)?

Trond, 7. september 2025 11:22

Fallet i TG2-IgA er som forventet for en voksen-diagnostisert cøliaker. Når du går på en "smell", hvilke plager har du da? Mange som tror de reagerer på spormengder gluten reagerer egentlig på ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP-karbohydrater) i hveten (fruktaner) og annen mat (mageknip, gassing, diare-småskvetting av avføring etc, typiske plager for tykktarmeskatarr - IBS). Man kan bli veldig følsom for andre matvarer ettersom cøliakien går til ro på GFD, men dersom du har en IBS-reaksjon, så kan du lese mye om dette på nettet ved å søke på IBS og FODMAP.

Trond S. Halstensen, 10. september 2025 18.46

Hei! Jeg lurer på om det er mulig at jeg har refraktær cøliaki? Jeg har hatt cøliaki lenge, og jeg sliter med store mengder luft i magen. Det føles ikke som tarmen min klarer å fordøye maten skikkelig. Dietten er grei. Jeg får ikke i meg gluten. Blodprøvene er også fine. Hva skal jeg gjøre?

Edvart, 30. august 2025 12:38

Refraktær cøliaki er en sjelden tilstand, men luft er ikke den vanligste plagen. Dersom du har hatt cøliaki lenge og lurer på om du har refraktær cøliaki, så må du nesten be om en vurdering fra en legespesialist og godta at de må ta en ny biopsi fra tynntarmen. Men slike luftplager skyldes oftest "Irritabel tykktarmssyndrom" kalt IBS. Det er en reaksjon på matens innhold av  ikke-absorberbare karbohydrater, kalt FODMAP (du kan google det på nettet. Mye mat har såpass mye FODMAP-karbohydrater at det blir mye gassing/bulder og brak. Dersom du trenger hjelp, så kan du se om det finnes en klinisk ernæringsfysiolog du kan få hjelp av. Mange med cøliaki blir kvitt slike plager ved å redusere på FODMAP-karbohydratene i maten.

Trond S. Halstensen, 03. september 2025 18.13

Min datter fikk diagnosen for 5 mnd siden etter P-transglutaminase tTg IgA på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250.Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viste 149,7, så er god nedgang. Mageplagene nå er stort sett daglige, men ikke like kraftige som i starten. Mageplagene ble verre etter oppstart på glutenfri kost. Legen som diagnostiserte nevnte IBS som er mulig tilleggsdiagnose. Går på laktosefri kost, kuttet ut hvitløk, mat som gir luft i magen, men har ikke gått inn for kun low food map, men begrenser/kutter noe på enkelte matvarer. Hun hadde før diagnosen schlatters i begge knær, men dette forsvant flere mnd før diagnosen.Problemet nå er at hun har muskelverk, klager spes.over begge beina. Knærne, leggene og anklene og dette hemmer henne i daglig aktivitet. Har generelt vondt ellers i kroppen også også ved hvile. Muskelsmertene har blitt verre de siste mnd. Før diagnosen hadde hun gjentatte perioder vi trodde hun hadde en infeksjon, men alle prøver var fine og resten av familien ble ikke syke. Nå er denne muskelverken verre enn før glutenfri kost fordi at den er der hver dag. Hun sier hun kjenner det i hele kroppen. Klager også over hodepine. Går på høye tilskudd av B12 og folat (2 mg x2/dgl av begge), dette har hun gjort i flere mnd, så tror verdiene nå skal være ok. Får tatt nye prøver i august. Vi er rådville her og føler at vi ikke får hjelp. Alt skyldes på IBS, men plagene er verre nå enn før diagnosen da de kom sporadisk, nå er det hver dag. Beina blir verre i aktivitet, resten av kroppen er generelt vond også i hvile.

Fortvilet mor, 8. juli 2025 09:53

Det er ikke så lett å svare på hvorfor hun får større plager nå enn det hun hadde før hun ble diagnostisert, det har gått kort tid. Det er ikke typiske plager hun har med smerter i kroppen så muligens bør man tenke litt utenfor boksen og se etter andre autoimmune tilstander som muligens kan forklare hennes plager. Jeg vet ikke hennes alder, så dette blir spekulativt. Det er nok mest sannsynelig en overgangsfase hvor hun vil få det bedre etterhvert som hun holder en strikt glutenfri diet. Man kan prøve å føre en dagbok over hva hun spiser og hvilke reaksjoner hun har. Etter noen måneder så fremkommer det kanskje et mønster som hinter til årsakssammenhengen. 

Trond S. Halstensen, 16. juli 2025 18.21

Hei igjen! Prøver å spørre igjen, litt mer utfyllende enn sist. Jeg har tatt utvidede blodprøver ifht cøliaki. Fikk beskjed om at jeg hadde forhøyet verdier på Gliadin IgG (30), transglutaminase negativ, og normale verdier for IgA. Har luftplager som jeg ville utrede. Bør jeg ta gastroskopi, eller er det lite sannsynlig at det er cøliaki da? Vil helst unngå gastroskopi hvis det ikke er nødvendig.. Jeg har spist glutenholdig kost, og ikke redusert noe på det ifht prøvetaking. Hva indikerer forhøyede verdier av Gliadin IgG utenom cøliaki?

Kvinne 40, 18. juni 2025 20:09

Økning av IgG mot nativt gliadin er så uspesifikt at det ikke kan benyttes for å diagnostisere cøliaki, da veldig mange har økte verdier uten å ha cøliaki. Ved normale IgA-verdier og ingen økning av IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), mens man spiser nok gluten (5-15 gr/dg tilsvarende 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige pasta) måltider pr dag, og har gjort det lenge nok (>6-8 uker), eksluderer nesten cøliaki (noen veldig få har lokalproduksjon av TG2-IgA i tarmen uten at det kommer over i blodsirkulasjonen, men vi antar det skyldes at de ikke spiser nok gluten til få cøliakien aktiv nok til å gjøre den diagnostiserbar).

Vi har en alternativ IgA/IgG anti gliadin-prøve som er rettet mot en enzymatisk endret gliadin-bit (som er det man faktisk reagerer på) det som da heter IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), og den brukes ofte i tillegg til TG2-IgA, men alene er denne også veldig uspesifikk.

Slike plagene du har er vanlig hos personer med IBS, men det har du sikkert funnet ut av selv allerede. Det er derfor viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til endret tarmfunksjon (avhengig av alder)..

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 20.15

Hei! Jeg fikk cøliaki diagnosen tilbake i 2019, og har egentlig aldri gått på et glutenfritt kosthold jevnt og trutt. Jeg har lenge slitt med mageproblemer, oppblåsthet, diaré osv (i alle fall den tiden jeg ble utredet tilbake i 2019) og har egentlig like vondt i dag. Men, jeg fikk beskjed at nivåene mine på transglutaminase var forhøyede med 7.3 og at jeg hadde en marsh grad 1A fra bioposien etter gastroskopi. Etter den tiden gikk jeg selvsagt på glutenfri diett med laktosefri diett samtidig da jeg reagerte sterkt den perioden. Raste ned i vekt og ble for slank, deretter en stund ble jeg bedre og gikk ikke på noe diett, jeg spiste rett og slett det jeg ville. Med årene har det vært vekslende med smerter og har egentlig ikke gått tilbake til glutenfri kosthold, før nå i år. Vinteren i fjor var tøff, jeg hadde mageproblemer, hvorav forstoppelse, oppblåsthet, kvalme og mye luft. Jeg bestemte meg for å prøve glutenfri kosthold igjen, og har egentlig vært verre? For to dager siden bestemte jeg meg for å spise noe gluten for å se, og har ikke merket noe. Føler meg fin, men jeg vet man kan få problemer i tarmen uansett. I tillegg til alt dette har jeg vært hos legen og oppfølging, men får ulike svar hver eneste gang: legen mener antistoffer viser avhengig av mengden gluten som er i kroppen, og derfor vil han ikke teste og tenker jeg har en gluten intoleranse. Annen gang fikk jeg beskjed jeg må følge streng kosthold. I en annen anledning var det snakk om at jeg ikke har cøliaki. Jeg er fortvilet og tenker å gå til privat lege for å undersøke og mulighet for ny gastroskopi, tror jeg har IBS og muligens laktose, i tillegg eller utenom, og ønsker svært gjerne nå etter flere år med plager å finne ut hva det er, og muligens ikke. Kan det være en feil, eller er det kun jeg som må følge diett og likevel ha plager?

MT, 13. juni 2025 20:45

Det ser ut som du nok har cøliaki, med forhøyet IgA mot Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og en moderat cøliakiendring i tarmen (Marsh-1). Jeg antar du har mottatt grunnstønad for fordyrende kosthold fra NAV. Av det du skriver kan det være vanskelig å få tak på når du var glutenfri og når du spiste glutenholdig, men cøliaki-sykdommen utvikler seg langsomt og tilfriskner tilsvarende langsomt så du må ha tålmodighet. Spis glutenfritt, vær streng med deg selv. Ha tålmodighet, ikke forvent de store endringene det første året. Har du mage-plager i tillegg er det mulig du har tykktarmskatar (IBS) i tillegg, og da må du redusere på maten med mye ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (mye informasjon på nettet). Cøliakere på GFD trenger ofte kun å redusere mat med mye FODMAP karbohydrater for å bli kvitt plagene. Mange cølaikere har IBS i tillegg, og de må spise en FODMAP-fattig, glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 18. juni 2025 18.05

Hei! Sønnen min (16 år) har over tid hatt ulike symptomer som kan ligne dem på cøliaki. Varierende avføring, luftsmerter, slapphet/trøtthet, samt dårlig opptak av folat. Stadig mangel på folat til tross for 1 mg tilskudd og kostholdsfokus. (Nivå synker når tilskudd stoppes). Det siste året har ikke høydevekst vært som forventet. Vekt er normal. Følgende blodprøver er tatt hos legen: P-Transglutaminase (tTG) IgA = Negativ B-HbA1c = 30 DNA-HLA-typing cøliaki liste= negativ Mitt spørsmål er om disse prøvene er tilstrekkelige, eller om det er flere som bør tas? Kan vi kjenne oss trygge på at det ikke er cøliaki gutten har?

Kine, 3. juni 2025 13:16

Dersom han spiser glutenholdig mat så har han ikke cøliaki siden han har negativ blodpøve og ikke har de HLA-variantene som er forbundet med cøliaki. De vanligste mage-tarmplagene, selv for unge, skyldes irritabel tykktarmsyndrom (IBS) og da er det mat som er rike på ikke absorberbare karbohydrater, såkalte FODMAP-karbohydrater som man skal unngå. Alternativt er det andre tilstander slik som bakteriell overvekst i tynntarmen som kunne ha passet med de lave folinsyrenivåene, men dette bør utredes hos mage-tarmspesialist  (gastroenterolog).

Trond S. Halstensen, 04. juni 2025 19.10

Min datter fikk i midten av februar i år diagnosen cøliaki etter periodevis kvalme, hodepine, slitenhet og magesmerter (som vi trodde var mulig endometriose) over flere år. Hun ble diagnostisert med to separate prøver P-transglutaminase tTg IgA den første 5 februar på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250. I tillegg noe lave verdier av folat og B12 (ikke veldig lave). Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viser 149,7 så det er positivt. Hun hadde fortsatt lave verdier av B12 og folat og startet opp med B12 og folat tilskudd når hun fikk svar på siste tTg prøve. Problemet er at mage- og ryggvondt samt muskel/leddsmerter forverret seg når hun begynte på glutenfri kost. Hun nevner blant annet at det er et press i magen. Brekker seg også mye. De ekstreme kolikksmertene og forstoppelse har blitt noe bedre men vi er bekymret over at hun fremdeles har så voldsomme plager og at de har forverret seg. Hun har vært til sammen 3 timer på skolen etter diagnosen. Virker som hun har innfunnet seg med diagnosen. Har kontakt med fastlege som har rådført seg med barneklinikken på Haukeland sykehus som sier de ikke har noen tips og at det ikke er noe de kan gjøre. Vi er nå veldig rådville. Hva er normalt og ikke, hvor lang tid vi skal la det gå at hun har så mye vondt? Smertene kommer ekstra på kveld men hun nevner også smerter etter hvert måltid og plager innimellom også. Vi spiser nå kun hjemmelagede måltider (ikke ferdige produkter), har den siste mnd kuttet ut både fersk hvitløk og hvitløkspulver, løkpulver og chilli. Har også kuttet ut glutenfrie havregryn for flere uker siden da hun reagerte på de. Bruker kun laktosefritt (dette har vi brukt siden før diagnosen). Har du noen råd til hva som er normalt og ikke, evt hva vi kan/bør gjøre videre?

Bekymret mor, 18. april 2025 20:11

Hun hadde periodevis kvalme, hodepine, slitenhet og magesmerter. Hvor mye av dette som var cøliakien ser man ettersom de cøliakiassosierte plagene forsvinner på GFD (kolikksmertene, forstoppelsene..), og noe står igjen og ikke blir bedre, men heller tvert i mot, .. værre. Det vanligste er at man i tillegg til cøliakien har IBS (irritabel tykktarmssyndrom), og dere har allerede begynt å ta bort vanlige FODMAP-rike matvarer som hvitløk og løk. En måte å undersøke om plagene er matvareassosierte, er å benytte en elliminasjonsdiett. Da spiser man BARE kyllingfilet og ris i minimum 10 dager. Forsvinner plagene på en slik diett, så vet man at årsaken sitter i maten, og så må man føre mat-dagbok og finne ut hva man tåler dårligst når man reintroduserer matvarer igjen. Dersom man har IBS må man redusere på mat som er rik på såkalte ikke absorberbare karbohydrater (FODMAP). Det er ikke sikkert man kommer til målet, men det er en start. Man må ofte selv finne ut av det, og IBS gir plager etter ca. 7 dager med "feil, FODMAP-rik kost" og plagene klinger av etter 4-10 dager på FODMAP-fri kost, så det er langsomme endringer.

Trond S. Halstensen, 23. april 2025 18.00

Hei. Jeg fikk cøliaki diagnosen for 4 mnd siden, og da var symptomene at jeg var mye slapp og trøtt. Har nå begynt å få plager med mye luft i magen også, noe jeg ikke var plaget med før jeg byttet kosthold. Ingen smerter, men litt variabel avføring. Jeg jobber offshore halve året, og da får jeg servert det meste av mat av kokken ombord. Det virker som han tar dette seriøst, men jeg kan jo ikke være helt sikker når jeg ikke lager maten selv.. Det jeg lurer på er om det er normalt og være oppblåst å ha mye luft i magen i starten? Veldig demotiverende når man får flere plager etter overgangen, enn før.

Joakim, 1. april 2025 06:15

Mye mulig dette ikke er glutenforurensning (men man vet jo aldri). Det vi erfarer er at mange med cøliaki har i tillegg IBS-plager med mye gass og mageknip. Da må man redusere på mengden mat som inneholder mye ikke-absortive karbohydrater såkalte FODMAP-karbohydrater (står mye om det på nettet). Reaksjonene er langsomme, så det tar en 10 dagers tid å bli bra og ditto å bli dårlig igjen, men dersom det ikke er noen annen opplagt årsak så test det ut.

Trond S. Halstensen, 02. april 2025 18.47

Jeg har så vidt jeg kan skjønne ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Jeg blir dårlig av alt fra lomper(bakt ut i hvete), brødvarer, vanlig øl, sauser med mel, pasta osv. Allikevel kan jeg spise feks Veggen speltrundstykker fra Hatting (som også har vanlig hvetemel i seg jf. ingredienselisten) eller speltbrød fra Baker Hansen. Etter å ha testet ut dette i lang tid tenkte jeg at jeg kunne bake meg et brød av speltmel. Testet dette 4-5 ganger, og ble dårlig hver gang som med andre kornprodukter. Har dere noen som helst ide om hvorfor jeg kan tåle de nevnte produktene og ikke andre? Det hadde vært en drøm å kunne identifisere problemet nærmere og spise flere bakevarer

Alexander F, 7. mars 2025 21:34

Det er uvist hva man reagerer på i hveten når man har såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men de forsøkene vi og andre har gjordt tyder på at det ikke er gluten man reagerer på, men muligens er det de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene i hveten kalt fruktaner som gir deg en IBS-liknende reaksjon. Da er i inne i IBS-problematikken som er noe mer komplisert og det er mengden FODMAP-karbohydrater man har spist den siste uken som betyr noe for om man reagerer eller ikke. Spelt inneholder mindre fruktaner enn vanlig hvete og mengden fruktaner i hveten er avhengig av hvordan kornet har vokst: Er det kaldt så er det mer fruktaner i kornet enn om det er varmt. Så mengden fruktaner kan variere fra produkt-batch til produkt-batch. 

Trond S. Halstensen, 12. mars 2025 18.51